Vinnerliste

Med kano gjennom Østmarka Et semester med bacheloroppgave. Det har ikke blitt tid til lengre turer, følelsen av at jeg burde skrive å jobbe med bacheloroppgaven har hengt over meg. Fire eksemplarer printes ut på Pilestredet 32 og leveres fornøyelig på eksamenskontoret på høgskolen. “Hvordan bruke friluftsliv som aktivitet i sosialt gruppearbeid”, som det meste av det jeg gjør, tenker, og holder på med, skulle selvfølgelig den også handle om friluftsliv. Nå skal jeg ut på tur. Jeg har fem dager til rådighet og for å skvise det beste ut av disse dagene har valget for tur falt på Østmarka, et ypperlig valg! Min kjære og snille far kjører meg, sekken og kanoen til Losby i Lørenskog. Kanoen settes sammen og far sier farvel. Da står skogene, vannene og noen vakre maidager til min rådighet, jeg føler meg som en millionær (en Ingstad referanse i småskala). Planen er å forsøke å padle gjennom Østmarka helt til Enebakk, jeg har god tid og fiskeutstyret er med for å brukes. Jeg har to eksamener foran meg før jeg er ferdig med skole (for resten av livet, vel, man skal aldri si aldri, men jeg føler meg ganske så sikker), så pensumbøker er pakket med, i optimistisk tro om at jeg skal lese de. Sist gang jeg brukte kanoen var da jeg ankom Gøteborg etter en 40 dagers padling fra Femund. Det er omtrentlig to år siden. Jeg cruiser over Mønevann og får øye på en orm som sidelengs sikksakk svømmer mot land. Fra Mønevann opp til Geitsjøen er en kort og enkel bæring. Utstyret lasses av og kanoen og utstyr dras/bæres opp. Det er ettermiddag og jeg skal ikke holde på lenge. Jeg passerer Elgås, som er Østmarkas største øy (i følge wikipedia var det fastland før Fløyta ble oppdemt). Planen var å slå opp leir på den, men skogen var full av tett småskog og det virket som om det har vært snauhogst på øya for noen år siden. Jeg finner en fin odde hvor det virket som det var godt med tørrved og fine plasser for fisking. Leir etableres og kaffe inntas, mark og dupp tres på og hives uti Geitsjøen. “Nei, jeg har ikke helt funnet roen til bare å daffe ved bålet ut kvelden”. Jeg hopper i kanoen og skyver meg fra land, nå skal det jaktes med sluk. Sakte i skumringa sklir jeg inn i en tarm i Geitsjøen med navnet Trondsløra, stemninga er tidløs og vakker og jeg blir overveldet. Jeg hiver et kast mot myra og det hugger til momentant. Denne hadde krefter gitt! Etter en intens og kort kamp ser jeg gjeddebeistet. Hmmmmmm, jeg tenker… Skal det bli gjedde i et par dager? Etterhvert har jeg den helt inntil kanoen. På denne turen har jeg bare med ris og makaroni til middagsmat. Selv om jeg er mer fysen på abbor eller ørret til middag velger jeg å ta Gjedda ombord. Ei passe fin gjedde jeg anslår på mitt (antageligvis unøyaktige) øyemål til å ligge på halvannen kilo. I hjertet av Østmarka Ny dag, deilig!! Jeg følger Fløyta videre og kommer i enden av Røyrivann, her ligger naturreservatgrensa. Her er det en liten bæring opp til Nordre Krokvann. Jeg får gjort det i to bæringer. Dermed følger det en kort bæring opp til Tappenbergvann, dermed Midtre- og til slutt opp til Søndre Krokvann. Her i hjertet av marka har jeg tenkt å bli et par dager. Leir etableres strategisk mellom S. Krokvann og Høgkolltjerna slik at jeg har spennende fiskemuligheter i alle retninger. Å reise gjennom Østmarka er ikke for meg bare en opplevelse av naturskog med urskoginnslag, det er også en reise i memorylane. Alle har vi nærmarka der vi hadde våre første oppdagelsesreiser. Min er Østmarka. Her gjorde jeg mine første "ekspedisjoner". Østmarka på tvers, Østmarka på langs, første natt alene på vintern osv. Dette gjør at jeg har et nært forhold til denne marka. S. Høgkolltjern Fisken biter dog ikke uansett hvor mye jeg mimrer om tidligere opplevelser. Det var da som søren da, jeg ser så vidt noen vak. Den andre halvpart av gjedda inntas med en god porsjon ris og noe snacksgulerot. I løpet av natta skulle det regne, teltet mitt som begynner å bli klar for å pensjonere seg slipper inn vann som samler seg i et par små dammer. Bålet fyres opp og deilig røyklukt trekkes ned i lungene og svir i øya. I dag skal jeg få lest litt pensum bestemmer jeg meg for. Etter en god frokost gir jeg bøkene et forsøk. Gentrifisering og segregasjon i bydel gamle Oslo… ZZZzzzZZZZz… Jeg klarer så vidt å holde øya oppe. Nei, jeg får lese mer senere. Kartet er mer gøy å studere. Jeg gjør en liten utfart med kanoen på S. Krokvann. Prøver å fiske fra land, fra en øy og dorging fra kanoen. Ingenting, ikke et napp en gang. Ved land att med leiren skal jeg gå ut av kanoen. Jeg finner ut at jeg skal hente noe i foran i kanoen og reiser meg opp. På tragikomisk vis skjer følgende tankerekke og hendelse: “man skal ikke stå i kanoen… Pøh, det er sånn man sier til barn”, rett etter jeg har fullført tankerekken snubler jeg og faller uti vannet. På klumsete vis ligger jeg med føttene i kanoen og rompa og hendene uti vannet. Kanoen trekker inn vann og jakke og ullgenser blir vått. S. Krokvann Så kom regnet for alvor, det pøser ned. Jeg legger meg i posen og leser Mikkjel Fønhus. Nei, dette blir for kjedelig, jeg føler jeg ikke har fått slitet nok i dag. En liten sekk hives på ryggen proppa med fiskeutstyr, jeg skal på en utflukt til Auretjern, et lite tjern noen åser nord-øst. Over Høgkollen blir jeg lamslått av naturopplevelsen, de bratte kupperte åsene, den store kronglete sammenhengende urskogen. Nå er jeg kanskje en smule innhabil (pga. min forkjærlighet for denne marka), men jeg har faktisk ikke vandret i skogområder på Østlandet hvor det er så mye sammenhengende ubrutt upåvirket skog. Som regel er det alltid en grusvei, noen hytter, hogstfelt og strømlinjer. I indre deler av naturreservatet er det oppsiktsvekkende fraværende av slike inngrep. Jeg skal ikke påstå at det ikke finns andre slike områder på Østlandet, men det er en sjeldenhet nå til dags og synd er det for villmarkinger. Er du i tvil om potensialet for naturopplevelser i Østmarka, spør Sverre M. Fjellstad. Urskogstemning, fra S. Krokvann Jeg kommer til en myr som ligger klemt imellom to åser. Regnet bøtter ned mens jeg rusler over myra. Der får jeg øye på en svær ulvemøkk. Jeg har ikke med kameraet på denne utflukten pga. regnet så jeg får ikke tatt bilde, men den er stor og hvit og har elg eller rådyrhår i seg. Jeg har sett lignende møkk ved svenskegrensa og jeg er i liten tvil om at det er ulvemøkk. Dette er sykt moro! Jeg er ikke i stand til å avgjøre om den er gammel eller ny men okke som, akkurat her har vargen lusket og det gjør naturopplevelsen sterkere. Ved Auretjern er jeg gjennomblaut. Jeg hiver og hiver men får ingen napp. Jeg står lenge, helt til jeg blir så kald at det gjør vondt og litt til. Tilbake ved leiren igjen fyres opp bål og en middag bestående av makaroni, smør, salt og ost som spises i teltet i soveposen. Når regnet etterhvert skal gi seg starter operasjon tørk. Et stort bål fyres og tau henges rundt bålet. "Operasjon tørk" Turens lengste bæring Neste dag står forflytning på menyen, samt et par bæringer. Første bæring gjøres fra S. Krokvann til Grinderen. Utstyret bæres først, deretter kanoen. Kanoen dras nesten hele veien (lille putten mellom vanna padles). Grinderen, herlig, et av mine favorittvann, her skal fisket prøves. I sørenden av vannet rigges stanga til og jeg steller meg i vannkanten og hiver. Omsider hugger det på, OIOIOI! En sværing! En rugg av en ørret viser seg med noen plask i overflaten. Så slippern. Helvete svarte faen!! En bølge av ubehagelige følelser skyller seg over meg, #denfølelsen… Jeg ser på stanga mi og oppdager at jeg har på full brems. Dette er fordi jeg hadde glemt å skru av bremsen etter jeg satt fast i bånn noe tidligere, “for en tabbe!”, klandrer jeg meg selv. Noen ivrige kast etterpå biter det på ny, og i land senkes en 123 grams abbor. Snakk om plaster på såret… Jau jau, fisk eller ei, nå venter en bæring jeg har gledet meg til. Fra Grinderen og til Børtevanna. Det er ikke lenger enn et par kilometer bæring, men det er gjennom kronglete Østmarkanatur. Utstyret pakkes sammen, med sekken på ryggen og Allysekken på magen. Tegningen fra dagboka gir et nogenlunde bilde av hvordan det så ut. Bæring mellom Grinderen og Støttumfjorden Det blir et par nokså strevsomme kilometer, jeg følger en sti, men nedi den trange dalen er bekken oversvømt (og antagelig oppdemt av bever). Årer som stikker opp fra sekken setter seg fast i grener. Omsider når jeg Støttumfjorden i Børtervanna og får tatt en pust i bakken og litt sjokolade. Jeg skifter om og tar på meg bare goretexeklær og går tilbake for å hente kanoen. Nå starter morroa. Fra Grinderen renner først bekken bratt og er umulig (hvertfall unødvendig) å følge med kanoen. Den bæres derfor over hodet. Noen hundre meter lenger ned flater bekken seg ut og blir til en liten minielv. Herfra kan man følge bekken hele veien til Støttumfjorden (når vannstanden er laver f.eks. i august er det sikkert mer vrient), for det meste padling ifra kanoen, og noe dratak ned “stryk” og over trær som ligger felt over bekken. Sørenden av Grinderen Bekken som renner fra Grinderen Part fra minielven mellom Grinderen og Støttumfjorden Nede ved Støttumfjorden Jeg glir lydløst ut i Støttumfjorden i Børtervanna, det er ettermiddag, sol og vindstille. Jeg oser av takknemlighetsfølelser av å få oppleve denne vakre naturen på denne måten. Jeg slår leir ved en odde. Siden jeg ankom Geitsjøen har jeg ikke sett folk. Noen lange steinkast unna ser jeg noen andre kanopadlere cruise over sjøen. Jaja, Børtervanna har plass til flere enn meg. Det både plumper og plasker rundt meg og beveren viser seg. Til middag kokes ris og abbor. Abboren utgjør tre romslige spiseskjeer. Ved skumringstida seg jeg at duppen lever, FISK! Jeg spretter opp og i land senkes en nydelig Børterørret, jeg blir overdrevent glad for denne 300 grams ørretten og jubler av glede. Den kokes og nytes med brødskive og smør. Bang, sier det så fanger jeg en til, bare 3 gram større. Den spares til i morgen. Takknemlig legger jeg meg under den oppslåtte presenninga og kryper inn i posen, i morgen blir det hjemover, selv om jeg skulle ønske jeg hadde fem dager til her i Østmarka. Leirkos på Børtervanna Beverarbeid Uklart, men bever er bever Endelig satt´n Ørret nr. 2 Pakkesel gjennom Oslo Sentrum Neste dag når jeg enden av Børtervanna. Kanotralla tas fram og jeg begynner vandringen mot Enebakk. Ved holdeplassen ved Enebakk Kirke demonteres kanoen. Jeg pakket alt utstyret sammen i to sekker, kanosekken og berganssekken. Bussturen til Oslo er en grei affære. På Oslo bussterminal hiver jeg kanosekken på ryggen og tar berganssekken på magen, jeg ser latterlig ut der jeg går som et pakkesel fra bussterminalen til Jernbanetorget. Folk stirrer, peker og kommenterer, jeg smiler og ler. Turen ekke ferdig før man er hjemme og har pakka ut… Ta gjerne en titt innom min youtubekanal hvor jeg legger ut filmer fra forskjellige turer! https://www.youtube.com/user/AlexHaguenStrand/videos

Dagens tur har vært på Hedemarksvidda, nærmere bestemt fra Gåsbu - Lageråkvisla - Stenfjellhytta - Appelsinhaugen og ned til Gåsbu via Brummundvegen (Rondanestiien). Brummundvegen kunne fint ha byttet navn til Brummundbekken nå for tiden. Turen ble på noe over 11 km. Med på turen var Ulu, en Alaskan Husky jeg pådro meg da jeg jobbet som handler og guide i vintersesongen, et supert turfølge Vi skal nok få mange fine turer framover.

Hvorfor skal Norge ta vare på utrydningstruede salamandere, eller rødlistede plantearter? Har det noen verdi å ha disse dyrene og plantene i norsk natur? Jeg mener det. Norge hadde visstnok en gang et tusentals ulver. Skal man på en noenlunde overbevisende måte argumentere for at India skal ta vare på tigere som uomtvistelig tar mange menneskeliv så må Norge kunne ta vare på en håndfull ulver. Og med hvilken rett fordriver og utrydder mennesker dyr jorda rundt?

Hei, jeg har lagd en tjeneste for å skrive ut topografiske kart og sjøkart fra Kartverket (nesten lik som Norges serien og målestokken er 1:50000). Her kan man velge område selv, for så å skrive ut A3 eller A4 ark med kartet (med UTM grid). Prøv den ut på http://folk.ntnu.no/torstebo/statkart/ og gi meg tilbakemeldinger, så kan jeg se hva jeg får endret. God tur!

Med utgangspunkt ved Oldevatnet i Oldedalen i Stryn, kommer du deg iløpet av noen bratte høgdemeter opp til områdene ved sunde seter. belønninga e visuelle inntrykk i verdensklasse.

Ulv har uomtvistelig hatt naturlig tilhold i Norge før den en periode ble fordrevet/ uttryddet. Den hører hjemme her. Og hvis man starter en argumentasjon med at den finnes andre steder som du gjør, så burde vel alle land kunne si dette om både utrydningstruede og ikke utrydningstruede dyr (Den finnes i nabolandet så da behøver ikke vi å ta vare på den) Jeg har ikke skrevet at vi skal ha tusentals ulver, bare prøvd å vise at den har naturlig tilhold her. En liten levedyktig stamme burde være nok. Jeg føler jeg sover trygt under åpen himmel i Østmarka i Oslo selv med ulver i området. Naiv som jeg er

På Sognefjellet er det lov å fiske i vannene langs veien, mot å betale fiskekort. Dette kan gjøres f.eks. på Sognefjellshytta langs veien, eller i sportsbutikken i Lom. Vannene blir kultivert så jeg synes du kan betale for å fiske der.

Ulv er definert som kritisk truet i Norsk rødliste for arter, og livskraftig i den globale rødlista. Det er Artsdatabanken som lager Norsk Rødliste, ikke Naturvernforbundet. Artsdatabanken baserer seg på forskning, i dette tilfelle NINA, og ikke føleleser og meninger om hvorvidt vi BURDE ha en levedyktig stamme. At et naturvernforbund ønsker å gjøre en kristisk truet art levedyktig burde ikke være vanskelig å forstå.

Fin fin turrapport Jeg har faktisk overnattet rett på andre siden av elvemunningen av Grinderbekken, der du satte ut kanoen på Børtervanna / Støttumfjorden. Jeg startet i Enebakk og havnet etter 2 overnattinger ved Hauktjern. (Fjellforumtreff - Vinterhenget i 2013). Østmarka er rett og slett nydelig. Ser jeg må få ut fingeren mtp at jeg har planlagt samme turen som du tok, bare med packraft, i 2 år nå uten at det har skjedd noe..

Generelt sett tar jeg ikke dette med fiskekort så veldig tungt, men oftest så har jeg fiskekort. Jeg lar feks ikke være å fiske dersom jeg har glømt av å kjøpe fiskekort. Prinsipielt sett mener jeg at det burde være en menneskerett å slenge uti fiskesnøret for å dra seg koking i de vatnan man treffer på når man går turer på fjell og vidde. Jeg anser fisken for å tilhøre den som lurer den på kroken, ikke grunneier, hvem nå det måtte være... Derfor mener jeg at man bør få noen konkrete tiltak tilbake fra pengene man kjøper fiskekort for - om man skal kjøpe fiskekort. Hvis det er iverksatt kultiveringstiltak er det definitivt dårlig gjort å la være å kjøpe fiskekort. Jeg fisker sjelden på plasser der det er behov for noen slags kultivering, men i fjor sommer møtte jeg fjelltjenesten på fjellet. De var da ute på kombinert fiskekortkontroll (Ja jeg hadde fiskekort) og søppelplukking på fjellet. Når fjelltjenesten sender opp folk langt inn i villmarka for å plukke søppel ja da får man virkelig valuta for å ha investert i Statskog sitt Norgeskort. Statskog sine åpne koier og gammer er feks andre tiltak som finansieres delvis gjennom salg av fiskekort, dog ikke direkte. Usaklig dyre fiskekort, kun for at en privat eier skal tjene masse penger på at noen skal dra opp noen ørretpinner, har jeg svært lite til overs for og jeg ville ikke hatt noen moralske motforestillinger mot å "tjuvfiske" på en slik plass.

Rømme, type seter, i usunne mengder. Potetmos hvis det er nødvendig for å bli mett. Skylles ned med øl.

Finner en del info her http://www.oslofjorden.org/portal/page/portal/of/skjaergaardstelting/artikkel?displaypage=TRUE&element_id=1642231

Fordi det er avgjort politisk at vi skal ha en ulvestamme. Så enkelt er det. Den norske stammen har ingen betydning for ulvens overlevelse i et globalt perspektiv (heller ikke et europeisk perspektiv), men den "norske" ulvestammmen sliter som bare pokker med få individer, innavl og lovlig/ulovlig uttak av individer. Så får du bruke stemmen din ved valget om du ønsker dette forandret.

@Sovietunionen, det er brenneren som gjør det mulig å snu boksen dersom den har et forvarmingsrør slik som @Bjørn J beskriver. Gassen i boksen er egentlig flytende og består av ca 25 %propan, det kan også være litt Isobutan, men mesteparten er Butan. Butan er flytende under 0°, dvs den blir ikke til gass når det er kaldt. Derfor fungerer heller ikke lightere dersom du har den i sekken når det er kaldt, har du den i lomma varmes den opp av kroppsvarmen. Så når temperaturen nærmer seg 0 brenner gassen dårligere og dårligere etter hvert som boksen blir tømt, det kommer av at propanen brenner opp først og til slutt er det bare butan igjen, og den fordamper ikke og blir til gass hvis det er kaldt nok. Når gassen brenner blir også boksen kjølt ned, det merker du på utsiden av boksen fordi det blir kondens på den, dette gjør det hele mye "verre". Har du en brenner med rør over flammen, kan du snu boksen, har ikke brenneren rør, må du IKKE snu boksen. Når du snur boksen vil det komme flytende gass inn i brenneren, dette blir til gass i forvarmingsrøret som er varmet opp av flammen. Trykket i boksen/propanen fungerer da som pumpe og du får brukt butanen også, dermed får du brukt opp hele boksen også når det er ned mot 0.

"Den norske bestanden"... vel, det var som kjent ingen ulv igjen i Norge en periode, og det svenske Naturvärdsverket anslo i 1979 at det var ulv igjen i Sverige, en enslig hannulv nord i Sverige, naturlig innvandring fra Finland og Russland var lite trolig grunnet samiske forsvarslinjer. Plustelig, noen år senere dukket det opp en hel ulvefamilie i Sør - Sverige, som siden har spredt seg til Norge. Følgelig er den bestanden vi har av ulv i Norge nå omtrent like mye av norsk avstamming som andre illegale innvandrere fra Russland, og burde behandles på samme måte, enten eskorteres tilbake til grensa, eller som vi gjør med Mårhund - tillate fri jakt hele året. Villsvinet har også vært i Norge en gang i tiden, men fordi det kommer til å gjøre stor skade har man fri jakt på det hele året, ulven er i samme kategori, men dyrkes som en avgud i enkelte miljøer. Er det noen som kan forklare meg hvorfor?

Hadde kløv på grønlendertispa mi også sist sommer, da var hun tolv. Med en karriere som hovedsakelig spannhund hadde hun ikke båret ekstremt med kløv opp igjennom(mer sporadisk) og følgelig var ikke lasten på de siste turene veldig stor men det var fin hjelp i at hun bar litt egen mat og den søpla som ble til overs fra oss andre(fylte kløven men ga ikke egentlig noe vekt).

Tror jeg har bestemt meg for følgende: 8-16 August: Dag 1: Buss til Fondsbu Dag 2: Fondsbu - Skogdalsbøen Dag 3: Skogdalsbøen - Leirvassbu Dag 4: Dagsturer ved Leirvassbu (?) Dag 6: Leirvassbu - Gjendebu Dag 6: Båt til Gjendesheim og buss til Oslo eller Dag 6: Gjendebu - Memurubu Dag 7: Memurubu - Gjendesheim og buss til Oslo 22-30 August: Fra Hjerkinn gjennom Dovre og Rondane til Otta eller Straumbu?

Har en 6 mnd gammel blanding mellom alaska husky og finsk lapphund. Litt tilfeldig at jeg endte opp med ham, men ville ha en som takler litt utendørsaktiviteter og kan være med på lange turer. Han er allerede en superbra turkompis! 4 mnd her:

Synes det kommer litt an på. I ville fjellvann ol synes jeg ikke det burde være prisbelagt å fiske. Vet at eksempelvis i Bymarka i Trondheim, så brukes pengene man betaler på fiskekort, direkte til å sette ut fisk på høsten (Det fiskes som regel opp i starten av mai igjen i da disse fiskevannene er populære og befolket). Poenget er at pengene du betaler i dette tilfellet går til noe konstruktivt, og da synes jeg det er greit.

Jeg bruker silkepose i soveposen, men mange ganger har jeg lett etter slike poser i ull. Det finnes ikke så mye av det på markedet. Tanken er at de kanskje gir en større økning av komforttempen på de hardeste vinterdagene - enn silke. Vi bestilte stoff i fjor høst fra http://www.janusull.no/produkter/63/ull-paa-rull og vi valgte stoffet Merinoull - Singlejersey - 4 meter - 440,- For øvrig veldig bra at de tilbyr slike produkter i nettbutikken. Nå som vinterstormene uler passet det godt å sy i hop til pose.. En av soveposene mine ble lagt på som mal. Sømmene ble sydd med sikksakksøm - slik at sømmen har nødvendig strech. Siden posen ble sydd i dag har jeg ikke fått testet den enda, men jeg ser frem til å prøve den. Likte at stoffet har veldig mye strech. Det er nesten like mye stretch i dette stoffet som i et vanlig strekklaken, og jeg vil tro at dette er en stor fordel i soveposen også. Det er også godt komprimerbart - men posen blir ikke så liten som en silkepose. Og vekta på min pose - i XXL - ble 421 gram - ikke for lettpakkere altså Mye stoff til overs som kan brukes til ymse formål. Jeg skal oppdatere tråden når jeg får brukserfaring.

mitt drømmetelt hadde vært lavvo finnmark, med en vekt på 3 kg , men finnes desverre ikke

Som nämnt i tidigare inlägg stärker ulven många andra djurstammar, som älg, ren och rådjur, genom att de svaga och sjuka individerna blir ulvföda medan de starka individerna för generna vidare. När människor försöker reglera viltstammar blir det som regel "skräpdjuren" kvar som ska reproducera stammen, något som på sikt truer överlevnaden till arterna till vargens naturliga bytesdjur.

Ganska enkelt att förklara, ulv och andra norska djur är tillpassade varandra, ulven saknar potential att utrydda eller ens forstyrre norska vilda djur särskilt mycket. (Undantaget på individnivå såklart.) Tvärtom bidrar ulv kraftigt till att ge starkare och friskare stammar av till exempel älg, ren och rådjur (som förresten också är en relativt sent invandrad art, bör alltså utryddas?!) Mårdhund är en nordamerikansk djurart som kan true hela arter av djur, då de saknar den evolutionära samutvecklingen mellan rovdjur och bytesdjur. Alla djur i Norge har invandrat efter senaste istiden, så alla djur- och växtarter i Norge kan gott jaktas fritt på och utryddas? Att ulv på vandring klarar att gå igenom sameland är inget problem, de går ofta 5+ mil per dag när de letar efter revir och skulle de slå en enstaka ren en natt är de många mil undan innan samerna jagar den. Det är stort sett endast ulv som etablerat revir som dräps, medan ulv på vandring må ha maximal otur om den inte ska klara sig förbi.

Ja det var endel pene vak der på kveldingen, angret litt på at stanga ikke ble med. Det kom en kar som dorget forbi med kano og hadde fått et par pene rundt halvkiloen Neste gang så blir det fiske etter Ørret og

Det ble det liggeunderlaget fra Mammut. Det virker solid, har bra isolasjon og det er rett dimensjonert for teltet mitt. Nå må bare sensommeren og høsten komme, så bærer det til fjells.

@Gisle Uren jeg merker ikke så mye til dette ullstoffet egentlig - det kan skyldes at jeg bruker mye ullundertøy. Det ligger løst som en vanlig silkepose - det sparer selvsagt soveposene veldig. Jeg ser at når jeg skal inn og ut av posene kommer som oftest denne ut samtidig med meg. Om det er trangt i teltet kan det kanskje være et problem, men jeg har aldri tenkt over det

Det er politisk avgjort, men ser man på hva som står i rovdyrforliket (den politiske avgjørelsen) kontra hvordan dette utføres i praksis er det tydelig at det sitter ganske mange byråkrater som ikke er særlig opplyst om demokratiet rundt omkring. Står blant annet ganske tydelig at beitenæringa skal ivaretas. Hvorfor trekker du inn globalt truende arter i denne diskusjonen? Ulven er blant verdens 3 mest geografisk, utbredte dyrearter, de to andre er brunrotte og villsvin. De ulvene som er i Norge har null betydning for artens globale overlevelse, i motsetning til de artene du trekker frem. Kan du spesifiser litt mer hva du mener med "tusentalls ulver", og gjerne også hvor du har det fra. Se det gjerne i sammenheng med at om det er tilfelle at vi hadde så mange som tusentalls ulv, så hadde vi på samme tidspunkt også under 10 % av dagens befolkning, og som regel ikke gikk ut i fjell og skog uten at de hadde noe nyttig å gjøre - som som regel innebar at man hadde våpen eller øks...

Ikke alle Novabrennere går like godt på alle drivstoffkvaliteter. Prosedyre for oppfyring er i grunne den samme som denne, med unntak av punkt 6, hvor midtpunkt ikke gjelder som begrensning, og rensing skjer med magnetverktøy, eller risting med stengt ventil. dsk

@Sascha Augsten the route you have planned there is a very nice one. I think it will be a good day when you are leaving the powerplants in the construction area in Tosbotn! I like the idea of trekking through Tettingsdalen also - but I would suggest you go between the upper Breivatnan and then through Lappskardet and into Tettingsdalen and then down to Børja - and then back - through Sæterdalen - Strompdalen - Lomsdalen. There is nice bridges below Breivassfossen - before you enter Lomsdalen. Theres also now a good bridge after Lomsdalen - before you enter Henriksdalen. I would suggest you leave the National park in Stavassdalen. There you can hike to Trofors.. I now a german couple that is trekking there every year - if you like I can see if I find their e-mail adress?

    Når innertelt og yttertelt heng i saman, er framgangsmåten heilt lik fram til innerteltet er satt opp i videoen. Men då er også teltet ferdig oppsatt.

Men når dere (Interbond og Roy N) har mer eller mindre bekreftet at det ikke finnes en egen norsk bestand - kan da noen forklare meg hvorfor noen ytterst få ulv i en randsone av territoriet, av en stamme det drives kommersiell jakt på, er så utrolig viktig for artens overlevelse....?

4) http://tema.webatlas.no/turkarthelgeland Go in there and mark "stier" (paths) and possibly hytter (cabins). Here you will find plenty of possibly routes. One of these shows the old way down from Stavvassdalen in red. If you click this, a box comes up. If you click "Mer informasjon", you will get quite good information about the route (in norwegian). https://plus.google.com/100265123889218570865/about?gl=no&hl=no This should be a number for a guy driving taxi up there. I can't help you with anything else basicly in lack of knowledge (have yet not been in the area and are not familiar with the tents). I guess you can pick the tent you prefer. However, the ascension from Eiterådalen to Henriksdalen has been described as rather steep and I would therefore consider to turn the route around. I would prefer to climb steep hills up instead of down. At last I would say that I am impressed that two foreigns manage to sniff out both this forum, but also Lomsdal-Visten. I guess that shows dedication and genuin interest considering great nature impressions. This information is already covered early in the thread, but here you have it in english

Flammespredningen er nok minst like god som på overnevnte Optimus Vega og Primus EasyFuel. Bruker den ofte til steking, og har ikke opplevd at varmen er spesielt sentrert i forhold til andre brennere. Merkbart bedre enn en typisk toppmontert gassbrenner.

Selvsagt skal man kjøpe fiskekort, selv om man ikke får fisk. Det er ikke selve fisken du betaler for (skal du kjøpe fisk anbefaler jeg fiskedisken på Meny), det er retten til å fiske i en periode du betaler for. Det er grunneier som sitter på retten til jakt og fiske, du betaler for å få ta del i den rettigheten.

Takk for super turrapport, syns alltid det er gøy med rapporter fra "min" mark. Her har jeg vært mange ganger på kano, men jeg har aldri drasset kanoen mellom Søndre Krokvann og Grinderen (eller videre), men du bekrefter vel det jeg alltid har tenkt, at det er noe skikkelig ork På Elgås er det én grei leirplass, på nordsiden ved skillet mellom Fløyta og Geitsjøen, ellers er det ganske ufremkommelig. Anbefaler også øya innerst i Geitsjøen, riktignok er det lite ved der, men den ligger fint til hvis du er ute etter ørret. Østmarkaørreten kan være ganske lunefull til tider, det fikk du erfare, godt å se du fikk noen mot slutten av turen!

Eksempler på ekslusive og dyre ting som IKKE fungerer bedre enn billigere ting. Jeg snakker om gode produkter her kontra svindyre "ekslusive" produkter, og ikke Nille-produkter. Kanskje bortsett fra noen få unntak. - Dyre turkniver som Fällkniven: Oppleves som uhyre flott. Pen og se på og ståler er sikkert dyrt og flott. I praksis passer den bedre i etuiet sitt hengende på veggen. Skaftet sprakk etter 3 måneder... En Mora kniv fra Jernia til 29,- er langt mer robust. Jeg har en Morakniv i garasjen som jeg brukte når jeg var liten. Den funker like bra i dag. - Støvler. Jeg kjøpte noen dyre fjellstøvler i Goretex til 2.600,- for ett par år siden. Etter 6 turer med bikkja i lett men vått skogstereng i nabolaget så lakk dem vann som en sil. Lissene røyk da dem ikke tålte påkjenningen mot spennene (de man huker lissene inn i når man knyter skoen). Sendte de inn og fikk dem impregnert, men det hjalp ikke. Bruker dem bare i finvær. Kjøpte meg ett par til 500,- som også var GoreTex og de har jeg den dag i dag. - Bukser Dyre olabukser av ypperste merke er IKKE mer solide enn langt billigere bukser. - Voks til biler etc.(polish) Har hatt en bilvoks til den nette sum av 2.000,- som skulle være så voldsomt mye bedre enn en god billigere variant. (den til 2.000,- er dog bare lummerusk i forhold til hva de virkelige dyre kostet). Dette har jeg testet nøye og man vil ikke se forskjell på en voks til 2.000,- og en til 300,-. Ei heller på en voks til 17.000,-(!!!) kontra en til 300,-. Ikke sitter den lenger på lakken heller. Men så klart, innpakningen er fin og det lukter godt av produktet.... - MC hansker Jeg har ett par dyre MC hansker fra Alpinestars (som er et kjent merke i MC verdenen) til over 2.000,-. Det første paret sendte jeg inn da innerforet løsnet. Fikk grint meg til nye hansker til slutt og fikk tilsendt en nyere modell av de jeg hadde. Disse holder ikke skikkelig tett lenger... etter kun noen måneder.... Har ikke prøvd rimeligere varianter ennå, men stort dårligere kan dem vel ikke være... - Dyre biler Dyre biler er ikke mer driftsikre enn rimeligere gode biler (sammenlignes med telt). Man har noen fiffige løsninger, sportsstoler, en haug av elektronikk, fancy understell, sensorer i hue og ræva, men selv så har jeg opplevd feilmeldinger og distraherende feilmeldinger ganske ofte. Dyrt og holde ved like og dyrt og reparere. Skulle jeg dratt på jorda rundt reise, så hadde jeg satset på noe som var robust og enkelt. Man jada... morrofaktiren er der og man har noe å skryte av. Fort går det også... I dag har jeg en VW UP!. Så langt det rimeligste bilholdet jeg har hatt...EVER! Hva kan egentlig gå galt her? - Husmaling Kjøpte meg en svindyr 10-liter med Drygolin for Extreme vær. Her jeg bor er det ikke extrem vær en gang. Denne var garantert skulle holde i 20 år. Etter 5 år så flasset malingen av. (dette er lenge siden nå). Verandaen ble malt med billigmaling fra Coop og den er like fin etter 11 år.... Jeg gidder ikke å begi meg inn på matvarer. Det er jo et eget kapittel for seg selv... i etterkant kan man jo synse og mene mye rart angående brukerfeil etc. samt forsøke å legge mye av skylden over på meg som bruker. Men så lenge jeg som forbruker har hatt mer nytte av billigere produkter i samme segment, så er det jo det som teller. Vertfall hvis man snakker om tur i fjellet etc. som i verste fall kan bety liv og død. Nei, jeg ville nok ikke valgt et telt på Nille til ekspedisjoner, men det finnes alltid mellomting. jeg ville valgt et telt som er enkelt og solid, uten en hel drøss med finesser. Om teltet er noen cm. for lavt, så tror jeg vel at en fyr som Fritjof Nansen hadde overlevd det. Saken er vel den at jeg tipper de aller fleste her inne er vanlige mennesker som liker å dra på tur i ny og ne og kose seg. Dermed så vil jeg også tro at utstyrboden er langt dyrere enn strengt nødvendig. MEN!.... Jeg har full forståelse for at de ter deilig å vite at man har kjøpt seg det flotteste og dyreste teltet. Jeg har som sagt vert der selv (ikke når det gjelder telt da). Det blir liksom en hobby man har valgt å bruke litt penger på, og det er som sagt helt greit. Men det blir helt feil å anbefale svindyre telt, eller vertfall anntyde at langt dyrere telt er det man bør vurdere så fort man skal overnatte ett par netter på høyfjellet. Selv om ikke jeg akkurat er noen proff turvandrer, så er for meg selve turen det viktigste. Jeg vil ha det enkelt på tur og for en billigst mulig penge. Jeg tar ikke med meg en svindyr kniv som jeg kanskje må olje inn hver kveld. Jeg tar ikke på meg svindyre fjellstøvler (dårlig erfaring), og jeg tar vertfall ikke med meg et telt til 10-lapper som det står Hilleberg på, bare for at det kanskje er det ypperste man får. ________ Helt til slutt, så kan jeg si at jeg har funnet ut at det ikke blir noe nytt telt på meg (men sovepose må jeg ha). Jeg har som tidligere nevnt allerede en Helsport Varanger 4-6 lavvo jeg kan ta med meg på mine mc turer. Jada, det veier mer enn andre vanlige telt, men vekten merker man ikke på en motorsykkel. Faktisk så er ikke teltet i seg selv så veldig stort heller hvis man pakker det riktig. Å det beste av alt: Det er plass til motorsykkelen ved siden av meg i teltet!

@Sovietunionen, drar du til XXL får du en Primus Easyfuel II til 549,- det er ganske rimelig og det er max 1pr kunde. Neste alternativ er Optimus Vega til 849,- den veier 178g mot Easyfuels 350g. Ellers er du over på MSR Whisperlite (multifuel) til 1099 og MSR windpro II til 1199,- De to førstnevnte gjør nok en god jobb om du bare ønsker gass.

Jeg husker godt da jeg var liten. De øyeblikkene jeg fikk ha pappa for meg selv. Jeg og pappa på tur, det var stas. Det var som en barndomsdrøm for meg. Denne gang står jeg på andre siden og er den som er far og min sønn er den som er med...Håper og tror han liker de stundene like mye som meg. Er noe med det å knytte bånd mellom far og sønn sterkere og når vi deler den samme interessen for friluftsliv og fiske er det ikke vanskelig. Dette er ikke en historie om den uka vi vasset rundt på Hardangervidda eller vandret rundt i Femnundsmarka. Nei dette er en liten ettermiddagstur, far og sønn med fiskestanga og en liten sekk med noe godt i. Turen begynner supert med sol og 17gr når vi kjører hjemmefra. Når vi nærmer oss Snappen i Andebu, ser vi faretruende skyer som driver rett mot oss. Guttungen spør: Drar vi selv om det kommer regn? Jepp, har med poncho så vi skal på tur sier jeg. Har bare med en men vi deler så godt vi kan. Ingen dråper enda. Men de er ikke langt unna... Plutselig dundrer det løs. River opp ponchoen fra sekken og bærer den over hodene på oss frem til vi søker dekning underet stor og tett grantre. Det fortsetter å øse ned. Mengden øker og det er ganske utrolig at det går an å regne så kraftig. Litt lei av å stå under treet gir jeg sønnen min ponchoen så trer jeg en jakke på meg, så labber vi de siste 200m bort til vannet vi tenker å fiske i. Og regnet det fortsetter... Men stanga må brukes og både far og sønn rigger opp. Kan tru jeg ble våt her. Våt helt inn på huden, men det er som guttungen sier: Det er jo litt kult og deilig og pappa. Blir litt nedkjølt i håret og det er deilig. Joda han har rett i det. Jeg har alltid likt ekstremvær. Endelig gir regnet seg og varmen og sola kommer etter hvert tilbake. Vi prøver tre forskjellige vann og det ender med tre små ørreter til far med fluestang og null til gutten med slukstanga. Nå vil jeg og ha fluestang var det jeg fikk slengt etter meg da... På veien hjem prater vi løst om alt mulig før han plutselig sier; Jeg har hatt det kjempe fint selv om jeg ikke fikk fisk. Jeg vet du heller ville at jeg skulle fått fisk og du ingen men sånn er det bare. Det er så fint i skogen nå og jeg gleder meg så til overnattinga på Skrim i sommer pappa. Jeg blir ei lita tåre våt i øyekroken uten at han ser det selvfølgelig, jeg er jo mann. Hahaha. Jeg blir så glad av slike ord. Han gleder seg til neste gang og det betyr utrolig mye for meg. Du skal vite det gutten min at det gjør jeg og. Tusen hjertelig takk for turen sønn.

Nei vi kan jo knerte hele villreinstammen og moskusstammen i samme slengen? Nok av moskus på Grønland og reinsdyr i Finnmark.

Og kva er problemet med det?

Hadde det vært like mange ulv som biler, like mange ulv som årlige lynnedslag, like mange ulver som lunsjpakker, like mange ulv som elg, eller like mange ulver som hunder hadde risikoen vært skyhøy. At det ikke er flere drap av mennesker skyldes at det er omtrent like mange ulv i Norge som i en gjennomsnittlig hundegård hos en litt aktiv hundekjører. Men hvor mange ville sluppet en liten, fremmed unge ubevoktet inn i den hundegården? Så er det også viktig å huske på at selv om både Sverige, Russland og Finland har mer ulv, så er det nå en gang slik at Sverige har knapt folk som bor i distriktene, selv i Nord-Sverige er folk mer eller mindre bosatt i tettsteder. Russland har enorme områder med svært lite folk, og Finland er vel omtrent i samme kategori som Sverige. I Norge derimot skal ulvene leve sånn ca der det bor folk... og da blir risikoen høyere, selv om det er ikke mange.

Dette er en fin tur: http://ut.no/tur/2.6643/

Drept av "blixen" er det nok ikke lett å gjøre tiltak mot. Men bortsett fra det, er det gjort risikovurderinger og tiltak mot de andre risikoene du nevner. Og ingen ( svært få ) vil protestere mot tiltak for å redusere risikoen som mobbing , trafikkskader , overgrep fra voksne eller mot å bli angrepet av aggressive hunder. Her i Norge ble en gutt for noen år siden angrepet og drept av en flokk hunder , og i kjølvannet av denne tragedien fikk vi faktisk en ny hundelov i Norge. Det er bare når tiltak mot risikoen fra ulv nevnes , at en dedikert og svært hørbar gruppe står fram og krever at tiltak ikke må gjennomføres...

Fast fisk. Hva gjør folk som ikke går tur? Det blir jo mange timer ledig og helgene er verst. For egen del, har jeg gått tur på minst et par timer både lørdag og søndag i mange år. Alt for mange turer muligens, for på et eller annet tidspunkt vil det vel oppstå skader som hindrer turmulighetene. For meg ble det en trøblete Akilles på venstre bakfot. Og selvsagt ingen medlidenhet. Jeg oppsøkte en annen lege for å høre om mulighetene til igjen å starte på turelivet. Det var kort og greit ingen suksess. Han advarte mot tidlig start, og anbefalte ikke en lengre tur før etter minst et par måneder. Et par måneder? Det kjennes håpløst ut. Og hva skal jeg gjøre i mellomtiden? Det er pinsehelg og langfri. Bestyrerinnen foreslo en tur til hytta i Tysvær. Og vi skulle ha med barnebarn. Det måtte kunne la seg gjøre. Bare det å pakke for en dag på hytte gjorde at jeg ble i bedre humør. Det hjelper også på humøret at Stina (barnebarn) tydelig setter pris på å få være med oss på tur. Selv små gleder gjelder det å få med seg. For å komme inn til hytta i Tysvær, så betyr det ferje. Denne gangen kom vi med ferja som siste bil. Ingen venting, bare å kjøre om bord. Det tar ikke lang tid å installere seg på hytta. Selv om det er en stund siden sist, så sto den gamle fiskestanga og ventet. Med gammel snelle og sen. Jeg burde vel muligens ha skiftet senen. Den vil antakelig ikke beholde spenst og styrke i mange år. Og det er noen år siden utstyret ble anskaffet. Noe av fiskeslukene er arvet fra min gamle fader, som laget disse en gang i 60 årene. Stanga er vel antakelig fra 80 årene en gang. Og mangel av noe annet å foreta meg, ruslet jeg ned til fjorden for å prøve noen kast. Det blåste litt og vinden tok fatt i kroken. Det tok noen kast før jeg igjen følte at teknikken var på plass, godt hjulpet av en torsk som bet på. Det ble en hyggelig opplevelse å igjen få fisk. Jeg hadde ærlig talt ikke regnet med det. Og ikke tatt med noe å rense fisken med. Ren amatør med andre ord. Jeg måtte ta med fisken opp til hytta og rense den der. Bestyrerinnen var nesten like imponert over fangsten som meg. Og tilbød seg å steke den. Det ble en passe matbit, fersk fisk på brød går bra. Ingen tur, men fisk ble det. 　 　 　 Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Jeg har en Siberian husky valp, som skal bli min faste turkamerat Birk heter han

Det er ikke alltid man trenger dra så langt, noen ganger er 1km akkurat passe. Turkompisen og jeg har vært på mange turer med de eldste ungene, begge 7, men småsøsknene har ofte måttet bli igjen hjemme. De klarer ikke gå så langt, eller det er for kaldt, det passer ikke denne gangen osv har blitt brukt som unnskyldning. Men endelig skulle det bli en tur med de minste ungene igjen, på deres premisser; det vil si bøtter og spann med kakao, lek og moro! Ikke så langt og ikke så lenge, men akkurat nok til at de kan si de har vært ute en vinternatt før. Egentlig skulle vi dra ganske langt hjemmefra, en 20 minutters kjøretur kan føles ganske lang når det eneste som blir sagt er "Er vi snart fremme?". Men da vi ankom planlagt sted var det andre folk der og Georg (3.5 år) måtte innse at han nettopp hadde gått 1km til ingen nytte, så vi måtte snu og traske tilbake til bilen. Litt godteri hjalp på motivasjonen. Dermed ble det nok en biltur og vi dro dit vi egentlig burde dratt med en gang, i Vår Egen skog. På vei innover i skogen på leting etter den perfekt leirplass fant vi restene av en gapahuk på en liten topp med flott utsikt. Her ble det vurdert om vi skulle gjøre den i stand igjen, men så kom vi på at det var jo ungene som skulle få bestemme, og de ville ha telt. Skikkelig telt og ikke bare en ussel presenning. Georg klatrer i gapahukrestene. Vi tuslet ned til vannet igjen, fant en fin plass og samarbeidet om å slå opp teltet; annenhver teltplugg, rettferdig må det være. Neste prosjekt var kakao / kaffe / pølser. Jeg trodde det fantes grenser for hvor mye kakao som kunne drikkes, og hvor fort man kunne få i seg en kakaokopp, der tok jeg skammelig feil gitt. Den neste timen dreide seg stort sett om å koke opp vann, røre inn kakaopulver i vannet og pent formane ungene om å ikke søle så veldig mye på tøyet sitt. Plutselig ble det leggetid og joda, det ble litt "Jeg vil hjem til mamma" i noen få minutter, men det ga seg heldigvis raskt. Bøker ble lest, bamser ble kost og ritualer ble fulgt. Og før vi visste ordet av det sov vi alle fire. Helt til to av oss våknet igjen og satte kursen ut mot bålet for litt voksentid Nå som ungene sov kunne vi jo nyte en øl eller to, og pølsemiddagen var egentlig mest for ungene, så vi delte en pose Fuizion Freeze Dried Coq Au Vin og noen flasker Austmann Onkel i Amerika. (Om Fuizion så synes jeg det er god smak og bra mat, men porsjonene er litt små, og de veldig dype og smale posene er utrolig upraktiske, man ender jo opp med bare griseri.) Neste morgen våknet vi brått og med kjempesmil om munnen. Og da vi omsider fikk somlet oss inn i klær og ut av teltet ble vi overrasket av et lyst og hvitt landskap. Snø! Her måtte det utforskes på nytt! Vi sanket ved, fant uttallige grevlinghuler, beverspor og ikke minst ekornspor. Joda, helt sant. "Morrabålet er det beste bålet" pleier jeg å si, og her ble det servert eggerøre, kakao, bacon, kakao, polarbrød med nugatti og kakao. Og kaffe selvsagt. Og kakao. Det finnes grenser for hvor lenge en treåring kan holde seg varm ved å drikke kakao og før man vet ordet av det så er man kald og man vil hjem. Nå. Soveposer, liggeunderlag, krimskrams, sekker og telt ble pakket i rekordfart og vi gikk den korte turen ned til bilen. Tur med unger er alltid gøy og denne turen var intet unntak. Men tur med små unger er ikke bare ferie og lek, det er også masing og enda mer masing Men det blir bedre etterhvert, helt klart. Og så får vi bare håpe at de husker noe av dette når de blir eldre og at et bittelite frø blir sådd slik at de også drar på akkurat passe lange turer med sine barn, en gang i fremtiden.

Har lest om sekkene, men ingen av butikkene her har det merket så da har jeg ingen mulighet for å prøve hvordan de passer til meg.

Nej, hoppet är ute först när man på allvar börjar lura på om man klarar sig med en 0.34 Cuben fiber tarp, och anser att 0.74 och grövre är allt för tungt. Vet man inte vad jag snackar om är man inte ens i risikozonen.

Jeg tar den for enda mindre!

Jeg syns du skal høre på alle som sier at det bare er tull å bruke gass / Optimus Vega på vinteren. For at brenneren ikke bare skal bli liggende på hylla og støve ned, kan jeg godt kjøpe den grisebillig av deg