Gå til innhold
  • Bli medlem

DNT, bikker det over snart?


Gjest Landsem

Anbefalte innlegg

Tråden tar opp mange viktige tema og problemstillinger tilknyttet menneskelig ferdsel i naturen. Spesielt rettes det en kritikk for hvordan DNT driftes og utvikles i utvidet forstand. Når jeg mener utvidet forstand tar jeg ikke hensyn til Den Norske Turistforening som paraplyorganisasjon og de enkelte lokalforeningene.
 
Tråden startet med et innlegg fra @Landsem om en reportasje som NRK hadde om familiebedriften som kjørte båt på Gjendevatnet, med et avsluttende spørsmål om DNT har utviklet seg til å bli en miljøtrussel. Jeg kan ikke helt se relevansen mellom familiebedriften som kjører båt på Gjendevatnet og DNT. Tråden utviklet seg etter hvert og kom på riktig spor for jeg oppfatter nå at trådstarters intensjon var å se nærmere på hvilken retning DNT går i spørsmål om videre drift og utvikling.
 
Jeg vil først starte med å stille spørsmålet: Hva assosierer den gjengse normann med DNT?
Tråden har nevnt veldig mange momenter som høyfjellshotell, selvbetjente og ubetjente hytter, ulike organiserte turer, barnas turlag etc.
Det er mange forskjellige, men det som jeg synes er aller mest fremtredende er den ikoniske rødfargen. Det kan være en malt rød dott på en stein langs en sti, eller en rødmalt T. Det kan være skiltingen langs stier som gjerne nå i dag, langt på vei har en standardisert utforming med benevnelse av hvor denne stien fører hen, med rødfarge på. På de ulike hyttene i utvidet forstand, om det så er de betjente, selvbetjente og ubetjente hyttene så møter man igjen den ikoniske rødfargen, men man vil også finne den ikoniske DNT logoen, om det så står DNT, Den Norske Turistforening eller bare en T. Dette går igjen både hos paraplyorganisasjonen og lokalforeningene - dersom jeg ikke tar helt grunnleggende feil.

Det er no DNT som står på døra hos lokalforeningene og - same shit same smell.

 

DNT stiene bruker jeg for å komme raskt frem, ellers liker jeg meg best utenfor. Hyttene bør være små, og helst gamle. Da lukter de best.

Denne rødfargen og stiliseringen som viser seg gjentatte ganger gjør det for oss mennesker trygt og forutsigbart. Når vi går i den norske fjellheimen blir vi gjentatt minnet på at denne stien er merket av DNT, og vi kan derfor mest sannsynlig trekke den slutning at vi kan stole på at vi kommer dit vi har tenkt oss. Jeg byr forresten ikke opp til en diskusjon om man skal stole på stier som er DNT-merket, og bruk av kart, kompass og GPS.
 

I mitt område, er det ikke mange teltere som beveger seg vekk fra den smale sti. Det kan virke som om også,teltere er avhengig av merking og tilrettelegging.
I hvert fal for noen er det å kunne bruke utedass, et must selv om de er på telttur.
I helga var det et par somslo opp teltet omtrent på terrassen til Blåfjellenden, og brukte benken utenfor som kjøkken.

Hvor er alle de som ønsker å være alene, det er bare å gå ca 500 meter fra den smale sti, så er det ikke en kjeft å se.

Ja, vi mennesker er vanedyr, og dersom det er noe som er ukjent og utrygt foretrekker vi heller det gode gamle trygge. Et lignende eksempel fra helga mi sør i Trollheimen var Fagerlidalen. Der lå vi under åpen himmel i høyfjellet, og den stien som var merket der var ikke vedlikeholdt noe som rødfargen på steinene bar preg av, men også stien var så og si borte.
 

Tar jeg utgangspunkt i problemstillingen til @Landsem igjen om DNT har utviklet seg til å bli en miljøtrussel, så kan dette illustreres på flere måter:

Tilrettelegging kan være negativt i noen tilfeller. Det skal jeg aldri bestride. Selv foretrekker jeg de gamle DNT hyttene, hvor man kan lukte "mormor og bestefar" på det gamle kjøkkenet fra 50 tallet. Favoritthytta mi er gjerne sparsommelig utbygd, med 6-12 senger og et beskjedent proviantlager (men de må ha Firkløver og Bacalao på boks).

Men enkelte brukergrupper krever at det står høyfjellshoteller med tre-retters og ølservering før de ønsker å dra på tur. På tur på Rondvassbu overhørte min kone en samtale mellom et par damer stod på damedusjen og smurte inn ansiktene sine med krem fra store glasskrukker som de hadde brakt med seg inn til fots. Samtalen gikk ut på å klage over standarden på Rondvassbu. Blant annet små matporsjoner/lite kjøtt, og dårlige senger. Nordmenn blir mer og mer luksusdyr, og i noen tilfeller så må også DNT innrette seg etter de nye, moderne vanene. Slik sett får vi hytter som Preikestolhytta.

Hvorfor skal DNT innrette seg etter det samfunnet vil ha? Går det ikke an å ivareta gamle tradisjoner og verdier? Skal det tilslutt bli slik i den norske fjellheimen at vi ikke lenger sier hei til de vi går forbi, slik som det er i mer sentrale strøk? Å kunne snakke med helt vilt fremmede mennesker synes jeg er toppers, og flere mennesker i fjellheimen vil også skape større avstand mellom folk - gesellschaft.
 
På den andre siden mener jeg riktignok at når det først skal bygges nye hytter, bør det gjøres med dagens metoder som er muligens bedre enn det som var.

Visst kan det se flott ut. Hvor mye flottere ville det ikke være å få Snøhetta arkitektkontor til å tegne et hotell på Galdhøpiggen? Folk ville strømme til der også. Er flest mulig folk på disse hotellene målet til DNT? Det er her min motstand mot DNT ligger. Man har skiftet fokus i retning av å drive kommersiell hotelldrift. Målsettingen skal være å få folk ut i fjellet, ikke inn på hotellet.

Dette her synes jeg berører et viktig poeng, og det er som jeg nevnte innledningsvis med hvordan vi assosierer slike betjente hytter med DNT. Vi må også huske på at det er en rekke andre Høyfjellshotell rundt om i den norske fjellheimen, men disse kritiserer vi ikke. Hvorfor ikke? Jo, jeg tror mange har en forestilling om at DNT skal ivareta vår kultur og verdier om et enkelt friluftsliv som ikke berører naturen i så stor grad. Sammenblandingen mellom DNTs høyfjellshotell og DNTs selvbetjente og ubetjente hytter fører til en forvirring om hvordan vi ønsker at DNT skal fremstå. Spesielt finner man den ikoniske rødfargen og logoen til DNT uavhengig av hvilken hytte man befinner seg på.
 

Jeg ser at enkelte hevder at DNT ikke drives av profitt. Vel, om det ikke er noen som tar ut penger så er mekanismene de samme, bare at overskuddet går til videre utbygging. Hovedpoenget med å starte denne tråden er at jeg tror at DNT har blitt sin egen værste fiende med tid og stunder. Det er bare et tidsspørsmål før f.eks motrisert ferdsel blir inkludert som anerkjent friluftsliv. Og da har DNT et troverdighetsproblem med sine kommersielle maskiner i hjertet av fjellheimen. Gjendesheim og arealene rundt minner nå mer om Hemsedal enn villmark.

Når det gjelder forurensning er jeg også av den oppfatning av vi også langt på vei bør ha så liten motorisert ferdsel i fjellheimen som mulig. Både på land og i luft.

Jeg benekter ikke at helikopter bruker mye drivstoff. Men helikopter er også veldig raskt. Det tar bare noen minutter å fly inn proviant, og det flys vel også kun der det ikke kan kjøres scooter eller båt inn. Helikopteret koster jo tross alt 13.500,- per time, og DNT er jo så profitt hungrig at det ikke ligner grisen.
 
Med 250 liter drivstoff i timen så kan likevel 1,4 tonn proviant fraktes inn til en kostnad av kanskje bare 50 liter drivstoff. Det spørs på avstanden. (Vektangivelse hentet fra Wikipedia - payload)

Når mat skal inn på de selvbetjente hyttene vil det nødvendigvis også bli mer søppel der, men dette tas vel som regel med på helikoptertruren tilbake. Men vi hadde sluppet denne forurensningen dersom det ikke hadde blitt kjørt inn mat med helikopter og scooter. Problemet da er at det ville vært færre folk i fjellheimen, og jeg tror det er en rimelig stor konsensus her på forumet at det er ønskelig at folk skal komme seg ut i fjellheimen. Så spørsmålet blir da hvor langt skal dette gå med tilrettelegging?

En annen problemstilling er at DNT også ekskluderer gruppen under betegnelsen fattige familier.
Tar jeg utgangspunkt i førsteposten om reportasjen om båt over gjendevatnet så blir den nærmeste DNT hytta Gjendesheim turisthytte. Turen over Besseggen har en nær tilknytning til Gjendesheim i tid og avstand. Det samme gjelder ved Preikestolen, Gaustatoppen, Rallarvegen som har flere DNT hytter langs ruta som noen få eksempler. Felles for disse eksemplene jeg har kommet med nå er at i umiddelbar nærhet ligger det en betjent hytte. På disse betjente hyttene får man gjerne en tre retters middag og en pils før leggetid. Disse betjente hyttene har gjerne et vertskap som jobber der i perioden det er åpent der. For overnatting varierer prisene ut fra hvilket rom du ønsker å ha, og som det er nevnt tidligere i tråden er egentlig ikke prisene noe særlig å si på dersom man skal sammenlige dem med alminnelige hoteller. Den store forskjellen er at disse betjente hyttene ligger i den norske fjellheimen.
Ser man hen til selvbetjente og ubetjente hytter er prisen på overnatting noe mindre.

Når det gjelder kommersialisering av fjellheimen er jeg mektig imponert over hvor høylytt folk skriker. Når jeg kan ta inn på en DNT-hytte og få husly, middag, to pils, frokost og matpakke for under 900 kr, så stiller jeg meg selv spørsmål om hvordan de har råd til å tilby det for den prisen.

Jeg er forsåvidt enig med at prisen i utgangspunktet er latterlig lav dersom man sammenligner med et vanlig hotell:
La oss si en familie på fire, to voksne og to barn som ikke er medlem i DNT, skal overnatte på en betjent hytte. Dette blir nøyaktig 1120 per natt for disse fire, dersom de ikke allerede er medlemmer om man skal følge prisene som står på nett. For en langhelg blir det 3360.
 
La oss så si en familie på fire, to voksne og to barn som ikke er medlem i DNT, skal overnatte på en selvbetjent hytte. Dette blir nøyaktig 1000 per natt for disse fire, dersom de ikke allerede er medlemmer om man skal følge prisene som står på nett. For en langhelg blir det 3000.
 
På nettsiden til DNT står det blant annet at "DNT skal ha et turtilbud der alle føler seg velkomne, også de som ikke kjenner oss fra før". Allerede her er det noe som skurrer: Det er blitt slik som det er skrevet tidligere i tråden om at samfunnet og reisevanene endrer seg. Istedenfor å dra til syden, drar vi istedenfor på fjelltur og ligger gjerne på en DNT-hytte. Spørsmålet som dukker opp er hva med de som ikke engang har råd til å kunne dra på en slik tur, typisk de familiene som blir omtalt som fattige. De vil jo ikke engang ha råd til medlemskontigenten.
Tenk litt over det: det er jo ikke så veldig billig, egentlig, spesielt ikke når DNT er tiltenkt å være en ideell organisasjon, og skal være tuftet på frivillighet i stor grad. 3000 kroner for en langhelg ekskluderer jo mange fattige barnefamilier.

 

 

Hvilken profil, og hvilken vei tenker DNT å ha videre fremover? Skal det være en stor miks av høyfjellshoteller, selvbetjente og ubetjente hytter, stimerking, fellesturer, kurs, barnas tulag, fjellsportgrupper, DNT ung, og mye annet. For meg virker det komplette tilbudet til DNT veldig uoversiktelig. Hvorfor skal DNT ha monopol på fjellet for fjellvandrere? Hva med andre aktører?

Jeg personlig kunne tenkt meg at DNT kun har ansvar for merking av stier og selv- og ubetjente hytter i den norske fjellheimen. Det ville definert DNT bedre etter min mening.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Nyss tilbake fra en drøy uke til fjells.

 

Møtte

 

1 tysker

3 svensker

19 nordmenn

 

Tok igjen:

8 tyskere

 

Snitt på 3,87 mennesker pr dag. Ikke så gal den køen der.

 

Om det er kølapp på Gjende og Prekestolen så bekymrer det meg null siden det betyr at jeg kan gå i fem minutter og ikke se ett menneske.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Landsem

Du nevner båttrafikken på Gjende og den er privat. Så også på Bygdin. Nå hadde det vært betraktelig mindre belegg på de tilstøtende DNT-hyttene om det ikke var båttrafikk, så de lever i symbiose omtrent med de private aktørene, inkludert private aktører på Memurubu, Torfinnsbu, Eidsbugarden etc. Gjendebu hadde ikke hatt mye belegg uten den ruta. Jeg må innrømme at det er infrastrukturen rundt Gjendesheim som sjokkerer mest. Der går det en gammel, blå dieselbuss i skytteltrafikk fra parkeingsplassen nede ved veien og opp de få kilometerne til hytta/brygga. Den har ikke avgangstider, den bare går som ei metrolinje fra mårras til kvelds. For meg er det en falitterklæring at folk som skal ut og gå i naturen ikke klarer de få meterne av egen maskin. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tar som en selfølge at de som er så negative til DNT heller kjaser gjennom kratt og kvist i steden for å følge DNT løypa. Og holder seg minst et par steinkast unna.Og så basker de sikkert i snø til knes i steden for å følge DNT sporet.

For ikke å snakke om alle gjerdene du må klatre over om du går på tur i sandes og gjesdal/time og andre 'nærområder' til Stavanger.. Og sikkert andre steder også.

Her er det rett og slett nødvendig å bruke stiene for å komme seg frem. Uten STF hadde nok mye av beitemarkene vært utilgjengelig for turer siden bønder nok ikke hadde åpnet for turløyper uten tilrettelegging med gjerdeklyvere. Enten kommunen eller STF som fikser?

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Tar som en selfølge at de som er så negative til DNT heller kjaser gjennom kratt og kvist i steden for å følge DNT løypa. Og holder seg minst et par steinkast unna.

Og så basker de sikkert i snø til knes i steden for å følge DNT sporet.

 

Eg ser ikkje mange raude T'ar i løpet av året. Men eg er ikkje så anti at eg går eit steinkast til sides dersom ein merka stig tilfeldigvis går same veg som meg. Sjølv om eg ikkje har sansen for DNT, lar eg dei ikkje styre kvar eg skal gå eller ikkje gå. T-merka stigar ligg derimot ofte veldig unaturleg i terrenget, så det er ofte meir naturleg å gå andre stader.

DNT-merka skiløyper er noko eg følger endå sjeldnare, sist var vel i 1992 eller 1993 (då gjorde eg det ein halv dag). Men ettersom eg bare går i fjellet, er det også veldig sjeldan eg må baske i snø til knes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For min del skulle jeg gjerne sett at man sa seg fornøyd med det merkede rutenettet man allerede har. 

 

Finnes det noen nasjonalparker eller større fjellområder som ikke har et stinett enten utbygd eller vedlikeholdt av DNT? Kommer bare på Børgefjell.

Har forøvrig prøvd å lese meg opp på regelverket for nasjonalparker, men ikke fått helt grep om det. Er det de lokale nasjonalparkstyrene som til syvende og sist legger opp forvaltningsplan for de enkelte nasjonalparkene?

 

Jeg mener at vi godt kan ha et spenn i grad av tilrettelegging, fra merka stier og hytter til helt inngrepsfritt. Mange liker å benytte seg av DNT-nettet, meg inkludert til tider. For mange (meg inkludert, igjen) er det også en verdi å kunne ferdes ikke bare "utafor allfarvei", men å slippe å i det hele tatt forholde seg til allfarvei. Det er fordeler ved at mye av trafikken blir konsentrert på de stiene som er merka og vedlikeholdt, og i de hyttene som finnes, i de områdene der det allerede er et stinett. Men trenger vi å gjøre enda flere områder "tilgjengelige" med tilrettelagde stier? Det er vel ikke flust med disse igjen...

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det gjelder DNT og tilrettelegging i fjellet tilhører jeg vel det store flertallet som sier "Ja takk, begge deler".

 

Men siden DNT er en såpass dominerende aktør, og tar opp stor plass i media er det naturlig at folk stiller kritiske spørsmål. Med stadig nye medlemmer følger det også et ikke uttalt behov for mer tilrettelegging og utvidelse av tilbudet. Et spørsmål/utfordring jeg derfor vil gi til DNT (og gjerne de som skriver her) er: Når er det nok tilrettelegging?

 

Om en ikke har et mål om hvor mye av fjellet en skal lette adkomsten til tror jeg det er lett for å ende opp med at organisasjonen hele tiden skal vise at en jobber for medlemmene, og setter opp/bygger om til nye DNT hytter, merker flere stier, o.l. Muligens et "slippery slope argument", men jeg tror likevel det er behov for å ha en grense.

 

Tar som en selfølge at de som er så negative til DNT heller kjaser gjennom kratt og kvist i steden for å følge DNT løypa. Og holder seg minst et par steinkast unna.
Og så basker de sikkert i snø til knes i steden for å følge DNT sporet.

 

De fleste stiene her i landet er nok umerket. Men følger den stien som går dit jeg skal, uavhengig av om det er røde flekker på steinene eller ikke. På vinteren blir det som regel basking i løssnøen, siden det sjeldent går DNT spor til toppen jeg skal på. Men er det en scooterløype som det er mulig å følge opp gjennom skogen er det bonus.

 

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Finnes det noen nasjonalparker eller større fjellområder som ikke har et stinett enten utbygd eller vedlikeholdt av DNT? Kommer bare på Børgefjell.

Har forøvrig prøvd å lese meg opp på regelverket for nasjonalparker, men ikke fått helt grep om det. Er det de lokale nasjonalparkstyrene som til syvende og sist legger opp forvaltningsplan for de enkelte nasjonalparkene?

 

 

Den sørøstre delen av Hardangervidda, mellom Møsvatn, Kvenna og Songa har ikke DNT-stier eller hytter. Det var faktisk en avgjørelse hos DNT om at man skulle la det området være i fred så langt tilbake som før andre verdenskrig, tror jeg. Det er et fantastisk flott område! 

 

Ganske mange av hyttene ble etablert før det ble nasjonalparker. Det er SNO (Statens Naturoppsyn) som har oppsynet i parkene, men jeg tror det er fylkesmannens miljøvernavdeling som behandler dispensasjonssøknader. De fleste nasjonalparker er eid av staten, mens store deler av Hardangervidda er i privat eie. Styrene representerer vel både eiere og myndigheter, mener jeg å huske.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Men siden DNT er en såpass dominerende aktør, og tar opp stor plass i media er det naturlig at folk stiller kritiske spørsmål. Med stadig nye medlemmer følger det også et ikke uttalt behov for mer tilrettelegging og utvidelse av tilbudet. Et spørsmål/utfordring jeg derfor vil gi til DNT (og gjerne de som skriver her) er: Når er det nok tilrettelegging?

 

Om en ikke har et mål om hvor mye av fjellet en skal lette adkomsten til tror jeg det er lett for å ende opp med at organisasjonen hele tiden skal vise at en jobber for medlemmene, og setter opp/bygger om til nye DNT hytter, merker flere stier, o.l. Muligens et "slippery slope argument", men jeg tror likevel det er behov for å ha en grense.

Her tror jeg du er inne på nået viktig @Jan Erik Hansen.
Særlig når DNT (jf. denne tråd) fungerer som et nett av uavhengige foreninger, som hver iser tenker på å videreutvikle nærområdet sitt og tilfredsstille nåværende og potensielle medlemmers behov, uten et holistisk blikk for norsk natur og tilretteleggelse i denne.
En målsetning eller strategi som er utarbeidet som landsdekkende og landsgjeldende er viktig - det samme er i øvrig gjeldende for resten av reiselivet og denne sin trang til å ødelegge "naturlig" natur.

 

DNT lokalt vil som en hver annen lokal polittiker/ordfører ønske at sitt område får alt. Alle har lyst på ha sin lokale Besseggen - medlems magneten - omsetnings giganten - fyrtårnet. Men dette hører ikke hjemme alle plasser i dette ellers nydelige land! vi trenger ikke hytter for hver 10km2 inne i naturen!

 

Nasjonalparkforvaltningen i Breheimen har bestemt at der ikke skal tilrettelegges ytterliger. Men det er allikevel i praksis umulig å gå uten for T merket sti i Breheimen, der finnes knapt et dalføre uten T'er, da må en krysse breene de er bare kvite    :wink: . (det er for øvrig meg totalt uforståelig, at man trenger å merke en sti i et dalføre med T - der er bare to veier å gå, frem eller tilbake og en kommer til enden av dalen uten sti og. Begynner en å gå opp sidene i dalføret vil en jo oppdage at det er feil vei...??? På store åpne vidder ja, men i trange dalfører med 200-300++ meter dalsider med 30-40 graders snitt helning???)
Men det er til å leve med - tilstanden i Breheimen - graden av tilrettelegging her er i mine øyne akseptabel og inngrepene relativt begrensede (fra DNT sin side), selv om T'ene tilsynelatende fikk unger unner siste stirenovering.
Jeg kan også godt leve med Besseggen, det skrekkelige nye bygget på Tungestølen og Hotellene langs/for enden av veier - hvis bare jeg viste at DNT hadde en overordnet nasjonal strategi som siger/definerer at NOK ER NOK. Men det har dei ikke!(? og hvis de har, når er da nok, nok?)
DNT vil ha flere medlemmer, større omsetning, flere hytter, flere stier koste hva det koste vil - mer, mer, mer - og vil gjøre akkurat det som må til, uten blikk for helheten, for å oppnå denne vekst. DNT er i foretakets egenart ikke interesserte i naturens eller FRI-LUFTs-livets beste - dei er interessert i organisasjonens vekst.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har forøvrig prøvd å lese meg opp på regelverket for nasjonalparker, men ikke fått helt grep om det. Er det de lokale nasjonalparkstyrene som til syvende og sist legger opp forvaltningsplan for de enkelte nasjonalparkene?

 

Ja det er det, nasjonalparkstyret (som er utnevnt av Miljøverndepartementet som forvaltningsmyndighet) utarbeider forvaltningsplanen.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Finnes det noen nasjonalparker eller større fjellområder som ikke har et stinett enten utbygd eller vedlikeholdt av DNT? Kommer bare på Børgefjell.

Har forøvrig prøvd å lese meg opp på regelverket for nasjonalparker, men ikke fått helt grep om det. Er det de lokale nasjonalparkstyrene som til syvende og sist legger opp forvaltningsplan for de enkelte nasjonalparkene?

 

Jeg mener at vi godt kan ha et spenn i grad av tilrettelegging, fra merka stier og hytter til helt inngrepsfritt. Mange liker å benytte seg av DNT-nettet, meg inkludert til tider. For mange (meg inkludert, igjen) er det også en verdi å kunne ferdes ikke bare "utafor allfarvei", men å slippe å i det hele tatt forholde seg til allfarvei. Det er fordeler ved at mye av trafikken blir konsentrert på de stiene som er merka og vedlikeholdt, og i de hyttene som finnes, i de områdene der det allerede er et stinett. Men trenger vi å gjøre enda flere områder "tilgjengelige" med tilrettelagde stier? Det er vel ikke flust med disse igjen...

 

Sørlige Hardangervidda.

 

Det er STF stier i svenske nasjonalparker også. Der borte begrenser de trafikken ved å forby aktiviteter som padling, fiske, og jakt i nasjonalparkene.

 

Vi som går langs DNT stien går jo bare en tur. Det er andre aktiviteter som direkte skader naturen og dyrelivet i større grad og det er jo å høste av den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sørlige Hardangervidda.

 

Det er STF stier i svenske nasjonalparker også. Der borte begrenser de trafikken ved å forby aktiviteter som padling, fiske, og jakt i nasjonalparkene.

 

Vi som går langs DNT stien går jo bare en tur. Det er andre aktiviteter som direkte skader naturen og dyrelivet i større grad og det er jo å høste av den.

 

Må arrestere deg litt her Martin. Høsting av naturen er jo en mote ting, så du finner nok temmelig mange med soppkurv og bærspann blant DNT folket. En fornuftig høsting av naturens resurser gjennom sanking, fiske og jakt gjør ikke mer skade på naturen en å legge stien i nedre kant av en myr, med påfølgende drenering og uttørking.

 

Fiske og jakt er ikke forbudt i svenske nasjonalparker, bare (svært) begrenset for turister. Tar du Padjelanta som eksempel er det mange samevister, og de både fisker og jakter i hele nasjonalparken og områdene rundt.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg føler ikke det der som en arrestasjon. Hvis jeg skal til Sarek, nærmere bestemt Rapadalen, så får jeg hverken fiske eller padle.

 

Samene får urfolk-rettigheter. Jeg tror ikke vi skal blande dem inn i debatten mot DNT.

 

Jeg tviler på at sopp og bærplukking er noe som i hovedsak gjøres av DNT medlemmer, men du skal ha for retorikken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var atter en tur i Falkflogdalen idag og gjorde samme observasjon. De rødmalte T- ene har hatt gode vekstforhold til tross for en noe kjølig vår og sommer. Det kan meldes om nye store kull.

Synes det er ganske bemerkelsesverdig at en sti skal merkes til de grader hver femte og tiende meter noen plasser når stien følger terrenget helt naturlig. Det er liksom ingen tvil om hvor leden går. 

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samene får urfolk-rettigheter. Jeg tror ikke vi skal blande dem inn i debatten mot DNT.

Dette er ikke en debatt MOT DNT. Det er en debatt OM DNT.

(Helt off topic: Er enig i at ikke samene har noe med denne diskusjonen å gjøre, men jeg må bare arrestere deg på at de har urfolkrettigheter i Sverige. Sverige aldri har anerkjent samene som urfolk..)

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var atter en tur i Falkflogdalen idag og gjorde samme observasjon. De rødmalte T- ene har hatt gode vekstforhold til tross for en noe kjølig vår og sommer. Det kan meldes om nye store kull.

Synes det er ganske bemerkelsesverdig at en sti skal merkes til de grader hver femte og tiende meter noen plasser når stien følger terrenget helt naturlig. Det er liksom ingen tvil om hvor leden går. 

 

Er det ikke bare å holde seg unna og heller baske med kratt og kvist ?

Når heller ikke stien følger terrenget helt naturlig er det da ingen grunn til å bruke den.

Dermed bikker det heller ikke over til ergelse...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tar som en selfølge at de som er så negative til DNT heller kjaser gjennom kratt og kvist i steden for å følge DNT løypa. Og holder seg minst et par steinkast unna.

Og så basker de sikkert i snø til knes i steden for å følge DNT sporet.

 

Vil poengtere at DNT ikkje har "opphavsretten" på mange av desse rutene. I Rondane og mange andre stader er merkinga lagt etter

gamle ferdaveger for folk og dyr. Det er ikkje utan grunn ein ofte må ta ein liten sving rundt reinsgraver når ein fylgjar DNT råk i Rondane.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Landsem

Riktig det. Og det stemmer for mange andre steder og. Jeg kjenner til områder i fjellet der lokalbefolkningen diskret fjerner røde t-er fordi de vil at gamle tråkk og sæterveier skal være som de har vært alltid. Dette er steder som nevnt over her hvor det er rimelig opplagt at det er tullete å merke stiene. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Riktig det. Og det stemmer for mange andre steder og. Jeg kjenner til områder i fjellet der lokalbefolkningen diskret fjerner røde t-er fordi de vil at gamle tråkk og sæterveier skal være som de har vært alltid. Dette er steder som nevnt over her hvor det er rimelig opplagt at det er tullete å merke stiene. 

Det er vel ikke spesielt hyggelig gjort, er det vel?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Landsem

Er det ikke bare å holde seg unna og heller baske med kratt og kvist ?

Når heller ikke stien følger terrenget helt naturlig er det da ingen grunn til å bruke den.

Dermed bikker det heller ikke over til ergelse...

 

Slike kommentarer blir usaklige. Legg godviljen til så skjønner du at det ikke handler om å gå på sti eller ikke. Stiene blir til over tid og som de fleste eldre tråkk daterer de seg fra lenge før DNT ble grunnlagt. Spørsmålet handler om det begynner å bli nok merkede stier etter et par tiår voldsom økning og trafikk. Mange svarer her et klart og rungende JA. Folk blir ikke smalere om midja av å sitte på terrassen på Gjendesheim og drekke øl. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Landsem

Det er vel ikke spesielt hyggelig gjort, er det vel?

 

For å si det sånn, det aktuelle området er en eldgammel sæterdal med flere sætre som holdes i stand. Det er beiteområde for sau, men ikke sæterdrift lenger. Det går en gammel sætervei gjennom den og opp på et av de klassiske fjellmassivene. Det ferdes absolutt mest folk med tilknytning til området og de synes det er fullstendig latterlig at folk maler røde t-er for hver 50 ende meter nede i gammelt kulturlandskap. Over tregrensa blir det noe annerledes, dog. Men heldigvis er det modrat varding også her, og godt brukte stier både til vandring, jakt og fiske m.m.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slike kommentarer blir usaklige. Legg godviljen til så skjønner du at det ikke handler om å gå på sti eller ikke. Stiene blir til over tid og som de fleste eldre tråkk daterer de seg fra lenge før DNT ble grunnlagt. Spørsmålet handler om det begynner å bli nok merkede stier etter et par tiår voldsom økning og trafikk. Mange svarer her et klart og rungende JA. Folk blir ikke smalere om midja av å sitte på terrassen på Gjendesheim og drekke øl. 

 

Realiteter.

Her i området er problemet at stier vokser igjen.

Gamle sauetråkk forsvinner og det blir mer kratt og kvist.

Da går en ikke rundt å ergre seg over de få stiene som blir holdt i hevd.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Landsem

Realiteter.

Her i området er problemet at stier vokser igjen.

Gamle sauetråkk forsvinner og det blir mer kratt og kvist.

Da går en ikke rundt å ergre seg over de få stiene som blir holdt i hevd.

 

Jeg kan ikke se at noen irriterer seg over det. Tvert imot. All honnør til dem som holder gamle tråkk i hevd, der det trengs

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Gjenopprett formatering

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.