Søk i nettsamfunnet

Som Nils Einar nevner så ble vedkommende frikjent i ankesaken. Uansett mye styr, som folk flest helst vil være foruten. Ettersom det tilsynelatende både er lovlig og politiet ikke har for vane å sjekke innholdet i hanskerommet mitt, så er min definisjon av "forsiktig" i denne sammenhengen at man ikke gjør noe idiotisk og ellers oppfører seg som en ansvarlig voksen. Så ja, jeg fortsetter nok å ha kniver liggende der jeg har nytte av dem, uten at jeg kommer til å bekymre meg det minste for å havne i en lignende knipe. https://www.nettavisen.no/nyheter/innenriks/frifunnet-etter-bot-for-kniv-i-hanskerommet/s/12-95-3423578552

Litt forsiktig med akkurat det... https://www.nettavisen.no/nyheter/innenriks/fikk-9-600-i-bot-for-kniv-i-hanskerommet/s/12-95-3423526157

Hei Genrellt er det et voldsomt overforbruk innenfor klesbransjen! Og det forplanter sig vel videre til friluftslivet, hvor det ganske riktigt både skal mote og spesialiserte kær til hva som helst. Jeg har padler kajak på konkurranse nivå i ungdommen med badeshorts, diverse nylonjakker, ullgensere, treningsdrakt mm- også om vinteren. Har stadig frostskade i den ene langfinge! Jeg har gått i kKebnekaise området i Olabikse og militærstøvler. Telt, sovepose var faktisk i orden. Det var en våt sommer, hvor GTX skalklær ville ha vært veldig bra, men de var altså ikke oppfunnet ennå! De lokal gikk med gummistøvler! Så i tidens løp har jeg også samlet en del differensieret turutstyr, MEN jeg vedlikerholder og reparerer det. Nå er jeg dagligen ute på husky -hundeturer, som krever litt ulike klær etter årstid og temperatur. Dagens sledetur var i -10-12 C i herlig sol, men kallt var det og varme hansker og klær var nødvendigt. De uslitelige Thinsulate sledebuksene er så faktisk fra engang midt i 1990-tallet!! Buksene stammer fra et alpin sett med jakke, som Dressmann solgte i sin tid, da de kom på markedet. Den kloresikre ytter bomullsanorakk fra Norrøna fra samme tid!! Den er selvfølgelig sterkt bleket og noe frynsete på ermene, men kloresikker panser! Under en nyere tynn dunjakke da - må innrømmes. Men slik skal en hundekjører vel se ut?? - Eller skal de har alskens pseudosamisk-indiansk pelsgreier? Det er mote innefor de kretse også. Noe av det er varmt og godt skal dog innrømmes! Har en brenner, fordi jeg som nevnt i tråder om dette har sterke meninger om hva som er bra - ikke nødvendigvis lettest. Men fru Elginnen hadde altså også en del turutstyr inne vi ble par. Så en gassbrenner finnes da i huset + litt andre dubletter. Bra støvler, bra sekk, sovepose, -underlag, telt er viktig, så kan det være av eldre dato og godt bleket - det vil bare vise, at her har vi erfarne fjellffolk. Selvfølgelig har jeg da også overflødige duppedingser, men stort sett har vedlikerholder og reparer jeg utstyr og kjøper gjerne brukt. Min utdaterte storsek med utvendig ramme og ingen glidelåser - takk og pris! er kjøpt brukt. Noe av det overflødige (div småsekker) er reklame/-gaver. Men vi og vår del av verden har et voldsomt overforbruk av det meste, som må settes ned, hvis våre barnebarn skal ha en tålelig tilværelse - og fred i verden! Jeg forsøker å gjøre min lite del. Elgen

Om Hestra har en type merino-liners funker ikke de på på meg. To av bildene er dette. Fikk faktisk noen Hestra av en bekjent, Ser ut som disse: https://www.fjellsport.no/herreklaer/hansker-votter/hestra-touch-point-dry-wool-5-finger-marin-12. De er litt tykkere enn https://www.fjellsport.no/herreklaer/hansker-votter/hestra-merino-wool-liner-long-5f-svart-12 som er komplett ubrukelige til annet enn å ligge i hylla i gangen. Har hatt disse også, https://www.fjellsport.no/herreklaer/hansker-votter/hestra-merino-wool-liner-active-5-finger-koks-12. Bare dritt. Lill-sport sine er jo litt tykkere, men de holder som sagt heller ikke, og når jeg nå fikk to hull i helga.... 🤬. Det er jo ikke veldig stor påkjenning å ta ut inn av en Hestra-hanske, og spise et par brødskiver.

Er nok et stykke unna å være statshemmeligheter, all den tid både UD 2-1 og mer av Forsvarets opplæringsmateriell ligger åpent tilgjengelig på nett Jeg tror nok heller det hadde med leverandørbytte fra Jerven til Friluftsmagasinet å gjøre. Forsvaret fikk vel litt andre/flere typer duker i forbindelse med anskaffelsen, og de har laget nye videoer som ligger ute på YouTube. Så tenker at det heller hadde med at videoene var «utdaterte» å gjøre, og at de derfor ble fjerna. Avtalen ble inngått i 2019, og det kan virke som det var rundt den tida at videoene forsvant, før de nye dukka opp mot slutten av 2020 Så for de som eventuelt skulle kommer over denne tråden nå etter at de gamle videoene er fjernet, så ligger de nye videoene i denne spillelista fra Forsvaret (pluss litt annet):

I løpet av de ti siste årene har det blitt 3 turer til Scotland, eller mer bestemt til Ballater inn av Aberdeen. Turer delvis for «moroskyld «– besøk på brennerier», og for å gå tur. Det har blitt noen besøk inne til Spittal of Glenmuick, for å gå videre opp mot Lochnagar. En fjelltopp på 1156m over havet, hvor det er forholdsvis greit å komme til. Nå har vi ikke klart dette kunststykket. Snø og vind har hindret oss. Vi har kommet et godt stykke oppover før vi nærmest blåste ned siste gang. Siden turen dette året ville gå i midten av november hadde vi senket ambisjonene til under 600 moh. Selv om vi reduserte ambisjonene til dette «lavmål», så var værmeldingen ikke god. Det var i hvert fall snakk om temperaturer ned mot null. Til å begynne med var det «brødrene på tur» mine tre brødre og meg på tur sammen, med besøk på Whisky brennerier og med lange måltider der vi snakket om «gamle dager», familie og venner. Det ble kjekker turer av slikt. Spaserturen var ikke så vellykket. Vi nådde aldri til toppen av Lochnagar. De to siste gangene har vært med mine sønner og «broderen». Vi kom heller ikke opp. Denne gang var også min svigersønn med. Det ble ikke så mye snakk om mine «gamle dager» som våre opplevelser sammen. Like kjekt det også. Det ble en tur som før med besøk på brennerier og overnatting på Balmoral Arms i Ballater, og stopp på vanlige plassene for lunch. Det ordnet seg det meste. Da vi kom, var det frost i Ballater. Morgenen etter var det varmegrader, og værmeldingen var ganske bra. Vi fikk regn og tåke på vei fra Ballater til Tomintoul. I lett yr og med litt tåke fant vi omsider parkeringsplassen utenfor Tomintoul, og starten for stien mot Glenlivet. Nå hadde min svigersønn, med bakgrunn i orientering funnet en annen start for turen. Vi kjørte nedover B9008 og tok av en sidevei mot Croughly, og fant et skilt ved veien som viste opp bakken. The Speyside Way gikk her langs jorder og oppover, før vi fikk en bakke ned mot Chabet Water. Her var det heldigvis god bru. Oppover, videre mot Carn Deonald og videre oppover mot Carn Daimh var det en lang slak bakke, med blanding av god sti og våt og sorpet sti, delvis gjennom skog på skogsvei. Vi gikk i lave sko, og ble etter hvert våte. Etter hvert som vi kom oppover ble utsikten bedre, men øverst gikk vi inn i tynn tåke. Toppen er på 570 moh, og der oppe var det kaldt. Med en liten trekk og svette klar ble det ingen lang stopp. Vi fikk likevel beundret utsikten og tatt noen bilder. Det var ganske bratt ned fra toppen det første stykket, men ikke langt nede, ble det flatt, og siden det nærmest var vei, gikk det lett å komme videre mot Glenlivet. Vi kunne se røyken fra pipene til The Glenlivet Distillery fra lang oppe i bakken. Det tok tid å komme nedover. Det siste stykket gikk på gårdsvei hvor bonden nok hadde kjørt «land». For egen del var jeg skitten omtrent til knærne og det luktet ikke godt. Det var kjekt å komme ned til bygningene til whiskybrenneriet. Lukta fra produksjonen hang i lufta og vi kunne kikke inn i produksjonshallene. Broderen var svært godt fornøyd med turen og spesielt å få oppleve å komme gående til Glenlivet. Vi tok selvsagt innom besøksenteret for The Glenlivet Distillery, og fikk med oss en liten del av produksjonen. Han som hjalp oss i butikken var imponert over oss som hadde kommet gående fra Tomintoul. Det hadde vært en ganske våt tur. Likevel var alle godt fornøyd med turen, terrenget, utsikten og været. Det kunne jo ha regnet hele tiden. Vi fikk nesten ikke en dråpe på oss. Natur og terreng er nokså ulikt noe jeg er vant med fra Norge. Det er store åpne områder med lyng og myr, og skog, men med grønne jorder og veier inne i mellom. Kontrasten mellom myr og dyrket mark ble forsterket av sola som lyste opp bare enkelte steder. Vi brukte to og en halv time på turen som ble på 12 kilometer. Det var egentlig en enkel tur, men en opplevelse likevel.

Allemannsretten er ikke absolutt, kan man si. Det er åpninger i loven for å regulere/begrense eller sperre for ferdsel i utsatte områder. Det finnes for eksempel flere verneområder der det er ferdselsforbud for at hekkende fugler skal vernes mot forstyrrelser. Man har altså ikke en universell rett til å ferdes overalt i utmark bare fordi det er utmark. Jeg tolker det litt enkelt forklart slik at allemannsretten gjelder dersom slik ferdsel/opphold ikke er regulert på annen måte. Det er vel også slike åpninger som har vært benyttet ved etablering av teltforbud i Lofoten og omegn blant annet (Friluftsforskrift for Lofoten, Røst, Værøy, Moskenes, Flakstad, Vestvågøy og Vågan kommuner, Nordland). Denne forskriften er hjemlet i friluftslovens § 15, som gjengitt under. Lov om friluftslivet (friluftsloven) § 15: Lov om friluftslivet (friluftsloven) § 16: Og på generelt grunnlag når det gjelder allemannsretten opp mot vern av natur kan det være verdt å se lovens § 1, som oftest tar for seg lovens formål (hele loven bør altså sees i sammenheng med § 1): Det er altså ganske klart, mener jeg, at allemannsretten (retten til å ferdes) ikke kan/skal gå på bekostning av naturgrunnlaget som det er lovens formål å verne. Noe annet ville være veldig spesielt, og litt selvmotsigende.

Satte opp varsel på denne for snart 8 måneder siden. Men teltet har ikke vert tilgjengelig i mellomtiden. Selv endte jeg opp med å kjøpe den røde versjonen, men dersom noen ønsker å kjøpe den grønne er den nå endelig tilgjengelig. https://www.fjellsport.no/merker/hilleberg/hilleberg-niak-gron?utm_source=stock-notification&utm_medium=email Vær rask, snakket med Fjellsport tidligere i år og de viste allerede for 8 måneder siden at dette var de eneste grønne Niak teltene de kom til å få i år. Kan fort være 8-12 nye måneder før de har flere til salgs.

Om du tilfeldigvis skal ha en jaktrifle med i tillegg (eller ikke) kunne norske Vorn LT12 eller EV30 (større) vært noe. 12-ern har ikke mollefester på hoftebeltet for eventuell pulkinnfesting (vær kreativ), men EV30 har dette. Høy egenvekt på disse, men også bygd som en tanks. Fjällraven Lappland 15 ser også innafor ut. Jeg ser to mulige festepunkter for et taudrag i karabinere i bakre del av hoftebeltet. https://www.fjallraven.com/no/no/vesker-utstyr/ryggsekker-bager/vandreryggsekker/lappland-hike-15 Ellers vet jeg ikke hvordan en sekk på under 20 liter ikke for det meste kan ha "et stort rom" uten at man kun får plass til pass og lommebok.

Har Revelation Long/Wide -12 ℃ Unisex Dunquilt som jeg bruker sammen med Therm-a-Rest Neoair Xtherm Max Vapor LW + skumunderlag. Dette har fungert supert til 3-sesonger, men lurer på om noen har gode tips til bruk av Quilt om vinteren? Sover dårlig i trang sovepose. Jeg har prøvd med Jerven Hunter, men ble ikke helt fornøyd med dette da den er veldig tett i stoffet. Vil en mer moderne "teppepose" kunne fungere utenpå underlag og quilt? Eventuelt forslag?

En lang tur i flott vær. Sol og blå himmel – og nesen kuldegrader. Det ble advart om is og glatte veiere, men utenfor hos meg ble det tidlig kjørbart. Likevel ble det til at jeg satset på en strandtur. Det er jo egentlig ikke skikkelig vinter, så det burde være mulig å finne en tur litt i høyden, men så var det dette med frost og is. Hjemmefra er det mulig å gå ganske mange turer i sjøkanten – lange og korte. Jeg hadde hatt en «hviledag» med bare styrketrening, og var i utgangspunktet klar for en lengre tur. Tidligere gikk jeg en tur fra Hellestøl og sørover til «Uglingene» og tilbake, og ble litt sur. Jeg burde ha gått helt til Reve havn. Selv om turen altså ble på 16 kilometer, så «burde» jeg har gått omtrent 22 kilometer. Det kunne passe å forsøke seg på den lange turen denne gangen. Jeg har jo gått de 22 kilometerne en gang før. En fordel med å gå i sjøkanten, er at det ikke krever en lang kjøretur. Vanligvis blir det omtrent en halv time å kjøre. Det gjelder både Gramstad, Sælandsskogen og Høgjæren. Til Hellestøl er det en mil og ti minutter. Det var folk på Hellestøl. Mange folk som vill surfe. Det var nærmest kø nede i sjøkanten, men selv midt i uka var det mange som også ville på tur. Det var ikke så underlig, med det flotte været. Nedover – bortover – stranden, som her er omtrent en kilometer, gikk jeg og tenkte på at det jeg planla – 22 kilometer på tur – ikke er noe alt for mange på min alder ønsker å gjøre. Det har blitt mange turer alene i det siste, og dette blir også en slik. Nå var jeg jo ikke helt alene, for det var folk på tur både nordover og sørover stranden. Borte ved elva, vardet ikke folk. Her kan det hende kongen står og fisker laks, men ikke denne dagen. Boresanden er tre kilometer og det er mulig å se helt til enden. Nå gikk jeg på innsiden halve vegen mot Reve havn, og hele veien tilbake. Det er enklere å gå på fast underlag enn i løs-sand. Lang og flat sandstrand er jo flott, men naturen under brinken mellom Borestranden og havnene er også skikkelig fin. Det er kjekt å gå i terrenget med havet skyllende inn rett utenfor. Det ble bare en kjapp pause ved Reve havn. Jeg startet på tilbaketuren omtrent med det samme. På turen mot havnen måtte jeg noen plasser hoppe over isflekker. I skyggen under brinken, hadde ikke sola kommet til og der var det fortsatt frost. Det nærmer seg vinter. På tilbakeveien gikk jeg forbi en kar med bildekk – på slep i et tau etter seg. Det gir antakelig god trening, men det er ikke noe for meg. Det tok meg nok så nøyaktig fire timer å gå frem og tilbake fra Hellestø til Reve havn. I det flotte været var det en kjekk tur. På slutten var det kveldslys og lange skygger. Det var helt greit å komme til bilen å skifte til tørre klær.

Blir vel ca 12 000,- for 2+?

Frisker opp denne tråden. Vi bor midt i "episenteret" for flåttbåren sykdom i Norge, og er mye ute på tur, men har ikke vaksinert oss. Har tenkt at risikoen er liten. I starten av september ble mannen dårlig. Han var mye ute på soppturer og vi plukka daglig av flått. Første mistanke var borreliose, symptomene var så klare at han fikk klarsignal fra legen om å begynne på antibiotikakur før blodprøvesvarene kom. Dårlig ei uke med feber, kroppsverk, vondt i hodet. Så ble han bedre og hadde noen greie dager, vi tenkte at nå går det over. Så etter 4-5 dager ble det brått mye verre igjen - i tillegg svimmel, kvalm, hodepinen ble intens. Flere turer til legevakta, få sterkere smertestillende, ny antibiotika. Fordi borrelioseprøvene viste antistoffer og han ikke var stiv i nakken, lyssky eller forvirra så var TBE lite sannsynlig. Vel, han ble bare verre og verre. Fikk ikke i seg mat, måtte støtte seg for å gå, tilbragte all tid utenom doturer liggende med lukka øyne. Nye turer til lege og legevakt, det ble en tur med ambulanse etter runder med oppkast, fikk piller rektalt og sendt hjem igjen. Først etter en måned syk, en lørdag kveld, ringte fastlegen og sa at "det er påvist TBE i prøvene" (det ble testa etter det etterhvert fordi han bare ble dårligere, mistanken kom om at borrelioseantistoffene var fra gammel infeksjon). Rett inn på sykehus, isolat, spinalvæskeprøver, trippel antibiotikakur (pga spinalprøvene) og krysse fingrene for at hjernen gikk klar. Tilstanden stabiliserte seg, men det er først nå denne uka at han har vært noe særlig uttafor huset. Feberen ga seg først for halvannen uke siden. Fortsett avhengig av smertestillende for hodet, fortsatt sjangling, og intens prikking / nummenhet i fingre, tær og tunge. Han er ganske langt unna å kunne jobbe. Det har vært ei stri tørn, for oss alle, og vi håper veldig på at han faktisk blir helt frisk (om det så tar tid) - det er ikke noe vi kan ta for gitt. Nevrologiske symptomer kan vedvare, konsentrasjonsvansker / svimmelhet, og det er mulig at infeksjonen har trigga en autoimmun respons. Effektiv vaksine-reklame for familie, kolleger og naboer, for å si det sånn! Forrige uke var hovedoppslaget i lokalavisa ei 12 år gammel jente som ligger på sykehuset på n'te uke, hun var nær koma ved innleggelse. Det ser ut til å være en ganske betydelig økning i smittetallene her i området.

Å sove i en plastsekk kunne jeg aldri gjort. Jeg har både synt og dunposer, men dunposen bruker jeg aldri om vinteren. Den er for den varme årstiden og foretrekkes pga vekten. I minusgrader blir det en syntpose. Nå har jeg aldri sovet ute i ekstrem kulde, 12 minus det kaldeste. Da hadde jeg med ett enkelt ullteppe som jeg bredde over meg og posen. Rimet som ellers ville vært utenpå posen om morgenen, var da utenpå ullteppet som jeg kunne riste av om morgenen. For det blir jo akkurat like mye fukt inne i en syntpose som en dunpose. Men synt takler fukt litt bedre synes jeg.

Trenger man bare en lommekniv (eller en i sekken) med et enkelt blad, som er en god kutter, også til matlagingen - og som ikke veier mye, ja så kan en kniv fra Opinel være et greit valg. Opinel har vært nevnt mange ganger tidligere her på Fjellforum, men ikke i denne tråden. Nå er det endret Opinel nr 8 for eks, her i rustftitt stål. Den har et blad på 8,5cm og veier bare 47g (på vekta mi). En kniv som mange her inne har vet jeg (som dere kan se av tidligere innlegg her inne, ref link over). PS: Bestilte nylig en i "slimline" serien, en nr 12 - som vil bli brukt bl.a. som filetkniv.

Hvis du starter med ei gassflaske for industrikobling så kan du bruke en slik regulator: https://www.linde-gas.no/shop/no/no-ig/regulator-0-4-bar-for-propanline-4001-106 deretter en slange og en overgang til 7/16 UNEF kobling den kan du ta fra denne: https://www.amazon.co.uk/Extension-Adjustable-Standing-Butane-Adapter/dp/B0CBQT7G1P Du får også overganger fra vanlig propanflaske til industrikobling. Jeg fant en gammel regulator, og en hjemmelaget 7/16 kobling. Det veier bare en halvkilo slik. Fikk ikke lastet opp bilde.

Globalstar: https://itavisen.no/2023/09/02/musk-selskap-hjelper-iphone/

Det er mottatt. Ingen har bedt deg om det, det har det vel heller aldri handlet om. Nå er det vel ikke billigere med fyrstikker enn tennstål. For 175 kr får i området ca. 3650 fyrstikker, eller omkring 12 000 opptenninger med light my fire army tennstål som jeg bruker i videoen

hmm.. gamasjer er vel det jeg må bytte ut sjeldnest, så vanskelig å gi råd da jeg ikke har noen modeller som er yngre(?) enn ca 15-16 år. Mest brukt og eldst er Norrøna klatregamasjer i bomull. Brukt mye hver eneste vinter siden de var nye ca. 2001/2002. En gamasj har vært inne hos Norrøna og byttet hempe ellers ingen feil eller skader. Nest mest brukt er noen vanntette Haglöfsgamasjer med deres egen proprietære membran av noe slag. Husker ikke hva de heter, men det er nok ikke så nøye, trur neppe de lages lengre. Ingen feil eller problem noen sinne. Også brukt en del på barmark/sommer da det er stålwire istf. strikk under foten. Kjøpt ca. 2004/2005. Ganske lite brukt er ett par korte gamasjer fra Norrøna i silikonbelagt cordura. Planen var å bruke disse med joggesko, men med lave joggesko blir det fort glippe mellom gamasj og sko, silikonbelegget gjør at de blir litt vel tette. Strikk under foten er ikke helt optimalt på gamasjer som først og fremst var tiltenkt barmark/mellomsesong. Noe bruk har det allikevel blitt ila. ca. 16 år. Ingen feil eller skader så langt. Som de andre nevner; spesifiser gjerne bruksområde og hva du har hatt problem med, så blir det lettere å gi gode råd.

Finfin! Jeg har ei køye på 12 fot (nesten like lang som din) fra Dutch. Liker at det er litt boltreplass 😄

Nå er kanskje iPhone 14 'bedre' enn min iPhone 12, men opplevde flere ganger at skjermen ble uresponsive når telefonen ble litt fuktig, eller at det var fuktig (regnet) under en tur over Saltfjellet nå i slutten av september. Temperaturen var mellom -2 - 10 grader'ish. Selv om jeg tørket skjermen så måte jeg slå av og på* telefonen for å få skjermen responsive igjen. (*eller dvs, gjøre en reset med knappene siden jeg ikke kunne bruke skjermen) Har tidligere brukt dedikert system- eller kompakt kamera, men valge å bruke telefonen som hovedkamera denne gangen. Den holdte batteriet bra så lenge den var i flymodus og ble oppbevart varmt (jakkelomme eller bukselomme), Ladet bare 1 gang på 10 dager, og da var tlf'en påslått på dagen og avslått på natten. Men poenget er at jeg aldri kommer til å sette min lit til at en dings med berøringsskjerm skal funke når jeg trenger den som mest. Var bla derfor jeg byttet ut min gamle garmin GPS med kun touchskjerm med en GPS med knapper. Jeg har ikke opplevd slike problemer med tlf eller GPS tidligere, så var jo 'greit' å få erfaringen selv, og ikke bare ha lest om dem.

Det er jeg klar over, men for sammenligningens del blir det riktigst å sammenligne 1:1, altså mulighet for bruk gjennom hele året på begge to. Som @Marius Engelsen sier, så er det jo kanskje like gjerne på en av de kortere turene man skader seg og trenger hjelp. Inn mot de lengre turene gjør man jo gjerne litt mer forberedelser og er litt mer «aktsom» enn på slike dagsturer i hverdagen, i alle fall i min verden. Vet at mange som ikke har med særlig med ekstra klær og mat for en kjapp skitur i fjellet der det er sparsomt med dekning, for eksempel. Fordi det ikke er «nødvendig». Og selv om man deaktiverer abonnementet de månedene man ikke er på tur, så er det vel fortsatt er årsgebyr for Freedom-abonnementene på 379,99 NOK per år uavhengig av hvor mange måneder man bruker det, slik jeg leser det. Altså om man bruker inReach 1 måned per år, så ender man opp på minimum 544,98 kroner, som allerede er mer enn den nevnte sektoravgifta til Nkom. Så kostnadsmessig kommer jo inReach dårligst ut uansett, selv om man deaktiverer abonnementet i 11 av 12 måneder... det er ganske drøyt! Ellers tenker jeg at det er større usikkerhet rundt utvikling (stigning) i prisene på abonnement hos Garmin/inReach enn sektoravgifta til Nkom noen år fremover i tid. Garmin kan jo i prinsippet øke prisene med 20 % over natta, mens sektoravgifta nok er litt mer forutsigbar. Jeg har selv en Garmin Alpha 200i med inReach, men skal nok seriøst vurdere en Ocean Signal PLB i stedet for å aktivere inReach på den. Takk igjen til @Marius Engelsen for tipset!

Utan å vite kva gamasjar som ikkje fungerer, og korleis dei vert brukt, vert dette eit skot i blinde. Sjølv har eg gode erfaringar med Bergans sine gamasjar i bomull/polyester, men eg trur ikkje dei er å få tak i lenger. Det fyrste paret holdt i 16 år. Det andre paret er allereie brukt nokre år, og er like fine enno. Eg har ca 80 fjellskidagar i året. Barmarksbruk er noko heilt anna.

De lange turene blir lettere og lettere. Jeg vet ikke helt hvordan det kan ha seg, men denne sommeren og høsten har det blitt mange og lange dagsturer. Det er nesten som om jeg har skrudd tiden noen år tilbake. Jeg går fortsatt en del turer som tidligere var med i loggen, men som nå er for korte. Skulle jeg tatt med alle «hverdagsturene» hadde det blitt litt for mange innlegg. De siste året har det også blitt en del langturer på «nye» stier. Fra Gramstad har det blitt turer over Matirudlå, Bjørndalsfjellet og videre til Skjørestadfjellet – og Dalsnuten tilslutt. For noen år siden var jeg fornøyd med å ta Matirudlå, Bjørndalsfjellet og Fjogstadnuten. Fra Sælandsskogen har det blitt en tur om Ristøl og Lauvlia, og nå sist en forlengelse av turen til Bjødnali og «Skogen» med en snartur om Bjursfjellet. Alle disse turene er på mer en tre timer og alle mellom 12 og 15 kilometer. Flotte og kjekke turer, som jeg er godt fornøyd med å fortsatt få lov til gå. I forrige uke ble det en tur til Bjursfjellet fra Sjelset. Noe som ikke var noen langtur, og som tok under tre timer. En kjekk tur sammen med Einar, men altså kort. Med varsel om en tørr dag fra YR, kunne jeg tenke meg å ta turen til Bjursfjellet en gang til, men da om Engjavatnet og «Skogen». En kjekk tur gjennom flott terreng og med utsikt på toppen. Jeg har tatt turen fra parkeringsplassen til Bjødnali, «Skogen» rundt Engjavatnet og oppom Bjursfjellet to ganger tidligere. En gang opp Urdådalen direkte til Bjødnali og en gang den bratte bakken mot Håfjell. Denne gangen valgte jeg å gå opp til Stølssletta og videre til Vindskaret før opp og ned til Håfjell. Siden jeg planla en tre timers tur, tok jeg det rolig oppover bakkene mot toppen av Håfjell – hvor det står Blåfjell på skiltet. På toppen var det folk, mye folk, en hel barnehage, for være korrekt. De var på topptur, og hadde pause på toppen. Det er virkelig flott at ungene får anledning til slike ting. Etter et sur av stemmer på toppen av Håfjell ble det stille ellers. Jeg hverken så eller hørte andre på hele turen, selv om jeg kunne se spor av folk oppe ved varden på Bjursfjellet. Det var fullt av sauer ved Bjødnali, men ingen lam. Sauene laget ikke problemer, og borte ved «Skogen» var det ikke høylandsfe. Jeg så ikke snurten av dyr. Det laget heller ikke problemer. Det ble den vanlige runden rundt Engjavatnet, men siden planen var å gå opp Bjursfjellet, tok jeg opp mot «Den søta hålå». Der sto ungdyra. En ganske stor flokk spredd ut over den flotte enga. De laget heller ikke problemer. Bakken opp til toppen er ikke noe problem, men bratt og lang. Det tok tid før jeg kom opp. På toppen ble det et kort opphold for å beundre utsikten. Det blåste og uten jakke ble det kaldt. Fra toppen og ned til bilene på parkeringsplassen i Sælandsskogen er det omtrent 6 kilometer. Jeg var ikke mer enn litt over halvveis da jeg begynte på nedturen, som likevel gikk greit. Det er mye nedoverbakke og god sti eller vei, så jeg kom meg til bilen uten å bli sårbeint eller stiv. Igjen hadde jeg hatt en grei tur, som også var ganske lang – omtrent 14 kilometer, og turen hadde tatt nesten tre og en halv time. Jeg var godt fornøyd med dagen.

Jeg løper med Hoka og andre sko med «megademping», men har likevel god erfaring med å spasere med Vibram Five Fingers i sommerkvartalet. Om det er innbilning eller ei, vet jeg ikke. Mmen jeg føler/håper/tror at det har hjulpet med å styrke muskulaturen i fotsålen, noe som har virket positivt på problemene jeg hadde. Jeg slet med dette i 12-16 mnd, og ble mer eller mindre kvitt det etter jeg spaserte rundt i 2 uker i fornøyelsesparkhelvete i danmark. Det hjalp nok også på med massasje av leggmuskulaturen, enten via sånn rullepinne og/eller ovennevnte pute. Men jeg antar at siden det er mange veier til skaden, så er det like mange veier bort fra skaden. Jeg var nesten plattfot i følge de lokale løplabbselgerne, og når man er 100 kg, så er kanskje utgangspunktet mitt annerledes enn de som er velsignet med en mindre kropp. En klassisk test for å finne ut hvilken fottype man har, skal være å lage et vått fotavtrykk, ref: https://heelthatpain.com/foot-arch-type-test/ Etter at jeg begynte med barfotskoene, har fotavtrykket endret seg noe fra plattfotdelen til det «normale». Skal jeg overtolke dette, anser jeg at jeg nok aldri har vært en ekte plattfot, bare litt svak i fotbuen, og barfotskoen kan ha hjulpet med dette. Som sagt, dette er min erfaring og hjelper kanskje ikke noen andre i det hele tatt. Men jeg ville nok anbefalt den lavthengende frukten først, og prøvd styrketrening med tåhev, stretching og massasje før jeg hadde forsøkt meg på barfotsko. De kan fort være litt brutale for akillesen. Uansett utgangspunkt, god bedring. 👍