Vinnerliste

Det er ikke særlig lett å skrive et sammendrag av en tur som har vart i 70 dager, altfor mye å velge mellom, men her er noen høydepunkter: I år startet eventyret! Jeg og kompisen min Simon har endelig begynt reisen gjennom Norges villmark. Det å gå Norge på langs er en drøm jeg har hatt lenge. Jeg var 13 år gammel og gikk i syvende klasse på barneskolen da jeg fikk ideen. Jeg planla deler av ruta allerede for tre år siden, jeg ville så inderlig gjennomføre denne ekspedisjonen. Problemet jeg støtet på var bare at jeg ikke fant andre som var like unormale som meg. Ingen ville bli med på en slik lang og ekstremt krevende ekspedisjon. Da jeg tok jegerprøven traff jeg på Simon, en hyggelig fyr som også var interessert i friluftsliv. Vi snakket mye sammen i starten og begynte raskt å dra på turer sammen. Det er egentlig rart at vi ikke har kommet i kontakt med hverandre tidligere da vi bor på samme øy (Tromøya utenfor Arendal) og i tillegg så har vi gått på samme trinn på skolen i 10 år! Under vinteren 2017/2018 spurte jeg han om ikke han tilfeldigvis ville bli med å gå Norge på langs. Uten engang å tenke seg om så svarte han ja, dette hadde han veldig lyst til! Turkompis Simon Simonsen, en skikkelig råtass! I løpet av vinteren 2017/2018 og våren 2018 har jeg og Simon vært på en rekke treningsturer sammen. VI har teltet i -25 grader, jaktet hare i Fyresdal, vært flere dager i Birtedalen og fisket mengder med ørret, Gått med pulk, ski og truger i flere dager uten dekning i Telemarksheiene, i tillegg til en rekke turer i nærområdet hvor vi bor rundt Gjerstadvannet på Tromøya med tung sekk. Alt dette har vært forberedelser til den store prøven. Norge på langs! Etter mange timer med planlegging foran PC-skjermen var endelig det meste klart. I påska startet første etappe som gikk fra Lindesnes til Evje, ca. 100 – 120 effektive kilometer. Da vi startet ekspedisjonen på Lindesnes fyr var det full storm i vindstyrke, men vi trosset været og la av gårde. For å nå frem til Evje før skolen startet måtte vi gå i overkant av 20 kilometer hver dag noe som var veldig (altfor) tøft for kroppen i starten, men ble lettere etter hvert. Samme var det med sekkene, de føltes blytunge de første dagene, men etter ca. dag 4 ble kroppene vant til vekta samt at vi hadde spist opp et halvt tonn med mat;). Vi er ungdommer og spiser som hester, særlig når vi bruker masse energi hver dag! Etter omtrent tre dagers marsj nordover, ble det snø i terrenget noe vi ikke var særlig fornøyde med da vi var rimelig lei av vinteren… Dette gjorde det vanskeligere å finne åpne bekker samt at snøen under teltet gjorde nettene kaldere. Heldigvis var vi ekstremt heldige med været denne påsken, vi hadde blå himmel og sol hver dag! Etter en fin, men slitsom tur fikk vi en veldig brå start på siste dagen. Jeg våknet av at jeg var skikkelig kvalm og kastet opp i forteltet klokken 01.00 på natten! Jeg fikk heldigvis sove igjen frem til klokken 06.00 på morgenen da jeg og Simon bestemte oss for å komme oss av gårde. Det var ikke dekning på flere kilometers avstand! Jeg hadde lite energi så Simon bar det meste av bagasjen. Etter seks kilometer sjekket vi telefonene og fant dekning. Vi ringte hjem og forklarte situasjonen samt avtalte henteplass. Etter noen kilometer med gåing i snøen var vi kommet ned til veien noen få kilometer før Evje. Her møtte pappa oss og kjørte oss de siste meterne til Evje. I slike tilfeller er helse og sikkerhet mye viktigere enn å nå mål! Dette sier noe om hvor fort ting kan skje samt snu, og hvor viktig det er å prioritere rett. Etter påskens etappe tok vi noen uker pause før vi fant ut at vi hadde flere fridager på rad i mai. Både i fridagene rundt kristihimmelfartsdag og 17. Mai dro vi av gårde for å fortsette ekspedisjonen fra der hvor vi slapp. Første dagen fra der vi stoppet i påsken jogget vi 20 kilometer til Evje sentrum i styrtregn! Vi hadde satt bagasjen ifra oss på et lager en bensinstasjon. Dette var en effektiv måte å flytte seg på men kanskje den verste starten på en etappe vi noen gang har hatt. Dagen etter var vi begge støle etter den lange joggeturen dagen før, slik skal ikke en etappe starte igjen. Vi var på denne etappen også utrolig heldige med været, vi hadde oppimot 30 grader hvor eneste dag! På en av de siste dagene fikk Simon noen flotte ørreter som ble kok til et herlig middagsmåltid! Ørret smaker alltid godt samtidig som det er veldig sunt. Etter omtrent 70 effektive kilometer på fire dager ankom vi målet for denne korte etappen som var det lille tettstedet «Dale» rett ved Rjukanfossen i Aust-Agder. Etter noen dager på skolen dro vi opp den 16. Mai for å fortsette ekspedisjonen fra Dale ved Rjukanfossen i Aust-Agder. Dette var en av de finere etappene i hele år. Vi gikk gjennom Årdalen naturreservat som var et vanvittig flott område! Som vanlig hadde vi supert vær hele etappen. Dekningen derimot var dårlig, på det meste gikk vi fem dager uten å dekning på telefonen. Det å passere den mektige Rjukanfossen her i Tovdal var litt av en opplevelse som absolutt kan anbefales! Det er både en fin start på en langtur og et perfekt mål for en dagstur med familie. Andre dagen på etappen var datoen 17. Mai. Vi hadde med oss flagg og feiret mens vi gikk i flott norsk natur. Vi gikk muligens i Norges korteste tog, men til gjengjeld gikk vi over to mil mens vi sang nasjonalsangen med våre vakre stemmer;) På dag 3 av denne etappen var vi faktisk på vei hjemover i en kilometer til vi fikk dekning. Jeg var muligens blitt bitt av flått og hadde fått en ring på låret som tydet på infeksjon. Vi snakket med en lege på toppen av et fjell hvor han fortalte av det gikk helt fint å fortsette etappen. Vi var glade for denne avgjørelsen da været fortsatte å holde seg supert. På dag 5 avsluttet vi etappen med å gå ned til turisthytta Torsdalsbu hvor vi ble hentet med bil. Dette var en veldig vakker etappe. Etter noen uker til på skolen var siste året på ungdomsskolen over noe som også betyr at sommerferie! Etter mange dager med intens planlegging og pakking var endelig det store eventyret i gang for fullt! Til nå har vi bare gått korte etapper på maks en uke, slik er det ikke denne gangen. Vi skulle være borte i nesten åtte uker sammenhengende! Vi startet på DNT hytta Tordalsbu hvor vi slapp sist. Aller første leir i sommer var kun et par kilometer unna demningen ved DNT hytta. Vi var helt ville denne kvelden, det hadde ikke helt gått opp for oss hvor lenge vi faktisk skulle være bortreist! I løpet av fire utrolig varme dager kom vi oss til tettstedet Dalen i Telemark. Vi hadde gått lange dagsmarsjer hver dag og var helt utslitte da vi kom frem til tettstedet. Vi hadde tenkt til å legge oss inn på en camping her, men ombestemte oss da vi så hotellet i Dalen, det så mye mer fristende ut;). Her var vi en dag og fikk ladet skikkelig opp med god mat, vi var klare for en ny etappe mot Rjukan! Dalen hotell Klokken elleve sjekket vi ut og gikk inn på en kafé i tettstedet for å fylle magene opp på nytt, denne gangen med is. Vi satt har inne i noen timer å jobbet med skriving, bilderedigering og planlegging til ettermiddagen hvor vi gikk inn på enda en restaurant hvor vi en siste gang fylte opp magene med en nydelig løvbiff. Etter dette måltidet gikk vi opp den bratte heia (600 høydemeter) fra Dalen nordover og la oss på en fin høyde ved et vann. Egentlig var det hviledag denne dagen, men vi ville gjerne ha et godt utgangspunkt for dagen etter. Etappen mellom Dalen og Rukan var generelt veldig flott, men litt overraskende mye under tregrensa. Vi har hatt over 30 grader flere dager, som gjorde det skikkelig vrient å finne vann. Nesten alt av småbekker er tørket ut. Vi måtte og passe på å legge teltet på en smart plass (bak høyde for morrasola), da vi ellers ville blitt kokt før frokost. Senere på dagen steg temperaturen ofte over 30 grader, og det er nesten litt skummelt i kombinasjon med lite vann. Vi så mye på kart og terreng og planla ruter ut i fra mulighet til å finne nok vann. Likevel måtte vi av og til drikke stillestående vann, og det er ikke optimalt. Vi fikk en liten økt med magesjau på grunn av dette tipper vi, men det gikk over kjapt. Kan og kanskje være pga varmen? Vi har fiske noe, og fått noen ørreter her og der, uten at de store har bitt på. I så sterk varme, mister en litt energi til ekstrainnsats. Man benytter sjansen til å hvile når man kan. Det samme gjør også ørreten! Etter flere dager på tur kom vi høyere opp, og fikk endelig øye på Gaustadtoppen, enda med snøflekker her og der tross høy varme i lang tid. I over 30 grader, ble det en tøff dag ned til Rjukan, der vi ankom ved Vemork midt på dagen. Familien min ventet her og vi dro sammen til en hytte hvor vi har spist i 20 timer sammenhengende siden vi ankom tettstedet, vekta har økt klart siste døgn (mer enn 3 kilo på en dag), og nå er både Simon klare for enda en ny etappe! Vi startet med altfor tunge sekker fra Rjukan den 7. Juli i håp om at etappen over Hardangervidda skulle bli enkel og lettgått. De siste to ukene har vi klatret som noen tullinger både opp og ned i bratte heier og skråninger. Dette har ført til at vi har forflyttet oss senere enn planlagt. Heldigvis var Hardangervidda mye enklere da vi ikke gikk opp og ned så mange høydemetere hver eneste dag. På to dager gikk vi på merket sti helt inn til Kalhovd hvor vi sov en natt og spiste en herlig frokost, viktig med avveksling fra havregrøt frokosten:) Etter vi hadde forlatt DNT hytta begynte det plutselig å blåse opp noe så veldig og enda mørkere skyer var på vei rett mot oss i god fart! Vi var det høyeste punktet på vidda og ville derfor helst unngå å være her oppe mens tordenværet virkelig slo til. Derfor satt vi opp tempoet og kom oss ned i Sandsetdalen, en sidedal fra Tessungdalen. Her var vi ikke det høyeste punktet lenger og følte oss mye tryggere enn oppe på vidda. Neste dag var vi heldige å treffe på en veldig hyggelig dame som serverte oss brus, sjokolade og nystekte vafler på en flott seter nede ved elva! Tusen takk:) Ulempen med å gå så langt ned i en dal er at man må opp igjen… Dalsiden vi skulle opp var så bratt at vi ikke ville klart å gå i terrenget, derfor fulgte vi hovedveien. Det å gå på asfalt “dreper” beina i lengden! Da vi var oppe på 1250 moh fant vi et flott vann et stykke vekk fra veien og biltrafikken hvor vi satt opp teltet. På kvelden i teltet snakket Simon og jeg om det å være borte så lenge fra familie og venner… Norge på langs ekspedisjonen hadde nå vart i over en måned. Verken jeg eller Simon har noen gang vært bortreist så lenge som dette, det var en veldig ny opplevelse for oss begge. Neste dag gikk vi kun et par timer og slo leir klokken ett midt på dagen. Grunnen til dette var fordi vi ville fiske og hadde god tid til å rekke ned til Rødberg den 12. Både jeg og Simon monterte stengene og gikk i hver vår retning… Simon kom tilbake med ni flotte ørreter, mens jeg kun hadde fått fire. Til mitt forsvar hadde jeg hatt på en som trolig var langt over kiloen, men denne datt dessverre av. Dette ble en herlig middag med beinfri selvfanget fjellørret. Neste dag gikk vi i en vill fart ned til Uvdalen da vi var jaget av tordenvær. Vi kom oss et stykke ned før vi måtte søke ly under taket på en hytte da det begynte å hagle intenst. Etter å godt ned 900 høydemetere var vi nede i bunnen av dalen, men beina var rimelig slitene og såre. I Rødberg hadde vi for første gang på turen en full hviledag, noe som betydde at vi sov her i to netter noe kroppene våre trengte. Etter en litt sein morgen og en grei frokost på hotellet i Rødberg la vi i vei mot Aurdal, noe som var en lang etappe. Været var fremdeles helt suverent! Norge på langs ekspedisjonen hadde nå vart i 37 dager! Ettapestart er alltid spennende fordi man aldri vet hva man har i vente. En ulempe derimot er at sekken et utrolig tung! Grunnen til dette er fordi vi får proviant i de tettstedene vi er innom, det vil si ny mat, myggmiddel, solkrem osv. På grunn av den tunge sekken gikk vi ikke særlig langt i luftlinje den første dagen, men steg mange høydemeter. Neste dag derimot gikk vi langt, omtrent to effektive mil helt til vi kom til en flott hytte som vi spøket med å legge oss inn på helt til vi tok en nærmere titt på kartet… Det var jo en DNT hytte! Den var låst, men vi har med nøkkelen til disse hyttene da vi begge er medlem i turistforeningen. Denne hytta “Dalabu” var en romslig hytte med god plass til meg og Simon. Litt senere på kvelden kom et gammelt ektepar som hadde gått fra Langedrag som også skulle sove her. Det ble en hyggelig kveld og ekteparet var veldig interessert i ekspedisjonen vår gjennom Norges villmark. Neste dag gikk vi over fjellet rett vest for Hallingnatten og videre ned i dalen på nordsiden. Her fikk vi plutselig så inderlig lyst til å se en film på telefonen. Strøm var heller ikke noe problem da vi hadde så godt vær og fikk derfor ladet på solcellepanelet. Vi brukte Simon sin telefon og så hele Iron Man 2 på mobildata noe som var skikkelig gøy, men kanskje ikke det aller smarteste å gjøre da man bruker hemningsløse mengder med data. Et par dager senere ankom vi Nesbyen I Hallingdal hvor vi som en natt på camping. Anne som jobber på Campingen var så grei å gi oss en gratis natt. Vi handlet Taco ingredienser og lagde oss en herlig middag. Litt senere så vi film, Iron Man 3 med store mengder snacks og brus! Etter en hviledag her i Nesbyen var vi klare til å fortsette etappen mot Aurdal. Første dag våknet tidlig i teltet av at regnet pøset ned på duken og lagde et voldsomt spetakkel! Litt senere hørte vi kraftig tordenvær og lyn som lyste opp terrenget. Vi ventet med å komme av gårde til regnet hadde gitt seg noe som tok litt tid… Vi hadde ikke kommet oss av gårde før klokken var 12 på dagen! Dag 43 våknet vi til fint vær igjen noe som helt perfekt da vi skulle over en topp, nemlig Vardefjellet! Vi brukte omtrent en time på å gå opp på den 1182 moh høye toppen. Utsikten her oppe var bare helt fantastisk! Nest siste dagen før vi ankom Aurdal møtte vi på tre hyggelige multeplukkere som spurte om vi var på langtur. Jeg svarte «vi skal bare opp til Nordkapp». De var kjempehyggelige og ga oss all snacksen de hadde med seg på sin egen tur, nemlig iskald Cola og sjokolade. Det smakte helt konge! Et par dager senere gikk vi ned i Aurdal noe vi kjente kraftig i låra da vi måtte ned 600 høydemeter på under to kilometer! Det aller første vi gjorde da vi kom ned var å bestille en stor pizza og en brus hver. Det smakte helt nydelig! Her i Aurdal hadde vi en full hviledag, første natten sov vi på camping, mens andre natten hentet familien min meg og kjørte oss til hotellet i Fagernes. Jeg hadde ikke sett familien min på nesten 20 dager. Mamma hadde kjøpt med seg nybakt brød fra bakeriet i Lom med et stort utvalg av pålegg og iskald melk, det smakte herlig! Etter en full hviledag i Aurdal var det behagelig å komme seg vekk fra all støyen i sivilisasjonen. Målet for denne etappen var å gå over fjellet til Ringebu i Gudbrandsdalen! Pappa skulle være med oss de første to dagene, noe som alltid er gøy. Dette var en lang etappe som gikk gjennom både flere naturreservater og Langsua nasjonalpark. Hverken jeg eller Simon hadde vært i denne nasjonalparken tidligere, så vi gledet oss til å se hva dette området hadde å by på. Pappa er klar for å bli med oss i noen dager! «Isak! Jeg har fisk på!». Simon hadde fått en fin Abbor på kroken! Dette var faktisk første gangen vi hadde fått abbor på hele turen! En time senere dro han opp en enda større som sammen med litt potetmos ble til et herlig måltid. Neste dag inneholdt en av de råeste opplevelsene på hele turen. Under dagsmarsjen fant vi noen utrolig flotte kulper! Vi sjekket dybden og heldigvis var de skikkelig dype. Vi tok av oss klærne, men beholdt skoene på slik at vi ikke skulle kutte oss på fjellet og hoppet først fra to meters høyde. Senere klatret vi høyere opp i fjellveggen og hoppet fra åtte meter på det høyeste! Fy søren, dette var utrolig gøy! Både jeg og Simon var helt i 100! Definitivt en av topp 10 opplevelsene i hele sommer;) Et par dager senere kom det vi lenge hadde prøvd å ignorere, nemlig drittvær! Yr.no hadde spådd 30 millimeter med nedbør på kun tre timer! Det var sent på ettermiddagen og vi måtte komme oss til en elv da vi trengte drikkevann. Vi hadde valget å gå en lang omvei rundt et fjell i tett kratt eller følge en merket sti over fjellet. Vi valgte det siste alternativet og gikk opp i skyene. Dette var kanskje ikke den lureste avgjørelsen, da det aldri er lurt å gå høyt opp i drittvær. Men vi tok sjansen og ble borte i tåka på toppen. Det regnet helt ekstremt mye og vi ble søkk bløte! Helt oppe på toppen fikk jeg en opplevelse jeg aldri kommer til å glemme. Vi hadde gått inni tåken hele veien opp og hadde ikke sett hvordan området så ut rundt oss. Plutselig da vi var på det høyeste punktet lettet tåken helt og vi så hvor høyt oppe vi var, 1300moh! Bare ti meter unna stien vi gikk på var det stupbratte fjellvegger flere hundre meter ned! Utsikten fra toppen etter uværet hadde gitt seg Vi fikk helt sug i magen av denne opplevelsen og klarte heldigvis å komme oss hele ned av fjellet selv om steinene var såpeglatte! Denne natten braket et skikkelig tordenvær løs og teltet fikk virkelig testet seg i uvær! Til tross for noen timer med skikkelig uvær kan vi ikke klage på været i sommer. Totalt på hele turen hadde vi kun fire regnværsdager noe som er helt sprøtt! Neste stoppested var Ringebu. Vi var rimelig gåene etter å ha klatret ned hele Gudbrandsdalen med tunge sekker! Her la vi oss inn på et hostel (B27) hvor de ansatte var superhyggelige! Tusen takk! Her sov vi en natt før vi dro videre mot Alvdal, endelig i et litt flatere terreng! På denne etappen fikk jeg noen flotte ørreter mens Simon pratet i telefonen med kjæresten langt oppå fjellet hvor det var dekning. Det ble en nydelig ørretmiddag denne dagen, kanskje den beste på hele turen? Terrenget mot Alvdal var bare helt eventyrlig vakkert! Min mening er at denne etappen var den fineste på hele ekspedisjonen. Toppene var lavdekte og i dalene rant det nydelig iskaldt og krystallklart fjellvann. Da vi nærmet oss Alvdal fikk vi øye på Sølnkletten på 1827moh! En utrolig stilig topp som jeg har veldig lyst til å gå opp på neste gang jeg er i området. Tronfjellet på 1665moh er også et mektig fjell rett ved Alvdal sentrum. Her bodde vi på en hytte i to netter, vi hadde altså en hviledag her noe kroppene våre trengte for å bli klare for aller siste etappe for sommeren, nemlig til Røros. Det føltes litt rart å fylle sekken med ny proviant for siste gang i sommer. Etter denne etappen skal vi hjem til Tromøya! Men samtidig går denne etappen gjennom et utrolig flott området, noe vi må nyte mens vi er her. Simon studerer kartet... To dager inn i denne etappen skulle vi få et av de største problemene på hele turen, nemlig at primusen gikk i stykker! På kvelden denne dagen startet det å regne noe voldsomt en time før vi var fremme. Vi fikk på oss regntøy og fortet oss frem til der vi ville sette opp leiren. Litt senere var teltet oppe og vi var klare for å litt mat. Da vi skulle montere primusen fikk vi oss en overraskelse og et ganske så stort problem! Den var i stykker! Problemet var at etter en halv million ganger med bruk av primus var gjengene på primushodet blitt gradvis mer og mer slitt. Nå ville ikke primushodet skru seg på gassen… Både jeg og Simon er god på å fokusere på det positive, ikke problemene så vi kom raskt frem til løsninger. Vi bestemte oss for å gå en mil ekstra ned til Tynset for å kjøpe en ny dagen etter. Vi har en GPS tracker som sender punkter hjem til familien slik at de vet hvor vi er. Da vi ikke hadde mobildekning brukte vi denne enheten til å sende en melding hjem på satellitt signal hvor vi forklarte situasjonen. Det tok ikke lang tid før pappa hadde kontaktet en lokal fra Tynset som faktisk kom kjørende opp til oss klokken halv ti på kvelden med en ny primus! Fy søren for en hyggelig mann! Tusen takk! Neste dag tok vi i bruk den nye primusen og lagde nok en havregrøtfrokost, noe vi i hvert fall ikke er lei av i det hele tatt;) Det ble en fin dag med fantastisk vær! Vi holdt oss over tregrensa hele denne dagen og fikk et utrolig flott utsyn over landskapet vi befant oss i. Nest siste morgen fikk vi oss en rå opplevelse. Da jeg skulle gå ut av teltet denne morgenen for å gå på do sto jeg midt i en reinsdyrflokk! De hadde trolig ikke lagt merke til oss da vi hadde lagt helt stille inni teltet. De ble skremt når jeg gikk ut, men de få minuttene jeg fikk se flokken var utrolig kult! Vi krysset fjellovergangen mot dalen hvor DNT hytta Narjordet ligger i flott vær. Her hadde vi bestemt oss for å overnatte hvis det var plass, noe det heldigvis var. Faktisk så fikk vi hele hytta for oss selv noe som var digg siste natten på tur. Dette var helt sikkert den beste DNT hytta jeg noen gang har besøkt, og jeg har besøkt ganske mange DNT hytter… Denne anbefales! Neste dag eller siste dag på tur pakket vi sekkene for siste gang og la av gårde på den aller siste dagsmarsjen for i sommer! Både jeg og Simon sa nesten ikke et eneste ord hele denne dagen. Mens jeg gikk tenkte jeg på hele turen, fra start til slutt. Alle leirplassene vi har hatt, alle opplevelsene vi har hatt sammen, alle utfordringene vi har løst sammen. Vi hadde få stopp denne aller siste dagen, begge ville bare komme frem. Da vi hadde gått 16 effektive kilometer kom vi over høyden rett før Røros. Vi så byen! Vi så målet! Både jeg og Simon skrek så høy vi kunne, vi hadde klart det! Vi har vært ute i en hel sommer sammenhengende! Dette har vært et utrolig eventyr! Det vil komme mer innhold fra denne ekspedisjonen nå som jeg er hjemme og har dekning og tilgang til alle bilder osv. Håper dere har likt innleggene fra denne ekspedisjonen i sommer. Det har for meg og Simon vært en vanvittig reise gjennom Norges villmark! Etter en stund med hvile hjemme er det klart for nye turer igjen:) Dette ble et langt innlegg fra en lang tur… Håper dere likte det;) Ha en super dag videre folkens! Isak

Tur over Uranostraversen i går og til innsteget for Pionerruta opp til Falketind i dag. Summen av vått fjell etter regn i natt, tett tåke oppover Falketind og verkende kne gjorde at jeg tok valget om å snu. Noen turer er helt ok å spare til man har med godfølelsen. 😊 Sløving, lunch, og venting ved innsteget til Pionerruta i håp om at tåka over oss skulle lette slik værvarselet sa. Dert gjorde den definitivt ikke. 😜

Høsten kommer fort i Nord-Norge. Etter måneder med lyst hele døgnet, tar det bare et par uker før naturen skifter farge og natta er mørk. På slike netter frister det å ligge på en fjelltopp og se nordlyset danse.

Undertegnede hadde gleden av å overvære en privat visning av hengekøye levert fra Hengut.no Selve demonstrasjonen sto selveste @Humbug for, og var egentlig myntet på @Turvenn som var på jakt etter ny køye. De to har nemlig familiære bindinger og siden jeg er heldig å være nærmeste nabo til den ene av dem greide jeg å ordlegge meg i rette termer og ble sporenstreks invitert til å ta del i seansen. På andre siden av jordet står en passende mengde trær i passende innbyrdes avstand og det var naturlig å gjennomføre visningen der. Avstand ble tatt på øyemål og reimer med faglig korrekt navn, men som hos meg heter webreim, ble festet rundt de to utvalgte trestammer. Konstruktøren selv bak køye med myggnett og underdyne. Hva modellen, altså køya heter er meg ukjent, men det er overbevisende håndtverk i alle detaljer. Konstruktør og nyfrelst henger i ivrig passiar. Her er mange nyttige tips å suge til seg for en uinnvidd, altså meg. Grunnjusteringer ser ut til å være i havn og tiden for et prøveligg nærmer seg. For ordens skyld nevner jeg at vi var en i køya av gangen. Skeptikeren, som føler seg mest bekvem når han har bakkekontakt må motvillig innrømme at det ser bekvemt ut der @Turvenn har inntatt horisontalen. Vi var et øyeblikk litt bekymret for at han ikke ville ut av køya etter at han kjente varmen fra underdyna, som også sikkert heter noe annet, bre seg i kroppen. Alt har en ende, så også denne utrolig fine demoen og det var tid for å pakke sammen. Til alle som kan være interessert i hengekøyer og hvordan lage dem anbefaler jeg et besøk på hjemmesiden til @Humbug, Hengut.no Stor takk til @Turvenn og @Humbug for at jeg fikk være med.

Mulig dette blir et langt innlegg, men med bakgrunn i alle sommerens teltdiskusjoner, så har jeg tenkt å forklare litt om mine egne valg i jakten på det perfekte soloteltet. Å velge solotelt kan oppleves som vanskeligere enn å velge et større telt. Ved å velge solotelt (les gjerne også 1 mannsstelt) så blir det en del kompromisser. Her er det en del man bør tenke godt igjennom ift hva man vil ha. Mulig jeg ikke har gjort en god nok jobb i forkant, slik at «jakten» tok kanskje lengre tid enn den burde gjøre. Men på en annen side så har en del praktiske erfaringer turer også betydning for valg og konklusjon. For min del har jeg testet ut flere av disse «kompromissene». Dette gjelder mine krav til vekt, lengde, høyde, kvalitet, pris, areal, fortelt/ikke fortelt, solid inner/mesh, service fra leverandør, etc. Selv om kravspesifikasjonen har vært i forkant, så kan behovene endre seg etterhvert. Dette kan være egenerfaring, nye løsninger, nye funksjoner og ikke minst ift hvilken tur man skal på. For meg så finnes det ingen perfekt løsning på Solotelt uten at det går på tvers av enkelte «krav» og kriterier. Kriterier jeg tidligere ikke har vektlagt, har med erfaring fremstått som viktigere underveis i prosessen. Et eksempel på dette er plass i forteltet. Her tenkte jeg først at det det holder med plass til bagasjen. I ettertid ser jeg at mulighet for fyring i forteltet betyr mye for min del. I tillegg har enkelte kriterier igjen mistet betydning. Jeg setter pris på at du kan sette opp et solotelt nær sagt hvor som helst. Man trenger ikke store arealet. Det har gjort det enklere å finne plasser hvor man kan sette opp teltet, spesielt i områder der vi vet det er få teltplasser å finne. Å lete etter teltplasser når man er sliten og sulten er ingen favorittøvelse. Hadde det ikke vært for akkurat dette kravet, så kunne flere tomannstelt også fungere som et meget godt solotelt. I allefall innenfor mine krav til akseptabel vekt. Jeg vet det finnes mange amerikanske alternativer til de teltene jeg har prøvd ut. Vektmessig så er det nok mye å spare. Men når det kommer til stykket så har servicen til Helsport og hjelp fra Sømhuset bidratt til å favorisere Hilleberg og Helsport. Jeg kan prøve å forklare de valgene jeg har tatt og hvorfor jeg har havnet på nåværende løsning. Nåværende løsning synes jeg er genial for mitt bruk. Og leser du videre er det kanskje greit å ha med seg at det er langt mere telting vår, sommer og høst enn vintertelting. Dette blir litt overordnet forklaring mtp lesbarheten. Hvert telt burde egentlig fått en ordentlig og systematisk teltrapport, men igjen handler dette kun om egne valg og preferanser. Andre kan vektlegge noe helt annet. Mitt første telt, som solotelt var Hilleberg Nallo 2GT. Ikke et utpreget solotelt i den forstand, men glimrende som basecamptelt og ikke minst ha mulighet til å ta med et barn en gang i blant. Dette er en klassiker hos Hilleberg og er et telt jeg ikke har klart å kvitte meg med. Jeg liker Nallo 2GT godt både som sommer- og vintertelt. Ulempen for min del er vekten om sommeren. Den er til å leve med, men siden jeg kjøpte dette teltet så har det kommet mange gode og lettere alternativer. Et alternativ til Nallo jeg ville teste ut var MSR Carbon Reflex 2. Selvstående, lettere og to sideinnganger skulle erstatte Nalloteltet. Teltet ble en nedtur sammenlignet med Nallo. MSR CR2 er selvstående, har et bra pakkvolum og lav vekt, men det krevde større areal ift egnet teltsted. Noen steder er det krevende å finne plass nok. I tillegg ble jeg ikke begeistret over å måtte slå opp innerteltet først. I uvær var det ingen favorittøvelse. Mesh i innerteltet ble vel luftig i sterk vind. MSR CR2 virket simplere enn Nallo, og valget var enkelt. Heller ekstra vekt og Nallo, enn MSR CR2. Teltet ble solgt. Jakten på et lettere solotelt startet for alvor da vi planla å gå deler av Kungsleden i Sverige for noen år tilbake. Det var nå rotet virkelig skulle starte😊 I tillegg ble det et mål om å bli lettpakker. Big Agnes Fly Creek Platinum 2 kom jeg tilfeldig over på finn.no til en billig penge. Og dette var en lettpakkers drøm. Lykken var stor. Selvstående, meget lett og relativt god plass til en person. Det var nesten slik at man ikke kunne vente til vinteren var over før teltet skulle testes. Når våren kom ble teltet tatt med til skogs utenfor Trondheim og på fjelltur nord for Årefjellene. Teltet ble raskt solgt på Finn igjen. Mine viktigste grunner til salget, var at det ble for luftig (for høy avstand mellom bakken og teltduk, samt myggnetting i innertelt). I tillegg kunne jeg styre meg for frontinngang, samt løsning med å slå opp innertelt først. Teltets beste egenskaper i mine øyne var vekt, det trengte liten plass og et hadde et fantastisk lite pakkvolum. Gode råd var dyre. Nå sto jeg uten telt. På denne tiden var de mest aktuelle teltene Helsport Ringstind og Akto. Ringstind var uaktuell, mens Akto ga liten vektbesparelse mot areal. Hilleberg lanserte så både Enan og Niak. Jeg var ikke helt keen på å betale fullpris for disse teltene. Men begge var jo høyaktuelle alternativer, selv om det var lite brukererfaringer å hente. Nå skulle vi på en lang vandring på Kungsleden og vi skulle bo i telt. Basecampliv med fisking, fotografering og leirliv var uaktuelt. Vi skal gå langt. Vekt måtte prioriteres. For å gjøre en lang historie kort, så kom jeg over et tilbud på et rødt Hilleberg Enan med 600 duk, som jeg takket ja til. Teltet ble testet, og funnet godkjent som vandringstelt. Det ble en perfekt løsning på denne turen. Meget raskt å sette opp, «god plass» (eller plass nok), tålte vind og uvær, trengte lite areal, etc. Jeg opplevde i tillegg Enan som lunt og godt. Til en lengre vandring var dette et fantastisk solotelt. Jeg har ingenting å utsette på teltet til dette formålet med unntak av lufting. Jeg skulle ønske Hilleberg hadde spandert på seg en høysittende ventil tilsvarende den på Akto. Til tross for mesh på kortsidene så opplever jeg teltet som veldig lunt. Men med tanke på dannelse av kondens så kunne jeg tenkt meg mere luftgjennomstrømming. I tillegg kunne jeg tenkt meg at det hadde vært enkelt å ta ut pinnene/stengene på kortsidene når man pakker ned teltet. På Kungsleden hadde vi med oss en Tarp på deling. Den fungerte meget godt sammen med Enan. Dette er en løsning jeg har gjenbrukt senere. Teltet er beholdt, men jeg velger gjerne andre løsninger hvis det blir større grad av basecamp, leirliv og fisking. Og det er her kompromissene slår til for fullt. Å dra med seg Enan på fisketur i Børgefjell, Lierne, Tydal og Meråker når man skal ha med seg mer utstyr, og at det i tillegg kan bli noen timer med teltliv i påvente av bett, matlaging, etc, så ønsket jeg å teste ut andre muligheter som har bedre plass til mine 190 cm. Da kom turen til Helsport Trolltind. I utgangspunktet et fantastisk telt. Trengte liten plass, det var lett, det hadde lite pakkvolum og jeg fikk teltet til en meget god pris. Det så ut som en soleklar løsning for meg (men da uten fortelt …). Etter en tids bruk så var det klart at med mine 190 cm, så var teltet altfor kort for min del. I tillegg likte jeg ikke løsningen med å ta med våte sko og klær inn i teltet. Etter en telttur i Tydal hvor det regnet inn frontinngangen og hvor vinden blåste teltduken inn mot føtter og sovepose så fikk teltet tommelen ned. Trolltind ble solgt på Finn. Her var det flere ting jeg burde ha tenkt gjennom på forhånd, men uansett fikk jeg prøvd teltet. I tillegg ble teltet kjøpt brukt og solgt brukt. Omtrent samtidig fikk jeg tak i et Helsport Reinsfjell Superlight 2 fra Helsport. Litt usikker på om jeg turde prøve flere Helsport telt. Kunne kanskje komme til å like det. Og da med stor fare for å få stempelet Helsport Mafian 😊 hengende over seg. Men endelig et telt som var et fullgodt alternativ til Nallo. Flott vekt, flott størrelse, selvstående, to innganger, god plass til å lage mat i forteltet, meget gode luftemuligheter, etc. I ettertid har Helsport sydd på ekstra pluggfester på kortsidene og langsidene. De ekstra pluggfestene løste det jeg anså som de største svakhetene med teltet. For min del er nå Reinsfjell et fullgodt alternativ til Nallo GT2. Bruker det gjerne med tur på barna når det blir mye utstyr som skal med. Har full tiltro til SL duken og har ikke hatt noen utfordringer med tanke på holdbarhet og kvalitet. Har ingen betenkeligheter med å ta med meg dette teltet på fjellet i store deler av barmarksesongen. Ser og hører andre erfaringer, men kompenserer heller med valg av mer «beskyttet» leirplass hvis det skulle være behov for det. Så her ble det kun et stort men! Reinsfjell er ikke det soloteltet man ønsker å bruke på steder hvor det knapt er teltplasser. Kravene til et solotelt fremstår nå tydeligere for min del enn slik jeg tenkte tidligere. Vekt er ikke like viktig lengre. Det er heller andre løsninger og egenskaper som blir viktigere. Kamp mellom Soulo og Unna En lengre diskusjon om Unna og Solulo ble startet. Holder en knapp på Soulu fremfor Unna pga forteltet, og til tross for vekta. Og plutselig var det et billig Soulotelt på Finn. Soulo ble kjøpt inn. Det måtte jo prøves. For et herlig telt. Ved å kneppe ned innerteltet så har man et palass til å lage mat i. Det står fjellstøtt. Liker måten å feste duken på også. Plugg hjørnene, sett i stengene og vipps så er teltet oppe. Men det har en klar ulempe i andre sammenhenger. Har man nok areal å sette opp teltet på, så er det bare 200 gram lettere enn Nallo og da har man mye mere plass. Det gir litt å tenke på. Men jeg kan leve med å ha begge teltene og bruke de til hver sitt bruk. Denne tanken holdt jeg på inntil Finn serverer et Unnatelt. Unna kom til gjengjeld med to innertelt (et solid og et mesh). En ny mulighet åpenbarte seg for Unna sin del vs Soulo. Er det en mulighet å sy om innerteltet på Unna (redusere bredden)? For Unna med større fortelt ville vært et meget godt alternativ til Soulo. Nå hadde jeg muligheten. Sist vinter snakket jeg med både skotter, amerikanere og andre. Kan noen ta et slikt oppdrag? Både ja og nei. For noen var det uaktuelt. De som kunne ta oppdraget var så kostbare at ideen gikk i vasken. En ting var prisen på jobben, mens det andre var fortolling, frakt, etc, som kommer i tillegg. Det ble bare med tanken. Å sy selv var totalt uaktuelt. I juni fikk jeg høre om Sømhuset. En rask telefon og avtalen var i boks. Meshteltet skulle sys om. Og det skulle være klart til årets langtur i Tydal😊 Vi var enige om å ta inn ca 30-40 cm. Når Unna kom i retur fra Sømhuset ble teltet satt opp på stua. Jeg så raskt at dette var en meget god løsning for min del. Unna med fortelt! Teltet ble tatt med på årets langtur, og det fungerte utmerket. Her er det plass til bagasje og annet utstyr, god liggelengde, raskt oppsett, etc. I tillegg var det aldri problem å finne egnede teltplasser, etc. I tillegg slår Unna lettvektsalternativene på bunnduk. Når jeg i tillegg skiftet barduner, kom vekten ned i 1,9 kilo. Endelig et solotelt som blir en mer varig løsning. I tillegg kan man skifte ut pluggene, men jeg liker V-pluggene til Hilleberg. De har god kvalitet og sitter bra. De veier 11 gr. pr stk. Jeg kan spare 72 gram med å velge 6 grams plugger i stedet. Men jeg tror jeg kan bære de 72 grammene i noen år til😊 Var alt bare fryd og gammen? Nei. Jeg ønsker meg nå et solid inner som er sydd om på samme måte. Det er fortsatt trekkfullt med myggnetting i innerteltet når vinden raser gjennom Tydalsfjella selv om teltet står fjellstøtt. Når jeg kom hjem ble Solulo solgt. Min teltbeholdning består nå av Enan, Unna (modifisert), Reinsfjell 2 og Nallo GT2. Alle med klare og definerte bruksområder for min del. Overkill? Kanskje. Men det kan jeg leve med. Jeg har også brukt Unna på vintertelting. Enkelt oppsett er en fornøyelse, men jeg savnet et stort fortelt når det gjelder vintertelting. Ser jeg andre solotelt som alternativer for min del? Ikke med det første. Tarptent og Big Sky – Kanskje? Men da mister jeg servicen til Helsport og Hilleberg (Sømhuset). Det vil jeg ikke være foruten. Med Unna som teltvalg så får dette også konsekvenser for valg av sekk. Jeg preferer 65 literen. Dvs at «de tre store» vil veie omtrent 4,6 kilo. I enhver lettvektdiskusjon så er det mer enn det som er nødvendig. Min enkle konklusjon er at jeg er villig til å bære denne vekten, for å få ønsket komfort. Basevekt vil da ligge på mellom 10-11 kilo før mat og fiskeutstyr. Jakten på Solotelt endte ikke med at jeg ble Lettpakker, men jeg har en sekk som er lettere enn før. Og det er jo godt for noe. Også andre justeringer er gjort i sekken. I tillegg har jeg en teltløsning som møter de fleste av kravene som jeg har.

Nå er jeg nok litt trangsynt i dag, men hvorfor velger man å sove 2 personer i en gapahuk på 2 kg i stedet for å velge telt på 2 kg?

Testa windburneren på turen i helga, må si at jeg er imponert over den så langt. Utrolig rask, og relativ ufølsom for vind kontra jetboil. Hadde ikke med noe adapter eller kaffekit til den, men varmet vannet og helte over i kaffekjelen. Ser ut som den bruker lite gass også uten at jeg har mål forbruket.

Det ble solo-husmorferie på Lifjell for meg i helga. Ingen turvenner kunne bli med, og med det været kunne jeg ikke la muligheten gå fra meg. Så var jeg da også langt fra aleine på fjellet, nattinaturen bidro nok med flere teltere enn vanlig. Starta fra Jønnbu midt på dagen fredag, gikk opp Krinto og så over Gleksefjellet og ned i Oksladalen, opp til Mjeltetjørna og så sørover til Sautjørna hvor natta ble tilbragt. Ned til Holmen og opp på Jøronnatten lørdagen, tilbake igjen og over Nybufjellet til nattas leir ved Kloppsteintjørna, nydelig leirplass. Ned i skaret ved Falketind, forbi setra Nyhus, krysse bekken i Okslagjuvet og Anebudalen ned til parkeringsplassen. Fikk haik med en trivelig sørlending som jeg traff på Jøronnatten og fikk sitte på helt hjem til Porsgrunn. En super tur, med egg og bacon til frokost, rypekakling på kveldene, sol og vindstille og en og en halv bok lest på Kindle’n (det er sjelden vare for en småbarnsmor). Ny-teltet sto også til forventningene. Det eneste kjipe er at jeg må ha fått i meg noe sauemøkk-befengt vann, for nå har ettermiddag og kveld blitt tilbragt på ramma og det høres ut som jeg bare tisser... takk og pris for vannklosett i sivilisasjonen!

@Memento mori Takk, det var hyggelige ord! Ser ut som vi har hatt litt av den samme reisen ja. I Trolltind lå jeg rett. Vet jeg kan ligge diagonalt, men synes vel at man skal ligge " rett" i et telt. Preferer også sideinngang👍 Har dårlig system på gamle bilder, men under finner dere: Nallo på Hardangervidda Enan et sted på Kungsleden Reinsfjell (med et MSR enmannstelt i bakgrunn) Soulo i Meråker Unna som vindskydd på isen - nytt bruksområde Enan i Banff på mine tilmålte leide 4 m2 @Lompa Ja, enig! Kunne kuttet stengene, men mister da litt høyde. Også kommer dette med sideinngang og oppsett av innertelt. Hmmm, sannelig ikke enkelt😊

Kjøpte Crispi Skarven 2.0 hos xxl nå. nedsatt til 1999.-

I Indre Troms er det mange små skogstjønn. Sist helg ble fiskestanga med på en tur på jakt etter skogstjønnas hemmeligheter.

Hadde min førte tur til Blefjell, overnatting ved Nordstulvatn, fantastisk fin plass, med meg på turn så hadde jeg med meg både nytt telt og liggeunderlag. Starta dagen i dag kl 05, med litt bål kos og frokost før turn gikk opp til Storeble.

Tips til alle barnefamilier. Ser ut til å være 12-13 unger i alderen fra 6 mnd til 12/13 år som melder sin ankomst i år. Plass til flere. Stort sett bare hyggelig foreldre også.

Har sovet en helg i en sånn TO+ langs kysten. Gikk brillefint for meg på 195cm. Måtte dog ligge i bananform rundt en stein, men fikk nå litt søvn. Hold regnet ute.

Blåfjellenden i flott høstvær. Høsten er spesiell i heia. Det blir farger og ofte flotte forhold for fotografering. En annen ting er at lufta blir klar og det er enkelt å se ting i horisonten. Det er ikke akkuratt badetemperatur i lufta ellert i vannet, men årstiden har mye for seg. Det er likevel litt trist at sommeren er på hell og at sesongen går mot - en flott - avslutning. Det har blitt mange turer til Blåfjellenden de siste ukene. Helst alene. Jeg forsøker å komme inn til hytta en gang i uka. Som "Tilsyn" er det alltid noe som må ordnes, om ikke annet enn å få skut og uthus i presentabel stand. Denn uka ble det tur - som vanlig - på fredag til lørdag. Ikke helt som de andre turen likevel. Broderen ble med. Det er kjekt å få anledning til å dra på tur med min tvillingbror. Vi har nå hengt sammen i mer enn 70 år, og har opplevd mye. Og har forhåpentlivis fortsatt en del opplevelser i vente fremover - sammen. Været var med på å gjøre turen til en opplevelse. Høstværet er ikke helt til å stole på. Selv om YR hadde meldt skyet, uten regn, var gore-tex jakke bukse med på turen. Yr tok delvis feil. Vi fikk en god del sol, og det var varmt. Øverst med trekken i mot ble det mindre varme, men i bakkene med sola i nakken, kunne vi hatt på kortbuksa. Det må ha regnet en del i uka, likevel var myrene fortsatt faste etter tørken i sommer. Det var lett og ggreit å gå innover. Nå tok vi det med ro og hadde dagen for oss, mem likevel gikk det greit innover. Kvelden på hytta ble en flott opplevelse. Broderen satte seg utenfor på terrassen i sola, og tente opp sigaren. Glasset med ildvann sto nær nok. Han ble sittende for seg selv å se utover dalen mens sola forsvant bak fjellene. For egen del ble det litt frem og tilbake for å hilse på folk og for å "tilby" den beste sengeplassen. I ni-tiden kom det en gjeng fra Flørli. To av gjengen kom senere enn de andre. Vi satt sammen og ventet på de siste. Sola var forsvunnet for en times tid siden. Kvelden senket seg og det skumringen gikk sakte over i mørke, før de siste kom. Det var ikke et vindpust. Nesten ikke en lyd - uten om rolig prat inne på hytta og sauebjeller nede ved elva. Med en temperatur godt over 10 grader, var det helt greit å sitte i ullbolen og vente. For egen del senket roen seg. Det ble en grei stund, og noe å se tilbake på. Lørdagsmorgen var det fortsatt omtrent vindstille. Temperaturen hadde ikke vært stor under ti grader om natta, og i sola steg den ganske kjapt. Vi tok ut mot Hunnedalen i bare ullbluse, og svettet bra opp bakken. Det er kjekt å gå over heia i bra vær. Tørt fjell gjør det også lettere å komme fram. Høsten hadde satt sitt preg på naturen, Det var brunfarger i marka, raunen utenfor hytta hadde røde bær. Blåbærlyngen var brannrød enkelte plasse. Bjørka begynte å få gule blader. Fargeprakten på bjørka krever en frostnatt og to. Jeg håper det tar noen dager før det skjer. Det var en kjekk dag å ta over heia. Flott vær og fortsatt gde forhold. Brodene og jeg gikk og lurte på hvor mange som ville være på vei innover heia. Det er ofte september som er den store tur måneden, med mange på dagstur og på overnattingstur. Det tok ikke så lang tid før vi møtte den første på dagstur. en kar som jeg har truffet før i heia noen ganger. Like etter kom det et følge som nok ikke var så kjent på stien. Bare 1/3 del innover, og de lurte på hvor langt det var igjen.... På vei ned bakken mot Hunnedalen og parkeringsplassen, gikk vi først på en gammel kjent. Chassi, som jeg sist traff på søndagen, var igjen på tur. Denne gang ville hun ligge i telt. Litt nedenfor kom det en annen jente gående. Også hun har jeg truffet på mange gangeer, og vi har tilbrakt noen dager på samme hytte. Det er kjekt å treffe kjentfolk som setter pris på å gå tur i heia. Disse jentene er ikke redd for å ta ut på langtur med sekk. Ofte alene, men alltid i strålende humør. Det ble dessverre ikke tid til noen lang prat. Broderen ble litt dårlig så vi tok mot bilene uten den lange stoppen. Les hele artikkelen

Hvis pris er viktig, så er et bruktkjøp nå på høsten en klar favoritt. Du får flotte kvalitetstelt fra kjente og gode leverandører som feks Helsport og Hilleberg, helt ned i 30-40% av nyprisen. Da får du telt som varer lenge og som også kan selges brukt igjen til omtrent samme pris. Selger du det på våren kan du til å med tjene noen hundrelapper. Du finner lite info om naturhike og at de har brukt det lenge/mange ganger. Fint om du legger ut her hva du ender opp med.

Vi spurte om det samme, fikk ingenting. Kunnskaper om førstehjelp og litt bandasje var det vi ble anbefalt.

Canelana har noen solide ulldekken som varmer godt.

Da var siste dag av Massiv-vandringen min lagt ut på bloggen. En tung dag som tok meg fra min regnvåte teltplass ved Fivlemyrane til Sota Sæter i hjertet av Breheimen. Men selv om føttene min likte å klage på denne dagen var jeg godt fornøyd med den. (Massiv) Dag 20: Fivlemyrane - Sota Sæter

Da ble 10 på topp - tur nr 18 av 20 i boks. Lang seig dag for min del ned tung sekk som en test. Pershusfjellet på langs er en av det flotteste turene jeg vet om i Nordmarka. Har en del bilder også. Det er heldigvis vernet. Så ned på plassen jeg lå i natt.

Idag tok eg med kvalpen min på fyrste litt lengre tur. Urd er ein elleve veker gamal tispekvalp. Full i energi og nokså moden fysiologisk, som dei fleste alaskahuskiar. Eg hadde med ho, mora Frøya og onkelen Aslan. Vi starta fra Høvringen høgfjellshotell nederst i Rondane og målet var å komme så langt den med dei korteste beina orka. Og ho orka. Ho gav seg faktisk ikkje før ho hadde fått vafler på smuksjøseter. Enda gjekk med oppom Haukeberget, ein liten topp på vegen. Etter ein liten halvtime på auget for URD og ein kopp kaffe på meg gjekk vi tilbake til bilen på Høvringen. Eg blir stadig vekk imponert over kapasiteten til desse dyra. 12-13 km er ein vaksen distanse for ein sånn liten krabat.

Bare en enighet om søppel. Jeg gikk guida turen over breen til Galdhøpiggen med venninner i helga. På retur, hva finner vi der, stukket under to steiner ved kanten av breen? Joda, to stk god morgen youghurt av den mørke rosa typen. Halvtom og tom boks, og lokkene du river av. Åsså et ødelagt champagneglass i plast. Hva i himmelens navn tror folk? At det forsvinner av seg selv under den steinen? At det ikke gjør noe siden de er ferdige med turen og ikke kommer til å se den søpla igjen? Jeg blir så irritert! Heldigvis hadde vi med søppelpose, så dette og ei tomflaske tok vi BYJENTENE med oss ned og kasta

Therm-A-Rest Neoair All Season Sv Large til 1199,- må være en god pris? https://www.fjellsport.no/kampanjer/sovepose-og-liggeunderlag/therm-a-rest-neoair-all-season-sv-large.html#tab-button-reviews

Hva er RIK? Du spiser ikke sånn dansk rugbrød? Mer energi på mindre pakkevolum og brødet varer evig. Ellers kan du jo bake proteinscones? Ellers er det leverpostei, tubeost og nugattis som funker som pålegg. Kompakt og med en del energi.

Jeg har maken. Jeg har laget Beef Jerky i den flere ganger og det går fint... Men legg i eget steketermometer. Jeg foretrekker å tørke kjøtt på ca 50 grader og det stemmer ikke nødvendig vis med det å stille inn enheten på 50, så bruk eget digitalt steketermometer eller lignende og still opp til du finner ønsket temperatur...

Sjekk ut Wampeace viking 300, en jeg vurderer kraftig selv ihvertfall

Wow, takk for flott lesing. Utrolig tøft gjort! Synes det er utrolig artig at folk realiserer drømmene sin slik. Gratulerer

Man er jo veldig låst i en stilling da. Mitt halebein hadde sagt «køddeeruuu?» etter et kvarter. Mye bedre med et mer fleksibelt underlag/stol. Exped sin er superdigg.

Bra jobba gutter! Rå gjennomføringsevne til tross for ung alder 😃 Fin lesing og fine bilder.

Ca 12 km og relativt flatt betyr omtrent 3 timer, alt etter tempo. Er jo mulig å stikke ut tommelen og haike..

Flotte beskrivelser og bilder! Tenker dere å fortsette til neste år nå da eller?

Bestilte nå nettopp denne: https://www.rei.com/product/110922/rei-co-op-magma-10-sleeping-bag-mens Tilbudet varer bare ut 3. september. Det virker som om jeg slipper å betale frakt til Norge, så da blir prisen ca 2000 + evt mva.

Nei, men jeg bruker den relativt lite til gass. Har en Optimus Vega og flere andre rene gassbrennere som jeg heller bruker om sommeren.

Har en Omnilite med original silencer. Bruker den på bensin og noe gass. Funker bra for meg. Har en Omnifuel med Berniedawg også, men bruker stort sett alltid omniliten. Ser gjerne at Berniedawg kan være bedre, men har ingen planer om å oppgradere.

Tusen takk @Hege P. Kan virkelig anbefale dette eventyret! Utrolig mang flotte opplevelser underveis;)

Da hadde jeg tatt ut shaker rensenåla. Trippel sjekket alle dysene du har, og den med størst hull er til gass. Noen av disse dysene kan være vonde å se merkinga på. Rens dysa, så du er 110% sikker på at de er OK. Hadde testet 4 ganger, med bensindysa og boksen vanlig og i oppned modus. Det samme med gassdysa. Ta tida på alle og sammenlign. Da blir du kjent med primusen også. Har vært borti at ny dyse ikke var riktig boret.

Telt, er kanskje litt missvisene på slike løsninger. Og er vel ikke beregnet for 2 lange personer. Men har 2 -3 bekjente (på opp til ca 1,85m), som har benyttet Dovre sin gapahuk aleine og den er på samme størrelse. Og de roser løsningen, på "korte" sommerturer. https://www.magasinet.no/friluftsliv/telt-og-lavvo/gapahuk-og-tarp/dovrefjell-backpacker-classic-ii-gapahuk Her er en annen som kanskje er noe bedre som telt for 2 personer. https://www.magasinet.no/friluftsliv/telt-og-lavvo/gapahuk-og-tarp/dovrefjell-backpacker-pro-ii-gapahuk-gronn Begge kommer nå med myggnetting øverst.

Big Agnes Fly Creek ble nevnt i innledningen, og forkastet pga for stor avstand mellom duk og bakke. Siden andre telt modifiseres, hvorfor ikke dette? Det er den enkleste måten å modifisere som fins. Bare å kutte stengene litt, så senkes duken. Men når det er sagt, med de luftemulighetene dette teltet har, så er det vel ikke et vintertelt heller..

Berniedawg er mye større i diameter, mere gods, og ikke minst brenner bedre. Den takler også parafin uten problemer. Det har også vært en del problemer med underburn på en del av den orginale campen til primus. Men du kan godt starte med primus sin og teste, er du fornøyd slik det virker kjører du slik. Du kan oppgradere senere. Bor du i nærheten av Sundvollen kan du komme innom å se den i aksjon om du ønsker det.

+1 Kunne ikke sagt det bedre selv! Angrer selv litt på at jeg ikke gikk for et Hilleberg Niak som gikk for 5600kr på tilbud hos fjellsport. Kunne lett prøvd det ut noen ganger, og hvis jeg ikke hadde likt det kunne jeg sikkert solgt det for 5-5500kr på våren da Hilleberg telt er meget lettsolgte😉

Har Jodopax,engangsflasker med saltvansoppløsning, sutursett, Streptocillin comp (sårsalve) bandasjer, støttebandasje, + litt småtteri.

Det er med hunder som med folk: Bruk ull innerst! Mange kjøpedekken er for vide og har tullestoff inn mot huden, og da varmer de ikke godt nok. Du kan lage ettersittende ullgenser til den lille hunden av ei gammel ullstrømpe eller armen på en gammel genser. Eller du kan kjøpe dyrt og fint ulldekken fra f.eks. Canelana. Om du også lar hunden sove i sovepose (i din hvis det er veldig kaldt), så tror jeg den vil holde varmen bra. Ellers gjelder andre triks også både for hunder og mennesker: skift til tørt ulltøy, spis/drikk noe varmt, gjør noen hopp og sprett og få opp varmen før leggetid, ha et godt og varmt liggeunderlag osv. https://www.canelana.no/produkt/canelana-thermo-hundedekken/

Noen klarer seg med en brødpose og andre må ha 2 søppelsekker Har brukt 2 sammenteipa søppelsekker både som dampsperrepose og som soveposetrekk Ingen av delene er optimalt men det fungerer og er en utrolig rimelig (og lett) løsning. Vi brukte løsninga endel før på helgturer der vi lå under åpen himmel. 2 sammenteipa søppelposer reddet flere turer for oss når det kom uventet nedbør

@Jofa19 Flott post, en av de beste på lenge! Men savner litt bilder av hvert telt. Vi har nok gått litt samme ruta. Jeg har(/hatt) vært gjennom Hilleberg Enan, Akto, Soulo, Rajd, Nallo 2. Exped Orion. Helsport Ringstind 1-2 SL, Trolltind, Reinsfjell 2 SL, mil1, og Zpacks Duplex for å nevne de som passer til "solo" telt. De jeg sitter igjen med av disse er Trolltind og Duplex. Mil1 er jeg ikke ferdig med å teste, men forsvinner nok på finn pga takhøyden (men utrolig lite pakkevolum) . Et lett telt skal være lett, og Duplex er et av de beste telten jeg har hatt. Duplex innlegg Trolltind har jeg modifisert slik at det tåler mere vær, og er kjempefornøyd med det. Jeg er 194 cm og sover på diagonal i det. Hvordan sov du? Link til Mod innlegg Ellers må jeg si at alle disse teltene jeg har hatt, har vært bra telt på sine bruksområder. Minst fornøyd var jeg med Ringstind 1-2 SL som krever mye plugger og ikke er spesielt bra i vind/snø. Reinsfjell 2 SL var vondt å selge, men finansierte en del av Duplex. Må si at jeg lærer mye av og teste selv, kontra å lese tester. Prøver og kjøpe og selge brukt så lenge det er mulig. Røverkjøp på nye fra tid til annen er også på brukt nivå.

Flott rapport, men et lite tips. Du må jo den lengste/største signaturen på hele Fjellforum. Du kan bruke kjettingsymbolet og lage linker kortere og få alt på ei linje. Din blir slik, bare kopier og lim inn! Sjekk ut: Instagram - Facebook - YouTube - Bloggen

Bruker stort sett sprey xenithen, 105 liters sekk jeg. Enten det er dagstur, helgetur, ukestur, skitur, båttur eller tur på byen .. bare å tighte inn alt etter som. En stor og behagelig sekk. For ofte har det blitt tetrispakking i mindre sekker, og det orker jeg ikke...

Tyvjakt er jo aldri noen god idè, blir vel politianmeldt, så kommer det vel an på hvor alvorlig de ser på hendelsen. Bøter og ev. inndragning av våpen tenker jeg. Mye bedre å spandere på seg det jaktkortet.

Jeg har modifisert mitt mitt Trolltind, for å takle litt snø, og for å kunne bruke den til et tarpfeste. På siden på toppen, fikk jeg satt på to bardunfester som er for å feste tarp. Meget pent utført arbeid av Helsports serviceavdeling. Kan ikke se at dette ikke er standard. Ekstra bardun på ventilen, slik at den holder seg oppe ved snø. Ekstra pluggfeste for å holde ytterduken unna innerteltet ved snø. Ekstra Bardun på ventilen nede, for å holde den åpen i snø, samt ekstra pluggfeste her også. Veide også en stang, for å se om det var mye å spare på å bytte til Carbon. Det blir ca 180 gram å spare hvis jeg ønsker å gjøre det. Vil da få vekta inkl plugger ned i ca 1.2 kg. Snøen har jo kommet tidlig i høyden i år, og med disse modifikasjonene er jeg klar for høstsesongen med hvit overraskelse.

Først: det er èn veldig fin side å være klar over, hvor du kan finne mange svar selv: UT.no. Denne brukes nok av de fleste her når de planlegger noe mer enn en dagstur i lokalmiljøet. Det er brukbart med turterreng mellom Oslo og Trondheim. For å gi noen eksempler "from the top off my head" så nevner jeg fire nasjonalparker på strekningen, uten å ta hensyn til om dette er det lettest tilgjengelig områdene, eller om det passer din "tur-profil" (krevende, moderat eller lett terreng, telttur, hytte til hytte, dagstur fra hotell, osv.) Rondane Tog til Otta Buss fra Otta til Spranget (inngang til Rondane) https://www.opplandstrafikk.no/Handlers/fh.ashx?MId1=380&FilId=6481 Eventuelt kan man ta drosje fra Otta til Spranget. Litt info her. Jotunheimen Tog til Otta Buss fra Otta til Gjendesheim https://www.opplandstrafikk.no/Handlers/fh.ashx?MId1=380&FilId=6482 Langsua Tog til Lillehammer Buss fra Lillehammer til Liomseter Dovrefjell - Sunndalsfjella Tog til Kongsvoll. Fra her går du rett ut i terrenget. Bruk Ut.no for alt det siden er verd og still spørsmål her på forumet. God tur! Selv pakker jeg for tur fra Oslo til Rondane i morgen tidlig, og vi bruker kanskje tog, buss og taxi.

Jakt på storrøya!