Vinnerliste

En dagstur med hund og kamera i skikkelig rufsevær, til å være på østlandet, langs kysten ved Eftanglandet i Larvik igår. Er ikke mye som minner om vinter lenger i disse traktene, sist jeg var her gikk jeg på ski.

Fakta fra DNTs Årsrapport 2014: Totale inntekter i 2014 var 88 mill, av dette utgjorde "innsamlede midler og gaver" 296 000. Det er en minimal prosentandel, og det er ikke bare Thons gaver. Til sammenlikning utgjorde inntekter fra samarbeidsavtaler med One Call, Bergans, Mondelez Europe (Kvikk Lunsj), NSB, Devold, Gjensidige, Norgesmøllene og Norsk Tipping til sammen 10,61 mill. Thons navn er nevnt i rapportens side 53, sammen med "viktige bidrag til hytteprosjekter og nye madrasser". Mine personlige meninger: DNT har ingen samarbeidsavtale med Thon. Dersom man skulle følge logikken i denne tråden, der man nærmest blir smittet av en samarbeidspartners eventuelle dårlige PR, er det vel viktigst hvordan folk oppfatter de "ekte" og inntekstsmessig mye større samarbeidspartnerne? Og når "samarbeidet" består i at Thon (via sin stiftelse) gir DNT penger til det han har lyst til å støtte og snører igjen når han ikke har lyst - ja, da er det jo ikke noe samarbeid å bryte (utover å nekte å ta i mot støtte, og få litt mindre gjort)? For øvrig er DNT en privat aktør (riktig nok med tilgang til det offentlige rom, på lik linje med ørten rosabloggere) basert på frivillighet og medlemskontigenter, mens det er lov- og regelverk og en haug med offentlige instanser som er opprettet for å verne naturen - noen av dem til og med med direkte innsigelsesrett i plan- og bygningssaker. DNT er en friluftsorganisasjon, ikke en offentlig naturverninstans, ikke en gang en privat naturvernorganisasjon (dog med interesse for natur som fundamentet for friluftslivet). Hvis noen får lov til å bygge ned naturen, er det ikke DNT som er å klandre. Og jeg tror altså at folk flest forstår det - i den grad Thon ter seg på en måte som folk oppfatter som naturfiendtlig, er det Thon som får skitt på vingene, ikke DNT. DNT kan gå ut å drive markeringspolitikk i media, selvsagt. Det blir mye skrik og lite ull. Hvis de derimot benytter de seteplassene de har fått for fremme sine synspunkter rolig og poengtert til beslutningstakerne, kan det faktisk bli ull ut av det. Men lite skrik.

Byttet ut Fjellpulken 144 med 168 (vurderte 188 også, men det var kanontilbud på 168 så da ble det den + Arctic Bedding for da sparer jeg den pakkeplassen jeg hadde trengt nede i pulken og legger det på toppen) Det blir en del mindre volum nede i selve pulken når jeg kan flytte Exped 7 LW + tilleggsunderlag + Mammut Denali EXP 5 (tåler ikke dun). Med pulktrekk til teltet i tillegg så bør det bli mer kurant pakking til vinterturene fremover... I samme slengen ble det ny Primus Stormlighter som erstatning for min gamle som etter mange trofaste år fikk seg en knekk i sommer) Og så ble det litt påfyll av lette turbestikk (skje+gaffel). Slengte på en ny Nalgene flaske med målebeger i da den gamle fikk påskriften IKKE MAT midt på natten ved forrige vintertelttur etter å ha glemt en annen flaske hjemme

Det ble reinskinn på meg gitt, unna meg endelig den! også solbriller til Tundra mi da, så ho er klar til påsketur fikk også med et par blå linser til den også

Å tro at en endring på nesten 30% på dollarkursen! ikke får innvirkning på salgsprisen er! tror jeg er noe optimistisk.

Bilde fra sommeren. Sannelig ikke mange månder igjen

Drittvær er vakkert. Regn. Tåke. Sludd. Snø. Is. Som vestlending har jeg lært meg å elske det. Aursjøveien i ekte novembervær. Geiranger i november. Det er det ikke ofte man ser bilder av! Dette var en av de siste dagene før fjellveien over til Stryn stengte for vinteren. På vei oppover Romsdal, mot Bjorli. Motlys og tunge regndråper skapte en magisk scene.

Sterkt inspirert av Hillebergs snøplugger og Andrejo sin DIY-løsning (http://andrebjo.blogspot.no/2012/12/sn-plugger-av-pvc.html) gikk jeg i gang og lagde mine egne snøplugger. Brøytestikker er lagd for å tåle kulda, veier ikke så mye, og kroken gjør det anvendelig å bruke pluggen både vertikalt og grave den ned horisontalt. Lengde: valgfritt, jeg lagde noen á 40 cm og noen á 50 cm. Vekt: ca 50 cm = ca 50 gram Oppskriften er ikke så avansert. En pakke med 6 brøytestikker på biltema til 100 kr (http://www.biltema.no/no/Fritid/Hage/Vinter/Broytestikker-6-stk-2000033849/) To pakker med 10 små s-kroker (9 kr pakken) Statisk tau Lighter til å smelte endene I tillegg trenger du sag, borr og en knipetang med litt størrelse på. Sag i lengden du ønsker, skrå den ene enden og borr hull der du ønsker hull. Pass på å ikke lag noen skarpe kanter i hullene, evt puss bort. S-krokene presset jeg helt sammen i den ene enden, og presset den også litt smalere i den andre. Tauet festet jeg i kroken med en løkke (bowline), og i brøytestikken lagde jeg en enkel knute på baksiden av hullet. Her passet jeg på at tauet ble slakt nok til at jeg fikk plassert kroken i den skrå enden under oppbevaring, men stram nok til at den ikke dingler. Blir knuten din for slakk - ta en enkel liten knute inntil knuten til den er i ok lengde. Når jeg oppbevarer pluggene setter jeg kroken i den skrå enden som på bildet, og deretter snurrer den en runde over kanten for at den blir littegrann strammere. Ryddig og fint. Erfaringer gjort etter ett døgn med testing: - De fungerer overraskende bra! - Jeg kommer til å lage en løkke i toppen slik som Andrejo også har gjort. Med denne vil jeg A lettere kunne dra opp pluggen og B kunne dra tauet med S-kroken gjennom, for å få et høyere festepunkt når jeg stikker pluggen rett ned i bakken. - Fordel med skarp farge. Da finner man de lett i snøen. Tauet kunne forsåvidt også hatt en annen farge enn hvit. - Nå har bare 6 av pluggene refleks. Jeg vil nok kjøpe refleksteip og merke resten. Muligens to reflekser i toppen på de lengste og én på de kortere, for enklere å skille de. - De KAN knekke, om du drar sikkelig hardt i bare tauet og pluggen ikke rikker. En hadde kilt seg mellom noen røtter og styr når jeg la den ned horisontalt. I arg tok jeg i og dro i tauet, og den snappet i to. - Selv om de er lette tar de stor plass.

Har fått meg lavvo med ovn, og tenkte dra en tur på fjellet for å stå på ski, med lavvoen som base. Spørsmålet er hvor? Og da lurer jeg på om noen har gode forslag. Har laget en infografikk over mine behov. Forslag mottas med takk

Fottur fra Alta til Mo i Rana, sommeren 2015 Etappe 3: Saraelv til Rostadalen 22. – 31. juli Overnattinger: Cavajavri (telt) Somashytta (Statskog) Pitsusjärvi (finske turistforeningen) Loassuhytta (Statskog/Reindriftsforvaltninga) Helligskogen vandrerhjem Goldahytta (DNT) Pältsästugan (STF) Rostahytta (DNT) Turen er inne i sin tredje uke. Jeg har vært noen dager under tregrensa i Reisadalen og lengter etter å komme opp på fjellet igjen. De to første ukene av turen har vært fantastisk fine; mye bra vær, ingen gnagsår eller skader, og kjenner at jeg har funnet roen på tur alene. Det eneste stedet jeg kjente litt på ensomheten, var på Nedrefosshytta. Merker at det har med forventning å gjøre, jeg hadde regnet med å treffe folk der, og når hytta i tillegg har 4 soverom og ei kjempediger stue, er det ikke like artig å være alene. Da foretrekker jeg heller telt eller ei lita bu. Nå har tingene funnet sin faste plass i sekken, og jeg har funnet en god løsning på å feste fiskestanga (teleskopstang med ferdig montert snelle) utenpå sekken, så den både er beskyttet og samtidig klar for fiske på kort tid. Jeg liker teleskopstanga, den er så enkel å ta frem at jeg faktisk gidder å fiske når jeg tar en liten pause ved et elveos. Har med kun ei snelle, men to spoler, slik at jeg kan skifte fra sluk- til markfiske uten å knyte knuter. Jeg har satset på kun ett underlag, et 14 mm tykt Exped (ikke oppblåsbart) som veier rundt 250 gram. Hardt å ligge på i starten, men kroppen venner seg til det meste, dessuten hjelper det å legge primaloftjakka under ryggen og rompa. Har allerede sendt hjem mye unødvendig utstyr, til tross for at jeg trodde jeg hadde skåret hardt ned i utgangspunktet. Sekken veier nå 14 kg før proviant, da bærer jeg ikke lenger turshorts, reservesokker, solbriller, fotostativ, fluestang eller håndkle. Derimot har jeg med ei halvkilos aluminumssteikepanne med høye kanter og kaffekjele med kobberbunn, samt kikkert, satelittelefon, solcellelader, halvkilos kamera og skikkelige hodetelefoner, og jeg ble nødt til å kjøpe en skikkelig samekniv i Masi, etter å ha ødelagt lilleputtkniven ved første forsøk på å hogge ved med den. Selve sekken er heller ikke noen lettvekter, den veier 3 kg før jeg har puttet noe i den, men jeg har bevisst valgt en sekk med skikkelig bæresystem (95 liters Gregory). Teltet veier under kiloen og soveposen kun 450 gram. Ekstra klær har jeg knapt med, så når jeg vasker klær er det ikke så mye å ha på. Enkelt liv, og det er jo akkurat det som er meningen. Tilbake til turen, etappe 3 starter i Saraelv, der jeg har fått forsyninger via en gammel turkompis som er bosatt i Tromsø. Han har egenhendig levert varene, dermed slapp jeg å bære med konjakken inn i Finland. I tillegg forsynte han meg med en kilo elgkjøtt for egen regning, så jeg er rett og slett stappmett når jeg starter oppstigningen fra Ovi Raishin med retning Somashytta og finskegrensa. Ovi Raishin senteret er forresten et imponerende opplegg, og driverne har servert kaffe, kake og gode historier til en ensom vandrer. Og anbefalt å ta ruta som går rett opp i høyden, opp mot Carajavri, fremfor å følge Nordkalottleden som går i en lengre trasé. Jeg er svak for tips fra lokalkjente, men kjenner den bratte stigningen godt i kroppen. Slår leir ved Carajavri etter 8 tunge kilometer i motbakke. Veldig godt å komme opp i høyden igjen, og jammen får jeg kontakt med røya i vannet også. Vanskelig å ikke trives. Fremdeles mye snø, selv om det er 23. juli, her ved Cavajavri. Neste dag er det godvær, jeg tar en lang formiddag ved Carajavri, leser, fisker, hører podcast og tar livet med ro. Dermed blir det seint før jeg kommer meg de rundt 15 km inn til Somashytta (Statskog/Reindriftsforvaltninga). Jeg bruker aldri insektsnett når jeg går, men denne dagen vurderer jeg å gjøre et unntak. Små fluejævler i store svermer er utrolig hissige, og skal helst inn i ører og nese. Jeg tar det som en øvelse i selvbeherskelse, og tar frem nettet kun når jeg har pause. Da vektreduksjonen var på sitt hardeste, vurderte jeg å sende hjem kikkerten, men er glad den ble med. Jeg har aldri vært noen særlig flittig kikkertbruker, men nå er den tilgjengelig og brukes kontinuerlig. Ofte ser jeg rovfugl, musvåken er der daglig, men også kongeørna er på jevnlige visitter. Heiloen er med hele tida, noen ganger tenker jeg at det er den samme heiloen som har fulgt meg siden Finnmarksvidda med sine karakteristiske skrik, men de kjører nok en slags stafett. Og det er mye rype, og kyllingene vokser for hver dag. Den finske fjellrypa er gråere enn sin norske bror, eller kanskje er det innbilning? Jeg får Somashytta for meg selv, det er ei trivelig hytte med steinharde madrasser (isopor) i sengene. Nå har ryggen vennet seg til å ligge steinhardt, så det spiller ingen rolle. Piiiiip. Noen ganger tenker jeg at det er den samme heiloen som har fulgt meg hele veien, men de har nok arrangert en slags stafett. På Somashytta trenger du ikke medbringe egne kjeler og panner. God og lang formiddag ved Somas. Hytta har en åpen og en avlåst del. Mye ved på Somas, men du må skjære den siste centimeteren og kløyve den sjøl. Finland. Første stopp er lunsj på hytta Kopmajoki. Det er to ting jeg merker meg på den andre siden av grensa. Det ene er flytrafikk, for det er mye sjøflytrafikk fra Kilpisjärvi og inn i fjellene. Det andre er at det er søppelhåndtering på hyttene, eget søppelskur med kildesortering, og alt hentes sikkert ut med fly eller helikopter. Tre finner kommer fra sjøflyet som nettopp landet på Somasjavri. De kommer ikke gående, men nærmest slepende, med store bagger mellom seg og enorme sekker på ryggen. Det klirrer i baggene, og de har et lass med fiskeutstyr som tyder på at de skal være her lenge. De klarer ikke skjule gleden over å høre at jeg skal videre, slik at de slipper å dele Kopmajoki-hytta med meg denne natta, og jeg får med noen finske hilsninger (eller kanskje det motsatte) på min vei i retning Pitsusjärvi, en annen hytte langs Nordkalottleden. Finnene har en merkelig måte å merke stiene på, de er merket med små pinner som for sikkerhets skyld er malt i en naturfarget gulfarge. Her kunne de lært litt av DNT, med litt tåke ser du knapt pinnen før du snubler i den. Terrenget er imidlertid lettgått, med oversiktlige daler og det er lett å følge høydekurvene i terrenget. Selv om det er langt ut i juli, ligger det mye snø. Kanskje er det den sene våren som gjør at det knapt er mennesker å se, for jeg møter ikke et menneske mellom Kopmajoki og Pitsusjärvi. Den viser seg å være er liten perle, tømret hytte med to rom, det ene er avlåst og må visstnok forhåndsbestilles. Et rom holder i massevis for meg, og jeg møter et estlandsk par i døra. De er på vei videre, selv om det er langt ut på ettermiddagen. Et par kilometer fra Pitsusjærvi ligger en sameleir, og de har tydeligvis invitert mye folk denne kvelden. Og de kommer luftveien, så ikke mindre enn tre flylaster med folk ankommer brygga nedenfor hytta. De finske hyttene holder høyere standard enn jeg hadde hørt rykter om, og jeg har Pitsus for meg sjøl, i hvert fall til klokka 3 på natta, da 5 finner ankommer alt annet enn lydløst. De skal for sikkerhets skyld lage mat, tørke tøy og smake på vodkaen før de køyer, og her er det kun ett rom. Jeg får valuta for å bære med meg gode hodetelefoner, og hevner meg ved å stå opp og lage frokost i 7-tida. Kopmajoki, de finske hyttene langs Nordkalottleden holder ganske grei standard. God vedovn og gassbluss, men ingen madrasser i sengene. Planen for dagen er å forlate Kalottireiti og i stedet krysse Bichosjohka, gå på nordsiden av Rimmajavri og vestover langs Urtasjohka, for å ende opp på Loassuhytta ved grensa, der det ligger ei hytte både på finsk og norsk side. Dagens utfordring blir kryssing av Bichosjohka, jeg finner et sted hvor noen har merket med varde på hver side av elva, og satser på at det er det beste stedet å krysse. Det er det sikkert også, når vannstanden er en halvmeter lavere enn nå. Steinene folk vanligvis tråkker på, ligger 20 cm under strie vannstrømmer. Jeg bruker en time på leting etter en vadestokk langs reingjerdet, men finner ikke noe som kan brukes. Med lav vannstand kan man antagelig gå tørrskodd på store steiner, men nå er det ingen annen mulighet enn å gå på bunnen. Ikledd kun crocks og badeshorts, og med vann opp til livet kommer jeg meg over. Vannet er iskaldt og strømmen stri, så jeg er glad når jeg kommer meg opp på vestsida. Det tar en halvtime å bli kvitt neglespretten, men så kommer godværet innover dalen, og ved ei gammel hytte merket Urtas hotell ved Rimmajavri blir det solid lunsj og tre timer i sola. Her tar jeg en av livets aller raskeste dukkerter. Litt tjuvfiske (har ikke finsk fiskekort, kun Norgeskortet) straffes med styrtregn oppover dalen mot Loassu. På den finske hytta er det badstutemperatur og to skrytete finner, så jeg velger i stedet Loassuhytta (Statskog/Reindriftsforvaltninga) på norsk side, Den er alt annet enn ren, og søpla ligger i berg utenfor, men her er i hvert fall tørr ved og en god vedovn. Hotell Urtas ved Rimmajavri i Finland. Du finner det neppe i Lonely Planet. Et godt sted for lang lunsj, og jeg vurderte å overnatte. Lettgått terreng i de finske fjell. Jeg har tatt av fra Nordkalottleden og følger dalen langs Urtasjohka i retning Loassuhytta og norskegrensa. Ikke bare pen natur rundt Loassuhytta. Ned mot Helligskogen får jeg et par småørreter i elva og kjenner lukta av mat og skikkelig seng. Har forhåndsbestilt rom på Helligskogen, inkludert godt selskap for de neste fire dagene. Vi legger igjen telt, kokeutstyr og en del andre ting på Helligskogen vandrerhjem, og tar noen sosiale lettvektsdager med god mat via Goldahytta, Treriksrøysa, Pältsästugan (Sverige), Moscanjavri (Statskog) og Rostahytta. Turen inn til Golda går i skikkelig tåke, og jeg er glad for at det er DNTs varder og ikke finnenes gule pinner som viser vei. Planen var egentlig å legge turen om Gappohytta og Isdalen, men beretninger om store snømengder og vanskelig fremkommelighet endrer litt på planene. 25 dager etter starten fra Alta, får jeg skyss ut Rostadalen. Kjenner at noen pausedager er fortjent, før jeg planlegger å fortsette turen sørover fra Frihetsli. Tåke tjukk som graut mot Goldahytta. Greit med god varding. Pältsästugan er en liten perle. Hytta har stugvärd, men ingen proviant. Men badstua var varm da vi ankom. Kveldsstemning ved Pältsä. Statskog-hytta ved Moscanjavri. Et par fiskere hadde varmet den opp før vi ankom. Hardt liv å være mygg, enten du er på den ene eller andre siden av glasset på Moscan. Etter å ha vadet noen kalde elver, setter man ekstra stor pris på DNTs hengebruer. Her er vi straks framme på Rostahytta. Loassuhytta på norsk side av finskegrensa.

Planlegger en lettere sommer og har bestilt følgende: - MSR Freelite 2 - RAB Neutrino 200 - Exped Synmat Hyperlite LW

Med mill mener du milliarder. Med kjøpe tenkte jeg egentlig ikke bokstavelig talt Men hele diskusjonen går på om Dnt tør å kritisere Thon i slike stygge utbyggingssaker. Jeg har mine tvil i hvert fall.. Jeg syns ellers det er litt snedig at man prøver å tone ned samarbeidet mellom Dnt og Thon. Boka om samarbeidet ligger på samlige turistforeningshytter og svært mange utbygginger av hytter har vært prisgitt hans finansiering. Spesielt på Nord Møre..

Var en tur innom mammutsalget i dag, fikk rasket med meg en bok. Norges beste helgeturer av Per Roger Lauritzen til kr149

Samarbeid betyr at man har en avtale om å arbeide sammen om noe, mener nå jeg. Her har Thon ensidig opprettet en stiftelse, og denne stiftelsen støtter de tiltak den vil støtte. Det er ikke et samarbeid, det er donasjonsvirksomhet. Og utfra regnskapsført mottatt støtte i DNT årsrapporter, er det ikke mye penger det er snakk om, i årene 2012-2013-2014 er det litt over 1 mill (se side 41 i rapporten jeg linket til over). Kanskje fyren er misfornøyd?

Der tror jeg muligens du tar feil. Dnt har hatt et langvarig samarbeid med thon. Alt i 2008 var pengegavene oppe i 60 millioner. Gavene i fondet kan bety mange hundre millioner til Dnt senere. Selv i den artikkelen jeg lenket til over hadde Thon en stor andel av finansieringen. Se f.eks. herhttp://www.nettavisen.no/na24/3728168.html Det har veldig mye med troverdighet og gjøre - alle kan kjøpes - også Dnt.

Synd han ikke dropper utbygginga ved Vassfaret istedet av de to alternativene.. DNT setter seg sjøl i dårlig lys ved å samarbeide med slike utbyggere av naturen, dersom DNT mener seg opptatte av å verne om naturen. Trudde dette var rimelig innlysende...

Takk for alle svar, jeg setter pris på å høre deres erfaringer. Det blir nok en eldre 123 uten rensenål på meg. Og en 96. Og en 210, og en Army no.7 og, og... Jeg skulle aldri forvillet meg inn på dette forumet.

På 64s ligger det endel valg under Oppsett -> Visning det du kan velge tidsavbrudd for bakgrunnsbelysning. Tror også det er et valg der som gjør at skjermen skrur seg av når den automatisk skrur av skjermen også, tror det bare heter batterisparemodus eller noe slikt. Vil vel tippe det finnes noe tilsvarende på 62. Tastelås tror jeg dessverre ikke finnes.

Min är köpt ny för några år sedan och producerad i Portugal. Fungerar helt OK.

Bukseserien heter Tur - litt lett her å tro at det bare er en (av altfor mange) orddelingsfeil i omløp. De fører også en jakke i samme serie: https://www.fjellrevenshop.no/fjellreven-tur-jacket Shopen selger buksa for 2999,- så du har et godt tilbud der.

Ligner veldig på den jeg kjøpte for noen måneder siden.

Hvorfor blander dere DNT inn i dette?

Jeg har en PAK kopi av 123 uten rensenål. Funker like godt som 123, men er lettere, og i tynnere blikk. Egentlig ikke redd for å bruke den, men den har ikke gått så mange timene i mitt eie. Når jeg bruker SIGG TOURIST så er det SVEA 123 R som blir med. Det har bare blitt sånn, uten at jeg har tenkt så mye på det. dsk

Vi har hatt en del år nå med stillstand, eller nesten nedgang i prisnivået, så dette måtte jo komme før eller siden. Mitt svar på dette er å prøve å bruke opp alle klærne og utstyret, og vente med å erstatte til det er helt nødvendig.

Kjøpte en pen "garasjeprimus" på Ebay:) Såg veldi pen ut men bar preg av å stått lenge, Nå ser den veldi brukt ut og funker som juling. Handlet en silentcap som gjør at man kan fortsette praten under matlagingen og bonusen er at brenneren ikke går seg like varm som med orginal plate.

Hei, Det er fordi at denne buksen er faset ut av sortimentet til fjellreven. Sarek BIB har tatt over. Jeg kjøpte denne for en mnd. siden. Og er så langt veldig fornøyd med buksen. Eneste jeg har å utsette er "gamasje låsen" som festes i skoen. Elendig konstruksjon som røyk med engang. Men laget med stropper å ha under skoen i stede.

Det viktigste du kan gjøre for å få en god friluftshund skjer faktisk før du får hund i det hele tatt. Du har et stort forarbeid å gjøre i å velge rase, riktig oppdretter og så riktig valp fra et kull. Å få en god hund skyldes ikke tilfeldigheter, men godt grunnarbeid. Uavhengig av rase eller type hund du velger, vil de medfødte mentale egenskapene ha alt å si for hvor velfungerende hunden blir som voksen. Hunders mentalitet har langt høyere arvbarhet enn mange er klar over og kommer til syne svært tidlig i individet. Allerede i valpekassen er det mulig å langt på vei forutsi hvilke grunnleggende egenskaper som bor i valpen. Det er store sjanser for at valpen får de fleste av egenskapene som en eller begge foreldre viser. Dette gjelder både gode og dårlige egenskaper. Etter at du har valgt den rase eller type som du ønsker, kontakt så mange oppdrettere som mulig. Dra hjem og besøk så mange oppdrettere som mulig og bli så godt kjent med valpens foreldre som du klarer. Om du kan treffe begge foreldrene, så har du et godt utgangspunkt for å anslå hvilke egenskaper du kan forvente hos valpen. Om valpemoren er sky, nervøs, usikker eller redd, så bør du unngå valp fra det kullet. Dette er egenskaper som er veldig arvelige og helt klart egenskaper som ikke er ønskelige hos en hund som skal fungere godt i det moderne samfunnet og til et aktivt friluftsliv. Du bør se etter en valp som er kontaktsøkende, avbalansert og selvsikker. Ikke tilbakeholden, men heller ikke utpreget dominant. Gjerne fysisk aktiv og energisk siden det er en turhund du skal ha. Spør og grav så mye som mulig om valpens slektninger. Kontakt gjerne andre som har kjøpt valp fra samme oppdretter. Om det er en seriøs oppdretter er de ikke redd for å gi deg referanser. De vil også oppleve deg som seriøs som etterspør det. Om det er en registrert rase du velger, kontakt gjerne raseklubben og forhør deg om både rasen og oppdrettere. Mange raseklubber har både valpelister over fødte kull og oppdretterlister med kontaktinformasjon til aktive oppdrettere. Finn,no er ikke beste stedet for å finne en god hund.

Tenkte helst på at det kanskje gikk fortere hull på posen når Svea'n lå løst oppi kasserollen, men det er kanskje ikke ett reelt problem. Kanskje jeg skal teste ut symaskinen og lage en pose til Svea'n samtidig som jeg lager pluggposer og stangposer og tarp og floorsheet til Kiva teltet og og og...

Hei Du kan ha flaks å få tak i en til 100 kroner . Akkurat nå ligger de på Ebay fra 200 til 1700 kr. Følg med på Finn.no etc. Plutselig dukker det opp noe Å bli bitt av primusbasillen kan være "krevende". jenspetter

He, he - skal man først samle, må man jo ha en med skrå spindel uten rensenål, en med rensenål "Made in SWEDEN" og en med rensenål med pynteskrift "SWEDEN" Selv har jeg to av sistnevnte, og antar at de er asiatisk - begge kjøpt på samme sted og vilkår som @Omnilite kjøpte sin. Den første jeg kjøpte får meg til å tro at det nok er litt større sjanse for å få et uoptimalt eksemplar nå - der var det en feil med dysen som gjorde at den brant skjevt og jeg la også merke til at messingstøpen ikke var 100% god der gjengene for å skru fast brennerhodet er. Men grunndesignet er jo bombesikkert og har masse slakk for feil - og etter at jeg fikk ny dyse fra Optimus, funker den flott på Biltemas alkylatbensin Tror imidlertid det er laget en liten batch med "skjeve" dyser som man med uflaks kan risikere å få, men du får ny tilsendt fra Optimus om du sier i fra. Den neste (som jeg kjøpte fordi jeg ønsket å ha en Svea tilgjengelig en flyreise unna uten å risikere krangel med flyselskap) var helt perfekt fra esken og er det fortsatt.

Jeg har en ny Svea123r kjøpt på cdon for 799,- var det vel den kostet. Den fungerer brillefint, spindelen er litt tung å skru på, men det blir sikkert bedre med enda mer bruk.

Dæven så nydelig! Detta bør du få i glass og ramme

Nei. Faktisk ikke - og det til tross for at sidene kan bli rødglødende. Men da fyrer vi også oppå risten som ligger inni og ikke i bunn av ovnen. Har sjekket temp på duken mange ganger til å begynne med og aldri noe problem. Men normalt så oppbevarer vi ved (til tørking) osv under ovnen og da er det i hvert fall ikke noe problem. Jeg bruker normalt et telt til vinterturene da de gjerne er lengre og på mer vindutsatte steder på fjellet enn det jeg bruker lavvoen til ellers. Men jeg har laget en plate i brannsikkert materiale (som ofte brukes som underlag ved legging av varmekabler) i tilfelle jeg skal bruke den på vinteren. Hovedsaklig fordi det da er mykere underlag og ovnen derfor trenger noe å stå på for å ikke synke nedi + for å unngå at det smelter grop under ovnen...

Hallingdal ligger ikke langt unna. Der finnes det mange fine plasser som utgangspunkt for turer. Du må kanskje regne med å gå noen meter innover for å slå opp lavvoen. Ivhertfall er det rikelig med løyper her. Slik så det ut på siste helgetur: (utsikt mot Hallingskarvet)

Godt spørsmål! Jeg har ikke noe spesifikt forslag. Men tenker det kan være muligheter på Øyerfjellet eller Ringebufjellet. Men jeg tenker at du bør ha med pulk eller lignende.

Jeg har sett de bildene ja, men har hele tiden antatt at det er Altaværinger ettersom de har brukt pluggene opp ned...

Omsider ble det rom for litt kvalitetstid med teltet, pulken og skiene igjen... Arctic tent pegs by Espen Ørud, on Flickr

Panorama fra Kvaløya, Troms tatt 14.01.16 (Sony RX100iii)

Fin tur i nysnøen i dag. Fjellene er Vasstindane øst for Romsdal.

Da er det snart klart for den kalde fine telttiden igjen. Forhåpentlig blir det kjapt snødybde nok til å grave ut kjøkkenkrok/kuldegrop i ståhøyde. Det er så snadder med ståkjøkken i telt at det nesten er fristende å grave hull på sommern også

Har prøvd meg litt på lengre eksponeringsbilder, her er noen av dem der jeg selv prøver å lage litt aktivitet i bildet med lommelykt(er). Kult eller ødelegger det bildene? Lengste eksponeringstid her er vel omkring 40min.

Ett ganske så imponerende nordlys over Trondheim igår kveld. Langt fra noen ekspert på nordlysfotografering, og mangler objektivet som hadde gjort jobben mye bedre, men uansett, her er forsøket på å få ett brukbart nordlysbilde med masse bylys.

Eg har ingen problem med å sjå dette noko nyansert. Eg opererar sjølv som turleiar for den lokale foreininga innimellom, utan at det betyr at eg er gift med Dnt eller ikkje kan være ueinig. Som nokre allereie har vore inn på, er det fleire instansar som skal koplast på når det gjeld forvaltning av arael, også nasjonalparkane. Nasjonalparkstyret skal nok også forhalde seg til fleire i sine prosessar, ein har reglar for høyring og medverknad osv, så det er vel ikkje heilt beinkløyvd, og ikkje berre Dnt som sviktar, når ein begår det enkelte betraktar som overtramp. Sjølv dauar eg ikkje av å gå meg frampå ein raud T, og går gjerne langs rutenettet om det er formålstenleg. Men den aukande andelen av inngrep som er vanskeleg å reversere, ser eg på med bekymring. Både i nasjonalparkane og i randsonene, som openbart i enkelte områder skal utviklast til reine tivolia (dont even get me started kva gjeld den hersens via-ferrata moten). Eg arbeidar også som guide, innanfor reiselivet, i eit lite enkeltmannsforetak. Eg har sagt nei til arbeid, som for meg har vore i strid med å tenke miljø og bærekraftig produktutvikling innanfor reiselivet. Til tross for at det kunne gitt ein pangstart og finare tal i rekneskapen min. Dette er ikkje fordi at eg må ha fjellet for meg sjølv. Det handlar om at eg unner borna mine og komande generasjonar moglegheitene til å å ferdast i og oppleve urørte områder (i den grad dei er att). Mine born kosar seg på Dnthytter, med sosialt liv, nye bekjentskap, hyggeleg stemning osv. Likevel er det ikkje til å kome frå, at veksten eg såg hjå borna mine denne sommaren, eit par veker på tur utanfor alt som heiter alfarveg og sti, var av ein heilt annan karakter. Opplevinga var enorm, og eg trur den er med dei langt inn i vaksenlivet, og dels formar kven dei vert. Eg snakkar ikkje nødvendigvis berre om naturopplevinga "utover", men også det som skjer innover. Eg såg nærast lyspæra gå opp over hovudet på dei, og mange av livets små og store spørsmål fekk nok sine svar, utan at dei nødvendigvis vart stilte. For å ta i bruk ein klisje: det var sjelsettande. Dotter mi sa, på dag to av turen: "Mamma, du likar slike stader der det er lite folk og ingen hus. Eg likar ikkje det så godt. Eg kjenner meg liksom litt liten. Eg trur eg likar betre å sjå litt av sivilisasjonen. Ikkje så mykje, men litt". Vi snakka om det, og eg anerkjente kjenslene hennar. Eg hørte ikkje meir om dei. Det skjedde noko med henne i løpet av turen. Kva gjeld folkehelse er eg usikker på om det i det heile bør være eit gyldig kort i Dnt diskusjonen. Eg arbeidar delvis med folkehelse gjennom mitt virke med frisktrening og til dels rehabilitering. At ein kan bidra i dette perspektivet, ved å senke terskelen for å komme seg avgarde er det ikkje tvil om, men i eit folkehelseperspektiv, skal ein verkeleg få sving på dei som har tungt for det, er det så mykje anna som må på plass før dette er eit tema. For dei som nyttar seg av eit utbygd alternativ.....vel, så ville dei vel kanskje nytta seg av det utan også. Eg skulle faktisk ynskje meg data på kven som er brukarane av dei ulike tilboda etterkvart, gjerne litt nøyaktige data. Eg har ein mistanke om at folkehelsekortet då hadde blitt sterkt svekka. Edit: 5 minutt etter eg posta dette inlegget for andre gong (det første forsvann, grrrrr) fekk eg denne linken tilsendt av ei vennine på Fb. Som ein link tilbake til mi dotters utsegn? http://harvest.as/artikkel/Kontroll

Av alle de alvorlige sakene i dagsrevyen, så var det kosesaken om skyssbåten over Gjende du hang deg opp i? Jeg kan tenke meg et par andre vinkler: Så fantastisk at den norske middelklassen har så mye overskudd og fritid, at de kan valfarte i store strømmer til norsk natur! Så fantastisk at nordmenn velger å oppleve Jotunheimen istedet for de sydlige strender. Så fantastisk at folkehelsen er på vei opp. Så fint at alle samler seg på ett område. Så får jeg resten av Jotunheimen for meg selv DNT er en fin fin organisasjon. Vi har flere valgmuligheter så dersom du ikke liker høyfjellshotellene med ølservering og tre-retters, så har vi alltids betydelig flere ubetjente og selvbetjente hytter til fri disposisjon. Selv foretrekker jeg de små og koselige hyttene, og det er alltids hyggelig når det kommer andre fjellfolk rekende innom med røverhistorier og opplevelser å berette om. Om båten over Gjende er en stor miljøtrussel vet jeg ikke. Men vi kan sammenligne med at ett flysete til Gran Canaria bruker 143,85 liter drivstoff én vei. Så en familie på fem som ferierer en uke i syden kan forbruke så mye som 1438,5 kun i flyreise. Til sammenligning kan vi kjøre 29.960 kilometer til og fra norske fjell med en vanlig norsk stasjonsvogn med plass til alle fem inkludert ryggsekker, før vi når det samme drivstoff forbruket. Kjør til fjells med god samvittighet, hvis du dropper sydenturen

Grønnkålstappe: Dette er en variant av en nederlandsk tradisjonsrett. Til 2 porsjoner: - en pakke grønnkål, hakket i biter, kokt noen minutter til spiselig. - 1,5 pose potetmos - evt melkepulver om potetmosen ikke inneholder det. - karbonadedeig med lite fett, tørrstekt i stekepanna. - 2 cups med fond fra Maggi. Ta med hele cupen, den åpnes på tur. - sort pepper - buljongpulver I opprinnelig tradisjonsrett brukes det en feit røkepølse som Vossakorv. Siden mattørking anbefales uten fett, har jeg bytter den ut med kjøttdeig. Men om du tar med fett pølse, har du droppe kjøttdeigen.

To oppskrifter fra www.utsidan.se/ Det är ingen slump att frystorkad mat är så populär. Den är lätt att ta med sig, hållbar och dessutom snabblagad. Det går faktiskt att göra sin egen ”frystorkade" mat som du bara häller vatten över för att tillaga. För att kunna tillaga måltiden genom att hälla hett vatten över den så måste den bestå av ingredienser som tillagas väldigt snabbt eller ingredienser som redan är tillagade. I det här fallet använder jag snabbris, tonfisken är från burk och redan tillagad. Så här gjorde jag denna rätt: 1. Först torkade jag 150 gram tonfisk i vatten i en torkugn, jag lät tonfisken ligga på teflonpapper men det går lika bra att lägga den på nät om den får rinna av en stund. 70 grader i cirka sex timmar. 2. Efter torkningen smulade jag den torra tonfisken, då kommer den att blötas upp snabbare. 3. Jag packade 15 ml olja i en vaccpåse som jag förslöt med en vakuumpackare, portionspåsen med sweet chilisås behöver jag inte göra något med. 4. Sedan är det bara att blanda allt och lägga till lite salt – färdigt! Påsen jag blandade i är en återvunnen (läs diskad) påse för frystorkat. De brukar gå att använda en gång till, sedan blir det hål i dem. Det som är bra är att de går att använda när du tillagar maten, det vill säga när du häller vatten över maten. Men det går förstås att tillaga maten i en kastrull. 5. När du tillagar maten lägger du i oljan allra sist när maten ät tillagad, annars absorberar maten vattnet sämre. VIKT OCH ENERGI 160 g utan förpackning Energi 690 kcal Protein 40 g, fett 20 g, kolhydrater 85 g Energiprocent (protein 24%, fett 26%, kolhydrater 50% INGREDIENSER 140 g tonfisk i vatten som torkas 3 dl snabbris (3 min) 1 liten påse sweetchilisås 15 ml olja Lite salt & peppar + 3 dl hett vatten Torkad tonfisk 15 ml olja och 10 ml sweetchilisås Snabbris och torkad tonfisk En färdig rätt. Det är nu bara att ta ur påsarna och hälla på vatten! Här kommer andra delen om hur man kan göra sin egen ”frystorkade mat”. I den förra artikeln gav jag en inblick i hur man kan göra egna rätter som du bara häller vatten över vid tillagning – precis som med frystorkad mat. I artikeln gav ett jag exempel med lufttorkad tonfisk, snabbris och sweetchilisås. Man man kan förstås göra mycket mer än så. Därför tänkte jag gå igenom olika smarta ingredienser som du kan använda till dina egna rätter. GENERELLT OM INGREDIENSER TILL SNABBA RÄTTER Tunna och porösa. Ingredienserna till rätter som du bara häller vatten över för att tillaga måste antingen vara färdiglagade eller tillagas på kort tid. Om de ska tillagas bör de vara tunna och/eller porösa för att blötas tillagas snabbt när du häller hett vatten över maten. Om vi tar pasta som exempel så fungerar det bra med nudlar som har två-tre minuters koktid men dåligt med penne-pasta som har en koktid på över tio minuter. Grönsaker som torkats bör förvällas. Energirika. Ingredienserna till friluftsmat bör vara energirika för att maten ska bli så lätt som möjligt. Energirika ingredienser är till exempel torkad korv, matfett, couscous och gräddpulver. DELARNA I EN MÅLTID En måltid bör innehålla protein, kolhydrater, fett och förstås kryddor för den goda smakens skull. 1. Protein - protein bygger upp dina muskler och är bra för återhämtning av kroppen: (vegetariskt): kokta, torkade och finkrossade bönor, linser & ärter; äggpulver, tahini (i påse), nötter & frön, torkad ost. (kött): torkad korv & salami, torkat kött, beef jerky... 2. Kolhydrater - utgör ofta basen i vår mat. Kolhydraterna är bra för matsmältningen och kostar inte mindre än mat med mycket protein: kokt torkad potatis i strimlor eller krossad, potatismos, snabbris, couscous, snabbnudlar.... 3. Fett - superviktigt för att få tillräckligt med energi på din tur och för att hålla ner vikten på maten. Det är speciellt viktigt om du bär din mat eller om den måste packas kompakt, till exempel vid vandring eller cykling. Antingen portionspackar du fettet eller så har du en större burk/flaska som du tar ur allterftersom: matolja, olivolja, smör (fungerar vid kalla årstider), ghee (klarat smör), kokosolja, gräddpulver, kokosmjölkpulver... 4. Smak - glöm inte bort smaken! Här är några tips på goda smakgivare:vanliga torkade kryddor (ofta på burk), egna lufttorkade örter och kryddor, varma koppen, soppulver, ghee, torkad ost, torkad korv i skivor, torkade oliver... 5. Konsistensgivare - dessa ingredienser ger konsistens och i vissa fall även smak: äggpulver, gräddpulver, mjölkpulver, arrowrot, potatismos, snabbris krossat till fint pulver, varma koppen, sopppulver, vetemjöl, torkad ost... Superenkel rätt med snabbris, spiskummin och torkad köttfärs (mortlad). HUR SÄTTER MAN IHOP ETT RECEPT? En rätt bör landa på cirka 600 KCAL. Det är inte helt lätt att räkna ut men det är inte jättenoga. En gramvåg är bra att ha. Sedan är det bara att väga och ta reda på energiinnehållet på livsmedlets förpackning, du kan även söka på energiinnehåll och ett specifikt livsmedel på nätet. Om du använder ingredienser som tillagas på tio minuter med kokande vatten så kan det inte gå så fel. Det som kan hända är: Det blev en soppa istället för en gryta - du har använt för mycket vatten. Gör om gör rätt (testa hemma!) Maten blev för fast eller blöttes inte upp ordentligt - du har för lite vatten - Klart bättre är det ovan då du kan lägga till mer vätska. Maten smakar inte - experimentera med kryddor som smakar mer. Du kan t.ex. torka senap och tomatpuré. Maten har en tråkig konsistens - experimentera med olika konsistensgivare och/eller torkade grönsaker, nötter m.m. PACKA DIN RÄTT Packa maten i en gammal frystorkat-påse eller i en vaccpåse. Du kan också packa i en vanlig tunn plastpåse men då kan du inte tillaga direkt i påsen (utan får tillaga i en kastrull eller kåsa). Vakuumpacka rätten om den innehåller fett och om den ska förvaras länge. Här hittar du några recept på snabba rätter! OVAN. En snabb rätt med torkad korv, snabbris och torkat ägg. OVAN. Cashew, mynta, couscous, aprikoser, torkad mortlad ost... http://www.utsidan.se/cldoc/gor-din-egen-frystorkade-mat-del.htm http://www.utsidan.se/cldoc/gor-egna-frystorkade-ratter-del-2.htm