Søk i nettsamfunnet

Takk alle, og god tur! Har vært ute i både vind og sludd før, men ikke i kombinasjon. Vi er to i teltet (Keb Endurance 3), får klumpe oss sammen 😊

Med DNB sitt lokketilbud med 25% ekstra rabatt hos Helsport så måtte jeg teste Rago Superlight Down soveposen som jeg har siklet på en stund. Trengte forsåvidt også en ny 3-sesongs sovepose. Opprinnelig pris på 6100kr men til den nette sum av 2300kr så slo jeg til.

God kveld! Jeg og samboeren min tenker å ta vår første tur til femundsmarka til sommeren. Ingen av oss har vært der før og kan ikke noe som helst om hilke ruter som er bra å velge ol. Generelt veldig lite om området. Så jeg søker da litt hjelp fra flinke folk:) Vi tenker å kanskje dra 4-5dager i slutten av juni hvis dette er en fin tid å dra(?) - Har noen tips til rute vi kan gå? Evt hvor kan jeg finne info om ruter og parkeringer ol? - Når er beste tiden på året å reise? Mtp folk, mygg/knott, fiske ol. - Trenger man fiskekort? Evt hvor får man tak i dette? - Er det noe mer man burde tenke på ang en tur i femundsmarka? Tips? Takk for svar!

Flotte greier. Detter blir jo en gjentagelse av turen for 3 år siden, men nå blir det regn å håndtere samtidig: Klok av skade (eller det gikk jo uten skader sist), så har jeg laget meg noen ekstra lange snøplugger: Min strategi blir å feste snøankre på alle 3 bardunene mot vinden, og bruke skiene på pluggfestene mot vinden, mens teltet enda ligger rullet sammen. Spenner opp stangbuene, og når jeg strekker ut teltet kan jeg stikke disse nye lange sverdene kjapt ned rundt teltet og deretter bardunere ganske kjapt og effektivt resten. Stavene mine er åsnes spitsbergen expedition, der skrur man lett av trinsene og får da to veldig lange plugger som er lett å stikke ned i snøen. Ørepropper, og ligge midt i teltet slik at teltduken ikke dytter på deg natta lang.

De ~27 kiloene (var visst 27, ikke 26 ser jeg nå) er inkludert alt som var i/på pulken samt selve pulken og taudraget - Men ikke mat og drikke. Jeg har gått grundig til verks i år med å detaljmåle nesten absolutt alt av utstyr, så Excel-pakking av pulken på grammene er blitt en lek 😅 Kort oppsummert i kategorier: Frakte og bære (pulk, pulkbag, taudrag) - 5,5 kg Sove i (telt) - 5,3 kg - Her har jeg begrenset antall snøplugger og belager meg på ski og staver for 4 av barduneringspunktene Sovesystem - 4,3 kg Diverse utstyr (inkl. fuel) - 9,4 kg Bekledning - 2,7 kg Spise/drikke (inkl. vann i 2 flasker) - 12,4 kg Bensinforbruket på turen min ble mye mindre enn jeg hadde slumpet med for å være sikker. Hadde med ~4.5l bensin for 12 dager, men brukte vel bare litt over 2l. Der kunne jeg nok fint ha spart meg for én flaske og likevel hatt mye å gå på ift. tørke/kosefyring på morgenen.

Jeg er godt fornøyd med Xplore på Ousland. Sist påske gikk jeg en liten slak topptur med de, og byttet til hard fleks, strammet lissene på skoene og kortet inn stavene før jeg kjørte ned. Det var litt krevende føre og vanskelig å sette telemarksvinger, men jeg fikk til en del og jeg syns det fungerte bra. Midtbredden på Ousland er 52mm, og jeg målte konas Rago til 57mm. På flatt underlag så kan jeg vinkle Ousland bortimot 60 grader før bindingen tar nedi og jeg tror det skal holde. Det er uansett mye bedre enn 75mm med mindre de monteres på plater, og selv da tror jeg Xplore er minst like bra. Vi har dog ikke 75mm bindinger på ski lengre, så jeg får ikke til å sammenligne nå. Sønnen og jeg kjørte ned en dal denne påska hvor det var skrått ned mot et juv og en liten elv. Det var temmelig bratt (30+ grader) og ganske hard snø, men bindinger, ski og sko satt greit. Det var selvfølgelig forsiktig kjøring og ingen telemarkssvinger der. Resten av turen var det fast, raskt og fint føre og sønnen brukte sine MR Jr. Turen over var utenfor oppkjørte skispor, men jeg går også fra hytta på Os/Røros og ser at bindingen av og til tar litt borti kantene i nylig kjørte spor. Jeg føler dog ikke at bindingen bremser noe og at tuppen på Ousland virker som den største kilden til motstand, men skiene fungerer greit for turer som går både i og utenfor sporene. Hadde jeg skulle kjøpt ski igjen til slike turer så hadde jeg antagelig valgt Mountain Race 48 med NNN og kombisko (eller lignende fra Madshus/Fischer/Rossignol), for da stikker ikke bindingene ut og jeg kan bruke skoene også med vanlige langrennsski for turer som bare/mest går i oppkjørte spor. Alternativt så kunne NNN-BC vært aktuelt hvis jeg hadde det på andre ski. Jeg og kona er veldig fornøyde med kombinasjonen av Ousland/E99 og Falketind 62 med Xplore og Skaget, så hvis du også liker å gå turer hvor det er mest oppover og så nedover, så kan vi anbefale en slik kombinasjon. Det finnes også stødigere sko som Alfa Free og Crispi Futura Pro/CXP som er fine med slike ski på hardere/brattere turer. Jeg tror også Xplore er en fordel på bredere fjellski som Ingstad eller Rossignol XT 100 o.l. Hvis du går for Xplore så må du lære deg å vri på skoen litt fra side til side slik at pinnene sitter fast i hullene før du begynner å gå, for selv om det er enkelt å tråkke inn og man hører klikk så er det ikke sikkert begge pinnene sitter fast. Dette er enkelt og går raskt, men hvis det ikke gjøres så vil du noen ganger begynne å gå uten at skien sitter fast. Standardfleksen funger er bra til det meste, mens den harde fleksen er veldig fin nedover, men ubrukelig oppover eller bortover syns jeg. "Free pivot plate" er fin på rene toppturer med feller. Skruene som er med Xplore som standard er korte og etter å ha montert konas Rago ville jeg anbefalt de lange skruene, i hvert fall på de to bakerste av de 4 hoved-skruene. Lykke til med hva du enn velger.

Det korte svaret, rokkitan, er vel at jeg liker nedoverbakker, selv på fjellski! Så lenge hellinga er under 30 grader vil faren for skred være liten. Mange skredulykker hadde vært unngått ved at en øker vanskegraden ved å velge smalere ski. Trenden i dag er å bruke de breieste skia og gå / kjøre bratt nok til at det blir vanskelig. Men, smale ski og slake bakker tar seg jo ikke så godt ut på den filmen en «selvsagt» må legge ut fra ethvert stunt som er gjort! Du anbefalte Olsskavlen, graham. Jeg gikk hele Raundalsryggen fra Kaldevass for 4 -5 år siden. En flott skitur, to netter i telt, men lar seg nok gå på kortere tid. Kommer du østfra så må slike turer tilpasses togtider! En annen flott vårtur er Kaldevass - Vassfjøra - Osa, jeg har arrangert flere fellesturer med dette som siste dag påturen. Noen har nok syns utforbakkene har vært i overkant bratte, men tilbakemeldingene etter avsluttet tur har vært veldig gode. eirik

Ser disse har ca halve energimengden av frysetørret middagsporsjoner. Halvparten av innholdet er pasta. Dersom disse skal erstatte en middag, så må jeg supplere med noe ved siden av. Firepot, norsk produsent av turmat, har 3 ulike størrelser på sine middager, kan være verdt å sjekke disse også. Men uansett fint med tilgang til mindre porsjoner, det er ikke alle som trenger/orker en hel porsjon av de tradisjonelle. Hvordan er pakningen, er den brennbar eller folket som gjør at den vanskelig forsvinner på et lite bål.

Takk Ja, det er ikke meldt direkte kaldt. Men noen dager med fukt i dunet, så er ikke 3-sesongsposen min mer enn det jeg trenger (Warmpeace Viking 600). Kanskje -12C quilten min hadde vert noe å bruke. Da er det ihvertfall rikelig med plass til dunjakke og anna-buksen under. Jeg tror jeg safer med vinterposen. Sant, jeg har waxless. Viktigste med å spare på de siste grammene på denne turen er når jeg skal bære pulken inn og ut av bussene, egentlig. Jeg tenker å ta alt det tunge i ryggsekken som jeg bruker som trekksele, og pulken håper jeg å klare å bære. Jeg hadde dette problemet med Fjellreventeltene mine i begynnelsen, men ikke nå lengre. Faktisk er det slik at jeg skulle nesten ønske å kunne stramme stangkoppene en cm til når ting er vått. Jeg kappet vinterstengene for å unngå trøbbel, men de måtte jeg skjøte på igjen faktisk.

God tur! Satser på at det går knirkefritt med den utrustningen og forberedelsene som er gjort. Det ser ut som om det blir ganske mildt vær for deg over vidda. Hvis soveposen din er veldig varm hadde jeg faktisk vurdert å gå over på 3-sesongs og heller vattet opp med dunjakke HVIS det skulle bli kaldt. Alle nettene på 12-dagersturen min i påsken var altfor varme og det ble ukomfortabelt varmt og klamt i soveposen, og dermed vanskelig å regulere uten at det ble for kaldt eller for varmt. Ellers ville jeg slått et slag for kun ett sett kortfeller med. Du har jo waxless i backup nå Forresten: Er ditt Endurance-telt også litt stram i kanalene når helt gjennomtørket? Da er det god forberedelse å la stengene stå i kanalene noen timer hjemme før det pakkes ned, i tilfelle mye vind første kveld - Så slipper man å bruke mye tid på å få stengene i koppene. Det er i hvert fall en case på flere av mine Fjallraven-telt (kun første oppsett etter fullstendig tørking altså).

Takk for tips. Jeg har brukt 111, 1/3-del av norge på langs, i kajakk, uten lekkasje, pluss masse andre kortere turer. Denne brenneren kan ikke tømmes for hver gang, det blir både grisete og upraktisk. Dvs. jeg glemte å skru til tanklokket en gang etter å ha sluppet ut trykket, det var helt løst. Men siden den lå rett vei i kajakken var det faktisk bare litt søl inni kassen. Men samme feilen kan man gjøre på slangebrenneren fra MSR. Men det er jo min brenner da, hvor jeg vet at returventil og tanklokkpakning er i orden, og at spindelen tetter. En forsvarsbrukt brenner som ingen har spesiell kontroll på, kan jo ha en hel masse feil eller utgått tanklokkpakning/paking i returventil.

Da står jeg og pakker pulken igjen, til samme tur som for 3 år siden. Jeg tar toget på Lørdag. Forutsetningene er ganske like som sist. 1: Alt av turfølge har meldt avbud, så det blir solo-tur, igjen. 2: Det er meldt mye vind igjen, denne gangen også mest rett imot (jeg går fra Finse til Haukeliseter. Jeg har vurdert å snu ruten, men fa får man til gjenjeld mer stigning. Det er jo også ukult. 3: Det meste av utstyr er akkurat det samme. Det som har endret seg er: 1: Formen er ikke helt på topp på grunn av en forkjølelse som ikke er over enda. Noe skal det alltid være 2: Denne gangen får jeg kanskje ett nytt element på turen, de første dagene. Det kalles regnvær. MEN jeg er Bergenser, så det går vel knapt an å ha bedre forutsetninger til å takle regn. Faktisk, kanskje det er best om det regner hele turen 😜 3: Teltet og stengene holdt jo sist, og jeg tar med samme telt og samme stenger. Men jeg spanderer i tillegg 600 gram ekstra på å sette inn 3-sesongs stengene også. Så da har jeg altså dobbelt stangsett denne gangen. Det kjennes ihvertfall psykisk godt, og det skal ikke undervurderes. 4: Jeg er 3 år eldre. Så jeg tar med en Helinox Ground chai. Da kan jeg sitte godt i teltet på kveldene 5: Mulig jeg spanderer på meg en vindjakke, i tillegg til goretexjakken. 6: Jeg har laget meg noen snøplugger av tre, på 80cm. De ville løst problemet jeg hadde sist, med hoppende telt som napper opp teltpluggene langs duken under oppsett i stiv kuling. 7: Jeg endrer brenner. Jeg hadde med MSR XGKII sist, og den fungerer selvsagt helt upåklagelig. Men jeg tar heller med 111T stillebrenner denne gangen. Den er bedre beskyttet i kassen sin, og er veldig stille. Jeg planlegger å fyre litt mer for varme i teltet denne gangen. Drivstoffet er en del drøyere i bruk, så jeg tar med 3 liter tennvæske, og fyller brenneren med 3 dl før avreise. (3,3 liter). 8: Ingen camelback denne gangen. Jeg har 1-liters Nalgene i termotrekk (den dobler som varmeflaske), en 0,5 liters termos-drikkeflaske, og en kaffekopp til bruk i teltet. 9: Kommer trolig til å bruke taudraget mer denne gangen, men det stive draget er også med. Blir det forjævlig med sidevind, eller er nedkjøringer som er vanskelige, synes jeg det stive draget er gull. 10: Fjellskiene er nye. Dvs. Åsnes Nansen, som sist, men også med smørefritt belegg denne gangen. Mon tro om jeg får gått deler av turen uten feller 11: Felleutvalget ekspanderes, på grunn av mildværet og påfølgende frost. Jeg hadde med langfeller og kortfeller i mohair sist tur, men med fare for isete føre denne gangen tar jeg med ett par litt smalere syntetfeller også. 12: Kart. Sist skrev jeg ut 1:50 000 for hele turen, på A4 ark. Denne gangen har jeg med ett 1:100 000 turkart, og bruker dette sammen med GPS med innlagt rute. Om jeg må endre på planen har det vist seg at det er en stor fordel å kunne brette ut ett stort kart, framfor å bla i en masse A4 fliser.

Pulk-for-tog. Hvorfor ikke. Som julegave hadde far spandert hotellweekend i Oslo og billett til eventyraften med foredrag av Børge Ousland og Erling Kagge. Årets vintereventyr var gitt. Her var det bare å spenne på seg ski og pulk på Dovrefjell og sette kursen sørover i retning hovedstaden. Det ble en tur full av opplevelser som bare norsk natur i januar kan varte opp med. Oppturer og nedturer. Kulde, baksing i bjørkeskog og pulkvelter. Mange pulkvelter. Noen av dem vakre og i solnedgang. Nattraid på Pellestova, tabber og feilvurderinger. Og den største skuffelsen av dem alle: en blokk med Melange. Her følger turapport fra 17 dager sørover på tur fra Hjerkinn på Dovrefjell til Jaren på Hadeland. Kart som viser ruta er vedlagt som pdf. Turen ble gjennomført 3-19 januar 2024. God lesing! Hilsen Haavard Haaskjold Dag 1: Hjerkinn Stasjon – Hagesæter En mann på snart 46 kan vel ikke lenger skylde på ungdommelig overmot. Overmot eller ikke, beslutningen om å ta snarveien langs sommerstien gjennom bjørkeskogen fra Hjerkinn stasjon mot Hagesæter var fremdeles like dårlig, og alene på tur var det ingen turkamerat til å påpeke denne åpenbare tabben. Bunnløs snø i bjørkeskog er jo tross alt kryptonitt for oss pulkfolk og fremdriften måtte bli deretter. Fem timer og to kilometer senere var E6 krysset og ikke lenger etter var teltet slått opp i lia like overfor Hagesæter. De andre passasjerene på toget fra Trondheim hadde nok for lengst ankommet Oslo S når jeg krøp ned i soveposen, men jeg kunne tross alt se frem til 17 dager foran meg på tur gjennom norsk januarvinter. #pulk-for-tog. Bilde 1: Løssnø og bjørkeskog fra Hjerkinn Stasjon. Dag 2: Hagesæter – Veslhjerkinnstjønnin (1246) En skikkelig kuldebølge lå over Midt- og Sør Norge denne første uken i Januar og det ga en frisk start på turen. Med mat og fuel for sytten dager i pulken og 300 høydemeter å forsere denne morgenen gikk det ikke fort oppover fra Hagesæter. Omsider over toppen fikk jeg besøk av to F35 jagere som øvet i luftrommet over. De kunne vise til vesentlig høyere forflytningsevne der de i en times tid gjennomførte akrobatikk over hodet på en enslig mann med pulk som neppe utgjorde det mest mobile bakkemålet for pilotene. Inne på platået hvor elva flater ut dreide jeg direkte østover mot Veslhjerkinnstjøninn (1246). Terrenget her inne var lettgått og jeg fant en fin teltplass ved det sørligste av de to små vannene. Det var kjølig med 35 minusgrader og litt trekk så det var godt å komme i teltet og fyre opp brenneren. I kulda hadde plastikk-koppen på termosen regelrett sprukket i løpet av dagen. På sånne kalde dager bruker jeg forøvrig å gå med MSR pumpa på innerlomma sånn at pakningene ikke blir for kalde for å være sikker på at det går raskt å få brenneren i gang når teltet er kommet opp. Tiden i teltet med primus er skikkelig kvalitetstid så jeg bruker å ta med litt godt med fuel sånn at jeg kan unne meg litt kosefyring i teltet hver kveld. Få ting slår en kopp kakao til lyden av XGK når nordlyset danser over teltet før en kryper i soveposen. Bilde 2: Artig å få besøk av to jagerfly som gav en liten oppvisning i luftakrobatikk Dag 3: Veslhjerkinnstjønnin (1246) – Mesetermyre i Grimsdalen Nok en nydelig dag med høytrykk og herlig klarvær. Fremdeles skikkelig kaldt, og Folldal rapporterte om 42 minusgrader på radioen. Jeg fortsatte å holde høyden mens jeg gikk sørover på vestsiden av Mehøe og Pikhetta. Holdt godt overfor Barthuset opp mot Fallfosshøe for å holde trygg avstand til de bratte områdene rundt Fallfossen og Tverråe. Etter hvert begynte nedstigen mot Grimsdalen, noe som ble en aldri så liten komedie. Litt slurvete navigering gjorde at jeg bommet på traseen nedover bjørkeskogen og fikk en ny runde med noen timer baksing i løssnø mellom bjørketrær. Heldigvis skulle jeg nedover, så med litt hjelp fra tyngdekraften gikk slalomturen sakte men sikkert nedover bjørkelia med utallige pulkvelt der jeg dro pulken med håndmakt mellom bjørketrærne. Heldigvis uten tilskuere. Vel nede i Grimsdalen var klokka blitt 16 og det var på med hodelykta mens jeg fulgte jervesporene på grusveien nedover dalen under en helt magisk stjernehimmel. Når klokka ble 19 slo jeg leir i mørket like ved Mesetermyre. Bilde 3: Slalåmrenn gjennom bjørkeskogen ned mot Grimsdalen Dag 4: Mesetermyre i Grimsdalen – Nord av Ellandkollen Nok en god natt i posen. Til tross for at den begynner å bli noen år gammel holder den kraftige vinter-soveposen min godt på varmen (innerpose av dun, ytterpose av kunstfiber). Jeg har gjennom årene blitt vant til å bruke dampsperreplast i posen når jeg går turer tidlig på vinteren. Det kan sikkert diskuteres om det er nødvendig, men for en 17 dagers vintertur i januar med minimale muligheter for tørking synes jeg det greit å holde kontroll på fuktigheten og gjør som Børge Ousland skriver i Ekspedisjonshåndboka si. Apropos fuktighet så blir det jo også på solotur en god del kondens å skrape fra teltduken om morgenen. Heldigvis er det ikke så altfor lenge før is-skrapinga er unnagjort og duften av morgenkaffe siver gjennom teltet til den herlige lyden av brenneren. Turen gikk videre et stykke nedover Grimsdalen før jeg dreide mer sørover over myrene og vann (879) ved Grimse hvor jeg så fire reinsdyr og masse jervespor. Her måtte etterhvert elva som kommer ned fra Heverdalen krysses og det ble en liten tålmodighetsprøve. Elva var fremdeles mye åpen, og det var langt mellom snøbroene, samt et kronglete terreng rundt elveleiet. Alene på tur er jeg ekstra forsiktig når det kommer til denne type krysninger så jeg tok meg god tid til å lete etter et krysningspunkt. Videre oppover mot Døråldalen trakk jeg opp i høyden og gikk langs vestsiden av dalen siden terrenget nede langs elva som kom fra Dørålstjønin virket knudrete og kronglete. Jeg slo omsider leir et lite stykke nord av Ellandkollen. I løpet av disse første dagene røk begge langfellene mine. Det var selve gummien lengst fremme på fellene som røk tvers av mens jeg gikk. Mulig at det kan skyldes de kalde temperaturen, for jeg har brukt samme ski og feller på lange mange vinterturer tidligere uten trøbbel og fellene var helt uskadde når jeg startet turen. Uansett, litt improvisasjon måtte til og jeg fikk reparert dem i teltet på en måte som gjorde at de holdt resten av turen. En liten kime til bekymring var forbruket av AAA batterier som var urovekkende høyt. Antall timer med hodelykt måtte reduseres om dette skulle holde helt frem. Bilde 4: Reparasjon av langfeller i teltet Dag 5: Nord av Ellandkollen – Bergedalen Dagen startet som vanlig kl 05.00 sånn at jeg var klar til å gå 07.30. Det blir lyst først i halv-nitida så tidlig på året så den første timen går mens det gryr av dag. Jeg synes lyset er spesielt flott akkurat på denne tida når natt blir til dag. Kursen gikk oppover Dørålen, og jeg gikk via Øvre Dørålseter for å krysse bekken som kommer ned fra Stygghøin. Så tidlig på året var det ingen liv å se i hyttene og det var veldig snøfattig og steinete i området. Videre oppover Dørålen blir det trangere og det er relativt bratt ned til elva så det er få krysningspunkter. Vinterruta til DNT er jo ikke merket så tidlig på året, men på kartet krysser dem elva like sørvest for Pikjtønne hvor det er mulig å komme seg ned til elva. Elva var også her delvis åpen, men etter en times rekognosering i området fant jeg trygge snøbroer og kunne krysse trygt. Oppover moreneryggene som markerer inngangen til Bergedalen var det så snøfattig at skiene måtte av og turen fortsatte til fots noen timer i det mest steinete områdene. Stakkars fjellpulken 😊. Oppover Bergedalen ble terrenget isete med mange bratte skavler og skrenter, så når mørket kom for alvor slo jeg leir. Terrenget var såpass krevende at jeg ikke var komfortabel å fortsette alene her kun med hodelykt. Bilde 5a: Snøfattig i nordre del av Rondane, Her bilde tatt nederst i Bergedalen i retning mot Dørålen Bilde 5b: Magiske Rondane Dag 6: Bergedalen – Fremre Gjetarbue Vinden hadde tatt seg skikkelig opp i natt og det blåste friskt så jeg måtte en tur i løpet av natta for å justere barduner og fjerne litt snøfokk . Stappet plugger i ørene og sov greit resten av natta. Jeg ventet litt i teltet denne morgenen til vinden løyet litt og lyset kom. Det var uansett greit å ha ordentlig dagslys i dette området. Etter en drøy times marsj nådde jeg toppen av Bergedalen og dreide kursen nedover Rondvassdalen. Jeg var veldig spent på hvordan isforholdene var ved innløpet til Rondevatnet. Nedover Rondvassdalen var bekkene helt åpne så pulken fikk bade litt på veien nedover, men ikke verre enn at det gikk fint. Soveposen lå for øvrig pakket i en vanntett Ortlieb pose nede i pulken selv om jeg bruker Arctic Bedding. Jeg bruker å veksle litt mellom å ha soveposen i beddingen eller nede i pulken avhengig av terrenget jeg går i og været. I området hvor jeg hadde gått så langt på turen var det greit å ha posen i pulken for å holde tyngdepunktet lavt og minske mengden pulkvelt litte grann. I tillegg var det greit å ha soveposen i vanntett pose når jeg måtte over åpne elver og bekker. Heldigvis hadde kuldeperioden sikret at det var trygg is til å komme inn på selve Rondevatnet. I dette området hadde det snødd mye mer enn i Døråladen og Bergedalen. Når jeg passerte Rondvassbu var det snødekte fjell på alle kanter. Et mektig skue. Kursen fortsatte sørover godt oppe i høyden øst for Storula, mens jeg gradvis dreide østover mot Fremre Gjetarbu. Etter å ha krysset elva her fortsatte jeg litt opp i høyden hvor jeg slo opp teltet mens det blåste relativt bra. Fremdriften var fremdeles ikke all verden målt i kilometer, men markant lenger enn de foregående dagene. Første strekket fra Hjerkinn til Rondvassbu hadde vært ganske krevende og tatt tid. Nå som Rondane snart var passert lå det forhåpentligvis litt enklere terreng og ventet lenger sør. Bilde 6a: Nederst i Rondvassdalen mot Rondvatnet, mange åpne bekker Bilde 6b: Langs Rondvatnet Dag 7: Fremre Gjetarbue – Svartkampen (1099) I løpet av natten hadde vinden fortsatt å ta seg opp så jeg var nøye med å sikre utstyr når jeg pakket ned camp om morgenen. Kuling fra nordvest ifølge yr og det var skikkelig surt å gå oppover mot passet mellom Skjerrelfjellet (1502) og Steinbudalshøa (1387). Det blåste såpass at vinden ved flere anledninger tok tak og regletrett blåste pulken overende. Det fortsatte også å blåse godt etter hvert som jeg gled nedover østsiden av Steinbudalen også. Her var jeg nøye med å holde god høyde tett på Nørdre Eldåkampen for å unngå det knudrete terrenget som ventet lenger ned hvor elva Eldåa møter Djupbekken. Det blåste såpass denne dagen at matpausene ble gjennomført inne i vindsekken som ligger lett tilgjengelig i pulken. Kulden hadde sluppet taket og blitt erstattet av lavtrykk med mildere temperaturer og vind. Her sør for Rondane hadde det vært en snørik sesong så langt og etter hvert som jeg nærmet meg Eldåbu ble det mer og mer brøyting i bløt og tung snø. Teltet ble slått opp dyp snø like ved Svartkampen (1099). En god dag tross alt og fornøyd med at antall kilometer per dag sakte, men sikkert øker. Bilde 7: Nederst i Steinbuddalen høyt over Eldåa med utsikt mot Søre Eldåkampen (1224) Dag 8: Svartkampen (1099) – Flågamyrin Dagen startet med å brøyte spor videre vestover mot Svartåa i retning av Venabgygdfjellet i tung snø. Gleden var derfor stor når det dukket opp noen gamle skispor siste biten oppover mot Klopptjønna (1034). Dette var første tegn til andre skiløpere siden jeg forlot Hjerkinn for en ukes tid siden. Etter Klopptjønna forsatte jeg stigningen oppover mot Uksam hvor en ny gledelig overraskelse ventet – Skiløype! Her hadde det vært løypemaskin fra Spidsbergseter og kjørt spor helt ned til Rondevegen. Langfeller ble erstattet av kortfeller mens jeg spiste kilometer nedover mot Øygardssætrin. I løypa traff jeg et hyggelig par og det var artig å slå av en prat med andre mennesker for første gang siden Hjerkinn. Etter å ha krysset Rondvegen var det slutt på skiløypa og noen timer senere nådde jeg Dørfallet. Her fulgte jeg traseen til «Trollløypa». Selv om den ikke er kjørt så tidlig på året gjør det navigeringa enkel. Etter Dørfallet dreide jeg sørøst i retning av Flågåmyrin. I en blanding av bjørkeskog og myrterreng ble snøen stadig dypere og fremdriften sank tilsvarende. Siste timen frem mot camp bestod av utallige pulkvelt på paddeflatt terreng. Etter hvert som pulken graver seg ned i snøen legger den seg gradvis over på siden. En klassisk kilde for frustrasjon blant oss pulk-fundamentalister. Dagen ble avsluttet med en annen klassisk utfordring: «Fastfrosset støvel i BC binding». Jeg er for så vidt nøye med å jevnlig rense bindingen (BC Magnum) for is og snø og har fast rutine om å ta av skia i pausene for å rense binding med Leatherman som ligger i jakkelomma. Men i løpet av siste etappe i dypsnøen på Flågamyrin hadde det sneket seg inn så mye is at det ikke var sjans å få opp bindingen når jeg slo leir. Løsningen ble til slutt å få på campskoa og ta med ski med støvel inn teltet for opptining og med fjerning av is. Når sant skal sies så foretrekker jeg den enkle 75mm bindingen og har liksom aldri blitt helt venn med BC bindinger på vinterturene mine. Men, skiskoene jeg har med 75mm binding er dessverre ikke like gode og varme som de store alfa polarstøvlene mine med BC og jeg hater å fryse på beina 😉 Bilde 8: «Pulkvelt i Solnedgang» - Mye fotografert motiv over Flågamyrin Dag 9: Flågamyrin – Vest av Røytjønnet (974) Dagen startet som den forrige sluttet med hyppige pulkvelt, men etter hvert ble Flågamyrin tilbakelagt og lenger fremme ventet den øvre delen av elva Søråa. Elva var fryst og grei å krysse, selv om det var litt baksing opp de bratte sidene ut av elvefaret. Ruta dreide så nitti grader sørover og oppover søkket mellom Brentfjellet (1102) og Store Skinalia. Terrenget var greit og etter hvert nådde jeg vestsida av Kvannslåmyrin. Her ventet nok en hyggelig overraskelse med skispor. Kilometerne forsvant like fort som sjokoladebitene under pausene når jeg suste (?) ned skiløypa mot Øksendal på kortfeller. Noen timer senere var teltet slått ikke langt fra Røytjønnet (974) en liten mil sørøst av Øksendalen. Disse timene i teltet hver kveld er virkelig noe jeg setter pris på. Min egen lille boble med god varme fra primusen, litt radio eller musikk til snøsmeltinga og skriving i dagboka. Livet på tur er rett og slett herlig. Og enkelt, ikke minst. Bilde 9: Inne i boblen Dag 10: Vest av Røytjønnet (974) – Byrysvollen -(Goppollen) Etter en liten time i herlige skiløyper var det slutt på moroa. Traseen videre sørover mot Vetåbu hadde ingen gått så langt i vinter og «Trolløypa» som består av preppa skispor fra Lillehammer til Rondane kjøres ikke før senere på vinteren. Det betydde fire kilometer i bunnløs snø gjennom skog og myr. Eneste måte å komme frem på var å sette igjen pulken, tråkke spor 100-200 m for deretter å gå tilbake og hente pulken. Syv (!) timer tok det å tråkle seg frem disse fire kilometerne, mens tankene hentet frem minner fra bunnløs sukker-snø i Stabbursdalen i Finnmark noen år tidligere. Skikkelig dritt, men en form for mental trening er det jo. Det går tross alt fremover. Bare fryktelig sakte. Uansett, utpå ettermiddagen var jeg fremme ved Vetåbu. Det fristet lite å fortsette i samme tralten videre øst over Goppollmyrene og veien som går nedover fra Vetåbu vikket forlokkende. En god beslutning. En drøy time senere var 7km tilbakelagt på snøbrøytet vei uten å treffe en eneste bil før jeg nådde skiløypa som går øst-vest gjennom Byrusvollen. Her ble teltet slått opp så nært som overhodet mulig til løypa og nok en vel gjennomført dag ble feiret med Drytech Pasta Bolognese med kakao til dessert. Bilde 10: Brøytebil Dag 11: Byrysvollen (Goppollen) – Hafjell Dennis aka «The Flying Dutchman». Jeg gledet meg virkelig til å treffe Dennis den dagen. Han på nordlig kurs fra Lillehammer for å gå meg i møte. Jeg ble kjent med Dennis for noen år siden da vi krysset Grønland og vi har møtes jevnlig siden da. En herlig kar fra Nederland som deler fasinasjonen av det enkle liv med pulk og telt. Planen var å gå sammen siste strekket sørover og vi utvekslet stadig posisjonsmeldinger mens jeg suste (?) i skiløypene sørover mot Hafjell. Her dukket stadig flere skiløpere opp med skøyteski og pannebånd og beskjeden var tydelig. Her var det pulkfolket som har vikeplikt for skøytende skiløpere som skal rekke hjem til hytta for biff og rødvin så her var det bare å holde seg helt ytterst på skulderen av skiløypa. Gleden var derfor stor når jeg plutselig oppdaget enn artsfrende, et menneske med pulk og fjellski, komme gående imot meg midt i skiløypa. Det er flere av oss med pulk som har forvillet oss inn i dette habitatet av rumpetasker, raske briller og Swix effekter! Og enda bedre, det var jo Dennis. Gjensynsgleden var stor da vi omfavnet hverandre og gleden ble ikke mindre når Dennis høytidelig overrakte fire nye pakker med sårt trengte AAA batterier medbrakt fra Lillehammer. Med pulken full av batterier fant vi fort en teltplass så nært skiløypa vi kunne under lyset fra hodelykter med rykende ferske batterier. Bilde 11: Gjensynsglede når Dennis «The Flying Dutchman» blir med på siste del av turen Dag 12: Hafjell – Igletjernet I ly av mørket lusket vi oss forbi Swix-folkets høyborg – selve Pellestova. Med dempede hodelykter snek vi oss frem mot søppelcontainerne. Fristelsen om å avlaste vekten på pulken ble for stor. I et nøye planlagt raid ble tom realturmat-emballasje sortert og effektivt matet inn i containere før en eneste gjest på Pellestova hadde nytt sin første kopp Cortado til frokosten. Ivrig etter å komme oss avgårde fra åstedet satt vi full fart mot Lillehammer. Her manglet det ikke på bratte kneiker nedover og ikke lenge etter ga jeg ufrivillig min nederlandske venn en oppvisning av den klassiske fallteknikken «engelsk brems» Ansiktet ble plantet i snøen mens pulk og ski lagde en gordisk knute til stor glede for hyttefolket på Hafjelltoppen som fulgte ivrig med fra frokostbordet. Stoltheten var heldigvis det eneste som tok skade i fallet og vi kunne fortsette kursen videre mot Lillehammer og Birkebeiner skistadion. Forrige gang jeg var her var i Februar 1994 hvor jeg så ung Ole Einar Bjørndalen gå inn til 36 plass på 20km skiskyting. Tretti år senere var inngangspulsen lav når vi entret standplass for å innta lunch fra hver vår snackpose. Det ble ingen strafferunder og neste mål var Moelv. Her fulgte vi diverse gangveier, skogsveier og skiløyper som til sammen dannet et noenlunde sammenhengende nettverk av en trase i høydene på østsiden av Mjøsa. Etter en trivelig dag på ski fant vi en fin teltplass ikke langt fra Igletjernet nord for Brøttum. Bilde 12: Idyllisk (?) pause i boligområde i Lillehammer Dag 13: Igletjernet-Bråstad Kirke Kupert. Et enkelt ord som beskriver terrenget langs Mjøsas østside. I hvilken grad dette er rett eller gal side av Mjøsa skal dog forbli usagt. Uansett, en artig dag ble det, ikke minst takket være de hyggelige menneskene vi møtte på veien lang disse skogsveiene. Høydepunktet var å passere barnehagen ved Nordvang hvor skiløypa gikk rett gjennom selve barnehagen. Artig for to skiløpere med pulk å passere til stor jubel fra de lokale barna! Vel nede i Moelv var det på tide å krysse Mjøsa. Med D/S Skibladner trygt fortøyd for vinteren ble løsningen Moelv Taxi som fikk plass til både pulker og skiløpere. Over på andre siden av Mjøsa satt vi opp camp på et jorde ca 151 meter fra bebyggelsen ved Bråstad. To turgåere med refleks-vest og lommelykt stusset fælt på hvorfor det var kommet opp telt i nabolaget, mens jeg fortalte Dennis hvor heldig vi er her i Norge som har allemannsretten. Bilde 15: Utsikt fra Biskopåsen sørover mot Mjøsa. Moelv fremmet til venstre. Dag 14: Bråstad Kirke – Nord av Skumsjøen (432) En artig dag som startet med litt stigning oppover mot skistua overfor Gjøvik. Det var relativt kaldt med tretti minusgrader denne dagen og på vei nedover traff vi en hyggelig skiløper som inviterte oss inn på en kopp kaffe i kulden. Det viste seg å være en ivrig pulk-entusiast som vartet opp med krumkaker og kaffe mens praten satt løs. To timer senere var det på tide å komme seg videre og vi satt kursen mot Skumsjøen (432) hvor vi satt opp teltene våre side om side. Terrenget her på Toten bestod mye av opp-og-ned over koller langs skogsveier og skiløyper. Få av skiløypene var preparert så tidlig på året, men de dannet en noenlunde sammenhengende trase sørover som vi kunne følge mot Lygna. Bilde 14: Camp like nord for Skumsjøen Dag 15: Nord av Skumsjøen (432) - Lunnasæthermyra Yr varslet om et voldsomt snøfall på Østlandet denne natten og det slo til for fullt. Vi våknet til nedsnødde pulker og det som verre var, et fullstendig nedsnødd skispor. Det fortsatte å snø hele dagen og vi byttet jevnlig på å brøyte spor opp og ned koller på Toten. Den gode fremdriften fra dagen før var blitt erstatt av museskritt og når dagen var omme hadde vi ikke gjort unna mer enn en mil. Heldigvis lovet meteorologen at snøfallet skulle gi seg og vi kunne se frem til høytrykk og klarvær resten av turen. I boka «På ski over Grønland» beskriver Fridtjof Nansen hvordan de opplevde en voldsom «smørhunger» når de krysset innlandsisen i 1888. Nå var nok ikke denne hungeren etter smør like stor for en 46år gammel amanuensis på ski gjennom Toten som for en fremadstormende Dr. Nansen over innlandsisen på Grønland. Men jeg hadde uansett gledet meg til å fortære denne smørklumpen som Dennis hadde kjøpt for meg når vi passerte Kiwi Moelv dagen før. Skuffelsen var derfor stor når jeg innså hvilken tabbe det hadde vært å sende en stakkars nederlender alene inn på Kiwi for å handle uten påfølgende kvalitetskontroll. Tappert måtte jeg skjule skuffelsen når jeg satt tennene i 200gram Melange! Bilde 15a: Toten Bilde 15b: Skuffelsen - Melange Dag 16: Lunnasæthermyra – Lysingsmyra (vest av Einafjorden) Var det en drøm? Vi stod opp 05.30 og jeg kunne ikke vente med å kikke ut teltåpningen for å se bort til skiløypa. I løpet av natten var jeg sikker på at jeg hadde hørt den gjenkjennelige lyden fra «PistonBully» - Løypemaskina. Og der var det. Like bortenfor teltet. Ny-preppet skiløype. Etter frokosten rev vi av oss (lang)fellene og suste nedover åsen med kurs mot Eina. Etter hvert fulgte vi skinnene til den nedlagte Valdresbanen hvor det går skispor om vinteren. Vi diskuterte hvordan kurvatur og stigningsforhold på en jernbane er drømmeforhold for oss med pulk mens vi dampet av gårde sørøstover. Under lunch-pausen kom vi en prat med en særdeles hyggelig, og ikke minst sprek, 66-åring. Han var på treningstur til skiløpet han skulle gå senere i vinter. Nordenskioldsløpet fra Jokkmokk, visstnok verdens lengste skirenn på 220km hvor en må gå på 21timer for å få merket. Fremdeles 9 mil fra oslo, mente han at vi lett kunne burde kunne gå dit på en dag… Vi takket for tilliten, men påpekte høflig at med pulk, feller og fjellski var nok dette litt overkant av forventet dagsetappe, selv for Dennis The Flying Dutchman Det å prate med folk en møter underveis på tur er noe jeg setter stor pris. Samtidig er det også en gullgruve i form av å få tips og råd fra lokalkjente. Enten det er reindriftseiere i Finnmark eller treningsnarkomane på Toten så er jeg takknemlig for informasjonen de gir og deler. De forteller om koordinater til private koier på Gallokvidda eller enkleste vei sørover langs Einafjorden. Angående det sistnevnte så fikk vi her tips om det var veldig kurant å følge bilveien på vestsiden fra Eina noen kilometer ned til Sæthervika så slapp vi å gå på vannet hvor det var mye overvann nå. Veien var som lovet snødekt og lite trafikkert så det var et trygt og lurt tips. Fra Sæthervika fortsatte vi sørover inn i skogen og følgte skiløupa oppover fra Sønstebygrenda mens vi klatret oppover mot Strandhøgda hvor vi slo opp teltet på Lysningsmyra like nedenfor. Dag 17: Lysingsmyra (vest av Einafjorden) – Jaren - Oslo S. Siste dag på tur. Det er alltid en spesiell følelse å pakke ned camp siste dag når en vet at eventyret er over for denne gang. Det var fredag og vi hadde avtale om å møte min far i Oslo som hadde spandert helg med hotellovernatting og billetter til Eventyraften i julegave. Dagen startet med litt klatring oppover mot høgkorset (757) før vi kunne gli ned mot Lygna i ny-preppete skispor. Her var det norgescup i Langrenn og et yrende liv av skiløpere. På veikroa ved bensinstasjonen ble det full tank og vi tok oss rikelig tid til å nyte karbonadesmørbrød og lade opp mobiltelefoner. Turens siste etappe ble også den letteste der vi rant ned 400 høydemeter fra Lygna til Jaren ved Randsfjorden. Her var planen å hoppe på Gjøvikbanen. Nede i Jaren kom vi en prat med en dame som guidet oss hele veien gjennom sentrum ned til stasjonen og med hennes hjelp rakk vi akkurat frem til perrongen i det toget kom. Hun fortalte på veien at hun hadde flyktet fra krigen i Ukraina og bodde nå her på Hadeland. Hennes historie setter jo turen vår litt i perspektiv og minnet oss på hvor utrolig privilegerte og heldige vi er som kan dra på en slik skitur bare fordi vi har lyst. Apropos god hjelp, så var tog-personellet fra Vy på Gjøvikbanen også særdeles hjelpsomme der de hjalp oss med å demontere og løfte om bord pulker. «Selvfølgelig skal dere få være med oss. Vi hjelper dere, bare slapp av» var beskjeden fra en smilende konduktør. Nå ventet tog-for-pulk-for-tog. Vel fremme på Oslo S ventet sjarmøretappen til Hotel Opera. Dette må ha vært den tregeste 200meteren på hele turen, inkludert etappen over dypsnøen på vei til Vetåbu. Bunnløs sukker-snø, bjørkeskog og åpne elver var ingenting mot storbyens svingdører, rulletrapper og smale heiser 😉 Bilde 17a: Full tank på Lygna Bilde 17b: Siste etappe Bilde 17c: Ikke helt klart for storbylivet enda Haavard_rute.pdf

Med positive tilbakemeldinger på "tittinger" så forsøker vi et par til. Det er 3 typer fugl i Finnmark: Måsejævel, Ørn og Titting...

Jeg ville ikke ha prioritert å bruke penger på nytt kokesystem, det du har er mer enn bra nok. Jeg ville ha vurdert å investert i ett lett oppblåsbart liggeunderlag (gjerne med R verdi over 4), for økt komfort i tillegg til skumunderlaget du allerede har dersom du tenker at overnattingsturer er noe du kommer til å fortsette med. Hvor mye gass du trenger er litt vanskelig å svare på, En 500g boks/uke er veldig komfortabelt med 3 varme måltider/dag.

Tur gjennomført! Det ble rett under 200 km fra 22.03 til 02.04. Vet ikke om jeg kommer til å skrive noen turlogg, men legger igjen story-highlight lenke til Instagram + litt bildedryss under https://www.instagram.com/s/aGlnaGxpZ2h0OjE4MjU2NDcxNTYxMTY5OTgx?story_media_id=3336636211525653260&igsh=OXNzMWY4b2RueG9k Jeg hadde selskap de to første dagene av turen; kjekt med stort fortelt med god plass til to pulker! Høyre Alfa Vista sko har begynt å lekke. Jeg mistenker at noe skjedde med membran eller såle når jeg nesten stillestående holdt på å tryne, men klarte å holde meg oppe på bekostning av mye krefter/vridning av skoa i bindingen som tviholdt på taket. Resten av turen er evig våt på foten 👍 De første dagene kjørte jeg dampsoerre, men det var rett og slett ikke kaldt nok til at jeg følte det ga noe verdi. Ref. Ikke kaldt nok ble hver kveld en kamp om å justere tempen i soveposen. Burde brukt 3-sesongspose på denne turen (etterpåklokskap osv). Svetting i posen og generelt vindstille netter førte til mye fukt i posen. To dager i skikkelig whiteout ble det. Krevende for sinnet. Nyter litt goder på Rondvassbu. Det ble teltplass med full pensjon. Vanskelig å ikke gå for etter en lang dag i whiteout. Keb-spotting! Kvistet rute (ikke i DNT-kartet) over fjellet fra Dørålseter var mildt sagt spennende. Jeg tror ikke tung pulk var målgruppen her. Både på vei opp og ned på andre siden måtte skiene av flere ganger. Tynt med snø nord for Rondane På vei over Dovre Nasjonalpark Hjerkinn!

Hei, det hjalp litt med detalj fotos og et sjekk hos Polaris. Det ser ut som plastbelegget er skrudd ret på tremeien med en messinskinne i midten?? #1 er vel å få fikset eller ny meie fra Polaris i Dalarne?? #2 at du finer en sledebygger innen rekkevidde som kan fikse. #3 skulle jeg reparere selv, ville jeg demontere meien fra sleden og fjerne plastbelegget. - Brekke bruddet opp så jeg kunne få inn eposksy lim i hele bruddet. - Meien er ganske bred, så bruddet kan forsterkes med den foreslåtte metallplate eller kanskje ville heller jeg forsterke ved å smøre meien hele veien rundt (tørt trevirke!) over et passe stykke inn i epoxy og armere med glassfiber, som til båtbygging. - Så montere plastbelegget og messingskinne uten på reparasjonen.- Muligens vil det komme en liten bulk over rep. stedet, men det tror jeg betyr svært lite for fremdriften, særlig hvis rep.stedet har en viss lengde og det blir jevnet ved kantene. Lykke til med sledekjøringen! Elgen

Hei Fra før har jeg bare hatt dagsturer i marka, og siden jeg nå har så mye ekstra ferie og avspassering vil jeg gjerne prøve meg på norge på tvers med overnatting i telt. Planen er at jeg skal gå turen i slutten av i juni. Jeg har lest diverse artikler på pakking av utstyr men jeg blir litt overveldet ford det virker så ekstremt mye. Her er det jeg har så langt: Sko https://www.mammut.com/no/en/outlet/products/3030-04630/trovat-tour-high-gtx-men Bør jeg ha med et par ekstra tursko? Klær x2 Ullundertøy Helly Hansen Lifa Merino x2 Ullsokker x1 Skalljakke - https://www.stormberg.com/no/herre/jakker/skalljakker/biegga-resirkulert-skalljakke-10946690001 x1 Turbukse/tights - https://www.stormberg.com/no/herre/bukser/turtights/hellerfjellet-turtights-10387995105 x1 Regnbukse - Bør jeg heller gå til innkjøp av en god skallbukse her? Bør jeg ha en dunjakke? Noen som har tips til en? Bør jeg ha fleece? Ullgenser? Holder det med ull og skaljakke eller må jeg ha et mellomlag ref fleece over Hva med Ull-shorts og ulltskjorter? Utstyr Sekk - Osprey Aether Plus 100 Kniv Lighter Telt - Har dette fra før, men har vurdert noe større? https://www.hektapatur.no/sove-ute/telt/enmannstelt/falkeberg-kraken-1 Stormkjøkken - https://eagleproducts.com/produkt/stormkjokken-stormy/ 1 eller 2 gass patroner? Sovepose - https://www.fjellsport.no/turutstyr/soveposer/soveposer/urberg-3-season-sleeping-bag-g5-black-beauty-asphalt Bamse liggeunderlag - https://www.fjellsport.no/merker/mammut/mammut-bamse-extreme-grey-451597 Powerbank Solkrem Solbriller Tannbørster Zip Poser til mat og skifteklær etc Myggmiddel Mygglue? Mat har jeg kontroll på tror jeg. Er det noe åpenbare mangler her?

Hei! Vi er et turfølge på 4 personer som har tenkt oss på kanotur i Øst-Finnmark/Pasvik i Juli. Tiltenkt lengde på denne kanoturen er 5 dager. Vi er alle turvante mennesker, men har variert kanoerfaring. Vi lurer på om noen her har noen anbefalinger til fine turer. Vi har blant annet lest om mulighetene for å starte i Finland og padle ned munkelva, sandnesvassdraget (men det er kanskje ikke mulig å padle ned uten stor vannføring?), eller noe i område rundt store Sameti. Har noen noe tips til logistikk med transport av folk/kano eventuelt leie av kano? Turen starter og slutter på Kirkenes Lufthavn.

Har 4 cumulus poser. Veldig fornøyd. Om jeg må si noe negativt, så har det vært litt mykt stoff i området ved glidelåsen slik at den kan kjørr seg fast i stoffet om man ikke er oppmerksom på dette

Har ingen erfaring med packraft, men vært mye i Femundsmarka, blant annet med kano. Jeg synes ruta ser overkommelig ut. Tror dog ikke det er noem vits i å begynne å padle før base 4. Gåturen dit er riktignok flott, men om målet er å padle mest mulig kan du vurdere å gå "straka veien" til Revsjøen. Fra base 7 til 8 er elva stri, så om du ikke er veldig erfaren med elvepadling hadde jeg gått forbi det meste av det partiet. Du kan også vurdere å gå fra Roasten og sørover opp til Røvomtjønnan. Jeg gjorde det med kano. Styggsjøan og Litlsjøen er også fine å padle på. Her er vannene tett i tett og det er mindre folk.

Har en ubrukt Tor 60 liter nede i kjelleren. Kjøpte den fordi jeg var veldig fornøyd med 100 liter av samme sekk. Det var flere ting jeg likte med Tor. Det ene var bredden på reimene over skuldrene. Ga fin vektfordeling og mindre gnag. Jeg må variere når jeg går dvs at noen ganger har jeg vekta på hoftene, andre ganger på skuldrene og resten midt i mellom. Har ikke funnet noen sekker som ligner Tor i den sammenheng. Men topplokk og feste av topplokk var et mareritt om ikke sekken var full. Har stort det som finnes av sekker og den klatrermusen Tor er nok blant de 3 beste jeg har testet. Mener jeg har en gregory som har dobbel ryggpute dvs at man kunne ta ut den ene og få den mindre. Den ble for kraftig for meg og jeg lurer på om det konseptet forsvant. Mulig den vil passe for deg. Tror det var tidlig modell av baltoro pro. Rygglengde er generelt vanskelig. Jeg har kortere rygg enn lengden skylle tilsi og slet lenge med å finne sekk. Sliter fortsatt og er alltid på leting etter en bedre. Tung sekk og smale reimer er det verdt synes jeg. Med all vekt på hofta stivner jeg helt. Tore

Kikket litt på de moonlight lyktene på hjemmesiden dems og ser at dette trolig er bra saker ut fra specs. Men så koster dem jammen meg mye penger også. Det må man også ta med i betrakningen. hodelyktene bruker 21700 Lithium Ion celler og den største bruker fire slike i serie for å øke spenningen og forbedre varmetapet. Bakdelen med fire slike batterier i serie er at det kreves en balanseringskrets av batteriene og det er nettopp der mange av batteripakkene fort kommer til kort. For når batteriene kommer ut av balanse på sikt så må man etter hvert kjøpe ny batteripakke. Hadde dem heller brukt 4 stk. 21700 i parallell så får man ikke problemer med balanseringen da batteriene balanserer seg selv. Bakdelen blir at mindre spenning betyr mer strøm og mer varme og krever mer kjøling. jeg har ikke noe grunnlag for å mene noe om disse lyktene ut over dette. Men madammen har en hodelykt fra Siva som kun bruker ett 18650 batteri og det kan man i tillegg lett bytte ut selv. Den lykten har hun hatt nå i 8 år og jeg har byttet batteriet en gang. Den virker like fint den dag i dag. Har man hatt en håndholdt batterifrevet støvsuger eller evt. en laptop som plutselig begynner å tømme batteriet fort, eller en batteridrill etc. så har det stort sett med at en av cellene er i ubalanse og eller BMS er defekt. Da er eneste mulighet for de fleste av oss å kjøpe ny batteripakke. jeg hjalp en for noen måneder siden som hadde en defekt batteripakke til sin 3M sveisemaske. Ny pakke kostet 3.000 kroner, men jeg fikset den helt gratis med å lodde inn tre nye celler. Som regel kommer man ikke unna bruke flere celler i serie for å øke spenning da enhetene trenger mer spenning, men medaljen har en bakside. Ofte er nye batteripakker veldig dyre og hvis firmaet skulle gå konk, så sitter man med en lykt til 5.000 spenn som man ikke får deler til. Dette gjør selvsagt ikke denne Moonlight lykten til en dårlig lykt. Langt i fra, men jeg synes det er informasjon som kanskje kunne blitt tatt med. For den atørste lykten koster tross alt 5.000 kroner. Da har man lov til å kreve litt ekstra av den. Å langt mer enn en random god lykt fra XXL til en femtedel av prisen. Men uansett, nå handler vel ikke denne tråden om enkeltvideoer eller denne Moonlight lykten, men om generelle tilbakemeldinger samt tips fra seerne dine. Da blir konklusjonen min at så langt synes jeg du generelt sett gjør det veldig bra og det meste blir flisespikkerier Jeg vet hvor krevende og hvor mye tid dette tar. Det er heller ikke billig. Spørsmålet blir hvor lenge du klarer/gidder og holde ut. For hobbyer kommer og går

Jeg har prøvd litt forskjellige brennere, har tilgode å komme ut for noen direkte dårlige. Så mye handler om hvilket bruk du ser for deg aller mest, og ikke nødvendigvis ytterpunktene. Du kjøper ikke Landrover Defender fordi du skal kjøre 2mil på grusvei annenhvert år. Jeg har noen favoritter i de forskjellige kategoriene: Toppmontert gassbrenner: Soto Windmaster, den er ikke lettest eller minst, men den tåler mer vind enn de fleste av samme type uten å trenge vindskjerm, og har en innebygget tenner som virker hver gang. Står gassboksen stødig, er brenneren stødig, den har nemlig 4 kjelestøtter. Har "regulator", det betyr at den ikke er påvirket av trykkfall i boksen som andre brennere (trykket faller i boksen fordi den kjøres ned under bruk og gassnivået synker). Slangebrenner gass: Primus Gravity iii, heller ikke denne er lettest og den mest pakkbare. Men den har også 4 kjelestøtter, så den er den desidert stødigste brenneren av noe slag. Brennerhodet er stort så den sprer varmen godt, og den kan justeres ned til å kunne småkoke. Har forvarmingsbøyle så det er mulig å snu boksen. Å snu boksen gir høyere effekt og gjør at gass kan brukes når det er kaldere (vintergass når det er skikkelig kaldt). Ved å kjøpe et "multifuel kit" med pumpe og flaske er det mulig å kjøre den på bensin. Bensinbrenner som også fungerer på gass: Soto Stormbreaker, er ganske kompakt nedpakket og brenner gullende rent på bensin. På gass er det egen kobling som følger med, og boksen skal alltid være opp ned (bortsett fra 30sek i starten). Den er "uten forvarming" fordi den har en start posisjon på justeringsrattet på pumpa, etter ca 30 sek settes rattet i "run" og den kjører. Lar seg justere ganske fint til småkoke, men dette er enda bedre på gass. Jeg har brukt min i i temperaturer net til mellom -25 og -30°. Alt i ett kjøkken på gass: Primus Primetech 1.3l, jeg banner nok i kjerka (til Trangia menigheten, men jeg har også Trangia), men selv om det tåler mindre vind enn Trangia, så er det enormt effektivt om du bruker kjelen med varmeveksler. Ris og pasta kan kokes opp og stå å "trekke" ved å putte kjelen inn i oppbevaringsposen (som er isolert), da sparer du drivstoff til 10min koking. Med lokk på er det nesten ikke varmetap. Steking fungerer best med en stekepanne som er akkurat litt større enn vindskjermen. Bra regulering og regulator (fungerer på samme måte som på Soto Windmaster). Det er bare en gammeldags rødspritbrenner som brenner stillere enn denne, den er muse stille (er som en lurer på om den brenner noen ganger). Lykke til!

Som @aico sier står dette på alle kart til turbruk som jeg har sett her i Norge. Men på norske kart vil det normalt stå EUREF89 (eller bare EU89) som er det samme som ETRS89. Elipsoiden/sfæroiden vil likeledes ofte betegnes WGS84, men det er i praksis det samme som GRS80. Selv setter jeg bare WGS84 på både datum og elipsoide/sfæroide. Det har ingen praktisk betydning å benytte noe annet med mindre du driver med geodetiske målinger eller presisjonssystemer. Unøyaktigheten i en håndholdt GPS er mye mye større enn forskjellene i disse to datumene (og for elipsoiden tviler jeg på at GPSen har nok oppløsning i tallene i regnestykkene sine til å representere forskjellen mellom WGS84 og GRS80). Når det gjelder koordinatsystemet på kartet ser jeg at de ofte blander mellom MGRS og UTM i beskrivelsen på turkartene. De bruker akkurat samme rutenett (med mindre du er syd for 80° S eller nord for 84° N) men MGRS bruker en bokstavkombinasjon for 100 km-ruter der UTM buker tall. For eksempel vil UTM-koordinaten 32 V 463562 6833873 betegnes 32V MP 63562 33873 der tallene 4 og 68 er erstattet med koden MP. En av fordelene med MGRS er at det da kan skrives helt uten mellomrom siden sifrene fordeles med like mange siffer til nord og øst, altså er det entydig å skrive 32VMP6356233873). En annen forskjell er at MGRS bruker samme system fra pol til pol mens UTM bare brukes mellom 80° S og 84° N. Nord og syd for denne sonen benyttes UPS (det vil derfor ofte hete UTM-UPS i stedet for bare UTM når du skal velge koordinatsystem). Mitt forslag er at du alltid bruker enten latitude/longitude eller UTM når du gir fra deg posisjon (for eksempel til redningstjenesten). Husk å få med sonenummer (32V i eksemplet) og 100-tusen meter tallene (4 og 68). Disse står vanligvis i superskript med ørsmå tall foran de store tallene i margen på kartet, som oftest bare på de linjene der tallet skifter til neste tall (4->5, 68->69). De UTM-koordinatene jeg oppgav har nøyaktighet ned til en meter. Det er ikke enkelt å lese av med så stor nøyaktighet i et 1:50000 papirkart, men man kan bare kutte av siffer i bakkant av nord og øst, like mange i hver, for eksempel 32V 4635 68338 for 100 meters nøyaktighet. Man kan eventuelt slenge på nuller for å gjøre det helt klart: 32V 463500 6833800. Det er viktig å få med sonenummeret med mindre de som mottar koordinaten vet omtrent hvor du er på forhånd (32V eller hva det nå er der du er) fordi i en god del sammenhenger benytter man sone 33 for hele Norge for enkelthets skyld for å slippe å forholde seg til flere soner (for eksempel later norgeskart.no som at hele Norge ligger i sone 33 når du søker med UTM-koordinater, og har du koordinater fra sone 32 vil du havne på helt feil sted, for eksemplet over langt borte i Sverige). For et gitt punkt vil tallene etter sonenummeret bli helt forskjellige hvis man oppgir dem i forhold til to forskjellige sonenummer. Oppgir du ikke sonenummeret er det derfor vanlig å anta at du har gitt koordinatene i sone 33. Håper dette var mer til oppklaring enn til forvirring.