Vinnerliste

Sukk hjarte for ein sommar! Kvar skal ein starte? Nesten tre veker med familie på Svalbard, 12 dagar på Prins Karls Forland, ei herlegheit av ei arktisk perle. Fine padleturar og toppturar her heime på Sunnmøre, eg veit mest ikkje å fordøye det. Nokre biledlege smakebitar, trur bloggane kjem ein gong i November

Vil gjerne ha kritikk/kommentarer på dette bildet og fremgangsmåten/teknikken. Bruker noen ganske enkle (bare man vet hvor man finner dem) funksjoner på Photoshop til å redigere fram det bildet jeg vil ha. Oppgave: På eggen sør for Ågottind tok jeg ett bilde av fjellet. Pga. av at fjellet i virkeligheten er veldig nært meg får jeg ikke ett godt bilde som viser både profilen av toppen, luftigheten og samtidig beholde "widescreen/landskaps"-formatet. Tar derfor bildene vertikalt med ett vidvinkel-objektiv (12-24mm) på ett fullformats-speilreflekskamera. Tok 7 bilder med ca 50% overlapp. Etter en runde med behandling av lys og kontrast av hvert enkelt bilde og påfølgende synkronisering i Adobe Lightroom blir bildene sendt til Photoshop. Bruker deres funksjon (automate) for å sette sammen bildene, dette skjer automatisk og tar noen minutter. Resultatet ser slikt ut. "Warper" så bildet manuelt til den versjonen jeg vil ha som er å prøve å få bildet så reelt som mulig. Bildet kommer uansett til å se noe forvrengt ut da det er ca 190 graders synsfelt krympet inn til ca 5 graders synsfelt for de fleste som ser bildet på PC-skjermen. Så litt spot healing for å fjerne forstyrrende elementer. Endelig resultat.

Da er det ca to uker siden vi gjennomførte rundturen vår i Rondane, tenkte å fortelle litt om turen vi hadde! Vi bærte alt av mat og drikke selv, telt, liggeunderlag, soveposer osv. Det endte med ca 18 kilo på meg (jente, 162cm) og ca 24 kilo på typen (178cm). Jeg brukte en Osprey Xena 75l og han brukte Bergans Alpina? 85l. Jeg er SVÆRT fornøyd med Osprey sekken og kan anbefale den til alle jenter som sliter med å finne sekker der en kan stramme hoftebeltet skikkelig og i tillegg ha litt margin (jeg er ikke store jenta så slet med å finne hoftebelter som ikke ble for store) Startet fredag 17. Juli fra Høvringen. Parkerte ved Brekkeseter (der var det ingen krav til å betale). Ferden gikk mot Dørålseter med en mellomstopp ved Dørålvatnet. Vi hadde planlagt å sove ved Dørålvatnet både fordi vi hadde hørt av bekjente at dette var et fint sted å overnatte og fordi vi måtte teste formen både til oss selv og husky frøkna vår som nettopp har rundet 1 år! Det viste seg å være en god idé. Ble en akkurat passe etappe. Uværet meldte seg i løpet av natta og det var ikke mye le å finne i denne dalen. Vi hadde plassert oss rett bak hytta som ligger ved vannet, men selv dette ga ikke mye dekning for vind og regn. Heldigvis har vi tipp topp utstyr som gjorde at vi alle var tørre ved start dagen etterpå. Brukte ca 7 timer med gode pauser. Ferden gikk videre fra Dørålvatnet lørdag 18. Juli til Dørålseter. Dette var den desidert dårligste stien på hele turen. Vær forberedt på å bli VÅT. Masse bekker og små renner som en må hoppe, kave seg over. Når du tror du har kommet over det verste og skal litt opp i høyden ca 1,5-2 timer før Dørålseter er det enda dårligere stier inni mellom trær og bekker igjen. Alt i alt den "verste" etappen pga alt vannet og tilstanden til stiene. Grunnet dårlig søvn ved Dørålvatnet bestemte vi oss for å leie et rom på Dørålseter. Dette koster 850 for 2 pers og 1 hund. Ikke inkludert mat. Brukte ca 4,5- 5 timer, mye pga bekker og omveier pga mye vann. Søndag 19. Juli begynte vi turen fra Dørålseter til Bjørnhollia. Vær OBS på at det er lett å lese kartet feil her. DNT sitt kart viser at stien skal dele seg på Dørålseter sin side av elven, mens realiteten er at du må over første bru som egentlig bare skal være merket DNT sti over Høgronden. Dette gjorde at vi fikk en liten omvei i starten. Vi gasset på å brukte i alt 7 timer og 10 minutter. Ganske bra sti hele veien. Dette er en lang etappe hvertfall om du har like mye oppakning som oss. Bra teltplass på Bjørnhollia foruten knotten, myggen og fluene som gjorde det umulig å spise måltidet utenfor teltet. Kostet rundt 200,- for en overnatting. Mandag 20. juli begynte vi ferden mot Rondvassbu. En liten monsterbakke som jeg husket fra jeg var liten å gikk samme strekket. Etter en liten halvtime er den verste biten overstått og det er en kjempe fin vandring gjennom Illmanndalen. Vekselvis med litt byger, men for det meste sol. Fin sti der vi brukte ca 4,5-5 timer. Med gode pauser og litt surring pga husky vs. sau.. Ankom Rondvassbu og turist sesongen er tydeligvis i gang da det var stapp fullt. Helt ok teltplass, ligger et lite stykke fra resten av hyttene. Ulempen er hvis det er dårlig vær. Ikke mye le for vind. Ble 300 for teltplass, dusj og gnagesårplaster. På pluss siden kunne en dusje så lenge en ville (så klart med litt forbehold), gode tørkerom osv. Tirsdag 21. Juli startet vi fra rondvassbu mot peer gynt og smuksjøseter. Planen var å overnatte et sted mellom der. Etter å ha brukt 2,5 time til peer gynt hytte å fått i oss en god og mettende rømmevaffel til 45,- per stk fant vi ut at dersom vi gikk i radig fart til Smuksjøseter kunne vi kanskje droppe hele overnattingen. Kliss bløte og med rimelig ømme føtter alle sammen bestemte vi oss for å gå helt til bilen på Brekkeseter. Startet etappen vår litt over 10.00 og var fremme ved bilen 16.45. Totalt har vi gått 80km på 5 dager, 3 overnattinger i telt og en på DNT hytte. Kan summere med stort sett gode stier og godt merkede stier. Mye vann og snø i fjellet i år. Er glad vi la turen til Rondane og ikke Jotunheimen da det skulle være enda mer snø og vann der. Kan anbefale Rondane til alle som er litt nybegynnere i fjellet. Rondane tilbyr veldig greie stier sånn sett. Vi fikk brukt alt av både klær og utstyr noe som tilsier at man må være kledd for all slags vær og forhold. Det skifter fort i fjellet. Er det av interesse så er det bare å spørre om utstyr eller annet. Vi har kjøpt inn mer eller mindre alt nytt til i år. Så har fått testet en god del nyheter sånn sett. Hovedfokuset vårt var å kjøpe utstyr som veide lite og var enkelt å bruke. Har også fått testet havregrøt fra flere produsenter, real turmat har vi vel omtrent prøvd alle osv. Gleder oss til neste sommer, da det forhåpentligvis byr på bedre vær! Da satser vi på Jotunheimen, eller et litt mer ukjent område for nye opplevelser!

Ella! Nytt familiemedlem og turkompis!

Som alltid, når jeg er i Nore & Uvdal er ikke turen komplett før man har vært en tur på fjellet. Det blir som regel samme hver gang, men men. Først en tur på "toppen" det vil si litt ovenfor hyttefeltet i Killingdalen og Vegglifjell skisenter, akkurat like før det begynner å gå nedover til Skirvedalen i Telemark er det parkeringsplass. Ble bare en kort tur ut herfra i dag, bare opp for å se på utsikten i grunn, med 2 hunder som drar i hver sin retning både opp og ned og mange mørke skyer på himmelen var det ikke langtur som stod på programmet. Men det er fint utgangspunkt for turer, Daggrø ene vegen og Lufsjå andre vegen. Fine skyer, med en god del vann i ... Lur som jeg er hadde jeg utstyrt meg med regnklær, og det medførte at jeg fikk ta deler av turen to ganger for å finne igjen regnbuksa mi som lå igjen på stien ... mista den vel ved en av de anledningene jeg snurra rundt meg selv en tre fire ganger for å komme meg løs fra diverse hundebånd (tvillingkobbel er satt opp på innkjøpslista). Jeg hadde lagt buksa i lommen på regnjakka altså, jeg hadde den ikke på Jaja, jeg kom frem og tilbake og tilbake igjen uten å bli våt. Så, neste post på programmet når jeg er på fjellet i Nore er Dalsettjønn ... eneste vann av litt størrelse på "egen" eiendom. Det er satt ut ørret her en gang, men de tror jeg har rømt for jeg har aldri hørt om noen som har fått fisk der. Men når jeg tenker meg om har jeg vel sett det har vaka en gang, så kan vel hende det lurer en på bånn ... Den lever trygt for meg, jeg må bare bortom med kamera jeg. Vel tilbake i bilen tok regnet meg igjen ... Men gir jo ikke opp for det, ventet til det verste regnet gav seg så tok vi en liten spaser tur til ... oppover denne gang. Startet på turen opp mot Eidsfjell. De har laget lengre skogsbilvei siden forrige gang jeg gikk opp denne vegen så lett å gå, men bratt nok er det i grunn likevel. (Spesielt spennende nedover igjen, 2 hunder som drar i bratt nedoverbakke kan bli i overkant .. vi må nok trene litt på kommandoer som "sakte" "rolig" og "vent") Og takket være mitt potte tette, ikke-pustende regntøy var jeg kliss våt når jeg kom ned igjen .. fra innsiden. Det var dagens høyst bråbestemte tur, ingen planlegging .. ikke noe utstyr (tok ikke med sekk engang) og bilen rett i nærheten stort sett hele tiden .. men tilsammen ble det da noen kilometer på bena likevel. Kan jo ikke dra på ekspedisjon hver gang man skal ut døra

Ikke i dag, men i går var jeg i Hokkabogen. 8 stykker var vi på tur, det er ikke verst på en vanlig onsdagspadling. Jeg som ikke synes noe om disse ti på topp-greiene leder nå an i 10 på skjæret... Men det er fordi 1. jeg er i komité og må jo da gå foran, og 2. jeg har utfordret folk med at jeg lager sjokoladefondant til de som klarer å samle flere enn meg. Og det blir jo et helsikes styr om det blir for mange. Fin tur var det dessuten også.

Skal prøve å få gjort det litt oftere, godt å høre etterspørsel

Nå i sommer har vi prøvd flere retter. Her kommer oppskriftene: Reinsdyrgryte: - Reinsdyrskav, tørrstekt slik at den er ferdig stekt. Tørket. - Grønne brekkbønner/haricots verts, hakket i 2 cm lange biter, kokt flere minutter til spiselig. - Paprika, hakket i biter, kokt noen minutter. - Vårløk i biter, kokt eller rå. - Ris, du kan sikkert også bruke potetmos. Vi fant ut at 10 minutter ris tar for lang tid, prøv å finne kortere kokeris. - Tørkede tranebær, kjøpt ferdig slik. - Sopp, jeg brukte tørket steinsopp. - Pose med saus, jeg brukte kremet peppersaus, men kan sikkert varieres. - Buljongpulver, posesausen er ikke salt nok. - En cup fond fra Maggi. Jeg tok med hele cupen og puttet den lukket opp i posen. Den ble først åpnet på tur. Linda

Kjapp kveldstur med sjuåringen og kompisen hans i en lokal bekk. Det kom en voldsom regnbyge så det ble dårlig med bilder men tre bekkerøyer på 30 minutter ble det da hvertfall

Tur langs stien mot Innerdalen fra Storli. Jeg avsluttet ved sørenden av Tovatna og tok grusveien ned igjen. 10 grader, litt vind og lavt skydekke. Alle de flotte fjellene skjulte seg derfor i skyene.

Ville bare legge til at jeg sendte en mail ang reklamasjon til exped.com. Fikk svar fra en norsk forhandler. Var visst ikke et spørsmål om noe. Måtte kun sende et nummer fra matta. Skulle ordne ny med engang. Ser ut til at de har veldig god og rask service.

Poenget mitt med å forsøke å motbevise myten er at folk kan finne på å legge ut stor sjø i den tro at de kan: og og bruke dette til å komme seg trygt over. Årets statistikk på kryssing av store vann i kano er allerede tragisk nok som den er.

Ble toppturer i Lyngensalpene og en 5 dagers vandretur på Hardangervidda de siste 10 dagene. Flott vær i nord, men litt av alt på Hardangervidda. Mye snø for å være midt/seint i juli overalt. Tinnhølen - Sandhaug - Lågaros - Rauhelleren - Tinnhølen (89km totalt) på Hardangervidda. Bål på gang, undertegnede til høyre. Utforsking av steiner å øyer på Laken Greit å stikke innom ei hytte å senke skuldrene! Så ble det en topptur til Kristianstinden (1324m) i Lyngen. En tur som var mer krevende både i tid å fysisk enn antatt. Mye fin klyving av alle vanskelighetsgrader, men mye løse steinmasser og bergmasser. Passe luftig å utsatt, noe som jeg likte godt. Dessverre mista jeg bildene fra siste del av turen pluss de jeg tok etter denne toppturen. Holmbukttinden (1666m) til venstre og Kristianstinden (1324m) til høyre. Mye erosjon ved startet av turen Noe godt hører med! Ble også en kort gåtur til en lett liten topp på Holmevassfjellet. Flott utsikt til Piggtinden herfra.

To oppskrifter fra www.utsidan.se/ Det är ingen slump att frystorkad mat är så populär. Den är lätt att ta med sig, hållbar och dessutom snabblagad. Det går faktiskt att göra sin egen ”frystorkade" mat som du bara häller vatten över för att tillaga. För att kunna tillaga måltiden genom att hälla hett vatten över den så måste den bestå av ingredienser som tillagas väldigt snabbt eller ingredienser som redan är tillagade. I det här fallet använder jag snabbris, tonfisken är från burk och redan tillagad. Så här gjorde jag denna rätt: 1. Först torkade jag 150 gram tonfisk i vatten i en torkugn, jag lät tonfisken ligga på teflonpapper men det går lika bra att lägga den på nät om den får rinna av en stund. 70 grader i cirka sex timmar. 2. Efter torkningen smulade jag den torra tonfisken, då kommer den att blötas upp snabbare. 3. Jag packade 15 ml olja i en vaccpåse som jag förslöt med en vakuumpackare, portionspåsen med sweet chilisås behöver jag inte göra något med. 4. Sedan är det bara att blanda allt och lägga till lite salt – färdigt! Påsen jag blandade i är en återvunnen (läs diskad) påse för frystorkat. De brukar gå att använda en gång till, sedan blir det hål i dem. Det som är bra är att de går att använda när du tillagar maten, det vill säga när du häller vatten över maten. Men det går förstås att tillaga maten i en kastrull. 5. När du tillagar maten lägger du i oljan allra sist när maten ät tillagad, annars absorberar maten vattnet sämre. VIKT OCH ENERGI 160 g utan förpackning Energi 690 kcal Protein 40 g, fett 20 g, kolhydrater 85 g Energiprocent (protein 24%, fett 26%, kolhydrater 50% INGREDIENSER 140 g tonfisk i vatten som torkas 3 dl snabbris (3 min) 1 liten påse sweetchilisås 15 ml olja Lite salt & peppar + 3 dl hett vatten Torkad tonfisk 15 ml olja och 10 ml sweetchilisås Snabbris och torkad tonfisk En färdig rätt. Det är nu bara att ta ur påsarna och hälla på vatten! Här kommer andra delen om hur man kan göra sin egen ”frystorkade mat”. I den förra artikeln gav jag en inblick i hur man kan göra egna rätter som du bara häller vatten över vid tillagning – precis som med frystorkad mat. I artikeln gav ett jag exempel med lufttorkad tonfisk, snabbris och sweetchilisås. Man man kan förstås göra mycket mer än så. Därför tänkte jag gå igenom olika smarta ingredienser som du kan använda till dina egna rätter. GENERELLT OM INGREDIENSER TILL SNABBA RÄTTER Tunna och porösa. Ingredienserna till rätter som du bara häller vatten över för att tillaga måste antingen vara färdiglagade eller tillagas på kort tid. Om de ska tillagas bör de vara tunna och/eller porösa för att blötas tillagas snabbt när du häller hett vatten över maten. Om vi tar pasta som exempel så fungerar det bra med nudlar som har två-tre minuters koktid men dåligt med penne-pasta som har en koktid på över tio minuter. Grönsaker som torkats bör förvällas. Energirika. Ingredienserna till friluftsmat bör vara energirika för att maten ska bli så lätt som möjligt. Energirika ingredienser är till exempel torkad korv, matfett, couscous och gräddpulver. DELARNA I EN MÅLTID En måltid bör innehålla protein, kolhydrater, fett och förstås kryddor för den goda smakens skull. 1. Protein - protein bygger upp dina muskler och är bra för återhämtning av kroppen: (vegetariskt): kokta, torkade och finkrossade bönor, linser & ärter; äggpulver, tahini (i påse), nötter & frön, torkad ost. (kött): torkad korv & salami, torkat kött, beef jerky... 2. Kolhydrater - utgör ofta basen i vår mat. Kolhydraterna är bra för matsmältningen och kostar inte mindre än mat med mycket protein: kokt torkad potatis i strimlor eller krossad, potatismos, snabbris, couscous, snabbnudlar.... 3. Fett - superviktigt för att få tillräckligt med energi på din tur och för att hålla ner vikten på maten. Det är speciellt viktigt om du bär din mat eller om den måste packas kompakt, till exempel vid vandring eller cykling. Antingen portionspackar du fettet eller så har du en större burk/flaska som du tar ur allterftersom: matolja, olivolja, smör (fungerar vid kalla årstider), ghee (klarat smör), kokosolja, gräddpulver, kokosmjölkpulver... 4. Smak - glöm inte bort smaken! Här är några tips på goda smakgivare:vanliga torkade kryddor (ofta på burk), egna lufttorkade örter och kryddor, varma koppen, soppulver, ghee, torkad ost, torkad korv i skivor, torkade oliver... 5. Konsistensgivare - dessa ingredienser ger konsistens och i vissa fall även smak: äggpulver, gräddpulver, mjölkpulver, arrowrot, potatismos, snabbris krossat till fint pulver, varma koppen, sopppulver, vetemjöl, torkad ost... Superenkel rätt med snabbris, spiskummin och torkad köttfärs (mortlad). HUR SÄTTER MAN IHOP ETT RECEPT? En rätt bör landa på cirka 600 KCAL. Det är inte helt lätt att räkna ut men det är inte jättenoga. En gramvåg är bra att ha. Sedan är det bara att väga och ta reda på energiinnehållet på livsmedlets förpackning, du kan även söka på energiinnehåll och ett specifikt livsmedel på nätet. Om du använder ingredienser som tillagas på tio minuter med kokande vatten så kan det inte gå så fel. Det som kan hända är: Det blev en soppa istället för en gryta - du har använt för mycket vatten. Gör om gör rätt (testa hemma!) Maten blev för fast eller blöttes inte upp ordentligt - du har för lite vatten - Klart bättre är det ovan då du kan lägga till mer vätska. Maten smakar inte - experimentera med kryddor som smakar mer. Du kan t.ex. torka senap och tomatpuré. Maten har en tråkig konsistens - experimentera med olika konsistensgivare och/eller torkade grönsaker, nötter m.m. PACKA DIN RÄTT Packa maten i en gammal frystorkat-påse eller i en vaccpåse. Du kan också packa i en vanlig tunn plastpåse men då kan du inte tillaga direkt i påsen (utan får tillaga i en kastrull eller kåsa). Vakuumpacka rätten om den innehåller fett och om den ska förvaras länge. Här hittar du några recept på snabba rätter! OVAN. En snabb rätt med torkad korv, snabbris och torkat ägg. OVAN. Cashew, mynta, couscous, aprikoser, torkad mortlad ost... http://www.utsidan.se/cldoc/gor-din-egen-frystorkade-mat-del.htm http://www.utsidan.se/cldoc/gor-egna-frystorkade-ratter-del-2.htm

3 sesongs utgave av Unna. 1,6 kg. Edit: Har fortelt pluss enda bedre plass enn Unna.

Høsten 2014 leste jeg en artikkel i en eller annen nettavis. Der sto det, ”hundekjøring blir nå universitetsfag”. Jeg bestemte meg med en gang for å søke. Kjøre hundeslede og samtidig få studiepoeng, kunne det være sant? Nå var det altså gjort, jeg hadde søkt hundekjøring som enkeltemne ved UiT Norges arktiske universitet. Det ansvarlige fakultetet for studiet er Finnmarksfakultetet, og studiestedet er Alta. Og jeg som knapt har vært nord for polarsirkelen før. Faget hundekjøring er en del av en treårig bachelorgrad i arktisk friluftsliv, men tilbys også som enkeltemne. Faget skulle avvikles gjennom 3 separate samlinger mellom februar og april. Hundekjøring har vært en del av undervisningen i friluftsliv i mange år ved UiT Finnmarksfakultetet (tidligere Høgskolen i Finnmark), men har først nå blitt et eget fag med tilhørende pensum og eksamen. Så der satt jeg da på et fly på vei til Oslo. Ja, du hørte rett, til Oslo. Flyruten fra Værnes til Alta går nemlig via Oslo. Og det tar like lang tid og koster like mye som en flytur til syden. Flyturen til Alta var forresten den verste jeg noen gang har vært på. Like før landing begynte flyet å riste skikkelig og jeg hadde flashback til noe berg og dalbane greier fra tusenfryd. Vi måtte avbryte landingen og dødsangsten lot seg kjenne på. Dette hundekjøringsfaget bør være verdt det tenkte jeg da vi landet trygt. Første dag møtte vi i klasserom som alle andre skoleklasser gjør, forskjellen var at på slutten av dagen så satt vi rundt et bål hjemme hos Harald Tunheim. Harald Tunheim er en kjent norsk hundekjører som har vært med i gamet i snart 30 år. Han har fullført Finnmarksløpet 19 ganger, og Iditarod 3. Harald holder til ved Øytun folkehøgskole og har ansvaret for alt med hundekjøring der. Han har over 70 alaska huskyer i hundegården sin, hvis man regner stort og smått. Vi hadde all praktisk undervisning med Harald og hans huskyer. Den tredje dagen gikk vi tur i skogen med magebelte og snøre med hver vår hund. Dette var for å bli bedre kjent med en trekkhund og hva som bor i en slik skapning. For de som ikke hadde gjort noe slikt fra før var dette en spennende opplevelse. Den fjerde dagen skulle det skje, noe jeg aldri har gjort før, kjøre slede. Vi hadde tidens korteste intro til hvordan å stå på slede før vi startet med å sele på hunder. Seks i hvert spann. Vi startet med en som satt i sleden og en som sto på. Vi kjørte et lite stykke før den som satt i sleden skulle av å etablere en leir. Så skulle vi kjøre alene med tom slede og seks ivrige hunder i 45 minutter langs en hard løype som går sikk sakk mellom trær i skogen, langs veien og ned på elva. I følge Harald er man ikke hundekjører før man har falt av sleden x antall ganger. Jeg falt av 3 ganger på 3 kvarter. Jeg mistet ikke sleden en eneste gang. Det er eneste regelen i hundekjøring. Ikke mist sleden. Du skal se døden i hvitøyet før du slipper den. Siste dagen pleide vi såre kropper i klasserommet å diskuterte viktige emner som hund og naturopplevelser og dyrevelferd. Andre samling, flyturen gikk bra. Denne uka skulle gå med til forberedelser til Finnmarksløpet hvor vi var så heldige at vi skulle ha vår praksis. Normalt sett skal studenter fra studiet delta som frivillige på sjekkpunktet Levajok som ligger midt i mellom Karasjok og Tana bru. Men fire av oss fikk muligheten til og være TD-assistenter under 1000km løpet. TD er kort for teknisk delegert og kan enklest forklares som en som skal sørge for at alt går korrekt for seg etter gjeldene lover og regler. På Finnmarksløpet 1000 var det 2 hoved TD’er fra Norges hundekjørerforbund, 1 aspirant og 4 assistenter. Det beste med og være TD-assistent var at vi fikk følge hele løpet fra Alta til Kirkenes og tilbake til Alta igjen. Som TD må man alltid være synlig og selv om man ikke gjør noe aktivt må man være på sjekkpunktet til alle tider. Vi gikk på skift i alt fra 18 til 22 timer i døgnet. Den første jobben vår som TD-assistenter var å sjekke alle sledene til 500km deltagerne og juniorene før start. Det står beskrevet en minimumsutrustning som må være med i sleden før start i regelverket for Finnmarksløpet. Så sjekket vi sledene til alle i 1000 klassen før restarten på Alta elva. Deretter sjekket vi bagger som handlere satte ut til kjørerne på hvert sjekkpunkt. Her er det også føringer for hva man har lov å pakke i disse handlerbaggene. Mat til hundene og diverse annet utstyr blir kjørt ut før start av arrangøren i egne poser. Under løpet jobber det utrolig mange flinke veterinærer med å sjekke hundene på hvert eneste sjekkpunkt. Blir en hund funnet uskikket til å dra videre blir den tatt ut av spannet umiddelbart. Gjennom det og ha muligheten til å komme tett inn på hundekjørerne gjorde at jeg kunne studere de nøye. Hvordan de gjennomførte sjekkpunktrutinene sine og hvordan de pleiet hundene sine ved å gi dem massasje og stretching. En utrolig morsom sekvens var da de skulle sokke på hundene sine, altså ta på de potesokker. Her ser man hvem som øver på dette og hvem som ikke har det i fingrene. Det kunne skille så mye som en halv time på de beste og de dårligste. Å stå ute i ro over lange perioder er ikke noe kroppen min er vandt til og det kjentes ut som om jeg hadde fått juling hele tiden. I tillegg greide jeg å dra på meg lungebetennelse i Kirkenes. Men hva gjør vel det når man får følge vinterens vakreste eventyr på nært hold. Etter en helt fantastisk uke rundt i Finnmark fylke sto vi fire slitne, men glade assistenter i målområdet å tok i mot verdens beste hundekjører fra Sparbu, Sigrid Ekran! Tredje samling. Bestilte flybillett direkte mellom Værnes og Tromsø nå, så videre til Alta på under fire timer. Begynner å bli drevet nå. Bare synd dette er siste samling. Påska er nettopp ferdig og jeg er klar for en siste innsats om man kan kalle det det. Vi skal nemlig på tur i tre hele dager med hvert vårt hundespann. Det er dette jeg har gledet meg til, det var dette jeg hadde sett for meg når jeg søkte hundekjøring i fjor høst. Sledetur på vidda. Turen skulle vi starte på samme plass som sist vi var ute med slede. Bare med mindre fall denne gang. Morgenen onsdag 8. april startet vi å pakke sledene. Temperaturen lå på rundt 0 grader. Ikke helt det man forventer seg i Finnmark i starten av april. Da sledene var pakket ferdig startet vi å sele opp hundene. Så begynte det og snø, ikke slik en fin snø som daler ned i midten av februar, men en slik snø som smelter i det øyeblikket den møter stoffet på jakken. Jeg setter snøbrillene på plass og tar opp hetten. Løfter fort opp snøankeret og drar i tauet der sikkerhetsknuten sitter. Så drar vi av gårde. Full fart gjennom skogen med fullastet slede. Bråstopp. Vi skulle opp bratte bakker, med fullastede sleder. Snøen var våt. Vi måtte springe bak sleden og dytte den opp bakkene. Den helvetes skutermatta, hvorfor må jeg tråkke på den hele tiden? Prøver med en arm på sleden og løfte opp skutermatta, mens to føtter går om hverandre i våt sukkersnø. Snøbrillene var dekket med snø, jeg prøver å tørke det bort, men finner fort ut at det er dogg på innsiden. Sikten min er lik 0. Så kjenner jeg at lua ikke lengere er der den skal være, nemlig på hodet. Lua lå nå et sted inne i hetta, mens snøbrillene har glidd ned til haka. Så stopper vi opp et lite sekund etter at vi har kommet oss opp alle bakkene, jeg forter meg å sette alt på plass. Lua på hodet og brillene foran øynene. Det sludder sidelengs og vinden har økt til liten kuling. Så det er dette som er hundekjøring tenker jeg. Vi kommer frem til tiltenkt overnattingssted å setter i gang med teltoppsett. Så fort teltet er oppe og brødskive inntatt setter vi av gåre igjen. Vi skal fortsette å kjøre hund resten av dagen. Været har bedret seg og det er en fryd å stå bak sleden. Så kommer vi tilbake til leiren, jeg er sliten etter en lang dag med mye jobbing bak sleden og mange nye inntrykk. Jeg sovner fort i soveposen den kvelden. Dag to av turen. Strålende sol ute fra skyfri himmel, kan det bli bedre? I dag er det kombinasjon mellom hundekjøring med slede og snørekjøring med hund. Siden jeg har snørekjørt mange ganger før tar jeg en litt lengere matpause og koser meg i solen. På dagens to timers tur med tom slede og 5 hunder fant jeg ut at det var lenge siden jeg hadde hatt nærkontakt med snøen. Så på det islagte vannet rett før leiren traff jeg en liten snøklump som vippet sleden rolig opp og med mine fantastiske balanseevner gikk både kjører og slede i bakken. Nå er jeg ordentlig hundekjører nå! Den siste dagen pakket vi sammen leiren og gjorde alt klart til ferden tilbake, men vi skulle ta en tur innover vidda først. Været var like fint som dagen før og livet smilte til oss. Nå ville Harald gi oss litt utfordringer. Vi kjørte langs skråe lier, sikk sakk mellom trær i bjørkeskogen og ned bratte fall på tre – fire meter. Det var moro! På vei tilbake med fullastete sleder skulle vi ned de samme bratte bakkene vi kom opp. Heldigvis hadde noen dager med sledekjøring gitt oss nok erfaring til å kjøre ned den bratte lia med våt sukkersnø og noen vanskelige svinger. Først på flyet tilbake til Værnes gikk det opp for meg at dette nå var over. Fire uker med hund, hundekjøring og Finnmarksløpet var nå over. Hva sitter jeg igjen med etter disse ukene? Jeg har lært utrolig mye om sledehunder, hvor mye jobb det er og hva det koster, både av blod, svette og kroner. Så kommer jeg til å skaffe meg et spann med huskyer og slede? Neppe. Men jeg vet at jeg vil gjøre det igjen. For nå så holder det med en polarhund i stua, ikke sant Arya?

Jeg postet en video her på forumet under "Hvor har du vært på tur i dag"-tråden der jeg hadde laget en video av turen over traversen fra Stabben til Inderbergsalen. Det er nok en av de mest luftige og spektakulære turene her i Aure kommune. I morges ble jeg oppringt av avisa "Tidens Krav" som ville publisere videoen på sine nettsider, noe jeg ga samtykke til. Nå har videoen nesten 2000 visninger og blir delt villig vekk på sosiale medier ser jeg. Dette har jeg aldri trodd når jeg satt på min gamle, treige og helt håpløse PC og redigerte - men jeg må innrømme jeg finner det utrolig morsomt da. Her er link til artikkelen for den som er interessert: http://www.tk.no/nyheter/aure/tustna/pa-denne-turen-bor-du-ikke-tro-mye-feil/s/5-51-90919

Til Ågottind (1526m) og Bjørktinden (1584m) på østsiden av Eikesdalsvatnet Parkerte ved en stor parkeringsplass ved Fløtaelva og gikk opp sør for elva. Fulgte en gammel traktorvei ett par hundre meter oppover til stigningen ble brattere. Mye krattskog med ett dyretråkk, noen ganger godt synlig, andre ganger helt borte. Fulgte ryggen oppover til tregrensa hvor jeg havna utpå kanten av stupet. Skrudde mot øst på glatte bergflater som var nokså fuktige enda etter noe regn natta før. Langt å skli ned her om det skulle skje! Dyretråkket forsvant også ved tregrensa. Tok av meg godt over 10 flått på tur opp de første hundre metrene så det blir en storsjekk til kvelds! Gikk over i noe ur og tørv før jeg kom opp til bergveggen og måtte fortsette langs en rampe mot sørvest. Her var det en slags sti som endte i en varde som markerte at her skulle jeg klyve opp. Fulgte så 4-5 varder opp ett brattere stykke før det igjen ble gjevnt oppoverbakke til jeg kom opp på en topp som jeg først trodde var toppen ettersom det var her varden sto. Det var en fortopp. Herfra ble det luftig! Gikk over ei liten egg og opp på selve toppen og nøt utsikten derfra i en times tid. Var ei bok her som først måtte tørkes i sola før jeg kunne skrive meg inn. Var ikke mange navn i den boka og jeg var årets første (nr 4 de siste tre åra). Så fortsatte jeg ned mot Bjørktinden. Her ble det til tider svært så luftig! Masse forskjellig klyving ned hamrer, noen med masse gode tak, andre med masse løse tak på skumle steiner som venter på å havne neddi Eikesdalsvatnet, andre steder helt uten gode tak. Snudde på en av de, og fant etter hvert en omvei ned på østsiden og så opp på eggen igjen. Kom meg opp til en liten topp (S1) før jeg fortsatte over 3-4 små 5-pf'ere med enda mer spennende og luftig klyving til den siste lille toppen (S2) før skaret som markerer skillet mellom Ågottind og Bjørktinden. Ned i skaret og opp mot Bjørktinden var det lett klyving, men noe rasutsatt med farlig løse steiner av store størrelser. Kom meg opp til varden på Bjørktinden som sto på en fortopp. Herfra ble det flatt til selve toppen som fortsatt var dekket av noen meter med fonnesnø. Nedturen på østsiden av Bjørktinden ned småskummel ur med svært mye løs storstein. Kom meg endelig på snøen og løp/surfa meg helt ned til 800m på 'rekordtid' før jeg gikk inn i tregrensa og fant igjen stien som jeg fulgte tilbake til bilen. En fantastisk tur, noe av det mer spektakulære klyvinga i ett så luftig fjell jeg har gjort og elsket profilen til Ågottinden på ett pungt mot Bjørktinden hvor Ågottinden ser ut til å henge litt ut over Eikesdalsvatnet! Ruta jeg gikk. Flott dag skal det bli! Foss i elva som kommer ned fra Fagerbottvatnet Panorama fra øverst på denne rampen som brukes. Mellom fortoppen og hovedtoppen (t.v.) Utsikt mot øst fra hovedtoppen Blir fort en times klyving med høy luftighetsgrad hele veien over fra Ågottind til Bjørktinden som bilde viser! Beste profil av Ågottind jeg klarte å se fra eggen! Rått fjell! Fortoppen, hovedtoppen og S1 Litt annen profil av Ågottind Opp mot Bjørktinden Romsdalstinder (Venjetindan, Kvanndalstindan og toppen av Store Trolltind) Breifonntinden (1736m) på vestsida av Eikesdalsvatnet. Kleneggen (1964m), høyest som var synlig i området. Zoom på Mardalsfossen fra Bjørktinden Retur på snøflanker ned østsiden Flott lavsol! Ågottind i dagens siste lys

Nok vassgraut på deg, Larsdx!

Paella: - 1/3 pose paellakrydder fra butikken, til 2 porsjoner. - grønnerter på boks, rett på tørkemaskinen - rød chilipepper i små biter - rød paprika - fiskebuljongpulver - kortkokris - safran - tilsett fersk fisk. Fiske tilsettes helt til slutt når retten skal varmes opp igjen etter å ha stått en stund med kokende vann.

Jeg ble nysgjerrig på dette fordi det hørtes litt usannsynlig ut at noe så kaotisk som bølger blir til sett på 7 bølger. Etter diverse googling både for og imot dette så vil jeg være enig med @Barskekarsten at dette er en myte. Det nærmeste jeg fant var at på havet kan stormer generere "sett" med større bølger over store distanser langt fra stormen. Et annet poeng kan være det som heter "regression to the mean" på nynorsk, eller regresjon til middelverdi. Dersom man har en bølge som er større enn middels så er sjansen større for at neste bølge er mindre, dersom man har en bølge som er mindre så er sjansen større for at neste bølge er større. Men å telle 7 bølger? Nei.

Frokost i Leirungsdalen Ekte Norsk Fjellku

Denne forskriften har hjemmel i brann- og eksplosjonsloven § 5. Brann- og eksplosjonsloven samt tilhørende forskrift har ingen definisjon av "skogmark". Fra ordlyden kan man trekke den slutning at skogmark inbefatter noe som gjelder trær av en viss mengde på et avgrenset område. Når dette ikke er nok må man istedenfor se over til andre rettskilder. Eksempelvis står det i skogbrukslova § 2 "Med skogmark forstår ein i denne lova grunn som er skogproduserande, eller som etter ei samla vurdering er best eigna for skogproduksjon, og som ikkje er nytta til andre formål." I skogbrukslova forstås definisjonen av skogmark slik, men det er ikke til hinder for at den kan forstås annerledes. Slik som Rt. 1958 s. 573 kom Høyesterett til at "Man antar at lovens uttrykk «udyrket jord» også omfatter skogmark, som kreves avstått for å skaffe dyrkningsjord." Trekker man da en antitetisk slutning så vil også skogmark kunne omfatte udyrket jord, men som muligens har formål til å bli dyrket. Eksempelvis vil det ikke lenger være skog når trærne først er hogd, men det er like fullt skogmark fordi. Edit: Med sunn fornuft skal det meste gå bra.

Vi har testet nå og det gikk fint når vi tok den som var vrien først. De to andre gikk fortsatt som en lek, så løsningen din funket som fjell. Så nå gjenstår bare å få ned tiden vi bruker på å sette det opp Øvelse gjør mester...håper jeg...

hvis man leser nok fjellforum så finner man det utroligste: http://bearpawwd.com/net_tents/net_tents.php her var det alt man kunne tenke seg av "myggtelt"

Er noen steder der så vidt jeg husker. Har satt noen kryss på kartet. Det er en plass oppe ved Ølja jeg har sett. Så vidt jeg husker kan du kjøre helt til vannkanten. Så er det noe sva og noe lett skog rundt Tverrsjøen. Har ikke campet der men badet. Men mener det går an å få opp et telt på hvertfall 1 av plassene. Så er det en plass i sundet mellom Buvann og Pershusvann. Er grusvei frem dit. Kan du lempe av ustyr før veien går opp en bakke. Så kjøre opp på plassen å sette bilen der. På kartet er det markert bom på vei inn med de siste gangene har har vært innover der var det en gammel og rusten bom som lå slengte i grøfta. Men det er 2 år siden jeg kjørte helt dit så det kan jo ha kommet opp ny i mellomtiden. Uansett ikke langt å gå. Eneste ulempe med denne plassen er at det ikke er noen andre plasser i nærhet. Er det opptatt her så må du kjøre tilbake å prøve ved de andre vannene.

Det er vanskelig å finne seriøse kilder som motbeviser en myte. Hvis hver 7 bølge er stor burde det vel finnes en masse dokumentasjon på det? Den gjeldende anbefalte praksis for desing og modellering av bølger fra DNV GL sier i alle fall at det ikke er noe mønster i havbølger slik Tiur3 påstår.

Det er skog som blir gjentatt ja. Men dette forbudet er det vel uansett ingen som respekterer, med mindre det er tørt i vegetasjonen vel? Alle friluftsbladene er jo smekkfulle av vakre bål i grønn vegetasjon, og meg bekjent er ikke Norge grønt mellom 15.09 og 15.04

Ah, mulig det var problemet, vi tok denne stangen til slutt. Skal prøve å få satt det opp igjen i dag og teste. Teltet skal med til fjells om noen uker, så da må vi ha rutinen inne. Det går jo veldig raskt å få satt opp teltet, også å klipse på innerteltet etterpå, det var mye enklere enn jeg forestilte meg. Veldig greit å pakke de hver for seg om det regner. Tusen takk for tipset!

Kindle... alltid med flere bøker liggende klare.... klarer meg ikke uten noe å lese på.

Hei! Jeg er så smått i gang med et lite bokprosjekt på siden av andre og mer gravalvorlige dokumentarprosjekter. Boken skal handle om bål, tradisjonell bålkunst, svartkjeler og andre ting som løst kan knyttes til meningen med livet og kommer forhåpentlig på et større forlag i løpet av 2016 eller 2017. Hvis du har en spesiell bålplass, en teknikk for å fyre bål, en svartkjele med en spesiell historie, en kniv eller øks eller noe annet du gjerne vil vise frem, ta gjerne kontakt. Stort og smått er interessant. Jeg er interessert i å komme i kontakt med folk fra hele landet. Send pm her på forumet eller mail: lars (punktum) akerhaug (ætt) gmail (dot) com

En ting du kanskje bør ta med er at en del folk, journalister, forfattere etc. som ikke har friluftserfaring har en tendens til å kalle alle bål for en nying. "Så tente de en nying og fant frem kaffekjelen". En nying er ikke et hvilket som helst bål, men en spesiell type bål. Her vest er vi ikke så utskjemt med godt vær og tørr ved er ofte en luksus som vi sjelden kan glede oss over. Derfor blir det ofte en form for firkantbål eller pagodebål som fyres fra toppen. Da drysser glørne ned gjennom bålet og forvarmer / tørker den veden som ligger nedover i bålet. Jeg pleier alltid å kløyve / splitte all ved som er tykkere enn en finger. Da tørker den raskere og brenner mye bedre. Jeg unngår om mulig bjørkeved med bark på. Den er som regel våt uansett vær. Furu er mye bedre. Vinterstid blir det ofre samme type bål bare da legger jeg et par lag med tykke vedskier / stammer nederst for at ikke bålet skal forsvinne ned i snøen. Bålet smelter nok noe snø og synker litt nedover, men det kommer litt an på hvor mye fuktig / våt ved som ligger i bunnen av bålet. Hvis jeg f.eks. er på kanotur og bare skal lage en keffeskvett så kan det hende at jeg tar med en tørr kubbe hvor det er skåret et kryss eller et stjernemønster med en motorsag fra toppen og ca. 3/4 nedover i kubben. Litt tørr opptenningsflis og så brenner denne kubben lett en time. http://www.andersdk.dk/sider/indhold/skovkomfur/skovkomfur.htm En slik kubbe kan også lages ved at det bores et hull med diameter tilsvarende et T-lys fra toppen og ca. 3/4 ned i kuben. Så bores et eller gjerne 2 - 3 luftehull med samme diameter, fra siden og inn mot bunnen av det vertikale hullet. Denne kubben kan tennes opp med flis eller en lysestump. Slike kubber er fine til å sette kaffekjelen på. Tørr opptenningsved kan være medbrakte tyrifliser, "Tendersticks", bjørkenever eller hvis alt annet er vått så så plukker jeg de tynneste tørre kvistene på en einerbusk. Både bjørkenever og tynne einerkvister brenner ofte uansett vær. Her er noen båltyper som vi lærte bort til ungene da jeg var speiderleder. http://home.hib.no/ansatte/ker/uteskoleaktiviteter/lage_b%C3%A5l.htm

Vil ikke dette være noe for deg? https://www.dnt.no/aktiviteter/vis/818052/

Måtte oppgradere gassbrenner pga behov for bedre brenner til "tyngre" kokkelering. Optimus Vega. Behovet har også lenge eksistert for et større 3-camp telt, primært til 2-mannsbruk. Ønsket mer takhøyde og rom, rett og slett pga komfort. Helsport Dovrefjell Light 3-camp. Fantastisk telt på alle måter.

Kjenner meg veldig igjen i flere av dine frykter. For meg var det og uaktuelt å dra på tur alene for 4-5 år siden. Mørkredd, angst for skogstroll og øksemordere skulle ta meg virket overraskende troverdig. En dag skulle jeg og brodern på overnatting med kajakk, Jeg var tidlig ute og bar utstyr og kajakk ned til vannet. Så tikker inn mld om at noe kom i veien og han kom ikke. En blanding av fluahet for å dra hjem til kone og barn og dette finnes jo ikke farlig fikk meg til å dra likevel. Jeg fant fort roen og fikk en magisk tur helt alene. I ettertid har jeg sluttet helt med å se thrillere og filmer som omhandler skumle ting i skogen for det fucker opp tankene om jeg vil eller ikke. Det har hjulpet utrolig. I dag får jeg ikke nok. Jeg elsker å være alene på tur og finner ikke skikkelig roen før jeg er alene. Vil anbefale deg som andre her å begynne med små dagsturer og utsette deg for det elementet du frykter i små doser. Nemlig alenetid ute. Trenger ikke være lange stunda. Prøv å finn noe annet å tenke på en øksemordere og voldtektsmenn. skulle gjerne gitt deg den tryggheten på Box men sånn funker det ikke. Du må bare jobbe med deg selv og forstå at det er ikke farlig og du er faktisk på det tryggeste sted. Bli vant til lyder og stillheten. Ønsker deg virkelig lykke til og håper du kommer dit jeg er nå. Da er det ingen vei tilbake. For øvrig tøft av deg å stå fram og si det åpent at du er redd. Det gjorde aldri jeg før jeg hadde overvunnet frykten. Fant da ut at jeg slett ikke var alene om den frykten og at mange i min omgangskrets hadde slitt med det eller gjorde... Igjen, Lykke til. Du fikser dette.

Velg og vrak i rådene du har fått, men jeg får en følelse av at en eller annen form for psykolog (kan utmerket godt være en person med tid og sympati), kan være til god hjelp i begynnelsen. Mitt lille råd er å se om en form for kosedyr kan være til hjelp. Enten i form av, vel, et kosedyr eller en eller annen form for våpen; kniv og en robust gåstav samt fortrolighet med bruken av begge burde gi en viss trygghet mot alt av tobeinte rovdyr.

Jeg tror at jeg ville laget meg en opptrappinigsplan jeg hadde tro på, og prøvd å ta det gradvis. Kanskje begynne med å gå en definert tur du føler deg trygg på alene x ganger, deretter legge inn en matpause x ganger, deretter utvide turen/ta en annen tur, ta turen senere på dagen/ i tussmørket osv og deretter introdusere overnatting på et sted du i utgangspunktet føler deg trygg, så nye steder osv. Plutselig drar du på ukesturer i ukjent terrreng. Jeg vet det ikke fungerer for alle, men for meg er det noe nesten magisk med en skikkelig plan, helst nedskrevet og gjerne med avkrysning underveis. Da får jeg troen på at *hvadetnåer* skal gå.

Der var sannelig fuglehunden på plass også gitt, hadde jo egentlig lovet meg selv at det ikke skulle bli flere omplasseringshunder men men. Det går ikke alltid helt etter planen. Brutus, 4 år gammel, drentsche patrijshond.

Tenkte jeg skulle legge ut noen bilder av meg og fattern fra ett eventyr i 1975 ,altså for nøyaktig 40 år siden denne sommeren. Vi padlet fra Grønningen øst for Snåsa over svenskegrensen og tilbake til Grønningen igjen via Jevsjøen. Mye bæring og strabaser. Noe som har vært vanskelig å toppe siden. Tror dette er villmark fortsatt. Fattern i dongeri , gummistøvler, flanellskjorte ( som var hverdagsskjorta den gangen ) og "vinteranorakken" . Den hadder mor sydd. Eneste dedikerte turplagget var hatten , som mor ikke likte han brukte ellers. På ett godværs bildet er det lave sko som gjelder og garantert ikke joggersko siden joggeskoen ikke var oppfunnet enda. Sikkert hverdags skoene hans. Kanoen var det store. Innkjøpt det året og min mor kom til å fnyse av den de kommende tiårene. Den var ikke billig. Og så var det den fantasiske fem år gamle ryggsekken hans. Jeg hadde lånt en sekk av en kamerat av fattern. Og for mitt vedkommende var det samme greia. Dongeri , islender og bomullskjorte. Og redningsvest tror jeg ikke folk hadde begynt å tenke på enda. Vi hadde ikke spist av kunnskapens tre den gangen og tenkte ikke at det var livsfarlig å legge utpå uten redningsvest.

Kjøpte meg en Seabird expedition LV kajakk for et par uker siden Lett og fin å padle både på stille vann og i mye bølger

Det har jeg og Men jeg vet og at folkloren/eventyr/myter er fullt av tallene tallet 3 og 7

Var på tur i Telemark i forrige uke, og fikk plutselig øye på denne krabaten. Minkpels anyone ??

Kveldstur etter jobb og middag på mandagskvelden - Høgsætervola 509 moh. Jeg tok med mannen og knytta minstejenta på ryggen, og fikk en fin tur i oppholdsvær og til og med gløtt av sol. God sikt på toppen mot både Skarvan den ene veien, og Levanger den andre veien. Noe myr/vått og sauer (mye bæsj), men det gikk greit.

Hvor bor du? Jeg har et stormkjøkken med rødspritbrenner du kan få hvis du vil ha.

@Hulderjenta Du får si ifra hvis du er i Oslo en gang, så får vi dra på tur sammen . Kan tilbringe natta på hver vår side av Øyungen, og deretter møtes på morgenen for å drikke kruttsterk kaffe og snakke om alle øksemordere/voldteksmenn/hekser/ulver vi trudde vi så i nattemørket.

Har hatt/har akkurat samme problemet. Ville utrolig gjerne ut på tur alene, men endte hjemme i byen fordi jeg var redd for å møte på rusk og rask ute i skogen. Fortrinnvis var jeg redd for å møte folk med dårlige hensikter, hvilket sannsynligvis ikke er så veldig realistisk egentlig. Når alt kommer til alt, så er det mye farligere for meg å gå rundt på Grønland i Oslo, enn det er å sove ute i Østmarka. Fant ut at jeg bare måtte komme meg ut og gjøre det og bare tåle å være litt redd de første turene. Den første natta var jeg oppe så lenge at jeg sovnet momentant, våknet mange ganger i løpet av natta og lyttet etter øksemordere, men hørte bare en ensom gjøk borti skogen. Neste natta var det litt mindre angst, men sov fortsatt ikke som et barn akkurat. Nå forrige helg var jeg nervøs for å gå og legge meg, fordi jeg gruet meg til å ligge våken, men oppdaget til min store overraskelse at jeg følte meg helt trygg da jeg kom inn i teltet. Sover fortsatt ikke veldig godt, men det kommer seg. Redselen blir mindre og mindre for hver tur og turgleden blir større. Nå har jeg faktisk lyst til å stikke på tur alene og det er en fantastisk følelse. Jeg tror man må regne med å være redd når man gjør sånne ting. Målet er ikke å være rolig fra første stund, men at man lar seg selv være redd og prøver allikevel. Da får du sikkert et par netter med angst, hvilket vil være ubehagelig, men ikke farlig. Angst fungerer jo sånn at den reduseres dersom man gradivs eksponerer seg mot det man er redd for. Et prinsipp her, er at man utsetter seg selv for det som gjør en redd, men i små doser. Derfor er nok @ulfkri sitt forslag med å finne et sted der du er ganske trygg først og deretter øke på gradvis, veldig bra. På den andre siden, er det ofte sånn at unngåelse av det som trigger angsten, gjør en mer redd. Ironisk nok. Hvis du løper hver gang det kommer en nysgjerrig ku, vil dette øke angsten din. Hvis du gir deg selv lov til å være redd og står og utholder ubehaget en stund, mens kuene får tatt deg i øyensyn, så vil du merke at angsten går litt ned. Videre er det sånn at man også kan få angst for angsten. Altså at man egentlig er mest redd for det ubehaget som vekkes i en selv, mer enn man er redd for selve triggeren. Angst er jo en følelse som, i tillegg til at den gjør kroppen klar for alle mulige krisesituasjoner, er spesiallaget for å være ubehagelig, sånn at vi unngår det som trigger det. Dette er nok grunnen til at vi har overlevd så lenge som art i øvrig. Det kan gjøre at man egentlig frykter angsten i seg selv, mer enn triggeren. Altså at man unngår det man er redd for, fordi man ikke liker å føle seg redd. Vet ikke om det er tilfelle hos deg, men det er verdt å nevne. Men jeg føler med deg, det er ikke superlett, men det går fint. Ta med masse kaffe, man trenger en sterk shot etter en våken natt i skogen

Dekk liggeunderlaget i små perler av seam sealer. Funker fjell som anti-skli!

Har hatt en liten tur i skogen rundt Granestua (arendal) med min beste (firbeinte) turkompis. Under slagordet "det er de små turene det blir noe av" tok jeg med tarp, jerven, rett i koppen fiskesuppe og en esbit-brenner på en kort vandring hjemmenfra. Lå et par timer på "lading" og hørte vinden suse i trærne. Når regndråpene trommet lett på "taket" vårt var idyllen komplett. Man trenger jammen ikke dra på ekspedisjon for å nyte friluftslivet!

Ett bilde av stalagmittene av is som har vokst godt i kulden de siste ukene!

Tenkte eg skulle gi litt tilbakemelding på dette siden du nevnte at du ikkje var heilt fornøgd. Det er veldig bra å plassere eit tre, eller noko anna som blikkfang i forgrunnen på bilete. Dette er med på å skape dybde i bilete. Treet blir desverre veldig mørkt og dominerande. Fjellet bak forsvinner litt. Bilete ser ut til å være rett eksponert, muligens litt overeksponert på himmelen, slik at eventuelle farger har bleikna litt. Mulig å undereksponere litt for å få fram fleire farger i himmelen, men dette vil føre til at treet blir enda mørkere. So dette er ei vurderingssak. Over og under treet hadde det sett betre ut med litt meir luft, og ikkje "kutta" tre-stammen i bunn slik det er gjort no. Håper ikkje dette blei for negativt Legger ved et eksempelbilete eg sjølv har tatt, der eg har brukt samme teknikken med å ha eit tre i forgrunnen.