Vinnerliste

Da er jeg den veldig lykkelige eier av et Bergans Trysil-telt. Fikk se det oppslått i butikken og ble faktisk positivt overrasket over størrelsen i forhold til hva jeg hadde forventet, så dette tror jeg blir helt perfekt. Nå kan ikke sommerferien (og godværet) komme fort nok! Igjen, tusen takk for alle innspill!

Fick besked idag att nu har Zpacks skickat iväg min beställning. Köpt idag? Nej, i början av april. Fått idag? Nej, med lite otur blir det över 2 veckor väntetid med förtullning och allt. Gläder mig i alla fall! Tält, ryggsäck, regnkläder samt en mängd material för några DIY-projekt. Här blir det en god utstyrsfest när paketet anländer.

Ny fridag og ny tur. I dag bestemte jeg meg for å prøve en tur til Svartløkvatnet. Jeg visste at der skulle være gode muligheter for fisk, og at der var isfritt. Etter den fiskeløse turen på Emblemsfjellet 17 mai, var jeg gira på å endelig lure en ørret. Dermed ble dagstursekken pakket og jeg kjørte mot Ørskogfjellet. Herfra skulle jeg følge en grusveg som stoppet ca en km fra selve vannet. Kamerainnstillingene ble dobbelsjekket slik at jeg ikke skulle gå på samme smell som sist. Om det skulle bli ørret nå ville den bli i fokus. Garantert. Ørret i fokus. Etter bilen var parkert fulgte jeg Svartløkelva nedover mot vatnet. Den rant rolig og var speilblank, jeg prøvde å se om der var en ørret svømte nedi der, men ingenting. Fisken har kanskje ikke begynt å gå oppover elva enda. Hadde jeg vært fluefisker ville denne elven vært perfekt, jeg kunne se flere potensielle god-spots å plassere ei flue. Men med sluk var saken en annen. Etter hvert kom jeg ned til utoset og stanga kunne monteres. Her var det liv. Fisken vaket regelmessig og som seg hør og bør ble optimismen oppjustert. Det viste seg å være mye siv i vannet her, for hvert kast kom sluken tilbake med gress, kvister og anna ulumskheter. At fisken fortsatte å hoppe rett foran nesen på meg ble smått frustrerende. Jeg bestemte meg for å traske litt lenger bort. Der kunne jeg sei ei vik som så lovende ut. Grusvegen jeg fulgte. Det er mye myr i området her. Svartløkelva. Første kast ble gjort ved utoset. Lenger borte ble det lettere å fiske. Her var det ikke så mye rusk og siv i vannet. Etter et par kast kunne jeg se en ørret følge sluken. Da jeg stoppet innsveivingen snudde den og stakk av. På neste kast satt den, og etter en kort kamp var den første fisken landet. En ørret på ca 400 gram. Den ble selvsagt godt dokumentert og fikk deretter leve videre. Nå var jeg på hugget og etter en liten time hadde jeg lurt fire ørreter til, alle på ca samme størrelse som den første. Veldig kjekt. Jeg kunne innvilge meg en kaffipause, og satt meg til å lyttet til alle lydene fra skogen og fuglene med en rykende varm kaffi mellom hendene. Det var godt å være her. Nye turplaner om å komme tilbake, da med kano, ble utarbeidet og jeg kom selvsagt fram til at her var det mulig å enda større fisk. Etter hvert begynte deg å regne og jeg bestemte meg for å ta turen hjem etter et par kast til. Ørreten hadde gitt seg nå, men alt i alt var jeg fornøyd. Fokusert. Ny fisk på kroken. Svartløk-ørret. Etter noen bilder fikk den svømme videre. Fornøyd fisker. Kaffi! En bra dag. Nye turplaner blir lagt. På tide å pakke sammen. Fornøyd kunne jeg vende snuten hjemover. Det gjorde godt å komme seg ut og ikke minst å få fisk. Svartløken viste seg fra en bra side i dag. Det er en del hytter i her, men man kan fint finne sitt lille "uberørte" område om man leter litt. Som sagt, jeg planlegger å ta turen tilbake, men da med kano. I min verden er det å kunne ligge å skvulpe "midtfjords" øke mulighetene for storfisk betraktelig. Men så var det de teoriene mine da, det er sjelden de holder mål. Uansett så skal Svartløken besøkes igjen. Takk for nå. Vis artikkelen på bloggen

Den lange rusleturen som ble kort. Høsten 2014 begynte jeg å tenke på hvor neste års Påsketur skulle gå. Vi skal ha Påsken på Sjusjøen. Sånn sett ville det vært ideelt og avslutte der når familien ankommer. Forrige påske gikk jeg fra Ringebufjellet og ned til Sjusjøen. Så hva med å ta årets tur med start fra Hjerkinn? Vel, slik gikk det ikke. Et par måneder etter at planen var født pådro jeg meg Tennisalbue. Etterhvert ble det sykemelding. Jeg brukte tiden til småturer, turplanlegging og kartsøk. Januar 2015 og jeg begynner å bli bekymret for snømengden fra Hjerkinn og Rondane. Det er ingen ting som er positivt med Tennisalbue, men det skal sies at du får god tid til drømmer. Jeg er fortsatt sykemeldt og utallige timer tilbringes over kart og med nettsøk. Jeg innser at jeg må ha en plan B. Plan B er like enkel som den er genial tenkte jeg der og da. Hvorfor ikke starte hjemmefra? Nettet ble trålet for innformasjon. Det var fint lite å finne med unntak av et par Blogger fra folk som hadde gått Rondanestien, men da altså på sommerstid. Midt i Januar spør jeg her på Fjellforum også, men uten resultat. For å gjøre en lang historie ,,,,,,,,; Ikke ble det nok snø på mine kanter og ikke var det mulig å bruke høyrearmen. Det ble ingen tur. Planen ble arkivert. Og så går ukene og en planlagt sykkeltur til Danmark med en kollega blir også lagt på hylla. Det skulle egentlig være årets Pinsetur. Min høyrearm er fortsatt vond og å holde et sykkelstyre over flere dager virker umulig. Her kunne egentlig denne historien endt, men det gjør den ikke. Jeg er forlengst tilbake i jobb, men har jo en uke fri i forbindelse med utgått Pinsetur. Den som sparer, eller gjemmer, den har tenker nå jeg. Plan B plukkes fram. Skiføret nå i Mai er omtrent som det var rundt Påske. Med andre ord, perfekt for fottur. Pga dårlige knær har jeg i det senere følt god hjelp i å bruke staver på sommerturer. Om de avlaster,,,? Ja hva vet jeg; De er i hvertfall gode å ha som en ekstra støende hånd. Er derfor litt lei meg for at albuen fortsatt setter en stopper for stavbruk. Jeg går ikke veldig fort, men er relativt god i lengden. Dager på mellom 20 og 30km virker fornuftig i forhold til tiden jeg har disponibel. Plan B ble planlagt på Lommekjent.no og nå printes kartene ut. Ett for hver dagsetappe. Jeg velger å beholde den inntegnede ruten, men vil velge hensiktsmessige alternativer underveis siden jeg nå snakker fottur. Kartene er uten rutenett og målestokk og egner seg best til oversikt. En god ting er at den inntegnede ruten enkelt lar seg overføre til GPS. Siden det er artig å bruke kart og kompass satser jeg på dette oppsettet og lar GPS´en stå for detaljene. Den 14 mai etter jobb og middag sier jeg «ha det» til familien. For å få en myk start velger jeg å starte nå i kveld i stedet for å vente til i morgen tidlig som er etter planen. Jeg har surret rundt på fjellet, i skog og mark i nesten 50 år og føler meg veldig «hjemme -der ute» På disse årene er det bare turutstyret og alderen som har endret seg. Følelsen av frihet og en nærmest berusende lykke over «å være på tur» er den samme nå som før. En kropp som ikke er like smidig lenger får en viss motvekt med lang turerfaring. Hver eneste tur byr på muligheter for å plusse litt på erfaringskontoen. Så også på denne turen. Ikke noe dramatisk, men likevel. Mer om dette senere, nå må jeg fortsette på kjøkkenet før kona kommer hjem.

Jeg har en Siberian husky valp, som skal bli min faste turkamerat Birk heter han

Det som vel er poenget i den nåværende loven og som vi har diskutert før her på forumet er vel begrepet "skogmark". I loven står det ikke skog og mark, men skogmark. Definisjonen på skogmark har vi også diskutert før. http://www.fjellforum.no/topic/29658-b%C3%A5l-eller-ild-i-naturen/page-2 Her er en tekst hentet fra siden til Norsk brannbefals landsforbund: http://www.nblf.no/replies.asp?offset=40&ID=948 For noen uker siden ba vi DSB definere begrepet "skogmark" relatert til forebyggendeforskriften § 8-2. Denne sier at det i perioden 15. april – 15. september ikke er tillatt å gjøre opp ild i eller i nærheten av skogmark uten brannsjefens tillatelse. Tilbakemeldingen var at definisjonen var hentet fra lov om skogbruk og skogvern, altså: "Med skogmark forstås i denne lov grunn som er skogproduserende eller som etter en samlet jord- og skogbruksmessig vurdering egner seg best til skogproduksjon og ikke nyttes til annet formål". Hensikten med forbudet er å beskytte skoger med store verdier. Men, på de røde skogbrannplakatene vi får fra DSB står det følgende: ”Åpen ild i skog og mark er forbudt fra 15. april til 15. september”. Her er det to forskjeller: - man benytter begrepene skog og mark og skogmark - man snakker om forbud i skog og mark og forbud i eller i nærheten av skogmark Vi har i alle år brukt ordlyden på skogbrannplakaten og praktisert et forbud i skog og mark. Vi hadde en stor gress og lyngbrann på Sotra i mai i fjor og i det området var det lite eller ingen skogmark, slik begrepet er definert i lov om skogbruk og skogvern. Altså gjaldt ikke forbudet i det området. Så da får vi vel ta ned alle de røde plakatene vi har hengt opp og erstatte de med nye plakater med ordlyden: ”Det er forbudt å gjøre opp ild eller behandle ting som representerer en brannfare utendørs under slike forhold eller på slik måte at det kan føre til brann. Oppgjort ild må ikke forlates før den er fullstendig slokt”. https://www.politi.no/nord_trondelag/natur_miljo_og_sjotjeneste/friluftsliv_og_ferdsel/

Søndre Jeløy i går. Solen prøvde, men sterk vind fra sør, rett inn Oslofjorden, som hadde bygget seg opp fra langt nede i flate kanalstrøk et sted, vant dette slaget og temperaturen var på lunkne 13-14 grader. Perfekt for å teste litt utstyr på min vei; et par tynne "lettvektsbukser" fra Stormberg og en lett vindjakke fra Norrøna. Foto: oslofjorden.com Kyststien strekker seg langs hele kysten fra et stykke ned i Sverige til Akershus (og videre), jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har vandret disse stiene ute på søndre Jeløy nå siden jeg flyttet ned hit høsten 2013, men det begynner å bli noen timer. Hvorfor de to personene på kyststi-illustrasjonen har så (på et tidspunkt) tidsriktige frisyrer er et mysterium, men at det må være sløsing med kommunale midler å bytte skilt så ofte fremstår som åpenbart. Det er ikke veldig spennende å gå her lenger, men jeg blir alikevel blass i blikket (bergtatt er litt for sterkt uttrykk) på nesten hver eneste tur, spesielt når sola speiler seg i fjorden. Underlaget er stort sett fint opparbeidet sti, men et par kilometer er på strand For det meste stein, men noe hardpakket sand nederst mot vannet innimellom. Sør-sørvest. Aasgårdstrand og Bastø midt i bildet. Holder man seg på vestsiden møte man sjelden folk selv om område i umiddelbar nærhet til Alby i helger og fridager, er verre enn Karl Johansgate på 17. mai. På en normal tirsdag litt etter midten av mai var jeg stort sett alene hele turen. Nordvest mot Drammensfjorden. Gullholmen i venstre billedkant. Bak sivet skimter man såvidt Horten og Bastø Dette partiet er bare et par hunder meter langt, men det slår meg alltid hvor fint og fredfullt det er. Fjorden ute til høyre, ca 15 meter unna. Buksa var helt perfekt. I forholdsvis rask gange var den akkurat passe tykk i 14 grader og vind. Kommer til å passe perfekt til sommerens turer tipper jeg. Jakka tok jeg bare på da jeg stoppet for å legge på litt sportsteip på venstre hæl. Den er fantastisk. Vanskelig å beskrive hvor effektivt den fjerner all antydning til vind (effekt på kroppen, ikke selve vinden ) Vinden som kom uhindret nede fra Amsterdam-traktene rakk å bygge seg opp før den traff Jeløya. Bastøfergene er det vanskelig å unngå da de har avgang fra Moss og Horten samtidig 2-3 ganger i timen og er alltid å se og høre om man retter blikket mot fjorden.....scooter på fjellet..... Etter et par timer og 10km var dagens tur over. Deilig å røre på seg som vanlig. Får passe på å gjøre det mens man enda har anledning. De sier til og med at det antakelig er direkte sunt og bra for helse på lang sikt.

Ser ut som om bildet trøblet seg. Prøver igjen:

Hurra for 17. mai - på Valdresflya. Vi brukte dagen før dagen til å tråkke over fem 2K-topper (Stornubben & neightbours), etter hvert i snø og tåke, mens bildet er tatt på en mer solfylt nasjonaldag.

17.mai feiringen ble på toppen av Nesaksla (715 moh) iført Romsdalsbunaden med verdens vakreste omgivelser.

Hipp, hurra for 17. Mai! Her er Norske Lundehundene Max og Mille på Elgshøgda. Vi tok 17. Mai turen vår i finværet i går vi, pga værvarslet, så i morgen i regnet blir det bare en liten skogstur med hundene. Elgshøgda ligger 537moh og grenser til 3 kommuner Orkdal, Melhus og Skaun. Og for å sette et ekstra 17. Mai preg på bilde hadde vi med oss bunad og genser i sekken. Vi ønsker alle en riktig fin 17. Mai!

Tåpelig hele greiene. Norske stat burde heller bruke tid og penger på å oppklare kriminelle saker, isteden for å gjøre kaffebålet til Lars Monsen og oss friluftsfolk til en kriminell handling. Punktum.

Ble så inspirert over tråden http://www.fjellforum.no/topic/35834-hva-gj%C3%B8r-man-p%C3%A5-17-mai/ - alle skal jo på tur! Så i anledning dagen/helgen syns jeg dere må ta med fotografiapparatene og finne et brukbart motiv. Regler (kan endres): Bildet må være tatt i fra i dag og til 17 Mai 2015 kl 24.00 Kun ett bilde. Det må være tatt i friluft. Det må ha med minst et norsk flagg. Det må ha med ett annet element som man vanligvis forbinder med 17 Mai Post bildet her - så lager vi en avstemning etter helgen som kun går en dag eller fem. Håper @Phaser stiller opp Bildet med flest Likes innen Søndag 24 Mai vinner Premie: 12 pakker med Real Turmat og selvsagt stor ære - så oppfordringen er klar. Ta bilder der dere er!

Beklager, ikke noe svar herfra, men vil gjerne vite det samme. Vi har har hatt vår i tre sesonger og tenker på dette selv. Spent på svar:)

Får gratulere på forhånd Blir hyggelig med en turkamerat! Ønsker deg og voffsen masse lykke til

Jeg har startet papirarbeidet med å adoptere en Alaskan Husky fra Svalbard.. Den har vært på Basecamp der, og skal pensjoneres, men har mye krefter igjen selv om han ikke har lov å være med på å dra spann Etter ett par dager på å bli kjent, og en tur med han ble jeg forelsket og fant ut at om jeg fikk han ville jeg ha han Forventer å reise for å hente han første uken i august når alt av papirer er i orden Bilde av han i profilbildet mitt

På tur på Tjøme i dag. Mye vind og sjø i dag så passet bra med en tur til den italienske porten! Hvorfor den blir kaldt den italienske porten vet jeg ikke ?

Etter hvert som man ligger litt i telt under varierende forhold, så opparbeider man sine egne preferanser når det gjelder telt. Noen preferanser oppstår i godvær, andre når man lærer den harde veien, ut fra det velger man å ha ett eller flere telt. For noen er vekta det viktigste, for @afe er det rette endevegger, @borgern høyden, for meg selv er det både rette endevegger og høyden. Jeg var lykkelig med mitt tidligere nevnte McKinley ved siden av bilen eller motorsykkelen helt til jeg prøvde det om vinteren, da fikk jeg de nevnte preferansene og jeg fant også ut at "Amerikanske " telt der en slår opp innerteltet først heller ikke er noe særlig. Så da kjøpte jeg meg et Hilleberg Keron 3GT, det vil jeg ikke ha betenkligheter med å gå over Grønland med. Men også det har "feil" vil enkelte si, noen mener det er for tungt, andre at det er for stort så det er vanskelig å finne teltplass, det er et tunnelltelt og ikke selvstående, det mangler stormmatter, det er for dyrt, har feil farge fordi det er grønt osv.. Men BOY for et TELT! Som jeg også har nevnt har jeg et Nordmarka 2, det bruker jeg til solotelt på småturer fordi det er det letteste teltet jeg har, men jeg blir påminnet at Keron teltet gir et mye bedre feel både når jeg slår det opp og når jeg åpner glidelåsen og krabber inn. Så om du mener Nordmarka dekker ditt behov, så er det ingen her som har noen rett til å si noe annet. Kanskje du etter hvert får andre preferanser, men uansett slutt for all del ikke å ligge i telt!

Fordi det rett og slett er det beste liggeunderlaget Det eneste som kan se ut som en "ulempe", er prisen. Selv fikk jeg kjøpt 2 stk i USA, for under halv pris av hva ett underlag koster i Norge. Om de to underlagene jeg har nå skulle ta kvelden, og det skulle bli nødvendig å kjøpe nytt liggeunderlag, kommer jeg fortsatt til å kjøpe Xtherm, selv om jeg må betale i dyre dommer for det. (Da blir det nok kjøp av den nye versjonen som er rektangulær)

Da ble det en tur på diverse sportbutikker i Oslo sentrum. Syntes jeg fikk best hjelp på Oslo Sportslager og de hadde et godt utvalg. De hadde kun én modell uten Gore-Tex - fra Lundhags. Jeg prøvde den, og den satt helt fint og var veldig behagelig, men i forhold til Haglöfs Granit med Gore-Tex syntes jeg den var litt for myk i sålen. Det var et tungt valg å ta, men tror en varm, svett fot uten overtråkk er bedre enn en sval, hoven fot.

Zpacks sin pose er en sovepose. Det eneste den har til felles med en quilt er at den ikke har hette, noe de løser med løs dunbalaclava. Ellers er den akkurat som en vanlig sovepose. Kan sterkt anbefale zpacksposene.

Det er ikke noe å lure på. Thermarest Xtherm.

Cumulus posene er jo ikke nevneverdig varmere enn summer compact posen du allerede har. Som lars og jeg har sagt, så er ikke de varme nok for en gjennomsnittlig tur på fjellet. Skal du ha en dunpose til fjellturer i den kvaliteten bør du opp i poser på 7-800gram. WM ultralight er et fint utgangspunkt. Evt en litt lettere sak.

Hej @Mertur, Det går utmärkt att använda 1,8L Primetech pot/ETA pot på Spider stove set. En sak ni är duktiga på att nämna är just risken för att kullos utvecklas, och en bra idé är att helt enkelt ta använda köket utan vindskydd om de ska användas i tältet - det brukar ju inte blåsa så mycket inne i tältet. //Klas Bäckman, Primus AB

Slik eg ville definere klasse i denne samanhengen, finnst det ikkje langt dyrare telt i same klasse. Har teltet detaljar som gjer det langt dyrare, er det også i ein annan klasse. Dei fleste telta med omlag same form og storleik, men som er langt dyrare, har dyrare og lettare teltduk. Det gjer teltet lettare, noko som kan bety mykje for den som skal bera det i sekken heile dagen. Og dei dyrare teltdukane har gjerne betre rivestyrke, noko som _kan_ vera forskjell på om teltet tåler eller ikkje tåler det verste vindværet det vert utsatt for. Det er det elastiske silikonbelegget som gjer dei dyrare teltdukane meir rivesterke enn billigare teltdukar som er belagt med ikkje-elastisk polyuretan. Sjølv er eg villig til å betale for lettare telt, i alle fall når dette også er meir rivesterkt. All telting eg gjer, er langt over skoggrensa. Men attende til detaljane. Det eg ikkje likar med Helsport-telta, er dei innvendige stangkanalane. Helsport har gjort det til eit stort poeng at stangkanalane deires er på undersida av ytterteltduken: http://www.helsport.no/om-produktene/telt/teknisk-info/stenger Mi erfaring (eg har både Heslport-telt med innvendig stangkanal og telt av anna merke med utvendig kanal) er at utvendige stangkanalar ikkje har det store lekkasjeproblemet som Helsport vil ha det til, og at itreing av stengene er langt lettare med utvendige stangkanalar, tiltross for at Helsport påstår noko anna. Tiltross for at stangkanalane til Helsport ikkje gjer teltet billigare, ytre stangkanalar er enklare å sy, er _eg_ villig til betale meir for ytre stangkanalar fordi _eg_ meiner det gjev telt som passar _mine_ teltynskjer betre. Akkurat kor mykje meir eg er villig å betale for ein slik detalj, er ikkje godt å seie, for eg er ikkje overvettes begeistra for bruk-og-kast-mentaliteten, så når eg kjøper telt, kjøper eg telt som skal vare i fleire tiår, forhåpentlegvis resten av mitt aktive friluftsliv. Og då ser eg på heile totalen, og kjøper det teltet eg meiner passar mitt behov best. Om dette kostar 2000, 5000 eller 8000 betyr ikkje så mykje når brukstida er så lang. Eg har riktignok gått på ein smell ein gong, med eit lettvektstelt av amerikansk type med så tynn duk at duken revna ved aller fyrste prøveoppsett i vinden heime på plenen. Etter dette har eg har eg vorte mykje meir kritisk til vektsparing i form av tynne materiale.

For tre år siden kjøpte jeg et par Crispi jaktstøvler som ble liggende i kottet (mens jeg slet ut et par andre støvler) frem til i våres da jeg tok de frem for en helg med beverjakt. Begge støvlene løsnet i gummien over sålen rundt stortåen etter en dags bruk. Siden det var mer enn to år siden jeg kjøpte de, og jeg ikke hadde kvittering, valgte jeg å henvende meg til importøren Wenaas Nordic for reklamasjon. Svaret jeg fikk der var at de var for gamle, uten at de en gang vurderte støvlene. Dette syntes jeg var for dårlig, så jeg henvendte meg til selger (Oslo Sportslager). Der fant de kvitteringen min digitalt og ba meg sende inn støvlene. De sendte meg til og med returlapp, så jeg slapp å legge ut porto. Fikk svar nå at reklamasjon var ok. Så skryt til Oslo Sportslager for super kundebehandling, og stryk til Wenaas Nordic for kategorisk ansvarsfraskrivelse, og ingen informasjon om at jeg burde henvende meg til selger eller andre rettigheter.

Salg på flere forskjellige Klättermusen produkter. 0 porto og lang prøvetid er det også Link: http://norskenaturopplevelser.no/butikk

    Sjølv er eg villig til å betale for tilstrekkeleg liggelengde. Det vil seie at eg skyr telt med skrå endevegg i innerteltet. For meg er dette langt viktigare enn høgde som allereie er nevnt i tråden. Og liggelengda aleine er nok til at eg sjølv aldri ville vurdere dette teltet. Men det er meg. Høgde har også ei anna side. Eit høgt telt fangar meir vind. Vinterteltet mitt er ikkje høgare i innerteltåpningen enn Nordmarka 3 er, og det har aldri plaga meg. Og i det den innerteltåpningen har eg sitte mange timar totalt.

    Akkurat det bør du prøve å unngå at skjer, av heilt andre grunnar enn prisen på teltet.

Packrafting på Nittälven i Sverige sammen med the Deliverance Team og Hikeventures. Planen var at padle den nordlige del af Nittälven, men Da forårets snesmeltning kom tidligere end beregnet tog vi til den sydlige del istedet. Mere på http://urbanpackrafter.com/Meetings-at-Kaljoxa-Valley http://deliveranceteam.outdrr.com/international-packrafting-round-up/

Grattis med nytt telt! Tidligere var det en studentforening for tur/fjellfanter i Bergen, de hadde endel utstyr og telt og div til utlån til fattige studenter. Kanskje det finnes enda, om du trenger å avansere litt utover?

Helt korrekt, det er ingenting som heter at det er totalforbud, men en ekstra varsomhet og helst på bålplasser. Skulle man tenne bål så er det å sørge for at det er helt slukket når man forlater det så er det greit.

Det spørs hva du mener med "tolke". Skriv "skogsmark" som søkeord i google og du får mange treff. Noen med bilder til. Og alle beskriver ett landskap med trær. Mer eller mindre spredt. I motsetning til skog. Så tolkning er egentlig ikke nødvendig. Man kan bare forholde seg til virkeligheten. Og en annen virkelighet er at alle som fyrer opp ild, enten det er hjemme i peisen eller ute i marka , så er man ansvarlig for at det gjøres på en trygg måte slik at brann ikke kan oppstå. Og skulle det oppstå en brann som følge av det man gjør , og det viste seg at man hadde vært uforsikitg , vil man bli stilt strafferettslig ansvarlig selv om man det var midt på vinteren i dyp snø man gjorde opp ild...

Nærturen kan ofte by på akkurat like mange inntrykk for sjela som den ambisiøse tindebestigning og den utmattende ekspidisjon. Å ta med sine aller kjæreste nedi fjæresteinan, fyre opp et kaffibål og la kaffilars putre Om kapp med papannekaketakka, gir meg vel så mykkje som alle andre tura. Her fra Beachen i Ørstavik, komfortsona og en halv.

Patagonia Torrentshell regnjakke med 65% rabatt

Tilbake etter noen dager på skauen. 17 mai forløp på et særdeles rolig vis. Altså under et tre med fluestanga og flagget som pynt....

Sitt på toppen av Trælneshatten og ser ned på Torghatten. Turen gikk i bar overkropp - der våres. Selfien viser nok at jeg trenger en selfiestang. I går kveld var jeg en tur på Torghatten. Fint der og

Arnøyene i Gildeskål sør for Bodø 16. mai 2015:

Bildet er tatt på Dovrefjell fredag 15. mai. Da var det fint vær.

Grunnet jobb måtte jeg ta min 17.Mai feiring på forskudd. Håper alle dere her inne på fjellforum får en kjempeflott 17.mai og riktig god sommer Bildet er tatt i Vesterålen. Nermere bestemt Snøtinden 980moh. Møysalen i bakgrunnen som er Lofoten, Vesterålen og Hinnøyas høyeste fjell.

Bidrag til fotokonkurransen: Her i Sirdal forbereder vi oss til 17 mai med å sette ut Norgesflagg på fjelltoppene. Dette bildet ble tatt torsdag 14.mai 2015, når sola sakte, men sikkert forsvant bak fjellene. 17. mai er en perfekt dag til å ta fatt ski eller fjellsko. Her i Sirdal er det enda mye snø på fjellet, derfor er ski mest aktuelt Gratulerer med dagen

Jeg støtter opp om det Bjørn J sier. Gass er det enkleste å bruke, med mindre pakninger og ting som kan ryke. Å bruke brennere som må forvarmes er jo bare knot på sommerstid.

Til vår-, sommer- og høstbruk bruker jeg gass, slangebrenner med separat gassboks. Gassbrenner er lett, effektivt og ukomplisert, men ulempen er at effekten er dårlig når det blir kaldt. Det kan kompenseres med å bruke gassboksen opp-ned (det krever en brenner med forvarmingsrør, selv er jeg storfornøyd med Primus EasyFuel II.) Nå har Primus også lansert noe de kaller "vintergass" som skal fungere betydelig bedre i lave temperaturer. En gassbrenner med stor diameter fordeler varmen bra, og kan derfor fungere fint med steikepanne.

Jeg har tolket bål"forbudet" med at du må være ekstra forsiktig i sommerhalvåret enn om vinteren. Jeg fyrer opp bål rett som det er, hele året, men er alltid forsiktig med hvor og passer på at det ikke er spor etter meg når jeg drar. Jeg bruker heller ikke friske grener eller trær, men finner døde eller kvister på bakken.

https://turhistorie.blogspot.com/ Du vet den følelsen? Når du våkner og vet at i dag skal det skje noe spesielt. Noe du har gledet deg til, og som får hele kroppen til å bruse. Akkurat den følelsen hadde jeg da jeg våknet denne dagen. For noen uker siden hadde jeg en hyggelig samtale med Jarle der han inviterte meg til noen rolige dager i Engerdals villmark. Han reiste nedover allerede før jul og skulle være der i drøye to uker. Planen min var å møte han et par dager før nyttår. Jeg er lite erfaren med friluftsliv på vinterstid og jeg har lenge hatt lyst til å komme meg mer på tur det kalde halvåret. Jeg så på dette som en på passende start på min vinterkarrière. Derfor var det lett å takke ja til invitasjonen. "Vi møtes på Drevsjø camping, så ser vi hvor turen går". Mer detaljert var ikke planen, akkurat slik jeg liker det. Vi så frem til noen dager med bålkos. Etter en drøy biltur fra Sunnmøre til Drevsjø, sør for Femunden. Parkerte jeg utenfor hytten som vi skulle tilbringe natten i påfølgende natt. Etter ca syv timer bak rattet var det godt å endelig komme frem og som seg hør å bør ventet en kald pils. Alltid en bra måte å starte turen på det. En bekjent av Jarle som heter Sverre og hans hund av type Alaskan malamut, skulle også bli med. Han hadde kommet frem et par timer før meg. Etter kort tid var planen klar. Neste dag skulle vi sette kurs mot Storjyltingen. Finne en egnet leirplass, få fyrt opp et bål og se hvor de neste dagne ville føre oss. Nå så vi frem til noen rolige dager med fisking, bålfyring og soving under åpen himmel. Før vi la oss kunne den siste pilsen drikkes for å feire vel gjennomført planlegging. Bilene parkert på Drevsjø camping Av ukjent grunn tok det litt tid før vi kom oss opp og kunne sjekke ut av hytten. Men godt godt ut på dagen var vi i gang. Fiskekort ble kjøpt på den lokale butikken og etter å ha parkert bilene, fulgte vi en skogsveg raka vegen til Storjyltingen. Etter å ha undersøkt om isen var trygg gikk vi videre mot vestsiden av vannet. På grunn av den litt sene avgangen hadde solen gått ned og siste rest av dagslys preget landskapet foran oss. Turen over Storjyltingen ble virkelig flott med en himmel som bar preg av mørket nærmet seg. Sverre og Røa ledet veg, mens jeg og Jarle kom slepende litt etter. Sverre var rask med å peke ut en egnet leirplass, og var godt i gang med bålforberedelsene da vi tok han igjen. Bålsjefen sjøl brukte ikke lang tid før de vakre flammene lyste opp og vi kunne kjenne den gode varmen fra bålet. Etter å ha fullført leirpliktene var det bare å sette seg forann bålet og nyte stillheten. Her var vi helt alene. Jarle fant etterhvert frem pilkestikkene, men det ble dårlig med fangst. Fisken kunne vente til i morgen. Resten av kvelden ble brukt foran flammene der den ene historien etter den andre ble fortalt, og stillheten i skogen ble til stadighet brutt av høylytt latter. Slike historier egner seg ikke på trykk. Vi satset på å sove under åpen himmel og liggeunderlaget ble rullet ut på en egnet plass, der det ikke var for mange humper. Da bålet endelig døde ut var vi for lengst i drømmeland. Etter mye om og men var vi endelig klar. Kanskje det viktigste å huske på hele turen. Sverre og Røa er klar for tur. Skogsvegen vi fulgte til Storjyltingen. Storjyltingen ønsket oss velkommen på beste måte. Mørket nærmer seg og det siste av sollyset setter sitt preg på himmelen. Helt greit å ha litt drahjelp. Vi forsikret oss om at isen på Storjyltingen var trygg. Sverre tok ansvar og fikk i gang bålet. Da bålet var klart kunne resten av leirarbeidet gjøres. Dårlig med fangst denne dagen. Slik ble resten av kvelden brukt. Natten i soveposen ble ikke av det kalde slaget. Tvert i mot. Forventningene om klar himmel og temperaturen ned mot 20 minus innfridde ikke. Det var kanskje et par minusgrader, nesten sommertemperaturer. Jeg prøvde å spille litt skuffet, men innerst inne syns jeg at det var helt greit med litt mildvær på vinterdebuten. Ikke noe jeg snakket så høyt om det. Jeg mistet fort jobben som kaffekoker når jeg fant frem en pose med Nescafe gull, eller Nescafe tull som det vist egentlig heter. Beskjeden var klar, det er kun kokmalt som duger. Vi bestemte oss fort for at vi skulle bli her en dag til, ingen grunn til å bryte leir. Vi koste oss her. Etter frokost og mye (kokmalt) kaffe ble pilkestikkene funne frem. Jarle hadde latt et par stå ute over natten, men det var lite fangst å skryte av. Nye hull ble borret og rød og hvit maggot ble tredd på kroken. Kort oppsummert ble fangsten laber. Jeg glimtet til med en abbor på ca 100 gram. Hurra! Den fikk Røa. Siden det var nyttårsaften hadde Jarle pakket med seg en rakett, men da kvelden kom viste det seg at den lå igjen i bilen. Da var det like greit å ta tidlig kveld. Allerede kl 11.00 la vi oss. Godt nyttår. Ut på natten våknet jeg av at det begynte å regne, typisk. Jeg fant frem en jerven duk å la meg under den. Sverre hadde rullet seg inn i en presenning. Jarle våknet ikke, og sov gjennom hele natten uten å legge merke til været. Litt av et sovehjerte på den karen. Morgenstund. Sverre og Røa sov godt gjennom natten. Pilkestikkene som fikk stå over natten ble sjekket, dårlig med fangst. Fotpose-possering. Jeg ble fort avløst med jobben som kaffekoker. Her var det kun kokmalt som dugde. Sverre ordner mer brensel siden vi bestemte oss for å bli ei natt til. Så skulle det fiskes. En flott dag på isen. Jarle hadde mest troa på rød maggot. Det ble kanskje mer fjasing enn fisking. Sverre har troa. Bare så det er klart. Jeg holder en fisk. Ca 100 gram. Den fikk Røa. Nyttårsfeiring med en liten knert, men ingen rakett. Akkurat slik vi liker det. Det ble tidlig kveld på nyttårsaften. God stemning. Da vi våknet neste dag ble det bestemt å bryte leir. Planen var ikke å gå langt, men å forflytte oss til innerste enden av Storjyltingen. Vi ville helst kose oss og ta det rolig, ikke noe poeng i å stresse. Etter å ha brukt god tid på pakking av utstyr kunne vi bevege oss de par kilometerne til neste leir. En av stikkene som hadde fått ligget ute over natten hadde tydeligvis vært i kontakt med noe stort. Stikka var knekt rett av, og sena hadde røke. Litt synd, men da visste vi hvert fall at det var mulighet for fin fisk. Det var nok ei gjedde som hadde vært på ferde. Vi fant etterhvert en egnet leirplass. Siden det var litt usikkert med været bestemte vi oss for å slå opp tarpen. Det blåste etterhvert opp og det så ikke akkurat lovende ut. Planen om en dagstur til Gutulia utgikk, det fikk bli en annen gang. Det ble heller litt mer fisking, uten at det ga et resultat å skryte av. På kvelden disket Jarle opp med ytrefilet av okse, det smakte himmelsk. Kunne ikke klage på menyen på denne turen. Da vi skulle legge oss snudde vindretningen og det blåste nå rett inn i tarpen. Sverre hadde slått opp teltet og la seg til der. Værresistent som han er, foretrakk Jarle å sove under åpen himmel, mens jeg la meg til under tarpen. Det ble en natt med mye bålrøyk og regnvær som kom blåsende rett inn der jeg lå. Tross dette sov vi alle godt gjennom natten. Men i etterpåklokskapens navn burde jeg absolutt snudd tarpen så jeg fikk ly for vinden og regnet. Lekse herved lært. En bra start på dagen? Absolutt ingenting ble gjort før morgenkaffen var drukket. Bålsjefen. Så var det på tide å bryte leir. Røa er klar for å jobbe litt igjen. På veg til ny leir. Sorkvola. Noen har hund, mens andre må dra pulken selv. Her ble tarpen slått opp. Dagens middag. Ikke alle som tar bildeposeringen like seriøst. Nattfiske. Så var det på tide å ta kvelden. Jarle har lagt seg til rette. Det var nå blitt fredag. Det litt dårlige været hadde roet seg og solen tittet frem. Planen var egentlig å bli til lørdag, men siden værmeldingene viste at det skulle komme mer regn og vind utover dagen. Ja vi hadde med mobiltelefon. Bestemte vi oss for å avslutte. Heller ta inn igjen i hytten på Drevsjø og evaluere turen. Og som alle vet, evalueringen blir alltid litt bedre med et par kalde innabords. Vi fikk pakket sammen sakene og gikk den relativt korte etappen tilbake til bilene. Drittværet som var meldt lot vente på seg og det ble en flott etappe over isen. Det var virkelig vakkert her ved Storjyltingen. Landskapet var preget av furuskog, og for sunnmøringer vant med snaufjellet var dette en natur som absolutt ga mersmak. Det var litt trist at turen var over, men jeg kan ikke legge skjul på at det skulle gjøre godt å komme inn på hytten på Drevsjø. Så var det på tide å vende snuten hjemover. Reinskinnet ble varmt anbefalt av Jarle. Kanskje jeg kjøper et før neste tur. Røa var ikke klar for å avslutte turen. Hit skal vi tilbake. Drittværet som var meldt lot vente på seg. To karer klar for ei natt på hytte. Det var virkelig flott her i skogene i Engerdal. Røa gikk rett i "koma" da vi kom tilbake til hytten på Drevsjø. Vel fortjent. Som vanlig ble ikke turen som planlagt. Det kalde været uteble og vi ønsket å ta flere dagsturer fra leiren for å oppleve mer av den flotte naturen her. Men slik ble det ikke denne gangen. Fisket ble ikke det helt store, det er ikke noe nytt. Kilosprisen på den ene abboren ble rimelig drøy. Jeg omtaler området som villmark, kanskje ikke helt etter boka det. Men selv om vi ikke bevegde oss mange kilometerne kom virkelig villmarksfølelsen. Så får det være opp til andre å definere hva som er villmark for dem. Vi så ikke andre mennesker på denne turen, så det var lett å finne roen i disse skogene. Og hva har jeg så lært om vinterfriluftslivet så langt? Det lønner seg å sette opp tarpen riktig i forhold til vindretning. Og ikke minst. Det er kun kokmalt kaffe som duger på tur. Takk til Jarle og Sverre for hyggelig selskap, og at jeg fikk bruke noen av bildene de tok. Det er nok ikke siste gang vi drar på tur sammen. https://turhistorie.blogspot.com/

I tillegg til en Irsksetter har jeg nå fått en korthåret Vorsteh endelig i hus; Rugdelias Karo, sittende fuglehund Perfekt tur-og jakt kompis! Allsidig, sterk og utholdende rase!