Vinnerliste

En fin tur opp på Ryptinden 586 Sømna. Passe tur for oss.

Hvis man får problemer med å finne på noe da bør man møte den problemstillingen oftere. Jeg har hatt med meg bok på tur en del ganger og tror alltid at jeg skal få lest, men det er heller sjelden. Å være tilstede i naturen er som regel sysselsetting nok. Høre på lydene og slappe av, og alle disse tingene som er nevnt. Ligge pal på ei strand derimot, som mange synes er stas - da blir jeg rape gal.

Da har jeg lagd en turblogg på Blogspot som en test: http://hannkatta.blogspot.no/2017/08/hgasen-pa-dimnya-i-ulstein-kommune.html Kommer vel til å poste noen flere turer utover. Denne bloggen kommer ikke til å bli slettet. Sted: Høgåsen på Dimnøya i Ulstein Kommune Høgde: 240 meter over havet

Da kom det er fint lite brukt Orion II, Extreme inn døren i kveld. (..og det at et stort grønt telt og 3 liggeunderlag er på vei ut rettferdiggjør kjøpet littegrann. 🤣) Forøvrig overraskende stort sammenlignet med mitt TNF Stormbreak 2 telt!

Jeg vasker ikke bilen heller....

Ikke ha jeg med bok eller snoop, kaffe kan jeg drikke hele dan, vi kan gjerne det vi som har vært noe år i forsvaret. Telefonen er ikke tom for batteri, den står gjerne på flymodus eller er slått av,, spiller aldri noe musikk når jeg er på tur. det er aldri for tidlig å legge seg. Jeg er aleine, det er derfor jeg drar på tur, jeg hører på regnet og naturen. Tenker på hvordan livet ble, de som er etter meg og alle jobbene jeg har hatt rundt om i verden og mye kuule folk jeg har møtt, Hva jeg skal gjøre de neste 7 timer ? ingen ting. Det er helt greit å gjøre ingenting, har ingen problemer med det. Presset og kravet med å prestere er borte, jeg er o.k. med det.

Bamse er ypperlig, men isolerer dårlig i forhold til et isolert oppblåsbart. I tillegg er det ikke særlig behagelig å ligge på med mindre bakken under er myk og helt rett Verden har gått videre, heldigvis. Jeg sov aldri godt på tur før jeg fikk meg skikkelig oppblåsbart underlag.

Trikse mitt er å veksle mellom ADHD og ME. Da dekker du det meste.

Same her. Mykje folk på jobb og mykje folk heime. Å ha høve til å tenke lange tankar, bruke lang tid på morgonkaffien, kvile både lunsj og middag, kike etter flora og fauna kan sysselsette meg rimeleg lenge 😂

Fra hytta vår de to siste dagene. Hardangervidda, ca. 1.5 mil fra Gvepseborg på Rjukan. Øystein Dahle, som blant annet har vært styreleder i Den Norske Turistforening, mener dette er den fineste plassen på hele Hardangervidda

Leser og ser at mange sliter med å tre teltstengene. Spesielt butter det når det når stangkoppen, du må slippe og gå rundt å rette på andre siden! Høres nok kjent ut for mange. Her har stanga buttet i stangposen. Slik skulle det vært. Hovedgrunnen til at dette skjer, er at teltstanga er mye lengre enn teltbunnen/tråden som ligger på bakken. Så når du trer inn stanga vil teltbunnen dra stangkanalkoppen i en knekk. Dette vil skje hver eneste gang du prøver å tre inn mere lengde enn teltbunnen er lang. Det blir krøll. Så hvis du trer inn kortere enn teltbunnen og helt i enden så går det greit hver gang. Test selv! Her stemmer både teori og praksis. Da unngår du også å tre stanga gjennom stangkanalen.

Dunkollaps fra innsiden av posen kan man unngå ved å bruke dampsperrepose. Dampsperrepose er en liner/lakenpose som er diffusjonstett og som hindrer svette i å gå ut i dunet. På vinterturer over flere dager er det viktig å bruke dette om det ikke man ikke har garanterte muligheter for å få tørket posen. Uten dampsperre eller tørkemulighet blir isolasjonen gradvis dårligere. Her er en fra Exped: http://www.sportsnett.no/kategorier/turutstyr/soveposer/soveposer/produkter/hooded-vapour-barrier-liner-4954/nc-os-23194 Selv bruker jeg denne fra Western Mounaineering. Trodde det skulle være like klamt som å sove i en søppelsekk, men det er det faktisk ikke. http://://www.westernmountaineering.com/sleep-accessories/hotsac-vbl/ Et "space blanket" vil også mer eller mindre kunne gjøre jobben. Fukt fra utsiden forhindres ved å beskytte posen mot direkte fukt der man sover, eller ha en pose med vanntett ytterstoff. I telt er lufting/ventilasjon viktig for å unngå kondens. Har du telt med 2 innganger (en i hver ende), vil endeneveggene være rette. Det eliminerer at du får fukt i posen om enden toucher innerteltet. Jeg har en Western Mountaineering Antelope pose med GWS (Gore Windstopper). Fuktighet i dråpeform eller rim preller av som dråper på en polert bil. Og det er bare å "børste det av". Når posen var ny var jeg på tur med en som hadde en RAB Andes 800 (Pertex Endurance) som også var ny. RAB posen så "våt" ut på morgenen, jeg børstet bare av det som var av dråper på min. De to posene har lik mengde dun, men i liggende ved siden av hverandre i oppbevaringsposene som er omtrent like store så "blåser" WM posen seg vesentlig mer opp og er helt stram. Det betyr at dunet til WM posen har vesentlig bedre spenst enn RAB rab posen.

Hør, hør på @Tor-Erik-L-77 og @Bjarne H.S.. Ligger kamera i sekken blir det ingen bilder. Jeg fester det på venstre sekkereima, på brystet opp mot skuldra. Da er det ikke i veien og lett tilgjengelig når motivene dukker opp. Striregner det pakker jeg det i topplokket på sekken. Da er det fortsatt tilgjengelig ved pauser uten å måtte åpne sekken.

Må nesten bare få si det, men det er jo trist at du vil pakke ned et slikt gromkamera og ikke heller ha det framme å ta gode turbilder underveis. Det er slik jeg tenker da.

Jeg har speilreflekskameraet hengenes rundt halsen så lenge det er ok vær (m/vidvinkel objektiv). Da er det alltid skuddklart. Har en vanntett pakkpose tilgjengelig skulle det komme noen dråper. Da trer jeg denne bare over. Jeg pakker det kun ned ved vedvarende dårlig vær. Da i pakkpose, øverst i sekken ved siden av (det søkkvåte) teltet. Har et kompaktkamera i lommen alltid i tillegg som der ligger skuddklart (med ok zoom). Jeg kan nok si at jeg ikke behandler kamerautstyret så veldig forsiktig, så er du redd for det, så ikke hør på meg. MEN, jo mer forsiktig man er med det, jo færre bilder tror jeg. Det henger litt sammen det der.

Brukte også bamse i mange år og hadde en del vinterturer der jeg frøs rævva av meg med kun bamse og billig Helsport-pose. Skikkelig optimistisk oppsett, men det var det jeg hadde råd til i ungdommen. Jeg ble etterhvert lei av å fryse og det gikk mange år før jeg prøvde meg på vinterfriluftsliv igjen. Nå har jeg bedre utstyr og vinteren har blitt min favoritt-tid Bamse er fortsatt med, men nå som backup under Downmaten

Man slipper å bekymre seg for å havne omtrent rett på på bakken fordi man i utgangspunktet allerede sover omtrent rett på bakken med et skumunderlag? 🤔😄

Som @whistler sier så har verden gått videre. Før sov jeg aldri godt de to første nettene når jeg brukte skumunderlag. Det var en dårlig deal på helgturer.. På lengre turer ble det bedre fra 3dje natta, men om det skyldes mangel på søvn de to første, eller at jeg ble vant til skumunderlagert etter hvert er ikke sikkert.. kan nok komme litt av begge deler.. Etter at jeg først skaffet meg Synmat (7) for mange år siden ble det noe helt annet, da var det "sleeps like a baby" fra første natt. Så tok vekthysteriet meg.. jeg har Synmat 7UL til sommerturer med bæring, Neoair Xtherm Large til vinterturer med bæring, og når jeg bare skal bære rett ut av bilen Downmat 9LW... Skal du bare ha ett underlag er det beste kompromiss mellom vekt, isolasjonsevne størrelse og pris som må veies opp mot hverandre. Er en Synmat varm nok er det ikke noe i veien for å gå for en synmat variant.

Jeg er uenig med deg på alle punkter. Det er lenge siden du har fisket med multisnøre tenker jeg.

Har en hektisk jobb og er omgitt av folk hele tiden. På fjellet lytter jeg til stillheten og tenker langsomme tanker. Må ikke gjøre noe hele tiden, bare være. Men jeg gjør jo ting der også, lager mat, steller og styrer, men det teller liksom ikke - det faller under det å gjøre ingenting. Ser ikke på klokka, følger naturen og er helt frikoblet fra det vanlige livet. Slik lader jeg opp, til nye hverdager.

Hva jeg gjør.....det kommer an på om det er en kamerat, eller kona som er med

3 uker ferie uten en eneste fornuftig turplan lagt ... men labbe rundt i Nore er selvfølgelig alltid et alternativ, blir ikke lei det

Flott kveldstur til Kongens utsikt. Er vel det nærmeste en kommer "the fjords" i nærheten av Oslo. Litt artig å se Gyrihaugen fra siden. Et fjell på et fjell.

Det finnes et svar på dette, men jeg vil nok inkriminere meg selv om jeg poster det. Dette er nok heller ikke arenaen for å ta den debatten. - Snoop Dog

2 kjappe topper i Sømna. Utsikt over Berg fra Øyfjellet. En knaus. solen kom et øyeblikk frem over Torghatten det er håp. Det første fjelltopp var Brekkfjellet også i Sømna. Fin tur - mye bær

Cheops Mountain (2581m)Turlengde: 8 timer 30 minutter | Avstand: 14,1 km | Høydemeter: 1380m Årets varmeste skitur gikk til Cheops Mountain i Selkirk Mountains. Fra før hadde jeg vært i området to ganger, begge var lengre turer med overnatting på hytte sør for Rogers Pass (Asulkan-turen og Dawson Range-turen). Det var fra hytta i Asulkan jeg fikk øyne på Cheops, en av de enklere dagsturene fra veien i Rogers Pass. Cheops stikker opp av skyene nederst i bildet. Her vises den spennende vestryggen med flere fortopper og kvasse skar som er vanligste ruta opp Fjellet har flere spennende nedkjøringsruter på både sør, vest og nordsiden i svære renner og botner i alle slags vanskelighetsgrader. Dessverre for min del gikk jeg fjellet alt for seint på året og på en alt for varm dag så jeg valgte den aller tryggeste returen. Som de aller fleste andre fjell i Selkirk finner man artikler om ulykker når man søker opp fjellet. Cheops gjorde seg kjent i starten av 2000-tallet da ett snøras tok livet av 7 studenter fra en friluftsklasse som var på skitur her. Hendelsen sparket i gang en debatt om skredsikkerhet i Canada og vinteren etter var varslingstjenesten Avalanche.ca født, en tjeneste som jeg synes ligger foran snøskredvarslinga vi har i Norge pr. dags dato. Jeg våknet opp i bilen noen mil nord for Golden øst for Selkirk Mountains. Rett utenfor sto det en hjort som skvatt godt da jeg kom fram i førersetet. Snedig at dyrene rett utenfor nasjonalparken er så skvettne i forhold til i nasjonalparken som ligger knapt 20km unna. På tur opp mot Rogers Pass viste Mount Sir Donald seg fram mens sola var på vei opp. Lett å bli gira av dette! Mount Sir Donald sett fra Highway #1 Grizzlybjørn ved Rogers Pass Parkerte ved Rogers Pass Discovery Center på 1310m. Her var det rundt 0c, noe som lovte godt for turen opp i det minste. En ung grizzlybjørn vandret langs veien, mens Park Rangerne fulgte med fra bilene sine på litt avstand. Grizzlybjørnene her er mindre enn de som lever på kysten, spesielt de mye større grizzlyene som holder til i Alaska. Ruta opp fra Rogers Pass til Cheops Bar skiene opp til pumphuset rett nord for parkeringsplassen og gikk på ski derfra. Første hundre metrene går langs en vei opp til demningen som forøvrig var ganske så oversvømt. Forsatte på god skare gjennom skogen opp til de åpne områdene under Cheops. De neste 3 kilometrene går i konstant snøskredterreng fra Cheops og fjellene på nordsiden av elva. Årets snøskredsesong hadde vært unormal også i denne dalen. Måtte ta av meg ski for å kravle meg over noen av rasene som hadde lagt igjen svære 50-100år gamle grantrær. Gikk ganske radig opp til Balu Pass, men nå var sola fram for fult og temperaturen tok ett byks. Jeg tok meg pause med ordentlig mat før stigninga opp vestryggen startet og det ble såpass varmt at skibuksene ble byttet ut med shorts. Greit opp ryggen til den vestligste fortoppen, men jeg sank 10-15cm ned i ett svært vått topplag i snøen. Utsikt fra W3 (den vestligste av de tre fortoppene) Oppe på W3 satte jeg igjen skiene, herfra ble det tinderangling ut til toppen. Toppryggen var kvassere enn det jeg hadde sett for meg, og med randoneesko skulle det ikke gå så veldig raskt bortover her. Mye opp og ned, kvast skar både før og etter W2. Her hang det flere slynger rundt ei stor blokk for her må de som skal stå på ski ned renna starte med en 20m rappel. Halvveis til toppen gikk jeg også tom for vann, da hadde jeg konsumert 3l siden start. Temperaturen var oppe i 25c (Revelstoke nede i dalen var oppe i 33c) og det var liv i alle fjellsider med hundrevis av slusjras og konstante dundrelyder fra nært og fjernt. Ved W2 Snart på toppen Panorama fra toppen Det skulle ta ca dobbelt så lang tid å komme seg helt opp mot det jeg estimerte med. Men det var en ganske artig topp å komme opp til. To store steinblokker markerte toppen. En liten varde sto på den laveste blokka. Her ble det en lang pause i varmen mens jeg holdt litt øye med tordenbygene som holdt på i alle retninger. Utsikt mot Dawson Range med de to høyeste (Hasler og Selwyn) jeg fikk besteget for to uker tidligere Rimelig tøff profil av Mount Sir Donald Hadde vært artig med en tinderanglingstur over disse! Mount Tupper reiser seg 1500m rett opp over Highway #1 Fjell i nordvest Brukte såpass lang tid på toppen at det ikke lenger var noe håp for fin nedkjøring. Spennende kan den jo fortsatt bli. Kastet ned noen steiner som utløste svært våte skred på tur tilbake. Fikk på meg skia og måtte rase ut hele det våte topplaget av tung sørpesnø før jeg fikk satt noen svinger ned i finere slusj. Fra Balu Pass og ned til Rogers Pass sank jeg såpass langt ned i snøen at det ikke var noe særlig moro lenger, bare ei god treningsøkt! Skrensing i sørpa! Måtte lage meg nedkjøringsfelt

"Grattis" så det ble en Shimano Stradic 1000 C14? Er ikke denne veldig dyr sammenlignet med en del tilsvarende sneller? Men du tenker kanskje som meg. Hvis alle bare skulle kjøpt det de hadde bruk for og ikke kostet på seg litt luksus, så hadde det nok vert veldig mange Skoda stasjonsvogn på veiene og nesten ingen Porscher. Spørsmålet er ofte: Skal du fiske eller skal du få fisk? Hvis du går ut for å få fisk så kan du kjøpe en harp til 50 -60 kroner og ta deg en tur på sjøen når makrellen kommer, men hvis det viktigste er å fiske så er det ingen ting som slår følelsen av å stå ved et stille vann eller en liten elv med et fiskeutstyr som har perfekt balanse, lager den rette lyden og leverer perfekte kast. Og hvis du i tillegg har ønsket deg dette fiskeutstyret en stund så kan en sånn fisketur være en ren nytelse, selv om du ikke får fisk. En gang jeg var på ferie på Sørlandet, havnet jeg inn i en antikkvitetsbutikk / skraphandel og der fant jeg en gammel Abu haspelsnelle. Den kjøpte jeg for en femtilapp og den samme kvelden satt jeg på hytta og sveivet på den. Lyden av bøylen som slo over og klikkelyden når jeg sveivet hentet frem minner fra fisketurer på slutten av 1960 tallet da jeg var med min far på fisketur. (Min far døde da jeg var 12 år.) Etter en stund spurte kona om jeg trengte hjelp, jeg var visst nesten umulig å få kontakt med. Det er ikke alltid like enkelt å "være på nett" når minner strømmer på som om jeg satt på kino og så min favorittfilm.

Det er vel greit og enkelt når det er bare en stang kanskje, men med flere stenger og spesielt kryssende stenger er vel det der et problem uansett? I vind og krevende forhold er det bare en ting å gjøre. Ta seg god tid og gå rundt teltet. Om man presser på for tidlig er det fort gjort å kjøre stangen gjennom teltduken så den revner. har skjedd meg et par ganger.. Er man to sammens er det ikke noe problem..

Ikke alle dunposer kollapser med engang.....

Litt inspirert av dette insta bilde, og at jeg bor bare noen hundre meter unna i luftlinje, tok jeg turen opp til Gygra i sommer. Fant først igjen linken til instabilde i dag, så tenkte det passet å legge det ut . Veien opp går i en løs steinur. Kjent for mye huggorm. Den karakteristiske furua syns alt. Turen er ikke merket, hadde ikke tau med, så som gammel fjellklatrer gikk jeg ikke opp usikret. 15-20 meter fall i en steinrøys tåler ikke min kropp. Valgt å klatre videre opp, krevende og helt på min grense. Måtte lage et par fester hvis jeg hadde bommet på veien og måtte ned igjen. Dumt å bli skårfast. Den kjente hella på toppen som viser veien ned. Bør ikke gåes ned uten sikringstau. Gikk via Retthella og tavleskaret ned igjen. Fra parkeringsplassen var det 154 meter i luftlinje til Gygra. Har et gpx spor om noen vil gå turen.

Ja, det er helt sikkert riktig for disse isolerte typene. Bare det ikke går hull på dem, da.

Isolerte luftunderlag isolerer meget godt! Bamse har r-verdi på rundt 3. Til sammenligning har Exped Downmat 7 cirka 6. Med Downmat 9 får du r-verdi på rundt 8 om jeg ikke tar feil. Det vil si at jeg har dobbelt så god isolasjon med mitt Downmat alene sammenlignet med Bamse alene.

Vinteren er den beste tiden ift å få komfort i teltet. Jevnt og flatt under innerteltet, god fotgrop (kuldegrop) til bena slik at man kan sitte godt og delvis stå i teltet. Bamse legges også under Downmat'en når den er med, men er barna med så bruker jeg 2 stk skummatter på ca 2 × 2 m (byggevarer) som dekker omtrent hele bunnen i innerteltet. Dette stopper mye kulde nedenfra og gjør det mer trivelig for småtrolla å leke i innerteltet.

Området Skrim/Omholtfjell byr på mange fine fiskevann og et utall av turløyper. Om dere er villige til en liten kjøretur. Sjekk på ut.no

Har lenge vært på leting etter ny stor-sekk å hadde sett meg ut fjällräven kajka 85l. Har kommet noen på Finn tidligere, men blir fort revet unna om prisen var god. Skittjakt kjørte tilbud her nå så bestemte meg vel egentlig for den, men ville vente for jeg liker å kjøpe brukt. Om det ikke skulle bli en kajka så var det osprey xenith som sto på ønskelisten, og i natt kom jeg over en som var omtrent kliss ny og jeg fikk den til 1450,- inkl frakt. Sekken får jo veldig gode skussmål, den veier over en kilo mindre enn kajka og jeg fikk den for langt under halvparten for hva jeg må ut for en kajka. Det jeg er spent på er om jeg noen gang vil klare å fylle opp denne sekken da, ikke mindre en 105l versjonen men skal snart begynne å ha med dattera mi på tur så da håper jeg plassen kommer godt med!

Bushbuddy? Enkelte ting innen friluftsliv tror jeg ikke jeg vil vite så mye om... 😳

På bildet under så er disse "bardurneringsflakene brukt på kuppelen i Svaldbardteltet. I tillegg ble det benyttet ekstra barduner for å forlenge trekket og få kraften mer horisontalt. Ved å stramme bardunene på alle sider (også endene som er 90° ift siden med bardunerinflakene) opplever jeg ikke at taket trekkes nedover. Fordelen er at man får stivet av stoffet i siden godt slik at det blafrer mye mindre i sterkt vind. (Vi hadde mye vind første natten på turen hvor bildet et fra). Forventer jeg ikke vind så tar jeg ikke i bruk de barduneringsfestene. Ang det å legge ut på tur i vind, så tar jeg i tillegg med sikt, hvor eksponert eller ulendt terrenget er, frakter vinden is/snøkrystaller eller ikke, er det kritisk å komme seg videre eller ikke ++ med i vurderingen. Tur er hobby, og det skal for min del være noe positivt i opplevelsen. Vind, regn, og snø er helt ok om jeg vet at totalen blir bra, og ser ikke totalen ut til å bli positiv så dropper jeg heller turen.

Jeg gjør ofte "ingenting". Å kunne gjøre "ingenting" uten å kjede seg er en egenskap jeg blir mer og mer glad for at jeg har, etter en del turer med folk som ikke har den egenskapen😄.

Ny trimtur med min mor, som var spent på hvordan hjertet ville takle en litt mer krevende tur - opp til Væremsnubbens topp på 402 meter over havet. Det gikk riktig bra, gitt! Tror ikke det er mange damer over 70 med tre hjerteinfarkt som går opp til den toppen på 1:18. Fin tur var det også, etter en del vått vær de siste dagene, var det perfekt turvær i dag - og det ble klippet i Fjelltrim-kortene

Skrevet et litt mer omfattende blogginnlegg fra Senja på langs vandringa. http://utinord.blogspot.no/

Jeg har et Helsport Svea 4, som er et tunnelltelt. Vi teltet med dette 5 februar i år, og jeg tenkte ikke så mye på evt vindproblemer når vi satte opp. Det blåse 13,9 m/s på det meste på flyplassen den natta, og vinden kom etter hvert inn i fra siden. Vi hadde stilt bilen slik at den skapte le, og teltet var godt bardunert. 2 av stengene i teltet ble bøyd, og vel.. Jeg må si jeg ble noe skuffet! Vi må ha med doble stenger neste gang, men det øker da også vekta på teltet betydelig. Jeg er vant med amerikansk design, og hadde 70 netter i North Face ve-25, og vind var egentlig aldri noe problem (annet enn fokksnøproblemet som disse teltene jo har). I fjellet kan jo vinden snu fort, så å tro at man kan sette teltet slik at det blåser på langs av teltet er bare teori. I hvertfall om man telter i nærheten av fjell der fallvinder ofte oppstår..

Skulle være 14 dager i Femundsmarka, men vi ga oss etter 7. Hadde litt utstyrsproblemer og værmeldingen var godt under middels for de påfølgende dagene, så da var det like greit å gi seg mens leken var god! Skulle egentlig gå videre til Kratltjønnan og videre opp til Røavassdraget for å padle packraft ned mot Femunden. Hadde en fantastisk fin tur selv om fisket ikke ble like storslagent som man håpte på forhånd, og Naturehiketeltene ikke overlevde særlig lenge Ryggen min er glad jeg ikke tok med skikkelig kamera, selv om bildene hadde blitt enda finere å se på! Røvolltjønnan Første og største fisk på turen, tatt i Røvolltjønnan. Hvorfor barbeint? Fisken gikk inn i steinene og sleit sena. Bannet for meg selv og begynte å knytte på ny swivel. Da så jeg noe blankt som bevegde seg nedi steinene - sena hang såpass godt fast nedi der at fisken ikke kom seg videre! Da var det bare å kaste skoene og vasse ut for å plukke Solnedgang ved Korstjønnan Blankt lite tjern mellom Haugen og Korstjønnan Grøtåa. 100 grams på første kast med flue, ingenting de neste timene.. Solnedgang over Sætertjønna

Hva jeg bedrev tiden med på Hardangervidda vest i 17 dager i sommer kan du selvsagt lese om på bloggen! God fornøyelse!

Det er ingen universell sannhet, men en høyst subjektiv opplevelse. For noen er det slik, for andre ikke. Til TS vil jeg si at, basert på innlegget ditt, så tenkte jeg hele tiden, mens jeg leste det, STIKK! Helt til jeg kom til graviditeten. Dersom du har kvaler med å gå fra ei jente som du, slik jeg tolker din side av det på, opplever deg såpass kuet av. Så har jeg lite tro på at du vil trives med å ha lite kontakt med ungen din. og du vil, normalt sett, uansett ha forpliktelser overfor ungen, uansett hvor lite du involverer deg. Jeg har ganske nylig vært igjennom et samlivsbrudd, og har en sønn på 7 år. Og selv om jeg, helt ærlig, ikke trives med å være far, så kunne jeg, pussig nok, heller ikke tenkt meg å ha mindre kontakt med sønnen min enn jeg har. Vi har en fordeling som gir ca 60/40 i mors favør. I tillegg så er mor veldig travel, så i realiteten så er det nok nærmere 50/50. Dette er kanskje ikke så relevant, og ganske sikkert ikke direkte overførbart til TS, men det sier litt om grunnlaget for at jeg tenker slik jeg gjør. Jeg opplever at det er absolutt ikke noen god løsning å holde på et dårlig forhold av hensyn til barnet, men det er verdt å gjøre et forsøk på å gjøre forholdet bra av hensyn til barnet. Klarer en det er jeg ikke i tvil om at det er det beste for alle parter. Klarer en det ikke, så tror jeg det bare gjør vondt verre å holde sammen. Hvis en "mister" for mye av seg selv, så funker det ikke i det lange løp.

Hei, har du sett på Helsport Alta og Svalbard. Jeg har forgjengeren til Alta sekken (Fjellheimen) og det er to ting jeg synes er bra med disse sekkene, det er bæresystemet og at sekken kan åpnes i fronten. For meg er dette en stor fordel når jeg skal pakke og når jeg skal finne ting i sekken. da jeg har et lite telt hvor det lett kan bli kaos.

Forskjell på dame og herre modell er at dame har litt kortere rygglengde og mener de har litt annen konsrruksjon mot korsrygg. Så sitter feste på skulderstropper litt nærmere hverandre, samt litt annen utforming på hoftebeltet.

Jeg fant ut at jeg heller ville ha noe igjen for pengene enn skallebank og dårlige nerver 😂

Som flere har vært inne på så er kanskje de fineste turene når man får litt følelsen av å være "på loffen". At alt og ingenting kan skje, og at man blir litt var små og store hendelser i omgivelsene. Turene behøver ikke å være eksotiske og langt unna- det kan være flott "å oppdage" nærområdene og.