pulknewbie

Det ligger ute en video på youtube av Exped Orion Extreme II eller !!! i noe vind. Jeg synes ikke det er tillitsvekkende hvor lite vind det skal til før Orion Extreme "kollapser". Filmen er i iallfall årsak til at jeg har forkastet kjøp av Orion Extreme.

I mitt tilfelle er det ikke snakk om glid i det hele tatt. Tilnærmet null glid, og det er for jævlig. Men du sier noe interessant- " "Lavt smørespenn". Betyr fet det samme som "kort smørespenn", dvs det er en relativt kort del av skia som skal smøres? Og selvfølgelig veier jeg noen kilo ekstra i forhold til lengden på ski. Kanskje det er der problemet er? Jeg løser vel neppe problemet med å skifte til 45 mm felle? Beste løsningen er kanskje da å gå for en smørefri variant.

Jeg kjøpte nylig inn Åsnes Breidablikk ski med 58 mm Mohair feller. De ble testet for første gang sist lørdag, og da fikk jeg meg litt av en overraskelse. Jeg gikk på hardpakket løype ved siden av oppkjørte spor, og jeg satt omtrent fast i underlaget. Det var omtrent som å gå på sandpapir. Måtte til og med stake i nedoverbakkene for å få framdrift. Fellene kleppet ikke. Lufttemperatur, var minus 3-5 grader. Gliden var så dårlig at det må være en feil et eller annet sted, men hva består feilen i? Kan noen fortelle meg det? Alle tips og forslag mottas med takk. Jeg gikk litt i løssnøen, og da kunne det synes som om skiene fungerte noe bedre, men i hardpakket løype var skiene altså helt ubrukelige. Har foreløpig tenkt på følgende mulige løsninger: 1. Bruke smallere fell. 2. Selge skiene og heller kjøpe den smørefrie versjonen. Kan dette være en mulig vei ut av uføret? Slik det er nå virker det som om jeg sitter der med et par ubrukelige ski.

Har lest påstander om at 75mm bindinger ikke fungerer så godt på lengre turer, sammenlignet med BC binding. Eller sagt på en annen måte, BC bindinger er overlegne i flatt terreng og oppover, mens 75mm kun har sin styrke i nedkjøringer. Har også lest at langturer gir store belastninger på "leppa" framme på skiskoene og i enkelte tilfeller har man opplevd at leppa nærmest går i oppløsning. Har selv ingen erfaring med 75mm, så det er interessant å høre andres meninger om 75mm bindinger sammenlignet med BC.

Brukte du Nansen med de ny Rottefella xplore bindingene på denne turen? Lurer på hva erfaringen din er med denne bindingen etter helgens tur.

Hvilken sko gikk du for?

Valget står mellom Alfa Guard Advance GTX og Crispi Svartisen. Noen som har formening om hvilken som egner seg best av disse to i forhold til krevende nedkjøringer?

Superlett randoutstyr? Det høres svært, svært interessant ut. Men rando forbinder jeg med harde plastsko, totalt uegnet for å gå langt med? Det finnes vel ikke randosko i lær? Hadde vært flott hvis du kunne spesifisere bittelitt hvilket randoutstyr du bruker. Jeg kjenner godt til den teknikken med å stoppe med "trynet". Ikke å anbefale i lengden da der er en viss risiko for å skade nakken hvis man er uheldig. Jeg har sett noen underholdende videoer på youtube der pulker i taudrag seiler opp på siden eller foran skikjøreren. Jeg foretrekker stivt drag, og har på de siste turene eksperimentert med å holde fast i draget i nedkjøringer. Det kan synes om om det kan være en aktuell teknikk for å unngå havari.

Jeg er ikke akkurat en «kløpper» på ski, til tross for at jeg liker svært godt å være oppe i åpne landskap med ski og helst hund. Min store utfordring og bekymring har alltid vært disse «tøffe» nedkjøringene som man ofte må gjennomføre for å komme seg ned fra fjellet. Det er såpass krevende at jeg bruker å ha med truger på toppen av pulken når jeg har med pulk. Har som nyttårsforsett å få bedre kontroll og trygghet på nedkjøringene, men jeg er usikker på hvordan jeg skal gripe saken an. Et alternativ jeg vurderer er å skifte ut fjellskiutstyret. Jeg bruker pr. dato Åsnes Finnmark med BC bindinger. Vil jeg f.eks kunne oppnå en forbedring ved å gå over til f.eks Åsnes Breidablikk med 75 mm binding eller den nye rottefella xplore? Og hva vil jeg i så fall miste ved en slik overgang? Jeg liker å gå relativt lange dagsetapper, f.eks fra hytte til hytte. Vil en 75mm binding eller nye Rottefella xplore egne seg for slik langdistansebruk, eller er det kun BC binding som egner seg til langdistanseturer? Har forstått det slik at 75mm og xplore hovedsakelig har fokus på nedkjøringer, men kanskje ikke egner seg like godt til å gå lange distanser i flatt terreng. Har jeg misforstått? Alle råd, innspill og forslag mottas med stor takk.

Har søkt på nett for å finne ut hvor man får kjøpt Hilleberg Tarp Stang. Men alle aktuelle utsalgsteder ser ut til å være fri for denne varen. Noen som vet hvor man får kjøpt Hilleberg Tarp stang i Norge? Finnes det noe alternativt produkt som kan anbefales?

Jeg hadde nylig en diskusjon med en kamerat angående preparering av ski, og da kom han med noen påstander jeg aldri har hørt før. Det han sa var at sålene på dagens langrennski og toppturski m.m er av plast. Å vokse eller glide plastsåler har ingenting for seg, fordi plasten har ikke porer som voksen trenger ned i. Voksen blir kun liggende på overflata og vil forsvinne etter korttids bruk. At sålen etter en tids bruk går fra å være svart til å bli grå har med oksidering å gjøre. og er ikke et tegn på at sålen er i ferd med å tørke ut. Kameraten min har altså ingen planer om å preppe, eller vokse skiene sine. Har han et poeng? Alle kommentarer mottas med takk. I tillegg undres jeg på hvor ofte det er vanlig å slipe stålkanten på en toppturski for en mosjonist? Gjøres det så ofte som en gang sesongen? Hvor lang levetid har i så fall en toppturski før det ikke er noen stålkant igjen. Slike ting turer lurer man på, på en onsdags morgen.

Jeg fikk nettopp i hus et par K2 Wayback 96mm brede ski. Når jeg studerer spesifikasjonene ser jeg at bindingen, som er satt på, er en Marker KingPin 13 100-125mm som er beregnet for ski med bredde 100-125mm. Det finnes også en Marker KingPin 75-100mm som er beregnet for ski med bredde 75-100mm. Mao på papiret er det satt på en binding som ikke er beregnet for ski med bredde på 96mm. Har dette noe praktisk betydning? Er dette en reklamasjonssak? Hva er ulempen med å bruke en binding som er beregnet for en bredere ski?

For å få med meg madamen på telttur til vinteren trenger jeg et system for å varme opp teltet. Ser på Kovea Cap heater som et produkt som kan være aktuelt. I den forbindelse lurer jeg på følgende: 1. Hva er hovedforskjelllene mellom de to brennerne Kovea Booster + 1 og Kovea booster dual max? Tror det står en plass at «dual max» er en stillebrenner. Betyr det at den ene brenneren er mer stillegående enn den andre? 2. På noen steder står det at den eneste brenneren som har spor spesielt tilpasset for å feste Kovea cap heater er Kovea booster dual max. På andre steder står det at både Kovea Booster + 1 og Kovea booster dual max kan brukes sammen med Kovea Cap heater. Betyr det at også Kovea Booster + 1 har spor for å feste Kovea Cap heater? Noen som vet?

Aha! Veldig oppklarende! Tusen takk!

Er det slik at en primus easyfuel brenner kan passe inn i et et trangia oppsett uten noen større tilpasning? Dvs erstatte en trangia gassbrenner? Noen som vet?

Jeg mener du vil få en langt bedre bedre turopplevelse hvis du anskaffer deg skikkelig vinterutstyr. Og da mener jeg pulk og et "pulketelt" som f.eks Spitsbergen pro, Spitsbergen x-trem, Keron, Nammatj, Keb endurance, Abisko Endurance m.fl. Dette trenger ikke koste all verden. XXL solgte f.eks for noen dager siden "verdens beste pulketelt", Spitsbergen x-trem 3 Camp for kr 6750,-, (inklusive 25% DNB Mastercard rabatt), Altertnativt kan du kjøpe et lite brukt telt for 5-6000 kroner på Finn.no. En god pulkeløsning koster heller ikke all verden. Den beste og rimeligste pulkeløsningen mener jeg vil være Fjellpulken Transporter 155 med fast drag som du kan kjøpe relativt rimelig hos f.eks Fjellsport. Hvis du på "død og liv" kun skal bruke ryggsekk, anbefaler jeg deg å gå for lette tunneltelt som Fjellheimen pro, Lofoten Pro, Abisko Endurance, m.fl. Disse vil fungere langt bedre som vintertelt enn kuppeltelt. Hovbedårsaken er at tunnelteltene har store fortelt der man kan grave (kulde)grop og få ståhøyde. Dette er gull verdt i forbindelse med matlaging m.m.

Bare av nysgjerrighet. Hvor lang er du siden du kommer i berøring med skråveggen i et Nammatj? Hva mener du er maks lengde for en som kan bruke Nammatj uten å komme i berøring med skråveggen?

Med (u)jevne mellomrom gjør teltprodusentene små endringer/forbedringer på teltene sine. Er det noen som vet nårtid Hilleberg sist gjorde endringer på Keron GT? Vil et ti år gammelt Keron GT være nøyaktig likt det samme Keron GT som som du kjøper nytt i dag?

Niak når jeg padler tur med kajakk med liten lastekapasitet eller padler alene. Eller når jeg vandrer alene i fjellet. Staika når jeg padler på tur med kajakk med stor lastekapasitet eller når vi er to i samme telt. Nallo 3 GT når jeg skal bære telt i ryggsekk og ha det luksuriøst i fjellet. Nammatj 3 GT er et fint solo vintertelt når jeg drar på vintertur alene. Spitsbergen pro når jeg har med madammen. Og Helsport Fjellheimen når vi venter besøk av gjest. En annen forklaring kan være at folk selger teltene sine så billig på Finn.no at jeg ikke klarer å stå i mot gode kjøp. En tredje forklaring kan være at jeg lider av en sær tiltrekning til telt. Såkalt teltfetisjisme. En fjerde forklaring kan være at jeg bare følger Bo Hillebergs råd om at man må ha en 4,5,6 telt for å dekke alle eventualiteter. En femte forklaring kan være at mulighet for variasjon er en berikelse.

Har for tiden følgende telt i samlinga mi: Hilleberg Niak - solo og padling Hilleberg Staika - Padling Hilleberg Nallo 3 GT - fjelltelt Hilleberg Nammatj 3 GT - vintertelt/pulk Helsport Spitsbergen pro 3 camp - vintertelt/pulk. vurderes byttet til et Spitsbergen X-trem 3 Camp Helsport Fjellheimen X-trem 4 Camp - vintertelt/pulk Vurderer anskaffelse av Kaitum 3/4 GT og/eller Lofoten x-trem 3 camp, selv om det ikke på noen måte kan begrunnes i et udekket behov. Lurer på om Spitsbergen pro kan "moddes", slik at man kan ta i bruk dobbelt stangsett på denne modellen. Noen som vet?

Jeg antar at Helsport Spitsbergen pro 3 camp må være sårbar for sterk vind inn fra siden. Noen som vet om det er mulig å modifisere Spitsbergen pro 3 camp, slik at det kan brukes dobbelt stangsett på denne modellen? Er stangkanalene store nok til å få inn dobbelt sett med stenger, og er det mulig, på enkelt vis, å skifte stangkoppene på denne modellen slik at de tar dobbelt stangsett? Hvor vanlig er det å bruke dobbelt stangsett på Spitsbergen x-trem modellene? Det ender vel med at jeg må krype til korset, og oppgradere min Spitsbergen pro til x-trem modellen for å kunne bruke dobbelt stangsett?

For å ta en oppsummering, så konkluderer jeg med at Helsport godt kan begynne å produsere sine telt i flere farger for å treffe en bredere kundemasse.

Jeg vurderer å investere i Packraft, men jeg har ikke tatt meg tid til å sette med inn temaet. Håper istedet på en "quick-fix" på fjellforum. Jeg er 180 cm høy, veier 95-100 kg. Packraften er tenkt brukt i forbindelse med vandring og fisking fra vann til vann. Så jeg tenker følgende kriterier er viktig når man skal velge modell Vekt Pakkvolum - må være så lite pakkvoluim at det er mulig å få med seg i sekken Må være mulig å feste på sekken uten å ta ut lufta i de tilfeller det er kort avstand mellom vannene. Må kunne tåle en del Må kunne tre på sprutrekke Må kunne få med en 50-65 liters ryggsekk med 20 kg last Stabilitet Holdbarhet - må kunne tåle litt "juling" Klarer jeg å få¨med en 20 kg bikkje hadde det vært helt topp. Klarer neppe å få med kjæresten på packraft eventyr, men hvis det mot formodning skulle lykkes, hvilken tomanns løsning anbefales? Ellers samme kriterier som over. Jeg er takknemlig for alle innspill.