Vinnerliste

Ganske spennende å følge med på Dagbladet. Spesielt nå for tiden da både klimaet og geografien skifter så raskt. Har en råd til vindusplass så dukker det kanskje opp både rev og reinsdyr....

Vi vet at det var varmere her f.eks. da vikingene hadde sin storhetstid. Så har det vert noen kaldere perioder før det nå blir varmere igjen. Årsaken er helt klar. Vikingene hadde dårlig isolerte hus og de brant sikkert også mye bål ute. De brant også ofte sine døde høvdinger ombord i store vikingskip. Så begynte folk å isolere husene sine og varmen ble holdt inne. Nå er andelen av friluftsfolk raskt økende og det er nok effekten av bålbrenning og ekstremt gode primuser vi nå ser resultatet av.

Den beste måten å unngå forkjølelse på må vel være å unngå å bli smittet. (Jeg har aldri hørt at Nansen og Amundsen ble forkjølet av å fryse seg til og fra jordens kaldeste steder.) Dette er ikke alltid like enkelt så lenge man er nødt til å oppholde seg sammen med andre mennesker, men et styrket immunforsvar gjør at en eventuell smitte ikke trenger å bety noe særlig. Min kone er av den typen som blir smittet gjennom telefonen og skulle en eller annen nyhetsreporter hoste litt på Dagsrevyen så er hun sengeliggende i tre dager minst. Selv blir jeg nesten aldri forkjølet, ikke en gang da jeg hadde barn i barnehagen. Jeg styrer unna alt som heter vaksiner enten det nå er fugle- eller svineinfluensa, og skulle vi nå f.eks. få en heste- eller kuinfluensa så skremmer heller ikke dette meg. Sundt kosthold og god fysisk form er vanligvis nok. Dette har det norske folk overlevd med i ca. ti tusen år. Et sterkt immunforsvar får man bare ved at kroppen selv får lære seg til å takle mindre eller større virusinfeksjoner. Det er faktisk ingen ting annet som hjelper mot virus. Jeg var en gang innom legen med min lille sønn. Det var en slik vanlig høstinfluensa med hoste og litt feber og min kone beordret legebesøk. Legen konkluderte akkurat som meg selv. VIRUS, uten behandling tar det ca 14 dager og med behandling ca. 2 uker. Jeg kunne da informere ham om at da jeg var liten så ble slik sykdom behandlet med en medisin som alltid virket, og han ble veldig interessert. Jo, behandlingen var å holde sengen et par dager pluss at min bestemor kom på besøk med en flaske brus og litt godterier. Dette virket alltid og det er jeg et levende bevis på. Legen smilte og mente at det nok var alt for liten bruk av denne medisinen i dag.

De jeg kjenner som oftest er syke, er de som er hysteriske rundt dette med bakterier og hygiene. De med sterile hjem, antibac i lomma og pålegg i søpla 3 dager før datostemplingen, sånn for å være sikker.

Fra øya Andørja i Troms en sommerkveld, med Stonglandet og Senja i bakgrunn.

Hvis det er sånn at folk bruker dette stedet til å tre ut av tiden - og at man ikke ønsker mediaomtale på det - er det da rett å diskutere det att og fram her? Jeg bare spør av usikkerhet.

Tilbake fra Syden med livet i behold og en bekreftelse på at jeg nok kanskje har sett litt for lite på Charterfeber på tv. Kjempefint hotell med en uendelighet av luksus av alle slag. Jeg skulle nok klart å bli vandt til maten hvor det bare var å forsyne seg av en uendelighet av spennende retter og barene hvor det bare var å peke uten å tenke på penger. Alt var forhåndsbetalt. Men strandliv eller soling i kø mellom utrolig mye overvektige soltilbedere og hylende smårollinger ved flere store svømmebasseng var ikke helt min stil, så jeg måtte selvfølgelig ut å gå litt i de knusktørre omgivelsene. Det hadde ikke regnet på over seks måneder så vann var tydeligvis en luksusartikkel utenfor hotellet. Ellers bar stedet sterkt preg av stans i investeringslysten. Tomme betongskall med rustne armeringsjern stikkende opp fra takene stod over alt og mange var til salgs. Jeg så ingen byggeaktivitet noe sted. Men jeg fikk meg et par dager med tur og det var ganske interessant. Skal skrive litt mer pluss legge ut noen bilder når jeg får sortert litt av innholdet fra kameraet. Her er utsikten fra toppen av det første fjellet jeg besøkte. Her på toppen var det, foruten en flokk rapphøns, et stort svensk flagg, så det ser ut som at også svenskene har noen "store tindebestigere".

To ukesturer gjennomført i år. En fra Finse til Kongsberg og en fra Storlien til Femundsenden. Finnes som egne rapporter. Dette er mer enn oppsummering over hva som virket og hva som kan forbedres - for mine turer. Klær Nikkers ble prøvd med blandet resultat. Overraskende greit i regnvær, men ikke spesielt heldig i sol. Strømpene må være laaange og det ser ikke ut til at de jeg har er lange nok. Mine nikkers (fra Klatremusen), er antagelig ment for vinterbruk. Stoffet er i tykkeste laget på sommeren, men det var bare et problem på de varmeste dagene. Satser til neste år på noe enkelt og vindtett i kunststoff, kanskje med avtagbare bein. Tynn vindjakke sammen med ulike kombinasjoner av ull (netting og t-skjorte), var utmerket selv i kraftige vindkast. Forholdet mellom vekt og nytte her meget god. Poncho... vel, jeg fortsetter jakten, men det er tydeligvis vanskelig å lage en poncho som duger i ruskevær. I år vekslet jeg mellom Jerven Orginal og en USGI-kopi. Begge har sine sider, men en poncho må i det minste ha en brukbar hette og være lang nok til sekk. Tørt nok, men mye arbeide med å holde kontrollen på dette "enkle" plagget. Hansker ser ut til å være noenlunde løst for sommerstid. Kombinasjoner av tynne ullhansker, vanntette engangshansker og tynne arbeidshansker holder hendene tørre eller varme. Hatt, eller i mitt tilfelle, boonie, er tingen. God beskyttelse mot sol (360 grader) og regn, passer godt til myggnetting, bolle for småting i teltet, vannkopp og kjøling på varme dager. Bæring Sekken gjorde jobben hele veien. Jeg kan bare glede meg over å ha en sekk som passer og plasserer mesteparten av vekten på hoftene. Etterhvert blitt flinkere til å finne meg til rette med løsningene på sekken. Ribz Frontpack er like smart som i fjor. Med litt forsiktighet når jeg tar den av og på samt bruk av glidelåsen under lagring, så slipper jeg å løse 3D-puslespill i grålysningen. Like god på stien som i teltet til å ta vare på småtteri. Telt Fremdeles pysete ved tanken på å slå opp teltet i regnvær. Foretrakk å overnatte på utedo fremfor å slå leir. Vel, dels fordi været var vått og doen tørr, men også fordi terrenget var rotete så langt jeg kunne se. Trikset med silikonprikker i bunnen virker. Sklir ikke lenger rundt så lenge bakken er noenlunde jevn - det bør den være. Fikk en natt hvor begge sidene kunne stå åpne. Siste resten av solnedgangen på høyre hånd mens månen står opp til venstre... De egenproduserte linene var en betinget suksess. De holdt i vind, men knutene gled etterhvert heller dårlig. Usikker på årsaken, men holder en knapp på at Spektra kanskje ikke er så godt egnet - som alle sier. Erstattet med liner med trekantede låser i plast. Lange, men da får jeg litt ekstra å gå på når teltet skal opp i steinrøysa. Turteppe Virker godt og savner ikke soveposen. Trenger noe på hodet for natten, men det har jeg jo uansett med. Varm nok i masser, men må riste på den før og etter bruk slik at dunene fordeler seg. Bruker ull under og sokker på natten, men det er like mye for å spare posen for kontakt med hud og beinharde føtter. Lot til å trives godt i søppelsekken på bunnen av sekken. Tror den løsningen gir bedre utnyttelse av plassen enn kompresjonspose. Underlag Brukte to halve skumgummi underlag på første turen. Det var varmt, men ikke særlig behagelig. God føling med den lokale topografien på kvelden. På andre turen var Klymit'en reparert og jeg tok bare med et halvt skumgummiunderlag. Nå ble det komfortabelt, men bare halvveis varmt. Hjalp å legge sekken og ekstra tøy under fotenden, men ikke helt bra når Klymit'en ikke akkurat kan sies å være vindtett. Planen for neste år blir et tynt fullengde skumgummiunderlag sammen med det oppblåsbare garnet. Varmt, behagelig og lett. Multimat Superlite er tynt, men holder i masser for sommerstid. Går nok for XL versjonen - ikke mange grammene ekstra, men litt mer varme og ørlite mer underlag. Elektronikk Den gode nyheten er at Nexus 4 tåler tre uker til fjells helt fint. Den dårlige er at batteriet forsvinner på et blunk ved litt bruk. Selv med alt av går det fort. Må se å få fatt i et tvillingkort til min eldgamle Nokia (som er lettere selv med ekstra batteri). GPS ble brukt to ganger for å sjekke snitthastigheten - som later til å være på 3,8 km/t på god og plan sti. Så det er fristende å la den være hjemme. Kameraet går på tredje året og trenger en linsepuss. Ellers er det helt greit selv om det ikke påstår å være vanntett eller spesielt robust. Men når jeg ser på bildene savner jeg detaljer. Uten bruk av zoom forsvinner ting som skulle være i bildet. Et kompakt kamera med RAW-format står på ønskelisten. Form Stort sett bedre enn i fjor. Føttene tålte daglig julig godt og gå sakte aksjon i motbakkene er vellykket. Takket være bedre sekk og enda litt lavere vekt er resten av kroppen ganske lykkelig på kvelden. Sliten, men ikke skadet. Fikk problemer med motiviasjonen på siste tur. Jeg ser to mulige løsninger. Enten hvile rundt fjerde dag eller mer ukjent terreng. Tåke til tross, veien fra høyden ved Solheimsstulen til Femundsenden krevde ikke stort av mine tvilsomme evner uti navigasjonens kunst. Rett og slett for kjedelig. Halvtimen hvor jeg gikk i tåka teller ikke. Det var ikke noe problem på Harddangervidda, ettersom nok av turen gikk på ukjente eller gjengrodde stier. Spennende til siste hundre meter - hvor blir det av Kongsberg? Mat Frysetørret til middag er greit, men eksperimentet med en pose cheyennepepper trenger jeg ikke å gjenta, i alle fall ikke uten en lett tilgjengelig vannkilde. Outdoor Gourmet smakte godt, men bør ha rene posemåltider i bakhånd. I dårlig vær er det veldig greit å koke vann, åpne og lukke posen og være ferdig med det. Frokost går i retning av salamipølse og lignende. Fett, salt og proteiner på morgenen synes å være godsaker. En klatt smør til frokost eller middag kan også være lurt. Forbruket av sjokolade (Snickers) gikk klart ned i år. Muligens fordi frokostene var bedre, det vil si, ikke havregryn. Til neste år... Som sagt, et par enkle, lette nylon bukser fortrinnsvis med avtagbare bein. Og fullengde skumgummiunderlag sammen med det oppblåsbare. Av helt nytt utstyr blir det antagelig et par gåstaver. Ikke fordi jeg trenger dem, men fordi slikt passer utmerket godt til teltet. Hva jeg har nå er staver som bare kan brukes i teltet, hvilket ikke stemmer helt med flerbruksfilosofien. Hvem vet, kanskje jeg blir glad i å bruke dem ellers også. Sko, tja, kanskje et par Inova-8 295? Jeg har ikke lidd noen som helst nød med Bates Zero Mass, så hva kan gå galt? Ja, altså, det glemte jeg: mulig det vil være fornuftig å redusere egenvekten. Det finnes utvilsomt litt lettere utstyr, men der det ville monne mest er en reduksjon på sideflesket. Den siste iskremboksen har fått hedersplass i kjøleskapet som påminnelse.

Biltema har fått dette nå i enlitere, likevel billigere enn de fleste andre steder.

Jeg trasker en tur gjennom Trøsken, de indre gemakker av skogene ved Skiptvedt i Østfold. I løpet av fire timer rekker jeg å lære litt om både kroppen og sjelen og naturen. Og jeg får et par lærepenger. 1. Ikke legg ut på tur uten kart og kompass. Spesielt ikke hvis kroppen er ute av vinkel. Da kan det nemlig bli ekstra slitsomt å spasere i feil retning. En lei prolaps gjør at jeg stavrer meg fremover under trekronene. Ryggen rykker til som en buestreng med ujevne mellomrom, men det er ikke synd på meg. For pokker! Det er så vakkert her! Etter å ha loffet bortover skogsveien en kilometers tid, får jeg øye på en liten sti. Jeg dukker inn under en gammel gran, krysser et lite bekkefar. Så bukter stien seg oppover en åsside, og om litt faller den sammen med et tråkk som er merket med orienteringsposter. Lenge følger jeg denne løypa, men da den svinger nedover igjen et lite stykke før toppen, klarer jeg ikke dy meg. Jeg baner min egen vei opp det siste stykket. Jeg tar opp telefonen. Kikker på gps-en, og ser at det er et vann som ligger og lokker over mot nordvest. I høyre hånd holder jeg en fiskestang. Hvis jeg krysser hele åskammen kan jeg altså prøve noen kast. Jeg bestemmer meg for å gå over toppen på langs. Skogen er duggvåt og irrgrønn. Den dufter vår. Det blir en deilig spasertur i passe lettgått terreng. Det er først da jeg begynner å gå nedover igjen, at skjønner jeg at kart og kompass skulle vært med. Saftig tåkedis velter nedover trærne, og den forbannede telefon-gps-en har plutselig sluttet å funke. Ute av dekning. Og i denne trolske skogen er det ikke lett å se hvor man er. Alt er likt. Jeg kan jo snu. Men dette vannet … Fremad! Med krokete rygg stavrer jeg meg nedover lia. Og dessverre: Med et konstant drag mot høyre. Resultatet er at jeg havner ute av lei, og dermed er det klart for en ny lærepenge: 2. Ikke kryss våtmark hvis helsen halter. Gå heller tilbake og sjekk om det finnes en annen vei over. For det gjør det. Etter en times tid flater terrenget ut, før en bergvegg dukker opp på motsatt side av en liten åskam. Sammen danner de nærmest en slags trakt. Nederst har det samlet seg en del vann. Buskaset stikker opp imellom myrpyttene. Det lukter gjørme. På et eller annet vis må jeg komme meg over. Det er en skam å snu i tide. Jeg lirker meg rundt de første pyttene, men må stanse før jeg kan ta den neste. Tåler ryggen et hopp på én og en halv meter? Jeg lander med høyrefoten i den grønne mosen. Og går rett gjennom! Det er som om bakken bader på et lite lag av is, for det knaser idet fjellstøvelen treffer. Issørpen står til over låret, og beinet rykkes opp i ren refleks. Jeg spretter over de neste meterne, og gauler som en elg. Faen, det gjør dritvondt! På trygg grunn halter jeg fremover. Og etter bare noen minutter oppdager jeg det: Kryssingen ville blitt smertefri hvis jeg bare hadde tatt meg bryet med å gå hundre meter tilbake den veien jeg kom. Og så ser jeg … en orienteringspost! Jeg er endelig tilbake på sporet. 3. Åååå, det er et yrende fugleliv i disse skogene! Det kakler og skvetter og uler. Jo lengre inn i skogen jeg kommer, dess mer intens blir opplevelsen. Småfuglene kvitrer mellom kvistene, mens to grågjess sveiper rett over og forbi meg. Gakakakagak! Og hakkespetten driller og driller. Og hører jeg ugler? Midt på lyse dagen?! 4. Ja, det spilles opp til dans på våren, men det er ikke bare fugler i orkesteret. Langt om lenge har jeg krysset denne åsen. Jeg må halte det siste stykket gjennom tett kratt før jeg endelig er ved målet. Vannet ligger der, som urørt. Stien går av en eller annen grunn rett forbi et stykke bortenfor. Jeg puster ut litt. Heller en kaffeskvett fra termosen. Det er da jeg hører et kvekk, rett i nærheten. Det høres ut som en and. Jeg er musestille. Kikker utover vannet. Hvor har den gjort av seg? Der er det igjen. Kvekk. Og om litt; flere på en gang. Men fortsatt ikke spor etter fugl. Jeg sitter skjult bak noen høye strå, og stirrer utover vannet. Så ser jeg en liten krusning i overflaten. To øyne dupper opp av vannet. Og der er to til. Og to til, og to til. Haha, det er en hel froskekoloni, hundrevis av dem. Og nå stemmer de i. Selveste froskekoret! Jeg er betatt. Opplevelsen er utrolig fascinerende. Jeg blir sittende slik å kikke, lenge, tør nesten ikke puste. Men nistepakken blir spist og jeg slurper i meg kaffe, så stille som mus. 5. Fisket er heller labert i disse traktene. Det vil si: Det er ikke en krusning på vannflaten. Og selv om vårfluene klekkes, ser jeg ikke et eneste vak. Jeg prøver fiskestanga en liten halvtime, men merker ikke antydning til napp. Noe sier meg at vannet i hvert fall er tomt for ørret. Kanskje ligger gjedda og lurer bak sivet, kanskje en og annen abbor. Dette må jeg finne ut av senere. 6. Det bor bever her! På veien tilbake gjennom krattskogen må jeg klatre over et nedfallstre. Og dét er ikke en lett sak når prolapsen får ryggen til å bombarderes med små lynnedslag. Så jeg bruker litt tid på øvelsen. Og jeg strever akkurat lenge nok, for mens jeg står der og skrever, får jeg øye på noen kutt der stammen er brukket i to. Like bortenfor står et par større trær, de har også digre kutt nederst på stammen. En stund lurer jeg på om sårene kan være menneskeskapt. Det ser ut som om en eller annen begynte på vedhogsten, men ikke orket å holde på helt til trærne deiset i bakken. Men på nært hold ser jeg de små riflene som er merker etter tenner. Dette er beverens verk. Og kuttene virker ganske nye, så dyret er trolig ikke særlig langt unna. Dette er enda et dypt fascinerende syn. Sånt har jeg bare sett på museum før. Ekte beverhogst gjør meg rett og slett litt lykkelig. 7. Ryggtrøbbel er ille, men ikke nødvendigvis så vondt at det ikke er godt for noe. Det var nemlig kiropraktoren som sendte meg ut på turen i første omgang. Jeg tusler hjemover på skogsveien og kjenner at kroppen er varmere, ryggen er mykere og sinnet er rikere enn på lenge, Hakkespetten driller en fanfare. Uglen som kanskje ikke er en ugle uler en trudelutt. Jeg tørker svetten av pannen. Og ønsker at øyeblikket kan vare bare en bitteliten stund til.

Har vært på hytta denne uka, med "topptur" på Reineskarvet som høydepunkt. (takk for veibeskrivelse, afe:) Utsikten fra Reineskarvet er mildt sagt spektakulær, med Gaustadtoppen i sør og Jotunheimen i nord. Jeg er ikke så godt kjent med hvilke fjell jeg ser i alle himmelretninger, så kanskje noen kan hjelpe? Ellers var det ufattelig friskt da jeg gikk opp Reineskarvet. Stiv kuling og fem minusgrader ga vel rundt minus 15 effektive. Legger ved noen stemningsbilder; Langesennvatnet med Hallingskarvet i bakgrunnen Kvinda i grått vær Lauvdalsbrea 1597 moh Fint vær a gitt! Utsikt fra toppen mot Jotunheimen Hvilke fjell? Hurrungane? Nyter utsikten Jotunheimen. Hvilke fjell? Dette er vel Skogshorn? Hallingskarvet Dette er sørøstover. Kan det være Norefjell? Gaustadtoppen Sprekt å bade her

Ok, vær så forsiktig du bare vil, men nå er du nødt til å si det. Værsåsnill?

@Fimax og jeg har hatt som tommelfingerregel å førsøke å komme opp i 3500 kcal. pr. døgn. på våre turer hvor vi bærer tungt og langt og lar kroppen jobbe mye.Vi har stort sett alltid supplert de gamle Realporsjonene med pølser av div. type (ikke wiener altså, men viltpølser/morpølse o.l.). Det er en av årsakene til at jeg reagerte på at kcal. innholdet har minket i Real middagene. På turen min sist helg ble derfor Real droppet og jeg gikk for kjøttsuppe med feite pølsebiter oppi. Som en kuriositet kan jeg nevne at det engelske forsvaret i mange hundre år nitidig har notert og beregnet dagsbehov pr. soldat. På 1600 tallet (mener jeg å huske) viser fortegnelser at soldater i de viktigste hæravdelinger fikk kost tilsvarende 7000 kcal. pr. mann. Disse soldatene bar jo med seg anseelige mengder metallskrammel.

Som tidligere birøkter vil jeg slå et slag for honningen. Jeg starter hver dag med en stor kopp te med honning. De aller fleste starter dagen med en kopp kaffe, men er de virkelig klar over hvor farlig kaffen er? F.eks.: Hvor stor andel av bilførerne som ble skadet eller drept i bilulykker var kaffedrikkere? Hvor stor andel av alle skiløpere som skadet seg i skibakken eller i fjellet var kaffedrikkere? Hvor stor andel av alle som blir syke, av virus sommer og høst, er kaffedrikkere? Hvor mange hus som har brent ned hadde kaffetrakter og hvor stor andel av eierne var kaffedrikkere? Osv. osv. Sammenlign så med å drikke en kopp te med honning hver morgen og se på resultatet. Tallenes tale er klar. Det er ingen tvil. Honning er nødt til å være sterkt sykdoms og ulykkesforebyggende.

Eh, 1800kcal for en mann på 70kg er for en mann som ikke gjør noe som helst fysisk, som å ligge i senga. Det er vanlig å beregne 2000kcal for kvinner og 2500kcal for menn. Mer hvis du er lang og mindre hvis du er kortere enn snittet. Evt trening kommer i tillegg, Jeg er 192 og veier 77kg og tipper jeg bruker 2500-3000kcal på en kontorjobb hvor eneste trim er å gå til og fra jobb på 15 min. Hvis jeg går i fjellet så spiser jeg veldig mye mer. Jeg pleier å spise ca 200-250 kcal pr time jeg går på tur, så disse "middagsporsjonene" på 600kcal blir rett og slett ganske latterlige.

Hvor skrev jeg at man skulle spise Real sin frokost og lunsj? Ehhh...skal vi se, ingen steder. Men enhver ernæringsfysiolog anbefaler å spise mest på den tiden hvor man faktisk trenger det. Og hadde du lest så hadde du også sett at jeg snakker om de fleste turgåere. Real er ikke laget bare for de som jakter så mange timer i døgnet at de ikke har tid til å spise, men som alikevel er veldig opptatt av å få i seg nok mat. Den maten du er ute etter tror jeg virkelig ikke passer til gjennomsnittsbrukeren. Normale mennesker hadde blitt skamdårlig av det. Og når du da allerede er inne på unødige spydigheter så forstår jeg hvorfor folk kaller deg troll. Du har virkelig bare evnen til å se ting gjennom dine egne trangsynte øyne og tolker ting den veien du vil bare for å lage kvalme. Alt sirkler ikke rundt deg Tiur3.

Oktobermorgen ved Våmur i Fyresdal 17mm, ISO400 , f.9, 1/500s

Bestemte meg for å prøve en tur til Fjellet Hest i Jostedalen. Startet på turen og fikk virkelig en nydelig tur der været viste seg fra sin beste side. Gikk ruta som står i Opptur Sogn Og Fjodane og synest det ble litt tungt i dag etter en fjelltur i går også men drog no opp . Men vil ikke annbefale siste stykket til toppen for dei som sliter med høgden. Var noen litt utsatte klyvepunkter som sikkert man kan få problemer med om høgdeskrekken er til stede. Gikk ned igjen langs ryggen og vil annbefale den opp om man sliter med høgden. Fikk no en nydelig tur og virkelig nøt utsikten. Vindstille på toppen og med slik sol kan man jo nesten ikke få det bedre. En tur man kan annbefale om man er i desse trakter

Hei! Jeg er relativt ny på forumet her og vil gjerne spørre dere noen spørsmål. Jeg jobber på en naturbarnehage hvor vi har unger mellom 3 og 6 år, og vi er utendørs 95 % av tiden (uansett vær). Barnehagen er plassert oppe på en høyde, med skogen rett utenfor gjerdet. Vi går ofte på turer som har anmarsj rundt kl. 10.00, lunsj rundt 11.30 og er tilbake i barnehagen til rundt 13.30. Rutinen er vanligvis at vi går helt frem til lunsjtider, spiser, leker, og går tilbake. Det jeg tenkte å spørre dere om er tips til aktiviteter, opplæring, teknikker, eller rett og slett hva enn det måtte være vi kunne gjøre mens vi er på de turene. Hvis dere selv har unger og var mye på tur, hva la dere merke til at ungene likte best? Hva var interessant å snakke om? Var det spesielt utstyr som var viktig å ta med?

Meg og en kompis tok et døgn i lavvo ved kysten i "bakgården" min, kombinert med Sjøørretfiske på Flautangen i Sandefjord. Fangsten ble noe små under kiloen, men turen ble perfekt på alle andre måter med bra vær, bål, kaffe, mat og drikke. Om morgenen kom tåka og skapte stemning idet sola sto opp

Bare vær obs på at den norske krona er noe svekket for tiden noe det kan være lurt å sjekke opp før man handler i utlandet. http://www.valutakalkulator.net/

Ser at Fallkniven er nevnt fler ganger her og må nesten tipse om norske Brusletto når det gjelder fixed blades.

Begynner å sirkle inn noe nå, ja Bruker Para2 til det du tenker på. Gjør jobben og splitter treverk uten problemer. Prisen til Outnorth.no på Fällkniven F1z er bra. Jeg har prøvd en F1 og syntes den var litt i tykkeste laget for trearbeide, men det gikk. Men sliping av den kniven krever tålmodighet. 3G stålet er ikke lett å arbeide med, derav prisen. Men VG10 har en god balanse mellom arbeide og vedlikehold. Hmm, kanskje jeg endelig får en Fällkniven i samlingen... Men nevnte SOG Northwest Ranger er antagelig bedre.

Ja, det henger sammen. Ketoner er noe kroppen lager av fett i mangel på glykogen for å holde seg i gang. Ketoner kan ikke tas opp av kroppen etter at de er laget og blir da skilt ut i urin/svette. Å være i "ketose" vil si at kroppen bruker ketoner. Lukten er typisk aceton-lignende. Litt mer info her: http://en.wikipedia.org/wiki/Ketosis Btw, du burde spise mer på langturer.

Dagen etter, men det var ikke noe nedbør de to dagene. Men, det er nok fort Hallingnatten, ja. Man ser jo ikke alt fra riksvei 7, liksom!

Nattbilde av Midtre Ringstind

Det er to miljøendringar som har noko å seia for tilgroing i tillegg til beitepress og temperatur: Aukande CO2-konsentrasjon i atmosfæren og meir nitrat i nedbøren. Begge delar stimulerer planteveksten. CO2 har vore nemnt før i denne tråden. Nitrogen i form av nitrat er også viktig, for nitrogen er ofte det plantenæringsstoffet som det er størst mangel på i naturen, og nitrat er den mest plantetilgjengelege forma for nitrogen som finst. Desse to tinga til saman har utan tvil også noko å seia.

Spikeren på hodet. Full eremittstatus er det nærmeste vi kommer en garanti mot forkjølese. En bedre halvdel, unger, arbeidskollegaer, venner, tilfeldig forbipasserende - alle er potensielle smittekilder. Det beste er at du på det viset også unngår en mengde andre smittsomme sykdommer. Konjakk og Jägermeister er antagelig den beste medisinen som ikke hjelper. For min del sklir forkjølelsen over i influensalignende symptomer, spesielt dagen etter, ved inntak av den typen placebo. Andre remedier har ikke annen verdi enn at man kanskje føler seg litt bedre og det er jo bra. Te, sympati og en varm seng er også å anbefale. Forunderlig nok er det at "Jeg er forkjølet, men har det godt tross alt" er en bedre følelse enn "Livet er for kjipt og jeg er forkjøla" et sterkt undervurdert faktum. Det eneste som hjelper (bortsett fra hule på hemmelig adresse), er tid. Du blir kvitt forkjølelsen etter tre-fem dager (eller det sklir over til en annen bar i øre-nese-hals og fortsetter festen der etter å ha blitt kastet ut av den første).

Jeg kan ikke se at denne tråden har noe relevans for Fjellforum.

Jada, verktøy følger med, men det er ikke alle som gidder ta det med når man bare skal være borte en natt. Kalde pølser en frisk vinterdag på fjellet er ikke like stas som varme pølser Jeg ville bare si ifra så han ikke skulle finne på å være like "smart" som meg og legge igjen verkøyet hjemme. Vet også at noen heller tar med en nål for å stikke opp dysa så det er ikke sånn at man må ha med verktøysettet. Tenkte ikke på å kjøpe primusfuel, på samme måte som man ikke trenger å kjøpe primus sin gass, men det står hva som soter mer og mindre om man leser den lappen som følger med brenneren

Omni'en leveres da med verktøysett? (i alle fall gjorde min det da jeg kjøpte den i sin tid.) Jeg har alltid med dette. Vedr. brennstoff. Det er dyrt å kjøpe "primusfuel" i sportsbutikkene. Kjøp heller en dunk på 5 liter på nærmeste bensinstasjon, Actylat eller lignende. Koster mye mindre og er det samme (renset bensin). Husk dog å kjøpe 4 takts-utgaven og ikke 2 taktsvarianten, 2 taktsvarianten inneholder olje og det soter til brenneren. Øv deg på bruk og demontering/rens før du drar på tur.

I bruksanvisningen som fulgte med omnifuelen står det hva primus anbefaller i brenne med. Det reneste er gass, men det har dårlig effekt i kuldegrader. Jeg har brukt gass ned til -6 grader, men det var kun fordi jeg ikke trodde det skulle bli så kaldt i midten av mai og derfor ikke hadde med noe annet enn gass Når det er kaldt er det anbefalt å bruke bensin. Husk å bruke riktig dyse og ta med noe å rense dysa med, den kan tette seg fortere enn man tror.

La nå ikke dette bli en "oss" mot "dem" debatt. At klubber og organisasjoner må søke grunneier/hjemmelshaver om bruk av utmark i organisasjon/klubb-øyemed er vel en selvfølge, enten det er sykkelklubber, jakthundklubber, skiklubber eller orienteringsklubber. Allemannsretten åpner heller ikke for dette, snarere tvert i mot (som nevnt ovenfor). Det jeg er redd for er at stadig flere grunneiere skal finne stadig nye påskudd for å stenge utmark for allmenheten og støtte seg på denne paragrafen. Særlig hvis det i tillegg blir mer politisk vilje til å svekke allemannsretten og styrke eiendomsretten. Det er et generasjonsskifte blant skogeiere, og stadig større eiendommer havner på stadig færre private hender hender. Privat hender som innerts inne gjerne så allemannsretten forsvinne for godt.

I Danmark har butikkerne nu lov at holde åbent når de vil, førhen var det kun butikker med meget lille omsætning, der måtte holde åbent aften og søndage. Det har kostet mange små købmænd og special butikker livet, at lukkeloven herhjemme blev afskaffet, de fleste byer har nu fået mange tomme lokaler, hvor der før var små hyggelige butikker. Så kan i holde fast i jeres søndags lukket så gør det

Fint for studenter som mener det er umulig å få jobb ved siden av studiene Om man vil i skogen eller i butikken får jo være opp til hver enkelt. Jeg tror ikke de som vanligvis drar på båltur på søndagene bytter det med IKEA, ganske enkelt fordi de ser verdien i bålturen. Ev så har de bål på lørdag og drar i butikken på søndag istede. Tenk på alle de gangene været er fint på lørdag og elendig på søndag. Slik som det er nå drar da folk i butikken i det fine været og holder seg inne i det dårlige. Om butikkene hadde vært oppe på søndager hadde de kanskje dratt i skogen på lørdag og butikken på søndag. Tviler sterkt på at den gjennomsnittlige familien gidder dra på senteret både lørdag og søndag. Men er vel ikke bare meg som har forstått at du lider av en smule paranoia for tiden og tror Norge skal rase sammen pga regjeringsbytte. Hater å skuffe deg, men vi kommer til å overleve de neste 4 årene også.

Har vært en liten tur i Nordmarka igjen som vanlig. Har vært kanonvær i Oslo-området den siste tiden, så det var på sin plass å få til en skikkelig dagstur denne søndagen. På T-banen til Frognerseteren stod folk som sild i tønne, jeg var åpenbart ikke den eneste som skulle skitne til turskoa i dag. Jeg er ikke så veldig begeistra for området rundt Frognerseteren og Tryvann, så jeg raska på i et tålelig tempo forbi alle barnevognene, til jeg fant en blåsti å følge. Artig å finne stier jeg ikke har gått enda i marka. Etter hvert kom jeg meg til Kobberhaughytta. Hadde en liten baktanke om å kjøpe en vaffel der, men det var i overkant mye mennesker der, så jeg smilte pent og gikk videre opp Kopperhaugene. Kopperhaugtjernet bader i solstråler. Når jeg kom meg like nedenfor toppen av Kopperhaugene, fant jeg meg en litt bortgjemt stein i sola som jeg satte meg ned for å lage søndagsmiddagen. Bedre enn real, med god margin. Helt OK utsikt fra middagsbordet. Etter en times tid var jeg på tur igjen, og på andre siden av Kopperhaugene blir man møtt av Bjørnsjøen. Svingte innom Bjørnholt, en hyggelig liten cafe, og kjøpte meg en Mozell, før jeg dro videre mot Bjørnsjøhelvete. Ved Kamphaug titter sola inn blant trærne, det er tydeligvis høst, selv om det kunne vært sommer. Ikke lenge igjen til mørket tar meg igjen. Jeg bestemmer meg for å sette opp tempo, gir f*** i Ullevålseter, da den sikkert er stengt uansett, og går ned østsiden av Store Åklungen før jeg gikk inn på stien mot Lille Åklungen. Jeg hadde et vagt håp om at Lille Åklungen hadde blitt fylt opp igjen, men der tok jeg feil. Noen som vet hvorfor det ikke er vann der? Ser nå ikke ut, ikke engang i måneskinn som møtte meg nede ved Sognsvann. I grunn ganske deilig å slippe å gå i kø til t-bane stasjonen. Men jeg er glad jeg ikke var senere ute, for det hadde blitt mørkt i skogen uten hodelykt. Men det ble nå en flott dagstur som vanlig. At det ikke er flere folk på stiene forstår jeg ikke, men det passer meg egentlig ganske bra

Yess, 13 åringen er i mood'n, og sier ja til tur en lørdag! Etter litt undersøkelse om ruta,parkering osv, smører mor mat, pakker klær og sørger for nok bestikkelser og motivasjon i sekken. Har bestemt seg for å koke for første gang i friluft ( nei, er absolutt ikke vokst opp i en friluftsfamilie ), så turen innebærer også en stopp på en sportsbutikk for innkjøp av gassbrenner. Vel parkert ved Borstadsætra setter vi avgårde. Kommer oss inn i skogen, og opp bærer det mens sola tørker opp tåka på fjellet. Vi puster og peser litt mens vi går oss varme og skitne, forferdelig gjørmete oppover, må ha regna litt i Trøndelag tidligere i uka?! På vei opp møter vi en mann i høyt tempo- slår av en prat og får ihvertfall bekreftet at vi er på rett vei. Oppe på den første flata kommer vi til ei kul hengebru. 13 åringen skeptisk, så mor må gå først. Hun følger etter, men jeg er nok verdens teiteste mor da jeg leker Bukkene Bruse, og sørger for at brua svaier litt mere enn hun liker. Sola varmer godt nå, så et stykke etter brua må man av med litt klær, og vi finner ut at det er leeeenge siden frokost. Et rundstykke blir fortært, og med litt ny energi tusler vi videre. Mor synes hun hører sauebjeller i det fjerne, men 13 åringen sier det er skoene mine, for de irriterte henne grønn på forrige tur i Sylene. Hm, jeg sier nå at skoene mine høres ut som ei gås når de knirker, og at de dessuten bare knirker i nedoverbakke. Det er en fin dag å være på tur. Klart og småkjølig, men sola som brøt skikkelig gjennom sørger for at vi holder oss gode og varme, vel........det gjør stigningen også da. Etter en tid begynner litjtuppa å bli lei- kneet gjør vondt ( meniskoperert i mars, men det gjør nok litt ekstra " vondt " når man er sliten ), og det hjelper ikke hvor mye sjokolade og godis som finnes i sekken. Til forskjell fra yngere barn som man kan avlede, blir en tenåring DRITTSUR- og den er verre...... Jeg bestemmer meg for at ok, vi går litt lengere opp så vi bare ser hvordan ruta opp " eggen" går, så tar vi kakaopause der, og vil du ikke gå videre sier jeg, så snur vi. Fram med gassboks og utstyr, iiiik. dette er spennende! Eh- mor blir flau og taus da frøken 13 åring kan fortelle at sånn og sånn gjør du, for slike bruker vi i naturfagtimene på skolen! Jaja, man trenger jo ikke være rakettforsker for å få til det der, jeg er bare skikkelig skikkelig skeptisk til gass- men boksen skrus på, og det blir flamme uten eksplosjoner og brannskader Vi tilbringer en halvtime i sola, koser oss med kakao, og er enige om at det er den beste kakaoen ever. Ved spørsmål om hun har lyst til å gå videre, det er jo ikke så veldig langt igjen, er svaret som følger: Jeg har egentlig ikke lyst mamma, men har ikke lyst til å skuffe deg, jeg vet jo at du liker å nå målet ditt. Mammaen får flashback fra skiturer som pike- søndager som skulle tilbringes med start Byåsen Butikksenter, til Elgsethytta og ned igjen. Alltid. Hver søndag. Og det var ikke kosetempo, for man måtte jo rekke søndagsmiddagen kl 16. Jeg har den dag idag ikke noen skiglede, og det er jo litt trist. Kjære jenta mi sier jeg. Vi har jo hatt en strålende tur. Den der fjelltoppen ligger der neste uke, og neste år. Nå pakker vi sammen og tusler ned, se- nå kommer tåka også ( det gjorde den også ), og jeg tør ikke å gå i tåke. Smilet til tenåringen er priceless, vi pakker sammen gass og søpla vår og starter gjørmeskliinga nedover. Hm, der var den der lyden igjen....og det er IKKE skoene. I det fjerne ser jeg 3 sauer. Jeg lurer på om 13 åringen har hørt historien om isbjørnen som ble igjen her etter istida? Eh.....nei sier hun, mamma det finnes jo ikke isbjørner her vettu. Å joda, mange som påstår at de har sett den her oppe, noen har har faktisk gitt den et navn også, den kalles Pelle. Jeg lager en lang historie om Pelle, veldig glad for at jeg går først der jeg går og småflirer. SE! Der, bak de trærne- ser du det hvite som rører på seg? Der er Pelle!!!! Dessverre klinger bjellen på sauen, så da blir spøken utbrodert med at Pelle flyttet til Kristiansand etc etc......jaja, morro har vi det på tur ihvertfall. I de siste bakkene ser vi en mann som veiver med armene oppe på en høyde. Må være han vi møtte på vei opp, vi vinker tilbake. Og joda, etter ei stund kommer han joggende ( med staver, var sikkert ok på glatta ), og vi får ihvertfall bekreftet at Ruten i tåke ikke anbefales. Tilbake til bilen må gjørmete sko i poser, og mor får beskjed om å skyndte seg å kjøre mot sivilisasjonen så det blir nett på telefonen- sukk...... Ruten i Hemne er en flott tur for stort sett alle. Ikke for bratt, og ikke vanskelig. For oss byfiser fra Trondheim er distansen fra byen til landet veldig overkommelig. Den eneste ulempen er vel at det stort sett bestandig er gjørmete for du kommer opp til ura. Men.......vi hadde en fin tur. Jeg kan nå koke meg mat i naturen.Og- jeg fant en super teltplass, men det var da altså ikke aktuelt for tenåringen. Kanskje hun var redd for at isbjørnen Pelle skulle komme og ta henne?

Først: For noe herlige turrapporter du har på bloggen din, rett fram med både snørr og bart ! Er så morsomt å lese turrapporter som også inneholder alle de "negative" tingene man opplever og de har du greid å formidle på en veldig humoristisk måte. Så fortsett med det Er litt i samme beit som deg. Driver å planlegger vintertur og prøver i den sammenheng å finne ut av alt som må være med i pulken / sekken. Men som det er nevnt ovenfor her av Koppen, så er det skikkelig smart med en liten notisbok slik at man kan notere seg ting underveis på turen. Gjorde dette for første gang i sommer på min første langtur, og fikk notert ned masse i hva jeg valgte å dele opp i "Notes to remember" "Huskeliste for neste tur" "Ideer" ( I tillegg skrev jeg stikkord og litt tekst hva som skjedde, hva vi opplevde, tidene for ankomst og avgang etc - som med tid og stunder er tiltenkt å overføres til en turrapport : ) Før jeg gikk nevnte tur hadde jeg kjøpt inn en masse masse skitt og lort som skulle gjøre turen heilMax.... - noe som reulterte i at sekken veide vel noe rundt 28-29 kilo da vi la i vei over fjellet. Iløpet av turen noterte jeg flittig, og skal greie å skrelle bort ihvertfall 5-10kg bare i ting jeg ikke brukte... Før du legger i vei inn i de Østfoldske dype skoger så er vel kanskje en brenner som går på flytende drivstoff en ting du kanksje kunne påspandert deg Som nevnt over kan du jo bruke begge 3 sesongs soveposene de første gangene. Så er et bare å legge i vei, og heller notere i boka si etterhvert som man ser hva som funker, ikke funker, hva som må kjøpes og hva som kan legges igjen hjemme. Om man gjør det slik, så har man tid til å finne ut hva man virkelig trenger og kan dermed planlegge kjøpe av utstyr som kan vare i mange år fremover. Undertegnede har lært dette the hard way, og har byttet ut endel hastekjøp allerede. Gjorde det samme da jeg startet å dykke. Byttet ut komplett pakke bare etter noen få måneder. = madammen sur og grinete Sånn, da var jeg ikke i samme beit som deg lengre... Da skal jeg heller surre rundt litt her i Østmarka på nytt nå denne vinteren også, og gjøre meg noen flere erfaringer før jeg går til innkjøp av ting som jeg mener trengs kjøpes inn Og så en liten tanke. Når du leser brukererfaringer og råd her inne på forumet, så les gjerne de forskjellige hva-hvor-hvordan, hvorpå du gjør deg opp egene meninger om hvorfor. Basert på egen erfaring etter å ha lest her inne på forumet, er det lett å låse seg til forestillingen om at man ikke trenger ditt og datt når man er på tur, at man må gjøre slik og sånn. At det og det utstyret er best ( Man blir jo utrolig objektiv når man skriver om sine investeringer til masse penger... )

    Jeg var heldig å fant et par som hadde litt spenn. Har kappet kortfellen så den dekker kun festesonen, sålenge det er litt løssnø så har de nesten like god glid som mine 7år gamle smørefrie ski men har bedre feste i frasparkene. Hvis det er veldig hardt skareføre så bremser de endel ja, men de få gangene det har vært det har jeg ikke brukt fellene. Har kun brukt skiene og fellene en sessong, så er litt spent på holdbarheten på fellene når de er på mesteparten av tiden.

Når vi slipper opp for fantasifulle måter å presentere en tur på begynner vi å regne på hvor mye vind vedkommende hadde i ryggen, hvor mange nedoverbakker eller sterk medstrøm det var. I neste omgang den relative lengden eller bredden på skiene og gudene vet hva! Morsomt med utendørs skøyter og løp, de løper i ring og har følgelig vekselvis mot- og medvind, men ved sluttnoteringen får de ikke godkjent løpet om det er rekord, for da teller bare medvinden (Jada, jada, jeg vet alt jeg kommer til å få høre, men likevel...)

Måste bara säga att ni är så duktiga på att ta bilder här! Blev väldigt imponerad av din bild Scottlized! Lyckades knäppa några fina skogsbilder när jag vandrade Östgötaleden (Sverige) förra helgen.

Enten er jeg veldig simpel ellerså er det for mange mennesker med for lite problemer her. Et til du blir mett, om det er en pose, 10 poser, 14 sjokolader eller et glass med vann. Ingen er helt like når det kommer til energibehov og ingen kommer til å daue om de får 10 kcal for lite eller for mye. Ikke engang om de får 500 kcal for lite kommer de til å daue. Hva er greia med folks enorme besettelse av energi? DryTech hadde en helt grei forklaring for vanlig dødelige

Flott høstbilde Scottlized, klart, skarpt og fine farger! Profilbilde av Snøhetta, tatt om natta, ca. 4min lang eksponering.

Tja, mye tyder vel på at god hygiene og avstand fra andre mennesker er det eneste som fungerer.

Konjak. Det är bra för både kropp och själ. I måttliga mängder. Dricker man för mycket för fort så slutar i princip allting att fungera. Inte bra alls. Men 2cl om dagen är bra för magen, blodet och nerverna. Håller effektivt bakterier borta. Vet inte om det fungerar på virus, men det är värt ett försök.

Nu har jag varit och tittat på Garmin Fenix. Den är kolossal. Som en husvagn ungefär... Nja, inte riktigt, men för stor. Den är hur som helst på tok för stor och klumpig för att dra runt med på handleden.

Ett bilde av stalagmittene av is som har vokst godt i kulden de siste ukene!

Slik så det ut nært toppen av Sissihøa i går. Fant aldri toppvarden, slitsomt å krype irundt i total whiteout å stormkast! Å slik så det ut under Jostedalsbreen i August iår!

Fossen kunne gjerne ha vore meir synleg bak blada. Heller brukt løvskogen som innramming, og ikkje noko som er i veien for det du har tatt bilete av. Her er eit eg tok på tur denne veka. På vei ned frå Jønshornet(Ørsta kommune), så var lysforhalda på andre sida av dalen veldig spennande: Landscape by K.Sund, on Flickr