Vinnerliste

I dag gikk turen innover Postdalen i Balsfjord, Troms. Polvartinden midt i bildet. Dette er del av postruta som gikk fra Karesuando til Tromsø. Ruta gikk via Signaldalen over til Postdalen, til høyre for Polvartinden. Dalen ligger mellom Postdalstinden og Istinden, og er en sidedal i Tamokdalen. Lettgått og vakkert terreng, fulgte elva på venstre side opp. Bestemor var fra Signaldalen, og jeg hadde et gammelt bilde merka Postdalen, et av få bilder der hun er med. Kanskje gikk jeg der hun gikk for mange, mange år siden?

Jeg gikk i fra Verdens Ende og opp til Tønsberg i helgen. Ruten fulgte både Kyststi, lokale løyper og Pilegrimsleden. Det ble 2 overnattinger i skjærgårdshotellet i variert landskap og vær.

Vi selger sofan og huset den står i… og kjøper komplett nytt turutstyr + båt. Eneste vi har er middels høye og høye fjellsko som støver ned på et lager langt-vekk-i-stan.. Dette var det første vi handla til Prosjekt «Stop being lazy you fat Fu#%$’s.» Lundhags turbukser & Salomon Lyngen sko, fordi navnet var så kult. At de var på salg til 1500.- hjalp litt det også. Bukser og sko er toppers så langt, men lissene på skoa er skikkelig glatte. Neste ut blir ALT annet, se Mitt utstyr for handleliste under vurdering. Budsjettet er 1% av egenandelen for en hjerte/kar pasient fra fylt 50år.

2 små nylige turer i Alta omegn.

O.33 (Alkoholfri øl) som referanse. Stav uten støtdemper veid sekundet etterpå på samme vekt. Please ikke få meg til å veie mer, samboeren min tror det har klikket for meg.

Jeg har brukt altfor mye tid på å researcher dette temaet før jeg selv valgte staver. Kriteriene mine var: Lav vekt (<300g), robuste (alu), ingen løse deler og justerbare opptil 140cm. Bruksområdene, utenom at de skulle bli brukt som gåstaver, var som teltstenger til X-mid-teltet mitt, som ryggstøtte til stolen min og som forsterkning til fiskestenger under frakt. Jeg prøvde samtlige BD-staver men det ble ikke aktuelt. Jeg endte derimot opp med staver fra Fizan: https://www.atredo.no/turstav/fizan-lhotse---touring-vandrestave---2-stk---sortgroen?gclid=CjwKCAjwyvaJBhBpEiwA8d38vO7ZiCmzwlcqLOPhBkiTrAwYBDWXZcd_EXZuYu9fdvb2cVvDc9XkPBoCYuwQAvD_BwE Disse er jeg så fornøyd med at jeg har kjøpt 2 par ekstra. De er betydelig lettere enn andre staver, billigere OG utrolig robuste. Kommer med ulike endestykker og veldig enkel å trekke ut og inn. Håper ikke forumet tømmer leverandøren for staver nå, for de stavene her mener jeg virkelig er en skjult skatt.

Bestilte en Salt 2 med Wharncliffe blad i LC200N stål da jeg fikk -15% på allerede nedsatt pris på denne hos Lamnia i dag. www.lamnia.com/no/p/59195/kniver/spyderco-salt-2-wharncliffe-lc200n-foldekniv-c88fpwcgr2 (rabattkode som gir 15% ut dagen i dag: 12YEARSVIP15 ).

Ser ut som fine og lette staver, men butikken kunne godt brukt en bedre oversetteralgoritme

Hei alle sammen! Jeg var på tur rundt Hardangerjøkulen i august i år (2021). Siden jeg nærmer meg 60 års alder valgte jeg å bruke flere dager og til slutt ble det 15 dager med totalt 4 dagers hvile. Begynte på øst siden for å gå flatere terreng i starten. Sekken veide ca 18 kg, så dette hjalp også siden jeg kjenner godt vest siden...., der er det oppover bakker far de første bruene til Dyrhaugane. Området som jeg fant krevende var rundt Rembesdalseter..... Nedstigningen mot hytta gikk sakte og verst var traverseringen fra den nye, moderne brua til hytta... Forresten brua ble ferdig stilt i sommer i år! Det er dette området som burde kalles Helvete...., ikke det som er på øst siden (Helvetesgjela)! Det er flere steder på ruten hvor det var nødvendig for meg enten å ta av sekken eller kaste opp stavene (for å frigjøre hendene) for å kunne forsere terrenget, med en tung sekk på ryggen kan man lett miste balanse.... Blant annet ved to juv etter den bratte oppstigningen fra veiskille ved Sysenvatnet. Må også si at en del vadesteder gikk jeg over ved å bruke Jerven vadebuksebein. Igjen den tunge sekken var årsaken og jeg hørte fra turgående at en dame faktisk falt i vann og ble ganske våt.... Oppover bakke fra Rembesdalseter er også lang og slitsom.... Ved den siste bratte nedstigningen før de siste to bruene på veien ned mot hytte feltet ved jernbane, fant jeg snøfonnen smeltet så mye at jeg valgte å gå rundt slik vinter kviste ruta går. Kjenner stedet meget godt så dette var naturlig for meg. Snøfonnen som møter bekken helt øverst i terrenget hadde en stor gap til bakken og der ville jeg ikke hoppe eller "krabbe" nedover glatt, full av små stein skråning opp på snøen....Jeg anbefaler denne turen på det sterkeste, men synes at det er litt drøyt å "løpe rundt" på 3 eller til og med 4 dager! Hvis det begynner å regne kan enkelte steder være farlige å bevege seg på eller hvis man blir nødt til å sitte værfast på veien blir det fort nødvendig å tenke på forhånd å ta med seg nok gas og mat - sekken blir tyngre og dette kan føre til lavere fart! Jeg valgte å ta det med ro og nyte utsikter. Ingenting jeg gjorde var preget av hast, tids skjema eller ambisjon om å gå hele isbreen rundt fortest mulig! Vil også si at jeg hadde fantastisk vær hele tiden og kun to kvelder med litt regn. Disse valgte jeg å tilbringe i teltet. Dagene startet alltid med solskinn! De fleste jeg traff var tyskere eller nederlendere. Kun to nordmenn med telt i sekken.... Selv er jeg fra Warszawa og har bodd i Norge i over 30 år... Jeg er en kvinne for å være mer presis.... Jeg gikk alene og er glad at jeg fullførte turen som jeg tenkte å ta i flere år... Hilsen, fjellglad jente!

Onsdagstur i flott turvær. Det ble ingen langtur med Bestyrerinnen på søndag. Vi hadde planer om å ta 3 muligens 4 topper fra Gramstad, og startet friskt opp mot Øvre Eikenuten, for å gå Dalsnuten, Resasteinen Skjørestadfjellet og så helt til slutt om form og krefter tillot det Fjogstadnuten. Minst 4, muligens 5 timer. Litt opp i bakken sa foten i fra om at dette ville bli alt for mye. Det ble ikke bedre da vi valgte å ta den bratteste veien opp mot Dalsnuten. Nede ved Revholstjørn ble det raskeste vei tilbake til bilen. Det ble bare en og en halv time tur den dagen. Onsdag var det turvær. Skikkelig turvær, selv om YR mente det kunne bli skyer og til og med noen dråper. Denne dagen ble det varmt, og mye sol. Virkelig flott turvær. Ville det være mulig å ta en litt kortere versjon av den planlagte søndagsturen – på en onsdag?. Nå hadde vi gått Øvre Eikenuten og Dalsnuten. Hva med å ta resten. Denne turen har jeg gått noen ganger i sommer, etter å ha «oppdaget» stien på nordsiden av Skjørestadfjellet og vei og sti tilbake til Gramstad. Dette burde være gjennomførbart, mente jeg. Nå valgte jeg å ta på fjellsko. I det siste har det blitt mye tur i lave tursko. Muligens ville litt høyere støvler gjøre turen bedre. Jeg er fortsatt overrasket over hvor mange som har anledning til å gå tur midt i uka og midt på dagen. Ikke alle kan være pensjonister som meg. Da må pensjonsalderen ha sunket betraktelig. De fleste ville mot Dalsnuten. Der skulle jeg bare forbi på nedsiden. Det ble kjapt tomt for folk da jeg forlot den vanlige stien mellom Dalsnuten og Gramstad. Ikke mange andre tar innover mot Skjørestadfjellet og Resasteinen, men det var spor. Muligens etter folk fra dagen før eller noen som hadde vært tidlig ute. Jeg traff en jente på veien. Nå hadde jeg ikke «vinterklør», og gikk i kortbukse og kort ullbluse, men jenta kom i liten treningsbukse og sports BH. Skikkelig sommerklær. Oppover bakkene mor Resasteinen var det ikke vanskelig å skjønne at sommerklær var tingen denne dagen. Det ble varmt. Bakkene vender mot sør og sola skinte. Det må ha vært mange og tyve grader oppover mot Resasteinen. Svetten silte og jeg var gjennomvåt. På toppen av Skjørestadfjellet var det ikke fullt så varmt. Trekken som så vidt kunne kjennes var velkommen. Jeg fortsatte å legge opp noen «nødlinger» fra den T-merkede stien og til den godt opparbeidet stien nedover fra toppen mot «Skaret» eller Skjørestad. Det bør være enkelt å finne fram etter hvert. Slak bakke og god sti ned til skogsveiene, gjør at det går kjapt å komme ned fra fjellet. Det er litt «kronglete» å finne fram til porten inn til den gamle garden «Skaret» men der og til Gramstad er det ny grusvei. Etter noen hundre meter på asfalt valgte jeg også denne gangen å ta mot Fjogstadnuten og rundt til Revholstjørn. Det gjør hele turen omtrent en halv time lengre, men denne dagen var det vær for tur. Jeg var på tur for å teste foten. Det tok ikke lang tid før jeg glemte hele bakfoten, og bare gledet meg over å være på tur i sommervær. Innover mot Gramstad, i noen bakker, kunne jeg kjenne at jeg tross alt hadde vært på tur i over to timer.

Ser på noen bilder at reinsfjell har en mesh hylle i taket til tørking og oppbevaring. Mitt pro 2 kom ikke med dette og jeg lurer på om man får kjøpt dette en plass? Forøvrig et supert telt!

Som andre vel har nevnt, husk å sjekke skulderbredden på posene slik at den dere skal bruke ytterst er bred nok. Mister fort effekten om det blir for sammenklemt.

Stemmer vekta di? Produsenten sier 225g pr stav.

Takk skal du ha. Prøvde å søke på forumet (med flere ord) før jeg skrev innlegget men har ikke nok lokalkunnskap enda Det enkleste er oftest det beste. Skal ta med meg dette tipset til neste søk for det renner over av gode råd her inne. I dette tilfellet var det tråder fra både 2018 & 19 og det er godt innafor m.t.p produktnavn osv. God Tur.

Flotte bilder!

Kjapt søk under kategorien "soveposer og liggeunderlag" i tråder med ordet "dobbel" i tittelen. Dere finner sikkert noen flere svar og forslag der: fjellforum.no/search/?q=dobbel&quick=1&type=forums_topic&nodes=104&search_in=titles

Ville gått for en lett sommerpose i dun som fungerer ned mot et par varmegrader. Samt en tresesongs dunpose eller syntetpose som går ned til minst -10. Selv kjøpte jeg for Helsport Rago superlight nå i sommer og er godt fornøyd med denne. Liner ville jeg holdt meg unna da erfaringen med disse er at de lover mye mer enn de bidrar. En sommerdunpose vil gi et helt annet loft som isolerer i forhold til en liner.

Det finnes en kalkulator for dette, men finner ikke akkurat nå. Tror det er mer enn varmt nok for å sove lunt i -20 med den komboen.

Veide mine nå. De ligger på 166g per stav. Da med trinser og støtdemper på.

Det verste jeg kan gå i med mine Salomon Quest 4D2 er vått høyt gress og våt lyng. Da blir vann pisket inn i de. Nå er de riktignok på grensa til å være utslit på alle måter, men de er for gode å gå i til å bli parkert.

Ikke Alfa, men jeg har noen 5-6 år gamle Mammut Comfort High GTX i tekstil og Gore-tex, de har holdt tett siden jeg kjøpte de både på våt tur i Femundsmarka og veldig våt tur på Lifjell da stier fungerte som bekker, samt at jeg har gått mye med de her hjemme lokalt både i myr og krysset bekker uten at jeg har blitt våt på beina... Men jeg har og vært nøye med å spraye litt imprignering på de innimellom, selv om det burde jo ikke værre nødvendig.. Her fra turen på Lifjell:

Der ser du... jeg skylder på lørdags pilsen 🤣

Ja, jeg var skeptisk selv men etter 500km med bruk og herjing har de hverken sviktet eller slarket.

Åja, det er kommet en tekstilversjon ja. Overså den detaljen. Mine første støvler etter utvokste føtter var et par Norheim tekstilstøvler. Potte tett i flere år frem til de en dag lakk i bøyen ved tærne. Et par Alfa Femund (tror jeg) holdt et halvt år.

(Du svarer på en kommentar fra 2013 )

Mine Crispi Skarven blir tettere for hvert år som går. Totalt vært sauset inn med diverse. Nymotens bivoks og gammeldagse saker funnet rundt om kring på hytter og i boder.

Hei Jeg kan kun si at vår buhund ikke bjeffet noe særlig. Den gjødde. når det kom fremmede inn i "territoriet" (hagen), men for ikke gjøende langs gjerdet og hekken etter alt som mange teppetissere. Den hadde et par utvalgte fiender blant nabolagets hunder, som den gjødde av - også inne, når den så dem gjennom vinduet, men det var altså spesielt utvalgte. Det var en livlig på tur og lek, men også en rolig (og kosete) hund. Mine nåværende huskyer gjør nesten bare av ekorn i treer, som de jo ikke får tak i, og mens jeg danderer hundematen. Ellers er de "silent killers" under jakt - ikke brukbare som loshunder. Til gjengjeld har de et stort og underholdende ordforråd innenfor uling og brumming Elgen

Har ca 14 dager med det i sommer. Litt mye trekk og slitasje på duken etter en del vind en natt. Alt i alt så digger vi det! Vi er 6 stykker pluss hund og føler vi har god plass.

Crispi Skarven. 2 dager på jakt i myr på Finnmarksvidda nå. Må helle inn vann fra toppen om jeg skal bli våt i dem. Det er en grunn til at jeg har ubrukte i skapet på vent til jeg sliter ut et par. Samme erfaring med all bruk siste 5 år. Jeg formelig vasser i myr med dem fra 10. sept til ut november uten å bli våt...

Jo, du har nok rett. Jeg husker bare at de gikk dundrende konkurs og ble reddet av den amerikanske staten noen få år etter oppstarten. Mener noe av begrunnelsen var at de var de eneste som dekket basene i Antarktis, men det kan godt være ren spekulasjon.

Ja det er fryktelig mange raser der ute, ikke lett å velge! Australsk gjeterhund er noe annet enn kelpie ja, og det kan nok stemme at det er en amerikansk rase (amerikanerne har også laget noe de kaller "english shepherd" 🤪). De jeg har snakket med så langt beskriver australsk gjeterhund som en tyngre, noe roligere utgave av border collie (og avlet for å gjete andre dyr). Den har visst også en del mer "vokt" i seg enn border collie. Jeg har snakket med et par som har den kun som (velfungerende) familiehund, men det stemmer sikkert at de generelt krever en del mentalstimuli for å ikke kjede seg. Buhund står på lista over raser jeg vurderer, de virker som flotte hunder. Jeg hadde lundehund i 13 år, og hun var nærmest som en liten "urhund" å regne, ganske krevende på sitt vis. Jeg er usikker på hvor like buhund og lundehund er, men vil tro det er noen fellestrekk. Bjeffingen var helt klart en greie, og noe jeg dessverre ikke jobbet nok med på min.

Når det gjelder fiske på Hardangervidda øst gjelder det 11. bud.:"Thou shall not get caught" . Det er greit å ha godt utviklet radar og øyne i nakken. Når man kjøper ett fiskekort ser man at man bare har lov å fiske i rennende vann om sommeren. Der man ikke kan få fisk. Når så høsten kommer og fisk faktisk går opp i elvene, forteller fiskekortet at nå har du ikke lov å fiske i rennende vann heller. For nå kan du faktisk få fisk. Så det hele dreier seg om illusjoner. Selger av fiskekortet selger en illusjon om at man skal gis mulighet for å få fisk. Og kjøper av fiskekortet utrykker illusjonen om at han skal forholde seg til begrensningene i fiskekortet. Så alle er stort sett fornøyd. Fiskekortet blir alibiet som gjør at man ikke trenger å være redd for at fiskestangen stikker opp av sekken når man går.

Det ble en ny slire til den gamle samekniven. Tips ikke la slira ligge for nære bålet, selv om den har blitt våt og skal tørkes.

Kjøpt meg en starterkit til friluftslivet: 1x Arcteryx Beta LT skalljakke 1x Warmpeace Viking 600 sovepose 2x Falkeberg Cloud 9 liggeunderlag 1x Sydvang Utoset 2-mannstelt 1x TTTM Original hengekøye Det er dyrt å begynne 😅

Idag ankom den nye soveposen min. En Carinthia Defence 4. 200. Den virker helt fantastisk. Den foreløpige stuetesten resulterte i svette. Den kom med kompresjonspose som gjorde den overraskende liten. Endelig er det slutt på å fryse på tur. Nå gleder jeg med bare til å komme meg ut på tur igjen. Kjøpt på milrab.no med 16% rabatt. Den ble forøvrig også godkjent av katten min Åge.

YR kan ta feil. Etter mange flotte dager med sol og sommer, og en sommer med lite regn, meldte yr om mindre bra turvær for dagene fremover. Det skulle fortsatt være sol, men vinden ville ta seg opp og sommer temperaturen ville mangle. Været var ingen hindring for å gå innover i heia på den vanlige turen til Blåfjellenden. Det var mer et spørsmål om det fortsatt var greit å gå med kort bukse, og hvor kaldt det ville bli i vinden. Jeg var i tvil. Skulle jeg ta på langbukse for første gang på mange uker, eller skulle jeg utfordre værgudene litte granne, og fortatt gå i kortbuksa? Det er lettere å gå i kortbukse. Det føles bedre. I tillegg blir legger og lår ikke så veldig kalde selv i regn. Det er mer forventningen om kalde knær som er problemet. I hvert fall om temperaturen ligger over 12-13 grader. Det var blå himmel og sol, men en litt kald vind i Hunnedalen. Helt klart forhold for kortbukse, og muligens ville jeg kunne hive av fleecen etter hvert. Det ble varmt oppover bakkene – som lå i le av vinden, men kaldt over kantene. Fleecen ble på hele turen. Sommeren er over. Det ble klart alt da jeg startet på turen innover mot Blåfjellenden. Det var høstfarger i lia og det lå blader i stien. Stillheten, som jeg setter pris på, var også fraværende. Vinden gjorde at det var lyder, spesielt rundt ørene. Nå var vindstyrken neppe mer en opp mot 10 m/sek og ikke noen hindring for å komme på tur. Det kjennes likevel kaldere enn hva gradestokken forsøker å fortelle. Som vanlig ble det en temmelig ensom tur innover. Det var ingen andre på tur. Jeg hadde startet litt tidligere enn vanlig, og de fleste som tenker seg inn til hytta, starter normalt litt ut på ettermiddagen. Nå var bakfoten fortsatt i ulage. Ikke så pass at jeg vurderte å holde meg hjemme, men så pass at jeg var usikker på om det var lurt å gå over stokk og stein. Burde jeg heller ha holdt meg på asfalten. Ankelen « sa fra» noen ganger, men i det store og hele gikk det greit fremover. Jeg var oppmerksom på hvor jeg satte foten, og gikk så forsiktig som mulig. Det tok tid, men uten de store problemene. På tross av YR sine vakre ord om sol og sommer, og mine planer om et rolig stund i sol og varme på terrassen på Blåfjellenden, seg det skyer inn over og sola forsvant. Vinden derimot tok seg opp. Det ble til at jeg fyrte opp ovnen og tok te og skoleboller innendørs. Det kom folk, en liten familie med mor og to sønner på 7 og 10 år utpå kvelden. Jeg ble ikke alene på hyttene den natten. Vinden hadde vært hissig i løpet av natten. På morgenen blåste det fortsatt, og i tillegg var det litt yr i lufta. Ikke skikkelig regn, bare sånn at det ble litt vått i gresset. Langt fra det været YR hadde meldt. Jeg ventet til omtrent klokka et før jeg tok ut. Da var det kommet en kar opp dalen og det kom en annen mann i det jeg startet mot bakken opp i heia. Det satt også to stykker i ly av vinden et stykke oppe i bakken. Jeg for forbi og la ikke merke til disse, før jeg hørte de snakket. Vinden sto fra nordvest, og jeg fikk den bakfra. Det kom litt sprekker i skydekket og sola slapp igjennom i små perioder. I sør – lang i sør, kunne jeg se blå himmel og godværet som var lovet. Selv om vinden sto fra nord, trakk skyene seg bort, og i det jeg krysset Saftbekken, halvveis mot Hunnedalen, kom sola fram. Det ble lyst og trivelig. Selv med sol over landskapet, var det høst. Sauene var i hver fall ikke i tvil om at de snart ville bli jaget ned av heia. De sto og ventet på gjeterne som ville komme på mandagen. I sol og med vinden bakfra ble det en hyggelig tur mot bilene. Selv om sommeren har forlatt oss, kan det fortsatt bli mulighet for flotte dager i heia.

Se mer av turen i Sunnmørsalpane her: https://fjellogbilder.blogspot.com/search/label/Sunnmørslauparen - 1254 moh.(Vestnes)

Her er mitt bidrag til denne tråden. På bildet ser dere sekk(Sierra Designs Flex Capacitor ), liggeunderlag(Exped Synmat UL M), telt(Six Moons Design Lunar Solo) og sovepose(Rab Neutrino 400) for 3-sesongsbruk. Totalt 3.3 kg. Med litt annet utstyr og mat for 3 dager ender dette opp på behagelige 8 kg. Kan sende hele pakkelista mi hvis noen er interessert.

Lekte litt i Excel med en ren og enkel matematisk tilnærming (den har vært nevnt i andre tråder). Den tar utgangspunkt i at man kan fastsette en temperaturrating som er verdiløs, i den forstand at du kunne sovet godt selv uten sovepose ved den temperaturen - og under har jeg satt dette til 20°C. Den interessante egenskapen ved en sovepose blir da antall grader mellom 20° og soveposens TempRating - den differansen er det som er viktig når den brukes i tillegg til en annen pose. Hvis man har en Pose 1 med TempRating på -10°C (vår-/høst-pose) som man gjerne vil forsterke med en Pose 2 med TempRating 0°C (sommerpose), så ser man at -10-kolonnen og 0-raden i tabellen ovenfor møtes i en cell der det står -30 Dersom Pose 1 og Pose 2 og poseeieren passer optimalt til hverandre, burde kombinasjonen altså ha en TempRating på ca -30°, en grei vinterpose På samme vis kan man finne resulterende TempRating for temmelig mange andre kombinasjoner. MEN: Ikke ta dette for gitt. Test først, gjerne 5-10 grader varmere enn det tabellen viser i første omgang. Spesielt når TempRatingen passerer -30°C er det svært fornuftig å ikke stole på tilfeldige duder som poster tabeller på internett...

Tenkte den passet i tråden her! Skal du ha en basecamp eller transport til et vann hvor du skal bruke kano, kan en stor sekk være kjekk å ha.

75 liter. Man kan pakke sekken så fint ved start. Alt er tetririsert etter alle kunstens regler og sekken virker romslig. Og så skjer det noe underveis på turen. Tetrisegenskapene virker til å fordufte litt etter litt etter hvor lenge du er ute i naturen. Og vips må du stappe oppi sekken selv om du har spist av maten oppi der. Ikke aner jeg hvordan dette skjer, men for meg er det et vanlig problem. Ergo vil jeg heller ha ‘litt’ ekstra plass før start.

Gore-TEX i skor har man främst som marknadsföring. Det är lättare att sälja en sko med Gore-TEX i än en utan eftersom många tror att det är bra. Det kan också finnas produktionsekonomiska skäl. Skall man göra en sko vattentät utan någon form av plasmembran eller beläggning på insidan, så kräver det mer i tillverkning i precision, materialval, val av tråd, tidsågång etc. Man kan använda material som är billigare, tråd som itne är waxad etc och istället förlita sig på Gore-TEX-membranet. Vatten kommer in till membranet, sedan tar det tid innan det kommer vidare och det kräver tycker för att komma igenom. Det går att göra vattentäta ochj bra skor utan, men priset drar iväg + att man måste sköta skorna och smörja in dom med fett (kletigt, men luktar gott) lite nu och då.