Gå til innhold
  • Bli medlem

Vinnerliste

Populært innhold

Viser innholdet med mest poeng fra 22. nov. 2023 i alle områder

  1. Det som irriterer meg med stisykling er at noen stier, spesielt myrdrag, blir helt herpa. Jeg har selv sett forfallet på en sti jeg har brukt i mange år og man kan liksom se ødeleggelsene øker for hvert år. Det skal dog sies at overdreven fottrafikk også er et problem på noen stier. Så jeg skulle gjerne ønske at syklistene kunne ta litt mer hensyn sånn sett og prøve å sykle på stier som er litt fastere og tåler belastningen bedre. Så har jeg også opplevd syklister som ikke kan eller vil respektere reglene for sykling i naturvernområder. Det er også litt synd for da blir det fort at man skjærer alle over en kam. Men det er jo bra for folkehelsa at folk er ute i skogen, om det så er med sykkel eller på beina. Det viktigste er at folk kommer seg ut. Og det å bli sure på hverandre hjelper ihvertfall ikke. Så blir det jo sånn med alt at et eller annet sted så blir det for mye av noe og så mye at det ikke er bærekraftig. Slik som det for eksempel ble med disse e-sparkesyklene noen steder. Noen sparkesykler er ikke et problem, men når det blir tusenvis henslengt overalt så går det jo ikke. Sånn kan det jo fort bli med sykler også, at det blir for mye av det. Og det er kanskje derfor misnøyen øker også, at folk er redde for at det skal komme ut av kontroll slik at de mister gleden ved å gå ute i naturen.
    5 poeng
  2. Sånn! - Verdensmestre i oppussing - Verdensmestre i strømforbruk - Verdensmestre i sløsing - Verdensmestre i forbruk Generelt har den norske rikdommen ført oss opp i verdenstoppen i forbruk. Vi har god råd! Vi kjøper nytt og fancy istedenfor å reparere på det gamle. Vi ønsker det nyeste, og siden vi har råd så kjøper vi gjerne det. Det vi sparer på én ting, brukes gjerne på noe annet. Min mor er så fornøyd med å slutte å røyke, at hun spanderer på seg to sydenturer i året for de pengene hun sparer. At vi er i verdenstoppen i "unødvendig" turutstyr er bare en del av det større bildet, men det er jo egentlig ganske som forventa? Åtte av ti får turer i skog og fjell melder SSB. Når den generelle trenden er at vi er verdensmestre i forbruk, så er det ganske lett å plusse sammen to pluss to. At vi bør bli bedre på gjenbruk og sirkulær økonomi? Absolutt! Vi er for dårlige!
    3 poeng
  3. Har både fotposer i dun frå western mountaineering til turane som ikkje tillet volumet i vanlege fotposar, og fotposer med kartank. Har hatt fotposer til å dra utanpå skisko. Det som blir mest brukt er dei to første (solgte difor fotposane som var store nok til å dra utanpå skisko). Forsvarets/Mittet med såle klipt ut av liggeunderlag, ein såle av tova ull og kartank nedi er ein vinnar til isbjørnvakt. Dunposane er supre til typ holde varmen på føtene når det er min tur med kjøkkentjeneste, ut på do osv når det er "tørre" vintertilhøve.
    2 poeng
  4. Enig, det ble fort dyrt dette - Men er det noe som fryser fort hos meg så er det føttene. Selv om jeg kvier meg for å legge til mer "drit" i pulken på "vanlige" turer så kommer jeg helt sikkert til å bruke de nye fotposene, ikke bare på Svalbard under isbjørnpostering
    2 poeng
  5. Jeg bruker Forsvarets fotposer. Oppi har jeg såle av liggeunderlag og en skikkelig tykk og lang ullkartank. På beina har jeg tykke ullsokker. Funker ned til -30 grader uten problemer.
    2 poeng
  6. Noen umiddelbare tanker: Problemet som fremstilles blir bare mikroskopisk gjort noe med ved at man dropper én pakkpose for sovepose. Vekten og volumet av produktene kombinert vil jo uansett bli det samme. Kanskje det til og med blir vanskeligere, siden volumet for den ene kollien blir upraktisk stort. Å henge opp en hengekøye må man uansett med denne ideen. Så det "unødvendig komplekse" biten er kun å dra soveposen ut av trekket (gjort på noen skunder og noen få bevegelser)? Litt praktisk å kunne rulle alt sammen i én kolli når man bryter camp - Men det kan man jo egentlig gjøre med vanlig hengekøye og pose hvis pakkposen er stor nok uansett.
    2 poeng
  7. Var heldig da jeg var ung på 90 tallet som fikk være med på tur og jakt med den eldre garden. De som hadde sine glanstider rett før og rett etter 2.verdens krigen. De gamle gutta hadde stort sett en kniv/lommekniv, en øks og det de fant i garasjen og på loftet, når de trengte det. 60 talls sekk og alltid noe hyssing og ståltråd i lomma, plastposer/søppelsekk og ett par strisekker som alltid lå i klart i sekken. Turklær var alltid klær som ikke lengre kunne brukes til hverdags eller søndagsklær. Som regel jeans eller solide bomullsbukse (som er klin umulig å få tak i dag). Greit nok var turen ikke av samme kalibir som det var 20 - 30 år før min tid og at det ikke gikk like fort nå som før, men gamle gutta benyttet hver anledning til å komme på fjellet eller i skogen, selv etter en hard dag i fjøset eller når det var en pause i lemminga. Utstyr var noe lunde det samme de hadde før og alltid brukt. Så utstyr trenger ikke være en begrensing når enn blir eldre, må kanskje moderer turen og at det tar lengre tid. Men turglenden var den samme uansett Fordelen med den gamle garden, var at de ikke visste bedre eller så de ikke noe poeng å kjøpe dyrt og avansert utstyr. Jeg føler at jeg er på samme nivå nå. Spesielt på ski utstyr. Liker fortsatt å smøre ski, har kjøpt ski med kortfeller, men endt opp med å kun bruke kortfellen et par ganger for å teste. Har ligget innerst i skapet etter det. Ikke tjangs i havet om jeg bytter ut mine 75 mm bindinger med explorer. Om jeg får den gratis, hadde jeg brent den opp på gårdsplassen i protest. Rent ræl spør du meg, likeså med den derre NTN binding som kom i 2007 (aldri prøvd og kommer aldri til å prøve). Kjører forsatt med telemarksbindingen jeg kjøpte i 2001 og har flere liggende både brukt og ubrukt i boden. Jeg mener at fokuset på dagens friluftslivet for mange er pri 1 utstyr og at turgleden er noskå sekundært. Ergo om man har penger og økonomi får man gleden av kjøpe, for de som ikke har penger eller økonomi og som kjøper på kreditt får den samme gleden, men sitter igjen med den sure kløen når innkassonen lander i postkassa.
    2 poeng
  8. Hei Liggeunderlag skåret til som såler funker også sammen med filtsåler! Sjekk facebokk: "hundekjøring" vedr. kartanker! Noen som selger der. Elgen
    2 poeng
  9. Det ble lundhags jakke og bukse til 50% avslag. Et slikt tilbud er jo verdt å prøve seg på. Førsteinntrykk av jakka er positivt, virker som en god allround jakke. Skulle mann hatt egen til kun vinterbruk ville valget vært annerledes, men ønsker å prøve denne som helårsbekledning nå. Sitter behagelig og lett på, gode luftemuligheter, gode lommer, gjerne limt på noe mer borrelås på stormflappen for eksempel med tid og stund. Litt trang i halsgropa når glidelåsen er helt oppe, så med stor selskinnslue og hals under blir det noglet trangt, men med tynnere lue går det greit, noe trangt, men hetta sitter værtfall som et skudd da og følger hodets bevegelser bra
    1 poeng
  10. Om man kjører ruspåvirket (eller mistenkes for å kjøre ruspåvirket), har med «tvilsomme passasjerer», og har en slik kniv i hanskerommet til «matlaging», så tenker jeg at noen kan begynne å lure: Det går igjen at den tiltalte, media og almennheten kan uttale seg om saken. Mens politiet har munnkurv fordi alle straffesaker er unntatt offentligheten. Så man får bare vite en side av saken. Det var kanskje en grunn til at hanskerommet ble sjekket på denne bilen, og det spiller også inn i vurderingen om denne var ment til aktverdig formål. Politiet vet ofte mye mer enn vi vet.
    1 poeng
  11. Denne tråden, med tilstøtende avleggere får allerede lommeboka til å skjelve. Men det gjør absolutt ingenting. Til forskjell fra mange andre kjøp som rettferdiggjøres med en potensiell marginal forbedring av turopplevelsen, så er varme føtter i en helt annen liga ifht. hvordan det påvirker turopplevelsen. Og takket være denne tråden + de andre som jeg også har lest og funnet mye nyttig informasjon i tidligere, så fikk jeg en påminnelse før årets fryse-sesong har kommet ordentlig i gang. Så til forskjell fra tidligere år, der jeg gjerne 3-4 dager før avreise til en eller annen vintertur kommer på at det er stort forbedringspotensiale på fottøy-fronten, desperat tråler nettet etter noe som kan funke, som kanskje kommer fram tidsnok og som ikke koster en arm og ei nyre, så kan jeg i år ta meg god tid og med litt flaks handle til priser forbeholdt mørke, enslige netthandlere. Helt sikker på resultatet er en aldri før en har prøvd, men finner jeg riktig løsning her så er det verdt mye mer enn pengene som ble brukt.
    1 poeng
  12. Ah, mi selektive lesing berre utelot transporter. Om det ikkje er glasfiber er kanskje gelcoat feil ja.
    1 poeng
  13. Den saken dere skriver om ble sendt til ny behandling, etter en tur innom Høyesterett. Han som fikk bot ble til slutt frifunnet.
    1 poeng
  14. Det var ironi, med et ordspill.
    1 poeng
  15. Tvert imot!! Carbonet blir jo tatt fra atmosfæen og bunnet til evig tid i stålet!!😉 Elgen
    1 poeng
  16. Hei Genrellt er det et voldsomt overforbruk innenfor klesbransjen! Og det forplanter sig vel videre til friluftslivet, hvor det ganske riktigt både skal mote og spesialiserte kær til hva som helst. Jeg har padler kajak på konkurranse nivå i ungdommen med badeshorts, diverse nylonjakker, ullgensere, treningsdrakt mm- også om vinteren. Har stadig frostskade i den ene langfinge! Jeg har gått i kKebnekaise området i Olabikse og militærstøvler. Telt, sovepose var faktisk i orden. Det var en våt sommer, hvor GTX skalklær ville ha vært veldig bra, men de var altså ikke oppfunnet ennå! De lokal gikk med gummistøvler! Så i tidens løp har jeg også samlet en del differensieret turutstyr, MEN jeg vedlikerholder og reparerer det. Nå er jeg dagligen ute på husky -hundeturer, som krever litt ulike klær etter årstid og temperatur. Dagens sledetur var i -10-12 C i herlig sol, men kallt var det og varme hansker og klær var nødvendigt. De uslitelige Thinsulate sledebuksene er så faktisk fra engang midt i 1990-tallet!! Buksene stammer fra et alpin sett med jakke, som Dressmann solgte i sin tid, da de kom på markedet. Den kloresikre ytter bomullsanorakk fra Norrøna fra samme tid!! Den er selvfølgelig sterkt bleket og noe frynsete på ermene, men kloresikker panser! Under en nyere tynn dunjakke da - må innrømmes. Men slik skal en hundekjører vel se ut?? - Eller skal de har alskens pseudosamisk-indiansk pelsgreier? Det er mote innefor de kretse også. Noe av det er varmt og godt skal dog innrømmes! Har en brenner, fordi jeg som nevnt i tråder om dette har sterke meninger om hva som er bra - ikke nødvendigvis lettest. Men fru Elginnen hadde altså også en del turutstyr inne vi ble par. Så en gassbrenner finnes da i huset + litt andre dubletter. Bra støvler, bra sekk, sovepose, -underlag, telt er viktig, så kan det være av eldre dato og godt bleket - det vil bare vise, at her har vi erfarne fjellffolk. Selvfølgelig har jeg da også overflødige duppedingser, men stort sett har vedlikerholder og reparer jeg utstyr og kjøper gjerne brukt. Min utdaterte storsek med utvendig ramme og ingen glidelåser - takk og pris! er kjøpt brukt. Noe av det overflødige (div småsekker) er reklame/-gaver. Men vi og vår del av verden har et voldsomt overforbruk av det meste, som må settes ned, hvis våre barnebarn skal ha en tålelig tilværelse - og fred i verden! Jeg forsøker å gjøre min lite del. Elgen
    1 poeng
  17. Og mens "resten" av forumet er opptatt med selvransakende snusfornuft, så registrerer konsumenten i meg at Outnorth nå, nærmere den svarte fredagen, har endret rabatten fra 20 til 25%! 🤪 PS: Som motvekt til mine seneste innkjøp har jeg besluttet å kjøpe færre kniver i kabonstål, for på den måten redusere mitt karbonavtrykk.
    1 poeng
  18. Tok toget fra Grefsen til Stryken og syklet til Stabekk om Lommedalen med en overnatting i Nordmarka for å teste ny sovepose. Marmot Bantamweight 15 ble litt i kaldeste laget for meg, men jeg hadde vel fortsatt litt korona(?) i kroppen. Hadde jeg vært 100% frisk hadde den kanskje holdt. Jeg dro på meg halite overbag pro for å være sikker på at jeg ikke skulle fryse. En del veier var brøytet, men ikke alle. Det blir nok skitur neste gang.
    1 poeng
  19. Mulig du er litt spissformulert, eller at jeg leser deg feil, men jeg synes jo en viss ironi skinner litt gjennom her. Du skriver at disse mosjonistene nekter å flytte seg, er det da slik at de aktivt forsøker å sperre veien for deg, eller leser jeg deg slik at du mener at de skal flytte seg ut av stien når du kommer på sykkel? Om det er førstnevnte er det åpenbart ugreit. Om det er det siste, så synes jeg du møter deg selv litt i døra, da du som syklist ikke har mer «rett» til fri ferdsel enn gående på stien. De plikter jo derfor ikke å flytte seg på lik linje med at du heller ikke gjør det. Da kommer man heller inn på høflighet/folkelighet, og at begge parter må vise hensyn til hverandre. Som gående har jeg null problemer med å tre til side om det kommer noen på sykkel gitt at vedkommende avpasser farten og viser tegn til at jeg er sett, eller gir seg til kjenne om man skal passere bakfra. Og et hei/nikk/takk er en hyggelig bonus begge veier. Jeg synes ikke man kan forvente spesialbehandling fordi man kommer på sykkel, men man bør heller ikke aktivt «straffes» for det ved at gående gjør et poeng ut av å ikke slippe deg frem. Men har man aktivt valgt å oppsøke turterreng der det ferdes mest gående, der stiene er oppgåtte til fots, så må man være forberedt på å ta litt ekstra hensyn til den brukergruppa som «var der først», tenker jeg. Alternativt kan man alltids opparbeide egne løyper for stisykling, der ikke turgåerne allerede har etablerte traséer. Det avhenger vel i grunn. Hvis du kommer bakfra og skal forbi, så er det jo du som må se til at passeringen kan skje på en trygg måte? Jeg har ikke for vane å titte meg over skuldra jevnlig når jeg går på en skogssti (som er opparbeidet av gående over mange år), men jeg gjør definitivt det de gangene jeg har forvilla meg inn i det som åpenbart er sykkelløyper opparbeidet nettopp for terrengsykling. Men klart, om man går med hodetelefoner som gjør at man mister omgivelseslyden har man tatt et aktivt valg som kanskje gjør at det er lurt å kikke seg bak en gang i ny og ne (som sykkelpendler er dette et konstant problem med folk som ikke hører signalklokka, og som svirrer i hele bredden av gang- og sykkelveien uten å se seg for, fordi nesa er nedi telefonen). Synes dette har enkelte paralleller med gående midt i skiløyper. De har rett til å være der, men det fremstår som unødvendig ettersom skiløypa åpenbart er tilrettelagt for skigåing, og moderne langrenn er avhengig av preparerte løyper. Om en sti er brukt til turgåing på beina 95 % av tiden, så er det jo kanskje ikke unaturlig at det for enkelte kan føles som litt påtrengende når det kommer en syklist? Og følelser knyttet til «tradisjoner» tar tid å endre. Og så er nok vi mennesker flinke til å skjære alle over én kam i slike settinger, der vi har dårlige erfaringer med noen ytterst få fra en gruppe, og dermed får et skjevt inntrykk av hele gruppa. De gjør kanskje sterkere inntrykk enn de som er hyggelige og hensynsfulle? Jamfør dette: Det gjelder jo ikke alle landeveissyklister det heller. Og for ordens skyld; jeg både går, sykler og kjører, og irriterer meg jevnt over av både gående, syklister og kjørende selv... men da i hovedsak de som ikke tar hensyn til andre enn seg selv. Ellers er jo dette et greit startpunkt for mange, tror jeg, der en del av trådens tema tas opp: Her er reglene for sykling i naturen – Norsk Frilufstliv. Der kommer blant annet tidligere nevnte NOTS sine stivettregler frem, særlig punkt 1–4 er relevante for denne tråden:
    1 poeng
  20. Man får aldri nok kniver…. !!!! 😂 Jeg er nok rimelig skyldig på det punktet selv. Men jeg bruker mange av de regelmessig. Det må være sagt. Men dette utstyrshysteriet som finnes i en del andre grener av friluftslivet er jeg motstander av. Det er jo utrolig artig å se hvordan folk kikker på deg om du ikke kommer med «rett» bekledning når man bedriver en viss type idrett. Jeg kjørte snowboard med Motorsykkel klærne mine en gang. Det var jo helt uhørt. Jeg gikk på skitur med fjelltur tøyet mitt, det var nesten uhørt. Jeg kjører E-MTB med turtøy og litt motorsykkel utstyr. Det er hvertfall helt sinnsykt 😂 Folk altså!! 🙈
    1 poeng
  21. Endelig får jeg en anledning til å kalle noen "amatør"....(I mangel av et bedre ord.) For det første tar ikke oversikten antakelig hensyn til hvor mye hver enkelt innbygger virkelig er ute i naturen og "forbruker" utsyret. Jeg antae Norge ligger på topp.... For det andre krever sommer og vinter mer av utstyret enn bare sommer - eller for vår del fire årstider med litt forskjellig krav til utstyret. (For det tredje så har vi i Norge god råd, og bruker penger på det vi er interessert i - Andre land har andre interesser, og jeg er sikker på at det blir brukt penger der også - på andre ting...) Så til det jeg virkelig finner underlig. Har den som skrev artikkelen virkelig vært ute en vinternatt - i jeans. Eller i sammenhengende regn noen timer - i jeans. Jeg kjøper i hvert fall ikke spesielle bukser for skogsturer.... Hva med gammel solbleket anorakk og arvede gamasjer. Jeg har hatt minst tre generasjoner gamasjer, og de jeg nå bruker er nye. Jeg har hatt antakelig 15 generasjoner gore-tex jakker. Tror fyren jeg kjøper ny for å se godt ut? (Det hender jeg treffer på folk i helt ny Norrøna jakke og bukse, og som også er nesten helt uvitende om tur og natur, men om de er ute på sin første tur - hva så. Vi har alle vært på vår første tur en gang.) Det er nok så mange år siden jeg og broderen var på tur en julidag - i heia opp mot 900moh. Det blåste og det regnet - temperaturen var ned mot 2-3 grader, og vi ble nedkjølt. Hyypotermia... Jeg ofrer gladelig mange kroner på det beste utstyret, selv om jeg ikke trenger det på mer enn en av tusen turer.
    1 poeng
  22. Hei Noe kan jo være skrekk og redsel for en sykkel som kommer brått og lydløst på en på en smal sti og kanskje nesten snejer en?! Jeg har syklet i massevis, men er vokst opp med en dansk sykkelkultur i Kjøbenhavn - og skogene omkring. Det finnes faktisk en del MTB spor der!! (Før Rune Høiberg var en danske flere år VM-mester i MTB!) Der vet fotgjengere at det kan komme sykler og breier sig derfor ikke helt over skogsbilveier og stier. Dessuten er det både lov og bra å gi et klemt med den lovpliktige! sykkelbjelle! Når jeg går med hundene på, sti ville jeg verdsette et sådan bjelleklemt som varsel, så jeg kan trå til side og berge hunde utenfor stien - så skal jeg gjerne slippe frem uten kommentarer. I stedet for noen bare maser forbi uten jeg har hørt de. Enig i at el-sykkel bare er en hjelp og letter bakkene. Men det er en problematikk omkring mye spor i gjørme/myr og fatbike i trikkespor/skjøteløype er ikke OK, for det gir dype langsgående spor som fanger ski. Fotgjenger i trikkespor-løyper er heller ikke OK - særlig hvis det ofte er en gangsti rett ved siden av. Vel, det er også illeset å bruke bilhornet her til lands - i Italia er det et viktigt fremkomstmiddel i trafikken!! Kjøremønster sykkel-bil - veitrafikklov vil jeg slett ikke ta opp her. Prøv å sykle i Kjøbenhavn på neste heisa-tur! Elgen
    1 poeng
  23. Jeg støtter ikke at man skal slenge dritt eller andre kommentarer. Men, jeg er ikke tilhenger av elektriske sykler i naturen. Du sier det litt selv; «Det er nesten ikke grenser for hvor godt disse tar seg frem..». Jeg synes det bør være grenser.
    1 poeng
  24. Liten tur oppom åsen bak huset. Nydelige forhold for skøyter og sykling i Romsdalen om dagen. Barfrost og ikke et gram nedbør. Men det snur neste uke.
    1 poeng
  25. Om det er av interesse kan jeg sy dette på bestilling. Det blir nok dyrere enn å kjøpe det aller billigste på nett, men på den annen side kan du bestemme størrelse og materiale. Det kan feks. være noe slikt:
    1 poeng
  26. Hei. Den største forskjellen på heltau, halvtau er vel BRUKEN dei er tiltenkt for. Dette gjør også at dei har forskjellige egenskaper i korleis dei oppfører seg. Heltau er en arbeidshest og tåler som regel høyere krefter over flere ganger og masse slitasje. Dei er generelt litt tyngre enn halvtau. strekken i tauet er mer motstandsdykktig og kan dermed ta mange og harde fall før elasisiteten reduseres. Den vil som regel også påføre høyere krefter (fangrykk) på det som opptaar kreftene i eit fall, eks. bolten eller sikringsmiddel, eller klatreren selv. Siden fangrykket er høyere, kan dette ha større innvirkning ved naturlig sikring på marginale plaseringer. Noter at type håndbrems er også spiller en stor rolle her. Alt dette ette gjør at det passer godt til boltede ruter (sportsklatring) , spesielt der man vet at man vil falle mye. Halvtau er vel tillegnet mere naturlig klatring i fjellet, der en egentlig ikkje ønsker å ta fall. Dermed er det som regel ikkje ratet til å klare så mange og harde fall, og oppføre seg likt, som eit heltau. Fallene vil som regel vere mykere , men påvirke tauet mer, slik at elasiteten i tauet avtar raskere. Tauet henter seg også ofte senere inn igjen, enn eit heltau, slik at man ikkje ønsker mange harde fall etter hverandre. Halvtau er laget for å brukes i par i senarioer der man klatrer på led. Dette gjør at du får dobbel redundans i systemet ved eks. taukutt ( to tau må kappes istedet for eit) . Det gir deg full lengde på rapellene. Gjør redningscenarioer lettere ( flere muligheter med to tau). Selve klatringen kan få vesentlig mindre taudrag ved bruk av halvtau(rutene i fjellet kan vandrer mye), samt muligheten til å få flere valg ved sikringsarbeidet ; Man kan klippe begge viss man vil ha mindre dynamikk i eit fall, eks. over eit utspring, eller man kan klippe berre eit vis man vil minske belastningen på ein marginal sikring . Når alt er sagt, er desse forskjellene ikkje skrevet i stein og gjerne "visket" litt ut i dagens valg av klatretau. No får en dobbelt og trippel sertifiserte tau, i et og samme tau, som kan brukes til det meste. Det tar ikkje vekk det faktum at halvtau er å betrakte som mest brukt i alpin/fjellklatring, og heltau oftest brukes til sportsklatring på klippe. Be safe 😃
    1 poeng
  27. Min gode venn Christian og jeg ble enig om at en ukestur i begynnelsen av september passet bra i år, vi hadde kommet frem til endel plasser å legge turen til rundt om i det ganske land. Vi ville treffe med været og da er det greit å ha noen alternativer. Vi snakket om Pasvik i nord, Jotunheimen i midten og Hardangervidda i vest, men endte opp med å dra til Femundsmarka i øst. Leirbål, koieliv, furuskog og et variert landskap fristet. Vi ville dra en plass hvor vi ikke hadde vært før og en skikkelig rundtur med ny leir hver dag var i tankene. Vi kikket på kartet og fant ut at det å følge vassdraget Mugga inn mot svenskegrensen og tilbake igjen virket som en spennende ferd med utgangspunkt fra Langen Gjestegård. Sekken ble pakket, bilen ble fylt og gasspedalen ble tråkket på i seks timer til vi parkerte ved siden av jordet på høyre hånd i enden av grusveien. Med skarvene snøret godt rundt ankelene og fiskeørna montert på rygg gikk vi innover i villmarken. Stien innover den første biten er bred og god, ingen problemer med å tilbakelegge en god del kilometer på denne veien selv med tung sekk på rygg. Lufta er frisk og klar, bjørketrærne har såvidt begynt å gulne. Høsten har allerede ankommet her oppe, noe som passer meg godt siden jeg for lengst er lei av sommervarmen. Det tar ikke lange tiden før vi passerer Lorthølbua og vi kan kjenne lukten av røyk som sniker seg opp i neseborene fra pipa der borte. Vi har ikke tenkt å gjøre leir der inne inatt, så det gjør ingenting at folk har innlosjert seg på den særegne tømmerkoia. Magen melder om at påfyll av næring er nødvendig og en rask lunch blir arrangert rett etter passeringen av den første tømmerrenna som minner om en svunnen tid. Tømmerrenna fra gamle dager En rast og en kikk på det digitale kartet Kroppen er mett og sjelen i høygir, pakning på og videre innover. Vi tenker på å gjøre leir et sted ved utløpet til Mugga der den renner ut i Femunden, vi har sett på kartet at en odde rett etter tyskerbrua ser lovende ut. Lite vet vi at det er tilrettelagt for leirliv her nede på denne plassen. Vi ankommer brua over Mugga og ser bort på tiltenkt leirplass, et gledelig syn møter oss da vi ser ferdig vedstokker stablet opp mot et tre. Her er det bare å sette øks og sag til verks og rigge seg til. Det er såklart perfekte hengetrær til Amokene våre på leirplassen, med kveldssol og sjøutsikt attpåtil Kan ikke klage på utsikten fra køya Første leirbålet Til den første middagen har vi tatt med entrecote, pasta fylt med trøffel og bearnaise. Det er verdt sin vekt i gull. En fantastisk kveld er det med god mat og rødvin i koppen, en behaglig start på turen. Det nytes vel og lenge til gjespene melder seg i kø og kroppen blir sløv, Amoken frister under tarpen - god natt. Neste morgen våkner vi til den umiskjennelige lyden av regn som hamrer ned på duken, vinden slår inn fra vest og væromslaget er et faktum. Yr har meldt om vekslende vær hele uka, men alt av utstyr er pakket ned i vanntette poser og ytterlag med lette klær av goretex er med. Vi blir liggende en stund å lytte til været, tørre og varme i posen. Men tilslutt tar kaffetørsten overhånd og morgenrutinene må iverksettes, primus tennes under tarpen og vannet settes over. Det skal lette i tolv draget, så vi tar det helt med ro før vi rusler videre på vår ferd videre innover i marka. Vi har sett for oss leir nede ved Svartsjøen en plass, har hørt det skal være fin fisk å få i dette vannet og. Etter nærmere titt på kartet så ser vi at det ligger en tømmerkoie like vest for Svartsjøen og det frister å ta inn på en sjarmerede litta hytte idag, vi setter kursen mot denne som heter Gubbtjønnbua. Sekken er lettere etter matfesten igår, men det merkes på skuldrene at den fremdeles er litt for tung. Det ligger et par kalde halvlitere med forfriskende øl oppi der, de forsvinner ikveld vet jeg. Det hjelper å få av noen kilo de første dagene når man er på tur, vandrerlivet blir fort mye trivligere da. Furutrær er noen fine folk Noen har gitt seg ende over Vi går cirka ei halv ei før vi trer av stien og inn i terrenget, vi går straka vegen bort til Gubbtjønnbua og tror det går greit. Men her går det mye opp og ned og tjo og hei, pulsen får seg et ekstra gir og svetten står horisontalt ut fra pannebrasken. Vi tråkker gjennom kratt, stein og skog med bestemte steg og støkker opp et helt symøte av tiur type røy rett foran nesene våre, om vi ikke hadde nådd makspuls ennå så fikk vi det i allefall nå. Etter litt slit så ankommer vi tømmerkoia og den er tom for levende vesen, det setter vi pris på. Vi finner frem matposen og tar oss til rette i den flotte bua. Det er et idyllisk lite vann i forkant med en tilhørende bålplass, her skal vi kose oss resten av dagen. De to kalde halvliterene som jeg snakket om skal virkelig smake nå. Bålet blir fyrt opp og utstyr hengt til tørk etter nattens uvær. Gubbtjønnbua i all sin prakt Gubbtjønna ligger som et speil idet sola sier takk for idag og god kveld Ny dag truer med et gjesp idet vi lukker opp øyene inne på koia, det er kjølig i stua og vedovnen fyres opp og morgenkaffen settes på. Kokekaffen blir målt opp til øyene på ørreten som er hanken på trekoppen min, det er perfekt mål for en god og sterk kaffekjele. Havregrøten blir inntatt med rosiner og kroppen blir fylt opp med energi. Idag skal vi opp i bjørkeskogen på snaufjellet, nærmere bestemt Nedre Muggsjøen. Vi vet ikke helt hvor vi skal gjøre leir idag, men finner nok en fin plass der oppe langs Mugga. Vi pakker sakene og legger i vei, ørreten blir prøvd på i Svartsjøen men vil ikke bite på. Det er gråvær i lufta, men den gule kula skal hilse på senere idag påstår de vise. Møresilda gjorde ikke jobben i Svartsjøen Myrlandskap er vakkert på sin egen måte, dog kanskje ikke det gjeveste underlaget å vandre på Sekken er blitt forsynt av ned til idealvekt og vandringen går nå som en lek. Med lette sprett bortover myrkanten ser vi frem til å komme opp på fjellet. Det stadig skiftende terrenget med tykk furuskog, myrlandskap, mangroveskog med tett bjørkeskog og et teppe av bregner langs bekkene og steinete flater er noe som gjør det artig å ferdes her oppe. Vi går stadig inn i nye biotoper og fryder oss over kontrastene sammen med det skiftende været. I enden av et større myrområde ser vi en ny tømmerkoie komme innenfor synsvidde, Langmyrbua er navnet på denne. Den ligger vakkert plassert til i en lund av høye bjørketrær i et ellers åpent landskap. Vi smetter inn i bjørkelunden og gjør unna dagens lunch på bålet her. Bacon og potetmos blir arrangert i flammene og livet leker. En vakker plass som tatt ut av eventyrene til Tolkien Kokkelering på lavt nivå Kaffen er klar for Christian og Christian er klar for kaffen Etter tidenes lunch i villmarken valser vi videre fra Langmyrbua til Nedre Muggsjøen, en fin etappe for to fine karer. Reinsdyrene dukker opp på vår høyre flanke og følger oss et stykke oppover, alltid et hyggelig møte inne i denne villmarken. Vi løper grasiøst side om side med Rudolf og de syv hjelperne bortover steppene mens det synges Circle of Life av full hals og plutselig er vi ett med den allmektige naturen... Vel det var kanskje ikke helt slik det var, men en liten periode der føltes det sånn. Etter at den verste rusen fra Moder Jord hadde roet seg, måtte vi kikke litt på kartet for å se at vi ikke hadde løpt oss helt av sporet sammen med reinsdyrene. Nedre Muggsjøen blir nådd og leting etter passende leirplass blir igangsatt. Vi kommer oss frem til stedet der hvor Mugga må vades oppe ved Nedre Muggsjøen, det finner vi ut av at vi vil gjøre imorgen og leirplass må bli etablert for dagen. Etter litt snoking i nærområdet finner vi fire fine furutrær som står som i hvert sitt hjørnet av en firkant, det kunne ikke passet bedre for et Amok og tarp oppsett. Vinden drar seg opp litt fra vest igjen og vi setter opp tarpen som vindskydd, Christian gjør det enkelt og legger seg rett på bakken mens jeg vil henge i trærne da jeg syns det er så gøy. Etterhvert finner vi frem fiskestenger og vi følger Mugga i et flott elveparti mot selve innsjøen, med kveldsolen rett imot blir dette en spektakulær kveld og hyggen er til og ta å føle på. Fisken uteblir igjen selv om det nappet et par ganger i innløpet til Muggsjøen. Perfekt leirplass Nydelig kveldstur langs Mugga Et tre som får Christian til å fundere på hvordan verden er skrudd sammen, filosofen kan dukke opp i oss alle her ute. Våkner opp etter en rolig natt fylt med merklige drømmer og ser ut fra køya mi at frosten har lagt seg i landskapet, minusgrader i luften og det blir en kald affære når man skal ut av posen. Fort på med ullundertøy og få fyra opp primusen, sulten som en bjørn og kaffetørst som Herman Friele. Christian og hunden Zelda kryper frem fra under tarpen til duften av nykokt kaffe, sola dukker etterhvert opp over horisonten og varmer opp mennesker og dyr. En kald morgen Om litt er kaffen klaaaaar Etter en kanonbra morgen og når sola har fått tatt tak, gyver vi løs på dagens etappe mot Muggsjølia. Dette er en gammel seter hvor drifta ble avviklet på slutten av 1800 tallet og det skal visst ha skjedd uforklarlige fenomener her, Stor Hans pleide å slå kniven i veggen over seg når han skulle sove her fordi han mente det var et vern mot onde krefter og ha stål over hodet når man sov. Her skal vi innlosjere oss for natten og vi satser på et folketomt hus der borte, det er to åpne koier på den lille setra. Et fantastisk traskevær er det mens vi går langs den store innsjøen som ligger flatt i en luft uten vind, fiskestanga blir svunget innimellom for å se om prikkepetter er i siget. Det vaker grov fisk langt utpå, men man rekker ikke ut til den uten flytende fartøy. Muggsjølia blir ankommet utpå dagen, ingen folk å se. Deilig. Blikkstille er Nedre Muggsjøen i morgentimene, fantastiske sydenstrender er å finne flere steder rundt denne innsjøen. Muggsjølia er en trivlig plass for vandrere, det er sus over denne plassen. Man kan nesten føle den gamle virksomheten i lufta her selv om det er over hundre og noe år siden det var aktivitet her inne. To vann ligger i nærheten kalt Muggsjølitjønna og Stortjønna, det fiskes i begge disse vannene på ettermiddagsturen. Fisken uteblir som vanlig, vi ser heller ingen smatting eller rulling. Sol blir til regn utpå kvelden og vi fyrer opp i ovnen, sveler blir laget på den gamle Jøtulen og vi setter oss ned i Helinoxene ved døråpningen. En cubaner blir tent og en franskmann havner i koppen, da kan kvelden bare komme. Et lys er tent på setra Det kokkeleres sveler til kvelds på ovnen i koia på Muggsjølia Christian og Romeo Julieta har en hyggestund Kartet studeres for de neste dagene Det er fremdeles grått og vått ute når vi våkner opp dagen derpå, det skal vedvare resten av døgnet så ingen vits å vente på bedre tider. Pakning på og komme seg avgårde ut i regnet. Vi har lyst på fisk nå, og ser for oss å finne det i de stilleflytende elvepartiene av Mugga. Vi setter kursen ned i skogen igjen og mot en tømmerkoie som ligger bra til med tanke på akkurat dette. Grunnhåbua tett på Mugga blir dagens mål. Dråpene plasker ned med vinden og det er godt å ha hode under en vanntett hette på Norrønajakka, om en stund ser vi furuskogen igjen og stuper så ned i denne beskyttende atmosfæren iform av store gamle bartrær. Rusling i regnet Det er høstpreg i marka Grunnhåbua har kanskje turens fineste beliggenhet med villmarksskog av gamle furuer og bjørk på alle kanter og Mugga som renner stille forbi bare et steinkast unna, dette er virkelig en perle. Her bestemmer vi oss for å bli i to dager, og bare bruke dagene til å suse opp og ned langs Mugga på leit etter vak og passende plasser til kaffekok. Nydelig vær er i anmarsj imorgen og vinden skal død ut, tid for villmarkshygge på høyt nivå. God morgen sier skogen Sus og dus i villmarken Det er virkelig bare å nyte skogens ro og fylle lungene med frisk høstluft Velkommen inn i varmen Mens vi spiser duggul ved et stille parti litt lenger opp i elva ser vi det begynner å vake. "Gå å få tatt opp den fisken da Christian, så får vi hvertfall en fiskemiddag på denne turen" Og gutten trenger ikke å bli bedt to ganger før fluestanga svusjer frem og tilbake over hodet og fluesnøret legger seg flatt utover elva, den duskete flua flyter stille over der det hadde vaket og smatt sier det så sitter den på. Et lite basketak og så ligger det en pen Harr i håven. Middagen er sikret. Christian har funnet seg en helt egen øy Den som fisker får fisk En pen steikefisk av typen Harr Og med det så fyrer vi vårt siste kveldsbål for denne gang og sitter igjen med en fantastisk flott tur i minnene og er glade for å ha fått oppleve nok en ny plass med vakker natur slik som bare Norge kan by på. Takk for oss.
    1 poeng
Vinnerlisten er satt til Oslo/GMT+01:00
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.