Vinnerliste

En fin tur opp på Ryptinden 586 Sømna. Passe tur for oss.

Hvis man får problemer med å finne på noe da bør man møte den problemstillingen oftere. Jeg har hatt med meg bok på tur en del ganger og tror alltid at jeg skal få lest, men det er heller sjelden. Å være tilstede i naturen er som regel sysselsetting nok. Høre på lydene og slappe av, og alle disse tingene som er nevnt. Ligge pal på ei strand derimot, som mange synes er stas - da blir jeg rape gal.

Da har jeg lagd en turblogg på Blogspot som en test: http://hannkatta.blogspot.no/2017/08/hgasen-pa-dimnya-i-ulstein-kommune.html Kommer vel til å poste noen flere turer utover. Denne bloggen kommer ikke til å bli slettet. Sted: Høgåsen på Dimnøya i Ulstein Kommune Høgde: 240 meter over havet

Da kom det er fint lite brukt Orion II, Extreme inn døren i kveld. (..og det at et stort grønt telt og 3 liggeunderlag er på vei ut rettferdiggjør kjøpet littegrann. 🤣) Forøvrig overraskende stort sammenlignet med mitt TNF Stormbreak 2 telt!

Jeg vasker ikke bilen heller....

Ikke ha jeg med bok eller snoop, kaffe kan jeg drikke hele dan, vi kan gjerne det vi som har vært noe år i forsvaret. Telefonen er ikke tom for batteri, den står gjerne på flymodus eller er slått av,, spiller aldri noe musikk når jeg er på tur. det er aldri for tidlig å legge seg. Jeg er aleine, det er derfor jeg drar på tur, jeg hører på regnet og naturen. Tenker på hvordan livet ble, de som er etter meg og alle jobbene jeg har hatt rundt om i verden og mye kuule folk jeg har møtt, Hva jeg skal gjøre de neste 7 timer ? ingen ting. Det er helt greit å gjøre ingenting, har ingen problemer med det. Presset og kravet med å prestere er borte, jeg er o.k. med det.

Bamse er ypperlig, men isolerer dårlig i forhold til et isolert oppblåsbart. I tillegg er det ikke særlig behagelig å ligge på med mindre bakken under er myk og helt rett Verden har gått videre, heldigvis. Jeg sov aldri godt på tur før jeg fikk meg skikkelig oppblåsbart underlag.

Trikse mitt er å veksle mellom ADHD og ME. Da dekker du det meste.

Same her. Mykje folk på jobb og mykje folk heime. Å ha høve til å tenke lange tankar, bruke lang tid på morgonkaffien, kvile både lunsj og middag, kike etter flora og fauna kan sysselsette meg rimeleg lenge 😂

Fra hytta vår de to siste dagene. Hardangervidda, ca. 1.5 mil fra Gvepseborg på Rjukan. Øystein Dahle, som blant annet har vært styreleder i Den Norske Turistforening, mener dette er den fineste plassen på hele Hardangervidda

Leser og ser at mange sliter med å tre teltstengene. Spesielt butter det når det når stangkoppen, du må slippe og gå rundt å rette på andre siden! Høres nok kjent ut for mange. Her har stanga buttet i stangposen. Slik skulle det vært. Hovedgrunnen til at dette skjer, er at teltstanga er mye lengre enn teltbunnen/tråden som ligger på bakken. Så når du trer inn stanga vil teltbunnen dra stangkanalkoppen i en knekk. Dette vil skje hver eneste gang du prøver å tre inn mere lengde enn teltbunnen er lang. Det blir krøll. Så hvis du trer inn kortere enn teltbunnen og helt i enden så går det greit hver gang. Test selv! Her stemmer både teori og praksis. Da unngår du også å tre stanga gjennom stangkanalen.

Dunkollaps fra innsiden av posen kan man unngå ved å bruke dampsperrepose. Dampsperrepose er en liner/lakenpose som er diffusjonstett og som hindrer svette i å gå ut i dunet. På vinterturer over flere dager er det viktig å bruke dette om det ikke man ikke har garanterte muligheter for å få tørket posen. Uten dampsperre eller tørkemulighet blir isolasjonen gradvis dårligere. Her er en fra Exped: http://www.sportsnett.no/kategorier/turutstyr/soveposer/soveposer/produkter/hooded-vapour-barrier-liner-4954/nc-os-23194 Selv bruker jeg denne fra Western Mounaineering. Trodde det skulle være like klamt som å sove i en søppelsekk, men det er det faktisk ikke. http://://www.westernmountaineering.com/sleep-accessories/hotsac-vbl/ Et "space blanket" vil også mer eller mindre kunne gjøre jobben. Fukt fra utsiden forhindres ved å beskytte posen mot direkte fukt der man sover, eller ha en pose med vanntett ytterstoff. I telt er lufting/ventilasjon viktig for å unngå kondens. Har du telt med 2 innganger (en i hver ende), vil endeneveggene være rette. Det eliminerer at du får fukt i posen om enden toucher innerteltet. Jeg har en Western Mountaineering Antelope pose med GWS (Gore Windstopper). Fuktighet i dråpeform eller rim preller av som dråper på en polert bil. Og det er bare å "børste det av". Når posen var ny var jeg på tur med en som hadde en RAB Andes 800 (Pertex Endurance) som også var ny. RAB posen så "våt" ut på morgenen, jeg børstet bare av det som var av dråper på min. De to posene har lik mengde dun, men i liggende ved siden av hverandre i oppbevaringsposene som er omtrent like store så "blåser" WM posen seg vesentlig mer opp og er helt stram. Det betyr at dunet til WM posen har vesentlig bedre spenst enn RAB rab posen.

Hør, hør på @Tor-Erik-L-77 og @Bjarne H.S.. Ligger kamera i sekken blir det ingen bilder. Jeg fester det på venstre sekkereima, på brystet opp mot skuldra. Da er det ikke i veien og lett tilgjengelig når motivene dukker opp. Striregner det pakker jeg det i topplokket på sekken. Da er det fortsatt tilgjengelig ved pauser uten å måtte åpne sekken.

Må nesten bare få si det, men det er jo trist at du vil pakke ned et slikt gromkamera og ikke heller ha det framme å ta gode turbilder underveis. Det er slik jeg tenker da.

Jeg har speilreflekskameraet hengenes rundt halsen så lenge det er ok vær (m/vidvinkel objektiv). Da er det alltid skuddklart. Har en vanntett pakkpose tilgjengelig skulle det komme noen dråper. Da trer jeg denne bare over. Jeg pakker det kun ned ved vedvarende dårlig vær. Da i pakkpose, øverst i sekken ved siden av (det søkkvåte) teltet. Har et kompaktkamera i lommen alltid i tillegg som der ligger skuddklart (med ok zoom). Jeg kan nok si at jeg ikke behandler kamerautstyret så veldig forsiktig, så er du redd for det, så ikke hør på meg. MEN, jo mer forsiktig man er med det, jo færre bilder tror jeg. Det henger litt sammen det der.

Brukte også bamse i mange år og hadde en del vinterturer der jeg frøs rævva av meg med kun bamse og billig Helsport-pose. Skikkelig optimistisk oppsett, men det var det jeg hadde råd til i ungdommen. Jeg ble etterhvert lei av å fryse og det gikk mange år før jeg prøvde meg på vinterfriluftsliv igjen. Nå har jeg bedre utstyr og vinteren har blitt min favoritt-tid Bamse er fortsatt med, men nå som backup under Downmaten

Man slipper å bekymre seg for å havne omtrent rett på på bakken fordi man i utgangspunktet allerede sover omtrent rett på bakken med et skumunderlag? 🤔😄

Som @whistler sier så har verden gått videre. Før sov jeg aldri godt de to første nettene når jeg brukte skumunderlag. Det var en dårlig deal på helgturer.. På lengre turer ble det bedre fra 3dje natta, men om det skyldes mangel på søvn de to første, eller at jeg ble vant til skumunderlagert etter hvert er ikke sikkert.. kan nok komme litt av begge deler.. Etter at jeg først skaffet meg Synmat (7) for mange år siden ble det noe helt annet, da var det "sleeps like a baby" fra første natt. Så tok vekthysteriet meg.. jeg har Synmat 7UL til sommerturer med bæring, Neoair Xtherm Large til vinterturer med bæring, og når jeg bare skal bære rett ut av bilen Downmat 9LW... Skal du bare ha ett underlag er det beste kompromiss mellom vekt, isolasjonsevne størrelse og pris som må veies opp mot hverandre. Er en Synmat varm nok er det ikke noe i veien for å gå for en synmat variant.

Jeg er uenig med deg på alle punkter. Det er lenge siden du har fisket med multisnøre tenker jeg.

Har en hektisk jobb og er omgitt av folk hele tiden. På fjellet lytter jeg til stillheten og tenker langsomme tanker. Må ikke gjøre noe hele tiden, bare være. Men jeg gjør jo ting der også, lager mat, steller og styrer, men det teller liksom ikke - det faller under det å gjøre ingenting. Ser ikke på klokka, følger naturen og er helt frikoblet fra det vanlige livet. Slik lader jeg opp, til nye hverdager.

Hva jeg gjør.....det kommer an på om det er en kamerat, eller kona som er med

3 uker ferie uten en eneste fornuftig turplan lagt ... men labbe rundt i Nore er selvfølgelig alltid et alternativ, blir ikke lei det

Flott kveldstur til Kongens utsikt. Er vel det nærmeste en kommer "the fjords" i nærheten av Oslo. Litt artig å se Gyrihaugen fra siden. Et fjell på et fjell.

Det finnes et svar på dette, men jeg vil nok inkriminere meg selv om jeg poster det. Dette er nok heller ikke arenaen for å ta den debatten. - Snoop Dog

2 kjappe topper i Sømna. Utsikt over Berg fra Øyfjellet. En knaus. solen kom et øyeblikk frem over Torghatten det er håp. Det første fjelltopp var Brekkfjellet også i Sømna. Fin tur - mye bær

Cheops Mountain (2581m)Turlengde: 8 timer 30 minutter | Avstand: 14,1 km | Høydemeter: 1380m Årets varmeste skitur gikk til Cheops Mountain i Selkirk Mountains. Fra før hadde jeg vært i området to ganger, begge var lengre turer med overnatting på hytte sør for Rogers Pass (Asulkan-turen og Dawson Range-turen). Det var fra hytta i Asulkan jeg fikk øyne på Cheops, en av de enklere dagsturene fra veien i Rogers Pass. Cheops stikker opp av skyene nederst i bildet. Her vises den spennende vestryggen med flere fortopper og kvasse skar som er vanligste ruta opp Fjellet har flere spennende nedkjøringsruter på både sør, vest og nordsiden i svære renner og botner i alle slags vanskelighetsgrader. Dessverre for min del gikk jeg fjellet alt for seint på året og på en alt for varm dag så jeg valgte den aller tryggeste returen. Som de aller fleste andre fjell i Selkirk finner man artikler om ulykker når man søker opp fjellet. Cheops gjorde seg kjent i starten av 2000-tallet da ett snøras tok livet av 7 studenter fra en friluftsklasse som var på skitur her. Hendelsen sparket i gang en debatt om skredsikkerhet i Canada og vinteren etter var varslingstjenesten Avalanche.ca født, en tjeneste som jeg synes ligger foran snøskredvarslinga vi har i Norge pr. dags dato. Jeg våknet opp i bilen noen mil nord for Golden øst for Selkirk Mountains. Rett utenfor sto det en hjort som skvatt godt da jeg kom fram i førersetet. Snedig at dyrene rett utenfor nasjonalparken er så skvettne i forhold til i nasjonalparken som ligger knapt 20km unna. På tur opp mot Rogers Pass viste Mount Sir Donald seg fram mens sola var på vei opp. Lett å bli gira av dette! Mount Sir Donald sett fra Highway #1 Grizzlybjørn ved Rogers Pass Parkerte ved Rogers Pass Discovery Center på 1310m. Her var det rundt 0c, noe som lovte godt for turen opp i det minste. En ung grizzlybjørn vandret langs veien, mens Park Rangerne fulgte med fra bilene sine på litt avstand. Grizzlybjørnene her er mindre enn de som lever på kysten, spesielt de mye større grizzlyene som holder til i Alaska. Ruta opp fra Rogers Pass til Cheops Bar skiene opp til pumphuset rett nord for parkeringsplassen og gikk på ski derfra. Første hundre metrene går langs en vei opp til demningen som forøvrig var ganske så oversvømt. Forsatte på god skare gjennom skogen opp til de åpne områdene under Cheops. De neste 3 kilometrene går i konstant snøskredterreng fra Cheops og fjellene på nordsiden av elva. Årets snøskredsesong hadde vært unormal også i denne dalen. Måtte ta av meg ski for å kravle meg over noen av rasene som hadde lagt igjen svære 50-100år gamle grantrær. Gikk ganske radig opp til Balu Pass, men nå var sola fram for fult og temperaturen tok ett byks. Jeg tok meg pause med ordentlig mat før stigninga opp vestryggen startet og det ble såpass varmt at skibuksene ble byttet ut med shorts. Greit opp ryggen til den vestligste fortoppen, men jeg sank 10-15cm ned i ett svært vått topplag i snøen. Utsikt fra W3 (den vestligste av de tre fortoppene) Oppe på W3 satte jeg igjen skiene, herfra ble det tinderangling ut til toppen. Toppryggen var kvassere enn det jeg hadde sett for meg, og med randoneesko skulle det ikke gå så veldig raskt bortover her. Mye opp og ned, kvast skar både før og etter W2. Her hang det flere slynger rundt ei stor blokk for her må de som skal stå på ski ned renna starte med en 20m rappel. Halvveis til toppen gikk jeg også tom for vann, da hadde jeg konsumert 3l siden start. Temperaturen var oppe i 25c (Revelstoke nede i dalen var oppe i 33c) og det var liv i alle fjellsider med hundrevis av slusjras og konstante dundrelyder fra nært og fjernt. Ved W2 Snart på toppen Panorama fra toppen Det skulle ta ca dobbelt så lang tid å komme seg helt opp mot det jeg estimerte med. Men det var en ganske artig topp å komme opp til. To store steinblokker markerte toppen. En liten varde sto på den laveste blokka. Her ble det en lang pause i varmen mens jeg holdt litt øye med tordenbygene som holdt på i alle retninger. Utsikt mot Dawson Range med de to høyeste (Hasler og Selwyn) jeg fikk besteget for to uker tidligere Rimelig tøff profil av Mount Sir Donald Hadde vært artig med en tinderanglingstur over disse! Mount Tupper reiser seg 1500m rett opp over Highway #1 Fjell i nordvest Brukte såpass lang tid på toppen at det ikke lenger var noe håp for fin nedkjøring. Spennende kan den jo fortsatt bli. Kastet ned noen steiner som utløste svært våte skred på tur tilbake. Fikk på meg skia og måtte rase ut hele det våte topplaget av tung sørpesnø før jeg fikk satt noen svinger ned i finere slusj. Fra Balu Pass og ned til Rogers Pass sank jeg såpass langt ned i snøen at det ikke var noe særlig moro lenger, bare ei god treningsøkt! Skrensing i sørpa! Måtte lage meg nedkjøringsfelt

"Grattis" så det ble en Shimano Stradic 1000 C14? Er ikke denne veldig dyr sammenlignet med en del tilsvarende sneller? Men du tenker kanskje som meg. Hvis alle bare skulle kjøpt det de hadde bruk for og ikke kostet på seg litt luksus, så hadde det nok vert veldig mange Skoda stasjonsvogn på veiene og nesten ingen Porscher. Spørsmålet er ofte: Skal du fiske eller skal du få fisk? Hvis du går ut for å få fisk så kan du kjøpe en harp til 50 -60 kroner og ta deg en tur på sjøen når makrellen kommer, men hvis det viktigste er å fiske så er det ingen ting som slår følelsen av å stå ved et stille vann eller en liten elv med et fiskeutstyr som har perfekt balanse, lager den rette lyden og leverer perfekte kast. Og hvis du i tillegg har ønsket deg dette fiskeutstyret en stund så kan en sånn fisketur være en ren nytelse, selv om du ikke får fisk. En gang jeg var på ferie på Sørlandet, havnet jeg inn i en antikkvitetsbutikk / skraphandel og der fant jeg en gammel Abu haspelsnelle. Den kjøpte jeg for en femtilapp og den samme kvelden satt jeg på hytta og sveivet på den. Lyden av bøylen som slo over og klikkelyden når jeg sveivet hentet frem minner fra fisketurer på slutten av 1960 tallet da jeg var med min far på fisketur. (Min far døde da jeg var 12 år.) Etter en stund spurte kona om jeg trengte hjelp, jeg var visst nesten umulig å få kontakt med. Det er ikke alltid like enkelt å "være på nett" når minner strømmer på som om jeg satt på kino og så min favorittfilm.

Bamse Extreme har R-verdi: 3,5 Thermarest Xtherm har R-verdi: 6.3 Exped Downmat 9 LW har R-verdi: 8,0 Nuff said.

Bygger mest vond rygg for min del 😂😂

Bushbuddy? Enkelte ting innen friluftsliv tror jeg ikke jeg vil vite så mye om... 😳

Dette skjer nesten hvert eneste år at jeg hører nyheter som dette. Skyldes uvøren bruk og at de ikke vet alle fordelene med å gå over til gassbrenner i stormkjøkken. Jeg møtte et par unge karer på Hardangervidda i sommer som fyrte stormkjøkken og rødsprit. DET skulle de slutte med etter å se mitt med gassbrenner. Langt høyere effekt og utrolig mye tryggere.

Så da er det bare å legge turlivet på hylla for en stund og bli charterturist noen år framover for deg da altså. 🍹

Hilleberg advarer mot å spenne barduner så mye at telttaket blir presset ned. De sier det svekker konstruksjonen. Bardunene skal bare støtte og ikke belaste konstruksjonen. Se 3:30 ut i filmen. Om det er Hilleberg eller Helsport har vel ikke noe å si, konstruksjonsmessig blir det ganske likt. Har selv Patagonia og syns barduneringsflakene fungere veldig bra i vind, støtter en større flate. Men di passer nok best på extrem telt. Det er veldig lett å stramme disse for mye.

Satt opp Trolltind utenfor husveggen i kveld. Ventet på at regnet skulle opphøre, men det gjorde det ikke, så da var det rimelig mørkt når jeg kom meg ut. Kanskje derfor jeg endte opp med bardunene på innsiden når jeg hadde satt opp ytterteltet. Å vel. Påan igjen. Innerteltet er ikke ferdig påsatt, det må også gjøres. Fort gjort, alt veldig likt Unna, bare at alt er litt spinklere - ikke så solid. Det blåste kraftig her nå, så jeg oppdaget raskt at man bør forankre teltet i bakken før man begynner. Telet er jo lett, superlett. Så for meg hvordan et slikt telt raskt kan havne flere mil unna der man står om man ikke passer på. Ser ellers for meg at slik døråpningen er på dette teltet kan man ikke alltid velge å sette døra mot den beste utsikten dersom det er litt vær på gang, må nok vende den unna været. Det regnet godt da jeg holdt på, så da har forhåpentligvis alle trådene i sømmene rukket å svelle ut og bli tett til jeg skal inn i det. Står oppslått i garasjen til tørk nå.

Jeg har vært litt på tur og jeg kjeder meg sjelden (jeg kan riktignok bli litt utålmodig etter å komme meg videre for å se nye områder). Ei bok kan leses én gang til, er den spennende (kanskje ikke en kriminalroman der morderen avsløres på siste side). Jeg leser mest dokumentariske bøker. Jeg leste Max Manus sine to bøker 2 ganger på samme tur i sommer. Da er jeg jo også fascinert av temaet og synes dette er spennende. Jeg passer alltid på å ha nok strøm på radio og fotoapparater. Har aldri gått tom, men har rasjonert litt på radiolytting. Skrivesaker er også noe jeg har med. Skriver litt lister, oppsummerer, lager huskelister, alternativlister, dagboknotater, planlegger neste sommer... Papirkart er alltid med (bruker ikke gps). Jeg noterer på kartet, tegner inn ruta, planlegger videre tur, planlegger nye turer. Har som regel med kart til tilstøtende område jeg er i, eller også et i annen målestokk. Jeg telter utrolig sjelden langt fra fiskevann. Fiske er en av hovedaktivitetene mine.

Jeg mistenker at vedkommende har startet dagen for tidlig. Da kan man ende med å måtte slå ihjel mye tid på kvelden. Mitt tips er å ikke starte dagen tidligere enn nødvendig. Så tar man en god frokost, så hviler frokost etterpå. Så kan man begynne å gjøre seg klar til å gå videre i 10-12 tiden. Og det som er vel så viktig er å ta seg goood tid på tur. Mange pauser med mange små spisepauser. Sett opp telt i pausen om det regner mye. 18 tide. Synes jeg er en fin tid å komme fram til nytt leirsted på. Da kan man ta det rolig, uten å måtte føle på at man må slå ihjel masse tid. Tur burde dreie seg om å lade batterier, det kan man ikke gjøre med vekkerklokker og stoppeklokker.

Det første bekymrer meg ikke så veldig mye.. Det. Andre var riktig, men stemmer ikke helt nå lenger, Gore tex'en varer omtrent like lenge som skoene...

Nå er det virkelig mye flott her, det når ikke akkurat opp, men jeg har nå laget et lite innlegg om avslutningen på Steigen-turen min, og turen jeg dro nesten direkte på da jeg kom hjem til Vesterålen. Ingen langtur direkte, men så lenge man overnatter i telt så teller det som tur etter min definisjon. Flere bilder finner du i bloggen HER.

På bærtur med egne og andres barn Skrubbsår på kneet, blåbær i magen, krypdyr og insekter og en stor verden å oppleve. Tre år er en magisk alder.

Nå fikk jeg endelig lurt meg til en liten tur i kanoen. Været var for fint til å sitte hjemme og etter alt det regnværet vi har hatt i det siste så burde det vel være mulig å finne en del kantarell. Bonden som eier naustet hvor kanoene ligger kunne fortelle at min bror hadde vert ute en tur på lørdag, så da kunne jeg nok ikke regne med å finne så mye sopp på de vanlige stedene, men jeg har noen steder som jeg ikke har fortalt ham om. Det var en fin dag med flatt vann og lettskyet pent vær. Og soppen dukket opp akkurat der jeg hadde forventet. Det stemte nok at min bror hadde vert ute i samme ærend som meg, for på de stedene det vanligvis pleier å være mye sopp var det tomt. Men jeg har jo noen andre steder som jeg ikke har fortalt noen om, og der var det sopp. Ikke så veldig mye, og noe var begynt å råtne på grunn av alt regnet, men fangsten ble sånn passe bra. På hjemturen ble det også tid til en liten kopp, og på sånne dager så er det bare bål som teller. Det var lite tørr ved, men nok til at et kvistbål sørget for varmt vann til kaffen. Det frisknet på litt med vinden på vei hjem, men det ble ikke mer enn at jeg kom meg i havn uten noen form for dramatikk. Så nå gjenstår bare rensing av fangsten. Jeg er ikke sånn proff soppmenneske som utstyrer meg med kniv, børste og soppkurv og rensker soppen ute. Jeg bruker plastpose og tar meg av fangsten når jeg kommer hjem. Det enkleste er ofte det beste.

Har faktisk prøvd dette. Konsistensen blir litt rar, men det var godt.

Telt er vel en ganske annen diskusjon enn vind og når det er vettugt å gå på tur. Børge Ousland skriver at han legger seg værfast ved 14m/s vind. Det er omtrent det jeg oppfatter som fornuftig også. Da starter som regel sikten å bli ganske så dårlig også. Det er som regel ikke vinden i seg selv som er problemet men mangelen på sikt som stopper fornuftig framdrift og sikker forflytning. Når en ikke ser nok til å se kanten på skavler eller navigere sikkert i skredfarlig terreng er det ikke vettugt å fortsette. I forhold til vær og det å være på tur når det kommer er svaret så enkelt som at en må tåle ALT. Det blir før eller siden drittvær om en er på tur over lengre tid. Så får en vurdere fra gang til gang om en graver seg ned eller setter opp teltet.

Det ble gått flere juv og neste ut var "Det berømte" Kjøsterudjuvet på Åssiden i Drammen. Samme konstruktør som Asdøljuvet - vann som har vasket ut lettere bergarter for ca 10 tusen år siden. Her er det også veldig fint å bade på toppen. Litt større unger pleier å like å gå her siden det er litt klatring. Inngangen til Juvet er ikke merket, men det er bare å gå i bekken hele veien. Er det mye vann er det ikke mulig å gå opp. Juvet blir også brukt til teambuilding. Fra Wiki: Kjøsterudjuvet er et 10 000 år gammelt juv i Drammen. Revnen i fjellet er 1300 meter lang med en stigning på 250 meter. De loddrette veggene er opptil 60 meter høye, og juvet er bare 4 meter bredt på det smaleste. Kjøsterudjuvet ligger på Åssiden, parallelt med Drammen skisenter. Juvet strekker seg fra Gamledammen på toppen og ender i Kjøsterudbekken nederst. Artig dronefilm verdt å se😀

Her! (Damene er ufrivillige statister...)

Det er en rekke karakteristiske juv og renner i Oslofeltet. En av disse er Asdøljuvet naturreservat ved Sylling i Lier kommune. Juvet er som en vestlandsdal i miniatyr. Har du kjørt fra Drammen og opp mot Sollihøgda har du sikkert sett skiltet som står i en skarp sving. En artig tur, mere krevende hvis det har vært nedbør. Tok turen mens det var tørt tidligere i sommer. Når du kommer på toppen en det et flott vann - Asdøltjern. Her er det flere fine teltplasser på begge sider av tjernet. Det er mulig å kjøre opp dit via Engerveien som har en SMS - bom. Familier med små barn kommer da seg ut på telt tur i marka med å gå noen få meter. Dette er nok ikke veldig kjent.

Det ble akkurat nok tid til et døgn på herlige Vigdarvatnet i Sveio nylig før regnet kom. Den store fiskefangsten ble det ikke, men avslapping, ja det ble det.

Det burde ikke vært noe problem, men mange som aldri burde hatt hund, verken på fjellet eller andre steder for den saks skyld. Jeg skjønner ikke hvor vanskelig det skal være å holde bikkja i bånd og ta hensyn. Selv i kritisk fase for nye rypekull slipper folk hundene løs i fjellet...

Skjønner. Keron er et veldig bra telt, men det er ikke det mest bærevennlige. Om du risikerer å være inne i teltet i lengre tid er det verdt å tenke på jevn takhøyde og rette endevegger slik som enkelte telt (blant annet keron) har. Det gjør mye med romfølelsen i tunneltelt. Jeg hadde Helsport fjellheimen x-trem før og det var håpløst å være inni over tid. Selv om maks høyde var høyere enn keron 3 gt. Eneste stedet det gikk an å sitte i det var i innerdøren. Jeg ville kanskje vurdert Keb Dome 3 også. Tyngre enn abisko, men laget for vinterbruk.

Stusset lit over spørsmålet og måtte tenke etter. Jeg gjør jo ikke noe som kan defineres som å gjøre noe. Jeg er alltid alene på tur enten med kano eller til fots, det er min greie, jeg trenger alene tiden for kunne rydde litt i hodet og å høre på naturen og stillheten. Jeg er langt inne i livets høst så jeg filosoferer nok en del hvorfor det ble som det ble og om det er noe jeg kan endre på. Så kommer det mange minner fra alle de landene jeg har bodd og jobbet i. Tiden går jo helt av seg selv. Har det vært en kald natt og morgenen kommer med sol og varme er vel kanskje det å ligge og vente og kjenne varmen stige i teltet også å gjøre noe, for så å bruke lang tid på frokosten. Så studere jeg kartet og går litt tur i nærområdet. Har jeg med kanoen øver jeg meg med å padle med kano åre, vanligvis bruker jeg kajakk åre. (burde kanskje ikke si det) Mer er det ikke, men jeg er veldig fornøyd.

De siste årene har jeg vært svært mye på tur alene. Det er forskjellige grunner til det, men med en jobb som krever kontinuerlig og tildels intim kontakt med masse mennesker, og med unger hengende i buksebeina hele tiden, er tur min form for alenetid. Og meditasjon. Telt har jeg ikke brukt så mye senere tid da jeg har en liten og svært enkel koie som ofte er målet for turene. Den kan sammenlignes med et fastmontert telt/lavvo. Ofte blir jeg spurt om hva jeg gjør på disse turene, og svaret er enkelt. For det første er det en virkelig god følelse å bare være bokstavelig talt midt i skauen. Lytte, lukte, se. En følelse som kanskje ikke er så lett å kjenne igjen på første tur, men den vil komme. For de fleste. Det sies at det er en kunst å gjøre ingenting. Men på tur er det lett og samtidig givende. Så brukes mye tid på pusling. Pusle litt med ved, med mat, med bål, med bikkja. Pusling er undervurdert spør du meg. I tillegg har jeg nesten alltid med meg en kikkert og en fiskestang. Kikke litt etter fugler, ta noen kast med stanga. Eller drite i fisken og ta et bad i stedet. Og dermed har døgnet nesten ikke nok timer så de planlagte små turene i nærområdet blir ofte utsatt. Nei, gi meg et fint terreng. Det er alt jeg behøver.