Vinnerliste

Dag 1 Haukelister til Midnutvatnet 17,2 km http://www.fjellforum.no/gallery/image/2628-/ Så var det endelig klart for turen jeg ikke hadde gjort annet enn å tenke på de siste månedene. Tok meg fri fra jobb på tirsdagen for å utnytte godværet som var meldt før det skulle blir verre onsdag og torsdag. Kom meg avsted hjemmefra halv sju om morgenen og ankom Haukeliseter kl 11. En halvtime senere var jeg klar for å ta fatt på bakkene opp fra Haukeliseter. Det manglet ikke på advarsler når jeg luftet denne veien å gå på forumet her og bakkene levde virkelig opp til det som blir sagt. Å gå 20 grader stigning er ikke så avskrekkende når jeg er vant til å gå toppturer på ski, men med en pulk på 50 kg blir det hele så sykt mye tyngre. Å gå med ski med kortfeller var håpløst, fikk ikke nok feste og snøen var så hard at om jeg gikk fiskebein så kom ikke fellene nedi. Det ble derfor bare å legge skia på pulken og gå opp. 10 steg om gangen for deretter å få igjen pusten og repetere så kom jeg til slutt opp de første 100 høydemeterene og den verste delen av bakken. http://www.fjellforum.no/gallery/image/2571-/ Når jeg kommer opp første delen er det fin utsikt mot Veslenup og en liten pause i form av snillere terreng før den lange delen av stigningen starter, heldigvis ikke fullt så bratt som forrige og selv om skiene må av også her så klarer jeg ihvertfall mer enn 10 skritt om gangen. Vel oppe på skaret vest for Velsenup har jeg allerede brukt 4 timer, ikke lange strekningen, men desto mer slitsomt. http://www.fjellforum.no/gallery/image/2572-20140415-02/ Ned mot Mannevatn og videre til Slirdokkhølen går det raskere. Men derfra og oppover ble det igjen litt mer kupert, kvisten var lagt litt om i år pga åpne råker i elva oppover og det ble noen nye småbakker før jeg kom opp til Årmotvatni. Når jeg kommer til Midnutvatnet føler jeg dagen har vært lang nok og jeg slår opp teltet for natta. Dag 2 Midnutevatnet til Vetla Urdavatnet 15,4 km http://www.fjellforum.no/gallery/image/2629-/ Neste morgen våkner jeg til vindstille og solgløtt, dette var da langt bedre enn værmeldingen hadde meldt. http://www.fjellforum.no/gallery/image/2577-/ Jeg skjærer av fra kvista løype ved Knutsbu og tar opp mot skaret mellom Simletind og Midnututane. Sola har allerede forsvunnet før jeg har fått pakket teltet og jeg kommer ikke langt oppover fjellsida før vinden tiltar. Når jeg når skaret så blåser det friskt og sikten er dårlig, ut av skaret må jeg føle meg fram for å komme meg forbi noen skavler vinden har blåst opp. http://www.fjellforum.no/gallery/image/2578-/ Over 1330 vannet og videre er det ok sikt om ikke akkurat godvær, jeg har vinden i ryggen og det går greit framover til jeg kommer ned til Hellevatn. Der tar jeg en pause i vindsekken og for i meg litt mat, vinden tiltar hele tiden og det blafrer kraftig i duken jeg sitter under. Når jeg skal pakke den ned drar jeg den under to stropper på pulken mens jeg skal ta tak i andre enden og brette den under beddingen, men vinden tar pluttselig tak og røsker den løs og hele vindsekken forsvinner oppover fjellsiden. I løpet av 1 minutt forsvinner den over fjellet og ut av syne. I tillegg til vinden har det nå begynt å sludde ganske kraftig og det fryser til is på alt det treffer, buksen er belagt av et lag med is og jeg bestemmer meg for en timeout inne i hytten til Vinje kommune som står ved søndre del av Nedre Hellevatn. Fyrer opp i peisen og får tørket klær og sovepose. Uværet fortsetter i flere timer utenfor og jeg vurderer tanken på å overnatte i hytten, men det ville også satt målet om Finse i fare. Det er meldt dårlig vær også torsdagen og to dager værfast har jeg ikke råd til om jeg skal nå fram i tide. Heldigvis åpner det seg litt på ettermiddagen, vinden er fortsatt relativt kraftig, men bedre sikt og mindre nedbør. Jeg pakker pulken igjen om kommer meg avsted igjen kl 5. Det blir ikke lange etappen før det blir for sent så jeg slår opp teltet ved Vetle Uravatnet, fikk ihvertfall tatt en god stigning og det er en lett tur videre mot Hansbu neste dag. Dag 3 Vetle Uravatnet til Sandhaug 24,7 km http://www.fjellforum.no/gallery/image/2630-/ Når jeg våkner er det fortsatt uvær og det frister lite å gå videre før det roer seg litt så det blir en lang formiddag i teltet. Tar meg tid til å steke pannekaker og koser meg mens uværet raser utenfor. http://www.fjellforum.no/gallery/image/2582-/ Halv tolv er jeg klar for avmarsj igjen, selv om det fremdeles er svært liten sikt og god vind er det tross alt snillere terreng som ligger foran meg og det er helt forsvarlig å bevege seg ute så lenge man vet hvor man er. Går på kompass og GPS. I bakkene ned mot Nedre Bjørnevatn legger jeg skiene på pulken og går ned. Tar ingen sjanser med null sikt og ingen andre folk i nærheten, bedre å bruke 10 minutt ekstra enn å ligge med brekt bein på fjellet. http://www.fjellforum.no/gallery/image/2583-/ Over Bjørnevatn er det bare å gå på kompasskursen. I blant er det klart nok til at jeg kan skimte noen steiner og formasjoner foran meg og da er det bare å sikte seg inn og gå videre. På toppen av Jakobsbudalen begynner det å klarne opp og jeg ser sola for første gang. Herlig å få litt sikt igjen og vinden har også roet seg betraktelig. Glir lett ned mot Nedsta Krokvatnet med Hansbu i sikte. På Hansbu er det fullt liv ettersom været begynner å bli bra og det er flere som er ute og leker seg i snøen. Jeg tar en stopp etter å ha forsert noen av høydemeterne opp fra Hansbu og spiser pannekaker og nyter utsikten. http://www.fjellforum.no/gallery/image/2590-/ http://www.fjellforum.no/gallery/image/2591-/ Videre over Storemyr og ned Vestre Lakadalen har jeg været på min side og det går straks lettere. Treffer et par andre også som har valgt denne ruten, men som kommer andre veien fra. Ellers er det lite folk å se her utenfor løypene. Klokken har blitt 9 på kvelden når jeg kommer fram til Sandhaug og det passet like greit å ta inn for middag og en seng. Dag 4 Sandhaug til Dyranut 26,5 km http://www.fjellforum.no/gallery/image/2631-/ Var herlig med god mat og en øl på Sandhaug, men søvnen var mye bedre i telt. Får i meg en frokost og litt prat med de andre gjestene før jeg legger videre. De fleste skal gå mot Litlos, mens et par tar ruten mot Stigstuv og Krekkja. Været er helt fantastisk denne dagen og det er nesten ikke et vindpust når jeg legger avsted fra Sandhaug. http://www.fjellforum.no/gallery/image/2594-/ Oppover den slake stigningen fra Sandhaug føler jeg formen er storartet, holder langt høyere fart enn de andre dagene. Treffer jo likevel folk på dagstur mot Sandhaug som tar meg igjen på vei tilbake igjen, men slik er det å gå med pulk mens andre kommer skøytende. En dame jeg treffer som er ute og snørekjører med et par hunder har tilbakelagt 8 mil når hun tar meg igjen rett før Dyranut. To samojed spann møter jeg også begge veier. De fleste jeg treffer på denne ruten virker å være dagsturister bortsett fra en tidliggere kollega jeg treffer halvveis til Dyranut som skulle gå til Haukeliseter via hyttene. http://www.fjellforum.no/gallery/image/2598-/ Dagen er heldigvis lang og selv om det ser ut til at de fleste andre har det langt travlere enn meg tar jeg meg tid til en god rast med varm lunsj og lufting av føttene. Ikke dårlig når man kan vifte med tærne ute etter god økt på ski. God kontrast i været fra de to foregående dagene. http://www.fjellforum.no/gallery/image/2597-/ Framme på Dyranut treffer jeg Kari, eier av Dyranut Fjellstova og som var leder for treningssamlingen jeg var på i desember. Det blir en god prat om både Expedition Amundsen og Grønnland som hun har krysset to ganger. En god middag og en øl blir det også tid til før jeg legger i vei videre et par km før jeg slår opp teltet øst for Dyranutene. http://www.fjellforum.no/gallery/image/2600-/ http://www.fjellforum.no/gallery/image/2601-/ Er en herlig kveld og jeg er ute flere ganger for å ta bilder. Utrolig flott når vidda viser seg fra sin beste side. http://www.fjellforum.no/gallery/image/2602-/ http://www.fjellforum.no/gallery/image/2603-/ Dag 5 Dyranut til Finnsberg 16,5 km http://www.fjellforum.no/gallery/image/2632-dyranut-til-finnsberg/ Satt vekkerklokken på for første gang på turen, ville få med meg soloppgangen og det var det virkelig verdt. Å våkne opp til et slikt syn er verdt hele turen alene. http://www.fjellforum.no/gallery/image/2610-/ http://www.fjellforum.no/gallery/image/2607-/ http://www.fjellforum.no/gallery/image/2608-/ Selv om jeg var tidlig oppe har jeg ingen hast, har fått tatt igjen det tapte og har god tid på de 3 mila som gjenstår. Så jeg nyter formiddag, lager meg pannekaker og drøyer det litt før jeg legger avsted. http://www.fjellforum.no/gallery/image/2612-/ Velger å legge turen ned mot Skarstjørnane og oppover Kjeldedalen istedenfor å følge kvisteruten. Flott oppover dalen der og det er bare noen få andre skispor å se bortsett fra løypa mellom Kjeldebu og Krækkja som jeg krysser. Været holder seg flott hele dagen og jeg tar meg god tid uten å stresse. http://www.fjellforum.no/gallery/image/2615-/ På vei ned mot Drageidfjorden blir det turens første tryn, pulken velter, men heldigvis går det bra. http://www.fjellforum.no/gallery/image/2617-/ Bakken opp mot Finnsberg så ganske uskyldig ut på kartet, men det har blitt litt utpå kvelden og begynt å fryse på. Det er knallhardt opp bakken og flere steder er det nesten ren is, jeg sliter med å få feste og et nytt tryn blir resultatet. Men blod, svette og tårer hører med på en slik tur. http://www.fjellforum.no/gallery/image/2618-/ Slår opp teltet ved 1239 vannet før bakken ned mot Finnsbergvatnet. http://www.fjellforum.no/gallery/image/2619-/ Dag 6 Finnsberg til Finse 19,9 km http://www.fjellforum.no/gallery/image/2633-/ Turen videre starter med bakken ned mot Finnsbergvatnet, hadde ikke helt sett for meg at denne var så bratt, og her er det ikke sjans i havet for at jeg tørr å stå på ski ned. Er noen andre med pulk som har rent skrått nedover, men det funker ikke med parispulken, da velter den med en gang. Så jeg legger skia på pulken igjen og går ned bakken. http://www.fjellforum.no/gallery/image/2623-/ På Finnsbergvatnet prater jeg litt med noen isfiskere som jeg så gikk inn mens jeg pakket ned tidliggere på morgenen, de får noen småfisk på isen der og ser ut til å hygge seg stort i det flotte været. http://www.fjellforum.no/gallery/image/2624-/ Oppover bakkene igjen har jeg ikke den helt store futten i kroppen. Går noe sakte, men kommer meg nå opp på 1400 meter etterhvert før turen går ned mot Finse. http://www.fjellforum.no/gallery/image/2626-/ Blir et par øl og en dusj på Finsehytta før jeg tar de siste 200 meterne mot stasjonen. http://www.fjellforum.no/gallery/image/2627-/ Resten av kvelden ble tilbrakt på hotellet med en 3 retters middag og mere øl før nattoget hjem. Strålende fornøyd med turen. Moro å få oppleve kontrastene i været og se hvor fort det kan skifte. Ble mye bilder her, men vil du se enda flere ligger det en haug i galleriet: http://www.fjellforum.no/gallery/album/295-haukelister-til-finse-påsken-2014/ Erfaringer Utstyret fungerte i alt hovedsak veldig greit. Skiskoene mine er noen billige Rossignol sko jeg fikk med i en pakke med ammundsen skia på XXL. Disse finnes ikke vanntette så jeg gikk med fuktige sko hele veien, snøen smelter på skoene i sola og de blir våte med en gang. Men tross dette så fikk jeg ikke et eneste gnagsår og det er nok takket være coolmax liner sokkene til Bridgedale som jeg brukte hele veien. Ammundsen skiene fungerer bra, men skulle gjerne hatt noen som er litt lettere å kontrollere nedover. Gikk også kun med kortfeller og neste gang skal jeg definitivt ha med langfeller i tillegg, spesielt i bakkene opp fra Haukeliseter så gir ikke kortfellene godt nok feste, ihvertfall ikke på de snøforholdene som var denne gangen. Fjellheimen teltet fungerte helt stålende. Tapet alle stengene så jeg kunne pakke teltet oppå pulken. Bruke klemmebeslag for å feste fast stengene i hylsene så ikke disse gled ut. Startet turen med rundt 50 kg i pulken og dette var klart mye mer enn nødvendig. Klarte ikke å spise opp i nærheten av all maten jeg hadde med. Ble mye igjen når jeg kom fram og hadde for mye av både mat og snacks. Kunne nok glatt spart inn 10 kg på vekta bare i mindre mat. Er jo tross alt mulig å proviantere litt på hyttene også i påsken om det skulle bli for lite. Rutevalget både med tanke på sør - nord og de avstikkerne jeg tok fra kvisteløypa er jeg godt fornøyd med. Helt greit å ha sola i ryggen når jeg likevel blir men enn nok solbrent på turen. De to dagene med verst vær hadde jeg også vinden i ryggen så var heldig der. Pakket mat og klær i en stor duffelbag for å få litt færre kolli, men ble fort litt rotete siden det er så lett å bare slenge ting oppi. Synes det var bedre system forrige tur hvor jeg hadde alt i separate pakkposer. Skulle hatt et par ekstra pakkposer til utstyret, men butikkene her var helt tomme for 20 liters baggene jeg liker best uken før påske, så det var ikke å oppdrive.

Hvem får seg til å kjøpe vakuumpakket oppdrettsfisk i butikken, når man kan lage de herligste måltider av egenfangede råvarer? Ikke denne karen ihvertfall, la det være understreket. Denne aktuelle kilosørreten ble fanget på mormyshka m/en solid maggotklyse på et lite fjellvann en knapp times tid med bil (og ca 1,5 time på ski) utenfor Tromsø under isfiske en gang i mars i år. Meget sprek ørret i strålende forfatning, tilhørende i et vann med svært god produksjon, lysforhold og mattilgang. Etter hjemkomst fra tur ble ørreten direkte nedfrosset rund, pakket inn i blank pose av nyprodusert plast. I går, 21 april, ble den så tatt opp til gradvis, kontrollert tining. Først et par timer i romtemperatur for å sette litt fart på prosessen, før resten av tiningen foregikk i kjøleskap. Så var det bare å gå i gang med sløying. Brukte først kjøkkenpapir av god kvalitet for å fjerne alt slimet. Tok ut all innmat og fjernet blodranden. Ytterligere fjerning av slim og blodrester med kjøkkenpapir. Skar så vekk hode og spord. Deretter var det egentlig bare å tilsette smak med det man hadde for hånden. Jeg skar skråsnitt på begge sider og stappet inn godt med smør i snittene, samt i buken. Smurte så på pesto i buk og på begge sider, før jeg krydret med chilieksplosjon, salt og pepper. Kunne sikkert kjørt på med sitronskiver og hvitløk i tillegg, men det hadde jeg ikke. Når det gjelder smør, er min erfaring at det bare er å peise på. Gir masse snadder smeltet smør med ørret og kryddersmak som man heller over fiskebitene og grønnsakene etterpå. Husk å ha litt olje/smør mellom fisken og folien i bunn for å hindre fastbrenning. OBS: Bruk dobbel folie! Etter en drøy halvtimes tid på 225 grader i ovnen, var det bare å ta ut ørreten, og la den hvile noen minutter før den pent ble lagt på serveringsfat. (Når fisken løsner fra ryggraden er den klar!) Ørreten ble til slutt andektig fortært, sammen med noe grønnsaker, under lesing av passende lektyre. Smakte FANTASTISK! (Og ja, hele ørreten ble fortært).

Datoen var 08 mars og turen som hadde vært planlagt i lengre tid skulle endelig bli en realitet. Lygna-Gjøvik på ski med en overnatting. Hadde her fått med meg en kompis, Tommy Engelund, som skulle holde meg med selskap på den (for oss uten trening) krevende turen på ski Vi la ivei mor Lygna tidlig lørdags morgen slik at vi skulle klare å gå ihvertfall halveis. Sola strålte og på Lygna var vi langt fra de eneste med ski på beina så vi kasta oss uti det og satte igang. Vi var fulle av iver og det gikk overaskende lett, tross i at vi hadde overpakka med alskens godsaker i pulk og sekk, for herregud som vi skulle kose oss på overnattingstur på vintern. Nevner noe av luksusen: Øl, Jaegermeister, ved(!!!???!!!) herregud hvem er det som tar med seg ved ut i skogen....jaja, vi var vel redde for å ikke finne tørr ved Turen opp på den første toppen var lang og hard, det var altfor mye i pulken og sekken, men siden føret var gnistrende og været helt konge så hadde vi likevel tonnevis med motivasjon og belønningen på toppen var en flott utsikt Så bar det nedover igjen og det var nesten like slitsomt som oppover for både jeg og tommy er noen pyser på ski enda så det blei ploging og nestenvelt hele tiden, men til bunn kom vi uten å tryne Der foran oss ser vi noe som kommer til å forandre litt på motivasjonen..... vi var forholdsvis høyt oppe enda så det her lova ikke bra, myra kom opp gjennom snøen og det var plaskvått.... Hva i helvete tenkte jeg, det er da ikke normalt at det skal være slik på 5-600 meter i begynnelsen av mars? Men med tanke på den snøfattige vinteren i lavlandet og det fine sommerværet som hadde vært siste 14 dager (regn og 10 grader) så er 2 + 2 = 4 Med tankene i høygir om åssen det her kom til å gå når vi skulle krysse store myrer mye lavere enn høyden vi var på nå så kom vi oss rundt denne myra og begynte på nytt å gå oppover...fyy faaen for en bakke opp mot høgkorshytta og i tillegg så skulle vi ikke dit(!!!) vi gikk feil, så det var bare å snu, men utsikt fikk vi på ny Vel nede i veikrysset som vi bommet på oppover var vi back on track, riktinok etter å ha banna og pusta og pesa oppover og tatt av skiene og gått på beina nedover, hehe, ikke født med ski på beina. Etter alt slitet og dumheten med å gå ned en bakke med skia i hånda var vannet i den forrige myra glemt en liten stund og igjen var motivasjonen på topp. Det skulle ikke vare lenge... Her bhadde vi kommet inn i Eina sitt omeråde og løypekjørerne her hadde ikke vært så ivrige....greit nok, men påfyll av energi, klister å bytte på å dra pulken tok vi her. Det var en befrielse å gi fra seg pulken til Tommy. Litt usikker på om han følte det samme, hehe. Etter å ha gått på uoppkjørt løype full av granbar ei stund møtte vi dette: Jaja en elv, det er jo ikke noe stort problem egentlig, men med myra i stad i minnet kom de stygge tankene igjen, men vi ga gass og kom oss over uten å velte eller tryne i vannet så vi ga oss godkjent på den kryssinga. Nå begynte vi å snakke om hva som muligens venta oss lenger ned og vi var vel egentlig enstemmig pessimister på dette øyeblikket, men bleei fort enige om at slike tanker ikke hjalp oss nevneverdig.... Det skulle ikke gå lenge før vi kom til den største utfordringen hittil som gjorde alt annet til ubetydelige drittproblemer. Her går skiløypa midt i myra og et stykke som ikke synes på bildet, vi prøvde og gå over men for hver meter sank vi lenger ned så vi gikk tilbake og begynte å gå rundt inne i tette skogen. Her blei det ikke tatt et eneste bilde for det eneste som vi produserte på de timene vi dreiv å kåla inni skogen var banneord og høye skrik....! Da vi hadde brukt en time på 500 meter var vi nesten ute av skogen. bare litt til. Jeg tryner, tryner, tryner, tryner og tryner, og det er faen meg sikkert at det er ikke lett å reise seg med 20 kg på ryggen midt inne blant busker og kratt og masse råtten snø. Skulle egentlig vært filma den skogsturen utenom myra....hehe. Vi kom oss ut og på noe som ligna skiløype, eller hadde vært en skiløype. For det som nå møtte oss var nedoverbakke, masse nedoverbakke med rein is. Etter vår forrige skogstur så valgte vi isen og forsøkte å ploge så godt vi kunne, men det her gikk på grensa til livsfarlig hvis en av oss skulle tryne skikkelig feil... så etter en stund ga vi opp, det begynte å bli mørkt og vi var ikke halveis. Fant raskeste vei ned til kjørbar vei og ringte etter skyss..... På bildet over er vel kanskje det snilleste partiet, var strekker uten snø overhodet i sporet, kun is... Heldigvis var fattern hjemme så han kom og kjørte oss hjem... Skuffa som få og jævlig forbanna lagde vi maten vi egentlig skulle ha på tur og satt og surva i sofaen.. Jeg har gått mange runder med meg selv om jeg i det hele tatt skulle gidde å legge ut det her siden vi måtte bryte hele greia pga forhold vi ikke kan rå over, og havna ofte på: nei jeg driter i det og glemmer hele greia. Men så er jo det å vite når man skal gi seg en del av å ferdes ute i naturen. Det er ingen skam og snu, sier dem.....litt skam var det å fortelle folk at vi måtte bryte men alt i alt så lærte både jeg og Tommy mye. Og turgleden har ikke blitt mindre, tvert imot. Å prøve og feile er en del av dette gamet, så ikke la deg stoppe om du møter veggen på en tur. For alle bilder: http://ferskingeriskogogmark.blogspot.no/2014/04/vinterturen-som-gikk-til-helvete-lygna.html

Vassfjellet idag! Pause fra fjellet igår med besøk til foreldre osv. Skagsnebb på Lørdag Galdhøpiggen på Fredag

Vi har vært i Tufsingdal i påsken. Det var akkurat nok snø til å gå på ski. I noen lavere deler, ble det litt utfordrende med skiføret, en jo lenger opp, jo bedre. Det ble bl.a. en isfisketur på Bufjellet, uten den store fangsten. Ellers fjelltur mot Saubua og Kinnbua.

Første del av påsken på tur i Saudafjellene med bla besøk på Kyrkjenuten-1602 moh. Høyeste i Sauda kommune. Kjempevær. De siste dagene et det blitt padling i lånt kajakk og tiurleik på nettene. Mye sexfixert slossing. Nesten som nede på pubbene i bygda.

Har vært på Stranda på Sunnmøre, også kjent som grændis HQ i påsken. Her har jeg ikke fått fartet så mye i fjella som jeg håpet, men har nå blitt noen små eventyr her og der. Liten tur langs elva før kveldens 80års lag. Liten fisketur dagen derpå, uten hell. Enda liten fisketur uten hell. Mens jeg venter på skyss til skitur. Tafjordfjella kaller. Nærmest hypnotiserende Relativt festlig føre under trelinja. Nyyyyyydelig over trelinja på vei til Patchellhytta. Måtte dessverre hjem fra himmelriket. Fetter havnet i noen busker på vei ned, men kjørte som om han hadde en stor feit bergenser(som også var tilfellet) hakk ihjel. Jeg tryna bare 3 ganger! Tipper de aller fleste synes dette var en fantastisk påske.

Hei "koffar" Jeg kan ikke ta noen form av "godgjørelse" for noe som jeg selv mener er ubrukelig ( i alle fall for meg). Ta imot sekken med god samvittighet. Brage

Ett bilde fra Brattebakken i Bødalen, første påskedag, det blåste en utidig vind med føyke ned fra breen, kanskje ikke god nok grunn til å feige ut mot Lodalskåpa, men sånn ble det. Og ett fra idag, mot Sørsendalen, med vatnet nede og breen litt oppe til ve, sett fra Søreideskaret, på vei Jardalen rundt, helt stille. Det har vært påsken sin.

Tradisjonen tro – til Blåfjellenden Bestyrerinnen var aldri i tvil. Også påsken 2014 ville bli tilbrakt på Blåfjellenden. Etter som avreise nærmet seg, og værmeldingen ikke ble bedre, kom vi oss ikke oppover før tirsdag – mot normalt mandag.Til gjengjeld var tirsdagen kjempebra, med sol og lite vind. Og helst kjølig – i hvert fall i forhold til resten av påsken. Turen inn tar sin tid. Det er tung sekk, og en god del oppoverbakker. Bestyrerinnen har nye ski, smørefrie. De henger i oppoverbakker og har tilstrekkelig glid nedover. På flatene går det derfor bedre enn med de gamle skiene, som aldri var riktig smurt. Og innover heia kommer påskestemningen snikende. Det er kjekt å tenke på at vi skal tilbringe en god del dager på hytta. Det vil forhåpentlig komme en del gjester, i hvert fall på torsdagen til komlemiddagen. Det vil antakelig bli lange – og litt kjedelige kvelder, der det bare er oss på hytta, og den eneste underholdningen kommer fra en skurret radio. NRK er godt å ha.Og selv om turen inn ikke er mer en 8-9 km, så er det godt å komme fram, hive av seg sekken og strekke på beina. Det er alltid en del ting som må gjøres – sånn med en gang. Hente vann, sette på kjelen. Spa fram gangveier der det er mulig, og hente ting som trenges fra tilsynsrommet. Og ikke minst: fyre opp peisen. Det var litt rått i hytta, siden det ikke hadde vært folk de siste tre ukene. Og siden vi skal være fram til søndag, blir det en del ting ut over gulv og bord. Litt rotet, med andre ord. Maten må henges på knagger ute i skuten. Det kreler og kryper av små uskyldige dyr under hytta…Første dagen får vi besøk av 6 stykk. Til gjengjeld var vi alene neste natt. Torsdagen startet med regn og vind, og sluttet med snø og vind. Vi var spent på om det i det hele tatt ville komme noen til middag – gratis til overnattingsgjester. Ungdommen er ikke redd for litt vær. 5 ungdom i alder 14 til 17 kom innover. En del hadde vært inne til komlemiddag flere ganger tidligere, og litt vær holdt ikke den gjengen vekk. Middagen ble en hyggelig affære. Og gjengen stilte med bløtkake til dessert. Slå den. Ungdommen tok inn på annekset, slik at vi hadde hovedhytta for oss selv natt til fredag. Dagen etter kom tre jenter innover. De var fra England, og ikke særlig fjellvant. Og de skulle videre mot Langavatn der de ville ligge i snøhule.Det ble gjort en god del på hytta. Etter vinteren så uthuset, hvor bosset ble oppbevart, ikke særlig bra ut. Det krevde grundig renhold. Hytten måtte vaskes og støvsuger – første slangefører, det er meg. Hyller og kroker må tas minst en gang i året, og det er alltid noe som trenges å gjøres med hytta. Denne gang ble det hengt opp et nytt teppe på veggen i annekset. Det blir tid til soling. Hytta er et turmål for folk på dagstur. Og en god del av turfolket er gjengangere år om annet. Siden jobben donerer kokekaffe, får de som vil ha, en kaffekopp eller to. Det blir selvsagt også en hyggelig prat. Lørdagsmorgen fikk vi besøk av Nils fra jobben. Han har hytte i Hunnedalen, og var på sin første skikkelige tur innover i heia.Og sånn går nå dagene… alt for fort. Vi fikk besøk at et ungt par på lørdag. De tok inn på hemsen – med madrasser på gulvet, selv om rommene nede var ledige. Søndagsmorgen ble det oppbruddsstemning. Det blir alltid litt hektisk siste dagen. Alle ting som er utsatt i påvente av en «bedre» anledning, må plutselig gjøres. Verktøy og utstyr må på plass. Hytta må vaskes ut og sekkene må pakkes. Klokka ble noe over elleve før vi tok ut. Da var temperaturen alt opp mot ti grader. Det var selvsagt sol. Bakken opp er tung, men med noen stopp for å finne igjen pusten, så kommer vi – fortsatt – opp. På Leitevann var det påskestemning i bøtter og span. Sol og hvite vidder med et skispor mot horisonten. Denne gangen tok vi en omvei ned mot bilen. Det var så pass greit å være på tur at vi tok en ekstra runde rundt «kånedalen».Vemodig stemning på parkeringsplassen. Nok en påske er over, og i det knallværet som vi hadde, kunne påsken godt vært lenger. Trøsten får være at det ikke er lenge til sommersesongen. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Er det sånn det ser ut der....nå blei jeg litt deppa, for jeg var veldig glad bare for å komme opp da jeg gikk opp høsten 2012, men da var det snødriv siste 300 høydemeterene og skyet/ tåke på toppen Skjønner jo nå at jeg må dra opp dit minst en gang til...

Hestsjøen i Klæbu kommune (trur eg. Muligens sniker vannet seg rett innenfor Trondheims grenser). Nydelig liten perle som for min del har vært uoppdaget. Kom også over en gammel voll fra 1700-tallet. Mange vann og tjern i området, så hit skal jeg nok tilbake igjen for å utforske mer (selv om jeg har vært mye på ski rett i nærheten). En fjellvåk så vi også kretsende over vannet + et par traner i fri flukt.

Tur i ukjent terreng i dag, i Sveio, Hordaland. Fin tur!

Jeg er på utkikk etter luftvåpen, og vurderer børse som mest aktuelt. -Hvorfor er jeg ikke sikker på. Nok om det.... Han er bare 8 år men jeg synes det er på tide å få inn de gode vanene med omgang med våpen allerede nå. Jeg er usikker på våpenstørrelse/lengde. Hvilken lengde bør jeg satse på? Jeg tenker på å kjøpe brukt, og da er det vanskelig å få prøvd før en handler.... Jeg har tilgang på ei børse på 95 cm totallengde, men selger påstår at det ikke er juniorbørse, men jeg har lett på nettet og har ikke funnet noen mindre enn dette. Hva tror dere?

Kjempebra turrapport Du er flink til å skrive fra turen din og tar gode bilder. Jeg skal gå den turen selv en gang - og veldig OK å vite hva som venter. Blir å studere denne grundig senere igjen.

Siste episode ville blitt kjedelig uten matros Kuling og navigatør Rimmen, Syntes jeg så en veldig fornøyd hund som fikk kos på slutten av en lang dag. Glad jeg har en romslig flaske 30% DEET liggende - vet ikke helt om Finnmark turistkontor fikk så mye hjelp av NRK denne gangen

Bynuten i finvær. Det måtte noen runder på telefon for å få på plass «søndagsturen» mandag 2. påskedag. Broderen var kommet ned fra hytta søndag. En annen bror hadde nevnt Bynuten. Og vi avtale å møtes på parkeringsplassen klokka 11. Jeg hentet broderen, og vi kom litt forsinket til parkeringsplassen på Seldalsheia. Da kunne vi se vår yngste bror og kona oppe i bakken. Vi gjorde oss klar og tok i vei etter. I bilen oppover hadde vi en liten runde på hva som ville være fornuftig bekledning. Termometeret viste alt over 10 grader, og det ville bare bli varmere utover dagen. Nå skulle vi opp i høyden – opp mot 800 moh, men det tegnet til å bli en sommerdag. I midten av april. Vi startet i bare ullbolen, og jeg hadde ikke på annet hele turen. Broderen ble kald på toppen, og måtte bruke jakken noen minutter. Vi kom litt på etterskudd oppover, og måtte ta i litt. For yngre brødre (som i tillegg hadde tatt det med ro oppover) gikk det mye bedre. For ikke å snakke om «den bedre halvdel» som virkelig var i stand til å holde tempoet oppe i bakkene oppover. Det var haugevis med bil på parkeringsplassen, men vi så bare noen få folk på vei oppover. Forklaringen kom da vi fikk et helt følge imot oss sånn litt over halvveis. De må ha startet tidlig. Oppover bakkene ble det å henge på. Vi gikk fort et stykke. De verste kneikene må uansett tas i rolig tempo. Men det kom selvsagt en kar og sprang forbi i det vi tok fatt på en kneik av den bratte sorten. På toppen var det utsikt, mye utsikt, og det kom en del folk mens vi tok pause. Dette var dagen for de unge og spreke….. Snøen på toppene innover viser godt, Og fra Bynuten kunne vi se at det fortsatt var en del snø på Vådlandsnutane. Det var antakelig mer enn det vi normalt går på. Men det kan ikke være mange dagene med sol og sommer før mesteparten av snøen vil forsvinne. Vådlandsnutane blir et turmål forholdsvis snart. Det gikk greit nedover. Det kom selvsagt av at det var tørt, og mulig å gå på steinene uten å gli.Et stykke nede i bakken ble vi stoppet, og spurt om vi hadde gnagsårplaster. Og – endelig – etter å båret på greiene i flere år var det noen som hadde behov for et plaster. Det ble varmt nedover. Folk på vei opp var sommerkledd. De fikk seg muligens en liten overraskelse på toppen. Der var trekken kald. Helt nede ved bilene, kom det en kar imot i bare kortbuksa. Jeg håper han hadde mer tøy i sekken, OG smørt seg med faktor. Det var helt greit å få av skoene nede ved bilen, og det ble hellt innpå en del drikke utover dagen. Det viser at vi ikke er helt tilvendt varmen så tidlig på året. Men fint vær hadde vi. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Jeg skal ikke lese gjennom tråden før jeg har sett siste program. Hvordan kan NRK være så dum å ikke sende ut Monsen på vanlig dag, men vente til mandagskveld når mange kjører hjem fra påsketur? Det var veldig dårlig gjort. Jeg håper at jeg får tid til å se på siste episode i kveld.

Jeg tror ikke programmet hadde blitt noe bedre av at det var vanskeligere. Det finnes plenty av reality-show hvor deltagerene skal overleve på lite mat (robinson) eller drasse på 100kg pulk (71grader nord), og må si jeg er glad NRK/Monsen har lagt vekt på naturopplevelsen og ikke konkurransen. Interessant å se at han bommer med 1-3km, litt synd at de ikke viser hvordan han tar seg inn. Jeg tror også at mye av utfordringen her ikke kommer så godt fram, ettersom det er navigeringen som er det avgjørende. Hadde han bommet en gang tidligere, så hadde det blitt utrolig smått med tid. Flaks med været har han også hatt (for det meste). Det er nok en grunn til at de bare har laget fem programmer i denne serien, for en lengre serie, så trenger de nok litt mer variasjon for å holde på seerne, men for fem programmer så er formatet tipp-topp i mine øyne.

Bra program. Synd det er over. Reagerte på hvordan Kuling ble spent fast i kanoen - ville tro det hadde blitt svært traumatisk ved en velt. Alternativet ville selvsagt brent veldig mye tid dog. Får tro Monsen hadde latt bikkja løpe på land om strykene hadde vært mer heftig.

Fantastisk program nok en gang. Kunne nesten kjenne mygga bite . Kanskje det kommer en vinterversjon av programserien etterhvert .

Årets første kanotur med overnatting blei på fjellvannet i luksefjell. Fantastisk åpning

Dersom dette ble en tur til helvete så bør nok inngangen til dette stedet jekkes ned noen hakk. "Mislykkede turer" har nok de fleste bak seg..

For å ta det første først: Jeg har veldig liten peiling på luftvåpen, og da spesielt til barn. Men jeg tror det er viktig å huske på at om ikke mange år har guttungen vokst både i armer og ben og børsa da kan bli for liten. Har han prøvd å skyte luftgevær med normalstørrelse? Ble dette veldig for stort? Om ikke ville jeg nok tatt han med en tur og prøvd det først og dermed ha en målestokk å gå ut ifra. Jeg mener at alderen vs. våpen ikke er noen problem i denne situasjonen. Hvis du tidlig klarer å lære han god våpenskikk og tenke på ting som hva som er bak målet, knekke rifla når man ikke skyter osv, vil du få igjen for dette senere når han vil ut å skyte alene.

Disse var kjempegode! Har nesten ikke spist noe annet idag. De blir garantert med på neste tur!

Pakken ble sendt i dag ! Brage

Skal ikke si om 8 år er i minste laget, men da jeg var 8 hadde jeg eget luftgevær. og jeg tror at hvor fortere barn blir vandt til og håndtere våpen jo bedre.

Etter å ha klødd meg litt i hodet og prøvd et par forskjellige reparasjoner uten særlig suksess, dro jeg til Torshov Sportsfiske og fikk det fikset der. De reparerte det ved å legge inn en blanding av lakk og noe annet inn i hunndelen slik at diameteren ble en anelse mindre. Nå er den god som ny. @eborge takk for tipset om å dra delene rett ut! Jeg har nok kanskje vridd ja, så kanskje det er derfor problemet har oppstått... Skal prøve å dra delene rett fra hverandre heretter.

Har ikke peiling på lengde og hva som kreves for at det skal kalles "juniorvåpen" annet enn at kolben bør passe sånn nogenlunde . Det jeg har erfaring med er at treningen med luftgevær, med og uten kikkertsikte og ei bue som vi bruker , har gjort dem tryggere iht sikker våpenbruk og at det igjen har gjort utslag i at de har blitt mer tålmodige også på andre områder . lykke til!

Ikke idag.. men igår gikk turen til Stavika på Kvaløyseter i Flatanger. Lita vik med masse rekved og ikkenoe stress. litt fisking, fuglekikking og kos for Mor, Sønnen på ti også meg , da

Jeg tror ikke at antallet gjenger som kjører på kryss og tvers vil bli mangedoblet. Faktisk så tviler jeg veldig sterkt på en dobling av hele skuterparken som følge av denne prøveordningen. Fra år 2010 - 2013 ble det registrert 8000 nye snøskutere. At vi i årene 2014-2017 vil få 20 000 - 30 000 nye snøskutere er det nok ingen fare for. I dag er vi 2,6 millioner mennesker som er mellom 20 og 60 år. Denne aldersgruppen dekker de fleste skuterfolk. Ca. 3% av denne aldersgruppen eier en snøskuter....... Jeg tror dette prosjektet kommer til å gå helt fint. Det er nok av plass til alle. Vi må bare la kommunene bruke de lokalkjente for å plassere løypene riktig. Det fungerer i dag uten store problemer. Løypene er det mange av (ulovlige) og skiturister og hyttefolk er det mange av. Et av problemene som jeg hører her i kommunen når det gjelder grunneiere og skuterløyper, er at de grunneierene som selv kjører skuter ikke så gira på å ha løyper på sin eiendom pga at de da gir slipp på den friheten (ulovlig) som de har i dag. I dag kan de kjøre hvor de vil på eiendommen sin uten at noen klager. Blir det skuterløyper der, vil dette også dra med seg kontroller. Så det blir spennende å se om det blir noen løyper

Innløpsosen er bankers tidlig i sesongen. Det kommer næring drivende med strømmen, og det samler seg som regel fisk der for å beite på det som kommer drivende.

Kast ut TVen og se på nett: http://tv.nrk.no/serie/monsen-paa-villspor/muhu10000514/sesong-1/episode-5

Hehe, det var biff med ris, champignon, kryddersmør og selvsagt bernaise

Tusen takk Det er ikke så mange som har fått med seg rasen. Jeg tror svensk og finsk lapphund er litt mer kjent, men jeg hadde en finsk før og møtte på mange spørsmålstegn da også. De er i samme "familie". Jeg har bare hatt han i 2,5 mnd så jeg er ikke akkurat noen verdensmester hverken på han eller rasen generelt. Men min erfaring så langt er at han er leken, ivrig, litt skeptisk, men mest nysgjerrig. Han har nok gjeterinstinkt til å ikke stikke av, men han elsker å jage fugler og er rå på å grave fram døde mus i snøen. Dette er vel ganske vanlig for hunder, jeg var bare fryktelig heldig med han forrige jeg hadde som var redd for å skade noen Han bjeffer når han blir veldig ivrig, når vi får besøk eller til å begynne med når vi er på valpekurs. Ute så avleder jeg han om han setter igang, men siden de bjeffer når de gjeter så ligger det i instinktene og jeg tenker at litt må jeg da faktisk tåle, så det er ikke et mål for meg å få det helt bort. Men jeg syns heller ikke det er plagsomt mye bjeffing. Tror ikke det er mer enn på hunder flest. Han bjeffer ikke når han leker med andre hunder eller løper etter fuglene Han ligger mye ute i hagen, elsker å være ute, og når han er inne står han mest å maser om å få gå ut. Han er rolig når han er ute, sier aldri noe, men leker noen ganger gartner. Han slår meg ikke som den mest sosiale hunden, han liker best å ligge for seg selv, gjerne da ute, men har full kontroll på hvor jeg er. Men har hørt om andre som aldri er mer enn en meter unna eieren, så vet ikke om han er rasetypisk der. Rasen er jo litt gjeter, litt spisshund, litt vakthund, litt av det meste og det er litt forskjellig hvilke egenskaper oppdretterene satser på, men jeg har et inntrykk av at det er fler blandt de lapske oppdretterene som avler frem brukshunder, enn det er på svenske og finske. Om du vil i eliten i LP så hadde jeg nok heller valgt en BC, men den lapske er absolutt lærevillig. Jeg syns Fàmo tar ting veldig fort. Men rasen er jo også litt selvstendig og sta så det er nok mer opp og ned i arbeidsviljen dems enn det er på f.eks en BC. En stort bedre turhund tror jeg du skal lete lenge etter. Det er også en sunn og frisk rase. For meg er det også en veldig praktisk størrelse. Men nå er jo min bare 6,5 mnd og det foregår mye oppi hodet hans så han er litt rar, men veldig snill. Jeg har stor tro på han når han blir voksen. Oppdretteren hadde 5 voksne hunder og de var alle herlige og snille hunder Ivrige, men de hadde absolutt et godt gemytt Mitt inntrykk er at Lapsk vallhund er gøy å trene med men ikke like "på" som de værste, i gjengjeld slipper du unna det konstante maset om å få oppgaver. De elsker å gå tur. De har mye energi. De skal visst nok ha en "av-på-bryter", men den er nok ikke ferdigutviklet på Fàmo. Men han er flink til å hvile når vi har pauser på tur. Det er full sprut den første halve dagen også skjønner han at han må spare litt på kruttet. Dette ble kanskje litt mer enn du spurte om, men jeg blir lett litt revet med for det er en veldig fin rase som veldig få vet om eller interesserer seg for

Kjenner ikke rutene til og fra Myrland-Iungdalshytta/Geitrygghytta, men etappene mellom de andre hyttene du nevner er greie. Litt bratt, men kort mellom hyttene .

Flott rapport - skiller seg godt ut blant alle finturene. Kave i sørpa med 20 kg på ryggen høres ikke forlokkende ut, spesielt ikke om man skal gjøre det en gang til Helvete trenger faktisk ikke å være særlig ille. Det lille ordet "evig" gjør selv en liten stein i skoen til en prøvelse. Men siden folk ikke har fantasi nok til å forestille seg evigheten, fikk en tidlig PR-avdeling jobben med å jazze opp eventyret.

Tur i påskehelgen. Alle var storfornøyd med plassen i teltet og praktiske "tisseutganger".

Hehe joda det er greit nok det og for erfarne turfolk med flere hundre utedøgn bak seg hadde det her bare vært en ekstra liten utfordring. Men for oss som ikke har ett utedøgn om vinteren gikk det jo til helvete. Vi fullførte ikke, turen skulle gå fra Lygna til Gjøvik men etter at vi valgte å bryte slutta den på Eina. Men for all del, jeg er helt enig at dette er bare smårusk sammenlignet med andre "mislykkede turer" for de som er erfarne

To innlegg på rad gitt, jaja, det er jo påske I dag gikk vi opp på Gråkallen i strålende solskinn, skikkelig påskestemning med snøklatter her og der. Første bilde er innover Trondheimsfjorden, med Tautra omtrent midt i bildet. Vi våget ikke tenne bål, mosen var knusktørr, men fantasien setter ingen grenser når man vil grille! Pølsene ble ganske varme - og smakte godt Flott utsikt utover Trondheimsfjorden også! Endel snøflekker rundt Gråkallens ene kuppel som står igjen etter at stormen Ivar tok den andre. Vardeentusiastene har vært på ferde også, byen i bakgrunnen.

Gårsdagens tur gikk til flotte Muruvika og Flatholmen. Nydelig vær og vi hadde hele herligheten for oss selv en god stund. Det ble bål og grilling i strålende solskinn, en nydelig 1.påskedag! De to første bildene er mot Flatholmskjæret, det var veldig lav fjære og man kunne gått ut dit tørrskodd - men ikke så lurt å forstyrre alle fuglene som holder til der. Dette området er en virkelig perle og at man i det hele tatt kunne planlegge å legge den nye godsterminalen i Trondheim her er helt ufattelig. Heldigvis blir det ikke noe av det!

Dagens tur gikk til Jervfjellet fra Saksvikvollen. Rekordtidlig - i likhet med de to andre turene jeg har hatt til toppen (men da "kortversjonen" fra veien mellom Jervan og Bakken). Føret var variert. Alt fra bar, fin, tørr sti, til råtten snø, gjørmesti og våt myr. Heldigvis har ikke tæla gått helt ut av myra, ellers ville det blitt enda tyngre enn det det var. Lite folk å møte - som forventet.

Kaldt vann betyr som regel dypt og rolig. Gjerne litt skarpe farger og større sluk enn senere i sesongen. Mark kan også fungere bra. Når sola varmer kan liten sluk høyt oppe også funke. Loftys cobra f.eks.

Å nei - er det siste episode allerede ???!!!! Burde vært 52 episoder i året

Fant ut av det, er mulig og kjøre 9km oppover i dalen hvis noen andre lurer.

Noen ganger vet man ikke om alt som har betydning. Da jeg kjøpte min første fiskestang i voksen alder, tenkte jeg for eksempel lite på forskjellene mellom markafiske i tett skog og høyfjellfiske med åpent terreng. At jeg måtte ha sterkere stang til forskjellige sluker, visste jeg, men heller ikke så mye mer. Her er mitt forslag til et kompromiss, som vel ikke blir så mye mer enn et kompromiss som funker greit nok til alt: 9" todelt eller tre-firedelt stang med kastevekt ca. 3-12 (kan gjerne bruke tyngre sluker også). 12 sluker i slukboksen, seks skjesluker og to sildesluker i kastevekt 8-12 g, resten spinnere på 3-5 gram), en spole med multilamenat på snella og en ekstra spole, evt. snelle, med mono. En dupp, en boks mark, et par våtfluer, noe søkke. En kniv. Noe å steke/koke fisken med. En leatherman til å nappe ut kroker med.

Har du ellers noen gode tips?

Det er nok som det nevnes over like mange svar som det er folk med fiskestenger. En ting er merker og ulike typer, men om det er sluk eller spinner det er snakk om ville jeg kanskje ha sørget for å ha ulike farger (sort, blank, kobber) gjerne med innslag av rødt....

Antar det er haspelstang du har? Stang, snelle og snøre. Monofilament i 0,20 eller 0,25 er et greit valg for vanlig innlandsfiske. Alternativt kan du bruke litt tynnere multifilament og så bruke en fortom på 3-4 meter av monofilament (butikken du handler hos kan sikkert vise deg de nødvendige knuter) 8-10 forskjellige sluker i 4-10 gram (spesial, panther martin, lillauren) 2 kastedupper i vekt som passer stanga di. En boks med våtfluer som du kan ha som oppheng foran kasteduppen. Med dette så bør du være rustet for forskjellige forhold.

Blir litt merkelig hele opplegget! Hvis en har barn, så burde det etter hvert komme av seg selv, om en i det minste har et fnugg av fantasi! Når dagene blir lange og kjedelige, hjelper det ikke alltid å spille på at barna skal lære å underholde seg selv! Ihverfall ikke hvis en snakker om de minste barna! Ofte handler det ikke om mer enn å komme seg ut, før ting kommer av seg selv! Jeg og min kone har to gutter på 3 og 1 år, og vi; som de fleste andre kan også bli trøtt, lei og tiltaksløs! senest i går endte vi på hver vår sofa, mens eldstemann spant som en apekatt rundt i stuen og skrek etter stimuli! Ute sto regnet sidelengs, og lite fristet det å komme seg ut! Men ut kom vi oss, og vi kom oss ikke lengre enn hundre meter før det var lek og glede! Vi har jo for såvidt også venner som er helt handlingslammet hvis ikke det er noe å oppdrive til barna på tv, eller lignende! Faktisk så galt at det går alvorlig utover barnas evne til å aktivisere seg selv! Med det ytterpunktet i tankene så kan jeg se behovet for en slik artikkel, men det er utrolig synd at det kan være slik!