Vinnerliste
Populært innhold
Viser innholdet med mest poeng fra 01. okt. 2017 i alle områder
-
9 poeng
-
Som @AK74 sier er forholdene i Troms av typen som gjør det umulig å holde seg inne. Så helgas første tur ble med telt og kano et par dager på Målselva. Og etter å ha sittet på ræva i to dager skriker beina etter en fjelltur i morgen. Her er et kjapt redigert klipp fra kanoturen. Kanskje kommer et lengre klipp sammen med historie og bilder på bloggen til uka (må bare lære redigering først...)8 poeng
-
Fikk endelig skrevet ferdig fra turen i Indre Troms. Takk til dere på forumet som kom med tips angående turvalg. Det ble ikke Kvænangen denne gangen, men den har jeg til gode. Gleder meg. Den ble kanskje litt lang, men hvis noen vil lese så ligger den her. Forresten en tur i himmelske omgivelser, så vakkert! https://utinord.blogspot.com/2017/09/4-dager-i-indre-troms-fra-dividalen-til.html7 poeng
-
Teori er når man vet alt, og ingenting stemmer. Praksis er når alt stemmer, og ingen vet hvorfor. Her blir teori og praksis forent, ingenting stemmer og ingen vet hvorfor.6 poeng
-
5 poeng
-
Fryktelig fint vær i Trøndelag da !! Men dog svært vindfult. Så derfor ble det en kombinasjon av bare tur og jakt på rype..... Fikk med meg gamlingen på 75 år i dette ulendte terrenget. Vi konkluderte med at dette var hans siste tur her ja-Dessverre. ( Det ble litt over 400 høydemeter) Forøvrig så har jeg en ny opplevelse på turen. Jeg tok med spring vann for å være sikker på at vi kunne lage oss kaffe/te !! ( Det har jeg aldri opplevd før i Trøndelag)4 poeng
-
Jeg tok en barduntrynings rett i duken i sommer og fikk en flenge på to cm. Sendte teltet til Helsport for reparasjon og fikk spørsmål om hele duken skulle byttes eller om jeg ville ha teltet lappet. En lapp holder lenge for meg og ti dager (!!) etter at jeg sendte teltet avgårde, fikk jeg det i retur. Perfekt lappet, like tett som før. Jeg betalte ikke ei krone for verken porto eller reparasjon! Helsport er altås suverene på kundebehandling og service!4 poeng
-
En av sesongens aller fineste føringsturer gikk til Store Austanbotntinden tidligere denne måneden med to spreke damer! Store Skagastølstinden sett fra 1800m-steinen på Austanbotntinden Utsikt fra Vestre Austanbotntinden Opp den siste hammeren før toppen4 poeng
-
3 poeng
-
Panorama fra en pinakkel på Store Brekketinden, ett litt høyere nabofjell til Slogen (Slogen helt til venstre i bildet) på Sunnmøre.3 poeng
-
3 poeng
-
3 poeng
-
3 poeng
-
Så var det vår tur igjen! Årets høydepunkt – ni dager i marka, planlagt i over ni måneder. Kjærester, samboere, barn og husdyr ble overlatt til seg selv, mens harr, ørret, gjøk og sisik skulle få gjennomgå. For tredje gang. (Turrapport hentet fra www.granbartur.no) Helt på bærtur Vi startet med en rolig oppvarmingsetappe, inkludert vafler og øl, ombord på Fæmund II fra Jonasvollen til Røa. Det var mer enn nok og plenty med folk på båten så vi tenkte det skulle bli folksomt i marka. Været var upåklagelig, og mens Fæmund II gled nordover i medvind stod vi på øverste dekk og beskuet Femundsmarka, med eventyr og forventninger i blikket. Første marsjetappe gikk langs Røa og opp til Langeggtjønna via DNT Hotell Røvollen. Langeggtjønna er en severdighet virkelig verdt turen hvis en er i nærheten. Stien går, praktisk talt, gjennom vannet på en morenerygg fra siste istid. Morenerygg som deler Langeggtjønna på midten. Veldig spesielt, altså. En kan jo si at Femundsmarka er full av disse moreneryggene, men akkurat her på Langeggtjønna ligger den som en molo og deler Langtjønna i to. Molter var det også her… masse molter! Vi måtte bare kaste av oss sekkene og ta en rast i det vi kom over ei vakker og moden myreng. Moltefråtsing! Det skulle ikke bli siste gang – vi hadde lagt turen midt i moltesesongen. Langeggtjønna kunne by på nordavind og smale, krokete bjørker, steinrøys og småfisk. Vi strevde litt med å finne ålreit leirplass til tre sultne vandrere med hvert sitt hengende soverom. Første fisken beit på i det sola rant – en liten ørretpinne. Femundsluken Dag nummer to skulle bli en lengre marsj på kartet. Vi hadde lagt opp ruta slik at vi skulle ha en blanding av severdigheter, lengre vandreetapper og flere dagers leircamping. Førstnevnte fant vi overalt– noe som førte til at planen røk allerede andre dagen. Det var kort mellom steinrøysene og langt mellom pausene. Moen beskuer Svuku i det fjerne Vel inne i marka mellom pytt og stein fant vi oss et lite rike med leirplasser, hemmelige fiskevann fulle som oppdrettsanlegg og molter og blåbær(!). Kokken Andreas beordret oss på bærtur. Krokåthåen serverte fine modne moltmyrer Pannebrød med rørte molter og blåbær til frokost Med medbrakt melblanding tryllet han frem nybakt pannebrød og moltesyltetøy til frokost. Herre min hatt! Som om ikke det var nok, stod det både abbor og ørret i kø etter sluken når det nærmet seg middag. Temmelig hemmelige fiskevann hvor abboren bor. Kobbersluken er vår venn. Nei, maken til fangst på en ukes tur hadde vi overhodet ikke forventet. Utenom sik og røye, ble det halt på land alle slag som er å oppdrive i marka. Andreas fikk opp en harr på 1,3 kg – og det med ei enda større gjedde på los! Det var like før dobbelfangst. Vi spente for med stålfortom og terget på oss gjedda – uten hell. Mer hell hadde vi senere en kveld i et myrhøl av en pytt. Der satte den ene seg for å mage fisk etter dagens ekspedisjon, mens de to andre lot kobbersluken fly gjennom kveldsskumringen. Der beit det altså på fire fine ørreter på over kiloet og det hele var gjort på under ti kast. Vi reddet kveldsmaten, kan du si. Det hører jo med til eventyret at det avstedkom, mildt sagt, velmenende råd og elevert blodtrykk da vår kjære Egil – siste tilkomme i reisefølge – tok til med å lete etter spolebremsen, mens ørretkiloet halte og dro i kobbersluken. Vi kom oss alle på land til slutt. Ørreten også. Det var lagom stemning rundt pinnebålet den kvelden. 1,5 kg ørret.. antakelig turens største overraskelse. Middagsmenyen la opp til fiskemiddag annenhver dag. Vi led aldri noen nød av den grunn. Abbor og smør og sprøstekte kreklingbær. Over til Hedmark Tredje eller fjerde dagen (eller var det femte) pakket vi sammen og rev en leirplass vi gjerne kommer tilbake til, og pekte snuten mot tidligere kjente adresser som Grislehåen og Fløtebua ved øvre Roasten. Det ble tid til lunsj og en prat med et annet reisefølge ved Fløtebua, før turen vasset over til Hedmark-siden av Røa… .. .og videre opp i terrenget mot Krokåthåen – eller skal vi si søppelcampen? En aldeles nydelig beliggenhet ved foten av Svuku som bar tydelig preg av høy trafikk og slitasje. Reinsdyrtråkk midt i leiren Vandringen videre i marka førte oss oppover langs Grøtåa i håp om å finne fiskevann og et sted vi kunne krysse. Vi svingte innom Grantjønna, fisket litt og spiste lunsj. Vi hadde håp om å finne leirplass her, men vindretning og forventede mengder med nedbør gjorde at vi krysset (tørrskodd! takk, Herr Bever) og trakk nedover langs Grøtåa på sørsiden. Tørrskodd over Grøtåa Midt i et reinsdyrtråkk fant vi oss en opparbeidet leirplass med fiskemiddagen vakende i kulpen like ved. Herlig! Hjemturen og siste transportetappe gikk straka vegen over Falkfangerhøgda til Haugen gård, kun avbrutt av en liten teknisk hvil ved Oasen. Atter en finfin tur i marka med mange, mange fine små og store øyeblikk. Vi sees igjen!2 poeng
-
Ble lysning i været over Bergen i 16-tiden, så da benyttet jeg sjansen til en liten vandring (med enkelte blåbærstopp) igjen - her er "standardbildet" mot Askøy tatt fra Olsokfjellet i stedet for Holefjellet Ser et par på vei over Damsgårdsfjellet til høyre, jeg møtte faktisk 8-9 personer på turen, overraskende mange mtp været. Selv om regnet hadde tatt en pause, var det skikkelig kraftige og viltre vindkast på toppene - det trives jeg med2 poeng
-
2 poeng
-
Enig i nytten av å eksperimentere litt og gjøre sine egne erfaringer Det som kan være begrensende for om man ønsker å teste "noe", er vel om det er kostbart og om troen på "noe" er laber eller optimistisk. Jeg vurderte faktisk å teste den reflektive bunnduken fra eBay som jeg linket til i et tidligere innlegg her, men droppet det. Kombinasjonen av kostnaden sett i forhold til ganske laber tro på effekten avgjorde det - jeg anså at sannsynligheten for at dette funket godt nok til at den ikke havnet i gadget-haugen etter et par gangers bruk var ganske lav. Men det kan selvsagt hende at jeg tok feil - foreløpig betaler jeg ikke for å finne ut av det2 poeng
-
Har jeg sovet uten å fryse? - Ja = OK. Ting fungerer bra. - Nei = Endre på "noe". Frøys jeg mindre av å endre på noe? - Ja = Endre "noe" fungerte. - Nei = Ta bort "noe" og gjøre "noe annet". Repeteres til jeg ikke fryser. Funker hver gang, finner ut mange ting som ikke fungerer! Og etterhvert får man litt teorier basert på egne erfaringer ift hva som fungerer og ikke . 🤣2 poeng
-
Går nok sjokolade inn her. Får jaggu holde 😂 Bestemortruser hadde vært noe. Har faktisk surra ullgenser rundt rumpa før. Funker det også 😁2 poeng
-
Jeg har både Stetind og Svartisen i BC, etter hva jeg kan forstå er det samme såle på de. Det er Rottefella som sitter delvis med nøkkelen på hvor bra en BC støvel kan bli. Det er de som har patent på sålen og produserer de. Hadde vært interessant å vite hvor mange utgaver som finnes og forskjell i stivhet. Det er en stiv såle som er mest avgjørende for om en BC støvel fungerer eller ikke. Comfortmesteren over alle er Svartisen. Jeg kjøpte BC varianten etter å ha hatt 75mm versjonen som har fenomenal comfort (men litt myk såle). MEN jeg får gnagsår på hælen av BC varianten..det kommer av at hælen presses ned inni skoen når en går. Ingen stram snøring i verden kan kompensere på det. Dette gjelder også Stetind. Løsningen er å bygge opp hælpartiet inni skoen 4-5mm (under innleggssålen) og problemet er løst. Svartisen er stivere med alt strammet, der det er vridning blir i på en måte "under ankelen", men det er bare plaststøvler som kan unngå det. En støvet som Alfa Skarvet er ikke vridningsstiv i det hele tatt og dermed ubrukelig. Det var himmelvid forskjell på de til Stetind, da gikk det å kjøre selv med Amundsen, ikke bare kjempe for å komme ned i live. Svartisen blir litt stivere, har bedre comfort, men noe av begrensningene ligger også i selve BC systemet hvor stivt det kan bli.2 poeng
-
Akkurat nå er gråningen motvirket av en dæsj gjæret rødlig druesaft, så jeg kan jo prøve Ikke bare tull, men av begrenset verdi dersom poenget er å reduser tid til å koke opp vann feks. Det vil gi kortere tider, men bare marginalt - mao er den reflekterte strålingvarmen bare brøkdeler av det den primære varmekilden leverer til kjelebunnen. (Fikk lyst til å skrive noen ord om Svea 123 her, men greide å beherske meg ) Joda, de reflekterer noe varmestråling tilbake til kroppen - men igjen, dette er marginalt ift andre mekanismer. Strålingen (som er avhengig av overflatetemperatur) fra en menneskekropp er mye mindre enn den som forsvinner gjennom konduksjon (varmeledning, feks mot kald jord) og konveksjon (varmetransport i gasser, i feks kald vind) og fordampningsvarme/massetransport (vann som damper av huden). Jeg tror en en tilstrekkelig stor svart søppelsekk vil kunne gi nesten samme effekt som en aluminiumssekk, ved å holde vanndamp inne og vind ute Når det er sagt, så er det akkurat rundt det der med infrarød stråling jeg kjenner kompetansehullene i årenes løp har dukket opp (noe som tyder på at det i utgangspunktet ikke var min styrke). Og det var derfor jeg tok mine forbehold tidligere i tråden. Om Gittiamos spørsmål hadde vært om det var lurt å plassere ulike isolasjonslag i en spesifikk rekkefølge, kunne jeg fortalt at - i likhet med resistorer seriekoblet i en elektrisk krets - rekkefølgen er uten betydning for resultatet. Men når stråling og refleksjon bringes inn, så blir det litt mer komplisert2 poeng
-
Siste dag i september og nesten sydentemperaturer i Tromsø. Jeg er fortsatt innehaver av vakttelefon med responstid pluss at heimen ropte etter litt kjærlig omsorg, så langtur var utelukket. Etter et par timer hissig husarbeid holdt vi ikke ut å være inne lenger. Den mest populære stien fra nedre fjellheisstasjon opp til øvre stasjon ved Storsteinen hadde etterhvert blitt veldig slitt. Kombinasjonen av fottrafikk, terrengsykler og nedbør gjorde den nesten uframkommelig. Derfor leide Tromsø kommune i fjor inn fire sherpaer fra Nepal for å bygge trapp. I fjor kom de halvveis og i år blei de nesten ferdig med resten. Stien har vært stengt under arbeidet, men blei åpnet for få dager siden til publikums store glede. Så jeg og @TerjeH var ikke aleine. Nydelig handtverk. Med jevne mellomrom vil det bli anlagt bålplasser med benker. Pustepause oppe i lia. Midt i bildet ser vi Kløftbakken der vi sleit oss opp tidligere i uka. Sherpaer i ettermiddagssol. Offisielt er sherpaene ferdig med årets arbeid, men det er tydelig at de jobber litt mens de venter på flyet heim. Her kommer det til å bli bra flott. - Den store bøtta med et pålimt blått liggeunderlag fyller de med stein og hiver på ryggen med bæretau over panna. Deretter vandrer de nedover lia kjappere enn norske arbeidere ville rukket å rope "HMS og AMU!" Typisk turistbilde fra Fjellstua. Vi greide ikke å gå forbi uten å kjøpe en kopp kaffe og nyte medbrakt hvetebakst fra formiddagens produksjon. Trappa er fin, men hard for knærne på nedtur, så vi svingte sørover og tok Dalheimstien tilbake. Det er en nydelig tur å svinge opp til Fløya, men det gadd vi ikke i dag. Tilbake ved bilen. Der oppe har vi vært. Nesten 5,5 km, 440 høydemeter og 1,5 time gåing. Legg merke til at løypa svinger innom kaféen. Det kan ta ekstra tid.2 poeng
-
2 poeng
-
2 poeng
-
2 poeng
-
1 poeng
-
Det er kul info. Jeg var på kurs med gruppa oppe på Holmenkollen samt kurs på is inkl. selvredninig opp av isvann. Jeg har klappskøyter med bc-binding.1 poeng
-
Haha takk for tips @tubbs Jeg har jo en sånn enn. Hadde helt glemt den 🤔 Diger som fy men god og varm.1 poeng
-
Jeg ser det er mange som mer skeptiske til refleketerende underlag. Jeg har selv ingen erfaring men har da lest litt om emnet sånn generelt og er enig med @fiskekongen. Det har absolutt noe for seg om det lages riktg. (det finnes sikkert ubrukelig ebay kina greier) Altså det er langt mer effektivt en bare "marginalt" - Selv om jeg også er enig i at om man kun har det under seg ned mot bakken så er effekten lavere Denne artikklen til Nasa sier jo litt: (Ja det var Nasa som først brukte slikt mye) https://spinoff.nasa.gov/Spinoff2006/ch_9.html< "The Emergency Sleeping Bag by Adventure Medical Kits weighs only 2.5 ounces and reflects up to 90 percent of a person’s body heat, making it ideal for survival situations"1 poeng
-
1 poeng
-
Sol, vind og 20 grader - i september. Det er ikke ofte jeg tar turen til Prekestolen. Det er en tur med for mange folk og for mye tilrettelegging. For ikke å snakke om at det koster å parkere. Det var finværet som gjorde at jeg ville på tur på en mandag. Jeg burde ha holdt meg hjemme. Sommeren kom sent dette året. Det var blå himmel og varme hjemme. Temperaturen var på morgenen alt opp mot 16-17 ggradet og det var snakk om over 20 grader i løpet av dagen. Perfekt vær for en tur. Jeg burde ha holdt meg hjemme. For å komme til parkeringsplassen for turen til Prekestolen, må jeg først kjøre til Lauvik, ta ferja til Oanes og så kjøre det siste stykket. Jeg parkerte omtrent i halv elleve tiden, og da var det alt en god del biler. Den første bakken er bratt, og jeg så lite folk. Det passet god med en liten stopp.... Videre var det folk hele veien. Mye utlendinger - en god del kinesere tror jeg. Jeg hørte også norsk, men utlendingene var i flertall. Ikke alle - nesten alle - så ut til å være lite vant med tur på sti. Og stien til Prekestolen er nå svært godt tilrettelagt de fleste plassene. Første gang jeg var her, var det en helt "vanlig" tursti. Jeg gikk og lurte på hva utlendingen tenkte om meg, en gammel mann med stav og sekk, som for forbi? Jeg kan ikke tenke meg at de helt forsto hva jeg gjorde der. Og jeg burde ha holdt meg hjemme. Ute på selve platået, var det fullt av folk. Det var tydelig at mange så på stoppen som "nødvendig" og passende, men for egen del var det ikke nødvendig å ta en stopp. Jeg hadde "eerfaring" nok til å drikke saft før jeg snudde og startet på tilbakeveien. Med erfaring mener jeg i dette tilfellet at jeg varme og med vind ikke alltid er klar over hvor mye jeg har svettet. Jeg gikk i ullbluse, de fleste jeg møtte eller gikk forbi hadde vindtett jakke. De må ha svettet mer enn meg. Tilbakeveien er enkler enn ut til Prekestolen. Det går mye mer ned enn opp og når stien er så godt tilrettelagt som her, er det få hindringer. Det gikk fort - det første stykket. Et stykke ned en av bakkene, fikk jeg skikkelig vondt i kneet. Det sa omtrent stopp.... Jeg har hatt litt problemer med kneet i det siste, men til nå har det oppført seg fornuftig. Det har gått greit underveis, men med litt smerter etter turen. Denne gangen gjorde det vont - halvveis tilbake. Jeg prøvde å slakke på tempoet, for å se om det kunne hjelpe. Like vondt. Det var bare å stå på tilbake til bilen. Jeg kan ikke si at jeg fulgte med på hvem som kom i mot eller jeg gikk forbi på resten av turen Jeg var nok litt opptatt av mitt eget. Det var fortsatt like fint vær og bra forhold, men jeg la ikke helt merke til det. Nede på parkeringssplassen kunne jeg se av klokka at det likevel hadde gått fort. Det ble noen vonde dager - og netter. Ekspertene snakker om sener og belastning og ikke skade på brusk eller tilsvarende. Dette er noe som kan gå godt, men krever opphold i turlivet - for en stund. Turen var fin den, men hvordan skal det gå uten turer fremover? Les hele artikkelen1 poeng
-
Kort busstur fra Kringsjå til Solheimsviken like etter at jeg kom fra jobb, så startet vandringen Var på Løvstakkens topp etter 1 time etter jeg satte meg på bussen, deretter over til Damsgårdsfjellet og et tilbakeblikk mot samme topp: Så ble det en kjapp matpause på Olsokfjellet, og deretter over til Holefjellet for å knipse "Standardbildet" : Kom ned på bussholdeplassen ved Kringsjå knappe tre timer etter at jeg dro derfra GPSen sier 9 km og 900 høydemeter - litt usikker på den sistnevnte, har skrudd opp filteret som skal begrense overestimering men det kan tenkes at det bør settes helt på max? Uansett nok en flott tur i finværsperioden! På lørdag er høsten her med regn og vind og dugnadstimer i båtforeningen - men nå er batteriene ladet1 poeng
-
Handle noe fra cumulus ? Spennende og gode soveposer og jakker i høykvalitets dun:)1 poeng
-
Jeg har en gang snakket med folkene som sitter oppe i lufta og leter etter savnede. De er ikke i tvil om at fargen på klærne gjør en forskjell. Mørke farger, grønt og svart, går omtrent i ett med naturen og forsvinner totalt i skumringen. Rødt og gult om du ønsker å bli sett fra lufta.1 poeng
-
1 poeng
-
1 poeng
-
1 poeng
-
1 poeng
-
1 poeng
-
Jeg klagde og fikk valget mellom nytt telt og pengene tilbake. Veldig proff og grei service fra Helsport der. Og jeg leter videre etter mitt ideelle sommertelt.1 poeng
-
1 poeng
-
Byttet de ikke stangprodusent etter (men kanskje ikke som følge av) denne testen? Uansett. Jeg har gjort en del forskning på teltkonstruksjon den siste tiden som forberedelse til å sy mitt første Incompetent og jeg har, overraskende nok, lært et par ting underveis. Deriblant at en tunnel- eller kuppelkonstruksjon har en relativt høy "egenvekt", altså at en stor del av vekten er konstruksjonsbetinget. Stoffet, spesielt i "tunneldelen" men også på endene, får ganske stor overflate på grunn av formen og høyden. Man kan velge å gjøre teltet lavere for å spare vekt, eller flatere for å fange mindre vind, men når man kommer dit hvor man ikke kan sitte oppreist i teltet lenger så kan man like godt lage en bivvybag i stedet. Altså er det et minimum av høyde, radius og dermed overflate man ikke kommer forbi. Et kompromiss på dette er å gjøre teltet lavere i fotenden, noe som har blitt ganske vanlig, men om høydeforskjellen mellom buene blir for stor så tar ikke enden i fotenden unna for vinden så godt lengre, og da har man et ekstra vindfang på toppen av teltet når det blåser fra fotenden, som kan føre til at teltet flater ut før det burde. Man kan tyne vekta ved å bruke lettere stoffer, stenger og barduner, men det vil gå på bekostning av styrke og stabilitet, også betinget av størrelsen på overflaten(e). Altså er det, som mange har poengtert tidligere i tråden, et valg man tar. Skal man ut i styggvær så vil det antageligvis lønne seg å unngå tunnel- eller kuppelkonstruksjoner under en viss vekt. Dette ble langt1 poeng
-
1 poeng
-
Enig med @Timmey78 Finner det morsomt at @Bjarne H.S. som er sponset av Helsport tegner et mer nyansert bilde av Reinsfjell SL enn andre her som har brukt sine egne sparepenger på teltet. Men det er slett ikke uvanlig at noen har store behov for å forsvare sine valg. Det har jeg sett over alt, og det hender garantert at jeg gjør det selv. Men er da ikke nødvendig å bli ufin av den grunn. Hadde senest i går en fra forumet på besøk for å ta en titt på mitt Tarptent Scarp 2. Det kan sammenlignes med begge teltene det opprinnelig snakkes om i denne tråden. Men det er heller ikke perfekt. Og hver enkelt må selv finne ut hva som passer en.1 poeng
-
Akkurat slike kommentarer jeg blir litt provosert av. "i denne tråden er det mye rart"... Så du mener det vi har opplevd bare er noe vi innbiller oss?? Jo visst er teltet brukbart men når det ikke er mer holdbart enn et biltematelt så er det ikke noe jeg vil drasse med på en ukestur, helg heller for den saks skyld. Teltet skal ver safehouse der man skal få søke ly, hvile og tørke klær. Greit dere er fornøyd med teltet deres men ikke piss på andres oppfatning av det.1 poeng
-
Siden tråden så til de grader har sporet inn på vekt i stedet for Orion vs Reinsfjell så bidrar jeg enda litt mer til det. 🤣 Jeg velger telt ut fra bruk. Superlight teltet blir brukt sommerstid når jeg bærer for meg og barna for å få ned vekt og volum (viktigst) i sekken min. På egne turer (uten barna) har jeg aldri brukt dette teltet da sekken uansett er mye lettere på de turene. (I tillegg går soloturene ofte i potensielt mer værutsatte området.) Jeg har fortsatt mye mer vektreduksjon å oppnå ved å komme litt nærmere det jeg veide i yngre dager enn det jeg kan oppnå ved å bytte til lettere telt. 😁 Er det turer jeg kjenner jeg blir for sliten så har jeg valgt feil tur, eller trenger å komme i bedre form. At jeg blir litt sliten/støl av å bære på tur får bare frem smilet og lysten til å gå videre, for den trimmen har kroppen godt av. 😄 Det er fantastisk digg med lett utstyr, men det kan ikke gå på bekostning å for mange av utstyrets egenskaper.1 poeng
-
Jeg synser ikke, jeg hadde et Ringstind Superlight et par sesonger der jeg opplevde blant annet at barnåler stakk igjennom bunnduken, så jeg uttaler meg med barkgrunn i det jeg har erfart. Jeg tok ikke bilde av det slik som Bjarne, men føler nå nesten at jeg blir beskyldt av å fare med løgn og usannheter av enkelte her nå. Helsport lager gode telt og har en kundeservice som er i særklasse, men det må vel være lov å fortelle om sine brukeropplevelser, eller er det slik at "Helsportmafiaen" bare godtar skryt og godord om Helsporttelt?1 poeng
-
Det er ofte det som blir problemet når folk bruker litt for mye tid til å lese tekniske spesifikasjoner og datablader kontra og teste og bruke selv. Det gjelder ikke bare friluftsliv Når man sitter hjemme i sofaen og googler og bedriver research så kan man raskt male seg inn i et hjørne....1 poeng
-
@whistler Problemet er at jeg ikke har noe telt... eller, jeg har jo et telt, men er usikker på om jeg kan stole på det ved regnvær. Ja, jeg har få overnattinger i teltet, noe som skyldes at det lekker. I fjor lå jeg i et Helsport Rondane 2 med samme liggeunderlag, og kan ikke huske at bunnduken i dette teltet var glatt i det hele tatt. Kanskje jeg husker feil, eller at bakken var 100% i vater, men det tviler jeg litt på. Reinsfjell-teltet har også vært slått opp på noe som ser ut til å være 100% i vater, uten at jeg selvfølgelig har målt gradene på dette. Som jeg også skrev tidligere så er ikke dette noe problem så lenge man har på litt silikon eller lignende på liggeunderlaget. Jeg har selv ingen erfaring med at bunnduken tåler lite ettersom jeg kun har brukt teltet med footprint. Årsaken til at jeg bruker footprinten er fordi jeg har sett enkelte her inne (jeg husker dessverre ikke navn) har fått hull i bunnduken på Reinsfjell, og jeg har også møtt på andre turgåere med hull i bunnduken. Generelt sett har jeg fått inntrykket av at bunnduken tåler lite, men det er mye mulig de har vært uforsiktige. Jeg håper at det også er lov til å uttale seg på bakgrunn av andres erfaringer og ikke bare mine egne. Det ville vært dumt om jeg måtte få en kreftdiagnose før jeg kan si at kreft er noe dritt. Du har helt rett. Jeg har ikke sittet og målt vindstyrken på fjellet, og om jeg hadde gjort det, ville noen sannsynligvis klaget over at elektronikken i vindmåleren ikke har nøyaktig nok. Jeg opplevde selv vinden som langt sterke enn liten kuling, men skal ærlig innrømme at jeg ikke har mye erfaring med ulike vindstyrker. Når jeg sier liten kuling så kommer det fra værmeldingen på Storm eller Yr, hvor jeg dagen etter så på vindstyrken som var målt på "været som var". Det er mye mulig at også dette er feil, men det er det eneste jeg har å gå ut i fra, da jeg ikke rusler rundt med en høykvalitets vindmåler som er kalibrert på et laboratorie i Sveits. Men en ting er vi i alle fall enige om, teltet skal tåle langt sterkere vind enn liten kuling i følge vindtest Jeg tror nok dette med størrelsen på forteltet handler mer om smak og behag. Jeg får plass til det samme som deg, logisk nok, men synes selv det blir litt i snaueste laget, selv om tingene mine strengt tatt får plass. Er bare ikke noe glad i at sekken presser teltduken utover. Av en eller annen grunn får jeg en vag følelse av at du er litt ute etter å ta meg, noe jeg synes er synd. Det resulterer i at det blir lite hyggelig å logge på Fjellforum, og jeg husker nå hvorfor jeg pleier å holde meg unna både forum og kommentarfelt på Internett. Jeg opplever at alle ord må veies, at man må skrive ting med forbehold og fullstendig kildehenvisning for ikke å bli arrestert. Nå er det slik at vi mennesker er akkurat det, mennesker, og vi har ingen evne til å være annet enn subjektive, uansett hvor mye vi prøver å være noe annet. De som f.eks. tester friluftsutstyr kan ha en økonomisk gevinst, og når de ikke har det, har de gjerne en forkjærlighet for et bestemt merke, en stil eller en farge. Det er alltid noe som styrer oss, uansett hvor objektive vi prøver å være. På Internet kan du godt kalle posten min for rør, uten å utdype dette noe mer, slik du gjorde i første post, og du kan kalle synspunktene mine for latterlige, men du ville neppe valgt de ordene om du snakket med meg ansikt til ansikt. Det eneste jeg ønsker meg på Fjellforum er at vi er voksne mennesker som skriver til hverandre på en ålreit måte, slik at det blir et hyggelig sted å være. Jeg håper også det kan være et sted hvor det er rom for at alle kan uttale seg, selv om de har lite erfaring. Jeg forstår at du er veldig fornøyd med ditt Reinsfjell, men så var åpenbart ikke jeg like heldig med mitt, og mener derfor noe litt annet, trolig fordi jeg har blitt farget av lekkasjen. Hvis du ønsker å overbevise meg om at Reinsfjell er et bra telt som tåler regn så får du invitere meg til overnattingsfest Kan vi legge ballen død nå? @Knappetelt Jeg tror ikke jeg har strammet teltduken unormalt hardt, men det du beskriver har jeg lagt merke til nederst på teltduken ved stangkoppene, da stangkoppene ikke kan justeres på noe vis. Har likevel ikke opplevd noen lekkasje der, og i så fall tror jeg ikke det ville vært noe problem, da det er i hjørnet. Har lagt ved et bilde av teltet oppslått, og har prøvd å merke med rødt der hvor vannet kommer inn. Det meste av vannet kommer inn under den stiplede "flappen" et sted, og renner nedover stanga.1 poeng
-
Du bør også vurdere en PLB. Denne har kun SOS funksjonen. Til gjengjeld tror jeg den er litt mer pålitelig enn både Inreach og Spot.1 poeng
Vinnerlisten er satt til Oslo/GMT+01:00