Gå til innhold
  • Bli medlem

Thorudo

Aktiv medlem
  • Innlegg

    7
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Nettsamfunnsomdømme

4 Neutral

Om Thorudo

  1. For å ta det første først: Jeg har veldig liten peiling på luftvåpen, og da spesielt til barn. Men jeg tror det er viktig å huske på at om ikke mange år har guttungen vokst både i armer og ben og børsa da kan bli for liten. Har han prøvd å skyte luftgevær med normalstørrelse? Ble dette veldig for stort? Om ikke ville jeg nok tatt han med en tur og prøvd det først og dermed ha en målestokk å gå ut ifra. Jeg mener at alderen vs. våpen ikke er noen problem i denne situasjonen. Hvis du tidlig klarer å lære han god våpenskikk og tenke på ting som hva som er bak målet, knekke rifla når man ikke skyter osv, vil du få igjen for dette senere når han vil ut å skyte alene.
  2. Jeg jobber i forsvaret og har utlevert den aktuelle soveposen (bare posen, ikke yttertrekket det er snakk om her). Det jeg sier nå reprensenterer på ingen måte forsvarets meninger ut over det som er gjengitt av talspersoner i media, ønsker bare å oppklare situasjonen litt. Jeg kjenner kun til saken ut fra media og noe bruk av min egen sovepose. Dette dreier seg om at produsenten har levert et parti feilproduserte trekk som skal utpå selve soveposen. Slik jeg ser det kan ikke forsvaret kladres for dette. Denne saken må kunne anses som en ren reklamasjonssak, noe som de fleste her inne har vært borti på sitt eget turutstyr. Media bør derimot få litt skyld for å ha blåst dette ut av proposjoner og skapt dårlig omdømme av forsvaret. Selv anser jeg soveposen som veldig god. Når det kommer til forsvarets øvrige bekledning og utstyr er dette av en helt annen standard i dag, enn hva mange her inne hadde i sin førstegangstjeneste. Et poeng som også er viktig å ta opp, som ikke kommer så godt frem til den menige soldat i vanlig førstegangstjeneste er at dette utstyret skal fungere godt nok til alle i hele forsvaret i strid! De utfordringene dette medfører i funksjonalitet og ikke minst forsyningslinjer gjør at ikke alt kan sammenlignes direkte med sivilt utstyr.
  3. afe: Nå skal jeg være forsiktig med å pårope meg kunskap om hvordan det var før og hvordan dine instruktører (befal) var, men jeg vil alikevel påstå at du er litt ute og kjøre. På generelt grunnlag så fungerer det slik du sier, at stort sett alt blir utført på bakgrunn av kommando og ordrer, men det er fremdeles opp til enkeltmann å ta vare på seg selv og sitt for å opprettholde stridsevnen. For å ta primus som eksempel: - Ble de tilstrekkelig pusset underveis og etter øvelse? - Korrekt forhold mellom fuel og luft i tanken? - Brukte dere kun to fingre på betjeningsrattet og så lite moment som mulig? - Ble primus 1 fikset på fyringsvakt mens primus 2 brant, og omvendt? - Ble prossedyrer for korrekt opptenning og slukking fulgt? - Gikk indrejustisen i orden slik at de som ikke kunne reppe primus lærte seg det? - Spilte dere lagfører/befal gode og meldte ifra om manglende deler, kunskap etc? Er ikke ute etter å "ta" deg eller noen andre, men ønsker å belyse at mange kunne/kan gå i seg selv og tenke seg om. Hva kan jeg gjøre selv for å få det bedre enn slik det er nå? Jeg har sett sikkert hundre primuser som ikke har fungert og alle hundre gangene var det feil skapt av bruker som han skulle vært i stand til å fikse lett selv. Hva er forresten forskjellen på stille- og bråkeprimus? Aldri hørt uttrykkene før. Til slutt vil jeg si meg helt enig i dette:
  4. Ser nå i etterkant at jeg kanskje var litt "skarp" og generaliserende i mitt innlegg om utstyr og bruk av utstyr i forsvaret. Må beklage hvis noen opplevde meg som ufin! Det jeg mener er at både meg selv og mine kollegaer gjerne syntes f.eks. primusen var noe herk frem til vi begynte å se det totale bildet og sammenhenger. Merker også på soldatene at dette er noe som utvikler seg gjennom førstegangstjenesten, selv om noen aldri klarer å forstå det... Skal heller ikke legge skjul på at det har vært mye rart utstyr i forsvaret gjennom tiden og at jeg er veldig glad for å ha stort sett nytt utstyr i min tjeneste i dag.
  5. Jeg jobber i forsvaret nå og vil si at det har hjulpet meg mye med det å være ute i naturen. Kanskje ikke så mye på motivasjon og gleden, (har igrunnen alltid likt meg ute) men mer på å lage rutiner, bruke utstyr riktig, mengde utstyr, bekledning og slikt. Til daglig er jeg oppsatt på lastebil og driver med tungtransport på og ved E6, men er fortsatt mye en kan hente fra rekrutten og tjenesten generelt og ta med seg til friluftsliv sivilt. Holde orden på leirplassen (bo i sekk), vite hvor ens egne begrensninger går og ikke minst det med å være effektiv og ikke somle bort tiden på tull og usikkerhet. Til dere som klager på utstyret så vil jeg si at dette er brukerfeil. Noe som er synd for inntrykket deres i ettertid kunne nok vært mye bedre om utstyret hadde blitt brukt ordentlig og dermed fungert optimalt. Gjennomgå full prosedyre ved opptenning av primus, pusse sko, bruke fotposer er ting som tar tid og er stress, men sikrer at dere er tørre og varme.
  6. Når det gjelder trening vil jeg i tillegg til marsjtrening anbefale å fokusere på kjernemusklaturen og de store muskelgruppene. Knebøy, markløft, benkpress og forskjellige "plankeøvelser" er noe dere vil få igjen for når sekken begynner å bli tung underveis. Husk også å gjennomføre et par test-turer med samme oppakkning, mat og daglig distanse som dere planlegger med på selve turen.
  7. Nå vet ikke jeg hva slags terreng/underlag det er på løypa dere har valgt men 2 mil om dagen er fryktelig lite på en tur der fokus er nettop å gå langt.. Et tips jeg vil anbefale er 50-10 marsj. Altså 50 minutter uavbrutt marsj, 10 min pause, 50 min marsj, osv.. Har brukt dette mye i jobben min i Forsvaret og det funker helt konge!
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.