Vinnerliste

Har aldri gått i fjellet før, men fikk et tips om at det var helt super kuult. Har erfaring fra skogen, men fjellet tok pusten fra meg for en fantastisk natur opplevelse. Jeg hadde bestemt meg for ikke å se på noen værmeldinger fordi jeg hadde lyst å lære den "harde" måten. Det dummeste (hahah) jeg noen gang har gjort. Sommeren i fjellnorge kan være ubehagelig om du ikke har et sted å gjemme deg om kvelden. Parkerte på spranget klokka to og tok min sekk på 23 kg på ryggen og spaserte til ronnvassbu. Hadde lest at jeg kunne få brødskiver der. Så ut til at det eneste jeg kunne få var alkohol og rømmegrøt. Trodde at jeg skulle komme til mine røtter, men stedet har blitt innhentet av mc donalds kulturen. SKIKKELIG SKUFFA. Tenkte at det ikke var sÅÅÅÅÅ langt til bjørnholia, på med sekk og en god følelse at dette greier jeg.....Fy søren og feil en kan ta. 51 år, regn og masse stein tok alle krefter fra meg. Tror ikke jeg så noe bortsett fra mine egne føtter og følte følelsen at her kan du ikke drite deg ut, vrikke beinet feks. Var nære på noen ganger. Skranglet ned til Bjørnholia på dirrende ben i 9 tiden. Teltet ble slått opp i en gigantisk knott sverm og myggen var klar til å bryte gjennom om ikke knotten holdt skansen. Aldri vært så sliten i hele mitt liv, men fy søren å dette er kult. Elsker å bli tyna på det jeg ikke kan, og lære til neste gang. Fikk lagd mat og kjøpt en pepsi, (de hadde ikke cola) Forferdelig,hadde trengt de giftstoffene cola gutta putter i drinken sin Sov som et lite barn i mitt ringstind helsport, våknet til en jevn tromming på teltduken. REGN, men ikke noe skal stoppe meg. Et lite opphold og jeg spratt ut og pakket sammen og var først i løypa mot dørålseter. Hadde tenkt at avstanden på kartet var innafor det jeg kunne klare. Er det mulig å ta sånn feil....hahahah. Masse vind,tåke og regn. Tror at jeg må skaffe meg et telt som står av seg selv, var så sliten,men fant ikke noen steder jeg kunne slå opp teltet. Trenger pluggfeste. Mye stein i Rondane, affal der jeg var. Jeg var først i løypa til Dørølseter men fikk en følelse at jeg var den eneste. De som sende meg ut i fjellet hadde sagt at det er masse folk der, men de hadde ikke sagt at det er tomt når været er dårlig. Følte meg rimelig aleine i det jeg vippa over vannskillet i Langlupdalen og retta nesa mot teltplassene ved vannene der nede. For en fantastisk følelse og finne en perfekt plass i nordenden av Bergdalstjønnin. Selv om det regna og blåste rimelig mye og vinden kom sørfra gjennom dalen og traff teltet som en tsunami greide jeg å stabelisere det med steiner. På med primus og nye tørre klær og livet var helt fantastisk. Lå i teltet å tenkte at målsettingen min om å komme til Grimsdalhytta var litt i overkant av hva som er mulig for 51 år gamle håndballbein. Så hvorfor ikke lage en ny plan? Planen var å ligge her og ta en tur til dørålseter uten pakning. 3 timer til og 3 tilbake. Det ble en super tur uten for mye pes for knær. Været var supert, ikke en dråpe på turen. Denne turen har jeg lært utrolig mye fra, jeg ble tyna på alt. Hadde alt jeg fikk beskjed om i sekken, men det var på grensa. Det bringer meg på min siste etappe ut av Rondane(visste ikke at det gikk båt), våkna den fjerde dagen. Snarveien ut av Rondane er via Rondehalsen, men tykk tåke på toppen gjorde meg litt betenkt. Tror du jeg kommer til å se T ene. På toppen så jeg ikke en eneste T. Stien ble borte i en haug med stein. Så for meg, en retur og ingen halvliter i kveld, men ut av tåka kommer det et par som er like lost som meg. Så vi viser vei for hverandre.TAKK OG PRIS. Stabbet meg ned på andre siden og brukte lenger tid på det en jeg brukte opp, friske knær er viktig i Rondane. Trodde jeg hadde det ,men steiner skiller klinten fra hva det nå heter:)) Denne turen har inspirert meg til mer av det samme, fjellet er bare skikkelig kult. Har begynt å ta lærdom av hva jeg opplevde og korrigere det. Tror ikke jeg kan få så dårlig vær neste gang. Så da kanskje jeg ser Rondeslottet

Ble en tur opp til Vestbotntinden med lett sekk og litt buldring langs kammen opp fra Gullesfjorden, Nordland Ble litt dytting av store kampstener ned fjellet Virker helt urørt her oppe nesten. Gullesfjorden i bakgrunnem. Fra Vestbotntindkammen Møysalen i Bakgrunnen. Sortland skimtes helt til høyre. Lofottoppene i midten av bildet. Hjerteformet vann

Hei. Jeg og en kompis har nettopp kommet hjem fra en gåtur. Gikk fra Vestkapp til Femunden på 17 døgn og 21 timer. Har prøvd å finne ut om det finnes noen offisiell rekord, men finner ingen ting. Noen som vet? Ha en strålende dag!

Dagens tur ble ei mil på skogsbilveiene i Kongsvinger, med en tur bortom Bogerfløyta for å bade hunder. 2 stykker som benytter hver minste anledning til å hoppe i myrhull. Bogerfløyta Denne er ikke grei å bli kvitt når den har fått slikt fotfeste. Masse masse kjempespringfrø.

Det var trafikk på linje med Karl Johan på en lørdag ettermiddag. Det må være lov å spørre: Har STF utviklet seg til å bli en seriøs miljøtrussel? Stavanger turistforening åpnet i dag et nytt hotell - stor flott selvbetjeningshytte på Kvitlen Og det var masse folk som tok stien opp fra Bjordal til Kvitlen. Det var så pass masse folk at stien ble sørpet og oppgått - nettopp slik noen her på Fjellforum mener er helt feil. Her var det ikke langt mellom folk som pustet og peste oppover bakkene. Det var så avgjort ikke plassen for den som søkte ensomhet. Denne dagen var det likevel helt rette turen for svært mange. Det er fra enkelte klaget på at STF (som en ansvarlig DNT forening) lager for stor hytter (Prekestolen), de er ikke miljøbeviste, de maler røde t er, og stiene blir alt for mye tilrettelagt. Eller alt på en gang….. Over 450 mennesker stemte for ny hytte, tilrettelagt sti og for røde t er, ved å ta turen til Kvitlen i dag. 450 mennesker møtte opp til offisiell åpning av ny hytte. Og det 2-3 timer inn i fjellet. Opp bratte lia, hengende i tilrettelagte kjettinger og over elver på bruer laget av STF folk. For mange må en tur på 5-6 timer til sammen være en utfordring, men sjelden har jeg møtt så mange blide og fornøyde folk på en gang. Og det passer å gjengi hva en far sa til sin sønn etter å ha inspisert den nye fine hytta. Han sa: "Vi må tilbake å ta en overnatting på denne hytta. Som medlem av STF er vi medeiere. Flott, ikke sant?" En opplevelse som dette, betyr mye. Og gjør i hvert fall meg sikker på at det arbeidet STF gjør, er riktig og viktig. (Selv om det muligens kan finnes noen skjønnhetsfeil som kan pusses på.)

Sitat: Ble litt dytting av store kampstener ned fjellet En litt noe uheldig uvane syns nå jeg da....

Jeg var på Blåfjellenden fredag til lørdag. Det er nok dopapir på hytta.Jeg fant fram tre pakker med 6 ruller. Det burde holde til tilsynet kommer seg innover. Etter en uke ved stranden bør det være i dag eller senest mandag/tirsdag. For en pensjonist bør det være mulig.

Det er mange måter å mildne et uttrykk på. For en stund siden hadde jeg en overskrift som lød: "Jeg klarte det - nesten". Men sannheten var at jeg klarte ikke det målet jeg hadde satt meg; at sekken ikke skulle veie mer enn 18 kg. Altså nesten er bare en penere måte enn å kalle en spade for en spade. Det blir som biler som går på el og bensin. De kalles hybrid, men hybrid betyr bastard. Fint skal det være, men det rokker ikke ved sannheten. Og nå sto jeg foran en ny utfordring. Attrå Handelslag. Jeg måtte inn der, og da jeg gikk ut kunne jeg med stolthet si til golden retriveren Lizz: "Jeg klarte det". Og det jeg klarte var å ikke falle for fristelsen som så mange ganger før, å kjøpe noe jeg "måtte" ha. Og dette "måtte" økte gjerne sekkens vekt med et kilo eller to. 1 - 0 til meg. Etter å ha blitt "robbet" for 1000 kroner i parkeringsavgift og fiskekort på Synken var det å spenne på Lizz kløven og etter litt linjegymnastikk fikk jeg også min sekk på, og endelig lå Mårshallene for våre føtter. Hva mer kunne en ønske seg? Krystallklar luft, en behagelig bris fra syd. Og etter 4 eller kanskje det var 5 pauser entret vi på toppen og jeg kunne se mer og mer av Bunuten. (Lizz brydde seg ikke) Og foran meg lå mitt rike, et rike jeg hadde annektert for mer enn 30 år siden. Jeg var hjemme. Men så var det dette med nesten da. Laaaaangt borte kunne jeg se enden av Reksjåen, dit jeg hadde planlagt å nå første dagen. Men nå satt jeg ikke foran PCen og studerte kartet. Nå var høydekurvene blitt til virkelighet. Jeg kunne skylde på knærne, joda de verket, men jeg måtte bare erkjenne: Jeg var ikke 71 år lenger. Derfor var det laaaaangt nok å komme meg ned til Grisletjønn under Bunuten. 1 - 1. I en fei kom Aktoen opp og snart var baldakinen også på plass. Det var da jeg bestemte meg for to ting, skjønte den første var jeg egentlig ikke herre over. Men da jeg var ferdig med punkt en og skulle til å dekke åstedet med torv og stein, haugla jeg også alle mål jeg hadde satt meg. Farvel "nesten". Riktignok tok jeg ett mål tilbake, vann 1307, men ikke at jeg skulle være der i morgen. Dobbelt lettet tok jeg så fatt på neste punkt på agendaen. "Vedhogst" Hvilket betød å lete opp den veden jeg hadde samlet siden sist. På veien hjem synes jeg at begrepet pustende stoff på regnbuksa ble i meste laget, og ved nærmere inspeksjon hadde veden revet en 20 cm lang flenge. Men hva gjorde vei det jeg hadde jo "apekatttapen". Men å ha og hadde er to vidt forskjellige ting. Tapen var surret rundt bensinflaska og nå hadde jeg basert meg på gass. Heldigvis hadde jeg for et par timer siden truffet et annet eksemplar av det fiskende slaget, så jeg dro ut på oppdagelsesferd. Litt av en ferd. Der borte stod et telt, og der borte så jeg en flott lavo. Men det var bare stein. Men der borte lyste det rødt. Hilleberg. men siden han var over tregrensen hadde han ikke apekatttape, men sportstape. I god fjellånd hjalp han meg, jeg takket og bukket og tok kompasskurs tilbake til teltet. Det hører med til historien at sportstapen også ble historie etter to hundre meter. En time senere ankom jeg teltet som lyste rimelig rødt og gav meg i kast med å spikke fliser av frisk og rå einer. Etter å ha ofret en stk OB flammet bålet opp i min lille feltovn, og snart kunne jeg ligge behagelig avslappet under baldakinen og kjenne dobbel varme; fra ovnen og fra forsterket Bergensk fiskesuppe. Så var tiden inne til å pleie de verkende knær. En dose med Paralgin Farte som ville fått en garvet pillemisbruker til å nikke annerkjennende og si: "ikke verst av en ammatør". (Ved nærmer opptelling dage etter hadde jeg bare tatt en) Deretter var det å plassere legemet unna og mellom de verste ujevnhetene Og med en god og varm drikkeflaske nede ved beina slukket jeg lyset, bad aftenbønnen og sovnet - med Lizz på armen

Hei, jeg har lagd en tjeneste for å skrive ut topografiske kart og sjøkart fra Kartverket (nesten lik som Norges serien og målestokken er 1:50000). Her kan man velge område selv, for så å skrive ut A3 eller A4 ark med kartet (med UTM grid). Prøv den ut på http://folk.ntnu.no/torstebo/statkart/ og gi meg tilbakemeldinger, så kan jeg se hva jeg får endret. God tur!

På tur er jeg litt opptatt av en lettest mulig sekk og samtidig pakke ting inn så det holder seg tørt. Det oppnår man ved å legge alt i en vanntett pakkpose, men inni der igjen, er det greit å pakke det hver for seg. Jeg lager noen små oppbevaringsbeholdere av sugerør som jeg smelter i ene enden med lighter og klemmer flat. Lager en tilsvarende litt mindre som fungerer som lokk. Det blir ikke de helt store beholderne, men kjekt for krydder, kaffe-porsjonspakninger etc. De er bortimot gratis, nesten vanntette og veier praktisk talt ingen ting. Suverent for lettpakkeren Her er en link til hvordan det gjøres med bilder, http://uteligger.com/wordpress/?p=1278

Super turrapport, gleder meg til neste!

Fantastisk turrapport, takk for at du delte!

Hei Rayun. Hadde kart, men det hjalp liksom ikke:))) Har stor glede av naturen. Gjør ikke noe å bli våt og kald så lenge jeg har utstyret til å klare meg. i dette tilfellet var det teltet som spilte meg et puss, eller mangel på teltplasser. Skulle nok sjekka bedre hvor det var mulig å telte mellom hyttene. ))

Kano ser og høres gøy ut, men jeg er landkrabbe så vann = skummelt, særlig med ungene. Men etter hvert er det meget mulig vi prøver oss på det også. Vi lå på hytte på Rondetunet før i sommer og det var mange flotte steder der så det området må vi jo bli bedre kjent med etter hvert. I dag tidlig våknet jeg opp til denne utsikten utenfor teltet: Våknet før nesten alt og alle, og fikk kokt meg kaffe og tyvlånt fiskestanga til ungene. Har jo omtrent ikke fisket siden jeg selv var barn, og eldstemann kastet plutselig lenger enn meg i går. Sånn kan man jo ikke ha noe av så her må det øves! Det ble et par timer med full ro og stillhet mens verden våknet - helt nydelig. Strålende sol og tåke dansende over vannet. Veldig vakkert og fascinerende å se på. Fuglene lekte seg i vannet og insektene summet i lyngen, og livet var rett og slett veldig herlig. Fiske viser seg forøvrig å være omtrent like avhengighetsskapende som dataspill, men er vel sikkert en del sunnere. "Bare ETT kast til nå så går jeg og vekker ungene, Dette er siste kastet. Nei, vi prøver ett til.." Tror jeg snart må få meg min egen fiskestang slik at ungene får ha sine i fred..

Hehe. Det var slitsomt ja. Til tider helt på grensa av hva vi følte var forsvalig mtp. at vi ville unngå hviledager. Hadde en hviledag i Ørsta. Oi. 700km. Det hørtes drøyt ut. Vi gikk nok en mye kortere rute. For å være helt ærlig så var målet hele tiden å gjøre det på kortest mulig tid, så det ble noen dager her og der med asfaltlabbing lengst vest. Der sparte vi nok mye, selv om knærne sa takk for seg når vi kom til Ørsta. Hehe. Dag 1: Vestkapp - 5 km østover (bare kort tur da vi begynte 21:00) Dag 2: 5km øst for Vestkapp - Åheim Dag 3: Åheim - Steinsvika Dag 4: Steinsvika - Volda og så ble det buss til Ørsta. Planen var å ta buss tilbake til Volda etter hviledag, men etter litt diskusjon ble vi enige om å gå videre fra Ørsta da det i praksis ikke var noen snarvei. Dag 5: Hviledag Dag 6: Ørsta - Urke (ferge Sæbø - Leknes) Dag 7: Urke - Hellesylt Dag 8: Hellesylt - Kaldhusseter (ferge Hellesylt - Geiranger) Dag 9: Kadhusseter - Veltdalshytta Dag 10: Veltdalshytta - Bjorli Dag 11: Bjorli - Lesjaverk Dag 12: Lesjaverk - Dombås Dag 13: Dombås - Hageseter Turisthytte Dag 14: Hageseter - Sletten Fjellgård Dag 15: Sletten Fjellgård - Haustdalen?? Dag 16: Haustdalen - Alvdal Dag 17: Alvdal - Raudsjødalen Dag 18: Raudsjødalen - Ellefsplass Dag 19: Ellefsplass - Jonasvollen

Z51 Hørtes ut som en bratt læringskurve, men det er da vitterlig læring i det også Så bra at det gav mersmak og jeg ser fram til din neste turrapport.

Jeg er litt skeptisk til fremmede hunder, der eieren ikke er i nærheten. Samtidig så er min opplevelse av de hundeeiere jeg treffer på tur, nesten utelukkende positiv. Det er nok fornuftig å forsøke å finne løsninger for folk med hund og DNT hyttene.

Da er vi tilbake igjen etter en nydelig tur til Sandvatn. Hunden vår låg i skutet (bundet fast med kort bånd). Det var 17 gjester der lørdag til søndag og vi fikk lovord fra både en turleder som hadde en gruppe der og en av fadderene på hytta om hvor snill hunden vår var. Det var jo kjekt. Men så har han sovet i skutet på Tomannsbu i over en måned totalt siden han ble født for 10 måneder siden, så han er jo vant til å ligge der og ikke plage de som passerer. Men en annen ting, det var tomt for dopapir der.... Dette til tross for at fadderene hadde vært der to-tre uker tidligere og det da var minst to sekker med dopapir tilstede. Veldig merkelig. Flinkt fadderlag som de er så tok en av de på seg oppgaven å gå opp med en stor sekk dopapir i dag, søndag, møtte han når vi var på vei ned igjen. Hørte rykter om det samme på Blåfjellenden @REJOHN ? Dette virker veldig rart. Det kan umulig å blitt brukt opp så mye dopapir på 2-3 uker.

Pepsi er jo den beste colaen Du mener vel den nest beste - Club cola fra Fontana eller muligens den tredje beste - Royal Crown cola fra Roma Brus Åhh....du mener Coca cola ......

He-he, learning by doing, veldig bra. Du nevner ikke kart og kompass? Men selv med dette på plass er tåke en utfordring. Om turen var tyngre en antatt tok den i hvertfall ikke gleden fra deg. Du får nok mange fine turer i fjellet skal du se. Takk for at du delte

Litt skog-kratt i starten men på +- 900 moh burde du være over det.

Hvis dere like padling/kano er ypperlig alternativ å kose seg nedover atnaelva og er det ikke for vindfult er også padling langs atnavatnet til utoset en flott fortsettelse. Jeg og guttungen tok oss en tur der i sommer og det var flott. kan enkelt eventuelt kombineres med vandretur siden det er mye flott muligheter for det i området øst for rondane.

Litt på siden kanskje, men jeg har med stor suksess surret sekken med plastfolie (gladpack) for å sikre at ingen løse deler henger seg opp. Er en del som ser rart på meg når jeg drar fram plastfolien i insjekkingskøen, men det er helt greit.

Ikke noe som er så fint som Røros i godvær Glad for at hyttedrømmen endelig er realitet og at vi har Røros med omkringliggende områder rett i nærheten. Velkommen tilbake hit! Jeg regner med at Femundsmarka vil lokke de kommende år også.

De finnes vel, men mange er de neppe! Synes selv det er et snodig navn på en serveringshytte, men slik er det Røde Kors som drifter den.

Avholdshytta ? Finnes det sånn folk i Trøndelag, @ ??

Nå sover ikke jeg på magen, så vet ikke hvilke utfordringer man har. Er det først og fremst at man trenger ekstra bredde til armene? @LightDan liker tydeligvis quilt, og er magesover. Jeg kan se for meg at Backcountry bed kan være god til å holde hendene og armene innafor, siden den er laga som et badekar. Vekta er oppgitt til over 1 kg. Det trenger ikke være avskrekkende, men mitt komplette sovesystem til 0 grader komfort veier under 1 kg. Det inneholder 2/3 oppblåsbart liggeunderlag (Thermarest Neoair Xlite Xsmall), 2/3 tynt skumunderlag, pute (Exped UL pillow) og quilt (Katabatic gear palisade). Jeg ligger alltid med trøye på, så jeg trenger ikke et laken til liggeunderlaget. Skumunderlaget brukes både som underlag utafor teltet til pause, samt som de nederste 2/3 av soveunderlaget. Den midterste tredelen overlapper med det oppblåsbare, under rumpa, og underlagene festes til hverandre med en tynn snor, som i tillegg brukes til å holde quilten på plass. Puta festes også med en tynn snor. Dette oppblåsbare liggeunderlaget er kanskje for spesielt interesserte, siden det ikke er bredt nok til å kunne hvile armene på når man sover på ryggen, men det finnes noen som er brede og korte. Det er langt nok til å gå forbi rumpa, og under beina trenger man ikke så tykt underlag, for der blir det ikke så mye vekt. Hvis det oppblåsbare revner, har jeg i det minste 2/3 skum.

Hyttehelg

Tillot meg å skille dette ut som et eget tema fra tråden http://www.fjellforum.no/topic/36750-hele-norge-p%C3%A5-en-brikke-til-1300-kr/#entry337898 Jeg er selv (litt) aktiv bruker av Lommekjent og ser at bloggen deres også er nedlagt. Teknologien er genial og vi var en gang i kontakt med de for evt å kunne få et API for å benytte ruter etc direkte i kart i forumet. Jeg håper virkelig at de klarer å holde butikken i gang. Ut i fra hva som ligger på proff - så ser det ikke så lystelig ut desverre.http://www.proff.no/selskap/lommekjent-as/oslo/guider/IEU72IQ0907/

Å ja Walle det er hele Norge som 1 fil.

Jeg gikk min første fjelltur sammen med faren og søsteren min på en fellestur arrangert av DNT, Buss fra Oslo - sti - Bjørnholia - Rondvassbu - Veslesmeden - Rondvassbu - Dørålseter. En helt utrolig fjelltur for en 7-åring. Det er nok en av grunnene til at jeg er så glad i fjellet. Snakk om fjellfølelse når jeg stod på toppen av Veslesmeden, eller når vi spiste felles middag sammen med resten av fjellfolka på hytta, eller når vi sov i køyeseng. Å si at for å være på fjelltur, så må du være alene på en liten hytte eller telte er å ha et ganske snevert syn på hva som er fjelltur spør du meg. At du foretrekker å være alene på fjellet er jo en smakssak. (Som f.eks deles av kjæresten min, som liker seg best når vi ikke møter en sjel hele dagen. Fullt mulig hvis du ligger unna topp 10-områdene...) Det er forsåvidt ingenting som tvinger en til å bo på hyttene i Rondane. Fine muligheter til å telte 500m fra hytta og være så å si helt alene...

Blåste ned igjen fra Etnefjellene i formiddag etter ett døgn. Fin tur, men vindfull. Møtte trivelige dyr på veien

Takk for svar Driver smått å planlegger helgetur i September, der både Setten og Mjermen skal padles. Startpunkt i Setten og endepunkt i enden av Mjermen.

Tilbake til denne, Lompa! Du skriver faktisk' flere og flere hoteller'. Dersom du mener 'bygger om' må du skrive det. Sannsynligvis lignet disse hyttene små hoteller den gang de ble bygget, kanskje mer enn de vil ligne dagens hoteller; - sjøl om det blir investert i bedre renseanlegg, minikraftverk for å erstatte 17 timers drift av dieselaggregat etc. Jeg tror både de som'liker' DNT og de som går utenom har fordel av bedre renseanlegg , bedre gråvannsløsninger og alternativer til dagens dieselaggregater Når det gjelder Nye Tungastølen er det vel med smaken som med baken, - den er delt. Jeg bor i en by med mange flotte trehus fra 1700 tallet, men vi må vel bruke dagens formspråk når vi bygger nye hus? Er dekt riktig å definere alle hus tegnet etter et gitt årstall som stygge og bare dyrke husmodeller fra før 1875? Mange skyr T-6 turismen som pesten, noe jeg har god forståelse for. Sjøl om jeg er ganske aktiv i min lokale DNT forening liker jeg meg best utenfor sti og spor. Derfor er jeg lite på betjente hytter og lager helst mine egne ruter. Heldigvis kanaliserer DNT og mange lokalforeninger trafikken slik at jeg kan velge mine egne alternativer. Ha en strålende turdag i morgen! EirikW

Slaraffenliv i Estenstadmarka i går. Altfor fint vær til å sitte inne på jobb, så jeg tok en avspaseringsdag og kula'n ved Estenstaddammen. I dag hadde vi "utedag" på jobben. Fortsatt strålende vær i Trøndelagen. Jeg droppa glatt alt som hadde med løping, svømming og sykling å gjøre, og gikk for en fin gåtur i Malvikmarka.

Etter mye om og men kom jeg meg opp på Brattefjell (1540 m.o.h.), en litt anderledes tur, først halvannen time slakt opp/bortover over myr på myr på myr, så rett opp fjellsida til toppen. Nå har det ikke regnet på en uke, men det var bra vått der oppe allikevel. På den positive siden, så var det gress omtrent hele veien ned fra toppen, veldig skånsomt for knærne! Fjellet ligger i Brattefjell-Vindeggen landskapsvernområde og det er utrolig flott der oppe. Det var veldig morsomt å sitte der på toppen og se rett bort på både Mælefjell og Vindeggen som er de to neste toppene jeg har tenkt meg på. Må si det har klaffet bra å ha siste ferieuken min nå! Utsikt fra toppen Noen er ekstremt fornøyd med å komme seg opp på toppen etter to avlysninger

Fra lørdagens sykkeltur, Bjørnsjøen.

Møysaltur. Akkurat begynt å jobbe som guide her. Nydelig fjellmassiv jeg aldri får nokk av. Kunne se helt til Kebnekaise denne dagen. Sveriges høyeste fjell som er 160 km unna i luftlinje. Stetind (Norges nasjonalfjell skimtes i midtn til høyre i bakgrunnen.

Undre meg på hva jeg får å se, over de høye fjelle? Slik skrev Bjørnstjerne Bjørnson en gang. Og det han forventet var bare snø. Men det var den gang. Joda, det var nok snø å se, men idet jeg kom over kulen og så ned på det første Sletteidvatni var det første jeg så - en plastbåt. Som i de fleste andre vann. Jeg hater dem. For hvor er fisken? Jo, i rakørretbuttene og ikke i min fiskeveske eller i fiskeveskene til de mange jeg møtte. Den eneste snakkisen vi hadde var at en hadde sett et vak - på torsdag. Endelig var jeg fremme ved 1307, et vann som i har gitt meg så mye, men ikke nå Og snart var teltet oppe, baldakinen spent ut, og fotklutene henger til tørk Første gang jeg så fotkluter var på befalsskolen i 1962. Jeg prøvde dem aldri, men i et anfall av nostalgi kjøpte jeg et ullstoff, klippet en firkant på 45 x 45 cm. For en opplevelse. At jeg ikke gjorde det før. Mye bedre enn sokker, og så kan man bruke dem som duk. Min kone sier at jeg er født 4000 år for sent. Kanskje det er derfor jeg alltid speider etter hellere hvor jeg kan finne ly for natten. Bildet finnes helt nederst. Og her hviler-------. Ikke varmt vann, men innlagt kaldt Av alle de merkelige formasjonene jeg så synes jeg denne tar kaka. Utrolig at den har stått der i 10000 år, utsatt for vær og vind, men likevel blir stående. Nytt av året var å ta med Vestlandslefse. Brakk flakene i to og puttet dem i en isboks (krokan). Så var det bare å væte dem og putte dem i en plastpose til de ble myke. Smør, kanel og sukker. Nam, nam. Da jeg skulle ta bilde var det ikke mer strøm igjen så jeg måtte lade batteriet på kameraet. Men så var jeg så sulten, så jeg klarte ikke å vente, men sparte en. Du finner bildet helt nederst, med garnityr Det er ikke langt fra suksess til fiasko. Obduksjonen ville ha vist at det var pannekaker jeg prøvde å lage. Det var mye ur, men innimellom sto en liten blomst. Fluene var litt sure på meg fordi jeg forstyrret dem midt i ------- Men disse så ut til å bli stimulert av tilskuere En neve dollar har liten verdi i 1300 meters høyde, en neve tørr einer derimot I en lenke her på forumet spør trådstarter om han har en lidelse? Her er et medlem av klubben De som hadde laget denne leirplassen hadde gjort seg meget flid. Lurer på om det også var slipstvang eller om det holdt med nypussede støvler for å komme inn? Men standsmessig satt de Men så skjedde det som jeg fryktet mest. Venstre akilles begynte å murre. Og verre og verre ble det . Og enda hadde jeg to dagsmarsjer foran meg. I 2009 gikk det helt galt og et helikopter ble redningen. Og det som var enda verre; i det helikopteret tok av vaket ørreten som besatt. Men denne gangen skulle jeg heller krabbe enn å fly. Så det var et ynkelig syn som hinket ned fra Holken. Skrittlengden ble kortere og kortere. Ørret ja. Det var langt mellom vakene, men en mørk kveld ventet jeg tålmodig. Og neste gang den var opp - ble den min. Ellers var det nærmeste jeg kom fisk var i frysedisken på Atrå Handelslag. Jeg hadde håpet de hadde frossen ørret som kunne tine på veien hjem, men nei da det nærmeste jeg kom var fiskepinner, og selv jeg ville ha store problemer med å overbevise min fru hustruen om at dette var fangsten Og nå! Akilles eller ikke Akilles i morgen hadde jeg bestemt fisketur, men siden jeg var så dum og gikk til legen ble det krykker, beinet høyt, og et arsenal av Paralgin Forte. i stedet Og i det fjerne kvesser kirurgen kniven og gliser. Jeg tok et farvel med vann 1307 - for alltid, men det gjorde jeg i 2008 og 2012 også. Men her forlede tok jeg med meg på do en utmerket bok om fluefiske og slo opp på side 137 hvor "en Black Gnat landet fjærlett" så vet jeg neimen ikke. Det skal ikke mye til før planleggingen er i full gang ihgjen Og som vanlig ble det litt kluss med bildene

https://turhistorie.blogspot.com/ Et av de store høydepunktene for året er når endelig haspelutstyret kan brukes i Tafjordfjella. Krystallklare fjellvann, mektige fjell og vakende ørret. Ikke rart at dette er et høydepunkt. Fisken kan være vanskelig å lure, men når den først sitter glemmer du de utallige resultatløse kastene, de kalde fingrene og alle myggstikka. Det er noe eget med Tafjordfjella. Til min store frustrasjon har sommeren vært kald så langt, og det har vært islagte vann på mange av de gode områdene. Dette har ført til at sesongen startet lovlig sent, men noen turer har det blitt. Jeg hadde blitt tipset om noen vann som skulle være bra, disse lå på ca 1000 moh og der var det isfritt. Men til tross for skyhøy optimisme og motivasjon ble det dårlig med fisk. På tre turer, to med Kathrine og en aleine, ble det tre napp. Det var alt. Ikke mye å skrive hjem om det, for så vidt ikke så mye å skrive om på bloggen heller. Klar for tur. Denne lille krabaten lå midt på stien. Nysnø på fjellet. God sommer! En av få solskinnsdager. DNT på jobb (Tror jeg). Stille natur sa du? En foss og en liten prikk som er Kathrine. Det skal fiskes. Undertegnede i aksjon. Kaving i steinura. Lite fisk å få her. Kathrine og teltet i det fjerne. På solo-tur med solo-telt. Joda, fisken var der. Men ingen som ville ha spinneren min. Det har blitt mye tørrmat på disse turene. Fortsatt en del snø på fjella. En teltplass slik en teltplass skal være. En slukøret fisker på veg hjem. På slike kvelder går det greit at fisken ikke vill bite. Det er alltid litt kjedelig med lite fisk, eller ingen fisk var det vel. I frustrasjon har jeg vurdert å begynne med fluefiske, en desperat plan for en desperat fisker som nesten har gitt opp slukfisket. Får bruke vinteren til å spekulere i om dette skal bli en realitet. Uansett blir det i supplement med haspelutstyret, å bli 100% fluefisker vil jeg prøve å unngå. Så får vi se. Men vi har ikke gitt opp. Snart venter ei uke med fri og da blir det Tafjordfella igjen. Håpet er at med så god tid skal det bli landet en og annen fjellørret. Men med fare for å jinxe hele skiten nøyer jeg med å si at jeg håper det blir en fin tur. Rapporten kommer hvert fall på bloggen, med eller uten fisk. https://turhistorie.blogspot.com/

Ble tur opp mot Nordre Trolla i helga med overnatting under åpen himmel i det fantastiske været. Desverre ble jeg stoppa av voldsomme vindkast opp mot Nordre Trolla å valgte å snu ved ett utsatt punkt på 1750m (Nordre Trolla er 1800m) etter noen timer med flere forsøk på forskjellige steder på sør og vestsiden av toppen. Så her må jeg returnere, og helst med en annen vindretning! Sola kommer! Folk på tur opp Store Trolla (1850m) Grasdalen ned mot Viromdalen, Nordre Trolla og Store Trolla. Store Trolla Sein ettermiddag i Sunndalen Overnatting mellom Fossa og Skorga

Da er jeg tilbake fra fantastiske Hardangervidda. Man kan jo bli småreligiøs av den plassen... Jeg slang sykkel og sekk pakket med det absolutte minimum av greier i bilen, kjørte til Rjukan, tok Krossobanen opp og syklet mot Kalhovd. Turen inn dit er jo ganske lett for de fleste, med grusvei hele veien. Litt kjedelig på stisykkel, men det gikk i alle fall fort, og jeg mistenkte at jeg trengte å spare det jeg kunne av krefter for neste dag. Det fikk jeg rett i... Kalhovd er en trivelig plass. Bare blide fjes, hyggelige folk og strøken mat. Akkurat det en trenger når en skal sykle langt på ukjente stier dagen etter. La oss si det først som sist, Kalhovd - Mogen på sykkel er tungt! Tungt og morsomt! Det er endel partier som er dønn umulig å sykle, det er endel partier som er vanskelige å sykle, og turen totalt byr på mange spennende utfordringer for både syklist og sykkel. Hardangervidda er jo ikke helt flat, og siste istid la igjen stein både her og der, så å forvente ren flyt hele veien er litt i overkant. Jeg hadde likevel håpet på litt enklere stier enn det jeg fikk. Det største problemet med stiene her, er at de er så opptråkket. Det er jo i utgangspunktet fint, men det gjør dem veldig dype og smale, noe som igjen gjør tråkking umulig. Stort sett var det heldigvis alternativstier ved siden av, men enkelte steder måte jeg la vær å tråkke og satse på flyt og pumping, andre steder måtte jeg gi opp. Mye stein er også et problem, men stort sett går dette fint. Mye kan sykles over, mye kan sykles rundt. Totalt sett vil jeg anslå jeg satt på sykkelen omtrent 60-65% av veien, resten var bæring eller dytting. Det var dog ikke bare sorgen Mange steder fikk jeg fine strekker med rolig sykling, og noen av nedkjøringene er så fantastiske at jeg fikk lyst til å gå opp igjen og sykle en gang til. Strekket ned mot Vråsjåen var et slikt. Man får nesten tårer i øynene bare av å tenke på det... Siste nedkjøring ned mot Mogen er også helt sinnsykt fett, men der var jeg så sliten at jeg ikke hadde krefter igjen til å sykle det skikkelig, Ei heller nyte det slik det bør nytes. Brukte totalt 7 timer og 46 minutter på turen (inkludert rikelig med pauser, blant annet en liten time på Stordalsbu), noe jeg er greit fornøyd med. Stravaloggen finnes her: https://www.strava.com/activities/368819188 Vil jeg anbefale turen på sykkel? Njaei... Både og. Det er langt å sykle på slike stier, så man burde gjerne delt den opp i to etapper med en overnatting på Stordalsbu. Ellers er det en tur som stiller krav til kondis, sykkelteknikk og sykkel. Ingen vits i å dra med seg hardtailen hit. Fulldemper er et must om man skal få noe ut av turen. Litt bilder Velkjent utsikt fra Krossobanen. Vakre Gaustatoppen i bakgrunnen. På vei mot Kalhovd. Klar for en tung dag... Heldig med været sa dem! Å avslutte med denne utsikten mot Møsstrond, Argehovde og Kvenna er helt ok. Her er det bare å bli sittende og nyte...

Jeg har Helsport Fjellheimen SL 3 og er storfornøyd med dette teltet til høyfjellet der man ofte finner gode teltplasser. Er jeg på tur i skog eller type Femundsmarka med blokkmark hvor det er vanskeligere og finne gode plasser har jeg et selvstående kuppeltelt fra MSR.

...med fly, drosje, til fots, ferje, Hurtigruta og bil. 12. juli landa jeg i Hasvik på Sørøya. Planen var fottur med overnatting i telt. Sekken kjentes på ryggen. Mat for en uke og klær for 15 dager fylte opp sekken. Manglet bare gass og det fikk jeg kjøpt i Breivikbotn der Joker heldigvis var opp på søndag! Været var flott og la i vei først lang grusveg før jeg fant et tråkk å følge opp mot et vann som så ut til å være fint å telte ved. Flott terreng å gå i. Ble vekt tidlig om morgenen av rein som ville passere vannet jeg lå ved. De lager ganske mye lyder og oppdaget ikke meg før jeg stakk hodet ut av teltet. Mange kalver også. Flott. Dessverre snudde de og tok en litt annen veg ned forbi vannet. Gikk videre mot Dønnesfjorden. Gikk en del turer langs strandkanten og innover i fjellet de neste dagene. Flotte fjell, elvegjel, fjellrype, havørn, masse blomster, solskinn og litt vind. Traff flere som fiska og fikk fisk. Jeg hadde ikke med fiskestang... Flotte fjell og vann alle steder en gikk. En del stein ser det ut til på avstand, men det var lettgått mark å finne de fleste steder. Nesten utrolig at alt får plass i sekken. Siste overnatting før ut mot kysten igjen. Nordsandfjorden ble jeg anbefalt og flott var det. 800 m strand m bratte klipper på alle sider, rare steinformasjoner, svære sanddyner, bølgeskvulp, flott teltplass Men alt har en ende og ferje og hurtigruta tok meg til Mehamn. Mer stein, men også her var det frodig. Fant teltplass ved et vann og gikk ut over mot havet igjen langs bergryggen. Mer å mer stein. Neste stopp var Vardø og Hamningberg. De fleste turene ble i havgapet. Mye rar stein, utrolig frodig med blomster vi ikke har i sør. Så havørn leike seg i vinden. Fuglekoloni ut på en svaberg. Kan ha vært skarv. Dårlige bilder av fuglene dessverre. Måtte innover i fjellet også. Langstrakt terreng og svært lettgått. Ble flere turer innover fra kysten. Fine vann og bekkedaler brøt opp landskapet. En dag kom en reinflokk med kalver å kryssa dalen. Det er alltid stas å se. Tåka kom på vei tilbake til teltet en kveld. Så ingen av høydene rundt. Heldigvis var kompasset med så kom trygt tilbake noen hundre meter lenger sør enn utgangspunktet. Siste bergpartiet kom jeg nok litt for nær et fjellvåkpar som utrykte stor misnøye over søring på tur. Kommer gjerne igjen til Finnmark.