andynb

Sier meg enig med de andre her; noen 60 cm slynger, halvannet sett med kiler (med dobbelt på midten), og så noen få kamkiler til å begynne med. Kamkilene "sparer" du så lenge du kan opp taulengden til du virkelig trenger dem - og da er de deilige Ellers vil jeg råde deg til å kjøpe litt av gangen utover det grunnleggende racket slik at du faktisk kjenner etter hva du virkelig har lyst på basert på hvor/hvordan du klatrer. Regner med studentbudsjettet ditt automatisk regulerer dette... Dersom du har én eller flere faste klatrepartnere er det jo mulig de har komplementært utstyr, selv om det er tilfredsstillende å være selvforsynt. Angående hexentrisk som nevnt, så har jeg et noe ambivalent forhold til dem. Har selv DMM sine med forlengbare slynger. Jeg liker dem i prinsippet veldig godt, og i store riss kan man få noen fantastiske plasseringer som man kan heise bilen etter. Likevel blir kamkilene ofte valgt framfor hexene - kamkiler er rett og slett raske og allsidige, men de krever et kritisk blikk. Én fordel som ikke er nevnt med hexer er at hvis andre klatrere hører deg komme med de bjellene så tror de at du begynte å klatre på 70-tallet

@LarsM: Ja, du har rett i at tauet strekker seg mer ved større belastning; min utregning var ikke riktig, men det er ikke sikkert konklusjonen var så langt unna sannheten. Tauet vil riktignok yte mer motstand jo mer det strekker - det vil fungere som en slags fjær med økende kraft for større utslag og ikke som en konstant kraft som for eksempel tyngdekraft. Altså fallkreftene vil uansett bli større. Hvis vi antar (igjen ;-)) at tauet oppfører seg som en fjær med konstant stivhet k, hvor F=kx, så vil tauet ta opp energi tilsvarende E=0.5kx2 for et gitt strekk x. Massens bevegelsesenergi er E=mgh, så da (ved å sette ligningene like hverandre) ser vi at i dette tilfellet så strekker tauet seg x = sqrt(2mgh/k) - altså strekket er proporsjonalt med kvadratrota av massen. Nå er dette et hypotetisk eksempel hvor jeg antok at tauet er som en ideell fjær med kraft proporsjonalt med strekk. Man kan leke med betingelsene, og man ser at hvis f.eks taukrafta er proporsjonalt med strekket i andrepotens, vil utslaget bli proporsjonalt med m2/3 osv. Akkurat hvordan taukarakteristikken er, vet jeg ikke. Likevel, titter man på noen tester - f.eks. denne artikkelen om fallkrefter som følge av fallmasse og fallfaktor - ser det ut til at fallkreftene er omtrent proporsjonale med massen Jeg tror den enkleste tilnærminga er å si at fallkreftene er omtrent proporsjonale med massen. Hva tror du?

@Oliver: kanskje ikke det er du som må presisere, men tauprodusenten. Det jeg mente var å presisere spesifikt hva som var problemet med å klippe begge halvtau inn i samme sikring. Eksempler på dette kunne være taudrag, taukutt, økt belastning på sikring og klatrer, osv. Ut av disse fakorene kan jeg kun skjønne at fallkrefter kan være av direkte relevans for en tauprodusent. Mener tauprodusenten at fallkreftene blir for store ved å bruke halvtau som tvillingtau (begge i samme sikring)? - jeg spør retorisk. Produsenter av klatretau oppgir tauenes UIAA Impact force - den maksimale krafta målt når man simulerer et nokså dramatisk fall med faktor 1,78 - og dette gjøres annerledes for halvtau enn for heltau. For heltau brukes en 80 kg masse, mens for halvtau brukes 55 kg, muligens fordi man regner med at fall på halvtau er av snillere art? Det vil si at hvis både et halvtau og et heltau har f.eks 9 kN i impact force, så vil halvtauet i realiteten gi større oppbremsingskraft, siden det med 80 kg masse ville hatt ca 80/55 x 9 kN = 13 kN i samme test. Hvis man så fester begge halvtauene i samme sikring blir problemet dobla. Det var litt høyttenkning - kanskje dette er årsaken til den vedtatte sannheten?

Oliver: jeg tror det er nyttig om du presiserer litt. Er spørsmålet ditt hvorvidt det i praksis er et problem at det å klippe inn begge halvtauene i en sikring øker belastninga på sikringen? Det selvfølgelige svaret er "det kommer an på" (hehe), men i så fall kan man ta noen spesifikke situasjoner og gjøre noen antagelser som utgangspunkt for en diskusjon. For eksempel vil jo en bombe hex og en microcam gi forskjellige svar på det spørsmålet...

En klassiker er å parkere på spranget, og gå til Rondvassbu, videre til Dørålseter, Bjørnhollia, tilbake til Bjørhollia. Kan telte hvor som helst og "løpe" opp på Storronden, Rondeslottet eller Høgronden - alle flotte. Selv om du sa tur/retur samme sted er en fin mulighet å parkere på spranget eller Otta, tog til Hjerkinn og så gå Rondane nord til sør. I nord er det flatere og åpnere, mens i sør kommer tindene; hver sin sjarm. Da får dere sett mye!

Foruten fordelene med full rapellengde, mindre taudrag og to forskjellige tauløp som teoretisk kan redusere sannsynligheten for taukutt, er det som du nevner, redusert belastning på sikringskjeden. To tau klippa inn vil doble kreftene ved fall siden "fjæra" er dobbelt så stiv, dersom alt ellers er likt. Hvorvidt dette er et problem vil avhenge av om (den øverste) sikringen er solid eller ikke. De minste sikringene tåler bare noen få kN, og jeg ser ikke hensikten i å doble kreftene på disse ved å feste begge tau. I tillegg vil man potensielt øke slakken i ett av tauene dersom vinkelen fra nest siste til siste sikring er betydelig, og dermed øke den videre fallengden hvis øverste popper. Ved en bombesikker sikring eller bolt har ikke kreftene betydning, men det kan likevel være andre ting (tauløp/taudrag) som er verdt å tenke på. Vet ikke om dette var kvalifisert nok, men det er nå et forum

Synes ofte det er overraskende lite snø å se over Dovre vinterstid fra E6 i alle fall (er det generelt lite snø i de traktene?), og for et par uker sida var det ikke snø å se annet enn mot toppene og i noen skyggepartier. Jeg tror ikke du skal regne med noe særlig snø. I slutten av august er det nok bart hele veien opp til toppen av Snøhetta med mindre det er kommet noe nytt; snøen ligger nok igjen i nordhellinga. Var på toppen i fjor høst - sent i september - og da var det knedypt med fersk snø mot toppen (og piskende fokk). Det er mulig å gå den såkalte Snøhettatraversen helt bort til Vesttoppen, men det krever klatring og rappell. Og så er det selvfølgelig moskusen; har sett den flere ganger både på fottur og fra tog og buss. Hold god avstand (min 200 m) så går det nok bra.

Det første du kan vurdere er i alle fall å kjøre ulike ruter fram og tilbake - bare så det er nevnt! Kan jo hende det er lett å bare kjøre E6...Hvor kjent er du langs veien? Strekninga Oslo-Trondheim enten E6 Gudbrandsdalen, eller R3 Østerdalen. Kjører du Gudbrandsdalen kan du stoppe på buldrefeltet på Stange (Kolomoen, etter Tangen). Spredt furuskog med et lass at granittblokker i forskjellige størrelser. Kan være artig uansett om man er klatrer og har klatresko eller ikke. Fin lønsj- og lekeplass. Strekninga Ringebu-Hjerkinn kan kjøres E6 eller - mitt foretrukne valg - over Venabygdsfjellet FV27. Da ser du Rondane inn gjennom "bakvinduet" framfor å kjøre nedi Gudbrandsdalen. Muen på Venabygsfjellet er en gjenkjennelig sukkertopp som tar tre kvarter fra veien i jevnt tempo. Her i området er det også fint å telte. Godt mulig du kan kjøre inn til noen av gårdene/hyttene nord i Rondane, som Bjørnhollia eller Dørålseter. Fra Hjerkinn går det skyttelbuss sommerstid inn til Snøheim. Her kan dere bo på hytte eller telte, og enten prøve dere på Snøhetta eller vandre i området eller opp på noen mindre topper. På Berkåk fyller dere billig drivstoff, og så kjøper dere wienerbrød på Støren Hvis du kjører R3 Østerdalen er det mulig å ta veien om Røros, leie seg en kano og/eller telte rundt Femunden. Videre enten vestover gjennom Haltdalen mot E6, eller videre nordover først, mot Tydal. Nedalshytta er vestre/norske inngangsport til Sylane. Fint, men kanskje krevende for fireåringen? Fra Ås i Tydal kan man komme inn i Skarvan/Roltdalen. Trondheim-Bodø langs E6 er jo tidvis ganske fint. Man passerer flere nasjonalparker, men har mindre erfaring her. Namsskogan familiepark er sikkert verdt et stopp, og stikk innom bergenseren som har osteutsalg tvers overfor Coopen(?) på Namsskogan - han var der i alle fall for seks år siden . Alternativet til E6 Trondheim-Bodø er å kjøre "Kystriksveien" Fv17 med alle dens severdigheter (Torghatten, Saltstraumen, de syv søstre...). Kysten langs Nord-Trøndelag er muligens undervurdert; det er mye fint i området rundt Vikna (Rørvik). Ja, det var nå det jeg kom på i farta.

Hei. Frekvensen av vinterturer de siste åra talte imot nyanskaffelser (særlig i det prissjiktet), så jeg endte opp med å være økonomisk fornuftig fortsatte bare med mine Crispi Sydpolen . Nå er ikke jeg helt stødig på alle bindingstypene, og måtte jo lese denne tråden om igjen for å huske diskusjonen, men hvorfor passer ikke Huskyene dine inn i Voile eller Cobra?

Tidligere var grusveien fra Hjerkinnhus mot Snøheim åpen for biltrafikk fram til noen km fra Snøheim, men dette opphørte for noen år sida. For å forstyrre reinen mindre, men likevel sørge for transport, er det satt opp skyttelbusser flere ganger om dagen i sommersesongen. Se http://nvs.villrein.no/snheimbussen/ .

Det går an å ta buss til Ås i Tydal, så gå nordover til Storlien i Sverige, og ta toget hjem igjen. Det er meldt regn i helga for dette området, så det kan være en idé å se sørover. Tog til Hjerkinn og så litt vandring/telting/topptur rundt Snøhetta med retur samme vei er mulig. Meldt bedre, men litt vind. Oppdal er tilgjengelig med tog, og det er flere topper i nærheten, men hvis du vil inn til Trollheimen tror jeg det blir knot med offentlig transport.

Jeg har en del erfaring med jervenduk alle sesonger, eier selv en extrem, men har ikke brukt den på mange år. Hvorfor? For det første veier den 2 kg. Hvis du tenker bruk inne i telt, får du mye lettere poser som er like varme. 170 g/m2 vattering er ikke all verden sammenligna med tre-fire-sesongs poser. Den rektangulære formen gir mye ekstrea materiale (vekt) som du ikke trenger i en sovepose (sammenlign med mummi-form), i tillegg til ekstra luft og tomrom. For én person er den veldig stor; jeg har mange ganger sovet, enn trangt, med en annen person i samme jervenduk. Tettinga i halsen blir dårligere, og den har ingen krage eller hette. Ytterstoffet er beregnet på tøff bruk utafor teltet, og vekt og pusteevne blir deretter. Den er ganske stor sammenpakket. Hvis du skal ha en sovepose til å bruke i telt, så ville jeg gått for sovepose eller quilt.Til bruk utafor telt stiller det seg litt annerledes. Det kan godt hende jaktfolkene synes den er tipp topp. Som nødpose til vintertur, ekstra lag over eller under soveposene på familietur, osv. fungerer den bedre. Og selvfølgelig, hvis du allerede har en jervenduk, så for all del bruk den som sovepose. Hvis du skal investere i en sovepose, ville jeg gjort kjøpt nettopp det - en sovepose.

Hehe, trådstarter spør om tips til klokke, og så diskuteres det som vanlig hvorvidt trådstarter egentlig vil ha klokke i det hele tatt Som nevnt kan kan se på sola for å finne klokkeslettet. Med kompass og korreksjon for lengdegrad klarer jeg å treffe innafor ca 15 minutter, men det er en annen diskusjon. Hva ønsker du av funsjoner på klokka? De klassiske friluftslivsklokkene (f.eks.Casio G-Force), kalles ofte ABC-klokker, da de har Altimeter (høydemåler), Barometer (Trykkmåler), og Compass (kompass). Høydemåleren er bare en trykkmåler som regner om til høyde. Den typiske treningsklokka vil ha pulsmåler (og -belte) som et minimum, og mange har GPS. Moderne treningsklokker kobles jo til PC, og der skreddersyr man klokkas funksjoner etter ønske, og laster ned treningsøkta for beundring på PC-skjermen til kveldsmaten. Da får man oversikt over hvor man har vært, puls, temperatur, hastighet, osv. GPS er batterislukeren, og du kan regne ca 10-20 timer med 1 datapunkt per sekund, og ca 50 timer på 1 datapunkt per 10 sekund. Selv om man har GPS-funksjon på klokka trenger man selvsagt ikke bruke den hele tida, og batteriet vil da vare mye lenger - ca 1 mnd uten bruk av GPS. Jeg har en GPS-klokke, og på tur bruker jeg klokkefunksjonen (naturlig nok), samt høydemåler og trykkmåler. Høydemåler er som sagt bare en trykkmåler, og man stiller den når man er på en kjent høyde, f.eks. et vann eller en kolle. Trykket har en kjent variasjon med høyde, og høyden blir utregna ganske nøyaktig (var innafor 1% på siste topptur). Særlig i bratt terreng kan høydemåler være veldig nyttig, når det ellers er vanskelig å peile seg til rett posisjon, og tilbakelagt horisontal distanse er liten. Også fint på vinteren i white-out. Trykkvariasjon over tid kan være til hjelp med å forutsi været. Både værforandring og vertikal bevegelse vil påvirke målt trykk, og noen klokker har funksjoner for å prøve å korrigere for dette (f.eks. vil raske trykkforandringer bli tolket som høydeforandring, og ikke værforandring). Jeg har en Suunto Ambit, og valgte den fordi jeg vile ha ei klokke både til trening (puls, GPS, osv.) og til tur. Batteritiden uten bruk av GPS var på den tiden bra, ca 1 mnd, som jeg anså for å være perfekt for mine typiske turer på typisk noen få dager. Det er sikkert et hav å velge mellom.

Jeg gjør det samme som du foreslår; jeg kverner kokmalt hjemme og tar med porsjoner. Bruker bare frysepose som jeg slår knute på etter fylling av hver porsjon, og får 2-3 porsjoner per pose. Jeg er selv over snittet interessert, og i fare for å være blasfemisk kan du jo kjøre en blindtest på å koke kaffe på helt nymalt og f.eks 2 dager gammel malt kaffe, og sjekke om det er stor forskjell for deg. I hvilken grad du smaker forskjell kan jo indikere hvor nøye du trenger å være på potte lufttett beholder. PS. Jeg sier ikke at nymalt kontra gammelmalt er uten forskjell, men usikker på hvor stor forskjell. Nybrent er uansett viktigst. Nymalt gammel kaffe mener jeg ikke redder noen ting...

Hva slags barfotsko bruker du? Jeg har selv et godt utvalg av minimalistfottøy som jeg bruker til hverdag og fjells. Jeg har brukt Vibram Fivefingers sine terrengmodeller til løpeturer i skog, samt til korte toppturer (1-2 timer), og for en liten stund sida prøvde jeg VFF Lontra på en helgetur i fjellet. Har du føtter som er vant til minimalistfottøy, går det nok veldig fint i en del terreng uten ankelstøtte, hvis sekken ikke er veldig tung. For min del er det andre ting en "støtte" som gjør at jeg evt. velger støvler framfor lette sko; stivere såle for å unngå såre fotsåler, høyt skaft for vanntetthet og beskyttelse av ankelen ved feiltråkk i ur, tåbeskyttelse, osv. Terrengløpesko og lette fjellsko/vandresko vil fungere godt til mye. Du kan se hvilke erfaringer jeg gjorde meg med VFF på helgetur:http://www.fjellforum.no/topic/35830-fivefingerssko/

Kavring med melk og sukker er et godt barndomsminne!

Jeg kan ikke spise havregrøt til frokost på tur, fordi jeg klarer ikke å få i meg nok av det før jeg blir møkkalei konsistensen. Jeg husker jeg leste i en av bøkene til Lars Monsen at han selv hadde blitt leei, men på en senere tur prøvde seg igjen, og hadde med 30 porsjoner - én til hver frokost på en månedstur. Tror han la igjen 29 av dem på ei hytte Byggrynsgrøt og annet som har en annen konsistens enn havregrøt, går det bedre å spise. I tillegg har jeg eksperimentert med grøt av andre kornsorter (f.eks hel rug), og ser ikke noen grunn til at det skulle være noe dårligere. Prinsippet for disse gryns-grøtene er den samme: koke de hele gryna møre, deretter tilsette litt (valsa/"vanlige") havregryn bare for å binde det sammen til grøt, og ikke en masse av hele korn. Prøv dette på tur. Oppskrift til én porsjon for en energirik frokost: 1,5 dl / 120 g hele gryn (bygg, rug, hvete, havre...) 1,5 dl / 60 g havregryn (lettkokte) Vann til hele gryn 1/4 ts (1-2 g) salt 750 ml melk (vann+tørrmelk) evt 1/2 ts kanel og 1 ss honning/sukker, rosiner, osv. Ha gryn i kaldt vann om kvelden og la stå over natta, eller hell over kokende vann og la stå en time Sil av vannet, ha gryn, salt og melk i kjela. Kok opp og putre inntil gryna er møre ( ca 15 minutter). Grøten vil fortsatt være tynn, for det er bare hele gryn og melk. Ha nå i de lettkokte havregryna, og putre i 2-3 minutter, så er konsistensen riktig.

Generelt sett er holdbarheten på surdeigsbrød noe bedre enn rene gjærbrød, og grovbrød bedre enn finere brød. Surdeigsbaking er ikke for alle, men jeg er veldig glad i det (både fine og grove brød). Baker du et grovt et, gjerne med mye rug, holder det veldig godt. Husk å ha nok vann i deiga, og å la alle hele korn trekke i kokvarmt vann på forhånd. Hvis du vil steke brød på tur, er det flere muligheter. Bruk stekepanne eller en flat stein på bålet, og lag flatbrød/pitabrød. Heller tynne enn tykke, så unngår du deigete senter. Oppskriftene kan varieres I den uendelige, og man trenger ikke engang hevemiddel. Mel (finere er lettere å jobbe med) , ca 1-2% salt ift melvekt, og vann til deg er grei å jobbe med (typisk 65% av melvekt). Jobb deig sammen, vent 20 min (autolyse) så mer av vannet absorberes, og stek på stein eller I panne. På en skikkelig varm stein vil flatbrød blåse seg litt opp og vanndamp, og du har nystekt pitabrød. Kjøper du på butikk er det få ting som slår dansk eller tysk rugbrød (scwartzbrot, pumpernickel, osv.). De smaker ikke som "vanlig" brød, men varer evig (mange uker I kjøleskap).

Og som alltid, husk at liggeunderlag har en del å si for varmen.

Nettopp at det er helt urørt, er kjernen. Utfordringa er jo at utbygging og tilrettelegging er en énveisgate; når det først er etablert er det omtrent ingen vei tilbake, slik jeg ser det. Jeg tror mange har glede av det sti- og hyttenettverket som er i Norge, og at uten det ville mange færre få oppleve fjellheimen og andre flotte områder. Likevel synes jeg at det er nok. Man kan jo i store deler av landets nasjonalparker gå langs tilrettelagte traseer og losjere på hytter. Hvor mange steder i Norge kan man gå i, ja, bare et par-tre dager, å likevel være utenfor sivilisasjonen? Tilrettelegging i naturen går på bekostning av noe annet. De som liker en grad av tilrettelegging (jeg er blant dem), har da nok å velge i! For å fortsette på det du tar opp om folkehelse stiller også jeg meg tvilende til hvor godt dette argumentet er. Jeg tror folkehelse først og fremst handler om den daglige aktiviteten. Selv turinteresserte kan ha vanskeligheter med å komme seg ut på tur "ofte nok". Hvis en først og fremst tenker på helsa, er det nok mye bedre å sykle til jobben, ta trappene, svømme med ungene, eller ta seg en løpetur på ettermiddagen, enn å sette seg i bilen og kjøre til fjells en gang i måneden. I så måte tror jeg DNT (og andres) arbeid med tilrettelegging av småturer i nærmiljøet, marka, osv., kan ha større helsegevinst. Hva gjelder tilrettelegging i fjellheimen og dens effekt på helsa, så tror jeg det heller må være en "Birken-effekt" – at man kommer seg i form i hverdagen for å kunne bedre nyte langturene i fjellet. Hvis jeg ikke husker feil så er resultatet av gratis trening i jobbtida det at de som trener fra før, får trent enda mer, for å dra en parallell.

Finnes det noen nasjonalparker eller større fjellområder som ikke har et stinett enten utbygd eller vedlikeholdt av DNT? Kommer bare på Børgefjell. Har forøvrig prøvd å lese meg opp på regelverket for nasjonalparker, men ikke fått helt grep om det. Er det de lokale nasjonalparkstyrene som til syvende og sist legger opp forvaltningsplan for de enkelte nasjonalparkene? Jeg mener at vi godt kan ha et spenn i grad av tilrettelegging, fra merka stier og hytter til helt inngrepsfritt. Mange liker å benytte seg av DNT-nettet, meg inkludert til tider. For mange (meg inkludert, igjen) er det også en verdi å kunne ferdes ikke bare "utafor allfarvei", men å slippe å i det hele tatt forholde seg til allfarvei. Det er fordeler ved at mye av trafikken blir konsentrert på de stiene som er merka og vedlikeholdt, og i de hyttene som finnes, i de områdene der det allerede er et stinett. Men trenger vi å gjøre enda flere områder "tilgjengelige" med tilrettelagde stier? Det er vel ikke flust med disse igjen...

Da regner jeg med du selvfølgelig også har med Hario Buono-kjela også! Selv om jeg foretrekker V60 ni av ti ganger hjemme, er mitt kompromiss for å spare vekt på tur, å kverne hjemme, så lage kokekaffe "rett-i-koppen", omtrent som ved cupping. Hva angår nostalgi har jeg ikke noen spesielle ting jeg tar med, men jeg har alltid med nok mat/snop. Det fungerer jo både som kos og energi!

Beklager, jeg hadde sett på spesifikasjonene til 800 fb 3-sesongs. Du har rett, den du refererer til er 900 g. Jeg tror nok at en quilt er bedre for magesover enn en tradisjonell pose vil være, siden man over overkroppen kan brette en quilt ut litt som ei dyne, og dermed få mer bredde. Gode festemuligheter og/eller stropper justere bredden er lurt uansett rygg- gller magesover, men sikkert viktigst for dem som beveger seg mye i søvne. Dette er en av quiltens fordeler (at man har mer bevegelsesfrihet), men da må også quilten være godt festa så man ikke lufter ut hele tida. Jeg kan se for meg at det er noe større mulighet for luftstrømming gjennom posekragen for magesovere, siden armene ut av posen/quilten nødvendiggjør en større åpning i kragen. Sånn sett virker Backcountry bed genial, fordi hender også holdes innafor. Blir litt teoretisering fra min side, men kanskje noe å tenke på

Nå sover ikke jeg på magen, så vet ikke hvilke utfordringer man har. Er det først og fremst at man trenger ekstra bredde til armene? @LightDan liker tydeligvis quilt, og er magesover. Jeg kan se for meg at Backcountry bed kan være god til å holde hendene og armene innafor, siden den er laga som et badekar. Vekta er oppgitt til over 1 kg. Det trenger ikke være avskrekkende, men mitt komplette sovesystem til 0 grader komfort veier under 1 kg. Det inneholder 2/3 oppblåsbart liggeunderlag (Thermarest Neoair Xlite Xsmall), 2/3 tynt skumunderlag, pute (Exped UL pillow) og quilt (Katabatic gear palisade). Jeg ligger alltid med trøye på, så jeg trenger ikke et laken til liggeunderlaget. Skumunderlaget brukes både som underlag utafor teltet til pause, samt som de nederste 2/3 av soveunderlaget. Den midterste tredelen overlapper med det oppblåsbare, under rumpa, og underlagene festes til hverandre med en tynn snor, som i tillegg brukes til å holde quilten på plass. Puta festes også med en tynn snor. Dette oppblåsbare liggeunderlaget er kanskje for spesielt interesserte, siden det ikke er bredt nok til å kunne hvile armene på når man sover på ryggen, men det finnes noen som er brede og korte. Det er langt nok til å gå forbi rumpa, og under beina trenger man ikke så tykt underlag, for der blir det ikke så mye vekt. Hvis det oppblåsbare revner, har jeg i det minste 2/3 skum.

Som nevnt over, gjerne avfetting sammen med sykkelvask. Jeg gjør følgende: sprayer på avfettingsmiddel på kjedet, krank, kassett og området rundt som gjerne er tilgriset av olje og smuss. La så virke mens jeg vasker resten av sykkelen utenom drivverk, med såpevann. Hvis det er ganske skittent på og rundt drivverket, sprayer jeg på avfetting og spyler av i flere omganger, gjerne samtidig som jeg drar over med ei oppvaskbørste. Har så langt prøvd to avfettingsmiddel: Muck-off, og Turtle wax bilavfetting. Synes bilavfettinga fungerte betydelig bedre enn muck-off. Førstnevnte er petroleumsbasert, mens sistnevnte bruker noen sitrusoljer. Til resten av sykkelen bruker jeg zalo. Så kommer det viktige: drypp/spray et relativt tyntflytende smøremiddel forsiktig på kjedet, og bruk ei fille til å tørke av det overskytende. Hvis du derimot sprayer ukritisk på kjede, kassett, krank, osv., vil hele området bli klissete av olje, og vips, så har sykkelen din trukket til seg mye dritt i løpet av kort tid. Ved å tørke av kjedet vil det heller ikke bli grisete av oljedrypp og -sprut. Dermed holder sykkelen seg renere over tid, men du må legge på kjedesmøring noe oftere. En litt tykkere olje dryppes så forsiktig inn på friksjonspunker i bremser og gir (du ser hvor dette er ved å dytte litt i girspaken og følge med på gira). Jeg liker en spruteflaske med lang snabel for å få lagt olja akkurat der den skal være, og unngå for mye søl.