Gå på tur alene som jente?

[nesning]

Akkurat der har jeg en fordel som vandrer av hannkjønn...

[+virrma]

Mange gode råd over. Jeg vil, som mange andre,  foreslå å begynne enkelt: Ikke for lang og krevende tur.

Realistisk sett har du nok ikke noe å være redd for. Turfolk er bra folk, og dyr skal du stort sett jobbe hardt for å i det hele tatt se. Jeg har mange utenetter etterhvert, og har aldri opplevd noe som har vært i nærheten av problematisk på noen av de områdene. Mer prosaiske utfordringer som for kald sovepose, for lite mat eller vått tøy har jeg nok møtt på, men det lar seg alltids løse. Om ikke annet så lærer man til neste gang. For det blir jo en neste gang!

Jeg tenker at det viktigste for å få en vellykket første tur er å (forsøke å) hindre redselen i å ta tak. Det enkleste middelet da er distraksjon, tenker jeg.  Sørg for at du har noe å gjøre etter at campen er etablert. Det kan være lydbok, en god bok, fiske, et spikke-prosjekt, du kan tegne eller noe annet som du trives med. Da kommer trivselen og tryggheten mye fortere. Etterhvert som du blir mer komfortabel, kan det hende du trives bedre med ro og mindre aktivitet i leiren, men det kan du jo bare tilpasse etterhvert. 

Dette tror jeg du fikser veldig bra! Her har du en skikkelig heia-gjeng, og jeg håper vi også får lese en liten rapport om hvordan din første tur gikk. Og om de neste!

Til underholdning (og kanskje inspirasjon): 

 

 

[Morild]

Nå har ikke jeg all verden erfaring med å ligge aleine i telt, men så langt er det skumleste jeg har gjort å ligge som eneste gjest på campingen i Hoddevika- i kuling natt til en mandag, med blaffrende teltduk som gjorde at jeg ikke kunne høre om noen nærmet seg teltet eller ei. Tett opp til bilveg er kanskje ikke der jeg føler meg tryggest......Løsningen blei å putte ørepropper i - da forsvant alle lyder og jeg slappet mer av- ute av øye ute av sinn på en måte. Fullstendig ulogisk, men det funket. Og med mindre jeg telter på Svalbard er ikke dyr noe jeg bekymrer meg for.

Derimot var det meeeeget ubehagelig å ankomme ei sjølbetjent turistforeningshytte i mørket og snøkav i lag med ei veninne, for så å oppdage at hytta var full av brisne mannfolk i sin beste alder (?)...... Øl på kjøling i snøfonna på utsiden og gul sektor over det meste. Nei- heller telt aleine langt unna folkesikken........med øreplugger, hehe.

 

[+Tom42]

14 timer siden, Hege Storlien skrev:

Jeg vil så gjerne begynne å gå turer i fjellet i sommer, helt alene. jeg har begynt å "sanke" utstyr som jeg kan trenge avhengig av turene å den biten føler jeg meg egentlig ganske trygg på. MEN så tenker jeg på "alle de skumle mennene" jeg kan møte og min største frykt, bjørner  jeg har ikke overnattet ute alene før, og vil prøve å finne en hund jeg kan låne på turen som en liten trygghet. 

hvor stor er sjangsen for å treffe noen skumle menn med skumle intensjoner? jeg tenker jo egentlig at de lager mye jobb for seg selv om de drar helt på fjellet for å finne ei jente alene i et telt, men tanken er jo der. Å andre frykten er jo om det skulle komme en diger elg å trampe ned hele teltet :'D er det noen som vil gi meg noen tips til å komme over denne frykten min?  

tenkte å starte pent med å overnatte kun en natt i starten for så å bygge det opp utover sommeren da målet er minst en uke alene på tur  har sjekka SPOT gps greia, å abbonementet er på 99 € å det blir litt i meste laget for ei som ikke har suuupergod økonomi og vil bruke den kun på sommeren (er ikke noe vintermenneske). kommer ikke til å ha på telefonen noe mer en nødvendig + at jeg skal ta med nødladere sånn i tilfelle. men signalene er jo så som så. kopi av turrute som jeg kan gi til noen er vel en ide? avtale at om jeg ikke er nede innen da og da så må de begynne å tenke på om det kan ha skjedd noe hvis jeg ikke tar kontakt? 

 

huff så mange spørsmål. å flere kommer sikkert  lurer faktisk på om jeg skal ta med meg teltet å overnatte et stykke fra ei venninne som bor med god tilgang på natur sånn at jeg kan kjenne på følelsen av å være alene hvertfall?  

 

hilsen en stakkars nybegynner :') 

Hei Hege.  Velkommen som medlem, og som deltaker.  For her får du svar, ikke minst fra oss med noen år på baken, vi brenner av lyst til å fortelle akkurat deg alt du trenger å vite.  For eksempel:.

Pkt 1.  Vi "gutta boys", for ikke å snakke om jentene:  dette kan vi!!  Vi har pakke - og menylister,  Buss, båt og togtider.  Vi pakker lett og lettere.  Vi drar på tur, vi har det rette utstyret, vi finner den perfekte leirplass, med bekken som pludrer muntert rett ved.  Teltet settes opp i en fei.  Inngangen mot øst.  Ingenting er som å bli vekket av blide solstråler, for vi må jo få med det første "mårrabettet" vet du. 

Men når campen er etablert;  En kopp ekte fjellkaffe!  Frem med svartkjelen, omnifuelen, og fyrstikkene.  Fyrstikkene??.  Pkt 22 på i pakkelisten, forsvarlig embalert i en plastpose med Ziplås?  Glemt igjen hjemme!!  

Et tenkt tilfelle, til ære for deg, å nei da.  Vi kan og kan, vi har erfaring så det holder, med utlærte det blir vi aldri.  

Pkt 2.  En bekjennelse.  Også vi begynte faktisk slik som deg, så spør i vei.

---------------------------

Du skriver om oss skumle menn, og om enda verre, bjørner.  Ser også at enkelte trekker inn huggormer også, så dette begynner veldig farlig.

Mitt eneste råd til deg:  Definer dine ønsker - finn ut hvor du vil gå,  Er du redd for bjørn, ikke velg Femunden.  Og om du vil føle trygghet, bør du oppsøke steder hvor en del folk ferdes. 

Du snakker også om å låne en hund?  En god tanke,  Da har du en å snakke med hele tiden.  Og det beste med en hund:  Dere er som regel alltid enige.  

Og mens jeg er inne på "å låne"  Vi "erfarne skumle menn - og jenter med" har opparbeidet oss etter hvert et arsenal av utstyr.  Spør oss, så kanskje vi kan bidra med noe?

Og en ting til slutt:  Etter mer enn 50 år på tur:  Jeg har første gang til gode å treffe på en dame med skumle baktanker. 

 

 

 

Endret 3. mars 2016 av Tom42

[Larsdx]

Å kjøpe Spot for en overnatting i marka er å overdrive, mener jeg. Ja, i verste fall kan noe skje, men det er ekstremt lite sannsynlig. Det er mye større fare for at du dør i trafikken eller faller ned trappa og slår deg helseløs. 

Litt inspirasjon: 

Min første overnatting var ca. en halv km fra Sognsvann i Oslo, a.k.a. Oslos mest besøkte friluftsområde, en vinternatt. Fikk ikke opp teltet og fikk besøk av en litt mentalt forstyrret fyr med hund, men gikk fint likevel. Men kanskje å anbefale å komme seg litt lenger vekk fra folk. 

Min andre overnatting var like greit på Hardangervidda, i mars, det blåste stiv kuling og jeg slet som pokkker med å få teltet opp (hadde tørrtrent hjemme). Men det gikk til slutt. Glad og fornøyd krøp jeg inn i teltet, men ikke pokker om jeg fikk fyr på primusen. 

Det gikk nå likevel bra og dagen etter var det strålende vær og bare å suse ned til Krækkja. 

Etter dette har jeg knukket telstenger, tråkket over, brukket ribben og slått meg helseløs på terrengsykkel. Den ene gangen jeg hadde med en Spot mistet jeg den. Den andre jeg kjøpte samler bare støv. 

Det går nå helst bra. 
 

[+Tom42]

6 minutter siden, Larsdx skrev:

Å kjøpe Spot for en overnatting i marka er å overdrive, mener jeg. Ja, i verste fall kan noe skje, men det er ekstremt lite sannsynlig. Det er mye større fare for at du dør i trafikken eller faller ned trappa og slår deg helseløs. 

Litt inspirasjon: 

Min første overnatting var ca. en halv km fra Sognsvann i Oslo, a.k.a. Oslos mest besøkte friluftsområde, en vinternatt. Fikk ikke opp teltet og fikk besøk av en litt mentalt forstyrret fyr med hund, men gikk fint likevel. Men kanskje å anbefale å komme seg litt lenger vekk fra folk. 

Min andre overnatting var like greit på Hardangervidda, i mars, det blåste stiv kuling og jeg slet som pokkker med å få teltet opp (hadde tørrtrent hjemme). Men det gikk til slutt. Glad og fornøyd krøp jeg inn i teltet, men ikke pokker om jeg fikk fyr på primusen. 

Det gikk nå likevel bra og dagen etter var det strålende vær og bare å suse ned til Krækkja. 

Etter dette har jeg knukket telstenger, tråkket over, brukket ribben og slått meg helseløs på terrengsykkel. Den ene gangen jeg hadde med en Spot mistet jeg den. Den andre jeg kjøpte samler bare støv. 

Det går nå helst bra. 
 

Har du lest turbiografien min?  Den ligner hvert fall.

[Larsdx]

22 minutter siden, Tom42 skrev:

Har du lest turbiografien min?  Den ligner hvert fall.

Nei, hvor ligger den? Er ikke så aktiv på forumet som før, blir mer sporadisk. 

[Nissemor]

Nå vet jeg ikke hvor i landet du skal på tur, eller hvilke dyr som bor der du skal. Men forbered deg på de lydene dyra kan lage på våren. Feks hjort og rev. YouTube kan kanskje være en kilde. Husker første gang jeg hørte en hjort rope i skogen. Da fikk jeg nesten hjertestans inni soveposen. Det var kraftig kost for en mørkredd nordlending

[Kleppeliten]

Vet du Hege, jeg har faktisk litt frykt for å møte en bjørn selv! Bra det ikke bare er meg  Vet at det er utrolig usannsynlig, og prøver å tenke på det de få gangene  jeg har vært på langtur. Har da ikke vært alene på tur.

Det som hindrer meg fra å dra på tur alene i disse dager, er at jeg ikke har noen hund å ta med. Selv om jeg da ikke blir helt alene, så er jeg jo det eneste mennesket. Det gir litt ekstra trygghet med hund, siden den hører bedre enn oss mennesker  Så jeg skjønner godt at du vil ha med deg en hund  

En ting jeg bruker å si til meg selv når jeg nøler: Bare hopp i det!

[Larsdx]

Apropos lyder. Husker da jeg lå ved et lite tjern i Østmarka en natt i april. Det var vår og marka var for det meste bar, men lå fortsatt en del is på vannet. Midt på natten begynte det å buldre. Det tok meg noen sekunder å skjønne hvor lyden kom fra. 

[+Tom42]

1 time siden, Larsdx skrev:

Nei, hvor ligger den? Er ikke så aktiv på forumet som før, blir mer sporadisk. 

Nei, det var bare en spøk.  Det jeg prøvde å si var at vi har nok alle mange lignende erfaringer. 

[+Miamaria]

Nå måtte jeg klikke meg inn her for å se hva i all verden denne tråden handlet om. Hvorfor skulle det være spesielt å være jente på tur liksom – tenkte først det hadde noe med månedens svineri å gjøre, men da ga det liksom ikke mening i at ordet "alene" var med.

Personlig synes jeg det er mye skumlere å gå alene i en by (der man altså ikke er alene likevel), enn i marka. Men synes man det er skummelt, så hjelper det jo lite at ikke jeg gjør det.

Ta det gradvis, jeg tror følelsen av mestring kan ta deg langt. Om man tar seg vann over hodet og føler man er på tynn is på flere områder, så er det vel ikke rart om man begynner å tenke på enda mer skumle ting. Jeg har selv ligget og hørt skumle dyr luske utenfor teltet, til jeg omsider tok mot til meg og kikket ut – det viste seg å være vaiende gress som laget lyd på teltduken… Men da var det nytt med soving i telt og jeg var generelt spent på hvordan dette skulle gå.

[+Grimner]

Lag en tur som tar deg noen timer til fjells, finn en fin plass, slå leir og bruk god tid rundt leirplassen. Da blir du kjent med "soverommet" og blir tryggere.

Fjellet har de fordeler at det er null bjørn, ulv og elg og det er god sikt til alle kanter. Mest plagsomme dyrene jeg har vært borti til fjells er rype på våren med full fest i lia hele natta.
Elgku med kalv er livsfarlig, men stikker seg helst unna i krattskog som er tett nok til at du vil gå utenom helt på egenhånd.

For å unngå folk; styr unna stier, veier, parkeringsplasser og hyttefelt. Går du i en time eller to, så er det så lite folk at eventuelle møter er en begivenhet. Folk flest liker å gå i flokk på ferdig preparerte spor, så du vil ha null problemer med å gjemme deg.

Flust med snåle folk ute i naturen, men for mye strev for ugjerningsmenn. Dessuten, når du er på tur, så har du gyldig grunn til å være utstyr med både kniv og stokk.

 

Det går å leie satelittelefon:

http://st-utleie.no/

Ta med noe sånt dersom det er en terskel for å komme seg ut, men for min egen del er risikovurderingen jeg gjør alene på tur såpass "pysete" at det er sjelden fare på ferde.

[Fiskelaus]

Farlige folk oppsøker steder til tider der de kan regne med å finne et passe offer for sine ugreie hobbyer, men har ikke hørt om noen slike som er ute etter enslige turfolk i Norge så langt, det var en gang en rar kar i Nordmarka, men ikke noe i nærheten til Carpenter og kolleger. Ellers finnes det steder der det ferdes ugreie folk i ulike ærender som man bør unngå tilfeldigvis å komme over, også dette er lite usannsynlig i norsk skog og mark et stykke unna parkeringer.

Farlige dyr finnes ikke der jeg pleier å sove ute, så det har jeg ikke erfaring med, elgen pleier å holde seg unna. Mest er jeg bekymret for huggorm som tiltrekkes av varmen inne i soveposen, men objektivt sett er huggorm lite farlig.

Ellers er det kun fantasien som setter grenser for hva man kan være redd for der ute, her er det den klassiske tråden om emnet, jeg leser ofte litt i denne kvelden før jeg skal ut, så det hele blir mer spennende og morsomt:

http://www.survivalistboards.com/showthread.php?t=57236

[+Tom42]

5 minutter siden, Fiskelaus skrev:

Farlige folk oppsøker steder til tider der de kan regne med å finne et passe offer for sine ugreie hobbyer, men har ikke hørt om noen slike som er ute etter enslige turfolk i Norge så langt, det var en gang en rar kar i Nordmarka, men ikke noe i nærheten til Carpenter og kolleger. Ellers finnes det steder der det ferdes ugreie folk i ulike ærender som man bør unngå tilfeldigvis å komme over, også dette er lite usannsynlig i norsk skog og mark et stykke unna parkeringer.

Farlige dyr finnes ikke der jeg pleier å sove ute, så det har jeg ikke erfaring med, elgen pleier å holde seg unna. Mest er jeg bekymret for huggorm som tiltrekkes av varmen inne i soveposen, men objektivt sett er huggorm lite farlig.

Ellers er det kun fantasien som setter grenser for hva man kan være redd for der ute, her er det den klassiske tråden om emnet, jeg leser ofte litt i denne kvelden før jeg skal ut, så det hele blir mer spennende og morsomt:

http://www.survivalistboards.com/showthread.php?t=57236

Undskyld.  Vi skal være realister, men jeg tror at trådstarter ikke har behov for et hvert skrekksenario som finnes.  Om det er av interesse er jeg, og kanskje Rayun også ved vann 1307 i begynnelsen av august.  Der er det fredelig, og så har jeg med en vennlig hund..

[opas]

Jeg synes det er meget trist og faktisk så skammer jeg meg på vegne av mitt eget kjønn.

At en jente ikke skal tørre å nyte naturen alene på grunn av redsel for blandt annet å bli voldtatt, det er veldig trist og betenkelig.

Jeg selv har to døttre på 18 og 23 år, og de er til tider redde for å gå alene i byen på kveldstid. Dette er også synd, men jeg vil anta at det er farligere på byen enn i fjellet.

Jeg håper og tror at det skal være trygt å gå i fjellet alene for en jente, men har forståelse for at du er redd. Jeg kan ikke tenke meg at slike svin som du tenker på skal ferdes i fjellet. Andre dyr som ikke har slike hensikter er jeg sikker på at du ikke trenger å være redd for.

Selv har jeg lagt mye i telt alene på fjellet, og jeg har nesten vært skuffet over å treffe så få dyr. Skal du telte i skogen midt i ulve-og  bjørneland så kan du jo alltid ha en liten signalpistol bare for å føle litt trygghet, selv om jeg aldri tror du vil få nytte av den. Skremmer vannet av både mennesker og dyr

Jeg synes ikke du skal tenke så mye. Hopp i det du og drit i frykten. Frykten er ikke farlig og er kun en følelse. Jeg synes det er flott at flere vil prøve å være alene på tur.  Selv synes jeg det er fantastisk  og filosofere alene i teltåpningen.

Endret 3. mars 2016 av opas

[+Robinson]

Jeg gikk fra Heinseter en gang, mot Tuva , og oppdaget at jeg startet kanskje ett par hundre meter bak ei ganske ung jente, alene, med samme kurs  mot Tuva. Vi holdt vel  samme fart noen kilometer , men jeg hadde lyst å øke litt på farten. Likevel fikk jeg meg ikke til det for jeg tenkte akkurat på dette at hun kanskje syntes det var litt skummelt at en middelaldrene mann tok henne igjen der inne på nakne vidda når hun var helt alene. Så på ett punkt da vi var ute av syne for hverandre bestemte jeg meg for å ta en pause. Fyrte opp primusen og laget kaffe og stoppet sikkert i snart en halv time , slik at avstanden mellom oss kunne bli så  pass at at jeg kunne gå på litt uten å kome helt opp i ryggen på henne. Da jeg pakket sammen og begynte å gå igjen oppdaget jeg til min forbauselse at hun hadde stoppet også. Da hun så meg komme , tok hun sekken på ryggen og begynte å gå hun også. Vi holdt akkurat samme avstand hele veien til Tuva og det slo meg at hun kanskje var redd for å gå alene , men at det ikke var store stygge menn hun var redd for...

Endret 3. mars 2016 av Robinson

[Gjest]

Hei folkens! Det er jeg som er trådstarter men siden profilen min (eller pc og telefonen samtidig) fant ut st den skulle kødde så fikk jeg ikke lagt inn svar  så da måtte jeg pent lage meg en ny profil  men jeg har lest alle de fantastiske svarene dere har kommet med å allerede nå føler jeg meg tryggere på at dette er noe jeg kan og vil gjøre  

mindre redd for dyrene (som vistnok ikke vil komme frem  ) å skumle folk  da mangler jeg nok egentlig bare å få roet ned frykten jeg har for mørket, men det kommer seg nok det å ^^ 

[Ståle Sæther]

Den 2.3.2016 at 23.06, Hege Storlien skrev:

Jeg vil så gjerne begynne å gå turer i fjellet i sommer, helt alene. jeg har begynt å "sanke" utstyr som jeg kan trenge avhengig av turene å den biten føler jeg meg egentlig ganske trygg på. MEN så tenker jeg på "alle de skumle mennene" jeg kan møte og min største frykt, bjørner  jeg har ikke overnattet ute alene før, og vil prøve å finne en hund jeg kan låne på turen som en liten trygghet. 

hvor stor er sjangsen for å treffe noen skumle menn med skumle intensjoner? jeg tenker jo egentlig at de lager mye jobb for seg selv om de drar helt på fjellet for å finne ei jente alene i et telt, men tanken er jo der. Å andre frykten er jo om det skulle komme en diger elg å trampe ned hele teltet :'D er det noen som vil gi meg noen tips til å komme over denne frykten min?  

tenkte å starte pent med å overnatte kun en natt i starten for så å bygge det opp utover sommeren da målet er minst en uke alene på tur  har sjekka SPOT gps greia, å abbonementet er på 99 € å det blir litt i meste laget for ei som ikke har suuupergod økonomi og vil bruke den kun på sommeren (er ikke noe vintermenneske). kommer ikke til å ha på telefonen noe mer en nødvendig + at jeg skal ta med nødladere sånn i tilfelle. men signalene er jo så som så. kopi av turrute som jeg kan gi til noen er vel en ide? avtale at om jeg ikke er nede innen da og da så må de begynne å tenke på om det kan ha skjedd noe hvis jeg ikke tar kontakt? 

 

huff så mange spørsmål. å flere kommer sikkert  lurer faktisk på om jeg skal ta med meg teltet å overnatte et stykke fra ei venninne som bor med god tilgang på natur sånn at jeg kan kjenne på følelsen av å være alene hvertfall?  

 

hilsen en stakkars nybegynner :') 

Hei og velkommen!
Høres ut som du har en helt naturlig frykt knyttet til uvante situasjoner og omgivelser. Slik er vi nå alle sammen skrudd sammen.
Skumle menn med skumle baktanker er som regel å finne på nachspiel i "siviliserte" omgivelser. Aldri hørt at de gidder å stryke til fjells for å drikke seg til mot før så den kan du nok ta med ro. Enslige jenter er heller ikke akkurat ofte å finne i villmarka så det må i såfall være en særdeles sta fyr som måtte prøve seg på et slikt prosjekt. Dessuten skjer det noe med folk når de kommer seg ut i relativt folketomme omgivelser. Er du det første mennesket man møter på noen dager så er nok sjansen stor for at du tilbys en kopp kaffe kokt på fjellvann men det er nok heller motivert av at man er sosialt utsultet og lei av å prate med seg selv, vil dele erfaringer om terrenget, høre siste rykter om værvarsel og fiskebett. Etter min erfaring er det bare hyggelige folk i fjellet.

Redselen for ulv og bjørn er nå både forståelig og ikke minst instinktiv. Slik frykt holdt jo våre forfedre i live på savannen lenge nok til at de greide å få hele denne reproduksjonsgreia til å gå rundt så vi kom dit vi er i dag. Den reelle risikoen på en svipptur ut i naturen her i Norge er veldig, veldig lav. Skulle du være så heldig å få sett en ulv eller en bjørn håper jeg du har med deg kamera! Faren for at de angriper deg er forsvinnende liten og sjansen for at de flykter så fort de får sett deg er overveldende. Mennesket har jo i tusener av år vært deres største fiende og det har gjort dem temmelig instinktivt skeptiske til dette merkelige dyret som alltid går på bakbeina. (Isbjørn derimot...) Noen få situasjoner kan gjøre deg mer utsatt. Hund som går løs og terger på seg en bamse brakar og så flykter tilbake til deg med en rasende bamse i hælene er kanskje den mest klassiske og ikke helt ukjent (men sjelden) i forbindelse med jakt. Samme om du kjører på ski gjennom døra og inn i hiet til en sovende bjørn. Det gikk virkelig ille for en svenske som klarte akkurat det kunsstykket.
Men leser man statistikken over antall angrep fra rovdyr mot mennesker og ser det opp mot hvor mange teltdøgn som gjennomføres i norden så er det helt klart reisen dit turen starter og turen hjem igjen som er farligst.

Men klart, den instinktive frykten ligger nå der og er helt naturlig og en viss respekt for dyr som er sterkere enn seg selv skal man ha. Min erfaring er at frykten er mest til stede på høsten. Det er noe med å gå fra dagslys og full oversikt døgnet rundt til å brått måtte forholde seg til mørket igjen. Har kjent det ise godt nedover ryggen i sene kveldstimer alene på rypejakt i oktober når vinden rister litt i busker bak meg. Mentaler bilder av blodtørstige villdyr og øksemordere flimrer forbi et kjapt øyeblikk. Men det er selvsagt aldri noe der og det gir seg mye allerede etter første kvelden.

Alene på tur så mener jeg at SPOT kan være noe å vurdere. Spesielt i folketomme områder og om man skal være lenge borte slik at det vil ta tid før man blir savnet. Ganske traurig å ligge i teltet og vansmekte med en kraftig forstuvet ankel eller mer alvorlige greier om det er et par dager eller uker til noen vil begynne å klø seg i hodet der hjemme. 
Selv foretrekker jeg InReach som gir 2-veis komunikasjon via satelitt (ikke bare utgående meldinger slik som SPOT). Fordelen er mulighet for å motta oppdaterte værmeldinger og slikt underveis. Ulempen er at komunikasjon med de hjemme fort kan medføre et støkk av hjemlengsel og trekke fokus vekk fra å kose seg med turen. Litt av gleden med tur kommer jo også av at man slipper å forholde seg til slike tekniske dippedutter. Det er overraskende hvor lett det er å ta en pause fra den avhengigheten egentlig.

Mine tips er å starte rolig ikke så alt for langt unna så retrettmuligheten er der. Det i seg selv gir trygghet og kan være det som skal til for at man får sove på natta. Men ikke benytt deg av den. Da har du bare fortalt deg selv at dette ble for skummelt og må begynne på nytt.
Krabb inn i teltet når det mørkner. Gå på do først så du slipper å gå ut i mørket etterpå. Fyr opp noen te-lys og finn frem en god bok. Litt musikk på øret kan også være til hjelp. Sov godt. Andre natta er best etter min erfaring. Det er noe med å venne seg til lyden av vind som suser og bekker som klukker. Slikt har man jo ikke på soverommet.
Utvid rekkevidden ut over våren og ta flere netter på rad i takt med at det blir lysere. Det er liksom turer med to overnattinger som virkelig er gull etter min mening. Da har man den dagen i midten der man bare har villmarka å forholde seg til og der klokka er helt uvesentlig. Det blir en egen ro med det.
Et mål for turen er også kjekt. Dagen kan bli lang om man bare skal sitte på en stubbe og venne seg til å være i villmarka. Alt fra å øve på ferdigheter som bålfyring, til toppturer, til fotografering og fiske kan være greie prosjekt.
Anbefaler å pløye gjennom turrapportene her på forumet, lese blogger (som det finnes mange av) og se gjennom noen bøker. Maria Grøntjernet er alt nevnt, Lars Monsen synes jeg også skal nevnes og flere finnes Da finner du fort inspirasjon til både "prosjekter", turmål og rutevalg. Og spør spør spør. Alle her på forumet er til tider overivrige på å dele erfaringer og kunnskap.

Da er det bare å glede seg til dager som dette:

 

Endret 3. mars 2016 av Ståle Sæther
Skriveleif

[Omnilite]

Min søster har i de siste 10 årene vært minst 1 uke alene på fjelltur hvert år om sommeren, hun overnatter på hytter eller bor i telt. Det samme har hun gjort i påskeferien, og gått fra hytte til hytte på fjellet. Hun har mer eller mindre rukket over alle fjellområdene sør for Trondheim. 

Har aldri hørt et ord om at det har vært noen skumle situasjoner, eller at det har vært tenkt på noen "skumle" scenarioer før noen av turene. Bare pur glede for at hun skal avgårde. 

Den som jeg tror har vært mest nervøs er nok moderen.. Søsteren gir en overordnet oversikt hvor hun har tenkt seg, og sender tekstmlding stort sett en gang om dagen hvis det er dekning for å fortelle hvor langt hun er kommet.

Hun har ikke med seg noe annet en  telefonen å kommunisere med. 

Husk også at dersom du tar ut sim-kortet fra telefonen vil nødanrop være uavhengig av hvilken tele operatør du har.

Ikke la frykt for "noe" du egentlig ikke vet kommer til å skje forhindre deg i å dra på tur!

[elgen]

Vel, skumle menn har vel større sjanse for å være skumle i byen, parkene i byene mv. så der ville jeg være mer nervøs.

Øksemorderen i Nordmarka holder til som en skrøne ved speiderhytten i Lommedalen! Det sir de eldre speidere til de yngste. Men det er jo en skrøne.

Flåten, skogsbjønn med borelia er vel det farligste dyr du kan finne i Norge, så sjekk kroppen for disse.

Datteren, elgkalven, turet rundt på Nordkalotten for noen år siden bl.a i Urhu Kekkonen nasjonal park, men så selvfølgelig ikke bjørn Der i mot fik hun besøk av en fredelig elg til frokosten. Senere var Brazil og New Zealand på sykkel. Så start rolig med noe du føler du har kontroll over, så går det meste bra.

Hilsen elgen

[Bergmann]

Ikke kommer du til å se hoggorm, ikke kommer du til å se bjørn og ikke kommer du til å se voldtektsmenn. Fjellet er byr sjelden på slike opplevelser. Å alene gå i fjellet er noe av det tryggeste og sikreste vi gjør her i livet...selv om man er jente  Det er stort sett bare å bruke huet en gang i blant, så går det fint. Ha en knallfin tur, kos deg!

[Hege Storlien]

nå gleder jeg meg bare mer og mer til sol og sommer  tuuusen takk snille dere  må nok stikke hodet innom trådene med pakklister osv så ser jeg om det er noe mer jeg trenger

[Elisabethsk]

Det jeg tror det er størst fare for nå er at du blir fryktelig hekta. Men turplanlegging og pakklister osv er supergøy. Vi hadde en sakte start i fjor, men jeg kjenner jeg begynner å bli ivrig på å komme igang igjen nå i år - både med turer med og uten barn og med og uten andre voksne.

[Fjellvåk]

De eneste stedene jeg er usikker på å overnatte ute er i marka nærmest byene. Der kan det være noen gutteturer med mye alkohol, som det er ubehagelig å campe i nærheten av. På fjellet og langt inni skogen er det bare hyggelige folk man møter. Av begge kjønn  Eneste dyret jeg har møtt som har vært en trussel, har vært sau hehe. Søyer som passer på lammene sine kan stange en stakkar ganske hardt, men farlig er det vel neppe. Det er ikke helt sant. Jeg har opplevd elg som truende to ganger. En gang kom jeg mellom elgku og kalv ved et uhell, og en gang kom jeg rett mot en brunstig okse på en smal sti. Men begge situasjonene ble rolig og kontrollert løst av å rygge rolig tilbake (og snakke til elgen, men om det hadde noen betydning vet jeg ikke). Samtidig har jeg utallige møter med elg som bare er positive. Den ser undrende på meg og jeg nyter synet av dette flotte dyret, før vi trasker hver vår vei. Jeg bor midt i tetteste bjørneland, men allikevel er sannsynligheten for å i det hele tatt se bjørn veldig liten. Og enda mye, mye mindre for å komme i en truende situasjon med bjørn. Så de skremmer meg ikke vekk fra å overnatte ute, selv om jeg stadig ser spor og møkk etter dem på sommerstid  Bjørn holder seg stort sett unna folk, og de fleste steder i landet finnes det ikke bjørn i det hele tatt

Nå nei, noen reell fare for dyr eller folk i skog og fjell er det ikke. Å dette å slå seg eller skade seg er vel eneste reelle risikoen ved å gå alene. Men man kan ikke garantere seg mot alt  Start med korte turer med bare en overnatting og velg deg ut et fin plass langt nok fra folk til at du ikke blir forstyrra og nært nok til at du har muligheten til å gå hjem om det ikke blir en god opplevelse.