Jump to content

Knær under nedstigning


Krfjpe

Recommended Posts

Hei fjellfolk!

 

Jeg har de siste dagene vært på tur i Innerdalen rundt Sunndalsøra. Med ei gruppe har jeg gått opp til både Innerdalstårnet og Snøfjellet, men under nedstigningen av det siste fjellet merket jeg en smerte i venstre kne. Mer presist på høyre side av kneskåla, og kanskje en tanke inn under. Mot slutten fikk jeg samme problemet med det andre beinet også. 

 

Tidlig i sommer gikk jeg rundt i alpene og nedstigningene var tilsvarende dette, men jeg hadde ikke noe problem med det. Jeg brukte de samme skoene og det samme utstyret som nå. Ellers har jeg aldri opplevd lignende. 

Hva kan dette skyldes? Hva kan eventuelt forebygge det og er det noe spesiell trening som anbefales for å unngå samme problemet i fremtiden?

 

Takker for alle svar der ute. God natt enn så lenge :)

Link to comment
Share on other sites

Annonse

Har akkurat det samme, samme smertene som du beskriver... Det har kommet de siste 2-4 årene (jeg er rundt 30)

Her også kjøpt gåstaver som absolutt hjelper, + at man må ta det roligere en man mener man "klarer"...

 

Jeg tror også at det hjelper med trening, de daglige gåturene og andre aktiviteter.

Link to comment
Share on other sites

Helt enig med bruk av gåstaver.. har i alle år vært plaga med vonde knær spesielt ved nedstigning/ bratte bakker.. bruker nå gåstaver og er ikke plaga i det hele tatt med knærne. Har sikkert noe med at jeg i tillegg til gåstaver har redusert kroppsvekten med over 20 kilo det siste året  :hyper:

  • Like 4
Link to comment
Share on other sites

Smerter i knærne kan komme av såkalt slitt eller skadet menisk.

Menisken på utsiden eller innsiden av kneet blir slitt i kanten, på innsiden.

Den blir da ruglete og ujevn langs den tynne kanten på innsiden. 

Menisken sitter som en bananformet bruskforing på inn- og utsiden av kneleddet.

post-4220-0-81497000-1410758972_thumb.jp

Hvis du belaster knærne f.eks. ved å gå men tung sekk så kan menisken få slitasjeskader på innsiden hvor den er tynnest.

I noen tilfeller kan den også sprekke.

post-4220-0-79954500-1410758987.jpg

Hvis menisken er slitt så får du ofte smerter når den belastes, som f. eks. i nedoverbakker. Da begynner kroppen å produsere ekstra mye leddveske og du blir etter hvert stiv og håven på baksiden av kneet. 

Jeg har operert det ene kneet på grunn av sprukket menisk og det andre står nok for tur om ikke så lenge.

http://www.sportsskader.no/?mod=plink&id=1097

http://www.nettdoktor.no/sykdommer/fakta/kneskademenisk.php

Link to comment
Share on other sites

Jeg har samme problemet. Noen ganger får jeg vondt andre ganger ikke. Virker som det kan være et uheldig tråkk som forårsaker det og at det da blir vondt resten av turen. Fikk knærne undersøkt med MR og det var ingenting fysisk galt med de. Legen regnte med det var en betennelse som oppstod.

 

Nå har jeg vært til fysioterapeut i forbindelse med en legghinnebetennelse og han fant raskt ut at jeg har litt for dårlig stabilitet i anklene og han mente at dette kunne være en av årsakene til at jeg tidvis får problemer med knærne.

 

Når jeg først har fått vondt hjelper det forøvrig å støtte opp knærne med en bandasje. Et knebind hadde sikkert vært enda bedre, men har som regel ikke det med pga de veier litt.

 

Anbefaler å sjekke med legen din først og finne ut om det er noen fysiske skader på kneet. Er det ikke det kan du sikkert få en vurdering hos en fysioterapeut for å finne årsaken til at du får vondt og jobbe med skadeforebygging.

Link to comment
Share on other sites

Hadde slike smerter for noen år siden. Viste seg å være betennelse i muskelfester. Kan komme av stramme hamstrings som igjen kan komme av dårlig kroppsholdning i overkroppen. Gå til lege, infør gjerne daglige sett med kroppsvekttrening med tanke på å få rettet deg opp hvis det er ditt problem. Bruk stav/staver!

En ting som hjalp meg var å gå ca en halv time hver dag barfot på fjellet. Forsiktig naturligvis :-)

Link to comment
Share on other sites

Et annet lite tips er Tran.

Tran? :no:

Ja rett og slett vanlig tran.

Mange av oss spiser alt for lite fisk og da kan vanlig Møllers tran være et bra kosttilskudd.

Den inneholder alt det du kan kjøpe i form av dyre kapsler og piller både på apoteket og på postordre.

Jeg fikk tipset fra en proff syklist. Syklister får ofte slitasjeskader i knær og hofter og dette kan ganske enkelt forebygges med tran.

Dette er ikke et kjerringråd, men det er bevist at en del av de stoffene som er i fet fisk og tran trengs for å holde leddene i god form.

Jeg bruker vanlig Møllers tran. Har prøvd den med sitronsmak, men den smaker helt Jæ#£¤$.  :evil:

Hvis du synes at du går og hilser på tranen i flere timer etter at den er spist / drukket, så ta den om kvelden før du legger deg.

Da unngår du dette.

  • Like 2
Link to comment
Share on other sites

Øker tempoet i tillegg til avlastning og bedre balanse.

 

 

 

Eller dårligere balanse. 

 

Bruk av gåstaver venner kroppen til at den har disse ekstra kunstige støttepunktene, som den fra naturens side altså ikke har. Når du da IKKE benytter deg av gåstaver, vil balansen være påvirket i negativ grad over tid. Ikke noe særlig på lang sikt. 

 

Tren heller beinmusklatur, fjern noen kilo fett og se på vekta i sekken.. Kanskje kan du erstatte jernpanna med noe annet. 

  • Like 3
Link to comment
Share on other sites

Har tidlegare sett forsking som antyder ein samanheng mellom dårleg balanse og mykje stavbruk.
At du går raskare er eg også skeptisk til. For eksempel i ur er det mykje meir tidkrevjande å finne gode balansepunkt til stavar enn å berre gå normalt utan stavar. Ser heller ikkje nokon årsak til at stavar skal være raskare på flat mark.
Stavar er hjelpemiddel for dei med dårlege knær, hofter og liknande. For andre er det ein uting.

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Eller dårligere balanse. 

 

Bruk av gåstaver venner kroppen til at den har disse ekstra kunstige støttepunktene, som den fra naturens side altså ikke har. Når du da IKKE benytter deg av gåstaver, vil balansen være påvirket i negativ grad over tid. Ikke noe særlig på lang sikt. 

 

Tren heller beinmusklatur, fjern noen kilo fett og se på vekta i sekken.. Kanskje kan du erstatte jernpanna med noe annet. 

Støttes! Jeg var tidligere veldig plaget med knærne under nedstigning. Jeg begynte da å bruke gåstaver og det hjalp betraktelig. Etterhvert fikk jeg slanket både meg selv og sekken og bruker nå ikke gåstaver lengre. Jeg har ofte med en stav i tilfelle men har ikke brukt den på de siste turene. Trener også knebøy en gang i uken.

 

Et annet tips er å ikke ta for dype steg på nedtur. Det var da jeg fikk problemer. Et slikt feilsteg var nok til at resten av turen ble smertefull.

  • Like 2
Link to comment
Share on other sites

Har generelt ikke hatt problemer med knærne, hverken på tur eller på fuglejakt. Men jeg merket antydninger til slikt problem, i et spessielt rypeterreng en kammerat og jeg leide en del år øverst i Hallingdal. Rypeterrenget var aldri leid ut tidligere, for grunneierene trodde ingen ville gidde den bratte og tungen veien opp til jaktområdet. Skulle tro det var vestlandsterreng. :)  

 

Enkelte steder, var det stor høydeforskjell, der det var mulig å plassere føttene. Men det var ikke problem oppover. Men etter en 10 -12 timers dag (med gåing), var vi ofte litt slitne på nedoverturen. Og ennå værre ble det når det var blitt litt mørkt, når vi gikk nedover. Jeg målte aldri høydeforskjellene, men jeg anntar ca 40 cm. Og bl.a. for meg som kun er 1, 75 høy og "normal" lenge på beina, ble det langt å senke seg ned på slitne bein. Ble gjerne til at en "slapp" seg ned (siste stykket) og fikk støt i knærne. Og det var nok dette som var årsaken til problemene. Jeg er slank og lett i kroppen, men fikk alikevel problemer, med slik daglig gåing. Værre var det for min "litt" overvektige kammerat. Han plagdes mye i det terrenget. Så det kan hende at TS får problemer hvis han er uforsiktig (eller sliten) og slipper seg ned, på neste avsats/stein.

Link to comment
Share on other sites

Jeg hadde fortsatt vært igjen på Kilmanjaro om det ikke var for gåstavene...

Det var som om hele muskulaturen i knærne ble "oppbrukt" etter hvert under nedstigningen, brukte til slutt stavene som støtdemper for hvert eneste trinn. Vågde ikke ta smertestillende i frykt for at jeg ikke skulle oppdage om jeg fikk plutselig "et annet problem".

 

Trening hjelper, samme gjør også en elastisk støttebandasje for å holde kneet varmt, men det blir ofte vel klamt over tid, og den siger ned på leggen og mister funksjonen (avhengig av type).

Link to comment
Share on other sites

Merket det der for en 3-4 år siden. Skar medg en god, gammeldags vandrestav av ei selje, ble veldig lett da den tørket. Ikke hatt problemet siden, og med påmontert skrumonasje for kamera på toppen, funker den som monopod også :-)

Link to comment
Share on other sites

 

Trening hjelper, samme gjør også en elastisk støttebandasje for å holde kneet varmt, men det blir ofte vel klamt over tid, og den siger ned på leggen og mister funksjonen (avhengig av type).

Sykkel er bra for å trene knær, men pass på at det er lett å trå. 80 - 90 tråkk i minuttet og bruk giret flittig.

På treningsstudio kan du trene knærne ved å sitte på en stol med 90 graders vinkel på kneet. Så beveger du foten og leggen opp i horisontal stilling og ned igjen. Legg gjerne på litt vekt, men unngå å skyve med beina. Unngå trykk / press mot kneet.

jeg har også god erfaring med en tynn neoprene knebeskytter. Den støtter og holder kneet varmt.

Unngå nedkjøling av knærne hvis du sykler.

Link to comment
Share on other sites

Sliter også med knærene pga yrket (tømrer). Og gikk til innkjøp av gåstaver og ikke angra ett sekund. Bruker dei både oppover og nedover og merker det hjelper masse. Og fuen har også fått staver som blir flittigt brukt. Annbefalt staver til familie og venner og fått en del gode tilbakemellinger.Så kan JAAAAAAAA til gåstaver :-)

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Du kan sikkert få dårligere balanse over tid hvis du bruker stavene til å faktisk holde deg oppreist hele tiden.

Hvis du bruker dem på en normal måte er de en grei måte å redusere belastning på knær og rygg. De har også andre bruksområder ; ekstra støtte ved kryssing av elv, søkestang ved leiting etter antatt omkommet, du kan spenne opp en tarp mellom dem, jage bjørn, hva med spjelk ? Erstatte en ødelagt teltstang?

I tillegg er den gode gamle staven et symbol på "vandreren", hvis det betyr noe for deg :-)

Var redningen for meg når jeg endte opp med betennelse i begge knær midt på Hardangervidda.

Men når det er sagt så er det en god ide å se etter hvilken form man er i og hvilken form man holder.

Det er blitt et økende fokus på god kroppsholdning i fysioterapien , da man ser at mange plager stammer fra en ubalanse i måten man beveger seg på.

Har du feil sko? Har du overtent noen muskelgrupper så du får for mye svai i ryggen?

Den type ting. Sjekk eventuelt ut YouTube for videoer som handler om hvordan en god kroppsholdning ser ut. Se deg selv i speilet. Er det noe alvorlig oppsøk fysioterapeut. Gå for all del til lege først om du har vedvarende smerter i ledd.

Link to comment
Share on other sites

Hadde samme problem tidligere, men etter at jeg begynte å trene bencurl ( 3 serier a 15 rep.) og lette knebøy ( 25 kg sandsekk, 3 serier a 30 rep.) har problemet blitt borte. Det er viktig og ikke kjøre for dyp knebøy.

Ang. gåstaver så tror jeg ikke at jeg går fortere når jeg bruker de, men jeg går sikrere. Brukte det da jeg var på Kilimanjaro. De kan jo være noe herk å dra på når det blir skikkelig bratt og hendene må brukes til klatring.

Link to comment
Share on other sites

En ting som ikke er nevnt her er nytten av å ha varme knær - altså knevarmere. Spesielt i høyden er dette veldig viktig. Jeg hadde ikke tenkt over problemstillingen før jeg snakket med en (svært) dreven ekspedisjonsleder som fortalte av knevarmere veldig ofte hjelper mot smerte i knærne. Et kne er et stort ledd og må holdes varmt for å fungere - spesielt på høye fjell.

 

Gåstaver er ellers suverent og i ulendt terreng med mye ur er det til stor hjelp for å gå raskt. Men som nevnt - om man bruker det hele tiden får man dårligere balanse om man ikke har staver. Man må også her finne en middelvei. Å gå med staver etter veien er bortkastet energi (mener jeg).

  • Like 2
Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Restore formatting

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...

Important Information

By using this site, you agree to our Terms of Use, and privacy rules Privacy Policy