Søk i nettsamfunnet

En liten oppdatering om den forsvunne pakken i følge sporingen. Sporingen står fortsatt fast på fredag 24 november og meldingen "Sendingen er dessverre feilsendt, men videresendes til riktig destinasjon. 24. november kl. 11.18" Nå er den underlig nok oppdatert med ny hentefrist: "Pakken må hentes innen torsdag 7. desember." Men den er fortsatt ikke kommet til riktig hentested. Faktisk ikke til noe annet hentested heller. Men hentefrist har jeg fått.. Men avsender Widforss, de skal ha behørig skryt for god service etter at jeg rapporterte saken til dem: "Lisbeth - Widforss 2023-11-29 12:05:35 Hei Hege Takk skal du ha. Jeg har opprettet en sak hos Bring på det med nr.xxxxxxx. Håper den kommer til rette fort. Jeg reserverer den siste sekken vi har igjen på en erstatningsordre i tilfelle den ikke dukker opp i løpet av de nærmeste dagene. Mvh Lisbeth"

Jeg kjøpte meg et nytt par Åsnes Ingstad ski i våres. Et kjøp som i grunnen har vært veldig tornefull. Først var skiene knekt ved ankomst, så jeg fikk ikke brukt dem i vår - når jeg nå skulle ta de i bruk var venstre binding montert på høyre ski. Utrolig irriterende, men butikken har vært veldig grei og ordne opp og kompensere, så jeg blir å bruke høyre ski på venstre fot - sparer vel miljøet også for det har vært nok att og fram. Jeg har bare brukt Voile 3 pin tidligere, men på disse skiene har jeg kjøpt Rottefella Supert Telemark til mine Alfa quest. Jeg syns de er utrolig trange å få på og skoene får en veldig belastning når de er på. Det er bare å glemme å stramme mer til - kun øverste hakk er mulig. Noen som ser noe problem med å bruke det slik? Kan sålen knekke? I oversikten til Rottefella Rottefella Super Telemark passer best på de litt lavere såletykkelsene på mellom 12 og 15. Mine sko måler jeg til 17 mm på tuppen... https://www.fjellsport.no/merker/rottefella/rottefella-super-telemark-sort På skoene står det : Passer utmerket sammen med Rottefella Super Telemark https://oslosportslager.no/produkt/greenland-quest-advance-gtx-75-mm-fjellskisko-dame-38889.aspx

Tja, noen av oss er kanskje verdensmester i dette. Men for oss som har ute/friluftsliv som hobby- vet ikke. Jeg vet da vitterligen mange som bruker mye mere penger på hobbyen sin enn meg. I forhold til noen av mine venninner, bruker de sinnsyke menger penger på uteliv, kjoler, stæsj og sminke- for det er deres hobby. Min helg i telt er omtrent gratis, for teltet mitt er 20 år og like helt, soveposen og underlaget mitt kostet vel det de bruker på ei helg ute på byen. Her kan det nevnes mange eksempler. Golf? Her hører jeg man kan betale opptil 12k i året for medlemsskap. Og jeg kan bare tenke meg hva antrekkene og utstyret koster. Og så har jeg ei venninne som driver med hest. Det tror jeg også koster mye mere enn mitt friluftslivutstyr. Mitt inntrykk er at de som bare er ute en sjelden gang er mere opptatt av ihvertfall bekledningen enn de som er ofte ute. Jeg har to døtre, og den ene er ihvertfall opptatt av å se bra ut på tur, og hun er på fjelltur annenhvert år. Hun ler litt av meg, som kjøper ting når hun trenger, helst på salg, og akkurat det hun trenger, selv om fargen på det hun trenger ikke matcher fargen på det hun har. Når det gjelder reparasjon, må det lønne seg for at jeg skal gjøre det. Jeg har f.eks en Helsport noenogfemtiliter sekk, som er ødelagt i et feste. Da jeg sjekka, mener jeg de skulle ha 700 for rep, pluss det det koste å sende den. Siden sekken var 12 år, var det ganske lett å heller kjøpe seg en ny som varer i nye 12 år isteden for å reparere, da den nye ble kjøpt på salg til 1800 krons. Og ja, kanskje er vi verdensmestre, men nå tror jeg kanskje at nordmenn tilbringer gjennomsnittlig mere tid ute enn mange andre verdensborgere?

Hei. Jeg har en Alaskan Husky, tispe på to år. Vi går 100-150km i uken lokalt i Bergensregionen. Hjemme har hunden det ganske fritt. Hun har teppe i buret, men går gjerne inn til en av barna og sover på gulvet, eller kommer opp i sengen min for kos/vekking om morgenen. Hunden sover helst i samme rom altså, og er veldig «knytter til far». All oppdragelse på «hundespråk». Typ: Ved tigging «knurret jeg svakt, før jeg beit henne i øret når hun ikke sluttet å tigge (valp) - hun tigget aldri etter det. Sosialisert med hunder av mange sorter (masse hundegårder), og har fått møte hest, kyr, sau, katt, hjort, gris, etc. … og er lydig som få (får mye skryt av purk etc.). Kommer på innkalling om hun så har tatt etter en hjort i skogen (vi møter de ofte). Hunden har det nokså fritt når vi går i skauen/fjellet og så lenge hunden er ved min side på to innkallinger (plystring) er det ok. Har lært henne dette ved å avslutte enhver tur om jeg har måtte plystre tre/fire ganger. Da har jeg tatt henne i bånd og gått raskeste vei hjem. Samme om turen har vart i 10 min eller 2 timer. Hun lærte bemerkelsesverdig fort. Så ja, hunden har fått veldig mye frihet, men som med barneoppdragelse, under ansvar. Nå skal vi endelig tilbake til min katedral Åsedalen. Meg, hunden, og to døtre. De skal få oppleve hytte til hytte ved å gå trekanten for første gang. 34 km på tre dager, om vi ikke går tilbake til Selhamar for en ekstra natt. Jeg foretrekker å gå med telt, da slipper man mye styr.😅 Typ: kan jeg ha med hund hit-dit-etc. Hunden er vant til å ligge i fortelt eller inni teltet, men dette blir første gang hunden skal sove i DNT’s hytter. Hun er rolig, og bryr seg ikke nevneverdig om at det er andre hunder tilstede (f.eks 3 bur tett i tett på Selhamar). Dette ble alt for langt/mye, men jeg lurer på hvordan en så fri hund skal passe inn i å gå så lenge i bånd, og ikke få sove med far/barna. Kan jo risikere at hun uler/hyler etter oss når hun skal sove, og når hun våkner. Det jeg lurer på er, tar dere med underlag til hunden for å ha i buret? Må jeg overnatte med hunden i en hytte, og barna i hovedhytten? Barna er 9&12 filtered-717B667B-0E52-45A5-8098-7260B3A617F4.mp4 filtered-00A9F6F2-CFD0-4170-8E76-5D07B9F3CE03.mp4 MONK_1~7B899155-3AF2-4624-BE60-82727029D90B.mov filtered-1A502009-B6CE-46EB-9D70-0FD47F0A16BB.mp4 filtered-4A37C2B6-3D3B-46F5-9122-F2369DB78EC2.mp4

Satte opp varsel på denne for snart 8 måneder siden. Men teltet har ikke vert tilgjengelig i mellomtiden. Selv endte jeg opp med å kjøpe den røde versjonen, men dersom noen ønsker å kjøpe den grønne er den nå endelig tilgjengelig. https://www.fjellsport.no/merker/hilleberg/hilleberg-niak-gron?utm_source=stock-notification&utm_medium=email Vær rask, snakket med Fjellsport tidligere i år og de viste allerede for 8 måneder siden at dette var de eneste grønne Niak teltene de kom til å få i år. Kan fort være 8-12 nye måneder før de har flere til salgs.

Det er jo bare ren markedsføring for en litt kortere packraft. Dette er det de skriver, men det er ren humbug. For "ytelsen" til en packraft er direkte relatert til tre ting, hvor lang den er (lengre gir bedre glid), hvor godt sentrert vekten er og hvor godt designet den er mtp hvordan den glir i vannet. Packraftene som har dårligst ytelse er de som er korte hvor føreren sitter langt bak. Så i en slik "barneraft" så vil den ha mye lavere fart og mye mer side til side bevegelser rett og slett fordi den er kort. Noe som vil gjøre det mye vanskeligere å padle hvis det er litt motvind, noe man uansett sliter med når man padler packraft. De beste er de som er lange hvor vekten er godt fordelt. Så hvis du skal ha en god barneraft vil det beste være en packraft i normal størrelse men så legger man til litt vekt langt fremme, feks en 220-230cm packraft og en ryggsekk festet i front. For den ekstra vekten i front vil føre til at det blir mindre side-til-side bevegelse og at mer av padlekraften går med på å padle fremover. Forøvrig så er jeg slettes ikke sikker på om jeg ville ha anbefalt packraft til unger i det hele tatt. Jeg ville nok mye heller ha sett på en tomanns packraft eller en kano hvis jeg skulle hatt med meg noen under 16 på tur. For jeg kan garantere at Glomma packraften med en unge fremme og en voksen bak vil kunne oppnå omtrent dobbel fart av den unge vil kunne oppnå selv i den "barneraften".

Finfin! Jeg har ei køye på 12 fot (nesten like lang som din) fra Dutch. Liker at det er litt boltreplass 😄

Da står jeg og pakker pulken igjen, til samme tur som for 3 år siden. Jeg tar toget på Lørdag. Forutsetningene er ganske like som sist. 1: Alt av turfølge har meldt avbud, så det blir solo-tur, igjen. 2: Det er meldt mye vind igjen, denne gangen også mest rett imot (jeg går fra Finse til Haukeliseter. Jeg har vurdert å snu ruten, men fa får man til gjenjeld mer stigning. Det er jo også ukult. 3: Det meste av utstyr er akkurat det samme. Det som har endret seg er: 1: Formen er ikke helt på topp på grunn av en forkjølelse som ikke er over enda. Noe skal det alltid være 2: Denne gangen får jeg kanskje ett nytt element på turen, de første dagene. Det kalles regnvær. MEN jeg er Bergenser, så det går vel knapt an å ha bedre forutsetninger til å takle regn. Faktisk, kanskje det er best om det regner hele turen 😜 3: Teltet og stengene holdt jo sist, og jeg tar med samme telt og samme stenger. Men jeg spanderer i tillegg 600 gram ekstra på å sette inn 3-sesongs stengene også. Så da har jeg altså dobbelt stangsett denne gangen. Det kjennes ihvertfall psykisk godt, og det skal ikke undervurderes. 4: Jeg er 3 år eldre. Så jeg tar med en Helinox Ground chai. Da kan jeg sitte godt i teltet på kveldene 5: Mulig jeg spanderer på meg en vindjakke, i tillegg til goretexjakken. 6: Jeg har laget meg noen snøplugger av tre, på 80cm. De ville løst problemet jeg hadde sist, med hoppende telt som napper opp teltpluggene langs duken under oppsett i stiv kuling. 7: Jeg endrer brenner. Jeg hadde med MSR XGKII sist, og den fungerer selvsagt helt upåklagelig. Men jeg tar heller med 111T stillebrenner denne gangen. Den er bedre beskyttet i kassen sin, og er veldig stille. Jeg planlegger å fyre litt mer for varme i teltet denne gangen. Drivstoffet er en del drøyere i bruk, så jeg tar med 3 liter tennvæske, og fyller brenneren med 3 dl før avreise. (3,3 liter). 8: Ingen camelback denne gangen. Jeg har 1-liters Nalgene i termotrekk (den dobler som varmeflaske), en 0,5 liters termos-drikkeflaske, og en kaffekopp til bruk i teltet. 9: Kommer trolig til å bruke taudraget mer denne gangen, men det stive draget er også med. Blir det forjævlig med sidevind, eller er nedkjøringer som er vanskelige, synes jeg det stive draget er gull. 10: Fjellskiene er nye. Dvs. Åsnes Nansen, som sist, men også med smørefritt belegg denne gangen. Mon tro om jeg får gått deler av turen uten feller 11: Felleutvalget ekspanderes, på grunn av mildværet og påfølgende frost. Jeg hadde med langfeller og kortfeller i mohair sist tur, men med fare for isete føre denne gangen tar jeg med ett par litt smalere syntetfeller også. 12: Kart. Sist skrev jeg ut 1:50 000 for hele turen, på A4 ark. Denne gangen har jeg med ett 1:100 000 turkart, og bruker dette sammen med GPS med innlagt rute. Om jeg må endre på planen har det vist seg at det er en stor fordel å kunne brette ut ett stort kart, framfor å bla i en masse A4 fliser.

Om du tilfeldigvis skal ha en jaktrifle med i tillegg (eller ikke) kunne norske Vorn LT12 eller EV30 (større) vært noe. 12-ern har ikke mollefester på hoftebeltet for eventuell pulkinnfesting (vær kreativ), men EV30 har dette. Høy egenvekt på disse, men også bygd som en tanks. Fjällraven Lappland 15 ser også innafor ut. Jeg ser to mulige festepunkter for et taudrag i karabinere i bakre del av hoftebeltet. https://www.fjallraven.com/no/no/vesker-utstyr/ryggsekker-bager/vandreryggsekker/lappland-hike-15 Ellers vet jeg ikke hvordan en sekk på under 20 liter ikke for det meste kan ha "et stort rom" uten at man kun får plass til pass og lommebok.

En grei langtur, med kjekk lunch. Det ble omsider til at vi satset på Miljøløypa. I ganske mange år var turen fra Norskeplassen og ned til Arguineguin på Miljøløypa den første turen vi gikk, Søndagsmorgen har Norskeklubben en tur som går enten fra Norskeplassen og til Puerto Rico eller Arguineguin. For oss passet det slik at i noen år gikk vi sammen med Norskeklubben til Arguineguin og tok i tillegg strandpromenaden og opp Balitobakken. De siste årene har vi gått samme løype på første søndag, men da på egenhånd. Dette året ble den tradisjonsrike turen først satt på programmet på torsdagen. I tillegg var det bare oss «gutta» som stillet til start ved Natural Park på morgenen. I tillegg skilte vi lag i starten. Edvin ville opp den lange bakken, mens vi tok opp den vanlige veien, opp den bratte bakken. Edvin sto og ventet på oss oppe på flaten innover mot Norskeplassen . Vi var ikke alene som var på vei innover. Det var langt flere på tur enn dagen før. Dette var en dag helt uten Calima. Vi hadde god sikt bakover på vei innover, og sola fortsatte å skinne da vi gikk nedover mot Arguineguin. En liten vind gjorde det ganske behagelig, og varmen var bare plagsom i sol, i le for vinden, Det er ikke helt lett å finne Miljøløypa, om du står på Norskeplassen og kikker gjennom porten, så begynner Miljøløypa helt øverst oppe i mot himmelen. Det går en vei der opp, men den skal bare passeres, i likhet med et vannrør på andre siden av veien. Stien gå så nedover i kanten av gjerdet. Det første stykket går stien mellom gjerdet og kanten ned mot dalen. Det er egentlig flott utsikt mot Arguineguindalen. Lengre ned går stien på toppen av åsryggen og med havet – og Arguineguin rett fram. Denne dagen måtte vi stige over to små – og søte – kattepuser. De var ikke gamle, og mjauet for oppmerksomhet – eller mat. Tydeligvis forlatt av mora ganske nylig. Vi forlot også dyra – uten å gi noe. Miljøløypa er enkel å gå, og det er ikke mulig å ta feil av veien, når du først finner stien på andre siden av åsen og gjerdet- Det tok oss omtrent en og en halvtime å gå fra Norskeplassen og ned til Arguineguin. Det er ikke mange vanskelige partier underveis, selv om det er litt bratt ned på venstre siden. Helt nede ved Arguineguin er det mulig å ta forskjellige stier, men alle ender ut på en stor slette ved siden av kanalen, hvor vi tar sykkelstien nedover langs kanalen. Det var fortsatt mye igjen av dagen, og denne gangen ble det et besøk på Norskeklubben, for rekesmørbrød og øl. Det ble en hyggelig lunch, der også den kvinnelige delen av gjengen dukket opp. For en del av oss, ble det den vanlige turen langs sjøen mot Balito og Balitobakken opp til Natural Park. Det er nesten 6 kilometer, og denne dagen ble det varmt i sola. Heldigvis forsvant sola etterhvert bak noen mørke skyer, og det gjorde antakelig at bakken opp gikk lettere enn den ellers ville ha gjort. Det ble omtrent 15-16 kilometer totalt denne dagen. På tross av en litt kjedelig tur langs sjøen, hadde det vært en virkelig flott turdag.

Jeg har selvfølgelig ikke langvarig personlig efaring til alle disse raser, men baserer det på diverse møter gjennom tiden med diverse nabolagshunder - noen av disse kjennte jeg ganske bra. Blant "mellomspisshunder" - "Lapphunder av diverse typer" - vil man kanskje nok finne større individ forskjeller enn raseforskjeller. Mine egne 4 AH er ganske ulike individer - også av utseende, men alle veldig kosete og sosiale. Tispen er en dominant tispe!! som av prinsipp vil sette alle andre tisper på plass, markerer med tiss som en hannhund mv. Slike finnes altså! Men har nevnt hannhund/tispe problematikken. Valg av valp i et kull er et annet og meget vanskelig tema, hvor bl.a. politiet har noen retningslinjer, som du må google. Personlig ville jeg ikke velge den frekkeste eller svakeste, men så er der de ca. 4 andre i kullet?? Som noen har sagt her så kan en omplaseringshund være bra, men de kan ha vært utsatt for mye rart, som krever stor innsats og resosialisering. Fx våre Scæfer venner med veterinærregningerne fikk en (nr. 2) som gik helt grassat når de blandet saft på kjøkket??? Hadde den vært hos alkoholiker som også brukte vodka i saften og ble plagsom eller hva?? Mystisk! Hvis du får valp, selges de ofte i ca. 8 ukers alderen. Det er en HUNDEBABY som krever mye tid, pleie, sosialisering mv. Så ha ferie det første stykke tid. De skal også langsomt vennes til å være alene. Jeg mener absolutt, at man bør vente med at både selge og få valpe til noe eldre fx 3-4 måneders alderen, fordi så har de fått noe kustus av hundemoren og flokken. Men ved ca 4 mdr skjer det noe endring mht pregning. Men dette er det sterkt delte meninger om - særlig i kennelklubb-regi. Når de er ca 1-2 år er de uvorne tenåringer, som gjør mye rart og må holdes kustus på. Og for al del lær den nyttige ting som høyre/venstre, stå, gå, på plass (der du gir sele på) fremfor ulike triks. Så kan du dirigere kløvbæreren gjenneom en steinur. "Sit" er også bra til å gi ro,og må trenes mens hunden er ung så den har sitterefleksen, når du hever hånden med evt godteri. De 3 av mine hunder forstår ikke dette, fordi jeg ikk dem som voksne. Jeg kunne sikkert trene mer iherdigt med det, men det går uten. Spesialklubbene i spisshund segmentet er nok de mer fornuftige i kennelklubb regi. Motsatt flere av "flatnese" og "teppetisser" klubbene som langt i ve har nektet for innavlssykdommer og -problemer, som det tilmed har vært rettsak om. Det kan være en praktisk fordel å velge en rase med oppdrette i nærheten mht oppfølgning og evt. pasningsmulighet ved reise mv. Anbefale andre polarhunder - egentlig helst ikke! Men Alaska husky kan være så mangt fra godt pelset helt polare langdistanse-typer til Scandinavian hounds som likner korthåret jakthunder som Vorsteher, som jo er blandet inn og må dekken på om vinteren. Mine 2 gamle har underull på ca 25 mm, de 2 yngre på ca. 12 mm. Alle klarer vinter og ligge ute fint. AH finnes også i svært ulike størrelser fra ca. 20 - 40 kg. Men de blir avlet for å være fredsommelige og sosiale og TREKKE, men noen kan være litt sky. Bære kløv kan de alle lære. Det er altid mange til salgs og omplasering, men man må være ganske kritisk og selektiv både mht valp og evt unghund/voksen. Hvis du har tro på Valsk lapphund kan du gjerne gå for den og bli en engasjert hundeeier. Så langt jeg kan se innefor rasestandarden bør du nok finne en litt stor, hvis den både skal kløve og særlig trekke litt. Elgen

En flott tur med flott følge. For noen år siden fant vi en ny plass å besøke. Hjermandsplass ligger et drøyt stykke opp og inn av Norskeplassen, men det var turen til denne plassen og videre ned til Eivinds plass jeg tenkte på denne dagen. Turleder Edvin var ikke sen om å hive seg på. Det ville bare bli oss to. Sigbjørn kom ned en uke før oss og var nå på vei hjemover – til kulde og is – i hvert fall kuldegrader på natta. Nå var det i utgangspunktet bare et forslag, og vi var begge enige om at vi fikk se på dagsformen litt lengre innover. Først måtte vi i alle tilfeller innom Norskeplassen. Det ble en tur innover i god fart, men uten at vi presset oss. Vi så lite folk og på Norskeplassen var vi alene da vi gikk over for å fortsette videre mot Dusjen og starten på stien mot Hjermandsplass. Nå tar vi vanligvis inn mot «Våres plass» og videre oppover mot Karpedammen, men i stede for å ta ned der, går vi veien mot Dusjen, Denne gangen møtte vi et par, som var litt usikre på hvor stien ned mot Arguineguin tar nedover. Den starter omtrent på samme sted som stien mot Hjermandsplass, bare på andre siden av veien som går mot Cortadores. Vi tok følge oppover veien, og av en eller underlig grunn fant vi ikke stedet der stien mot Dusjen tar av fra veien. Her har Edvin og jeg rotet tidligere, så det er en mulig forklaring – at vi roter... Oppe under Dusjen sa vi takk for følget og tok nedover den ganske bratte bakken, mens paret tok nedover på andre siden. Det var hyggelig med følge, veien oppover kan lett bli litt kjedelig. Stien videre til Hjermandsplass og Eivinds plass, er den kjekke delen av turen. Her går det først nedover og så både opp og ned, over tørre bekker og opp bratte sider der stien henger litt i dalsiden. Rett før Hjermandsplass går stien forbi en «bygning» og her ligger fortsatt «løven» og passer på. Heldigvis var det denne gang vann i kassen på Hjermandsplass. Denne dagen hadde jeg tatt med for lite å drikke, og var glad for å kunne kjøpe en flaske varmt vann. Videre nedover er det lett å gå. Det er temmelig flatt og mye god sti – et stykke. Nedgangen til bunn av dalen, er ikke lett å gå. Her er det bratt og mye løs stein. Tidligere var stien langs dalen mot Eivinds plass nesten skjult. Noen har ryddet og rensket, og gjort det greit å komme fram. Det er igjen en bratt bakke opp til stien som fører direkte nedover til Eivinds plass. Vi kom opp den bakken bare litt andpustne. Nede i dalen hvor vinden ikke fikk tak og sola var midt i mot, var det skikkelig varmt enkelte plasser. Oppe på toppen av åsryggen og med litt vind ble det helt grei, men nå hadde vi vært på beina en stund, så det passet godt med en pause på Eivinds plass. Bakken opp til Sukkertoppen fra Eivinds plass er lang og krever litt krefter. Vi så etterhvert slutten på turen og for bare over Norskeplassen og nedover mot brattebakken til Natural Park. Selv om turen denne gangen hadde noen innslag av «transportetapper», så hadde vi en virkelig flott langtur. Det ble omtrent fire timer og slik vi gikk denne, var den på omtrent 16-17 kilometer. Denne dagen var det akkurat nok. En flott tur og det var kjekt å kunne sjekke ut en skikkelig langtur.

Det er mottatt. Ingen har bedt deg om det, det har det vel heller aldri handlet om. Nå er det vel ikke billigere med fyrstikker enn tennstål. For 175 kr får i området ca. 3650 fyrstikker, eller omkring 12 000 opptenninger med light my fire army tennstål som jeg bruker i videoen

Hehe nei jeg insinuerte ikke at du hadde forvillet deg ut i kulda tilfeldig, mere et lite hint om at det ikke er så trygt å stole på elektronikk med batteri som har oppnådd omgivelses temperatur i såpass streng kulde. Det hjelper jo lite om den har fullt batteri, men har blitt så kald at batteriene konker og den ikke vil slå seg på. Dog, om den elektroniske duppeditten får 15-15 min innenfor jakken eller i skrevet på innsiden av buksa, så løftes temperaturen fort og greit slik at man får slått den på og brukt den. I så måte tenker jeg det ikke er så stor avsporing siden bla TS nevner sin Inreach, og tråden er om en elektronisk duppeditt hovedsakelig tenkt for vinterbruk (der det som regel er kaldt og minusgrader). Det er jo tross alt ikke bare du som leser innlegget Men for å holde litt bedre til tema: Siden du allerede har en Inreach Mini, så synes jeg det beste forslaget så langt kom her: Flott GPS sak som har riktig 'utstyr' for vinterbruk (kaldt og/eller vått), nemlig knapper istedenfor touchskjerm. Etter flere tilfeller der skjermen på mine mobiler (iPhone 12 pro Max og Samsung S20+ & S23) har blitt ikke-responsive, der fellesnevneren er at skjermen har blitt fra litt, til veldig fuktig, og derpå 'ikke virket', så har jeg nå lagt jeg ifra meg bruken av disse som dedikert navigasjonsmiddel og kamera på turer av litt lengre karakter. Hadde også en Garmin Oregon 600 (rein touchskjerm GPS) som fort ble byttet ut etter at jeg opplevde noenlunde det samme med den, pluss at man må ta av hansker eller votter for å betjene den på ett fornuftig vis. (Stylus tipset fra @Marius Engelsen er flott å teste ut for de som har slike touch-enheter og går med tanker på å bytte til knappe-GPS) En dagstur i marka eller enkel overnattingstur der man ikke er helt av henging av duppeditten går helt fint, men det er ikke noe moro når man står midt innpå fjellet eller vidda (og for så vidt i marka også) i striregn eller bitende kulde og må prøve å tørke av skjermen med våte klær eller våt mikrofiberklut eller lignende for å prøve å få duppeditten til å virke. I tillegg er tipset en billig inngang. Jeg vet ikke erfaringsnivået ditt, men ved å kjøpe en velprøvd og bra GPS billig, gir deg muligheten til å kanskje prøve GPS og mobil om hverandre på tur, og så kan du gjøre deg egne erfaringer med hva som funker best for deg. Den Garmin'en får du med stor sannsynlighet solgt igjen til samme pris om du skulle finne at du foretrekker å bruke mobilen. Selv har jeg landet på følgende selv, en Garmin 66i (kombinert GPS og Inreach) som backup, og Garmin Fenix 7X, papirkart og kompass som primære navigasjonsmidler. Og så gikk jeg for bildekvalitet over vanntetthet når jeg fikk kjøpt ett Sony RX100 VII til en forholdsvis rimelig penge.

Allemannsretten er ikke absolutt, kan man si. Det er åpninger i loven for å regulere/begrense eller sperre for ferdsel i utsatte områder. Det finnes for eksempel flere verneområder der det er ferdselsforbud for at hekkende fugler skal vernes mot forstyrrelser. Man har altså ikke en universell rett til å ferdes overalt i utmark bare fordi det er utmark. Jeg tolker det litt enkelt forklart slik at allemannsretten gjelder dersom slik ferdsel/opphold ikke er regulert på annen måte. Det er vel også slike åpninger som har vært benyttet ved etablering av teltforbud i Lofoten og omegn blant annet (Friluftsforskrift for Lofoten, Røst, Værøy, Moskenes, Flakstad, Vestvågøy og Vågan kommuner, Nordland). Denne forskriften er hjemlet i friluftslovens § 15, som gjengitt under. Lov om friluftslivet (friluftsloven) § 15: Lov om friluftslivet (friluftsloven) § 16: Og på generelt grunnlag når det gjelder allemannsretten opp mot vern av natur kan det være verdt å se lovens § 1, som oftest tar for seg lovens formål (hele loven bør altså sees i sammenheng med § 1): Det er altså ganske klart, mener jeg, at allemannsretten (retten til å ferdes) ikke kan/skal gå på bekostning av naturgrunnlaget som det er lovens formål å verne. Noe annet ville være veldig spesielt, og litt selvmotsigende.

Det var jo lov å dra på hytta, men ikke å overnatte på hytte som ikke var i hjemstedskommunen, vel? I praksis dagsturer for de med hytter utenbygdes. Og dersom de skulle forby telting måtte de jo i praksis innskrenket allemannsretten kraftig uten noen faglige begrunnelser på at det ville ha noen effekt, slik jeg ser det. Og dette forbudet mot overnatting på hyttene var vel for å unngå å overbelaste helsevesenet i typiske hyttekommuner, men ble gjeldende for hele landet, noe det også var motstand mot fordi det var innskrenkende. Så ja, i praksis kunne man dra på hytta i en annen kommune, og overnatte i telt utafor hytta. Kanskje ikke helt etter formålet med forbudet, men samtidig veldig vanskelig å klare å regulere dette på en fornuftig måte som ikke hadde blitt alt for innskrenkende for allmennheten. Kano er så absolutt definert som båt, jeg vet ikke hvor du har noe annet fra. Bare å sjekke ordbøker, or eksempel denne, eller Store norske leksikon: At et forsikringsselskap ikke har samme dekning for eksempelvis robåter og kanoer endrer ikke på det. Bruken av kano og kajakk virker det som det er journalisten som har trukket frem selv, da det som regel er aktiviteten "padling" og slikt som er brukt i dokumentene jeg har sett, innimellom eksemplifisert med kano. Og det er forsåvidt ikke utenkelig at journalisten har lest "padling" og dermed konkludert med at det må bety kano og kajakk, da man tross alt ikke padler en robåt (de fleste, i alle fall). Loven som tillater ferdsel ved bruk av båt, kano, kajakk etc. i utgangspunktet (vannressursloven § 16) er også veldig lite presis på dette området, noe som jo er fornuftig: der er det bare nevnt at enhver kan bruke vassdrag til "[...] ferdsel uten bruk av motor". Altså verken båt, lekter, kano, kajakk, SUP, packraft, seilbåt og mer spesifikke begreper. Loven ville jo i så fall måtte blitt oppdatert hver gang en ny type båt/farkost kom på markedet, for å sette det på spissen. Det er nok derfor Statsforvalteren har foreslått å benytte speilvendingsprinsippet i dette tilfellet, hvis jeg har skjønt dem riktig. De vil i alle fall se på muligheten/hjemmelgrunnlaget for det. Dette betyr at all aktivitet som ikke eksplisitt er tillatt, er forbudt. Fra en presentasjon fra Statsforvalteren: For den som er veldig interessert ligger utkastet med høringssvar (ikke særlig positive til speilvendingsprinsippet, kort oppsummert) og foreslåtte tiltakspakker på denne siden hos Statsforvalteren. Der står det mer utfyllende om tiltakspakkene, og begrunnelsen for tiltakene. Dette med speilvendingsprinsippet for ferdsel i/på Kvenna ligger vel i tiltakspakke 1 (kap. 5.2.1, side 43).

Det er lansert en norsk super ultralett teltplugg med unike egenskaper. https://teragon-gear.no/ Disclamer: Jeg har bidratt med min kunnskap, kontakter og ikke minst uttesting. Har ingen økonomiske fordeler av dette, fått feks 2 plugger og fått beskjed om å teste slik at minst en gikk i stykker. Så har virkelig testet de hardt, og brukt MSR mini groundhug som referanse på noen av testene. Så er nok ikke helt uhildet/habil - selv om jeg tror det😇. Har tross alt lagt ned en del timer i dette, men som nerd har det vært bare glede😀. De 8 første pluggene er de jeg har brukt på Zapacks Duplex. Div varianter. Legg merke til «Hilleberg-steinen) rund på ei side og flat på andre. Dette er de jeg har brukt på Zpacks Plexamid. Ulike typer av karbon eller titanplugger, pluss Hilleberg (Dac). Noe av testinga måtte flyttes fra vanlig bruk, til veldig hard bruk (missbruk/voldtekt), for å få noen fornuftig resultat. Legg merke til X mønster på den norske pluggen. Den sitter utrolig bra fast i jord. Ikke minst har den et flatt hode, slik at den er lett å få ned. Begge disse er banket ned med stein. Var i utgangspunktet mektig imponert over første versjonen, og etter at mine input og testinger ble implementert, så er sluttresultatet helt utrolig bra🤩. En gylden regel sier; Lett - Sterkt - Billig og du kan bare velge 2! Her velger du vekk billig, men du få en plugg som sitter utrolig bra, lett å få ned, ultralett og har egenskaper som overgår en normal plugg på 12-15 gram. Men de selges i det antall du ønsker, så du kan kjøpe 1 stk. pris pr plugg er 340kr. Vil nok anbefale di som liker lett utstyr og har lett telt om å kjøpe en eller 2 plugger for å teste ut dette selv. Evnt ønske seg dette til jul/bursdag! Veit ei heller om andre som testet, det kan jo være flere her inne. Har bare fått need to know info. Kommer et litt lenger innlegg på Bloggen min i løpet av kvelden/morgendagen. PS: Har vel snart nok forskjellige plugger til å lage en julekalender, med test av en plugg hver dag. PS2: Under normal bruk ble det ingenting som ga seg, så fant hardest grusen blandet med pukk og banka de ned med en stein gjentatte ganger, satt så fast at jeg hadde problem med å få de opp igjen. Det var i gata hjemme, og nabokona lurte veldig på hva jeg holdt på med😂 - Så jeg får nok sende en en link - slik at det kan bekreftes at jeg ikke har klikket helt😵‍💫

Proviantering underveis er nok lurt, ja. Norge på tvers er ikke Canada på tvers (dessverre eller heldigvis), og det er bare å ta med seg den positive biten. Sånn som jeg ser kartet og mulig rute, så er det to som peker seg ut: overgangen Dovrefjell-Rondane og Alvdal. Sistnevnte er grei. Med hensyn til D-R, så kan det være en tanke å sjekke tog,- og busstider. Om dere kommer ned på f.eks Kongsvoll, så er en tur-retur til Dombås eller Oppdal for påfyll av matposen nærliggende. Underveis har dere også flere DNT-hytter, så dere sulter neppe ihjel Tid på tur er forunderlige saker og det er ikke til å lure på at timeplanen får en strekk. Skulle jeg gått den turen med et utgangspunkt på ca 3 mil om dagen, så er det 3 uker +. Kan jo gå til første proviantering og gjøre regnskap der. Kommer dere dit på mindre enn 5 dager, så har du ikke bommet. Det er også et spørsmål med målene for turen. Hvis det er Åndalsnes-Sølen så fort som mulig, så er det en greie. Hvis dere vil ha tid til avstikkere som f.eks Snøhetta og Høgronden, vel det tar mer tid enn raskeste vei. Bør også legge inn en eller to "full stopp" dager. Mest aktuelt i starten. Med mindre det er noe dere må rekke, så ville jeg hatt full åpning i kalenderen for turen. Det er en ting å løpe for å rekke middagen på DNT-hytta der fremme, men en helt annen ting å måtte stresse hele tiden for å nå et mål om 10 dager, 12 timer og 2 minutter. Typisk for en såpass lang tur er at formen blir bedre. Eller kanskje er det perspektivet som endrer seg. I alle fall; Sølen kommer til å bli den letteste toppen dere går opp til.

Utan å vite kva gamasjar som ikkje fungerer, og korleis dei vert brukt, vert dette eit skot i blinde. Sjølv har eg gode erfaringar med Bergans sine gamasjar i bomull/polyester, men eg trur ikkje dei er å få tak i lenger. Det fyrste paret holdt i 16 år. Det andre paret er allereie brukt nokre år, og er like fine enno. Eg har ca 80 fjellskidagar i året. Barmarksbruk er noko heilt anna.

Å sove i en plastsekk kunne jeg aldri gjort. Jeg har både synt og dunposer, men dunposen bruker jeg aldri om vinteren. Den er for den varme årstiden og foretrekkes pga vekten. I minusgrader blir det en syntpose. Nå har jeg aldri sovet ute i ekstrem kulde, 12 minus det kaldeste. Da hadde jeg med ett enkelt ullteppe som jeg bredde over meg og posen. Rimet som ellers ville vært utenpå posen om morgenen, var da utenpå ullteppet som jeg kunne riste av om morgenen. For det blir jo akkurat like mye fukt inne i en syntpose som en dunpose. Men synt takler fukt litt bedre synes jeg.

Hei Mine 2 gamle snille huskyer er nå 11 og 12 år og dermed pensjonister og svært late foran en slede! Så jeg har fått 2 ny huskyer. spannhunder i løpsklassen: 30-35 kg, supertrent og umåtelig sterke. De er meget snille, men også meget ville! Og bare en vei: fremover!! jeg har bare hatt dem siden høsten, og de lyder ikke noen kommandoer noe særlig. Ved H/V må de stå og tenke sig lenge om! Det virker ganske komisk, men er upraktisk. Så de vil formentlig IKKE stoppe på noen kommando, hvis jeg faller av sleden. Her må mye trening til! Derfor kjøre jeg nå med et bredt "masteklatrer" belte med en sikkerhetsline (bit klatretau), så lang at jeg ved oppankring kan gå de 3 - 4 m frem og klare liner, når surrehuene har rotet det til. Belte, fordi det tross alt bare er 2 hunder, som nok ikke kan trekke meg (100 kg klassen med klær) og en evt veltet slede. Jeg ville jo nok prøve å få en vanlig 2x2 oppspenning til å fungere. Det bør det også i ubrøytet lende. Ellers 2 i front og 1 + 1?? Jeg kjører en hjemmebygget sprintslede som teknisk er ganske lik Danler sleden (som er en bra slede). Danler har bunnplate, så den bedre kan kjøre i løs snø. Før jeg bygget studerte jeg (industrispionasje) mye RSS sprintsleder. Felles for disse sprintsleder er en "bro" foran, hvor meier/ski kan vippe om en bolt, så skiene kan kantes ved skråkjøring og sving. Jeg bruker et par gamle, lette tur/langrennsski 205 cm som meier. De har litt innsving, så det blir litt styring ve kanting. Jeg gikk for lett vekt ( ca. 10 kg) så jeg har ikke bunnplate og er derfor avhengig av et skuterspor eller tilsvarende. Det er hele tiden tenkt vekt som på sykkel. Så det er 0 bagasjeplass utover å legge en mindre sekk med reservedeler, potesokker, snacks, termos ekstra klær/votter mm. Jg har dog vært på 3 dages telttur med den, da hundene var spreke. Jeg har en "storslede" som jeg er ved å bygge om til "halvtoboggan" dvs med bunnplate ca. 5 cm over meiene. Den består bare av meier, bunnplate, oppstander. Bunnplaten er så ganske (unødvendig) tykk: 10 mm, fordi den visst har vært brukt til passasjer. Jeg skal senere bytte den til ca. 5-6 mm. Det blir noen kg å spare her, for plastmaterialet har ganske stor egenvekt. Jeg vil anbefale å se litt på andre sleder også fx Bjørkis, Oinakka, ( noe rimeligere) google hundeslede. En del brukte på Finn også, men noen der er vrak. "Finnmarksvetterne" har sikkert hjulpet Kasin?? Jeg skal lese om det! Elgen

hmm.. gamasjer er vel det jeg må bytte ut sjeldnest, så vanskelig å gi råd da jeg ikke har noen modeller som er yngre(?) enn ca 15-16 år. Mest brukt og eldst er Norrøna klatregamasjer i bomull. Brukt mye hver eneste vinter siden de var nye ca. 2001/2002. En gamasj har vært inne hos Norrøna og byttet hempe ellers ingen feil eller skader. Nest mest brukt er noen vanntette Haglöfsgamasjer med deres egen proprietære membran av noe slag. Husker ikke hva de heter, men det er nok ikke så nøye, trur neppe de lages lengre. Ingen feil eller problem noen sinne. Også brukt en del på barmark/sommer da det er stålwire istf. strikk under foten. Kjøpt ca. 2004/2005. Ganske lite brukt er ett par korte gamasjer fra Norrøna i silikonbelagt cordura. Planen var å bruke disse med joggesko, men med lave joggesko blir det fort glippe mellom gamasj og sko, silikonbelegget gjør at de blir litt vel tette. Strikk under foten er ikke helt optimalt på gamasjer som først og fremst var tiltenkt barmark/mellomsesong. Noe bruk har det allikevel blitt ila. ca. 16 år. Ingen feil eller skader så langt. Som de andre nevner; spesifiser gjerne bruksområde og hva du har hatt problem med, så blir det lettere å gi gode råd.

Trenger man bare en lommekniv (eller en i sekken) med et enkelt blad, som er en god kutter, også til matlagingen - og som ikke veier mye, ja så kan en kniv fra Opinel være et greit valg. Opinel har vært nevnt mange ganger tidligere her på Fjellforum, men ikke i denne tråden. Nå er det endret Opinel nr 8 for eks, her i rustftitt stål. Den har et blad på 8,5cm og veier bare 47g (på vekta mi). En kniv som mange her inne har vet jeg (som dere kan se av tidligere innlegg her inne, ref link over). PS: Bestilte nylig en i "slimline" serien, en nr 12 - som vil bli brukt bl.a. som filetkniv.

Barmark i stede for is og snø i strandkanten. Det har ikke blitt så mange innlegg i loggen den siste tiden. Været får ta skylda for noe, men det har også blitt litt styr i forbindelse med Jul. Det har likevel blitt noen turer på et par timer. Jeg har gått hjemmefra og rundt Gruda og over mot Øksnavad og hjem. En flott tur på god vei og nok så flat, men 12 kilometer. Yr mente det ville bli et lite opphold i all ekstremvær på fredag før Jul. Nesten ikke nedbør, nesten ikke vind og nesten ikke kuldegrader. En strandtur ville være mulig, mente jeg. Det var hvitt ute i hagen da jeg kikket ut på morgenen. Yr mente det ville komme skyer innover rundt 12, og at skyene også ville inneholde litt nedbør. Her var det bare å komme seg ut for å utnytte det lille værvinduet. Jeg var i tvil om hvor jeg skulle gå. Først tok jeg sikte på å bare kjøre ned til Bore, men på vei nedover, så ombestemte jeg meg og tok til Orre og Friluftshuset. Bare et lite stykke nedover mot Bore, var det slutt på snø og det var tørt på veien. Nede ved stranden var det heller ikke frost. Temperaturen hadde antakelig ikke vært undere null den natta. Nå hadde ikke YR helt rett i alt. Det blåste, ikke mye men mer enn det de hadde meldt. Med temperatur bare litt over null og en liten bris – 7/8 m sek, så blir det kaldt, i hvertfall til jeg har fått gått meg varm. Jeg tok nedover mot Orre-elva, som er nesten 1,5 kilometer lengre mot sør. Her fulgte jeg stien på innsiden av strandsonen og sanddynene. Med vinden bakfra, ble det en grei begynnelse på turen. Elva hadde funnet nytt løp ytterst og var nå mye nærmere Åtangen. Ute på stranden med vinden rett i mot, var det ikke like lett å holde farten oppe, som nedover mot elva. Vinden var ikke sterk, men bød på så pass motstand at jeg måtte ta i. Det kunne merkes på pust og puls. Orrestranden er over tre kilometer fra Årtangen til Sørnes. Lengre mot nord er det også sandstrand til Revtangen, som igjen bare stikke ut i sjøen før det igjen er sandstrand. Fra Revtangen til Skarstein er det ikke mer en en kilometer, men det virker langt nok. Denne stranden har endret seg ganske mye. Jeg er aldri helt sikker på om det vil være sandstrand eller rullestein, etter en skikkelig høststorm. Det har vært et godt stykke med stein den siste tiden, og det var mer stein denne gangen enn sist jeg gikk her. Jeg var ikke sikker på om turen ville bli lengre enn ned til Skarstein. Tanken var å gå en grei tur, og det kunne egentlig passe å snu der. Det ville da bli omtrent en 10 kilometers tur. Nå hadde YR heldigvis tatt litt feil, og skyene de mente ville komme inn mot land ganske tidlig, var fortsatt ute i sjøen da jeg kom til Skarstein. Det var sol, tørt og vinden hadde løyet. Det var ingen grunn til å gjøre en kort tur ut av det. Jeg fortsatte nordover mot Reve havn. Det ville gjøre turen omtrent 40 minutter og 3 kilometer lengre. Denne dagen ville det likevel bli en helt grei tur. Det ble ingen stopp ved Reve Havn. Jeg hadde ikke med varm te, og savnet den da jeg sto ved den vanlige plassen for en pause. Det hadde passet med varm te og kjeks denne dagen. For å gjøre turen litt annerledes enn på vei nordover, tok jeg inn i dynene ved Skarstein. Det blir en tur opp og ned med ganske bratte kneiker og nedover ganske bratte bakker, og selv om det bare er noen meter opp og ned, er det nok til at jeg puster mer.... Det ble en fin tur sørover også. Et lite øyeblikk lurte jeg på å ta om elva igjen, men da jeg nærmet meg Friluftshuset var det enkelt å ta direkte mot bilen. Været på turen hadde vært mye bedre enn ventet, men sjøen gikk tungt og ved rullestein-stranden var det et ganske høy lyd. Det kom litt nedbør på vei hjem, og oppe i høyden (39 moh) var det mer snø enn da jeg startet. En flott tur å¨årets korteste dag, og med sola så vidt over horisonten.

Hei Litt OT, men jeg er (som vanleg) enig med Dompappen mht Malamute. Se bare på TV-serien med frilufts Tonje? i Canada med malamute som krangler, biter og må sys flere ganger - og det innenfor samme flokk. Har både lest og vært i kontakt med Gisle Uren, som har noen helt klare retningslinjer for valg av Grønlandshunder ( og andre hunder) både til flokk og avl. I flokken helst i samme familie = ulveflokken; til avl selvfølge IKKE av hensyn til innavl. Derfor var jeg selektiv med 2 ny AH som skulle være enten brødre eller vokset opp i samme flokk. Det ble det siste og de 2 hannhunder på nå 5 år krangler aldri sammen, og de kan gå løs sammen i hundegården!! Gisle boken står bak meg på reolen og er meget leseverdig!!! Men de fleste her på forum er godt kjent med selve lejrlivet mm. som han også skriver om. Jeg bruker samme anorakk og gjenbruker den slitte "kontorgenser" som ull-undertrøye likesom Gisle, så vi er visst ganske på linje.🙂 Grønlandshund er trekhundenes "traktor", hvor Alaska husky er sportsvognen. Sibir vel et sted i mellom. Grønlandshund har nok en sterk "ulveflokk" mentalitet, så nykommere må innordne sig i rangordenen, hvilket ikke altid er en enkel sak. Endelig trives både de, Sibir og AH nok best flere sammen dvs. minimum 2 stk. Bra at Tessatroll derfor har 2stk. som sikkert er meget snille! Og det er altså på Grønland hunder som ikke betenker sig på å gå løs på en Isbjørn!! Til Malin: Har du tenkt over om det skal være hann eller tispe?? Tisper har løpetid 2 ganger i året, men det er egentlig ikke noe problem, bortsett fra noen av de blir mer kranglevorne eller tar en pause på ca. 3 uker og blir matvrak og legger på sig i den tro de skal ha valper!? Tispen her i huset har 2 x 3 ukers pause i året fra noe trekkvillighet. Men det er hannen som har "løpetid" og går på veggene og spiser ikke i ca. 10 dager under høydepunktet. Det kan bli litt slitsomt - nettopp ferdig med en løpetid!! Men andre tisper er helt motsatt!! Tisper er heller ikke nødvendigvis mer fredelige: - tispe kan være tispe værst - og så kan det bli ganske alvorligt og langvarigt. Men fullsstendig individ avhengig. Jeg har kennelklubbber ( ikke spesiellt norske) litt i vrangstrupen: Bare se BBC utsendelsene om innavls sykdommer fx. Schæfer: De skal med død og makt iflg rasetandard ha et fallende bakparti, som ved lang avl har medført hoftedysplasi, kalvbeinhet mm. så de enn ikke kan hoppe opp i en politibil! Politiet bruker derfor nå andre raser eller fra særlige linjer av schæfer. En "skjønhetsdommer" hos Cruft , England, ble konfrontert med dette av en veterinær: Hunden var nærmest invalid, men "sådan skulle den se ut". Ingen ulv, husky eller tilsvarende har sådan bakparti! Vi har venner med Schæfer nr. x. Det er grenseløst, hva de har vært til veterinær med!! (Værre enn hest, hvor man like gjerne kan la vet flytte inn (spat, fnat, snave, snive, kolikk, shaking head, halt, hoste, ringorm mm) Har også sett utstillinger i "småhundeklassen", hvor det viktigste var å være bra damefrisør før utstillingen - og de hvite hunde ble pudret med talkum, så de så hvitere ut!! Det sammme med alle flatsnuter mm. Min egen buhund hadde en ekstra tann i munnen. Den kunne vi bare trekke iflg. avlerne, (som i øvrigt var frosset ut av buhundeklubben, fordi svarte buhunde ikke var korrekte på det tidspunkt), så ville vi ha en bra utstillingshund - javel, men genet for ekstra tann ble vel ikke trukket med ut mht avl?? På et tidspunkt (1960-tallet??) ville noen i Grønlandsmiljøet importere noen hunder fra Grønland for å få ny gener til en liten populasjon, men fik nei fra Kennelklubb miljøet, for nå hadde man endelig fått så fine ensartete "Grønlandshunder" i Norge. Det er forbudt med andre hunder på Grønland! Presten, legen mv evt fra Danmark kan ikke ta sin "teppetisser" med!! For Inuitterne sin del kan Grønlandshunden likne på en hyene - bare den trekker og år på isbjørn! Danmarks TV DR har en serie om "siriuspatruljen" hvis man vil se grønlandshund. Mine 2 gamle huskyer er mye polarhunde med stå ører, bra pels mm. De 2 ny AH har "flappører" og i 35 kg klassen og noe hyene aktige. De er meget snille, men ville foran noet bevegeligt. De trekker som bare det. I noenlunde føre over ca. 2 mil: ca. 12 kmt i snitt og 23 kmt topphastighet og det bare med 2 hunde. I tungt føre forleden var vi ned på 6,5 kmt i snitt med en dårlig slede. Til Malin vil jeg stadig mene at en av "mellom-spissene" fx islandsk fårehund eller en av lapphundetypene evt elghund/AH blanding kan være et bra valg til alle typer ture med kløv - og noe trekk, særlig snørekjøring, hvis en av de større og tyngre. Samojed får det sikkert lett varmt om sommeren og noen er altså avlet bort fra trekk til "hvite pudderkvaster" evt inkl. eksempotentiale som flere andre "hvite" hunderaser. Elgen