Søk i nettsamfunnet

Husker min første jule og nyttår i Nordsjøen - Gullfaks B. Kan kanskje ha vært samme tiden. Cellerdeck ble stengt for all ferdsel i 3-4 dager. Husker jeg ringte hjem rett etter at julefeiringen var over (kl. 23-24), og familie som var litt urolig for at jeg var det ute i slikt et ekstremt vær. Midt i samtalen bygger to bølger seg sammen under plattformen (fikk beskjed om dette senere), og så smeller det noe jævlig. Bildet på veggen svinger 90• venstre og så 90• høyre. Hele plattformen ristet noe voldsomt, som et jordskjelv (opplevd jordskjelv på 6.8 på Filippinene). Trodde oppriktig hele fjernsynet skulle falle ned i beina mine på lugaren. I telefonen ble det helt stille…. Alt gikk bra - og noe av det vi likte å gjøre var å gå ut og kjenne/se været. ALT av rustfritt stål, ja alt (!) på Cellerdeck (laveste fulle etg på plattform) var bare blitt til en spaghetti-kveil. Man får virkelig sett hvilke krefter naturen har. Når vi skulle hjem med helikopteret en av de første dagene på nyåret måtte vi levere bagasjen i heliporten (resepsjon), og en og en krøp vi til helikopteret mens vi holdt fast i et tau de hadde strukket over helideck (oppå tau-nettet). Husker det var over orkan styrke - men da helikopteret lettet ble det en av de finere turene hjem. Ikke et helikopter hadde flydd til oss i dag! Ps. Mange år senere var det en dame som ikke hadde lukket overlevelsesdrakten når hun skulle gå ut i helikopteret. Hun ble vindfanget - lettet - og landet ytterst på sikkerhetsnettet på helideck. ,5m mer og hun hadde gått 70 meter rett i havet. Da ble det strengere med glidelåsen og hettene. Endret akkurat nå av FoxyMonk La til historien på slutten

Husker min første jule og nyttår i Nordsjøen - Gullfaks B. Kan kanskje ha vært samme tiden. Cellerdeck ble stengt for all ferdsel i 3-4 dager. Husker jeg ringte hjem rett etter at julefeiringen var over (kl. 23-24), og familie som var litt urolig for at jeg var det ute i slikt et ekstremt vær. Midt i samtalen bygger to bølger seg sammen under plattformen (fikk beskjed om dette senere), og så smeller det noe jævlig. Bildet på veggen svinger 90• venstre og så 90• høyre. Hele plattformen ristet noe voldsomt, som et jordskjelv (opplevd jordskjelv på 6.8 på Filippinene). Trodde oppriktig hele fjernsynet skulle falle ned i beina mine på lugaren. I telefonen ble det helt stille…. Alt gikk bra - og noe av det vi likte å gjøre var å gå ut og kjenne/se været. ALT av rustfritt stål, ja alt (!) på Cellerdeck (laveste fulle etg på plattform) var bare blitt til en spaghetti-kveil. Man får virkelig sett hvilke krefter naturen har. Når vi skulle hjem med helikopteret en av de første dagene på nyåret måtte vi levere bagasjen i heliporten (resepsjon), og en og en krøp vi til helikopteret mens vi holdt fast i et tau de hadde strukket over helideck (oppå tau-nettet). Husker det var over orkan styrke - men da helikopteret lettet ble det en av de finere turene hjem. Ikke et helikopter hadde flydd til oss i dag! Ps. Mange år senere var det en dame som ikke hadde lukket overlevelsesdrakten når hun skulle gå ut i helikopteret. Hun ble vindfanget - lettet - og landet ytterst på sikkerhetsnettet på helideck. ,5m mer og hun hadde gått 70 meter rett i havet. Da ble det strengere med glidelåsen og hettene.

Minner meg om en tur der jeg gikk for alternativ B. Problemet var at midnattsola kom opp kl 01 på natta. Tidenes fineste leirplass, bortsett fra at jeg nesten ikke sov noe.

Hei, et lite tips vedrørende snømengde er å sjekke med de betjente hyttene i området når turen nærmer seg. De svarer stort sett på epost. Nøyaktigheten til værmeldingene er avhengig av om det er et stabilt værsystem i område - et stabilt høytrykk gir stort sett bra vær. Men det er også typisk med lokale regnskurer, spesielt på ettermiddagen. Av erfaring drar jeg aldri på vidda (eller generelt på fjellet) uten regntøy. Gikk Finse - Haukeli i 2019. En veldig fin tur hvor en opplever stor variasjon i topografien. God tur.

Så på en RX100 VA bl.a og en som var veldig lik. Det at det er fra 2014 og 2019 betyr vel nødvendigvis ikke at det er dårlig teknologi? Det jeg mener med bedre bilder er at jeg på med Nikon jeg hadde måtte styre med å justere eksponeringskompenasasjon opp/ned og i noen settinger hadde superkule motiver, men det ble for mørkt/lyst. Turvenn med mobil fikk krystallklare bilder. Jeg har ikke tid, ork, tålmodighet til bearbeide bilder (uten om enkel beskjæring) eller sette meg inn for mye fotokunnskap under kniping eller i etterkant. . Jeg vil bare knipse, og pryde heimen med de kuleste. Hender en sjelden gang jeg knipser noe til familiechatten, men det er når jeg først har stoppe for å ta noen bilder. Selv om jeg fint har råd til 20.000-ish, tenker jeg nok at 5-10.000 er mer en godt nok for mitt bruk. Coolpixen og andre lignende jeg har hatt, hatt gir fine bilder på vegg. Største jeg har nå er vel 70x90.

Amerikanerne gir ikke med dørene når det gjelder dette. Jeg tok dette bildet nær Lake Tahoe i 2019. Det som var forbudt ute var også forbudt inne. Men så har de hatt noen episke branner...

...og Haglöfs (og endel annet). https://www.xxl.no/kampanje/no-23-dm-25-haglofs

Vet ikke når dere har tenkt dere opp, men ser ut som at Einøvlingsvatnet fortsatt er islagt: https://apps.sentinel-hub.com/sentinel-playground/?source=S2L2A&lat=62.24282970585128&lng=9.342069625854492&zoom=14&preset=1_TRUE_COLOR&layers=B01,B02,B03&maxcc=32.15&gain=1.0&gamma=1.0&time=2022-12-01|2023-06-07&atmFilter=&showDates=false

Da fikk jeg svar fra outnorth, jeg får heve kjøpet som er eneste fornuftige med denne brenneren. Men jeg har jo fortsatt lyst på en Dragonfly som er fungerende. Tanken var jo at den skulle fungere til litt mer avansert matlagning på tur med familie og som et lite kjøkken ilag med optimus 111. Fuelblokka på den sier at den er laget 05/2022, jeg glemte å sjekke den første jeg kjøpte men sjansen for at den også sier 05/2022 er nok veldig stor. MSR Dragonfly skyter menger av stjerneskudd ved justering. En video av brenneren i bruk, uansett innsats med å prøve å rense den så ble jeg ikke kvitt partikler/spon/produksjonsrester. Den tettet faktisk dysen etter den enorme innsatsen med å få den ren på innsiden. Jeg lurer virkelig på hva MSR har drevet med, det er jo helt sikkert andre uheldige der ute med Dragonfly fra samme tidsrom/parti. På kald brenner går spindelen ganske fint, men når den er varm og under trykk hakker den å lugger. Det er tydeligvis nok partikler i systemet til å gjøre ugang.Spindelen har nå fått litt merker helt bakerst på gjengepartiet. Den lugger når brenner er varm og under trykk. Jeg må se meg slått av en brenner ny ut av esken, men å overhale gamle, missbrukte, nedsota parafin-kokoverk fyrt på "grønnguffe" er ikke et problem. Mye rart en skal oppleve 🤷🤦

Jeg er ikke sikker på nøyaktig når jeg fikk denne Bergans Nordkapp 80-literen til jul, men det må være over ti år siden og vel så det – noe som er en stund, med tanke på at jeg selv «bare» er 23. Stroppene på denne gamle traveren har blitt justert litt etter litt mens den har sittet på ryggen min gjennom hele oppveksten, på speiderturer dypt inni Telemarks grønne skoger, opp Vestlandets spektakulære fjell og langs Nord-Norges nådeløse kyst. Som student har det blitt alt for lite friluftsliv, og det som har blitt noe av har stort sett vært dagsturer. Nå er jeg derimot i ferd med å levere bacheloroppgaven, og da begynner det å bli på tide med noen døgn utendørs igjen. Jeg sover tross alt best i frisk luft. Bæresystem og sekkteknologi er det ikke mye å skryte av her, og etter hvert blir det kanskje en ny sekk på meg også, men enn så lenge er det fortsatt den gode, gamle fadderen som blir med ut enda litt til.

Breheimen er vel kjent for å være snørik. Nå varierer det fra år til år, men jeg vet om ei som gikk Massiv tidlig i juli for noen år siden og gikk store deler av de to første etappene på snø. Jeg gikk selv de to første etappene for 2 år siden og startet i slutten av juli, selv da var det strekker på snø på etappe 2. Du kan også se oppdaterte satellittfoto her og få et inntrykk av snømengdene: https://apps.sentinel-hub.com/sentinel-playground/?source=S2L2A&lat=61.97510571906957&lng=9.864349365234375&zoom=10&preset=1_TRUE_COLOR&layers=B01,B02,B03&maxcc=95.82333333333334&gain=1.0&gamma=1.0&time=2020-12-01|2021-06-11&atmFilter=&showDates=false

Da er det gjennomført en ny og langt mer omfattende aksjon på den samme boden. Nå er det ikke bare turutstyr her, men en god del. Første turkompis har vært innom og besiktiget herligheten, reaksjonen var "Wow! Nå ble jeg misunnelig!". Det er nesten så jeg er misunnelig sjøl. Utgangspunktet var altså (her bilde fra 2019, men det var samme greia fremdeles bare X antall flere kasser og mer greier stappet inn her) noe sånn her: Siden det bildet er det kommet opp et par gamle baderomsoverskap nærmest døra (der bildet tas fra) og de henger foreløpig ennå, men jeg har røsket ut det innerste skapet og fjernet bordet: Så er det laget hyller tilpasset kassene mine på det meste av langveggen. På enden er det satt opp ei plate, som jeg nok kommer til å henge en del greier på. (Må bare finne ut hva det er jeg skal prioritere å henge her.)

Jeg tenker å besøke de mest minneverdige toppene i Jotunheimen denne sommeren, men jeg er uerfaren i fjellet. Hva bør jeg tenke særskilt på i forbindelse med turen jeg sikler etter? Planen er å gå en typisk fjelltur hvor jeg bestiger både Besseggen, Glittertind og Galdhøpiggen i samme åndedrag. Utstyrsliste er som følger: Bærestystem: Osprey Aether 100 pluss Hus: MSR Elixir 1p Sovesystem: Bergens Extreme liggeunderlag + Urberg Sleeping mat (samlet R-verdi i underkant av 5). En sovepose av typen som rekker til omlag -5 c. Tursko: Crispi Besseggen. Kjøkken: Optimus Vega + reservebrenner, Plenty med gass og mye Tørrmat (aka Real Turmat m.f), kokekar, panne og stekespade, bestikk, tallerken. Satser på å ha med meg frokost, lunsj og middag innenfor tørrmat/ middag- kategorien. Salt, pepper og smør. Fiskeutstyr: Ørretstang, mark, «lure», og kniv. Navigasjon: mobiltelefon, satellittelefon, kart og kompass. Bekledning: Vandretøy- turbukse, vindtett jakke. Bekledning i sekken: tøy til vandring: ullundertøy - longs og overdel. Lue og hansker. Tøy til Camp: ekstra sett med tørt ullundertøy + regntøy. Har jeg glemt noe hendig? Planen er å gå turen mot slutten av juni 23.

Ny bil... (håper det er lov, hvis ikke får admin/mod bare slette.) For min del er en god bil en viktig del for å komme seg på tur, både nærturer og turer langt unna, så nå skulle det bli en nyere bil, med lav km og garanti! Gamlebilen tok kvelden (igjen!!) og jeg er lei av å tenke på "hva er det neste som ryker" og måtte bruke masse penger på verksted og vente på ledig time. Gamlebilen gjorde jo at turen til Lifjell i fjor høst ikke ble noe av... Jeg har falt for designet på Volvo V60, og lenge sett på V60 Cross Country D4 (190hk diesel) som den ultimate bruks- og turbilen, da de er fine og høye for å komme seg fram på dårlige grusveier med 21cm bakkeklaring mot 10cm på den gamle. De har goood plass og er komfortable å kjøre langt med. Men de er så himla dyre i det segmentet jeg har sett på, nyere enn 2019 og km.stand under 50kkm, dette bare pga statens avgifter. Men så kom jeg over en lokal forhandler som hadde en V60 hybrid inne i en fin blåfarge, og prøvde den en tur. Denne er fortsatt 3-4cm høyere enn min gamle bil, så alt hjelper. 19" felger og lavprofildekk er kanskje ikke ideelt, men hadde det på gamle bilen også, det går om man er forsiktig på grusveiene. V60 har også såpass god plass baki med baksetene lagt ned at jeg tror kanskje jeg på 186cm kan fint overnatte i bilen en natt eller to om det skulle være nødvendig på langturer. Forhandler sa at avgiftene på denne er rundt 25tusen, mot 300tusen på dieselen når de var nye, så disse hybridene er priset langt mer fornuftig. På bruktmarkedet er de ca 100k lavere priset enn tilsvarende Cross Country D4 med samme km.stand, årsmodell og de har i tillegg mindre utstyr! Hadde sikkert ikke trengt så dyr og fancy bil, men jeg har en bilinteresse i tillegg, så denne dekker både det og turhobbyen. Etter en prøvekjøring på fredag var ikke valget vanskelig, kontrakten ble signet og bilen hentet på tirsdag i tide til 17. Mai. Så nå har jeg begynt å leke med tankene om en liten norgesferie i august og stikke innom flere fine plasser man kan gå både dagsturer og turer med overnatting(er). For nå trenger jeg neppe være like redd for havari på en slik tur, for det hadde vært en nervepirrende opplevelse med den gamle bilen 2020 Volvo V60 T8 AWD R-design, i fargen "Bursting blue", med Polestar-optimalisering som gir 405hk/670nm.

Kan også anbefale å sjekke tidligere år. Jeg har tatt en titt på feks 2022, 2021, 2020 og 2019 for å finne ut når isen pleier å gå i vann jeg vurderer å reise til.

https://apps.sentinel-hub.com/sentinel-playground/?source=S2L2A&lat=59.86136748351594&lng=10.074462890625&zoom=8&preset=1_TRUE_COLOR&layers=B01,B02,B03&maxcc=20&gain=1.0&gamma=1.0&time=2022-11-01|2023-05-09&atmFilter=&showDates=false Sida viser bilder tatt med Sentinel-satelittene. Man får bilder 2-3 ganger i uka avhengig av hvor satelittene er. Jeg har brukt "Natural color", "Color infrared(vegetation)" og NDSI for å se etter is og snø. Man kan velge hvilken dag man vil se på med den lille kalenderen øverst i bildet. Så er det en slider for å fjerne skydekke hvis det er mye skyer. Men det funker bare sånn passe.

Jeg har handlet hos dem før, og alt har fungert greit. Men nå undrer jeg litt. Ordre, som er oppført som "på lager", ble bestilt søndag 23. april. I dag, fredag 5. mai er den enda ikke sendt fra butikk. Men betaling står som "bokført" i min nettbank. For noen dager siden sendte jeg dem en mail og etterlyst ordren, og med beskjed om å kansellere ordren. Blir alltid irritert når en vare er på lager, men ikke blir sendt til mottaker i løpet av ei uke. Intet svar. Ny etterlysning ble sendt. Intet svar. Helt taust. Og i butikken står ordren som "Mottatt -ikke sendt". Fortsatt, etter snart 14 dager. Og varen er altså på lager og bør kunne sendes ut. Forsinkelser kan selvsagt skje, men i så fall er de fleste flinke til å informere kunden. Ikke i denne saken. Så jeg lurer, er det noen som kjenner til denne butikken og vet hva som skjer? Det kan jo være skjedd noe innehaver ikke har kontroll over, så dette er ikke en klage. Jeg bare undres.

Tok en tur rundtomkring med fly før påske. Er sikkert noen som vet hvor dette er? ellers trodde jeg påsken skulle være i Stavanger men så kom plutselig invitasjon til firmahytte (noen hadde avbestillt så ble ledig på kort varsel) så da ble det de første skiturene siden 2019. Hytta var i ål i Hallingdal så laangt å kjøre men var absolutt verdt turen☀️

Det er vel Dovrefjell Fjellduk fra Friluftsmagasinet som brukes av Forsvaret nå. Avtalen ble vel inngått i 2019.

Min favoritt har mer og mer blitt denne her. Den er gratis hvis man har spist en av disse ferdigmiddagene man får kjøpt og det er den letteste tallerkenen jeg noensinne har hatt (23 gram). Den kan vaskes i oppvaksmaskin og er faktisk veldig solid. Jeg pleier gjerne å ha med meg flere siden de er så lette, for det er greit å ha et sted å legge fra seg kjøkkenredskaper og også et sted å mellomlagre maten mens man lager mat fordi man ikke kan tilberede alt på en gang med bare en kjele eller ei stekepanne. Fin til suppe også. Flere stables fint i hverandre og blir da veldig kompakt sammenpakket. Og så er jo gjenbruk inn i tiden da. Og de varer lenge (har faktisk ikke slitt ut en eneste en) Her har jeg for anledningen kokt grøt av havregryn, kokosmasse, grovmalte mandler, tørrmelk og vann (+2 kuverter smør og en spiseskje eller to med demararasukker på toppen da). Jeg bruker forøvrig alltid mer væske enn oppskriftene pleier å anbefale for å få en grøt som ikke blir som kitt å spise.

Det var 23 minus den natta. Savnet muligheten for å bytte batteri. Det kan hende kapasiteten er betydelig redusert. Har som nevnt aldri tømt batteriet. Nå i romtemp virker alt ok med denne dingsen. Usikker på tempgrense for inreach..

Påske 2023 blir det jobb for min del, så derfor ville jeg forsøke å få til en fjelltur i Børgefjell før påske. Værmeldingene var gode, men med lave temperaturer og litt vindsnek. Planen var fiske ved Jengelområdet og om været så Ok ut ville vi prøve å traske over til hytta vår ved N Fiplingvatn via Austre Måsskardvatten. Det blir på en måte rundt Kvigtindmassivet og de mest besøkte delene av parken. På denne årstiden er det allikevel ikke særlig folksomt der inne. Søndag 26 Mars 2023 Oppstart fra Tomasvatn og til Nasjonalparkgrensen begynner å bli rutine. Traff 3 scootere som kom ned fra fjellet med en del utstyr og en gammel båt. 300 høydemetre med langfellene på. Her er det forøvrig mulig å leie seg scooterskyss opp kneika. (Det blir forøvrig kjørt opp skiløype til Finnburtjønna som ligger lenger vest, og mange som ikke er kjente følger denne skiløypen - det er en bratt kneik i løssnøen om man går feil der.) Føret er bra, men det er kaldt og en del vind så det blir ikke mange stoppene på oss innover fjellet. Treffer en jente som jeg traff på omtrent samme stedet for ett år siden -. hun har en Segenbadenpulk som vi snakket om for ett år siden også. Hun nevnte at det var flere som var på vei ut av fjellet og at fangstene hadde vært så som så. Vinden som blåser så i gjennom Orrekskardet roer seg når vi kommer til Jengelen. Det er helt vindstille og nydelig. Vi setter kursen mot kveldens teltplass. Vi setter opp teltet og får borret et par hull i isen. Ikke uoverkommelig med is - ca 150 cm etter å ha fjernet 40 cm snø, og heldigvis overvann under snøen slik at vi lett kan hente vann. Det er allikevel litt kjedelig at om man tråkker nedi sørpa blir det dekket av is og isbor og spade blir bare som en klump med is. Mandag 27 mars 2023 Neste dag er det kaldt når vi drar opp 3 fisker på rappen - totalvekt på de 3 var 1.6 kg i fin kvalitet og vi hadde da fisk nok til et måltid eller to. Det napper hele tiden og fisken er skikkelig på høgget - har ikke opplevd slikt fiskebett som her. Vi tar oss en runde i området og ser stadige spor etter stedets lokale innvånere. Disse jervsporene er store! Fisk på menyen denne dagen. Tirsdag 28 mars 2023 En nydelig morgen, men kaldt . Vi får noen spennende fiskeopplevelser nede ved fiskehullene - blant annet en rugg som kommer med sporen opp først i gjennom hullet. Ikke snakk om at det var mulig å tak på/ i den og selvfølgelig løsnet kroken og borte var'n! Tining av isbor! Vi bestemmer oss for å sule i hop og sette kursen nordover mot Less Kjukkelen. Vi ble litt overrasket når vi sjekker værvarselet på Inreach - det viser mye vind i dagene som kommer. Jeg vet at disse Garminvarslene er lite til å stole på så det må sjekkes opp i. Vi vet det er dekning et stykke oppafor den innerste hytten til Jeger og fisk og setter kursen ditover for å sjekke været på yr.no. Det viser seg at det er meldt knallvær helt til Torsdag og da er valget lett - vi setter kursen nordover og satser på å gå til hytta ved N fiplingvatten. Vi har ikke bil der så vi er avhengige av en kjempelang utmarsj fra Nasjonalparken på torsdag eller fredag. Flott vinterlandskap med Kvigtinden i bakgrunnen - Less-kjukkelen. Vi treffer 10 stykker som er på kommersiell tur her inne - i Nasjonalparken.... Vi slår av en prat før vi går videre i mot Store Kjukkelen. De hadde målt 23 grader sist natt og det er en vind i tillegg som gjør det ekstra kaldt. Onsdag 29 mars Det var kaldt om natta men vi sov godt men posene begynner å få et snek av fukt så soveposetørking vil bli en del av dagen. Skinkesmørbrød på morningen. Ved Store kjukkelen - eller området rett sør for det store vannet. Føret er OK - og etter som solen stiger blir det mer og mer varmt. Tankene går til sommerturer i samme området. Vi finner en stor svart stein å legge soveposene på i solsteiken. Jeg sovner som en stein i solsteken mens posene er til tørk - en høydare i fjellet! Vi må videre og finner vel turen i gjennom skyggepartiet bort i mot Austre Måsskardvatten som veldig langt. Det blir betydelig kjøligere når solen er borte og natten som kommer vil bli den kaldeste med under minus 30. På kvelden forsøker vi å finne vann med isboret, men klarer beklageligvis å bore i bakken (gjennom 1,5 m is), men litt lenger bort på vatnet er det etterhvert vann slik at vi får rennende vann slik aty vi slipper å smelte snø. Nok en fantastisk dag i fjellet! Torsdag 30.03 2023 Soveposene er stort sett helt tørre denne natta og denne gangen danner det seg lange snøkrystaller inni teltet - mange cm lange. Veldig spesielt. Kvigtinden midt i bildet men oppstigningen til fjellryggen også midt i bildet - her har man slitt seg opp et par ganger. Når vi starter turen blir vi oppmerksomme på et merkelig spor som følger nordsiden av vannet og i gjennom fjellskardet. Sporet går litt att og fram og vi blir ikke kloke på hva som har laget sporet før vi kommer nærmere .Det er en snøscooter som har jaget en Jerv i gjennom skardet. Flere plasser har jerven gjemt seg i mellom steinene men scooteren har jaget den videre. For å gjøre en lang historie kort så kontaktet jeg SNO og de kunne bekrefte at de hadde vært ute for å ta DNA prøver eller finne yngling. Uansett setter denne oppdagelsen en liten brems på naturopplevelsen. Det meste skal reguleres av oss mennesker. Det var lite spor ellers av rovvilt i dette området. Vi tar en pause øverst i Biseggskardet. Foran oss har vi 15-20 km med langt Biseggskard, enda lengre Simskard og enda lengre Fiplingvatten. Vi går 25 km denne dagen, noe som var i meste laget for meg i hvertfall. Desto bedre å få seg en dusj og en badstu!

Etter å ha hatt min første lengre skitur på fjellski i Januar over Hardangervidda gjekk det ikkje mange dagane før eg byrja å fundere på ein ny tur til dette vakre fjellandskapet. Å gå med pulk var ei åpenbaring for meg under turen på Hardangervidda, så det var berre å finne ut korleis eg skulle få fri. Er så heldig å jobbe turnus, så då tok eg ut ei veke ferie og fekk tima det slik at eg fekk to veker fri. Då var det berre å planlegge kvar eg skulle reise. Tenkte på Finnmarksvidda, men det vart ikkje aktuelt då det krever litt meir logistikk og peng for å gjennomføre reisa frå Oslo. Valet fall på å gå gjennom Skarvheimen og over Hardangervidda til Haukeliseter, transporten vart buss. Det gjekk lettare å planlegge og pakke til denne turen enn Januarkryssinga over vidda. Det var berre å finne fram igjen utstyret og legge igjen det eg ikkje brukte sist for å spare litt vekt. Handla mat for totalt 2000kr: 12stk Real Turmat, sjokolade, nøtter, løfser og snop. Med bussbillettar som havna på totalt ca 1200kr, så har ein 14 dagars ferie for ca 3200kr. Ikkje så gale det. Etter å ha komt heim frå nattevakt 1. mars og sove to timar var det berre å bryte seg opp, få i seg ein kaffi og kle på seg turklea. Ein god kompis køyrde meg til Sandvika bussterminal for avreise. Fekk som vanleg dårleg tida, var framme 1min før bussen skulle gå, sprang over plassen der med pulken på slep og ski i handa. Heldigvis var den forsinka så rakk det fint. Etter ein busstur på ca 4 timar vart eg satt av på Tyinkrysset. Fantastisk veir, sol frå skyfri himmel og vindstille. Endelig i gong! Dag 1, Tyinkrysset - Forbi Tenlefjorden 7km. Starta å gå ca kl 15. Fann vegen greit bort til skisenteret. Spurte mannen i heisbuda om det er råd å få tatt skiheisa opp, men det var strengt forbode med pulk. Lagå, då var det berre å trakke i veg oppover ei temmelig bratt preppa løype med 40-50kg pulk. Skia vart lagt på pulken og fekk maura meg oppover. Sveitta rann, men det var fint veir. Ca 300 høgdemeter seinare kom eg meg endelig opp til toppstasjonen og fekk på meg skia. Framleis litt stigning i 100 høgdemeter til eg kom opp på Vesleåntjernet. Flott skiføre å gå på, hardt vindpakka og tidvis skare. Fantastisk utsikt mot Jotunheimen i nord. Gjekk vidare over Tenlefjorden før eg slo leir rett før stigninga opp mot Sulebu. Slo opp teltet, Helsport Patagonia og innlosjerte meg. Utruleg deilig med god plass i teltet. Imponert over liggelengda, 235cm liggelengde gjer at posen ikkje subbar i duken noko som gir litt betre komfort på natta. Vekta er likevel noko dryg, 6-7kg gjer at det kanskje er litt tungt som solotelt. Etter å ha ete Monsen turmat som låg igjen frå forrige tur og trykt i meg litt kakao og ei løfse sov eg godt. (Avreise frå Sandvika) (KLAR!) (Bratt og tungt, men flott veir og upåklagelig utsikt) (Utsikt nordover til Jotunheiemen og Uranostind) (Suletind og Suleskaret som er morgondagens etappe.) (Første leirplass) Dag 2, Tenlefjorden - Eldrevatnet, Hemsedalsfjellet 19km. Etter ein halvtimes slumring var det duka for oppstandelse kl 0630. Børsta litt rim frå duken før eg byrja å fyre i primusen. Kokte opp vatn for dagen og fekk i meg graut og tre koppar kokekaffi. Kom meg i gong til avmarsj 0915. Sol, men litt vind frå sør på starten av dagen. -15C. Var ganske frisk vind på Sulevatnet, men kjekt å kjenne litt på det. Fulgte skutersport heilt opp til Suleskaret. Bratte spor, snøskuter har ikkje høyrt om bauting. På sunnmøre er vi kjent med bautefenomenet, det gjorde det noko lettare oppover. I skaret tok eg ei lenger pause i sol og vindstille. Tok ut soveposen for å tørke i den deilige sola. Mykje meir bet i sola no enn i januar, utruleg deilig. Vidare mot Eldrevatnet byrja vinden å snu, tok seg opp frå NV. Tippa vindkasta var oppimot 20m/s, vart blåst bortover av vinden. Heldigvis fekk eg vinden i ryggen! Ca kl 15-16 var eg vel nede ved Eldrevatnet. Litt strevsomt å sette opp teltet åleine i kast på opptil 19-20m/s, men fekk det opp på eit vis. Fredag var det meldt 20m/s på jamna og opptil 25-27m/s i kasta oppe på Bjordalsbu. Det er ikkje noko serligt til fjellveir, så då vart dag 3 brukt til å ligge i teltet og sture, lese bok og drikke kaffi. Deilig det også, men litt kjedelig når det er så pass tidleg i turen. Måtte ut fleire gongar for dag og grave vekk litt snøfokk frå teltet. På kvelden stilna det og fekk ein fantastisk stjernehimmel med måneskin. (Løypene preppar seg ikkje sjølv, deilige trikkeskinner som var for smale for mine fjellski.) (Det går stort sett i sjølfie og landskapsbileter på solotur...) (Sulebu. Her var folk så eg rasa meg kjapt forbi. Vert fort folkesky.) (Suletind.) (Pause i Suleskaret, vindstille og fint i sola) (Det vart litt pulkvelt på turen, her er beviset.) (Vinden tok seg opp iløpet av dagen, kraftige kast frå NV. Litt snøfokk frå fjellet i biletet.) (Leir ved Eldrevatnet. Var veirfast her på dag 3) (Godt med graut til frukost, blir ikkje lei den faktisk) Dag 4, Eldrevatnet - via Øljusjø til Bjordalsbu, 15 km. Stod opp kl 08. Skodde og white-out så drøyde an litt i teltet med litt svart gull og ei løfse. Kom meg vel avgarde kl 11, grei vind. Berre 10m/s frå NV på Eldrevatnet, men det tok seg meir opp når eg trakka meg vidare oppover mot Øljusjø. Tok ei pause om lag midt på Øljusjøen, nøtter og sjokolade. Kaldt med vinden og -15C, men heldigvis god sikt. Skal seriøst vurdere dunshorts/dunbukse til neste tur, sikkert godt i pausene. Evt berre kjøpe ein jervenduk og ha klar på toppen av pulken. Gjekk opp til Hemsedalstjønna, gjekk litt feil så det vart 70 høgdemeter meir enn nødvendig. Kjekt med gratis trim. Opp ytterligare 150 høgdemeter til Bjordalsvatna der eg fekk vinden i mot. På med skibriller og kjempe seg oppover. Var bratt nok, oppimot 25-30 grader på det brattaste. Ansåg skredfaren som låg då snøen var ekstremt tettpakka og det var avblåst på alle hamrane som var ovafor meg. Tenkte likevel det er greit å opphalde seg kortast mogleg i potensielt skredterreng så gjekk oppover så fort eg klarte. Truleg 15-16m/s på det jamne oppover stigninga der og heilt til eg kom fram til Bjordalsbu. Kjente røyklukt når eg nerma meg hytta, og plutselig stod eg 10m frå hytteveggen. I natt er det greit å sove på hytte vel? Det frista med ananas og vaniljesaus. Inne på hytta var det 5 tyske skituristar, frå Stuttgart. Eg fekk ein støyt akevitt i det eg kom inn døra og fekk smake tysk couscous med ein saus til. Hyggelige folk altso! Fekk tørka opp sovepose og skisko på hytta. Det er vel lov å unne seg litt komfort på tur? (Kryssa vegen på Hemsedalsfjellet) (Frisk vind, godt med skibriller då!) (Opp brattå frå Hemsedalstjønna mot Bjordalsvatnet og Bjordalsbu) (Her ser ein at det bles greit) (Ananas på boks med vaniljesaus er ein herleg dessert etter nokre timar i litt dårleg veir. Den var fryst så måtte tine den i keilen, noko som ga ein god og søt smak under seinare snøsmelting.) Dag 5, Bjordalsbu - Iungsdalskaret, 25km. Denne dagen hadde vinden løya litt, men var framleis absolutt tilstades. Sola hadde likevel gløtta fram og skulle gjere dette til ein bra dag. Etter frukost på Bjordalsbu kom eg meg avgarde kl 09. 16km med herlig, slak nedoverbakke i stikka løype til Djupsvatnet. Ekstreme vindskavlar på vatna, nokre rakk med opp til kneet. Stilig å gå på. Ved Mjolgedalsvatnet møtte eg ein kar med pulk som hadde gått frå Finse og var på veg til Bjordalsbu. Han kunne anbefale karbonadesmørbrød til lunsj på Iungsdalshytta. Det høyrdes jaggu godt ut, så då var det berre å gønne på vidare utan pause heilt fram dit. Der vart eg tatt godt imot av ei hyggelig vertinne som serverte tidenes karbonadesmørbrød med sylta raudlauk. Himmelsk! 160kr for smørbrød og kaffi, vel verdt pengane. Etter å ha nydt varmen og ein god kaffi maura eg meg vidare framover Iungsdalen. Opp nye 400 høgdemeter i motvind. Stikkene går som vanleg rett opp, så gjekk litt ut frå desse i kjent bautestil. Nokre stader går stikkene i så bratt terreng at det hadde vore strevsomt å gå der med randoski med full helløftar. Ikkje alltid naturlege vegval for ein skiløpar… Kom meg etterkvart opp og la meg til i skaret, litt høgt i terrenget. Det var meldt kaldt på natta, -25C så då er det lurt å legge seg i høgda. Fekk opp teltet og kokte vatn til Real Turmat og fekk i meg ei løfse. Vinden stilna og det vart ein fantastisk måneskinshimmel, nesten fullmåne no! (Klar til avmarsj frå Bjordalsbu) (Sørover over Bjordalsvatnet. Måtte prøve å vere litt meir kreativ i val av motiv.) (Stikka løyper heilt til Finse herfrå.) (Det var lite moglegheiter for å kjøpe Stølsrumme her denne dagen... Var vel stengt.) ( (Innover mot Iungsdalshytta) (Beste karbonadesmørbrødet eg har smakt.) (Vidare innover Iungsdalen etter ei nydeleg pause) (Vart forferdelig varmt på beina, luksusproblem.) (Vinden nektar å gi seg denne dagen. Opp Iungsdalen var eg så heldig å få den rett i fleisen.) (Men humøret er bra!) (Leir i Iungsdalskaret.) Dag 6, Iungsdalskaret - Flakavasskaret, 25km. Nydelig dag, sol, vindstille og kaldt. Sola varmar utruleg godt! Gjekk vidare 1 t mot Kongshellaren. Der vart det jaggu ein kaffi i solveggen. Vidare mot Geiterygghytta møtte eg eit eldre par frå Canada som skulle til Kongshelleren. Møtte også ein ire nede ved Bolhovd. Utruleg mykje utlendingar i fjellet! Det var eg ikkje klar over. Sola varma godt, måtte lufte på skiskoa heile dagen. Når eg kom ned til Geiterygghytta møtte eg to sunnmøringar som anbefalte vaffelpause, og slik vart det. Nydelig vafle av god størrelse med mykje rømme og sylte smakar godt for ein stakkars fjellfant. Klokka halv seks traska eg meg vidare etter at sola gjekk ned. Fann ut at eg like gjerne kan gå litt lenger når det er så fin måne og klarveir. Kaldt, -20C og eit nydelig skareføre. Gjekk opp bak Kittilsbunosi og vidare gjennom skaret til Storfonnosi og Godfjell. Målet var å komme seg opp Flakavasskaret, men det såg litt bratt ut. Prøvde meg likevel oppover. Gjekk opp litt langt til venstre under nokre berg, det vart etterkvart litt vél bratt. Var litt i tvil om eg hadde gått meg fast. Måtte ta av pulken og gå litt fram for å sjå om det var mogleg å traversere med pulk. Det gjekk akkurat, med pulken hengande på sida og slepte den framover bratta på skaren til eg kom fram i ei litt slakare stigning der eg kunne baute opp til toppen av skaret. Der oppe fann eg den finaste teltplassen eg har hatt nokon gong! Heilt nydelig utsikt både sørover og nordover. Vindstille og eit magisk måneskin. Deilig å komme seg inn i teltet kl 21, ete ein real og sovne i kulda. ' (Det var kaldt på natta, truleg -25-30 ℃. Rima godt både ute og inne.) (Og i trynet.) (Joggesko er steikje kjekt å ha i pulken. Fint på hyttene og når ein skal ta bussen.) (Kaffi i solveggen, godt å kose seg litt.) (Sørover!!) (Framme på Geiterygghytta) (Deilig vafle med mykje rømme.) (Det var ein nydelig kveld for litt skilauping og god trim) (Endelig oppe i Flakavasskaret. Gode gamle Orion kom også på besøk og skulle helse frå universets ytterpunkt. Kan ein finne flottare leirplass??) (Fire in the pot turmat, Pulled Pork. Heilt grei smak, var faktisk ganske tørr den maten. Vil ikkje anbefale den, men grei smak. Var likevel godt etter denne dagen.) Dag 7, Flakavasskaret - Finnsbergskaret, 26km. Sov litt frampå, ca til kl 08. Var litt trøytt etter gårsdagens strabas opp motbakkane, så kom ikkje meg avgarde før kl 11. Like greit å vente til sola kjem høgt opp uansett. Gjekk over Flakavatnet og vidare mot Finse, der eg var framme litt over kl 12. Der skulle eg kjøpe suppe på hotellet, men bankkortet låg i Oslo, så spurte om dei tok Vipps. Det var ikkje mogleg å få til, litt rart? Møtte heldigvis ein trivelig guide som kunne legge ut for meg så eg fekk vippsa han. Suppa smakte herlig! Rallarsuppe med reinsdyr og lammekjøt. Så fantastisk deilig å ta lønsjen på hyttene i området her. Skikkelig luksus! Møtte eit eldre ektepar her, der mannen hadde vore med å spele inn Star Wars Episode V. Isplaneten Hoth er tydeligvis Hardangerjøkulen og rett nedanfor hotellet på Finse i snøstorm! Det var eg ikkje klar over. Stilig. Satt på Finse i ca to timar og nytte fineveiret. Sol og vindstille. Klokka to maura eg meg vidare, målet for dagen var Finnsbergskaret. Gjekk raskt å gå i stikka løype opp til Finnsbergvatnet. Kjapt føre og følte meg i grei form. Tok berre tre timar til Finnsbergskaret og då la eg meg til der. Nydelig tur! Åt middag, leste bok og slappa av før søvnen tok meg. (Graut i dag også gitt.) (Her stod det eit telt. Steike fin teltplass!!) (Utsikt frå teltplassen) (Litt stilig fjellformasjonar) (Flott foss.) ' (Jervespor. Såg mykje spor, men ingen jerv på den turen her.) (Isplaneten Hoth, også kjent som Hardangerjøkulen her til lands.) (Finse! Endelig halvvegs på turen!) (Litt rart med togskinner midt oppå fjellet) (Hotellet) (Takk til guiden som la ut for meg. Litt betre kost enn nøtter og sjokolade.) (Finnsbergskaret) Dag 8, Finnsbergskaret - Gunnarhøgda, rett sør for Trondsbu, 27 km. Opp kl 08. Litt meir vind igjen i dag, 10-12m/s frå NV og -15C. Litt sur start på dagen med ein uheldig toalettopplevelse. Dei som veit, dei veit. Treng vel ikkje seie meir enn det. Når eg starta å gå var kroppen ganske tung, tenkte at det går seg vel til. Det gjorde det ikkje. Når eg kryssa RV 7 ved Halne var eg temmelig nære på å gi meg. Det frista skikkelig å berre ta buss tilbake til Oslo og ta seg ein dusj og ei pils. Hadde ein lang monolog til kameraet mitt der eg funderte på kva eg skulle gjere. Måtte ha to kaffikoppar før eg konkluderte med at det er svakt å gi seg no, så det var berre å bite tenna saman og gå vidare. Alt var tungt denne dagen, sjølv om vinden stilna og det eigentleg var ein ganske fin dag. Såg ein gjeng som kita litt sør for Hætjørna, det såg ganske artig ut. Kanskje det er neste tingen ein skal prøve? Stikkinga stoppa etter Hætjørna, så det var litt finare fjellopplevelse å gå vidare. Føles ut som ein går på ein motorveg når det er stikka løyper, men det er jo ei tryggheit i det også. Vidare sørover til Lundhauketjønn og ned Loftstovedalen til Bjoreidalen. Gjekk så oppover mot Trondsbu. Terrenget er no kjent Hardangervidda stil, langt, slakt og flatt. På slutten av dagen telte eg steg for å ha noko å styre med og halde haudet litt opptatt. Kom vel oppi 1042 steg. Slo leir kl 18 rett før Gunnarshøgda. (Halnehøgda) (Kaffipause og monolog for å motivere seg sjølv til å gå vidare) (Folk som kitar. Ser eigentleg ganske gøy ut, kanskje det blir neste prosjekt?) (Berre iløpet av nokre få kilometer endrar landskapet heilt karakter. Klassisk Hardangerviddelandskap her, langt og flatt. Ganske deilig å gå i.) (Kom over spor frå ein diger reinsflokk! Kult å sjå!) Dag 9, Gunnarshaug - Sandhaug, 12km. Dette vart ein kortare dag. Sol og lett bris frå sør. Litt mildare, sikkert -12-13C. Såg mykje reinsdyrspor og jervespor ved Langvatnet. Møtte to snøskuterar. Såg ein ravn. Ellers ikkje noko vilt å sjå. Kroppen føltes litt betre i dag, så planen var å gå vidare frå Sandhaug, men når eg såg at her var sjølvbetent del vart fristelsen for stor med ei natt på hytte. Møtte ein trivelig sørlending her som var på tur i ein månad, sprekt! Vi sprengfyrte og satt begge pris på ei natt i varmen. Fekk tørka skoa og kvilt meg godt her. Vart berre 12 km men no har eg god tid, då er det berre å nyte resten av turen. Deilig å kunne ta inn på ei hytte og sleppe å vakne kl 05 og småfryse. På kvelden vart det kaldt, -25C men ein fantastisk stjernehimmel. (Sør for Sandhaug ser vi at landskapet blir meir kupert.) (Sandhaug) (Tok inn på den sjølvbetente hytta. Deilig å fyre i omnen.) (Det vart ein heilt fantastisk kveld. Beinkaldt så det var godt å sove inne) Dag 10, Sandhaug - Hellevassbu, 35km. Etter å ha inntatt frukost, kaffi og fått vaska oss ut gjekk sørlendingen nordover og sunnmøringen sørover. Sol, vindstille og rim i ansiktet. Fantastisk dag. Gjekk Austre Lakadalen, over til Hansbu. Vidare opp til skaret til Jakobsbudalen der eg tok ei lita pause med kaffi og tjukkløfse. Gjekk så ned til Nedste Bjørnavatnet, der eg såg ein raudrev i himmelsjå. Fekk traska meg opp siste stigninga til Uravatna. Der var det litt vanskeligare å navigere med mykje moreneryggar og små helningar, men det gjekk greit nok å finne vegen ned til Hellevatnet. Planen var å telte, men tenkte at eg måtte bortom Hellevassbu og sjå korleis der ser ut. Tenkte at dersom der er folk, så søv eg i telt. Når eg kom dit var hytta tom, så freistinga vart for stor. Låste opp med DNT-nøkkel og såg meg rundt. Vurderte telt eit halvt sekund, men det kjem vel ikkje folk hit så pass seint på kvelden vel? Klokka hadde passert halv sju. Søv her i natt! Fyrte opp og åt frå fellesmatlageret. Deilig med knekkebrød og leverpostei som folk hadde lagt igjen. Litt fast føde gjer vel godt for magen no. Låg lenge i senga på stova og las bok. Litt vemodig at turen snart er over. Først no eg har begynt å komme skikkelig inn i turbobla. Kunne fint hatt ei veke til i fjellet. Alt har ein ende, men pølsa har jaggu to. (Fekk pannekake til frukost med sørlendingen, hyggelig fyr!) (Sørlendingen går nordover, Sunnmøringen går sørover.) (Det var kaldt i dag også, rima godt i fjonbarten) (Snart framme med Hansbu) (Meir kreativitet i valg av motiv. Vinn vel ikkje prisen for årets naturfotograf her...) (Biletet til tross er eg faktisk ganske fornøgd med livet her) (Einaste åpne vatnet eg såg på turen. Ein må vere forsiktig i elveosar sjølv om det har vore minusgrader stort sett heile vinteren) (Nede ved Hellevatnet etter litt knøding med navigering på Uravatna) (Herlige fruktcocktail!) Dag 11, Hellevassbu - Haukeliseter, 23km Stod opp kl 09, brukte god tid med kaffi og fyr i omnen. Etter mykje forsking fann eg ut at utan kaffi hadde turens vanskeligheitsgrad auka med 92%, P=<0,001. Mildt, berre -8C, litt vind frå NV. Gjekk greit opp Simletindskaret og vidare nedover dalen. Rett før stigninga opp til Mannevatn møtte eg to karar på skuter som var ute og stikke løyper. Dei kunne meddele at pga grunneigarkonflikt fekk dei ikkje lov til å stikke frå Mannevatn og ned til Venaretjønn før palmehelga. Lagå, tenkte eg, er jo ikkje så nøye med den kvistinga. Stigninga opp til Mannevatnet og skaret ved Vesle Nup var steintung og bratt. Vinden tok seg opp og eg fekk den midt i fleisen. Det byrja å snø og sikta vart verre og verre før eg nådde skaret. Der oppe vart det ganske flatt lys. No skulle eg gjerne hatt stikkene, for no starta ei manøvrering i ulendt terreng med mykje hamrar og bratte kantar. Flatt lys og såg ikkje forskjell på opp og ned. Dette gjorde dei siste 5km av turen til turens mest krevande. Gjekk meg litt vill, plutselig var pulken på veg utfor ein hammar, snudde og gjekk fiskebein litt oppover igjen. Plutselig var eg nede ved eit vatn, som var Loftsdokktjønn. Forbanna greier, litt for langt aust. Dreia litt meir sørover. Måtte fram med Norgeskart appen for å sjekke posisjonen. Alt for langt aust. Heldigvis letta sikta litt og eg fekk etterkvart rent meg ned mot Haukeliseter. Den nedkøyringa var plankekøyring i forhold til frå skaret og ned til Venaretjønn. Såg tre ryper der som beita på ein lyngrabb som såvidt stakk opp. Var nære på å slå opp teltet når sikta var på det verste, men det frista for mykje med burger og øl på Haukeliseter. Vel framme var det berre å kaste eine pulkbagen inn på rommet eg leigde, rett i restauranten og bestille ein burger og ei pils. Nydelig tur! (Fint å gå nedover dalen forbi Simletind) (Simletind) (Nede i Slirdokkhølen møtte eg to karar som var ute å stikka løyper. Slo av ein prat her) (Etter to timar med baksing i snøkave og whiteout var det deilig å få sikt og kunne renne ned til Haukeliseter. For ein nydelig tur!) (Treng vel ikkje beskrivelse av dette biletet) (Det er mogleg at det vart ein tur i stampen og vidare afterski etter måltidet) Dagen etter pakka eg saman, sjekka ut og satt meg på ein glovarm, full buss til Oslo. Passasjerar som kom på etter meg ville ikkje sitte ved sidan av meg, lukta kleda så gale etter 11 dagar med solkrem og sveitte?

På Nansen så kan du bruke både 75mm, Xplore og NNN-BC. Det viktigste er at du finner en sko som er god på foten din, og det er også skoen framfor bindingen som bestemmer mest hvor godt utstyret blir å gå med og hvor stødig det blir å kjøre nedover med. I følge utemagasinet.no så har Crispi Svartisen 75 myk såle og er derfor blant de mykere fjellskiskoene, så den er mindre stødig enn jeg håpet. Faktisk så kommer NNN-BC-utgaven bedre ut (så en Xplore utgave av den hadde vært fint). Det samme ser også ut til å gjelde for Alpina Alaska 75 og BC. Myk såle kan se ut til å gjelde for alle 75mm skisko med støpt gummisåle (selvsagt med variasjoner). Hvis du skal ha noe som er stødig så ser det ut som alternativene per i dag er Alpina Alaska BC, Crispi Svartisen BC, Alfa Skaget XP (ikke vanntett, men like varm som Vista ifølge test), Lundhags Abisku/Guide Expedition (Xplore/BC, eller den lavere versjonen, hvor alle har vanntett nederdel), Fischer BCX Traverse/Transnordic (Xplore eller BC/75mm), eller eventuelt Alfa Free (stive og ikke så varme). Alternativt så må du over på 75mm med skikkelig mellomsåle og randsøm, som Crispi Bre, Andrew St.Moritz (dyr og ikke tilgjengelig lengre i Norge) eller eventuelt Alico (som også ser ut til å ha gått over til støpte såler nå) hvis du skal ha kraftige og enda stødigere sko. Slike sko kan dog lettere gi gnagsår og trenger lengre tid på å gås inn, men det det kommer helt an på foten din. Du kan også finne gode brukte 75mm sko på finn.no Jeg har hatt Asolo Morgedal siden forrige årtusen, og har brukt den med Rottefella Super Telemark, 412 og 75mm med vaier. Jeg liker ikke slarken i Super Telemark, men det funger greit og kunne blitt noe bedre med en nyere sko. Den gamle 412 hadde ikke noe slark, og fungerte bra når jeg fikk flyttet vaierfestene framover, for ellers så fikk jeg gnagsår for første gang i de skoene. 75mm med vaier fjernet slark og gav litt bedre kontroll i nedkjøringene, men var litt tungvinn å ta på og uaktuell å gå særlig strekning med hælbøylen på. Den føltes også litt for kraftig ut i forhold til den litt myke sålen på Morgedal. Jeg hadde bruk for nye sko, så da gikk jeg i fjor for Alfa Skaget og Xplore binding, både fordi systemet virker enkelt og fint, og at det passer bedre på turskøyter enn 75mm (bindingen tar nedi ved kraftige fraspark, men fungerer fint ellers). Jeg er veldig fornøyd så langt, selv om bytte av fleks er litt tungvint og knappen for utløsing av skiskoen er mindre enn nødvendig. Xplore har ingen slark, er nesten helt stille (i motsetning til 75mm), er god å gå med og skoene er gode å gå med også når man ikke har ski på beina (slitestyrke gjenstår å se). Man kan bare enkelt tråkke rett ned i bindingen uten å fjerne snø under skoen, men man må vri litt og sjekke at det sitter fast før man går, men det tror jeg kan forbedres og jeg skal prøve på et av parene mine. Hælløfteren kan også være nyttig ved lengre stigninger med feller. Det største ankepunktet jeg har er den ganske høye prisen i forhold til NNN-BC og 75mm bindinger, men jeg har likevel tre par (på Åsnes Ousland, et par gamle Fischer E109 og turskøytene mine) og vurderer også å kjøpe et par Falketind 62 med Xplore. Jeg syns ikke lengre det er aktuelt å kjøpe NNN-BC (nytt og hvis man har råd til Xplore), og tror ikke jeg kommer til å ha 75mm igjen heller. Alfa Skaget sitter veldig bra på føttene mine og er enkle å snøre så de sitter tett, men mangler hempene med kuler på Vista; Jeg liker at man med to låsehemper kan snøre forfot, ankel/hæl og øvre del forskjellig, og den ekstra høyden på skaftet og ekstra hempen gjør det lett å snøre stramt og få så god støtte til nedkjøringer som en myk lærsko kan gi. Jeg gikk ned en størrelse i forhold til anbefalingen fra Alfa, så vær obs hvis du bestiller på nett. Jeg har så langt ikke hatt noen problemer med at fuktighet trenger inn, men har kun brukt de på dagsturer. En versjon av Vista med høyere skaft hadde vært interessant, samt en litt kraftigere og varmere versjon av Alfa Free for slakere toppturer. Alpina har forresten også kommet med noen lettere sko (Pioneer Pro/Pioneer Tech), som virker mer beregnet for raskere turer enn allsidige turer. En litt lavere og mykere Alfa Free med BOA-strammingen kunne kanskje også gått mot samme marked/bruk, for BOA var veldig rask og behagelig i bruk. Lykke til med hva du velger. PS. Veldig godt tilbud på Rottefella 75mm med vaier på XXL akkurat nå for de som er interessert. Jeg har litt lyst til å kjøpe en i tilfelle, men tror ikke jeg kommer til å bruke den: https://www.xxl.no/rottefella-rottefella-75-mm-with-wire-22-23-long-tabinding-med-vaier-svart/p/1167858_1_style

Robens Icefall I syntetpose som veier 1100g og har tcomf +1. Ble kjøpt til sommerferien 2019 da vi skulle på teltferie i de nord-norske fjellene, og da jeg kun hadde en 70L sekk. Veldig fornøyd med denne posen som har midtstilt glidelås. Brukes stort sett som dyne fordi jeg er en varm person, men når temperaturen nærmer seg 1 siffer er det godt å kunne snurpe igjen. Er brukt ned til - 1 og da frøs jeg. Hadde vel og merke lagt meg med den som dyne fordi det var pluss på kvelden, og så slo det kraftig om på morrakvisten. Da jeg våkna iskald i 5 tida var det ikke mulig å få varmen igjen selv om jeg snurpet meg inn. Helsport Rago winter vinterposen i dun. Kjøpt fordi den også fikk plass i 70L sekken jeg hadde før, og fordi den er romslig nok til at jeg kan ha dunklær inni. Var med Rago at jeg også opplevde hvordan en god sovepose skal kjennes ut, for den er helt suveren på komfort. Har tatt over for Robensen i høstmånedene når jeg forventer 1-sifret temperatur (da som dyne). Det gir meg en ekstra trygghet med den ekstra marginen denne soveposen gir i tilfeller hvor jeg måtte bli våt og kald, og har behov for litt ekstra varme. Pakker soveposen inn i en skikkelig tykk og vanntett pakkpose og er dermed ikke redd for våt pose.