Søk i nettsamfunnet

Etter flere iterasjoner har jeg kommet frem til et tarpdesign jeg liker godt. Det er en nærmest kvadratisk tarp med målene 3x2,9 meter. Kantene har en catenary cut med dybde 5 cm for å sørge for at tarpen kan få et stramt oppsett [1]. Tarpen har totalt 23 festepunkter for barduner, hvorav 16 er plassert langs kantene, 3 er langs ridgelinen og 4 er fordelt midt på panelene. Er du tarpnerd ser du kanskje likhetene til Slingfins NFT tarp [2]. Med seks barduner veier tarpen i posen 570 g på min kjøkkenvekt. Materialer: Tarpen er sydd i 15D ripstop silnylon, hvor oversiden er ren silikon og undersiden er en blanding av PU og silikon. Dette gir høy vannsøyle og god rivestyrke. Festepunktene er forsterket med 40D silnylon som er orientert etter ripstopmønsteret til hovedmaterialet. Selve festepunktet er 25 mm grosgrain (kantebånd) som er sydd med boks-x-sting, festet til seks Helsport-barduner (1,8 mm, 4 m). Konstruksjon: Jeg har brukt en polyestertråd med et ytre av bomull (Amann Rasant 75) som trutner når den blir våt, slik sømmene blir "vanntette" [3]. Stinglengden er relativt høy slik at det totalt er færre hull i stoffet. Ridgelinen er sydd med en toppsydd fransk søm som blant annet er anbefalt av Yama Mountain Gear [4]. Jeg fant ut at en teflonfot ga minimalt med forskyvning av de to panelene når de skulle sys sammen. Jeg brukte en 90/14-nål. Kantsømmen er foldet dobbelt for å skjule råkanter. Ved flere festepunkter er det løkker orientert utover for feste av barduner, og en løkke innover for feste av bivy bag eller liknende. I tillegg er det ekstra fester langs kantene som er sydd inn i selve kantsømmen (og forsterket med sikksakksøm), i tillegg til forsterkede festepunkter langs ridgelinen og midt på panelene. 1. https://dutchwaregear.com/2017/07/21/diyers-guide-to-cat-cuts/ 2. https://www.slingfin.com/products/nft 3. https://www.nortent.no/blog/trd-og-sm 4. https://yamamountaingear.com/pages/french-seam Illustrasjon med mål og festepunkter. Stiplede linjer viser catenary cut. Pakket pakkposen som er romslig og kan komprimeres til halv størrelse. Festepunktene i hjørnene og på halvveis langs kantene har løkker som vender utover for feste av bardun, og innover for feste av bivy bag og liknende.

Er nok et stykke unna å være statshemmeligheter, all den tid både UD 2-1 og mer av Forsvarets opplæringsmateriell ligger åpent tilgjengelig på nett Jeg tror nok heller det hadde med leverandørbytte fra Jerven til Friluftsmagasinet å gjøre. Forsvaret fikk vel litt andre/flere typer duker i forbindelse med anskaffelsen, og de har laget nye videoer som ligger ute på YouTube. Så tenker at det heller hadde med at videoene var «utdaterte» å gjøre, og at de derfor ble fjerna. Avtalen ble inngått i 2019, og det kan virke som det var rundt den tida at videoene forsvant, før de nye dukka opp mot slutten av 2020 Så for de som eventuelt skulle kommer over denne tråden nå etter at de gamle videoene er fjernet, så ligger de nye videoene i denne spillelista fra Forsvaret (pluss litt annet):

Bare hyggelig. Som en av dem fra den eldre garde, så har man vært gjennom en rekke ulike telt løsninger gjennom +30år, men det er etter min mening først de siste 12-15 årene utviklingen av telt har skutt fart. Før denne utviklingen fant sted hadde vi et fjelltelt til alle turer. Hva som har vært det foretrukne telt alene på lengre turer (2-4 uker) har derfor variert. Det henger sammen med nevnte utvikling, men også økonomisk. I mange år var Golite Shangri-La den foretrukne boligen på tur. Et utmerket pyramide telt/mini lavvu, en klassiker i dag. Status; Utslitt. Så ble det overgang til amerikanske Tarptent Scarp 2. Fornøyd i starten, spesielt det å for første gang ha to innganger. Likevel ble det for knotete oppsett, og teltet endte opp som konfirmasjonsgave til en nevø. Så tok vekt hysteriet meg (+Youtube) og kjøpte mitt første budsjett telt, Lanshan. Egentlig ingenting å utsette på dette teltet, og selv om det er lavere, så var jeg igjen tilbake til pyramide formen. Samtidig krøp stadig følelsen nærmere av at jeg hadde mistet noe man hadde mye av før, plass, et mer praktisk telt. Etter mange timer "telt nerding" (noen som kjenner seg igjen?) så fant jeg et Koreansk telt med to innganger på under 2kg til en gunstig pris. Det beholder jeg nok (Eller gir bort til Bua). Svarte, altså dette "men" sniker seg på. Kroppen spør pent om det er mulig å kjøpe et "siste" telt med en levelig høyde. Kroppen er lei av type C moment fra turn inn og ut, av -og påkledning. Så nå skiftet fokus fra Big Sky telt, til et nytt pyramide telt med to innganger og god høyde. Mange års erfaring med Shangri La gjør at jeg fult og helt stoler på lavvu formen i alt av vær langturer byr på sommerstid. lv_0_20240205234332.mp4

Mange damer jeg kjenner, inkl meg selv, bruker vinterposen mye av året. Det er egentlig kun på sommeren i lavlandet at jeg bruker tresesongersposen min som da sommerpose. Sommerposen går ned til -5, vinterposen som jeg bruker vinter, vår, sommer på fjellet og høst, går ned til -20. Hvis hun er frossen av seg ville jeg valgt en med veldig god margin på komf tempen, samt utstyre henne med en varmeflaske i posen. En annen ting du kan gjøre er å drite i om det er dame eller herrepose, men det har du kanskje tenkt på allerede Jeg har brukt Montbell sine poser, men den jeg hadde som gikk ned til -20 har gått ut av produksjon, så de har bare denne nå og den er ikke så varm som den eldgamle modellen de hadde. Dog: den er kanskje varm nok? Fordelen er at det er stretch i den hvilket gjør at du kan strekke deg litt ekstra, det er god plass i den synes jeg iallfall. Har plass til både meg selv og den snorkende bikkja på 12 kg. https://euro.montbell.com/products/disp.php?p_id=1121397 Annet alternativ som er langt billigere er vel warmpeace viking, de har en sånn ekstra skjøtestykke du kan kjøpe til om posen er for trang.

Forsvarets instruksjon for bruk av fjellduk. https://www.youtube.com/watch?v=8TpOOyAG8CI https://www.youtube.com/watch?v=5sghzYCZrb8&t=30s https://www.youtube.com/watch?v=rs4zl9YawyM&t=13s https://www.youtube.com/watch?v=pXotBA4phSc&t=22s https://www.youtube.com/watch?v=N88CB7ePZ8s&t=12s https://www.youtube.com/watch?v=CshFIAjMCzI&t=420s https://www.youtube.com/watch?v=eLUY15wWKOI https://www.youtube.com/watch?v=FwuP7iGjXcM

En lang men virkelig flott tur. Det hadde vært en kald tur lørdag, med vind og lave temperaturer- Når sola så sviktet, ble det en tur med glidelåsen på jakken helt under haka. Søndag skulle alt bli så meget bedre. Det var snakk om sol fra skyfri himmel, lite vind, og selv om det ville være kaldt fra morgenen av, så ville det bli varmere etter hvert. Siden det heller ikke hadde regnet siste døgnet, ville det også bli en ganske tørr dag. Det var fortsatt en vårtur jeg gjerne skulle ha tatt. Jeg hadde gått turen fra Sælandsskogen til Bjødnali over Håfjellet, for så å ta over fjellet til Ristøl og Lauvlia og ned til «Skogen», rundt Engjavatnet og tilbake til bilen tidligere i år. Jeg skulle gjerne ta den flotte turen en gang til – minst.. Det er bare noen få år siden første gang jeg gikk denne turen, og den har alltid hatt merkelappen «langtur». Normalt har denne tatt meg mellom tre og fire timer. Det har alltid blitt en god pause underveis, og i flott vær er det noe å se fram til. Forrige gang jeg gikk denne turen, begynte jeg å fabulere om å ta med Bjursfjellet i samme slengen. Det ville gjøre turen omtrent en time lengre. Den gang ble det ikke noe av «omveien». Da jeg kom rundt Engjavatnet, kunne jeg kjenne at det var nok med den vanlige turen. Det kunne jo være at jeg var klar for en tur til Bjursfjellet denne gangen. Det var mange biler på parkeringsplassen i Sælandsskogen da jeg kom. Det var ikke så underlig, med den flotte værmeldingen Yr hadde for dagen. Som vanlig tok jeg opp mot Stølssletta og Vindskaret. Det var spor oppover, og jeg kunne se noen på vei mot Håfjelltoppen. Det viste seg å være kjent folk, og vi tok følge fra toppen og nedover mot Bjødnali. Etter å ha tatt bildet av treet til broderen, tok jeg fatt på bakken opp mot gjerdeklyveren i skaret ned mot Ristøl. Stien oppover var godt synlig og fortsatt var det nødlinger som viste vei. Det må være flere folk som går opp til Ristølnuten enn da jeg la opp nødlinger for et par år siden. På Ristøl var det folk, og vi fikk (som vanlig) en hyggelig prat, før jeg tok over myrene mot Lauvlia. Hvor det også var folk, men denne gangen ikke noen jeg kjente. Fra Lauvlia til «Skogen» var jeg alene. Heldigvis var dyra fortsatt ute på marka, og jeg kom meg greit videre rundt Engjavatnet. Bortover mot Bukatoa og Solkjenn, kikket jeg oppover mot Bjursfjellet, og tenkte at dette egentlig var dagen for å se om det ville gå greit å ta med denne på turen rundt stølane. Det ble til at jeg tok over «den søta hålå» og oppover traktorveien mot toppen. I langsomt tempo. Det startet et par omtrent samtidig, og vi holdt nesten samme fart oppover, så det kan ikke ha gått veldig sakte. Opp mot toppen så jeg en hel gjeng som startet på turen nedover, og da jeg satt med te og kjeks, kom det opp flere folk fra Eikeland - den bratte veien. Det ble helst folksomt en stund. Nedover bakkene, tilbake mot «den søta hålå», gikk det greit, men det ble ikke til at jeg «slapp» meg nedover bakkene, så litt stiv og støl var jeg nok. Den siste bakken på turen, under Bukkanuten, på vei mot Jærbuskaret, laget heller ikke problemer, selv om jeg ikke helt fikk opp farten. De siste kilometerne innover mot parkeringsplassen er – heldigvis – temmelig flate, og de går på god vei. Jeg kan ikke helt si at jeg kunne tenke meg flere bakker og kilometer på beina, da jeg sto ved bilen, men likevel syntes jeg det hadde gått bra. Formen og beina var fortsatt brukbar. Etter 16 – 17 kilometer og en god del høydemeter, var det likevel helt greit å sette seg i bilen – etter nesten fem timer på tur.

Blir vel ca 12 000,- for 2+?

En rundtur hjemmefra på 12 kilometer. Jo, det er mulig å trosse varsel om oversvømmelser, sterk vind og snøskred, uten å sette hverken liv eller helse i fare. Denne dagen vartet YR opp med skikkelig dårlige nyheter. Det var snakk om storm i kastene, snøskredfare, og oversvømmelse. Alt på en gang. Mange gule farevarsel med andre ord. Nå er vel snøskredfaren ikke særlig stor uansett snømengder på flate Jæren, men med grønne marker og bare noen spredde flekker av snø, så virker det helt feil å melde noe slikt. Vind og nedbør, er noe annet, og denne dagen skulle det blåse skikkelig – i følge YR. Jeg har jo gått tur i vind tidligere, og vind over 17-18 m/sek, er ikke å kimse av. Det kan være skikkelig tungt å gå med så sterk vind i mot, og med slik vind bakfra, kan det være vanskelig å holde balansen. Først kom snøen og laget det utrivelig å gå tur. En skitur ble løsningen,. Så kom det mildvær og regn. Det var omtrent umulig å holde seg på beina, og det ble et par inne dager, bare avløst av et besøk på treningsstudio. Jeg så fram til vanlig vinter, med litt regn og ikke tegn til is og snø. Selv med 7 grader og regn tar det likevel tid før snøen forsvinner. Søndagen gikk uten tur. Mandagsmorgen blåste det fortsatt, men vinden minket litt ut over morgenen. Det lå igjen en og annen snøflekk, og det var fortsatt litt is enkelte plasser. Med sterk vind var det ikke snakk om en tur langs stranden. Det måtte bli en helt vanlig treningstur rundt Gruda til Øksnevad, om Klepp og hjem. På vei nedover mot Bore, kunne jeg kjenne vinden, men den var langt fra så sterk som meldt. Den laget i hvert fall ingen problemer. Nå kom det noen dråper flygende. Ikke mange, men nok til at det ble litt surt – en kort stund. Selvsagt var nedbøren ikke med i varselet. YR mente det ville være opphold. Nede på Bore er det noen som har elva i bunnen av hagen om sommeren og hagen i bunnen av elva om vinteren. Alt var som vanlig, men slikt kalles ikke flom. På nordsiden av Borevarden, på vei mot Gruda, var det is i veien. Turveien hadde ikke blitt brøytet og den nedtråkkede snøen forvandlet til is. Fortsatt gikk det greit å komme fram. Først oppe på Grudavarden, hele 75 moh, og over de åpne jordene, kunne jeg kjenne vinden. Øverst, uten le, var nok vindkastene opp mot 20 m/sek et kort øyeblikk. Litt til min overraskelse, tittet sola fram, og det ble sikt utover mot havet. Videre over mot Øksnevad, var det denne dagen helt uproblematisk å gå. Jeg kunne se at det hadde flommet vann i ganske store mengder enkelte plasser. Vannet hadde skyllet vekk sand og grus og laget dype løp. Det er jo litt rart å se grønne marker og bare veier når YR mener det er fare for snøskred, men nettopp grønne marker og bare veier er det jeg egentlig er vant med på denne tiden av året. Det er ikke lenge til snøklokkene og andre vårblomster titter frem. Det vil antakelig være hestehov i blomst etter bare noen få soldager. Fra Øksnevad tilbake til kjøkkenet er en litt kjedelig del av turen. Det blir et par kilometer langs vei og en siste kilometer inne i byggefeltene. tilsammen blir det likevel 12 kilometer i god fart og med en bakke som i hvert fall gir litt trening.

Jeg er fornøyd med kjøpet allikevel (halve prisen av Western Mountaineering, Marmot, Feathered Friends), man må bare tå høyde for at de er andedun og man må gå et hakk varmere en anbefalt temperatur. En Western Mountaineering Bison er rundt 12-13k sammenlignet med 5k (på salg) med en ME Glacier Expedition. Ditto de fleste andre. Regnes som billigpose med fortsatt god kvalitet. Er da andedun vs gåsedun. Samtidig, man må flere hakk varmere. En 3-sesongs Helium 800 holder så vidt om sommeren på Hardangervidda eller høyfjellet, man må ha med undertøy osv. Selv om t-comfort er '-8'. Jeg ville sagt er en 0-graders pose. Men jaja alle sover forskjellig.

Jeg slenger meg på forslagene om et kompaktkamera med 1" sensor. Da kan du få et forholdsvis lite kamera med relativt lyssterk sensor og brukbar zoom. Hovedproblemet jeg ser med mobilkamera er at det er klønete å bruke. Et "ordentlig" kamera med fysiske knapper er mye raskere og enklere å betjene. Og hvertfall for meg gir et bedre brukergrensesnitt også mer fotoglede. Men klart, dagens mobiler kan utføre imponerende bildebehandling og lage pene bilder selv under vanskelig forhold. (Et lite apropos: https://petapixel.com/2023/11/16/one-in-a-million-iphone-photo-shows-two-versions-of-the-same-woman/) Steget opp til et systemkamera mener jeg er verdt å ta først om du er interessert i å ta kontroll over automatikken og å etterbehandle bildene. Om du bare bruker det som et glorifisert kompaktkamera vil et kompaktkamera stort sett gjøre en bedre jobb.

Som Nils Einar nevner så ble vedkommende frikjent i ankesaken. Uansett mye styr, som folk flest helst vil være foruten. Ettersom det tilsynelatende både er lovlig og politiet ikke har for vane å sjekke innholdet i hanskerommet mitt, så er min definisjon av "forsiktig" i denne sammenhengen at man ikke gjør noe idiotisk og ellers oppfører seg som en ansvarlig voksen. Så ja, jeg fortsetter nok å ha kniver liggende der jeg har nytte av dem, uten at jeg kommer til å bekymre meg det minste for å havne i en lignende knipe. https://www.nettavisen.no/nyheter/innenriks/frifunnet-etter-bot-for-kniv-i-hanskerommet/s/12-95-3423578552

Da står jeg og pakker pulken igjen, til samme tur som for 3 år siden. Jeg tar toget på Lørdag. Forutsetningene er ganske like som sist. 1: Alt av turfølge har meldt avbud, så det blir solo-tur, igjen. 2: Det er meldt mye vind igjen, denne gangen også mest rett imot (jeg går fra Finse til Haukeliseter. Jeg har vurdert å snu ruten, men fa får man til gjenjeld mer stigning. Det er jo også ukult. 3: Det meste av utstyr er akkurat det samme. Det som har endret seg er: 1: Formen er ikke helt på topp på grunn av en forkjølelse som ikke er over enda. Noe skal det alltid være 2: Denne gangen får jeg kanskje ett nytt element på turen, de første dagene. Det kalles regnvær. MEN jeg er Bergenser, så det går vel knapt an å ha bedre forutsetninger til å takle regn. Faktisk, kanskje det er best om det regner hele turen 😜 3: Teltet og stengene holdt jo sist, og jeg tar med samme telt og samme stenger. Men jeg spanderer i tillegg 600 gram ekstra på å sette inn 3-sesongs stengene også. Så da har jeg altså dobbelt stangsett denne gangen. Det kjennes ihvertfall psykisk godt, og det skal ikke undervurderes. 4: Jeg er 3 år eldre. Så jeg tar med en Helinox Ground chai. Da kan jeg sitte godt i teltet på kveldene 5: Mulig jeg spanderer på meg en vindjakke, i tillegg til goretexjakken. 6: Jeg har laget meg noen snøplugger av tre, på 80cm. De ville løst problemet jeg hadde sist, med hoppende telt som napper opp teltpluggene langs duken under oppsett i stiv kuling. 7: Jeg endrer brenner. Jeg hadde med MSR XGKII sist, og den fungerer selvsagt helt upåklagelig. Men jeg tar heller med 111T stillebrenner denne gangen. Den er bedre beskyttet i kassen sin, og er veldig stille. Jeg planlegger å fyre litt mer for varme i teltet denne gangen. Drivstoffet er en del drøyere i bruk, så jeg tar med 3 liter tennvæske, og fyller brenneren med 3 dl før avreise. (3,3 liter). 8: Ingen camelback denne gangen. Jeg har 1-liters Nalgene i termotrekk (den dobler som varmeflaske), en 0,5 liters termos-drikkeflaske, og en kaffekopp til bruk i teltet. 9: Kommer trolig til å bruke taudraget mer denne gangen, men det stive draget er også med. Blir det forjævlig med sidevind, eller er nedkjøringer som er vanskelige, synes jeg det stive draget er gull. 10: Fjellskiene er nye. Dvs. Åsnes Nansen, som sist, men også med smørefritt belegg denne gangen. Mon tro om jeg får gått deler av turen uten feller 11: Felleutvalget ekspanderes, på grunn av mildværet og påfølgende frost. Jeg hadde med langfeller og kortfeller i mohair sist tur, men med fare for isete føre denne gangen tar jeg med ett par litt smalere syntetfeller også. 12: Kart. Sist skrev jeg ut 1:50 000 for hele turen, på A4 ark. Denne gangen har jeg med ett 1:100 000 turkart, og bruker dette sammen med GPS med innlagt rute. Om jeg må endre på planen har det vist seg at det er en stor fordel å kunne brette ut ett stort kart, framfor å bla i en masse A4 fliser.

Jeg kjøpte meg et nytt par Åsnes Ingstad ski i våres. Et kjøp som i grunnen har vært veldig tornefull. Først var skiene knekt ved ankomst, så jeg fikk ikke brukt dem i vår - når jeg nå skulle ta de i bruk var venstre binding montert på høyre ski. Utrolig irriterende, men butikken har vært veldig grei og ordne opp og kompensere, så jeg blir å bruke høyre ski på venstre fot - sparer vel miljøet også for det har vært nok att og fram. Jeg har bare brukt Voile 3 pin tidligere, men på disse skiene har jeg kjøpt Rottefella Supert Telemark til mine Alfa quest. Jeg syns de er utrolig trange å få på og skoene får en veldig belastning når de er på. Det er bare å glemme å stramme mer til - kun øverste hakk er mulig. Noen som ser noe problem med å bruke det slik? Kan sålen knekke? I oversikten til Rottefella Rottefella Super Telemark passer best på de litt lavere såletykkelsene på mellom 12 og 15. Mine sko måler jeg til 17 mm på tuppen... https://www.fjellsport.no/merker/rottefella/rottefella-super-telemark-sort På skoene står det : Passer utmerket sammen med Rottefella Super Telemark https://oslosportslager.no/produkt/greenland-quest-advance-gtx-75-mm-fjellskisko-dame-38889.aspx

En liten oppdatering om den forsvunne pakken i følge sporingen. Sporingen står fortsatt fast på fredag 24 november og meldingen "Sendingen er dessverre feilsendt, men videresendes til riktig destinasjon. 24. november kl. 11.18" Nå er den underlig nok oppdatert med ny hentefrist: "Pakken må hentes innen torsdag 7. desember." Men den er fortsatt ikke kommet til riktig hentested. Faktisk ikke til noe annet hentested heller. Men hentefrist har jeg fått.. Men avsender Widforss, de skal ha behørig skryt for god service etter at jeg rapporterte saken til dem: "Lisbeth - Widforss 2023-11-29 12:05:35 Hei Hege Takk skal du ha. Jeg har opprettet en sak hos Bring på det med nr.xxxxxxx. Håper den kommer til rette fort. Jeg reserverer den siste sekken vi har igjen på en erstatningsordre i tilfelle den ikke dukker opp i løpet av de nærmeste dagene. Mvh Lisbeth"

Jeg har selvfølgelig ikke langvarig personlig efaring til alle disse raser, men baserer det på diverse møter gjennom tiden med diverse nabolagshunder - noen av disse kjennte jeg ganske bra. Blant "mellomspisshunder" - "Lapphunder av diverse typer" - vil man kanskje nok finne større individ forskjeller enn raseforskjeller. Mine egne 4 AH er ganske ulike individer - også av utseende, men alle veldig kosete og sosiale. Tispen er en dominant tispe!! som av prinsipp vil sette alle andre tisper på plass, markerer med tiss som en hannhund mv. Slike finnes altså! Men har nevnt hannhund/tispe problematikken. Valg av valp i et kull er et annet og meget vanskelig tema, hvor bl.a. politiet har noen retningslinjer, som du må google. Personlig ville jeg ikke velge den frekkeste eller svakeste, men så er der de ca. 4 andre i kullet?? Som noen har sagt her så kan en omplaseringshund være bra, men de kan ha vært utsatt for mye rart, som krever stor innsats og resosialisering. Fx våre Scæfer venner med veterinærregningerne fikk en (nr. 2) som gik helt grassat når de blandet saft på kjøkket??? Hadde den vært hos alkoholiker som også brukte vodka i saften og ble plagsom eller hva?? Mystisk! Hvis du får valp, selges de ofte i ca. 8 ukers alderen. Det er en HUNDEBABY som krever mye tid, pleie, sosialisering mv. Så ha ferie det første stykke tid. De skal også langsomt vennes til å være alene. Jeg mener absolutt, at man bør vente med at både selge og få valpe til noe eldre fx 3-4 måneders alderen, fordi så har de fått noe kustus av hundemoren og flokken. Men ved ca 4 mdr skjer det noe endring mht pregning. Men dette er det sterkt delte meninger om - særlig i kennelklubb-regi. Når de er ca 1-2 år er de uvorne tenåringer, som gjør mye rart og må holdes kustus på. Og for al del lær den nyttige ting som høyre/venstre, stå, gå, på plass (der du gir sele på) fremfor ulike triks. Så kan du dirigere kløvbæreren gjenneom en steinur. "Sit" er også bra til å gi ro,og må trenes mens hunden er ung så den har sitterefleksen, når du hever hånden med evt godteri. De 3 av mine hunder forstår ikke dette, fordi jeg ikk dem som voksne. Jeg kunne sikkert trene mer iherdigt med det, men det går uten. Spesialklubbene i spisshund segmentet er nok de mer fornuftige i kennelklubb regi. Motsatt flere av "flatnese" og "teppetisser" klubbene som langt i ve har nektet for innavlssykdommer og -problemer, som det tilmed har vært rettsak om. Det kan være en praktisk fordel å velge en rase med oppdrette i nærheten mht oppfølgning og evt. pasningsmulighet ved reise mv. Anbefale andre polarhunder - egentlig helst ikke! Men Alaska husky kan være så mangt fra godt pelset helt polare langdistanse-typer til Scandinavian hounds som likner korthåret jakthunder som Vorsteher, som jo er blandet inn og må dekken på om vinteren. Mine 2 gamle har underull på ca 25 mm, de 2 yngre på ca. 12 mm. Alle klarer vinter og ligge ute fint. AH finnes også i svært ulike størrelser fra ca. 20 - 40 kg. Men de blir avlet for å være fredsommelige og sosiale og TREKKE, men noen kan være litt sky. Bære kløv kan de alle lære. Det er altid mange til salgs og omplasering, men man må være ganske kritisk og selektiv både mht valp og evt unghund/voksen. Hvis du har tro på Valsk lapphund kan du gjerne gå for den og bli en engasjert hundeeier. Så langt jeg kan se innefor rasestandarden bør du nok finne en litt stor, hvis den både skal kløve og særlig trekke litt. Elgen

Hvis du starter med ei gassflaske for industrikobling så kan du bruke en slik regulator: https://www.linde-gas.no/shop/no/no-ig/regulator-0-4-bar-for-propanline-4001-106 deretter en slange og en overgang til 7/16 UNEF kobling den kan du ta fra denne: https://www.amazon.co.uk/Extension-Adjustable-Standing-Butane-Adapter/dp/B0CBQT7G1P Du får også overganger fra vanlig propanflaske til industrikobling. Jeg fant en gammel regulator, og en hjemmelaget 7/16 kobling. Det veier bare en halvkilo slik. Fikk ikke lastet opp bilde.

En grei langtur, med kjekk lunch. Det ble omsider til at vi satset på Miljøløypa. I ganske mange år var turen fra Norskeplassen og ned til Arguineguin på Miljøløypa den første turen vi gikk, Søndagsmorgen har Norskeklubben en tur som går enten fra Norskeplassen og til Puerto Rico eller Arguineguin. For oss passet det slik at i noen år gikk vi sammen med Norskeklubben til Arguineguin og tok i tillegg strandpromenaden og opp Balitobakken. De siste årene har vi gått samme løype på første søndag, men da på egenhånd. Dette året ble den tradisjonsrike turen først satt på programmet på torsdagen. I tillegg var det bare oss «gutta» som stillet til start ved Natural Park på morgenen. I tillegg skilte vi lag i starten. Edvin ville opp den lange bakken, mens vi tok opp den vanlige veien, opp den bratte bakken. Edvin sto og ventet på oss oppe på flaten innover mot Norskeplassen . Vi var ikke alene som var på vei innover. Det var langt flere på tur enn dagen før. Dette var en dag helt uten Calima. Vi hadde god sikt bakover på vei innover, og sola fortsatte å skinne da vi gikk nedover mot Arguineguin. En liten vind gjorde det ganske behagelig, og varmen var bare plagsom i sol, i le for vinden, Det er ikke helt lett å finne Miljøløypa, om du står på Norskeplassen og kikker gjennom porten, så begynner Miljøløypa helt øverst oppe i mot himmelen. Det går en vei der opp, men den skal bare passeres, i likhet med et vannrør på andre siden av veien. Stien gå så nedover i kanten av gjerdet. Det første stykket går stien mellom gjerdet og kanten ned mot dalen. Det er egentlig flott utsikt mot Arguineguindalen. Lengre ned går stien på toppen av åsryggen og med havet – og Arguineguin rett fram. Denne dagen måtte vi stige over to små – og søte – kattepuser. De var ikke gamle, og mjauet for oppmerksomhet – eller mat. Tydeligvis forlatt av mora ganske nylig. Vi forlot også dyra – uten å gi noe. Miljøløypa er enkel å gå, og det er ikke mulig å ta feil av veien, når du først finner stien på andre siden av åsen og gjerdet- Det tok oss omtrent en og en halvtime å gå fra Norskeplassen og ned til Arguineguin. Det er ikke mange vanskelige partier underveis, selv om det er litt bratt ned på venstre siden. Helt nede ved Arguineguin er det mulig å ta forskjellige stier, men alle ender ut på en stor slette ved siden av kanalen, hvor vi tar sykkelstien nedover langs kanalen. Det var fortsatt mye igjen av dagen, og denne gangen ble det et besøk på Norskeklubben, for rekesmørbrød og øl. Det ble en hyggelig lunch, der også den kvinnelige delen av gjengen dukket opp. For en del av oss, ble det den vanlige turen langs sjøen mot Balito og Balitobakken opp til Natural Park. Det er nesten 6 kilometer, og denne dagen ble det varmt i sola. Heldigvis forsvant sola etterhvert bak noen mørke skyer, og det gjorde antakelig at bakken opp gikk lettere enn den ellers ville ha gjort. Det ble omtrent 15-16 kilometer totalt denne dagen. På tross av en litt kjedelig tur langs sjøen, hadde det vært en virkelig flott turdag.

Har Revelation Long/Wide -12 ℃ Unisex Dunquilt som jeg bruker sammen med Therm-a-Rest Neoair Xtherm Max Vapor LW + skumunderlag. Dette har fungert supert til 3-sesonger, men lurer på om noen har gode tips til bruk av Quilt om vinteren? Sover dårlig i trang sovepose. Jeg har prøvd med Jerven Hunter, men ble ikke helt fornøyd med dette da den er veldig tett i stoffet. Vil en mer moderne "teppepose" kunne fungere utenpå underlag og quilt? Eventuelt forslag?

Det er jo bare ren markedsføring for en litt kortere packraft. Dette er det de skriver, men det er ren humbug. For "ytelsen" til en packraft er direkte relatert til tre ting, hvor lang den er (lengre gir bedre glid), hvor godt sentrert vekten er og hvor godt designet den er mtp hvordan den glir i vannet. Packraftene som har dårligst ytelse er de som er korte hvor føreren sitter langt bak. Så i en slik "barneraft" så vil den ha mye lavere fart og mye mer side til side bevegelser rett og slett fordi den er kort. Noe som vil gjøre det mye vanskeligere å padle hvis det er litt motvind, noe man uansett sliter med når man padler packraft. De beste er de som er lange hvor vekten er godt fordelt. Så hvis du skal ha en god barneraft vil det beste være en packraft i normal størrelse men så legger man til litt vekt langt fremme, feks en 220-230cm packraft og en ryggsekk festet i front. For den ekstra vekten i front vil føre til at det blir mindre side-til-side bevegelse og at mer av padlekraften går med på å padle fremover. Forøvrig så er jeg slettes ikke sikker på om jeg ville ha anbefalt packraft til unger i det hele tatt. Jeg ville nok mye heller ha sett på en tomanns packraft eller en kano hvis jeg skulle hatt med meg noen under 16 på tur. For jeg kan garantere at Glomma packraften med en unge fremme og en voksen bak vil kunne oppnå omtrent dobbel fart av den unge vil kunne oppnå selv i den "barneraften".

Tja, noen av oss er kanskje verdensmester i dette. Men for oss som har ute/friluftsliv som hobby- vet ikke. Jeg vet da vitterligen mange som bruker mye mere penger på hobbyen sin enn meg. I forhold til noen av mine venninner, bruker de sinnsyke menger penger på uteliv, kjoler, stæsj og sminke- for det er deres hobby. Min helg i telt er omtrent gratis, for teltet mitt er 20 år og like helt, soveposen og underlaget mitt kostet vel det de bruker på ei helg ute på byen. Her kan det nevnes mange eksempler. Golf? Her hører jeg man kan betale opptil 12k i året for medlemsskap. Og jeg kan bare tenke meg hva antrekkene og utstyret koster. Og så har jeg ei venninne som driver med hest. Det tror jeg også koster mye mere enn mitt friluftslivutstyr. Mitt inntrykk er at de som bare er ute en sjelden gang er mere opptatt av ihvertfall bekledningen enn de som er ofte ute. Jeg har to døtre, og den ene er ihvertfall opptatt av å se bra ut på tur, og hun er på fjelltur annenhvert år. Hun ler litt av meg, som kjøper ting når hun trenger, helst på salg, og akkurat det hun trenger, selv om fargen på det hun trenger ikke matcher fargen på det hun har. Når det gjelder reparasjon, må det lønne seg for at jeg skal gjøre det. Jeg har f.eks en Helsport noenogfemtiliter sekk, som er ødelagt i et feste. Da jeg sjekka, mener jeg de skulle ha 700 for rep, pluss det det koste å sende den. Siden sekken var 12 år, var det ganske lett å heller kjøpe seg en ny som varer i nye 12 år isteden for å reparere, da den nye ble kjøpt på salg til 1800 krons. Og ja, kanskje er vi verdensmestre, men nå tror jeg kanskje at nordmenn tilbringer gjennomsnittlig mere tid ute enn mange andre verdensborgere?

En flott tur med flott følge. For noen år siden fant vi en ny plass å besøke. Hjermandsplass ligger et drøyt stykke opp og inn av Norskeplassen, men det var turen til denne plassen og videre ned til Eivinds plass jeg tenkte på denne dagen. Turleder Edvin var ikke sen om å hive seg på. Det ville bare bli oss to. Sigbjørn kom ned en uke før oss og var nå på vei hjemover – til kulde og is – i hvert fall kuldegrader på natta. Nå var det i utgangspunktet bare et forslag, og vi var begge enige om at vi fikk se på dagsformen litt lengre innover. Først måtte vi i alle tilfeller innom Norskeplassen. Det ble en tur innover i god fart, men uten at vi presset oss. Vi så lite folk og på Norskeplassen var vi alene da vi gikk over for å fortsette videre mot Dusjen og starten på stien mot Hjermandsplass. Nå tar vi vanligvis inn mot «Våres plass» og videre oppover mot Karpedammen, men i stede for å ta ned der, går vi veien mot Dusjen, Denne gangen møtte vi et par, som var litt usikre på hvor stien ned mot Arguineguin tar nedover. Den starter omtrent på samme sted som stien mot Hjermandsplass, bare på andre siden av veien som går mot Cortadores. Vi tok følge oppover veien, og av en eller underlig grunn fant vi ikke stedet der stien mot Dusjen tar av fra veien. Her har Edvin og jeg rotet tidligere, så det er en mulig forklaring – at vi roter... Oppe under Dusjen sa vi takk for følget og tok nedover den ganske bratte bakken, mens paret tok nedover på andre siden. Det var hyggelig med følge, veien oppover kan lett bli litt kjedelig. Stien videre til Hjermandsplass og Eivinds plass, er den kjekke delen av turen. Her går det først nedover og så både opp og ned, over tørre bekker og opp bratte sider der stien henger litt i dalsiden. Rett før Hjermandsplass går stien forbi en «bygning» og her ligger fortsatt «løven» og passer på. Heldigvis var det denne gang vann i kassen på Hjermandsplass. Denne dagen hadde jeg tatt med for lite å drikke, og var glad for å kunne kjøpe en flaske varmt vann. Videre nedover er det lett å gå. Det er temmelig flatt og mye god sti – et stykke. Nedgangen til bunn av dalen, er ikke lett å gå. Her er det bratt og mye løs stein. Tidligere var stien langs dalen mot Eivinds plass nesten skjult. Noen har ryddet og rensket, og gjort det greit å komme fram. Det er igjen en bratt bakke opp til stien som fører direkte nedover til Eivinds plass. Vi kom opp den bakken bare litt andpustne. Nede i dalen hvor vinden ikke fikk tak og sola var midt i mot, var det skikkelig varmt enkelte plasser. Oppe på toppen av åsryggen og med litt vind ble det helt grei, men nå hadde vi vært på beina en stund, så det passet godt med en pause på Eivinds plass. Bakken opp til Sukkertoppen fra Eivinds plass er lang og krever litt krefter. Vi så etterhvert slutten på turen og for bare over Norskeplassen og nedover mot brattebakken til Natural Park. Selv om turen denne gangen hadde noen innslag av «transportetapper», så hadde vi en virkelig flott langtur. Det ble omtrent fire timer og slik vi gikk denne, var den på omtrent 16-17 kilometer. Denne dagen var det akkurat nok. En flott tur og det var kjekt å kunne sjekke ut en skikkelig langtur.

Hehe nei jeg insinuerte ikke at du hadde forvillet deg ut i kulda tilfeldig, mere et lite hint om at det ikke er så trygt å stole på elektronikk med batteri som har oppnådd omgivelses temperatur i såpass streng kulde. Det hjelper jo lite om den har fullt batteri, men har blitt så kald at batteriene konker og den ikke vil slå seg på. Dog, om den elektroniske duppeditten får 15-15 min innenfor jakken eller i skrevet på innsiden av buksa, så løftes temperaturen fort og greit slik at man får slått den på og brukt den. I så måte tenker jeg det ikke er så stor avsporing siden bla TS nevner sin Inreach, og tråden er om en elektronisk duppeditt hovedsakelig tenkt for vinterbruk (der det som regel er kaldt og minusgrader). Det er jo tross alt ikke bare du som leser innlegget Men for å holde litt bedre til tema: Siden du allerede har en Inreach Mini, så synes jeg det beste forslaget så langt kom her: Flott GPS sak som har riktig 'utstyr' for vinterbruk (kaldt og/eller vått), nemlig knapper istedenfor touchskjerm. Etter flere tilfeller der skjermen på mine mobiler (iPhone 12 pro Max og Samsung S20+ & S23) har blitt ikke-responsive, der fellesnevneren er at skjermen har blitt fra litt, til veldig fuktig, og derpå 'ikke virket', så har jeg nå lagt jeg ifra meg bruken av disse som dedikert navigasjonsmiddel og kamera på turer av litt lengre karakter. Hadde også en Garmin Oregon 600 (rein touchskjerm GPS) som fort ble byttet ut etter at jeg opplevde noenlunde det samme med den, pluss at man må ta av hansker eller votter for å betjene den på ett fornuftig vis. (Stylus tipset fra @Marius Engelsen er flott å teste ut for de som har slike touch-enheter og går med tanker på å bytte til knappe-GPS) En dagstur i marka eller enkel overnattingstur der man ikke er helt av henging av duppeditten går helt fint, men det er ikke noe moro når man står midt innpå fjellet eller vidda (og for så vidt i marka også) i striregn eller bitende kulde og må prøve å tørke av skjermen med våte klær eller våt mikrofiberklut eller lignende for å prøve å få duppeditten til å virke. I tillegg er tipset en billig inngang. Jeg vet ikke erfaringsnivået ditt, men ved å kjøpe en velprøvd og bra GPS billig, gir deg muligheten til å kanskje prøve GPS og mobil om hverandre på tur, og så kan du gjøre deg egne erfaringer med hva som funker best for deg. Den Garmin'en får du med stor sannsynlighet solgt igjen til samme pris om du skulle finne at du foretrekker å bruke mobilen. Selv har jeg landet på følgende selv, en Garmin 66i (kombinert GPS og Inreach) som backup, og Garmin Fenix 7X, papirkart og kompass som primære navigasjonsmidler. Og så gikk jeg for bildekvalitet over vanntetthet når jeg fikk kjøpt ett Sony RX100 VII til en forholdsvis rimelig penge.

Satte opp varsel på denne for snart 8 måneder siden. Men teltet har ikke vert tilgjengelig i mellomtiden. Selv endte jeg opp med å kjøpe den røde versjonen, men dersom noen ønsker å kjøpe den grønne er den nå endelig tilgjengelig. https://www.fjellsport.no/merker/hilleberg/hilleberg-niak-gron?utm_source=stock-notification&utm_medium=email Vær rask, snakket med Fjellsport tidligere i år og de viste allerede for 8 måneder siden at dette var de eneste grønne Niak teltene de kom til å få i år. Kan fort være 8-12 nye måneder før de har flere til salgs.

Det er lansert en norsk super ultralett teltplugg med unike egenskaper. https://teragon-gear.no/ Disclamer: Jeg har bidratt med min kunnskap, kontakter og ikke minst uttesting. Har ingen økonomiske fordeler av dette, fått feks 2 plugger og fått beskjed om å teste slik at minst en gikk i stykker. Så har virkelig testet de hardt, og brukt MSR mini groundhug som referanse på noen av testene. Så er nok ikke helt uhildet/habil - selv om jeg tror det😇. Har tross alt lagt ned en del timer i dette, men som nerd har det vært bare glede😀. De 8 første pluggene er de jeg har brukt på Zapacks Duplex. Div varianter. Legg merke til «Hilleberg-steinen) rund på ei side og flat på andre. Dette er de jeg har brukt på Zpacks Plexamid. Ulike typer av karbon eller titanplugger, pluss Hilleberg (Dac). Noe av testinga måtte flyttes fra vanlig bruk, til veldig hard bruk (missbruk/voldtekt), for å få noen fornuftig resultat. Legg merke til X mønster på den norske pluggen. Den sitter utrolig bra fast i jord. Ikke minst har den et flatt hode, slik at den er lett å få ned. Begge disse er banket ned med stein. Var i utgangspunktet mektig imponert over første versjonen, og etter at mine input og testinger ble implementert, så er sluttresultatet helt utrolig bra🤩. En gylden regel sier; Lett - Sterkt - Billig og du kan bare velge 2! Her velger du vekk billig, men du få en plugg som sitter utrolig bra, lett å få ned, ultralett og har egenskaper som overgår en normal plugg på 12-15 gram. Men de selges i det antall du ønsker, så du kan kjøpe 1 stk. pris pr plugg er 340kr. Vil nok anbefale di som liker lett utstyr og har lett telt om å kjøpe en eller 2 plugger for å teste ut dette selv. Evnt ønske seg dette til jul/bursdag! Veit ei heller om andre som testet, det kan jo være flere her inne. Har bare fått need to know info. Kommer et litt lenger innlegg på Bloggen min i løpet av kvelden/morgendagen. PS: Har vel snart nok forskjellige plugger til å lage en julekalender, med test av en plugg hver dag. PS2: Under normal bruk ble det ingenting som ga seg, så fant hardest grusen blandet med pukk og banka de ned med en stein gjentatte ganger, satt så fast at jeg hadde problem med å få de opp igjen. Det var i gata hjemme, og nabokona lurte veldig på hva jeg holdt på med😂 - Så jeg får nok sende en en link - slik at det kan bekreftes at jeg ikke har klikket helt😵‍💫

Det var jo lov å dra på hytta, men ikke å overnatte på hytte som ikke var i hjemstedskommunen, vel? I praksis dagsturer for de med hytter utenbygdes. Og dersom de skulle forby telting måtte de jo i praksis innskrenket allemannsretten kraftig uten noen faglige begrunnelser på at det ville ha noen effekt, slik jeg ser det. Og dette forbudet mot overnatting på hyttene var vel for å unngå å overbelaste helsevesenet i typiske hyttekommuner, men ble gjeldende for hele landet, noe det også var motstand mot fordi det var innskrenkende. Så ja, i praksis kunne man dra på hytta i en annen kommune, og overnatte i telt utafor hytta. Kanskje ikke helt etter formålet med forbudet, men samtidig veldig vanskelig å klare å regulere dette på en fornuftig måte som ikke hadde blitt alt for innskrenkende for allmennheten. Kano er så absolutt definert som båt, jeg vet ikke hvor du har noe annet fra. Bare å sjekke ordbøker, or eksempel denne, eller Store norske leksikon: At et forsikringsselskap ikke har samme dekning for eksempelvis robåter og kanoer endrer ikke på det. Bruken av kano og kajakk virker det som det er journalisten som har trukket frem selv, da det som regel er aktiviteten "padling" og slikt som er brukt i dokumentene jeg har sett, innimellom eksemplifisert med kano. Og det er forsåvidt ikke utenkelig at journalisten har lest "padling" og dermed konkludert med at det må bety kano og kajakk, da man tross alt ikke padler en robåt (de fleste, i alle fall). Loven som tillater ferdsel ved bruk av båt, kano, kajakk etc. i utgangspunktet (vannressursloven § 16) er også veldig lite presis på dette området, noe som jo er fornuftig: der er det bare nevnt at enhver kan bruke vassdrag til "[...] ferdsel uten bruk av motor". Altså verken båt, lekter, kano, kajakk, SUP, packraft, seilbåt og mer spesifikke begreper. Loven ville jo i så fall måtte blitt oppdatert hver gang en ny type båt/farkost kom på markedet, for å sette det på spissen. Det er nok derfor Statsforvalteren har foreslått å benytte speilvendingsprinsippet i dette tilfellet, hvis jeg har skjønt dem riktig. De vil i alle fall se på muligheten/hjemmelgrunnlaget for det. Dette betyr at all aktivitet som ikke eksplisitt er tillatt, er forbudt. Fra en presentasjon fra Statsforvalteren: For den som er veldig interessert ligger utkastet med høringssvar (ikke særlig positive til speilvendingsprinsippet, kort oppsummert) og foreslåtte tiltakspakker på denne siden hos Statsforvalteren. Der står det mer utfyllende om tiltakspakkene, og begrunnelsen for tiltakene. Dette med speilvendingsprinsippet for ferdsel i/på Kvenna ligger vel i tiltakspakke 1 (kap. 5.2.1, side 43).