Vinnerliste

Niak når jeg padler tur med kajakk med liten lastekapasitet eller padler alene. Eller når jeg vandrer alene i fjellet. Staika når jeg padler på tur med kajakk med stor lastekapasitet eller når vi er to i samme telt. Nallo 3 GT når jeg skal bære telt i ryggsekk og ha det luksuriøst i fjellet. Nammatj 3 GT er et fint solo vintertelt når jeg drar på vintertur alene. Spitsbergen pro når jeg har med madammen. Og Helsport Fjellheimen når vi venter besøk av gjest. En annen forklaring kan være at folk selger teltene sine så billig på Finn.no at jeg ikke klarer å stå i mot gode kjøp. En tredje forklaring kan være at jeg lider av en sær tiltrekning til telt. Såkalt teltfetisjisme. En fjerde forklaring kan være at jeg bare følger Bo Hillebergs råd om at man må ha en 4,5,6 telt for å dekke alle eventualiteter. En femte forklaring kan være at mulighet for variasjon er en berikelse.

I dag gikk turen fra Koppang til Storsjøen i Rendalen. Fantastisk tur i skogen som her i Østerdalen jo er gigantisk. Storsjøen er for øvrig en av de dypeste innsjøene vi har her med 309 meter på det dypeste. Fant noe bjørneskit også.

En rundtur i Børgefjell sommeren 2019 Jeg tenkte jeg skulle skrive en rapport fra årets tur i Børgefjell, da jeg kom på at jeg faktisk ikke hadde skrevet om fjorårets tur. Men sent er jo som kjent bedre enn aldri, så her kommer en forsinket turrapport – eller en usammenhengende bildereportasje om du vil – fra sommerturen i Børgefjell juli 2019. Jeg innleder med et stemningsbilde fra en sommernatt ved Vestre Tiplingen, med Kvigtind i bakgrunnen. Turen gikk over 6 dager og startet og sluttet ved Tomasvatnet (øst for Majavatn). Ruta ble på om lag 120 km og gikk om Orrekskardet, Jengelvatnet, Litle Kjukkelvatnet og Gaukarvatnet, opp Viermadalen og over Flåfjellet til Ranserdalen. Deretter ble ruta lagt nordover mot Rotnan og Tiplingen, før nesa ble snudd sørvestover igjen mot Store Kjukkelvatnet, Litle Kjukkelvatnet, over Kyllingen mot Orrekskaret og tilbake til Tomasvatnet igjen. Været oppførte seg bra og i henhold til værmeldingen det hadde fått, og bortsett fra et par kraftige regnskyll når jeg gikk oppover langs Simskardelva og regn det siste natta i Orrekskardet, så hadde jeg oppholdsvær og stort sett sol hele turen. Temperaturen var opp mot 20° på dagtid. Etter en 4,5 timers biltur fra Fosen parkerte jeg ved Nordigarden og begynte å finpakke utstyret; fjerne unødvendig emballasje på provianten, og ta en siste vurdering på hva som skulle pakkes med. Nytt utstyr som skulle testes på denne turen (og det er jo alltid gøy) var sekken Osprey Levity 45 og teltet Zpacks Duplex. Og en ny Shimano STC teleskopstang. Bortsett fra det var vel det meste likt som på forrige tur. Etter å ha lest litt på de interessante oppslagene om nasjonalparken på låveveggen ved parkeringa var det bare å hive sekken på ryggen og legge i vei oppover lia. (Beskrivende tekst står over bilde) Dag 1: Tomasvatn - Orrekvatn (~ 9 km) Klar for å legge i vei. Parkeringsavgift for ei uke er betalt, og sekken er pakket. Totalvekta på sekken er presset ned et par kilo siden fjorårets sommertur. Vekta inkluderer 3 kg proviant men er (naturligvis) uten vekta av kamera. Informasjonsskilt et stykke opp i lia. Målet for dagen er bare å komme seg et lite stykke inn i nasjonalparken og forhåpentlig vis miste mobildekning. Første leir blir ved Orrekvatnet. Her blir det å koke seg litt middag og tusle litt rundt og nyte omgivelsene. Dag 2: Orrekvatnet - Ranserbua (~ 38 km) Morgen ved Orrekvatnet. Det har skyet til i løpet av natta, men skylaget skal snart lette. Jeg er ikke helt sikker på hvor turen skal gå i dag, men har en tanke om å gå over mot svenskegrensa og Ranserdalen. Får se hvor langt jeg kommer... Etter å ha ruslet oppover hele Orrekdalen blir jeg møtt med en nydelig utsikt over Jengelen. Vestover, mot Jengelskardvatnet. Men turen herfra går østover i retning Gaukarvatnet, forbi hyttene og naustene i østenden av Jengelen. På vandring et sted mellom Jengelen og Gaukarvatnet. Dette blir den eneste reinen jeg ser på hele turen. På en holme på Litle Kukkelvatnet. Men kan det være en helt hvit kalv som ligger nede til venstre, eller er det bare en stein? Forbi Gaukarvatnet og oppover Viermadalen. Utsikt nedover Viermadalen og mot Store Namsvatnet. Jeg tenker på den nydelige teltplassen jeg hadde her året før, nede i dalen hvor Sapmanelva og Viermaelva møtes. Stopper litt her for å rette litt på denne steinen som holder på å velte. Det er en 3-4 bekker som må forseres ved innoset til Viermavatnet. Opp i rundt 1100 meters høyde og over snøskavlene i sørenden Flåfjellet. Skylaget tetner til og det begynner å mørkne. Breen på østsida av fjellryggen må krysses, ett eller annet sted. Som forventet er ikke dette panoramabildet i nærheten av å kunne illustrere hvor bratt og fryktinngytende denne breen er. Lille Jetnamsvatnet ses i bakgrunnen til høyre. Heldigvis bærer snøen godt. Langs reingjerdet ned mot Ranserdalen. Utsikt nedover Ranserdalen. Ranserbua står tom, og med litt flaks ligger det en vedkubbe eller to i utedassen. Dag 3: Ranserbua - Vestre Tiplingen (~ 17 km) Jeg våkner grytidlig om morgenen, til en gnistrende soloppgang. Det er min bursdag i dag (regnestykket viser at jeg nå er litt nærmere 60 enn 20) og å se sola stige opp over fjelltoppene fra døråpningen på Ranserbua var nok akkurat det jeg ønsket meg. Bursdagsfeiring med kaffe og sjokolade. Inventaret i bua er sparsommelig. Ferdig pakket og klar for ny dag. Hengebrua over Ranserelva. Jeg følger reingjerdet opp mot Rotnan, hele tiden med utsikt opp mot Rainesklumpen. Det er spor av sommer mellom snøskavlene ved Rotnan. En vindskeiv utedass ved hytta i nordenden av Rotnan. Turen går videre ned mot Tiplingen, med myrer og frodig bjørkeskog. Langs Vestre Tiplingen. På en liten odde ved Vestre Tiplingen finner jeg turens vakreste leirplass. Dette var virkelig en drømmeplass! Myggen er helt enig. Jeg benytter anledningen til å spare litt gass, og koker middag ved en eksisterende bålplass i vannkanten. Beklager folkens, det er bare plass til én i dette teltet. Dag 4: Vestre Tiplingen - Store Kjukkelvatnet (~ 19 km) Dette er nok det fineste minnet jeg har fra denne turen, og jeg har tenkt på denne stunden her mange ganger i ettertid. Tidlig morgen, fantastiske omgivelser, sommer og varmt, blikkstille vann, og mektige Kvigtind i bakgrunnen. Det blir langt utpå formiddagen før jeg bryter leir og legger i vei sørover igjen. Oppover dalen fra Vestre Tiplingen, langs Simskarelva. Omtrent halvveis på vei opp mot Store Kjukkelvatnet. Noen regnbyger er på vei. Kvigtind. Jeg her vært på toppen her én gang tidligere. Da fulgte jeg ryggen på nordøstsiden opp, oppe til høyre i bildet. Framme i nordenden av Store Kjukkelvatnet. Her blir det leir rett sør for det lille høydedraget 879. Dag 5: Store Kjukkelvatnet - Orrekdalen (~ 26 km) Jeg har som vanlig rigget meg til med utsikt over vannet fra teltåpningen. Fint vær i dag også, selv om det er noe mer vind her oppe. Plutselig dukker hunden Idéfix opp på himmelen i øst. Hva gjør han her? Poserer for kameraet. Det er nest siste dag på turen og jeg må bevege meg vestover, og planen er å gå over skaret mellom Litle Kjukkelen og Kvigtind, og følge Bisseggelva ned mot Litle Kjukkelvatnet. Vading av Bisseggelva! Bildet er hentet fra et lite filmklipp. Det er ikke ofte jeg vader en elv tre ganger for å kunne filme eller ta bilde, men litt gøy er det da. Fiske i ett av de mange småvannene ved Litle Kjukkelvatnet. Én ørret. Én lunsj. Rød i kjøttet og god på smak. Koking av fiskegryte i le for vinden. Fra området nord for Litle Kjukkelvatnet. Jeg kvakk til da jeg hold på å tråkke rett i et rypereir! Rypemor flakset opp rett mellom beina på meg. Jeg tok et kjapt bilde av de små håpefulle før jeg skyndte meg videre. På vei ned fra Kyllingen mot Orrekdalen. På grunn av varmen de siste dagene har flere av bekkene som det såvidt sildret i da jeg gikk her for en liten uke siden blitt flomstore. Den siste leirplassen blir helt nederst i Orrekskaret. Nå har det skyet til og såvidt begynt å regne. Vading av Storelva sparer jeg til i morgen. Dag 6: Orrekskaret - Tomasvatn (~ 8 km) Lavt skydekke og regn på dag seks. Jeg har bare ei lita mil igjen ned til Tomasvatn, og jeg har det ikke travelt, så det blir til å ligge i soveposen og drikke kaffe noen timer utover formiddagen. Sko og sokker har merkelig nok ikke tørket av seg selv i løpet av natta... Kryssing av Storelva foregår uten dramatikk, og da jeg kommer ned til Tomasvatn har det sluttet å regne. Så da var årets sommertur over! En utrolig flott tur gjennom store deler av Børgefjell, områder som jeg aldri har opplevd tidligere. Og følelsen av å kunne "fly" over viddene uten å bli sliten, med lett sekk og lette sko, over store avstander, og oppleve store naturområder, det er helt fantastisk. Minnene fra denne turen kommer til å sitte i lenge. Som den morgenen i Ranserbua, morenelandskapet nord for Rotnan, turen ned snøbreen ved Flåfjellet, vadingene både i innoset og utoset av Litle Kjukkelvatnet, for ikke å snakke om drømmeleiren ved Vestre Tiplingen. Hvor skal neste års tur legges mon tro? Det blir nok et sted i Børgefjell...

Hei Jeg har hytte ved Nordfjella og nå er det ganske trist ikke å se rein der. Det lokale fjellstyre har engasjert sig voldsomt i saken og tildels talt Naturforvaltningen i mot. "Hundesmitten" er vist blitt avvist fra vitenskapelig hold. Men ovenfor i denne tråden er det et link til en artikkel av en menneske-prion-overlege, som mer enn antyder muligheten for at det kan være muterte saue skrapesyke prioner som er blitt til hjortedyr skrantesyke. Vel så sannsynlig dette, selv om det er som å banne i kirken for Norsk Sau og geit. Se bare på Danmark nå med muterte mink corona til mennesker! Elgen

Jeg fulgte instruksjoner men jeg hadde ikke gjort det før så var litt usikker på om jeg gjøre riktig. Så en video på YouTube og der så jeg det bedre, så da gikk det fint. Nå virker brenneren helt topp. 👌

Var det ikke snakk om at smitten kunne ha kommet fra nord-amerika med hunder som har deltatt på hundeløp? Det høres veldig naturlig ut. Uansett er dette en forferdelig situasjon for reinen - både den ville og den tamme. Håper de klarer å finne metoder å spore smitten på, slik at de slipper en total sanering av stammen nok en gang. Smitten kan visst være i terrenget i årevis, så det er vanskelig å bli kvitt.

Det enkle svaret på dette er dessverre at det ikke finnes en løsning. Du kan trene passeringer, avledninger og tilsvarende, noe som kan hjelpe en del. Problemet ligger i at det skal så forbasket lite til før du rykker tilbake til start, som for eksempel ved at en annen hund løper bort til han (det er forøvrig den andre eiers ansvar). Det kan bli veldig mye innsats på liten effekt. Savner instruktører som er mer ærlige på dette. Denne hunden er også såpass gammel at det nok sitter ganske godt. Det dere gjør med å beholde båndet på tror jeg er beste løsning. Greier dere holde forbeina på hunden nede, og vende blikket dens litt bort fra den andre hunden, tar dere litt av voldsomheten bort i utfallet. Dere kan jo forsøke antitrekksele til dette.

Du får jobbe litt meir med rettferdiggjørelsen så kan du fort få deg nytt telt.

Oppdatering etter 30 mil. Såla er like fin, men flere hull i meshoverdelen. Gummiforsterkningen på tuppen har sprukket opp på begge sko. Tydelig at disse ble for veike i terrenget jeg går i. Så nå er jeg på utkikk etter nye sko. Vurderer Alfa Driv og Scarpa Mescalito.

Tur til Grønkampen i Rendalen med utsikt til Rondane og Sølen. Nydelig vær, men mye vind.

Garmin Topo Experience Pro V4 på SD-kort + en Deejo One Hand Titanium foldekniv.

Har for tiden følgende telt i samlinga mi: Hilleberg Niak - solo og padling Hilleberg Staika - Padling Hilleberg Nallo 3 GT - fjelltelt Hilleberg Nammatj 3 GT - vintertelt/pulk Helsport Spitsbergen pro 3 camp - vintertelt/pulk. vurderes byttet til et Spitsbergen X-trem 3 Camp Helsport Fjellheimen X-trem 4 Camp - vintertelt/pulk Vurderer anskaffelse av Kaitum 3/4 GT og/eller Lofoten x-trem 3 camp, selv om det ikke på noen måte kan begrunnes i et udekket behov. Lurer på om Spitsbergen pro kan "moddes", slik at man kan ta i bruk dobbelt stangsett på denne modellen. Noen som vet?

Høres ut som at bakterier kanskje tok seg til rette i smøret. Uansett, del gjerne med oss alle hva du finner ut der ute i felten, så får vi se om bok-læra tåler møtet med den virkelige verden.

For lang holdbarhet på smør ville jeg laget klarnet smør og samtidig puttet oppi antioksidanter mens det klarnede smøret er flytende. Dette kan f.eks være bladkrydder, som inneholder mye antioksidanter, som oregano, basilikum, timian..... Men det vi sette smak på smøret. Antioksidantene hindrer oksidering, altså harskning. En kan også bytte ut krydderet med å løse opp C-vitaminer eller andre antioksidanter i pilleform i smøret under tillagingen av klarnet smør. Oppe i denne posten nevner @HåkonNB A, D og E - vitamin og melange. Ville da knust pillene til pulver og rørt det inn. C-vitamin er også antibakterielt og et konserveringsmiddel, og vil på denne måten forlenge holdbarheten. Jeg er litt usikker på hvordan C-vitamin reagerer på temperaturen under laging av klarnet smør (jeg har laget det mange ganger, men ikke tilsatt antioksidanter). C-vitaminet brytes ned av koking, lys, oksygen, røyking og varme, men jeg vet ikke hvor høy temp det tåler. Men ved laging av klarnet smør trengs smøret bare å smeltes slik at fettet skilles fra melkeproteinet (kaseinet og myseproteinet) og laktosen, noe som skjer v litt over 30 grader iflg @Grimner lengre opp i posten. Ville og pakket i lufttett og lystett innpakking.

@Bokhylla Hei. Jeg har en finsk lapphund. Hun fyller 9 år nå i november, og er verdens beste turkamerat. Vi bor i Oslo i leilighet, og det går kjempefint, men det beste hadde jo vært å ha hus med hage. Samtidig, er man flink og går mye tur med hunden spiller det jo egentlig ingen rolle hvordan/hvor man bor. Vi har en balkong hun ligger mye på. Stortrives der, og der bjeffer hun nesten aldri. Kun når hun ser katter. Hun elsker å jage katter. Det med bjeffing er kompliserte greier med min hund. Så lenge jeg er hjemme med henne bjeffer hun ikke så mye, men om min samboer er alene hjemme med henne bjeffer hun mer. Bare sambo starter å lage middag starter bjeffingen, for da skjønner hun at jeg snart kommer hjem. Smart, ja, men utrolig irriterende at det er måten hun velger å glede seg på. Akkurat det har blitt en så stor utfordring at hun nå er på ferie hos mine foreldre da sambo og jeg ble foreldre i juli. Bjeffingen vekker ungen når hun sover, feks, så det ble ikke levbart. Ikke er hun glad i barn heller, men det er jo svært individuelt, og har garantert ikke noe med rasen å gjøre. Noen sånne "jeg tror jeg hørte en lyd-bjeffing" er det også. I leiligheten vår bjeffer hun noe helt vanvittig når det ringer på. Hun er jo bare utrolig gira på å se hvem som kommer på besøk, men det er samtidig utrolig frustrerende. Hun bjeffer aldri på tur. Aldri. Ikke på andre hunder eller mennesker. Bjeffer kun hjemme. Min konklusjon er at det er kjempefint med finsk lapphund. Hun er stille, avslappet og rolig, og på tur er hun aktiv og lydig. Jeg har hun løs når det er lov (ikke gjeterinstinkt på min hund, men noe jakt), og i bånd drar hun ingenting. Pelsstell er veldig enkelt, men det er svært viktig å gjøre det slik at pelsen blir luftig så den får den funksjonen den skal ha. Holde på varmen om vinteren og kjøle ned om sommeren. De har vanvittig mye pels. Jeg kunne skrevet og skrevet om akkurat min finske lapphund. Jeg vet om andre finske lapphunder som elsker barn og ikke bjeffer, så det er jo mange individuelle forskjeller.

To andre alternativer er Bivy Stick (https://www.bivy.com/stick) og Zoleo (https://www.zoleo.com/en-us/satellite-communicator/). Disse er toveis-satcom via iridium, men har ikke navigering. Abonemangene er også mer tillpassningsdyktig. Pr i dag har jeg for få døg på tur til at jeg kan forsvare svi av så store summer pr år. Så vidt jeg kan se så vil 3-4 (sommer) mnd Zoleo være mest prisgunstig.

Det å planlegge turen på forhånd, vurdere hva slags utstyr som skal være med og sette opp pakklister over dette, er jo halve moroa. Jeg legger ut pakklista jeg lagde før turen her, da jeg vet det er flere enn meg som interesserer seg for sånt.

Denne tråden (og forsåvidt andre deler av forumet) er jo en luksusfelle i seg selv. 😅

10km rundt Mjøvann - i regnvåt skog, langs lite tråkka og blaute stier, over Broken og Mjøvannsdammen, opp gjennom gammel blandingsskog. Fint som fy.

En natt i Maridalsalpene, fra fredag til lørdag. Syklet innover Maridalen i mørket i går ettermiddag, med litt luksus i sekken: romslig telt, og en øl til middag. Parkerte sykkelen ved Vaggestein, og tok raskeste vei i retning Gaupekollen. Kjølig og tåke, yr som gikk over i lett regn. Satte opp teltet litt nedenfor Gaupekollen, på en regnvåt myr. Fortsatt grått og kjølig i dag, hint av yr og regn nå og da. Returen gikk delvis utenom sti: bratt, måtte klyve et sted. Nede fra det bratteste partiet fulgte jeg en gammel og stedvis gjengrodd vei.

På full fart inn i mørketida, men enn så lenge er det fortsatt noe lys så man kan få fanga et par bilder midt på dagen I dag gikk turen til Sneheim (556 moh), daganlegget til Hiortfjellgruva som var i drift en gang på 20-tallet. (Det ser jo aldri verken bratt eller glatt ut på bilder, men både brodder og staver kom godt med)

Jeg har veldig lite til overs for tråder som dette da det er veldig lett for folk med forskjellige motiver å omtale nettsteder negativt uten at disse har mulighet til å svare for seg. På et forum jeg drev en tid tilbake var det flere som forsøkte seg på "negative tilbakemeldinger" på to nettsteder de skulle ha fått dårlig service. Via litt enkle søk med forumets "baksideverktøy" var det ikke vanskelig å finne ut at bak de to brukernavnene var 2 stykker som var sponset/team-medlemmer hos en konkurrent. Ber admin og moderatorer tenke seg grundig om før tråden drar for langt av gårde... (Nei, jeg har ingen forbindelser til Jaktfall )

Hehe fantastisk! Gikk innover tidlig ettermiddag og returnerte torsdagen. Gikk innover til Nordvatnet, nord-vest for Nordmannslågen. Gav absolutt mersmak!

Heisann! Har gått ca. 15 mil variert terreng med skoene siden innkjøp, og er fortsatt veldig fornøyd. Ingen tegn på slitasje så langt (skulle kanskje bare mangle?), og de passer meg perfekt i min normale størrelse.

Jeg har noen venner fra Latvia som stadig har spurt meg om jeg ikke kan ta dem med på tur til "the lake that looks like Latvia". Det skal visst være så fint der. Nå har jeg endelig funnet ut hvor det er. Det er Nedre Høgvagltjønn, som man passerer fra Leirvassbu til Gjendebu.

Ja, her vil du nok få mange tips og erfaringer på bruk av lett turutstyr. Selv gikk jeg seks dager i Børgefjell tidligere i år med en sekk på under 10 kg - dette inkludert proviant, fiskeutstyr og fotoutstyr. Det er ikke så vanskelig å få til, men krever litt tid og research... og litt 'investeringer'. Men det viktigste er nok å ikke ta med ting man ikke har bruk for, samt redusere vekten på telt, sovepose, underlag og sekk så mye som mulig (og forsvarlig). Jeg har spart en del på lett sekk (Osprey Levity 45 på 830 gram) og telt (Zpacks Duplex på 599 gram inkl. plugger), og har sånn jevnt over prøvd å velge den letteste varianten av alt annet utstyr.

Denne tråden gjenspeiler nok litt av galskapen som har utviklet seg i friluftsmiljøet siste årene..... Jeg klarer meg helt fint med mitt ene telt jeg Helsport Fjellheimen Camp 3 Pro

Dette kom nettopp frem i et program på radioen. Jeg tror det var på P2. En forsker fortalte hvor avhengige de som forsket på fiskeoppdrett var av penger fra næringslivet, og med feil konklusjon eller resultater i en forskningsrapport som ble publisert så kunne de miste den økonomiske støtten og til og med jobben. Dette var det flere eksempler på.

Holdbarheten er utmerket så lenge det er en lufttett pakning. Bruk flytende smør som foreslått og sommervarmen er ei et problem. Smør smelter på litt over 30'C. PS For å skille mellom snørr og barter: Fremskaffelse av melk fra rein/moskus for så å spikke seg et halvt meieri med en Mora er et bushcraft-prosjekt. Lettpakkeren vil derimot beregne og måle opp nøyaktig dagsbehov for smør, vurdere de ulike sortene smør i forhold til kalorinnhold og så bruke et par måneder på å finne Den Perfekte Beholderen.

Nei nei nå fjaser du. Lettpakkerne lager det selv on the fly, noen kjappe drag på reinsdyr eller moskus spenene, og så følger de denne oppskriften http://www.nrk.no/video/a_lage_smor_pa_setra/0174351736333266/emne/arbeidsliv/ Siden du skriver steikesmør regner jeg med du skal bruke det til steking og ikke på brødskiva. Isåfall vil jeg anbefale flytende smør. Fint å steke med, og fint å lage litt "kryddersmørblanding" som man har på fisken før man steker den. Forholds lite gris og mindre sjanse for å skitne til smøret når man ruller rundt i teltet eller under tarpen. Og jo så smaker det helt greit med en dærsj midt i havregrøten