Vinnerliste

Mitt første turinnlegg her på siden, satser på at det blir flere etterhvert 😀 Tok meg en overnattingstur ved Glimvatnet på Ringvassøy forrige uke. Hovedformålet var å ta første natt i nytt telt, Helsport Reinsfjell Superlight 2, i en flott lilla utgave, samt å teste nytt fiskesett, Fenwick Ironfeather 4-22 g med Mitchell Avocet 2000 snelle og 0.10 Fireline. Må si meg fornøyd med både telt og fiskeutstyr. Det teltet jeg har benyttet meg av så langt var altfor lavt og klaustrofobisk, Reinsfjell ga en annen opplevelse. Slukene ble også kastet langt avgårde med det nye utstyret og jeg fikk kjørt en liten steikørret og konstatert at det var morro selv med liten fisk på denne stangen.

Med ujevne mellomrom kommer det frem hvordan arbeidsforholdene er for de ansatte på XXL. Et par eksempler de siste dagene: https://www.dagbladet.no/nyheter/xxl-ansatte-matte-ta-armhevinger-som-straff/71287051 https://www.dagbladet.no/nyheter/thone-33-sa-opp-pa-dagen-etter-kollegenes-video/71292234 Tidligere er det fortalt at XXL-butikken i Tromsø har bilder av alle de andre sportsbutikkene på bakrommet, der de setter et rødt kryss over dem etter hvert som de må lukke dørene. Det er kjent at XXL-kjeden sliter økonomisk, og stadig vekk hører man om at sjefer må gå eller blir kjeppjaget ut døra. Jeg har selv handlet en del hos XXL, ikke fordi de ofte er billigst, men fordi de har den varen jeg er ute etter, og jeg er fornøyd med servicen i min lokale butikk. Men er det slik at så lenge vi kan spare noen skarve kroner, så driter vi i hvordan arbeidsforholdene er? Er det blitt slik at pris trumfer alt annet? Neste gang jeg legger igjen penger hos XXL blir det med en ekkel bismak i munnen, og jeg kommer til å unngå dem så langt som mulig.

Mange unge ser ikke at de må være med i en fagforening. Jeg har alltid sagt dette til både kolleger og de jeg var leder for. Det er mye elendighet som skuler seg bak det som kalles naturlig avgang. For en del år tilbake jobbet jeg på et sted hvor det var to grunner til oppsigelse, 1, jenter som ble gravide og 2 medlemskap i fagforening. Jeg har merket en endring hos XXL, selgerne er mer pågående og ønsker å selge andre ting enn tilbudsvarene. Jeg fortsetter å handle hos XXL, de ansatte må ta denne kampen sjøl. Det jeg aldri vil gjøre er å kjøpe kopi produkter og annet d**tt fra Ali Express eller tilsvarende fra Kina

I går kom et Orion III UL 2019 modell i posten fra Fjellsport, hadde ligget som en restordre en stund før de fikk inn et telt for å sende meg. (Faktisk mistenker jeg at nettopp dette teltet ble returnert tilbake fra @Memento mori) I dag ville jeg finne ut om jeg skulle beholde det, eller om jeg skulle fortsette med min gamle 2017-modell. Utover fornyet garanti, var endringene nok til å rettferdiggjøre kostnadene ved en oppgradering? Tja - de ser i hvert veldig like ut, her er 2017 til venstre og 2019 til høyre: Den beryktede ventilasjonsglipen var 7-8 cm høy ved mønestangen på begge to (2019 nærmest) med rimelig tørr duk: Målt lengde, med godt utspente telt, var 221 cm i 2017-modellen (venstre) og 229 cm i 2019-modellen (høyre). 8 cm ekstra er jo ikke mye, men det er viktige cm... Ellers er det endret oppheng av dører, fra en "strammekrok" til en "strammeblokk" - jeg liker kroken best, slipper å tre strammere gjennom løkken. På ytterdøren er det redusert fra to oppheng til ett - for så vidt greit nok, jeg har vel stort sett bare benyttet et av dem uansett. Stengene er også endret fra å ha like ender, til at enden som skal tres inn i kanal er blitt buttere. Syntes for øvrig en av kanalene på 2019-teltet var uvant tung å få inn stanga i, tror jeg må sjekke om det er noe feil der. Så - blir det retur til fjellsport, eller blir det nytt telt på meg? Forskjellene er ikke store, så jeg føler ikke at det er et must. Antar at jeg snart vil legge ut en "vurderes solgt"-tråd på 2017-modellen, og hvis jeg kan få halve av veiledende nypris for det, så heller jeg nok mot at oppgraderingen er rimelig nok. Såvidt

Bare litt bilder og sånn for den som måtte lure. Og før noen kritiserer, det er mye ved dette teltet jeg skulle endret på, men det er nå dette jeg har. Teltet ferdig oppslått: Full luftemodus: Overgang duk - myggnett- gulv: Jeg har en easton karbonstang som holder teltet oppe. 54 gram og 120 cm lang (ca). Når jeg bruker den får jeg ca 20 cm klaring mellom gulv og telttak der hvor myggnettingen er, ca 30 cm der hvor bardunfestet på sideveggen er. Hadde jeg brukt gåstaver ville jeg ha satt høyden på ca 130-140 cm. Da ville gulvet også fått litt mer karmer på kanten. Det får jeg ikke til med karbonstangen min. Dette kunne gitt meg kanskje 5 - 10 cm mer klaring også. Jeg er 189 cm høy, og ligger ca fra bardunfestet til bardunfestet. Jeg bruker vanligvis å spenne opp bardunene for å ha litt mer klaring innvendig. Bredden på det smaleste innvendig er ca 1 meter. Teltet veier 729 gram på kjøkkenvekten min. Man trenger 6 plugger, men jeg bruker 8 for å få med bardunene også.

Jeg tenker at de ansatte står så sterkt her i landet at de faktisk skal kunne klare å ha en bra arbeidsplass uten at de skal føle seg uthengt og mobbet. Med så lav ledighet og så sterke regler til arbeidstakeres fordel, så anser jeg ikke dette som et veldig alvorlig problem. Høres fryktelig kynisk ut, men jeg er ikke det. Om det hadde vært så rævva å jobbe der så hadde de ikke hatt samme tilgang på ansatte. Her er det kun snakk om en ledelse totalt manglet for takt og tone. Men det er jo lett og løse med å hive ut de feil folka. Jeg er mer bekymra over at de, og andre, spyr ut med billig drit som kastes etter kort tids bruk. Enten får man kjøpe kvalitet eller la være å kjøpe. For billig skrot er mer skadelig enn kjipe arbeidsforhold.

Flott vær, flott tur, med kjekke folk, Ny tur. Ny rundtur, fra nytt sted. Den første turen i «The Lake District» Dette skulle bli en topptur. Nå er ikke toppene i «The Lake District» spesielt høye, og vårt mål for dagen ikke stort høyere over havet enn Bynuten hjemme. Det ville likevel bli en topptur i «The Lake District» Vi bor i Keswick, og turen skulle starte i Glenridding ved Ullswater. Noe som betød en busstur på en halvtime eller så. Ikke hele gjengen så syn på over 600 høydemeter opp, og det samme ned. Vi ble 24 tilsammen på denne turen. Det er sjeldent at været hindrer tur. Denne gangen var været ekstra pent. Lite skyer nesten ikke vind og nesten 20 grader, Egentlig nesten et perfekt turvær, men det ville selvsagt bli varmt oppover bakkene. Opplegget er at vi går turen og har med lunch – og drikke. Denne gangen tok i hvert fall både jeg og Bestyrerinnen med ekstra vann. Og vi fikk bruk for drikken. Det ble som tenkt en varm opplevelse. Turen startet fra parkeringsplassen og går langs Ullswater mot Glencoyne House. Det går en stikkvei oppover rett før, og her tok vi opp. Stien går oppe i lia over Glencoyne og ovenfor et steingjerde. Det første stykket i skog med skygge. Det ble straks varmere i sola – og oppover bakke. Det er en lang, av og til bratt bakke, men helt uten problemer. Det er bare «tungt» å komme opp, ikke vanskelig i det hele tatt. For vår del, med italienske guider, ble det litt høy fart avbrutt av hyppige stopp. Etter min erfaring går det adskillig lettere med jevn fart og uten egentlige stopp. Sagt på dialekt: «de e jabnå så dræge». Uansett, vi kom opp til toppen i skaret mellom Nick Head og Sheffield Pike uten å anstrenge oss for mye. Der tok vi peiling på toppen noen hundre meter lengre oppe og vi samlet oss for lunch. Der ble det selvsagt tatt det tradisjonelle toppfoto. Det var kø ved toppen en stund.... En god og lang stopp. Så bar det først tilbake til skaret ved Nick Head, før vi tok fatt på bakken ned. Det hadde vært gruvedrift her oppe. Stien ned fulgte en gammel «vei» ned bratte lia. Det var egentlig brattere her enn på andre siden, men veien slynget seg i sikk-sakk nedover, og det var helt uproblematisk å komme ned. Nedenfor det bratteste stykket gikk vi i slak nedoverbakke et par kilometer. Hele tiden med parkeringsplassen i siktet. Nede ble det et tradisjonelt besøk på en pub for inntak av veske. Og hyggelig prat om turen og om vær og vind. Denne turen var og på omtrent 12-13 kilometer, men med stigning på 600 høydemeter. Vi gjorde unna runden ca 4 timer, men det må være greit mulig å gjøre turen kjappere enn dette. På mitt kart står det advarsel om at forholdene - om vinteren – kan være vanskelige. Og at turen da kun bør gjennomføres av folk med erfaring. Det er i hvert fall en helt unødvendig opplysning om sommeren i godt vær. Dette er en enkel tur. Les hele artikkelen

De fleste av oss som fisker er opptatt av ren natur, men ofte er det sånn for oss som alle andre at vi kan bidra til miljøskadelige utslipp uten å være bevisst det selv. Mange har etter hvert blitt opptatt av at vi ikke skal ha membranklær med fluorcarbon (PFOA/PFAS), og det legges for eksempel begrensninger på bruken av skismøring med fluor i juniorkonkurranser, men det er ikke den samme bevisstheten i fiskeutstyrsverdenen.. Jeg vil derfor oppfordre til ikke å bruke sene med fluor. Jeg har selv brukt dem og de har gode egenskaper, men jeg klarer seg utmerket godt uten nå. Fluorcarboner brytes nesten ikke ned i naturen, slik at disse stoffene hoper seg opp høyt i næringskjeden (som f.eks ørret). De kan føre til fosterskader, nedsatt fertilitet og kreft, og de kan redusere immunforsvaret. Skitt fiske!

Måtte gjøre noe med akutt fjellabstinens, heldigvis relativt lett kurert når man er i Nore og Uvdal med fjell på alle kanter. Hardangervidda ble dagens mål, starta ved Solheimstulen, gikk opp til Kistenuten, videre til Storhovde og Remmarhovde før retur til Solheimstulen. Klokka inn på 18,2 km ifølge GPS'en.

En svært annerledes tur. Etter en dag med regn og tur var opplegget et helt annet for onsdag. Da var det snakk om byvandring i York, med besøk av både bymur og kirke. Det betød igjen en biltur på opp mot halvannen time. Starten på turen går gjennom Yorkshire moors. Og utsikten burde være enestående. Dessverre lå tåka lavt over terrenget, og vi fikk ikke sett mer en det som var like i nærheten av veien. Egentlig har ikke en bytur noe å gjøre i min logg, men Bestyrerinnen insisterte på at jeg burde ta med denne turen, Den ble etter hvert ganske ganske minneverdig. Skal jeg klare å ta vare på «minner» må de noteres og dokumenteres. Vi, det vil si Bestyrerinnen, Torill og Martin. Vi fikk senere med oss Jannikken og Terje. Ble med andre ord 6 på turen. Vi hadde mange timer til rådighet. Buss tilbake var planlagt til halv fem. Vi sto i byen og viste ikke helt hva vi skulle gjøre klokka 11. Hele 6 timer til rådighet... Butikkbesøk var utelukket. Det er ingen ting vi «trenger» og lite som frister. Vi startet likevel med en liten rundtur i sentrum. York er verdt en tur. Mange og gamle gater og huser. Vikingmuseum – som vi ikke besøkte. En svær kirke med glassmalerier – som vi ikke besøkte. Jernbanemuseum, som vi heller ikke besøkte.... Det ble heller andre kulturelle opplevelser. Vi gikk på pub. Ikke hvilken som helst pub. Vi fant et lite hus med en dør og et vindu i front. Fra middelalderen helt tydelig. Innenfor var det en helt alminnelig pub. Tom for folk, utenom jenta bak disken. Vi og drikkevarene tok plass ved vinduet. Med god utsikt over gata utenfor og av de som kom. Det kom folk etter oss, og puben ble full etter hvert. Praten gikk livlig. Vi hadde en koselig stund, og da også Jannikken og Terje dukket opp ble det et livlig selskap. Jeg tror en del av de andre gjesten nok savnet «innestemmer» etter en stund. Det ble snakk om mat. Uten mat og drikke.... Heltene var ikke direkte sultne, men det ville bli for lenge å gå til middag. Vi oppdaget at det ble servert mat lengre inne i lokalet. Skulle vi fortsette hva vi hadde begynt på – et skikkelig hyggelig besøk på en ganske alminnelig pub? Maten ble servert i et lokale som hadde inngang fra andre siden. Det var egentlig to puber i hver sin ende av huset. Også andre enden var skikkelig hyggelig. Med mye drikkevarer innabords ville det være vanskelig å navigere mot «doen» Gulvet hellet sterkt ned mot peisen, og det var antakelig ikke i vater noen plass. Det viste seg at puben hadde aner tilbake til 1502 – det var den kulturelle delen av oppholdet for vår del. Vi spiste i selskap med et skjelett som satt på en stil ved baren. Det var piano i en krok, og ikke en stol eller et bord som var likt. Det ble noen greie og kjekke timer. Praten gikk lett og latteren satt løst. Skikkelig hyggelig i kjekke omgivelser. Vi kunne umulig sitte lenge enn 3 timer. Rundt tre satte vi kursen mot bussen. Med god tid, ble det en rundtur gjennom sentrum før vi fant en bar – ikke pub. Baren var ny, med skikkelig fin innredning. Bartender i dress og slips og servitør med hvit jakke og forkle. Dette var helt annerledes enn puben, men like koselig. Jentene satte pris på en likør til kaffen, Det gjorde ikke oppholdet mindre kjekt. Vi nådde bussen med god margin... Les hele artikkelen

Denne går helt sikkert i kategorien "kul tur"

Jeg har alltid en dårlig bismak når jeg handler der, men beklageligvis gjør jeg det til tider likevel. Alltid tilbud, men selv om tilbudene er gode tjener de dessverre sikkert penger på det likevel og dermed støtter jeg skiten likevel. Bu meg.

Destruerte varer kan man også få fradrag på. Det får man ikke om man gir de bort!

Tja... Jeg liker at vi har butikker der jeg kan gå og se på varene og vurdere dem, og ikke bare se et bilde på en nettside. Så handler jeg jo noen ting på nett fordi butikkene som jeg har tilgang til ikke har disse produktene, og da bidrar jeg jo til å redusere inntekten til butikken jeg ønsker å ha i nærheten. Slik sett har jeg ikke så store bekymringer med å handle på min lokale XXL butikk. Et annet spørsmål er jo om man skal boikotte en butikk der forholdene gjerne er OK, fordi det finnes noen ugress i enga der ledelsen ikke evner å gjøre jobben sin.

Kommer an på hvor du skal. Hvis jeg kjører Oslo - Trondheim via E6 om sommeren prøver jeg å ta avstikkeren over Venabygdsfjell, avkjørsel fra E6 rett etter Ringebu. Tror det er fv 27. Ved Muvannet er det mulig å parkere, og det går en fin sti opp til Muen (1424 moh).

Verdt å ta ein titt på norske Bonfus. Få brukserfaringar, men ser bra ut syns eg. Grei pris også.

Sol og flott vær Etter en hviledag i York, var det klar for en ny tur. Denne gangen nesten i nærområdet for der vi holdt til. Nærmeste landsby til vertshuset vi lå på. var Reeth i Swaledale, mens vertshuset lå i sidedalen Arcledale. Dagen begynte derfor med en busstur på bare noen minutter. Reeth er en liten landsby med stor markedsplass i sentrum. Flere puber og stedet er nevnt i James Herriots bøker. (Veterinæren som skrev om dyr og folk i dette området.) og det er laget en rundtur (James Herriot way.) som går innom Reeth. Det første stykket mot «the swing bridge» - en gangbru over elva Swale fulgte vi denne rundturen. Vi skulle opp i høyden og gikk på god sti slakt oppover, Litt lengre oppe traff vi en vei og fulgte denne til vi igjen tok ut i terrenget. Denne stien tok oss forbi en gammel «borg» fra tidligere tider, antakelig tilbake til jernalderen. (Maiden castle). Vi gikk litt ute i terrenget, men kom etter en liten stund opp på en ny grusvei og fulgte denne over helle sletta. Oppe i høyden hadde vi god utsikt ned i dalen. Og mye av turen gikk slik at vi kunne se ned mot bilen som sto parkert i midten av Reeth. Landskapet oppe i høyden var mye likt høgjæren. Lyng og blåbær og ikke et tre. Åpent og med god sikt. Høy himmel. I det flotte været vi hadde, ikke en sky på himmelen og bare litt vind. Nede i lavlandet – et åar hundre høydemeter under oss, var det sommer, Oppe i høyden – ikke mer enn 400 meter over havet, var det noe kaldere.Nede i lavlandet – et åar hundre høydemeter under oss, var det sommer, Oppe i høyden – ikke mer enn 400 meter over havet, var det noe kaldere. Det må være blant de mest øde stedene i England. Likevel var det tegn på gammel virksomhet. Det var slagghauger og gamle revner i jorda. Bakken hadde en gang vært full av blymalm. Antakelig et fantastisk slit og jobbe i en mine og spesielt så pass høyt og ensomt. Etter noen kilometer på vei, ned like mye som vi hadde gått opp, var vi tilbake i bebygde strøk. Det ble tid til en liten kikk på den romanske kirken i Grinton, før vi tok fatt på det siste stykket mot bilen. Turen gikk langs elva tilbake til «the swinging bridge» og landsbyen. Alt i alt ble det 13-14 kilometer, Med en god del stopp underveis og en lang lunch brukte vi omtrent fem timer. Under lunchen leste en av guidene fra James Herriots bøker, og fortalte litt om veterinæren. Alle deltakerne på turen sammen med turleder Helge Johanson hadde små problemer med å følge med. Det var ingen store utfordringer underveis, og bakken var ikke for lange. Nå satte nok de «lokale» guidene opp en litt høyere fart enn det vår mann Helge mente var riktig. Helge Johanson fikk oss likevel opp i god stil. Dette var ingen lang og krevende tur. God sti der vi gikk i terrenget, men mye på vei. Likevel var turen kjekk, Den ga – på tross av at den var litt kjedelig – godt innblikk i natur og terreng i Yorkshire Dales. For oss som var med Helge, og mange hadde vært med på hans turer flere ganger, var det som vanlig hyggelig. Med prat og historier og mye morro. Turen ble selvsagt avsluttet på en lokal pub i Reeth. Les hele artikkelen

Du bør også sjekke ut disse to: Plexamid har faktisk bedre plass enn Duplex i høyden/faktisk liggelengde, jeg har begge di. Men Tarptent og Lunar har jeg ikke sett i praksis. Fint om du melder her hva du ender opp med også.

Min Xena ble kjøpt for to år siden og har iallfall "rumpetaskelokket".

Har ingen erfaring med lunar solo, men er veldig fornøyd med duplex hvertfall. Anbefales 👍

Jeg bruker disse. https://www.xxl.no/the-brew-company-colombia-2-cup-coffee-medium-strong-medium-dark-roast-turkaffe-gul/p/1137118_1_style Synes de er helt geniale. Bruker samme posen om igjen flere ganger, tømmer ut gruten etter bruk, og fyller opp med ny filtermalt kaffe i posen.

Visst, men det å zoome er mye mer enn bare å ta utsnitt av et bilde tatt med vidvinkel.

Var ute etter det samme som deg @Anders Holt for noen år siden, men fant at kjøpegreier var både dyrt og tungt. Derfor brukte og fortsatt bruker jeg tipsene fra@Lompa i svaret over og det fungerer overraskende bra. I jakten på gram syns jeg stativet ble tungt etterhvert og ble stadig oftere liggene hjemme. Jobu Gorillapod ble så med p g a alle mulighetene det tilbyr, inkludert som stabilisator. Men det er ikke til å komme fra, at den er lav og begrenser kameravinkler om det ikke er noe å plassere/hekte den på. De siste årene har jeg brukt en Rollei Actioncam stang som sammenslått måler 30 og fullt utslått måler 94cm. Denne selfiestanga har standard kameragjenge nederst på håndtaket og da åpner det seg nye muligheter. Joby Gorillapod 390g og Rollei selfiestang 146g Med et 1/4-20 gjengesnitt kan du forvandle alt fra skruer til armeringsjern til funksjonelt kamera tilbehør. Med en gjenget bolt i enden er nå selfiestanga blitt en selvstående monopod. Plantes rett i bakken og trekkes ut til passe høyde og voila. Et kamera bordstativ skrues inn i stedet for bolten når underlaget er hardt. Så dagens oppsett veier 221g og dekker i og for seg de fleste behov når jeg er på tur. Men så til det du egentlig spør om, stabilisator. Jeg prøvde meg på et DIY prosjekt av elektriker/plastrør, men fant det for sprøtt til å ha lang levetid. Derfor endte jeg opp med det enkleste av det enkle. En DIY stabilisator som ikke veier mye. Den kan overhodet ikke måle seg med disse kjøpegreiene, men den trumfer alle på vekt og den er enkel å lage. En bit rørisolasjon i passe lengde, som limes i den langsgående skjøten (for ekstra styrke). Dernest 2 hull hvorav det ene gjerne er litt trangere. Vekt 21g. Slik ser det ut under transport. Og slik ser det ut klar til bruk. GoPro veier 143g med ramma montert og det holder som regel å bruke selfiestanga sammenslått for å få ønsket effekt. Canon videokamera veier 362g og da trekker jeg ut mer av stanga for å balansere/kompensere høyere kameravekt. Ønskes mer stabilitet oppnås det ved å henge etter eller annet i bunnen av stanga. Gjerne en tennisball med et lite hull som passer til metallpiggen i enden. Brukt med "løst" kulehode fungerer dette helt greit for meg og bildet under viser det jeg har med på tur.

Fordi du får denne følelsen? 😄

Fin tur til Svartenut turisthytte fra lørdag til søndag. Ikke noe varme å snakke om. Vind fra nordvest og på med lua. Likevel en flott tur, som det pleier å være til denne hytta i Setesdalsheiene. Tok inn fra Evardalen der det var litt vått i myrene. Tørrere og bedre løyper etter hvert. Brukte rundt fem timer hver vei. På hytta var det lite folk og stille og rolig. En flott tur i et vakkert fjellområde. Kommer snart igjen.

Søndagstur i nærheten av hytta. Bildet er tatt i nærheten av Hølvolltjønnan.

Det er bare å velge langs den røde streken. Selv er jeg vokst opp på Nordberg og har vært vant til å ta på skiene på trappa hjemme, evt ta kollektivt til f.eks Frognerseteren og gå en runde hjem helt fra jeg var liten. Litt avhengig av hvor du bor (f.eks nedre del nær Ring 3 og nær T-bane) så er du ekstremt godt dekket kollektivt også. Har også bodd på Kolbotn/Sofiemyr og det har hatt samme fordeler. MEd mulgihet for både tog og buss ikke veldig langt unna. Så kommer det an på hvor du jobber/skal jobbe. Selv var jeg i servicebransjen og møtte og avsluttet jobbdagen rundt om i hele Stor-Oslo så det spilte ikke så mye rolle. Hva man definerer som trygge oppvekstområder er veldig individuelt, men begge de nevnte fungerte både bra for meg da jeg var liten og bra for meg da jeg hadde barnehagebarn. For å komme litt nærmere naturen, ha kort vei til jobb og ekstremt med friluftsmuligheter utenfor døra så flyttet jeg til Finnmark i stedet Jeg har nok noe av den røde streken som jeg ikke ville bodd langs selv, men dette er veldig smak og behag da det faktisk bor bra folk hele veien rundt der Og så kommer det litt an på friluftsønskene også. Sørmarkaterrenget skiller seg noe fra Nordmarka f.eks

Ser stor fordel ved å kutte ut innertelt, eller klippe ut bunnen (om du så har en så stor lommebok), du får god plass til å lage gang inne i teltet, benk å sove på og med den feite oppbevaring og matlagingssida dersom du har teltet aleine. Da kan en også droppe versjoner av telt med stort fortelt, dermed kan du gå ned betraktelig i vekt og volum om du ofrer litt av inneklima, er det en tur i 20 blå så tviler e på at innerteltet vil ha særlig effekt, bles det mye så hjelper ikke innerteltet heller, for full lufting må jo til uansett. Du slipper å pakke ned et halvbløtt innertelt og sette det opp klissbløtt eller frossent. E har bare vært ute på tur med innertelt men uten ska prøves til vinteren. Da gjerne i 30 blå og 10 pluss, alt imellom også gjerne så får e et bedre syn på dette med innertelt. Edit: I tillegg kan du ha akkurat den takhøyden du ønsker om du setter opp teltet på en plass med dyp nok snø.

Da er teltet testa inne i stua (ble selvfølgelig utålmodig og måtte gjøre det midt i flyttinga. Litt ekstra rot kunne jo ikke skade). Ble så som så med å få festet det, men jeg fikk da et inntrykk. Har ikke noe særlig å sammenligne med, så materialer kan jeg ikke si så mye om... Men fikk krøpet inn i det og som det ble nevnt tidligere i tråden her så var det ganske lavt. Jeg med mine 165 cm kunne ikke sitte oppreist i teltet uten å være borti taket (noe kan nok skyldes slapt telt, men det var ikke bare det vil jeg tro). Teltet pakkes dermed pent sammen igjen og jeg benytter meg av 100 dagers åpent kjøp. Satser på at jeg finner noe annet som jeg liker bedre!

Det går helt fint med telt i stua, ett sted må jeg jo tørke og teste....