Vinnerliste

Sommerferien på fjellet nærmer seg, jeg har en uke til rådighet etter å ha 'kastet' bort de to andre på pilegrimsferd i Spania (Camino Ingles / Muxia, fra Ferrol til Santiago og videre til Muxia). Ny sommer, nytt fjellområde, som vanlig, men jeg ender alltid opp med å returnere til Hardangervidda. Så tanken var egentlig bare surre litt rundt, med et spikret mål bare, å komme meg opp til toppen av Hårteigen. Nå har den 'jævelen' av et fjell ligget der og lokket meg omtrent hver gang jeg har vært på vidda. Men så begynte tanken om Massiv å gjøre tankegodset mitt forvirret. For de som ikke har fått med seg det, så er Massiv en ny rute som DNT har opprettet. Den starter på Sota Sæter og ender på Haukeliseter. På veien sørover går den gjennom fire massive fjellområder, Breheimen, Jotunheimen, Skarvheimen og Hardangervidda. Derav navnet, fire massive fjellområder. Noen her har kanskje forstått at undertegnede er svak for langdistanse-ruter. Så er det derimot sånn at det å komme seg til starten ikke er gjort i en fei. Ihvertfall ikke når bussen man tenker å ta er full og å utsette avreisen med en dag gjør tidsskjemaet litt for pressende. Så hva med å nattbussen istedet? Kan vel klare det en gang, selv om jeg totalt mangler søvn ved å gjøre det. Bussen stopper jo ikke ved Sota Sæter, som ligger rundt 3 mil unna. Kan gå, men på bilvei? Det går taxi, som på enkelte dager tar busstakst. Selvfølgelig ikke denne dagen, vanlig takst, en tusenlapp pluss minus. Nattbuss og tusen spenn? Nei takk. Løsningen? Snu ruten. Med det blir begge tankene iverksatt. Jeg har bare en uke til rådighet, men det burde være nok tid til at jeg klarer å komme meg til Finse. På vei fra Haukeliseter på den første dagen, klokken har passert fire på ettermiddagen. Første dagen starter sent på mandagen, bussturen fra Oslo til Haukeliseter stjeler en del av timene til dagen, men etter en matbit og øl på fjellstuen er jeg avgårde. Værmeldingen var ikke det man kan kalle lys, men i starten er det et behagelig turvær. Det kunne derimot ikke vare, i passet ovenfor Mannevatn blir det surt, vått og vindfullt. Ved Holmasjøen blåser det mye. Når klokken nærmer seg halv ni gir jeg meg, da har jeg gått i litt over fire timer. Etter Holmasjøen går man over en kolle, den gir god ly for vinden og jeg finner en grei teltplass ovenfor Sandflofossen. Regnet har gitt meg et lite vindu til å sette opp teltet i. Kjølig om kvelden. Jeg spiser middag ute før jeg trekker meg inn og får varmen tilbake, mens det begynner å regne lett utenfor. Noen ord om mat på turen. Denne gangen har jeg latt pakkene med real turmat ligge igjen hjemme. Istedet har jeg lekt meg litt med vakuumpakker-maskinen jeg har fått. Til middagene på turen har jeg stekt og tørket kjøttdeig, fordelt på fire pakker som jeg har vakuum-pakket sammen med mais og ananas. Laget fire poser med byggrynssalat i vakuum har jeg og. Og så har jeg delt opp to poser med Toro gryteposer i fire. Frokost og lunsj er kjedeligere, knekkebrød med pålegg (syltetøy og baconost). Har man regnet etter forstår man fort at dette ikke holder til hele uken, jeg har beregnet to dager på hytte for å slippe å bære for mye (som om jeg ikke gjør det fra før). Utsikt over Loftdokktjønn. Hjemmelaget real turmat, Toro pastagryte med vakuumpakket kjøttdeig, mais, ananas og byggrynssalat. Ovenfor Sandflofossen. Andre dagen bringer med seg noe lysere vær, fortsatt vekslende, men ikke like mye regn som gårsdagen. Dette blir en lang dag, jeg går til Grøndalsvatni, omtrent to timer etter Litlos i retning Hårteigen og Torehytten. Først en fin tur forbi Hellevassbu (andre stempel i det såkalt Massiv-passet, les mer om det på siden til Massiv) og så over til Litlos. Vakre områder å gå i, jeg har alltid likt meg i denne delen av vidda. På Litlos tok jeg meg en øl og slappet av i peisestuen før jeg gikk videre. Hvor jeg gikk videre var avhengig av værmeldingen, men på Litlos sa de at i morgen var det meldt samme vær som idag, bare varmere. Det kan bety muligheter for utsikt fra Hårteigen, så jeg avviker litt fra Massiv-ruten og setter kurs i retning det karakteristiske landemerket på vidda. Det er også en fin tur, stien er enklere å gå på her enn fra Haukeliseter til Litlos. Regnet kom først idet jeg slenger fra meg sekken for å sette opp teltet, typisk planlagt fra værgudenes sin side. Fortsatt kjølig ute, så etter middag føles det best å krype ned i soveposen og slappe av. På vei ned på snøen ved Årmoteggi. Teltplassen ved Grøndalsvatni. Når tredje dagen opprinner er ikke utsikten til en topptur lystig, den er relativ grå og mørk, skylaget ligger tungt rundt Grøndalsvatni. Nå har jeg allerede beveget meg i retning av Hårteigen, så å snu er det ikke snakk om. Noen timer senere står jeg på toppen av Hårteigen med et stort og bredt glis om munnen, timingen kunne nesten ikke vært bedre. Rundt meg kan jeg se Hardangervidda i alle retninger, skyene lettet såpass mye at over meg er det nå mye blå himmel og solen skinner. I horisontene er det mørkere derimot, men herfra kan de være så mørke de vil. Jeg får toppen litt for meg selv i starten, før flesteparten av de som sov på en overbefolket Torehytte dukker opp. Gitt været de siste dagene føler jeg meg heldig som får oppleve toppen på denne måten, så skiftende som det er og har vært, kunne toppen like fullt vært innhyllet i skyer nå. Etter noen timer er min tunge sekk på ryggen igjen og retningen satt tilbake til Litlos. Litlos blir min første av to planlagte overnattinger på hytte på turen. Overgangen fra å være mutters alene i teltet mitt til en folksom peisestue er stor, men maten er god (reinsdyrkarbonader) og kvelden blir hyggelig den. Litlos er en trivelig hytte som får litt ekstra kudos for å være den hytta som ligger lengst unna vei i Nord-Europa. Grytevatnet. Hårteigen. Utsikt fra toppen av Hårteigen, Hardangerjøkulen til venstre. På toppen av Hårteigen, strålende fornøyd. For min fjerde dag er planen ganske så lik som for den andre dagen. Jeg går til en betjent hytte og tar meg en pause der før jeg fortsetter videre for å finne et sted å telte. Idag sto Sandhaug for pause underholdningen. Denne dagen markerer også et skille på ruten, da man etter Besso kommer inn i det mer flatere og åpnere landskapet på øst-vidda. Også denne dagen var været vekslende. I starten var det et dust slør over landskapet, som ga det et eventyr-aktig preg. Det var færre folk enn jeg trudde på Sandhaug, jeg blir i peisestuen en god stund med noen kalde øl før jeg begir meg ut i et dystert landskap. Denne gangen går jeg ikke like lenge, startet og senere, etter litt under en time er jeg ved Reinsmyrtjørna hvor jeg sier meg fornøyd. Her har jeg knapt fått slått opp teltet, slengt inn sekken og satt meg inn i teltet før det begynner å høljregne utenfor. Jeg sitter jo tørt og godt inne i teltet, så jeg gjør ikke annet enn å smile. Smiler ikke like bra da jeg senere, etter et lite opphold i regnet, søler ut basisen for gryteretten til middag. Heldigvis hadde jeg fått tak i en pakke med spaghetti på Litlos (jeg så at jeg hadde vært for grådig med frokost og lunsj rasjonene), så det blir spaghetti med mye kjøttdeig istedet. Gikk opp til en ikke navngitt topp på 1445moh ved Bismarhei, fin utsikt, Hårteigen nå i horisonten. Neste dag går jeg til Stigstu, jeg finner ut at det vil gjøre siste dagen på turen mindre stressende hvis jeg slipper å tenke på om jeg kommer til å nå toget hjem eller ikke. Så jeg velger å ta min andre overnatting her istedet for på Krækkja. Denne dagen er litt kjedeligere, jeg liker meg bedre på vest-vidda enn her i øst, selv om det er fint nok her. Været har ellers blitt varmere. Flatere, enklere å gå, så jeg kommer relativt tidlig til den hyggelige private hytta Stigstu. Med god tid igjen av dagen går jeg opp på Skaupsjønuten (1414moh) som ligger bak hytta. Det blåser fint på toppen, men utsikten er tøff. Mørke skyer, mye regn, sol, men alt i horisontene. Det serveres fjellørret til middag. På toppen av Skaupsjønuten. Tåken dekker vidda om morgenen på den sjette dagen, den gled forresten inn kvelden før. Den ligger over heiene en stund, før utsikt titter fram fra skyene. Riksveien krysses og med det begynner fjellene å bli mer kuperte og steinete igjen. Halnekongen lokker, men jeg lar den få ligge i fred, for mye skyer som også har blitt lokket til toppen. Ved Krækkja bygges det på, jeg blir sittende å snakke sammen med en annen vandrer en stund, som viser seg å være gift med bestyrerinnen på Fagerheim Fjellstugu. Noen øl i peisestuen senere er jeg på vei igjen. Det er grått og overskyet, jeg går i omlag to timer og dumper sekken i østenden av Finnsbergvatnet. Kvelden blir den fineste på hele turen, det føles litt magisk når hele skylaget sprekker opp og åpner seg opp for blå himmel og kveldssol som stråler rett inn på teltplassen. Der og da føles det synd at det er siste kveld på turen, jeg kan sitte med ryggen til en stein mens middagen putrer på kokeren, etterhvert forsvinner solen med varme farger ned bak Helveteshorga. Tåke og ett lett regn lå tett om Stigstu om morgenen. Middagstilberedning i kveldssolen ved Finnsbergvatnet. Kveld ved Finnsbergvatnet. Teltet ligger i le for soloppgangen, men morgenen på den sjuende og siste dagen er det heller ingen himmel som innbyr til noen sikt mot solens oppvåkning. Fra Finnsbergvatnet går turen opp til Finse, i ett steinete og røft landskap med Hardangerjøkulen ved min side. Rett før der stiene fra Krækkja og Kjeldebu møtes kommer regnet, det er det kraftigste regnværet jeg har hatt mens jeg har gått. Men hva gjør vel det når jeg kommer til Finse og kan ta en varm dusj og sitte inne til toget går. Jeg kommer fram i god tid før toget går, det ruller faktisk et tog til Oslo ut fra perrongen idet jeg går opp til den. Nydusjet (slik at de andre togpassasjerne slipper svett vandrerlukt) og med tørre klær slapper jeg av på Finsehytta, snakker med en tysker som jeg møtte når regnet kom. Prøver de forskjellige mikrobryggene fra hytta. En eller annen stjeler sitteunderlaget mitt. Så tar jeg toget hjem igjen. Det har vært en fin tur. Været ble bedre enn ventet og meldt. Første gangen jeg omtrent har gått en 'pub' til 'pub' runde på fjellet. Hardangerjøkulen. Noen få ord til om Massiv. Ruten er spennende lagt opp og byr unektelig på flott natur. For meg gjenstår nå resten av Skarvheimen, så Jotunheimen og Breheimen. Tanken er nå å fortsette på ruten til neste år, fra Finse og oppover. Mitt største ankepunkt mot ruten er (dessverre) at den er for rettet mot de betjente hyttene. Det er vel og bra, luksus igrunn, men for meg og andre som kanskje ønsker å gå ruten med telt er det få plasser å proviantere på langs ruten. Skal man selge ruten til utlendinger, er dette noe man burde ha tenkt på. Å spise og overnatte på de betjente hyttene blir fort veldig dyrt, når man regner med at det tar rundt tre uker å gå hele ruten. Det sagt, så liker jeg tanken på ruten, for den går unektelig gjennom noen flotte, mektige og massive fjellområder. Les om hele turen på bloggen: http://tarjeiskrede.blogspot.no/search/label/Massiv

En flott 3-dagers tur i helgen hvor start og slutt er ved Mylla. Godt merket blårute gjennom hele turen. En del myr i stiene, så godt fottøy er viktig Etappe 1: Mylla-Tverrsjøen Bilen ble parkert i det regnet så smått sluttet. Godt timet! Denne etappen gikk vi stort sett langs traktorveien/sykkelveien innover. Vi gikk inn i marka like ved Trantjern, men her kan man med fordel bare fortsette langs traktorveien ettersom det ikke er noe å se på innover i marka. Så fant vi et fantastisk sted hvor vi overnattet helt nede ved Tverrsjøen Etappe 2: Tverrsjøen-Roensætra-Elgstøa-Store Fyllingen-Gjerdingen Våknet opp til blå himmel og strålende sol med blikkstille vann. Slik vi alle vil ha det på tur tenker jeg. Etappen starter lett ved å gå langs traktorveien opp til Roensætra. Der veien starter til Roensætra er det ca. 1 km. med oppoverbakke på lett grusvei. Fra Roensætra rotet vi oss litt bort fra stien ettersom den ikke er merket der. Vi gikk nok litt for tidlig over myra. Et tips er å gå ned og så gå langs skogkanten til du er forbi hyttene. Tipper stien går der. Vi fant igjen stien etterhvert med litt kompassgåing slik at vi kom til Elgstøa. Fra Elgstøa gikk vi ned til Store Fyllingen for å ta lunsj. En feilnavigering på kartet ga et fantastisk lunsjsted. Der er det en meget fin rasteplass. Men pass opp for mye maur. Etter dette gikk det i traktorvei/sykkelvei fra Store Fyllingen og til Gjerdingen. Når du har kommet helt frem til Gjerdingen Dam, ta deg tid til en god og lang pause, eller slå opp teltet for natta her. Fantastisk plass. Dessverre hadde vi sett oss ut et annet sted ved Gjerdingen å sove, noe som jeg angrer på fortsatt. Dette ble en lang etappe og vi sloknet rundt 21 på kvelden. Krepsesesongen er i gang og det var en svær camp der inne med masse telt og lavvoer. Dessverre var det også mange tomme ølbokser ved plassen vi lå på. Synd at folk ikke har respekt for naturen Etappe 3: Gjerdingen-Bislingen-Mylla Mye oppover fra Gjerdingen og til du kommer til Bislingen. En del myr her. Fra Bislingen går det ned til Mylla via sti eller bilvei En kjempefin tur og min første i Nordmarka. Nå er det bare å fortsette slik at man får trasket seg igjennom

Starten av soloppgang på Strandtinden 03:00 Ble sittende her noen timer..

Vi padlet fra inni Sverige gjennom Nord-Trøndelag til Trondheimsfjorden! Her er filmen

Oppdatert bloggen med dag fire fra min ukestur på Hardangervidda fra Haukeliseter til Finse, hvor jeg har fulgt Massiv-ruten (en lengre turrapport på forumet er på vei). På denne dagen gikk jeg fra Litlos til Sandhaug hvor jeg tok meg en pause før jeg gikk videre og fant meg et tjern å telte ved siden av. (Massiv) Dag 4: Litlos - Reinsmyrtjørna

Dagens tur.. helt ut i hagen. Måtte støvsuge og tørke over teltet litt, blir mye buskas og humus i teltet etter at det har fått noen turer ☺ (kosearbeid)

Bare en update på konklusjonen her: Diskusjonen i den tråden her fikk meg til å innse at jeg har godt med plass i souloen og at det rekker i lange baner å ta den med på tur. Problemet som gjorde at souloen virket liten var det gigantiske liggerunderlaget på 65*200, hvilket tok opp all plassen. Løsningen ble chairkit til liggeunderlaget, det gjør at jeg kan bøye det opp og flytte det litt inn, eller krølle det sammen til stol. Da får jeg masse tumleplass ellers i teltet og får plass til alt jeg trenger. Så, konklusjonen ble egentlig enmannstelt + chairkit på alenetur

Skjomenfjellet

Oppdatert: https://friluftsgutten.wordpress.com/2016/08/16/oppdrag-nordmarka-rundtur-mylla-via-tverrsjoen-elgstoa-gjerdingen-bislingen/ "En flott 3-dagers tur i helgen hvor start og slutt er ved Mylla. Godt merket blårute gjennom hele turen. En del myr i stiene, så godt fottøy er viktig..."

Interessant innlegg i debatten – med problemstillinger også litt utover akkurat dette. http://www.utemagasinet.no/Aktuelt/fjellturisme

For litt over en ukes tid siden bare bestemte jeg meg, jeg skulle gå en av rikets flotteste turer. Inspirasjonen kommer jo selvfølgelig etter å ha lest flere turrapporter og hørt folk skryte av hvor fantastisk Aurlandsdalen er. Dessverre hadde ingen mulighet til å bli med meg på tur, så dette ble min første solo tur. Så tirsdags kveld grovpakket jeg sekken, fant frem klær, handlet mat og laget en liste over ting som trengtes. Onsdag morgen bar det innom DNT og XXL i sentrum før resten av dagen ble tilbragt på Tusenfryd med to små fulle av energi. Torsdag kl.06:45 satt jeg meg i bilen retning Geilo, 30min forsinket pga forsovelse (7 timer Tusenfryd tar på..). Turen opp gikk fint, med kun et nødvendig stopp (Kaffe, bensin og frokost). I det bilen kjøres inn på langtidsparkeringen ved Geilo stasjon, kommer toget. Jaja, 2 timer å vente. Tiden ble slått ihjel med kaffe, kartlesing og billettkjøp. Vel fremme på Finse oppdaget jeg raskt at jeg ikke var alene om å gå turen.Barnefamilien, venninnegjengen og kjæresteparet skulle med. Det var bare å slenge sekken på ryggen og ta beina fatt. Starten bar preg av stigning, en flott elv, sau og en godt merket sti. Været som hadde vært overskyet og litt kjølig (perfekt for langtur med sekk), endret seg til nedbør og tåke. En liten stopp på Klemsbu med kartsjekk, sjokoladekjeks og vann var alt som skulle til. Etter en liten stund tok jeg igjen to venninner som hadde tatt turen fra Stockholm for å gå, så vi tok følge resten av turen til Geiterygghytta. Men kan ha det mye gøy med våre naboer i øst. Etter en hyggelig kveld og behagelig natt på sovesal bar det videre tidlig neste morgen. Utrolig hva mat og god drikke gjør med humøret. Målet var Østerbø via Steinbergdalen. Første etappe var fin, litt stigning, riksveien ble fort borte og så lenge man ikke så til venstre slapp man kraftledningene også. Den gamle Steinbergdalshytta lå der sliten, forlatt og rundt fløt det søppel folk ikke har tatt med seg etter lunsj. Biler, busser og andre fremkomstmidler suste forbi. Dette ga meg en ordentlig motivasjonsknekk. Og når stien videre at på til var smal og full av gjørme ble dette turens vanskeligste etappe. For hver bil som suste forbi kraftverkene noen hundre meter lenger nedenfor ble stien tyngre og tyngre. Heldigvis støtte på jeg noen små gleder langs en ellers "mørk" etappe, f.eks velkomstkomiteen på andre siden av brua. På Østerbø ble det nok en hyggelig aften, med nye bekjentskaper og morsomme historier. Etter en rask frokost (egg og bacon er luksus!) på morgenen bar det av sted igjen på siste etappe, kremetappen. Tåka lå som et tykt slør over toppene hele dagen, så turen gikk langs elva i dalen. For en fantastisk utsikt hele veien! Den 19 km lange siste etappen er ren nytelse. Sansene ble bombardert av inntrykk, og når du trodde utsikten ikke kunne bli bedre, så toppa den seg rundt svingen. Til alle som vurdere å gå turen, gjør det! Under siste etappe glemmes alt slit og forargelse over veier og kraftlinjer. Vakrere landskap skal man lete lenge etter. Erfaringer etter turen: - Vær kritisk og bruk tid når man pakker. - Stelle kroppen slik at man slipper ubehag (hvile, sårpleie etc) - Book overnatting hvis mulig i høysesongen (mange fikk ikke tak over hodet før siste etappe). - Gjør som Nansen, hils på de du møter på tur. De er som regel veldig hyggelige. Carl

Jeg prøver og kartlegge vegetarisk turmat. Jeg har selv funnet ut at Adventure Food har mange forskjellige vegetarvarianter. Trek`n Eat har også noen veganske typer. Real turmat har bare en som jeg vet. Det samme gjelder Mountain House. Er det noen her på forumet som vet om flere vegetariske varianter eller annen praktisk vegetarisk turmat? Flere av de vegetariske variantene finner man på https://sqoop.no/produktkategori/turutstyr/spis-godt/

Ikke akkurat veggis, men ortorektiker (joda, det er en diagnose). Jeg fikser nesten alltid maten min selv. Kommer langt med noen bokser tunfisk (i olje, som forøvrig brukes til "steking"), div grønnsaker som legges i passende porsjonsposer med krydder og hvitløk hjemme før turen. Pluss pasta/cous-cous. På lengre turer kutter jeg grønnsakene underveis og supplerer med ting jeg finner/fanger. Ferdig-greier brukes nesten bare i nødstilfeller.

Ja alle fjell&vidde "tester" kalles tester, men dette er langt fra vitenskapelige tester og krav, derfor bør man ta en titt i hva som ligger i begrepet "test", da fjell&vidde har alt fra enkle sammenlikningstester av produktattributter til ganske lange og omfattende brukertester. Så du bør vel ikke bare lese overskriften som fanden, men se litt på det faktiske innholdet "OM TESTEN Vi har undersøkt 29 telt med vekt fra 2,5 kg og nedover. Hovedvekten i bedømmelsen er lagt på barmarksbruk i norske fjell, men teltene er prøvd under ulike forhold i fjellet, skogen og ved kysten. Det er valget av teltduk og andre materialer som bestemmer vekten, sammen med konstruksjonen. Selv svært lette telt kan ha god plass og de tyngre teltene er ikke nødvendigvis romslige." I oppsummering vurderer de pris ut fra test, og ikke "prislapp" (den står jo i egen kolonne). Ett svært god telt til 9500 kr kan godt vurderes som kun litt dyrt, mens ett som er vurdert som dårlig til 5000 kr som dyrt... det gjøres jo for produkter hele tiden. Jeg tror du må ta av deg spesialisthatten og tenke på at dette skal leses av 200 000 + medlemmer, og da mener jeg slike tester gir grei info. Svært mange gir katta i materialer eller hva slags tråd som blir brukt i sømmer.

Et mobilkamera har èn brennvidde. En vidvinkel, tilsvarende omtrent "gammel" 24mm. Dette er utmerket for visse typer bilder, men et kompaktkamera har så godt som alltid zoom. Man kan altså bruke tele på visse bilder. Ikke bare for å trekke motivet nærmere, men også for å endre perspektivet. Gode kompaktkameraer har også muligheten til å manipulere eksponeringen. En annen ting med mobilkameraet er at den ofte ligger i lomma. Det ørlille objektivet er ofte fullt av rusk og rask.. Man blir så alt for lett opptatt av megapixler. Det er mye mer enn det bak et godt bilde.

Årets uketur med dama skulle denne gangen gå til hardangervidda vest. Planen var den samme som året før, men da gikk de planene i vasken pga veldig mye snø. Men denne ganga pga en fin og varm forsommer lå alt klart for å komme seg inn i dette terrenget. Dag 1 Vi ankom valldalen sånn ca klokka 12 til regnbyger, og selvfølgelig i det vi parkerte bilen åpnet himmelen seg opp. Var da veldig glad for at alt var pakket vanntett og ferdig i sekken. Så var bare å slenge sekken på ryggen og begynne å gå. Fra parkeringa gikk det veldig mange forskjellige stier oppover men vi fant nå en grei og følge. Etter en times tid så var vel alle blitt til en og vandringa igjennom vivassdalen startet. Tåka lå ikke langt over hodene våres så vi fikk aldri med oss hvordan det så ut rundt oss, men vi kunne nå se at det var grønnt foran oss. Etterhvert som vi kom høyere opp i dalen kom tåka nærmere og vinden tiltok, så ble etterhvert ganske så utrivelig. I det vi nærmet oss holmavatnet så ble tåka så tett at det var nesten umulig å se noe, så da fant vi en teltplass så fort vi var ved vannet. Kunne ikke se at vannet var der da jeg satt opp teltet, visste bare at det skulle være ca der. Dagen etter fant jeg ut at vannet var ca 20 meter fra teltet. Ganske morsomt å våkne opp og innse hvodan landskapet var rundt når en ikke så noe dagen før. Etter teltoppsett med steiner på alle plugger ble det litt mat også fant vi soveposene ganske raskt, var ingen grunn til å sitte oppe. Dag 2 Våknet opp til noe som bare kan beskrives på en måte, deilig varme fra sol på teltduken og når en stakk hode ut av teltet så var det bare å nyte det vi så, for det var en ufattelig fin morgen. Frokost ble spist, telt pakket ned og vi satt igang med vandring mot dagens mål, Litlos turisthytte. Vi valgte ruta igjennom Vassdalen, var endel snø, men været viste seg fra sin beste side, lite vind og stort sett sol hele veien. Kunne nå se mørke skyer bak oss, men de holdt seg der hele dagen så da var det bare velstand. Vi ankom hytta litt før 4 og kunne virkelig sette oss ned og slappe av. Første som ble gjort var å bestille en øl, et rom og så sette seg på utsida og bare nyte været og utsikten mens vi lagde litt mat. Var jo tross alt noen timer til 3 retters middag ventet. Litt over en time før middag fant vi ut at vi skulle ta turen ned til Litlosvatnet og prøve sluken, vi skulle jo tross alt fiske endel på denne turen. Gikk ikke veldig mange minuttene før jeg var heldig og fikk noe til å bite på kroken, en veldig fin prikkepetter på over halvkiloen, dette lovet godt for resten av turen. Middagen var prima og det var en hyggelig og avslappende kveld. Dag 3 I dag skulle vi inn til Grønndalen, ikke så lange dagsvandringa med andre ord. Været var fortsatt fint selv om vinden hadde tatt seg opp endel. Retninga på vinden var bare digg mens vi labbet for vi hadde den i ryggen. Etter en 2-3 timer var vi kommet til teltplassen og kunne konstatere at her var det ganske så fint. Fant en plass med litt ly fra vinden samtidig som det var lite mygg, så ganske så perfekt teltplass. Utover dagen ble det fisket litt og jeg fikk opp to fine eksemplar og dama fikk opp et par eksemplar selv, et veldig fint et og ett heller lite et. Uansett hadde vi nå allerede bra med fisk. De ville også kunne holde en stund pga godt kjøleskap veldig kort vei fra teltet. Etter at jeg hadde fått opp et par fisker satt jeg meg ned ved for og lage en kopp kaffe mens dama stod igjen nede ved vannet og fisket. Fant fram en liten sak som jeg la på lommelerka hennes da hun kom opp for å få en kopp kaffe. Det var en liten ring, og det meste var veldig hyggelig etter dette. Jeg tenkte som så at ei dame som er villig til å være med meg inn på dette er ei som det er verdt og spare på. Dag 4 Denne dagen ble startet med luksus frokost, pannekaker og bacon. Dagen ble brukt til utforskning av diverse vann i området, men dette var ingen spesielt god dag fiskemessig, ikke en fisk ble dratt opp. Fikk bare et napp i løpet av hele dagen, men vi fikk nå testa ut endel vann og et par av dem må testes igjen neste gang jeg er der oppe, for de virka veldig lovende. Da vi omsider kom tilbake til teltet steikte sola så godt at et lite bad frista. Så da måtte vannet testes, kaldt var det, men samtidig veldig deilig på sitt vis. Når kvelden kom fant solen ut at den skulle leke litt med skyene og fargene ble veldig vakre. Dag 5 Det ble fisk til frokost og det var en veldig fin morgen uten et vindpust. Denne dagen gikk turen tilbake til litloshytta. Turen tilbake tok ganske nøyaktig 2 timer, så ganske kort og grei tur. Ca halvveis så kom vi til en snøbro som ikke så veldig trygg ut lengre, men var nå ferske spor på den, så tenkte at vi kunne prøve å komme over. Valgte først å se hvordan det skulle se ut om jeg skulle gå igjennom og så at det ikke skulle være spesielt farlig og valgte da og prøve. Med stor og tung sekk så gikk det som det måtte, jeg gikk rett igjennom men var så forberedt på det at det gikk veldig fint (tenker jeg datt I underkant av 1,5 meter). Dama måtte bare gå en liten omvei for å komme seg over Vi fikk oss et rom og brukte denne dagen mest til og slappe av og ikke gjøre noenting. Når kvelden kom hadde Litloshytta leid inn et par lokale trubadører som stod for litt underholdning denne kvelden, så var ingen dum natt og velge Litlos dette. Dag 6 Vi starter turen tilbake mot valdalen denne dagen. Første del blir å ta valget mellom de to rutene som går til valldalen. Vi valgte samme rute som vi kom ifra, den som går igjennom vassdalen. Var markant mindre snø nå enn da vi kom, så var tydelig at snøen ikke var veldig gald i mye sol. Turen igjennom vassdalen var like fint som på veien opp og temperaturen var det ingenting og klage på. Etter noen timer kom holmavatnet og deretter kom vi ned til vivassdalen. Klokka begynte å bli mye etterhvert og vi valgte å sette opp teltet ved vivassvatnet. Gikk ikke mer enn 2 sekunder fra teltet var oppe før himmelen åpnet seg og det var slutt på godværet. Prøvde fluestanga såvidt litt her, men så bare liten fisk. Fikk også en på flua, uten tvil turens minste. Dag 7 Våkner til hamring på teltduken. Var nå heldigvis ikke lang vei ned til bilen tenkte vi. I det teltet var pakket ned og sekkene kom på ryggen stoppet det og regne. Og regnet holdt seg vekke fram til vi kom til bilen. Alt I alt var dette en veldig fin tur med mye fint vær, fint fiske, litt slit, men med mange gode og fine opplevelser

Hei @carlings! Vi kan bekrefte at Mammut Rainspeed BS- jakken du kjøpte er helt ekte, er laget i Gore-Tex® Active og tilfredstiller alle de strenge kvalitetskrav både Mammut og Gore stiller til produkter vi setter navnene våre på. Produktet er en såkalt SMU (Special Make Up), noe alle store globale aktører lager på forespørsel fra store kunder. Av og til blir det er overskuddslager av disse varene, som da selges på det åpne markedet. Disse varene finnes da ikke i produktkataloger e.l., siden de er laget som spesialutgaver. Av og til er de laget som enklere versjoner av eksisterende produkter, mens i andre tilfeller (som dette) som mer forseggjorte utgaver i dyrere materialer. Vi lager ingen produkter spesielt for å selges gjennom Outlets. Dette dreier seg utelukkende om overskuddsvarer fra vår internasjonale virksomhet, og alle store produsenter vil av og til bli sittende med varer man trenger å flytte fra lager og ut i markedet. Du kan altså puste lettet ut, og bare nyte produktets utmerkede passform, samt det myke, behagelige og 100% vanntette og svært pustende materialet Mvh Mammut Skandinavia

Ble en tur opp til Blåtinden ''Den sovende soldat'' Sikkelig høst i lufta med litt nysnø. Den sovende soldat. Her vises hodet og ''hjelmen'' på magen.

Nok en kjapp tur for å klippe i Fjelltrimkortet - denne gang til Vattind ovenfor (249 moh) Kolvereid. Skikkelig bygevær, men værgudene var greie, hadde 5-10 minutter med regnponcho på i begynnelsen, etterpå var det T-skjortevær og mye sol på meg helt til jeg var tilbake ved bilen - da startet slåregnet igjen På toppen av Vattind står denne dingsen, som jeg antar er et kunstverk av et eller annet slag: Fin tur!

Som en motpol til den populære Norge på tvers ruten som Dnt arrangerer i Sylan i Trøndelag, arrangerer Beyondlimits en tilsvarende kryssing av Norge på tvers i Nordland. Ruten starter ved kysten og Svartisen i Meløy kommune i vest og går helt til Svenskegrensen ved Graddis i Saltdal kommune øst. Turen går gjennom noe av det fineste naturområder Nordland har å by på, både Lahko Nasjonalpark og Saltfjellet-Svartisen Nasjonalpark krysser en over, i tillegg til Dypen Naturreservat i Lønsdalen. En får virkelig smake på kontrastene i naturen på denne turen, de er helt enorme. Turen starter ved det irrgrønne havet på kysten med de spisse alpine tindene med god utsikt til den blåe iskappen på Svartisen. Kartlandskapet i Lahko Nasjonalpark passeres på vei til de dype dalene i Beiaren som is og vann har gravd ut gjennom årtusner. Den gamle furuskogen i Tverådalen passeres på vei til Bjørkeskogen og den nydelige elven i Tållådalen. Overgangen er stor fra vidde landskapet på Saltfjellet til det øde månelandskapet i Steindalen. Fra Lønsdal går en inn i Urskogen i Dypen verneområde og ender til slutt opp i det lettgådde fjellområdet i Junkerdalen og Graddis like ved Svenskegrensen. Her får en virkelig med seg alt. Turen er ganske nøyaktig 100 kilometer lang og vi brukte 5 dager på kryssingen. Kortbeint som jeg er fortalte skrittelleren på klokken min at jeg brukte ca 215 000 skritt for å gå hele Norge på tvers. Det er jo ikke ille på en knapp uke i juli. Første stoppested er ved DNT Gamma i Kvitsteindalen. Her får vi perfekt utsikt inn i Skaveldalen som vi må krysse gjennom for å komme til Gråtådalen og Beiaren. Skavldalselva faller ned i et aldeles nydelig fossefall i begynnelsen på Skavldalen Etterhvert som vi beveger oss oppover dalen forsvinner de siste restene av karstlandskapet i Lahko og blir erstattet med de harde bergartene som preger fjellene i Skavldalen. På vei opp siste kneiken i Skavldalen kommer tåken og legger seg og Gps'en blir vår veiviser gjennom dalen. Skavldalen bærer sitt navn med rette, det er fortsatt en god del snø igjen i dalen. Greit å ha i mente at snøbroene kan være tynne noe som kan være en risikabel affære dersom en trår igjennom. En flokk med reinsdyr er fryktelig nysgjerrige på oss og hundene, de står bare å kikker ned på oss når vi passerer i tåkehavet. Skaveldalen er passert og erstattet med den litt mere grønne Gråtådalen. Vi kommer under skylaget og får etterhvert utsikten i dalen. Vår første overnatting blir på Gråtådalstua. Her møter vi en gjeng på 12 personer fra stiftelsen "Veien ut", som er et rehabiliteringsprogram for rusmisbrukere. De bruker naturen som et hjelpemiddel for å bli kvitt rusproblemene sine. De skal være på tur i 3 mnd. Inspirerende møte med den fantastiske gjengen Inn i tåken igjen etter en god natts søvn i Gråtådalsstua. Vi må bevege oss opp i høyden igjen og inn i skylaget på vår ferd til Beirstua. Øksehugget i Kyskåfjellet rett over tregrensen ved Beiarn. Det ser ut som om kjempene har brukt øksa si og laget et stort sår i fjellet. Etter en god natts søvn i Beiarstua setter vi kursen mot Saltfjellstua.Vi følger elva Tverråga oppover dalen. Fint med gammelt kulturlandskap i Tverrdalen. Oppe ved vannskillet mellom Tverrdalen og Tollådalen. Perfekt utsikt over distansen vi har tilbakelagt fra Beiaren. Snart halveis mot Saltfjellstua og heldigvis ferdig med stigningen Landskapet endrer fullstendig karakter i det vi kommer ned i Tollådalen, Furuskogen blir erstattet med hvite og rette Bjørketrær som strekker seg til værs. Den Statskog eide Bukhaugbua ligger ved elva like borte i skogen og er et fint sted å overnatte om en føler for det. Den fantastisk flotte Bukkhågforsen er et kjærkommet syn i Tollådalen. Her raster vi og koker bålkaffe mens vi nyter synet og lyden fra fossen. En kan sikkert ha det finere men en trenger ikke, dette er balsam for sjelen Slettelandskapet like ved Stallogropa er helt flatt og vi spiser distanse ganske effektivt. Før vi vet ordet av det har vi tilbakelagt den 27 kilometer lange distansen fra Beiarstua til Saltfjellstua Ny dag og atter en etappe som skal forseres. Vi må krysse over elva for komme videre til Lønsstua og Lønsdalen. Heldigvis er det en bro over elva så kan krysse over på en enkel måte På vei opp til Steindalen får vi utsikt mot et av de store fiskevannene på Saltfjellet, nemlig søndre Bjøllåvatn. Det er etter sigende et av Norges beste røyevann. Vi rakk dessverre ikke å prøve fiskelykken denne gangen. Det er kanskje like greit, fiskelykke handler i liten grad om hell, det avgjørende er hvor lenge siden Lars Monsen har vært der og fisket. Endelig ferdig med Steindalen, bare en liten etappe igjen til Lønsdal og Lønsstua. Solen skinner fra skyfri himmel i det siste etappe skal gjennomføres og sette en avslutning på eventyret vårt gjennom Norge på Langs. Vi passerer E6 og sikter oss inn på riksgrensen til Sverige ved Graddis i Junkerdalen. Stien til grensen går over broen og inn i Urskogen i Dypen naturreservat. Viskis vatnet ligger blått og forlokkende på den fine sommerdagen Nydelig utsikt mot distansen vi har tilbakelagt, Ørfjellet og Lønstinden vises langt i det fjerne. Den utrolig flotte Solvågtinden i Junkerdalen strekker seg opp i mot det mørke skylaget som siger sakte i mot oss. Riksvei 77 går den strake veien til riksgrensen og skifter navn til Silvervegen og vei 95 i det den passerer grensen. Graddis og Riksgrensen er i sikte og vi er bare et steinkast unna i å nå målet for turen vår. Det kjennes igrunn ganske så bra, godfølelsen kommer sigende. Det går etterhvert opp for meg at jeg er utrolig heldig som får muligheten til å oppleve gjennomføre en sånn tur og oppleve et sånt fantastisk mangefold i naturen. Nå venter belønning for strevet, velfortjent dusj og middag på Polarsirkelen Hotell i Lønsdal Takk til Laila, Trine, Jarle, Joachim og Beyondlimits for en fantastisk flott tur og opplevelse gjennom Norge på tvers Ruten vi fulgte fra vest til øst

Lette etter en sekk i 40-60 ltrs størrelse med d-ringer på hoftebeltet / dragfeste, og det nærmeste jeg kom var fjellpulken sin 40 ltrs sekk. Mens jeg drev og googlet rundtom, kom jeg over flere som nevnte at de hadde fått sydd på D-ringer på sekker de allerede hadde. Siden det allerede begynner å samle seg med sekker på loftet, og jeg allerede hadde en sekk som egnet seg for å få påsydd D-ringer ble ideen satt. Etter endel leting fant jeg tilslutt D-ringer som passet ; http://www.watski.no/D-RING--11MSz Jeg kjøpte mine på en båtutstyrs butikk som heter Trebåten, og som ligger ved Vinterbro rett utenfor Oslo. Siden jeg var litt usikker på hvilken size jeg trengte i forhold til webbing/reim som skulle brukes, kjøpte jeg både D-ringer i str 25 og 32 mm. ( det viste seg etterpå, når jeg fant det for godt å sjekke D-ringene på fjellpulken selen, at der er det 25 mm ) Spurte deretter Skomaker'n ( https://www.facebook.com/Skomakern ) om de kunne sy på D-ringer, noe som ikke skulle være noe problem. Hadde også en sekk som jeg skulle få byttet hurtigklips på ( den grå / Campus Nadel 100+20 - se bildene ) , så jeg tok med den og The North Face MG 46 sekken som skulle få påsydd D-ringer, ned til butikken. Der hadde både webbing/reim som kunne brukes, samt nye hurtigklips. Siden jeg hadde to par med D-ringer, fikk jeg dem likså godt til å sy på det ene paret på Campus sekken også Ett tips for dere som skal gjøre noe slikt; Ta på sekken hjemme og mål opp hvor D-ringene skal sitte og merk dette, slik at det er klart når du står i butikken og skal vise hvor D-ringen skal festes. I mitt tilfelle så hadde jeg ikke merket av hvor de skulle sitte, men hadde målt opp / sammenlignet med fjellpulken selen og funnet "referansepunkt". Resultatet var at de sydde den ene d-ringen 1 cm lengre bak enn den andre ( som sto på rett plass ) på north face sekken, dette rettet de heldigvis opp kostnadsfritt Har lagt ved noen bilder som viser resultatet.

Jeg er lei. Møkk lei! Av søppel. Ikke av søppel som ligger i søppelposen i en overfylt søppeldunk, eller av matposen som er så full at den sprekker på vei ut fra kjøkkenet. Slikt hører med. Det jeg er lei av er søppel som flyter i marka. Gamle engangsgriller. Tomme ølbokser. Halvfulle poser som var for ekle til at noen ville ta det med ut etter endt tur. På søndagens tur kom jeg over en gammel teltplass der soveposen og teltet stod igjen. Må ha vært der i et år minst, råttent og ødelagt. Fint? På sist overnatting kom jeg over en fin oppbygd bålplass. Hele bålplassen var fylt av søppelposer fra tidligere brukere. Noen som har lyst på grillede pølser? På tur med familien har gjennomgangstonen blitt "ikke ta i det" når småbarna finner søppel overalt hvor vi setter oss ned for å spise. Er det slik vi vil ha det? Jeg starter herved en motaksjon. Aksjon søppel. Følgende prinsipper legges til grunn. - sekken min skal alltid inneholde en ekstra søppelsekk og plasthansker - søppel som finnes dokumenteres med bilde, plukkes opp og legges i nærmeste søppeldunk - bilder publiseres i denne tråden Om flere tenker som meg er dere velkomne til å være med! Ost

Jeg tørker diverse selv og lager ferdige gryteretter. TVP (små biter) fungerer bra, mens Quorn blir segt og er vanskelig å rehydrere. Bruker tørrmelk ganske mye. Varierer mellom potetmos, ris, byggryn og pasta, alt annet enn potetmosen ferdig kokt før det tørkes. Linser og bønner kokes først (eller kommer ferdig kokt fra boks) før det tørkes, og reydreres da fort og greit.

Vi brukte vogn/pulk posen på de første turene med datteren her i huset (blir det samme med minstemann i huset). Disse er ofte veldig varme. Av liggerunderlag, så tar jeg med et ekstra skumunderlag til barnet. Ungene er så lette og "myke" i kroppen at noe mer trengs ikke. Vi tok også med reinskinn på vår/høst for å isolere litt mer. Etterhvert som dattera ble "turhekta" og vokste ut av vogn/pulk posen så kjøpte vi sovepose til henne. Som hun er veeeldig glad i. Gode sko og klær er viktig. De fleste barnehager er flink til å "rettesette" foreldre til å har riktig klær og lag på lag bekledning. Så det regner jeg med at de allerede har. Husk å ha med nok skift. Unger klarer de merkeligste ting. Utover dette, så er alt det de voksne har kult. Egen kopp, bestikk, drikkeflaske. Kosebamse er viktig å ha med.

Hei Det er jo mulig du alt kjenner til nettsiden http://www.ut.no men her har du i alle fall en del turer i området: http://www.ut.no/tur/?Område=4.1240&Område=4.1246

Føler den er skrevet for de mer ekstreme turene ja, men det er fortsatt mye vi litt mindre "ekstreme" kan ta lærdom av

Leser den for andre gang nå. Mye gode tips og triks her. En del er "overkill" til mitt turliv, men veldig mye interessant å snappe opp her og der.

Hei Dette ble feil, for resten kom ikke med! jeg var på tur der forleden og så at noen med for stor same kniv eller øks hadde gyvet løs på en frisk og fersk 6 m høy bjørk uten å fullfør prosjektet. de å ha sett for mye Monsen. Dette er galskap og dummheten triumf. Bjørken blir ikke til ved før om 2 år, det er ganske masse dau ved i skogen bak og dobbelt dumt blir det når det rett bak står en sjuk bjørk, splittet av lyn? Se bak hundene. Dessuten er det forbudt å felle ferske treer . Førsteren hos Løwenskiold blir også sur, fordi han må få ryddet opp en gang. det er på linje med å pakke hundebæsj inn i pose og hive den i naturen eller henge den på gjerdet ved inngangen til Marka. Nu gir det forhåpentlig mer mening! Hilsen Elgen

Takk for tilbakemelding, da spørs det om ikke det blir et nytt kamera på meg snart. TG-4 funker fint i godvær, men har svakheter i dårlig lys – og den sesongen er jo ikke så langt unna. Har hatt med meg speilrefleksen en del i sommer, men det blir mest til at det ligger nedpakket – og det blir det jo ikke bilder av.

Morsomt! Jeg bor på en stille opptatt lever...

Takker for fin rapport og bilder. Denne turen har jeg ikke gått selv, men ser at jeg kanskje burde flytte den lenger opp på "to do" lista. Fint at du delte.

Som den optimist jeg er, så kjøpte jeg noen nye solbriller : Oakley Si Ballistic M-Frame 3.0 Prizm - Briller - Clear, TR22 & TR45 (OO9146-14) link: http://www.milrab.no/oakley-si-ballistic-m-frame-30/cat-p/c1000105/p10504055

Har M1 (første utgaven) Ganske liten forskjell. M2 har Wi-fi og vendbar skjerm. Hvis dette ikke er avgjørende kan du likså gå for M1. Utrolig imponert over kvaliteten på dette lille kamerat. Jeg har bare brukt å hatt det i en brødpose og et etui. Likevell vært uforsiktig mange ganger å gitt det en liten ''dusj''. God batterilevetid men anbefaler et ekstra batteri på lengre turer. Kamerat har mulighet for å la deg stille blenderåpninger, lukker m.m så setter du deg inn i det grunnleggende kan du ta fenomenale bilder med et så lite kamera. Stor sensor gjør det veldig bra i dårlig lys. Noe som vi har mye av her oppe i Nordland

Fantastisk flott film. En god start på søndagen her jeg sitter i byen og kikker ut på gråvær og lett regn. Og med en malamut i en av hovedrollene hadde jeg uansett vært solgt

Først til Lompa: Du misforstår testen. Når de har valgt ett kriterie - å sette opp ytterteltet først som bra (og begrunner det med at man da unngår at ytterteltet blir vått og at man slipper flagring av duk), så må de score etter det. At du vektlegger noe annet, betyr bare at du må lese testoppsummeringa annerledes. Som de sier i godvær er alle bra, men ved regn og vind på fjellet mener de at noen egenskaper bør vektlegges og har dermed valgt det som kriterie. Hadde de f.eks valgt "tåle liten storm" eller "100 dager i sol" hadde kanskje testoppsummeringa blitt snudd på hodet. For de som har lest fjell&vidde noen år har denne testen (de kaller det selv bedømmelse) samme lest som de øvrige tester. Man velger noen kriterier som man vurderer som viktige for ett produkt og gir en tekstbeskrivelse av hvordan de forskjellige merker/modeller klarer seg ift det. Deretter rangerer man (ut fra de gitte kriterier). Dette mener jeg gir god indikasjon, spesielt for de som er "ferske" i gamet. For de enkelte av oss er det vanskelig å sammenligne så mange produsenter/modeller samtidig, DNT er således en "objektiv" aktør, som ikke har direkte tilknytning til produsent, og over tid har jeg sett at de bruker "skalaen" fra dårlig til meget god mot alle de forskjellige produsenter. Å ha med alle mulige kriterier vil gjøre testene svært omfattende, selv om antall bruksdøgn og tåleevne mot vind hadde vært spesielt ønskelig ved vurdering av telt. Nils som står bak testen vil jeg påstå er en meget erfaren tester, fjellmann, skribent m.m. og de vurderinger han gjør vil jeg ikke ha noe problem med å benytte og ha med som bakgrunn når jeg selv skal kjøpe ett produkt. Jeg vil påstå at ingen vil "bomme" helt på ett teltvalg, dersom de kjøper utelukkende basert på hva som anbefales her for de forhold som testen tar utgangspunkt i. For de som søker "spesial telt" gir ikke denne testen noe svar. For de teltene som er omhandlet eller for de telt som eventuelt likner ville jeg så ha søkt litt mer info (f.eks her på fjellforum )+ lagt til mine egne personlige preferanser og da kommet frem til hva jeg ville endt opp å kjøpe. PS: Jeg har både svenske, norske og amerikanske telt.

Var på tur til Eldsknuten i går. Det har blitt en ny favoritt, mest på grunn av varden der, men også litt på grunn av at halve turen ikke er merket. En hemmelighet liksom. Gjorde en byttedael med mine foreldre, de passer valpen, mens jeg tar galningen deres (Yette, ungarsk mynde) på tur. Mest for min egen skyld, kvalitetstid med bikkja og naturen Nå er det noen uker siden jeg har vært på tur, så skulle lite til for å imponere meg Der jeg gikk var det så mye lyng, helt fantastisk nydelig med lilla "enger". Enda en grunn til at denne turen kommer høyt på lista!

Minner litt om juleøltestene i dagspressen. "God syre, julete, folkelig øl. En klar vinner!"

Fisking og toppturer i Sunnmørsalpene Like etter en fantastisk tur i Femundsmarka gikk turen mer vest i landet, inn i de spisse og mektige fjellene i Møre og Romsdal. Les tur rapporten her:) Her er en liten smakebit av turen i form av noen få bilder: Les tidligere turer fra det samme området her!

...er du tom, og det har gått akkurat like mange skudd som med en dobbeltløper Og har det gått flere så jakter du ulovlig.

Hva gjør man når syndefloden er på vei? Jo da stikker man til skogs. Så nå har vi surra rundt Bislingen i et par dager. Jeg tror til og med bergensere hadde blitt imponert over gårsdagens regnskyll. Stien kom ned mot oss i en satans fart på lørdag, men det var bare å stå imot. Herlig. Idag var det roligere gitt. Men bakken var metta på regn så idag fikk vi vassa en hel mil. Forrsten ufattelig trist å se forfallet av Bislingen Fjellstue. Men gøy å rope "heeeeres Johnny" for å skremme vettet av turfølge.

Takk for godt innspill! Har god tid i sommer, så jeg har tenkt både Hardangervidda, Jotunheimen, Rondane og Vang i Valdres. Alt er over tregrensa Har egentlig bare lyst til å flytte til fjells faktisk , men det blir nok ikke helt det.

Vi, altså Farah Fjellfarer og jeg hadde snakket om å dra på tur så fort vi fikk fri, men ikke hvor vi skulle. Så onsdagskvelden satt vi å skrev med hverandre på nett og snakket om hvor vi skulle dra. Forslag som Synnfjell/Huldreheimen, Jotunheimstien, Finnskogleden og Nordmarka kom opp, og valget falt på førstnevnte da vi begge syntes dette området så og hørtes spennende ut. Undertegnende hadde kun vært på en kort skitur i dårlig vær på Synnfjell tidligere, så erfaringen med området var lik null – og desto mer spennende. Vel, vi snakket litt på tlf om hva vi skulle ta med av både utstyr, mat og klær – pakket sekken og dro i vei fredags ettermiddag. Det vil si - jeg hoppet på toget hun allerede satt på og sammen ankom vi Gjøvik, videre tok vi bussen derfra til Fagerlund som er siste stopp, og som forøvrig var litt av ei ”mjælkerute”. Fra Fagerlund til Nørstelien landhandel (hvor vi hadde en avtale om å kjøpe et kart over området) fikk vi skyss av en lokal bygdegutt mot en hundrings. Fra Nørstelia og inn til Hugulia bar det til fots, med sekken full av mat og alt annet både nødvendig og unødvendig ræl man drar med seg på tur, så sekkene kjentes på begges rygg. Etter et par timers vandring på vei og noe sti bestemte vi oss for at det var nok for i dag og begynte å lete etter en plass å slå leir da vi fikk øye på en gapahuk og satte kursen mot den, der oppdaget vi til vår store skuffelse at den var innredet med bord og benker og ikke egnet for overnatting, så det bar et stykke videre. Skuffelsen skulle derimot bli kortvarig da vi bare etter noen hundre meter oppdaget et skilt hvor det sto ”utsikten”. Jeg satt fra meg sekken og stakk avgårde på en kjapp rekognoseringsrunde og fant beliggenheten meget attraktiv, etter en kort redegjørelse for hva jeg fant ut, ble det bestemt av Farah Fjellfarer og måsabjønnen at dette ble plassen vår for natten. På den høyden var det imidlertid ikke noe vann så teltet som var pakket i en åtte liters vanntett pakkpose ble stappet ned i sekken og posen ble brukt som vannbøtte, noe som fungerer veldig godt. Teltet ble satt opp, som forøvrig er et Hilleberg unna og veldig trangt for to, og bålet fyrt. Middagen denne kvelden var en form for lapskaus, dvs betasuppe med spekeskinke jevnet med potetstappe – noe som smaker veldig godt, og metter likeså. Etter et par timer med bålfyring og varm drikke ble teltet og soveposer inntatt. Med en sekk i fotenden og en som pute sovnet vi begge, og hadde en ok natt til tross for at Farah Fjellfarer frøs litt i sin nyinnkjøpte North Face cat´s meow sovepose. Det at hun frøs skyldtes vel det at hun lå litt nærme teltduken og fikk det kalde draget fra glippa etter duken som var rullet opp for maksimal ventilasjon, enn det at soveposen er for dårlig. Dag to våknet vi til et fantastisk vær, rettere sagt undertegnede våknet i 05:30 draget, strakk armen ut av åpninga på teltet og fikk i gang primusen. Etter noen minutter var kaffen klar og det ble en god start der jeg lå i posen og drakk kaffe og hørte på fugla som kvitret. Etter en drøy time sto måsabjønnen opp, mens Farah Fjellfarer ble liggende og dra seg litt til. Til hvilken utsikt jeg sto opp til, ja jeg visste at det var en fantastisk utsikt, men nå når lyset var riktig og været klart, kom den til sin fulle rett. Wow er rett og slett ordet. Dag to startet med den obligatoriske havregrøtblandinga som består av 100g havregryn, 1 toppet ss tørrmelk, 1 ss sukker, 1-2 ts kanel samt litt rosiner. Etter en myk start bar det så i vei, målet for dagen var todelt, første stopp var Høgkampvatnet, så skulle Spåtind bestiges. Vi fulgte rødmerkinga til DNT og labbet avgårde. Bratt var det og det kjentes både i rumpe, lår og legger. Etter et par pitstopper underveis for litt påfyll av vått og tørt kom vi opp til dagens første mål – Høgkampvatnet. Det ble sagt at det skulle være godt fiske der, noe vi ikke merket stort til, derimot var det vatnet som ble den lykkelige vinner av en møresilda 18g sluk. Ved Høgkampvatnet står det en koie som kan brukes av alle, det er en liten koie med to stk brisker og et par slitte madrasser. Koia bærer preg av å være godt brukt da veggene der er nedtegnet av både navn og andre festligheter av de som har vært der opp i gjennom. Tidligste signatur vi mener å huske var i fra 1973 og frem til vår egen kom på veggen, kunne jo ikke la være vi heller. Farah Fjellfarer ville overnatte der, noe jeg sa meg uenig i da jeg ville opp og over Spåtind og til en plass på andre siden vi hadde sett oss ut tidligere. Vi trasket videre og på vei opp traff vi på et skikkelig grisevær med vind og hagl, kanskje vi skulle blitt i koia likevel tenkte jeg mens vi slepte oss opp. På toppen av Spåtind var ikke været noe bedre, vi stoppet og pustet før vi begynte nedstigninga mot vannet som ikke har noe navn på kartet. Men et fint lite tjern med klart og friskt vann er det. Været lettet litt på vei ned og vinden roet seg. Vi fant oss en leirplass og slo opp teltet, passet på og ikke rulle opp duken denne gang, ville jo ikke at matriarken skulle fryse denne natta også. Middagen denne aftenen var det Fjellfareren som sto for – stekt oksepølse med potetstappe hvilket smakte utsøkt. Så etter litt varmt å drikke og småprat var det dags, eller rettere sagt kvelds for å krype i posen. Vi gjorde som kvelden før, krøp sammen og sovnet. Om utsikten og været var fantastisk morgenen før var denne om mulig enda bedre. Vi hadde slått leir på et lite platå og da vi dro ned glidelåsen på teltet og tittet ut ble man bare stille i beundring over hvor vakkert mor Norge er. Det var daler med granskog og vann til knauser og fjell med hvitkledde topper, man så i fra Rondane i nord til Valdres og Jotunheimen i vest nord-vest. Begge ble sittende ganske så stille å bare nyte utsikt og morgenkaffen. Da vi dro hadde vi ingen fasttømret plan, men hadde en tanke om å være på tur en uke og at veien blir til mens man går. Vi hadde sett oss ut DNTs hytte på Svarthamar og vi satte kursen. Først skulle vi til Lenningen der vi skulle ta lunsj før vi avgjorde videre om vi skulle gå for hytta i dag, eller dele opp distansen med en overnatting til i telt. Vel, Fjellfarer Farah tok en sjefsavgjørelse og bestemte av vi trengte en utfordring og avsted bar det. Noe som senere skulle vise seg som et feilaktig valg. Veien ned i fra det navnløse vannet til Lenningen gikk for så vidt smertefritt til tross for at det hadde skyet over og startet å regne. Litt våte ble vi, men tørket ganske fort opp igjen da det ga seg og sola tittet frem igjen. Været skifter som kjent raskt i fjellet. På Lenningen fjellstue var det stengt, så det ble lunsj på primusen med dertilhørende kaffe og sjokolade før det bar avsted igjen. Vi fulgte fortsatt den rødmerkede stien som viste seg å være jævl.. eh unnskyld, jeg mener veldig ulendt med store steiner, kronglete som f og mye vann. Turen i fra Lenningen til Svarthamar er stort sett en transportetappe der den byr på lite å se på bortsett i fra et par små severdigheter som ruinene etter tukthuset og et krigsminnesmerke ved Skriulægeret som det absolutt er verdt å ta en titt på. Etter tre timers marsj fra Lenningen til Svarthamar var vi endelig fremme ved hytta som var folketom. Vi låste oss inn og fikk fyr i ”ommen” og koste oss med mat og småprat før vi begge sovnet i vær vår køyeseng. Dagen etter skulle valget vårt vise seg å være feil da Farah Fjellfarer under marsjen i fra Lennngen til Svarthamar hadde klart å skade et par tær uvisst hvordan. Vi ble enige om å hvile en dag før vi skulle fortsette dagen etter. Målet var da en gapahuk en dagsmarsj lengre vest, det var også meldt regnvær dagen etter, så en gapahuk hvor det i tillegg var et fiskevann like ved så ut til å være en god plan for en regnværsdag, men så ble det altså ikke. I løpet av hviledagen som inneholdt både en liten rotur med fisking fra en lånt båt hvor det faktisk ble en liten ørretpinne vi åt til lunsj - fant Farah Fjellfarer ut at hun hadde fått seg en såpass hard smell i foten at vi ble enige om å avbryte turen og ta oss ut i fra den sørligste delen av Huldreheimen og hjemover for at foten skulle få lege seg i fred og ro neste dag. Resten av dagen og kvelden på hytta foregikk i rolige former med boklesing og småflikking på div utstyr. Klær og støvler ble tørket og vi ble vasket. Middagen denne kvelden besto av meksikansk gryte med oksepølse og sjokolade til dessert. Dagen etter var vi oppe tidlig og pakket sammen, vasket oss ut av hytta og dro avsted. Været var upåklagelig og opp de siste bakkene mot Vinjaråsen var en fin tur bortsett i fra foten til Fjellfarer Farah som ble verre. På vei ned mot riksveien der bussen gikk sa det stopp, foten ville ikke mere og da var det ikke annet enn å prøve å få stoppet en bil som kunne bistå med transport ned til veien og bussen. Heldigvis for oss kom det snarlig forbi en kassevogn med et par hyggelige karer som stoppet og lot oss få sitte på ned. Så takk til Johan og han andre vi beklageligvis ikke husker navnet på. Snille var de uansett. Der stoppet i grunn vår tur denne gang, men vi gir oss ikke så lett. Så fort foten er bra, og nye støvler er innkjøpt bærer det avsteds igjen, turen må jo fullføres. Dessuten fikk vi øynene opp for Vinjaråsen og hvor flott det er deromkring, så dit vil vi tilbake med både telt og fiskestang. Så da gjenstår det bare for meg å skrive en turrapport derifra da den turen er gjennomført. Turhilsen fra Farah Fjellfarer og Måsabjønn

Min/vår første turrapport, flott at den falt i smak, og takk for en hyggelig kommentar. Området er veldig fint, i alle fall av det vi fikk sett, så dit skal vi tilbake. Ha en fin dag.

Nei. Selvutløser. Sto vel så stille jeg kunne i 25 sekunder også . Roterte også hodet litt rundt med hodelykta slik veggen ble opplyst. Likevel ble ikke hodet så veldig uklart.

Det som er så fint med slike kamera sånn som Sony RX er at du fint kan bruke et slikt ''Gorilla tripod'' som er svært liten, lett og billig.

Det skal gå fint. Har sett mange fine bilder fra det kameraet. Her har du et bilde tatt med Rx100 (m1 første modellen) Jeg bommet litt på innstillningene på dette bildet. Tror jeg burde ha skrudd ned lukkertiden litt og heller skrudd litt mere ISO opp. Tror jeg bare hadde sånn 125 ISO. På facebook er det også en egen gruppe for personer med dette kameraet. Vi er snart 9 000 medlemmer. Her postes det aktivt bilder hele tiden av potensialet i dette lille udyret.

Jeg har alltid sagt at en gjeng på tre-fire til sammen har med mer førstehjelpsutstyr enn de har på et middels stort sykehus i et utviklingsland. Og mesteparten er totalt unødvendig. Det er beina det går ut over, og omtrent alle skader her (etter min erfaring) krever assistanse "utenfra". Merkelig nok inneholder listen i innlegget ovenfor ikke de to tingene jeg virkelig har fått bruke for (utenom IBUX og plaster) i løpet av 30 år på tur. Det er pinsett og sårstrips.

Bruksområdene for en fjellduk er nok større enn hva du kan bruke vindsekken til vil jeg tro. Jeg har Helsports fjellduk med på de fleste av turene mine.

Sjekk ut GSI sin stekepanner. Fås i 8" og 10". Jeg har testet en del forskjellig, men ingenting slår GSI-panna. Fordeler varmen mye bedre enn Primus Litech og belegget er meget bra. https://www.fjellsport.no/gsi-pinnacle-10-frypan-10.html