Jump to content

Search the Community

Showing results for tags 'packraft'.

  • Search By Tags

    Type tags separated by commas.
  • Search By Author

Content Type


Forums

  • Welcome to Fjellforum!
    • About Fjellforum
  • Activity
    • Hiking
    • Ski and winteractivity
    • Cano, kayak and packrafting
    • Other activities
    • Hunting and fishing
  • Tripreports
    • Tripreports
    • Expeditions
  • General outdoors
    • Dogs
    • Cooking outdoor
    • Children in the outdoors
    • Health
    • Photos/Videos
    • General outdoors
    • Social debate
  • Equipment
    • Carrying
    • Camping
    • Primus og kokesystem
    • Winterequipment
    • Clothes
    • Footwear
    • Navigation
    • Knives and axes
    • Kano, kajakk og packraft
    • All other equipment
    • Buy and sell
    • Equipment experiences
    • DIY
  • Miscellaneous
    • Companions & Gatherings
    • Books and media
    • Podcasts - outdoors
    • Open huts
  • Turer og treff i Oslo-regionen's Hva skjer
  • Utfordringer's Personlige mål

Categories

  • Utstyrstester
    • Bære- og fraktsystemer
    • Bo og sove
    • Brenner og kokesystem
    • Vinterutstyr
    • Bekledning
    • Fottøy
    • Navigasjon
    • Alt annet utstyr
  • Nyheter
    • Artikler
  • Guider
  • Turrapporter

Categories

  • Medlemmenes egne videoer (friluftsliv)
  • Gode friluftsvideoer fra andre
  • Gjør det selv - videoer
  • Dyrefilmer
  • Instruksjonsvideoer - forumet

Find results in...

Find results that contain...


Date Created

  • Start

    End


Last Updated

  • Start

    End


Filter by number of...

Joined

  • Start

    End


Group


My blog


MSN


Skype


Interests


Location

  1. Hei, jeg driver å trener meg opp til å kunne dra på packraft tur til alaska. Men jeg trenger å trene på elv, så det blir målet dette året. Padle i elver her i Skandinavia(Norge,Sverige, Finland) og få flere døgn i telt. Er det noen elver å anbefale? Gjerne ut i villmarken- med mye god fisk.. ser for meg i Nord-Sverige mot Finland. Ser fram til mange gode svar. Jeg trenger elver som ligner alaska mvh hans Christian
  2. Asbjørn og jeg tok en femdagers extreme survival-tur i Nordmarka, og her er videobeviset:
  3. I sommeren 2016 var jeg på Balkan for at packrafte på de fire floder Una, Unac, Vrbas og Cetina. De tre af dem i Bosnien & Hercegovina og den sidste Ceinta i Kroatien. Ud over den tragiske borgerkrig, havde jeg ikke meget forhåndskendskab til Bosnien. Bosnien vise sig at være et af de absolut smukkeste lande jeg har besøgt, med idylliske kalkstensdale med krystalklart vand. Una ligger i en nationalpark hvor landminer sørger for at skovene omkring floden er uberørt vild natur. Unac er en biflod i en smuk dalgang med flagermusbeboede tunneler. Vrbas er en stor og flot flod i den Serbiske del af Bosnien. Cetina løber i den tørrer kroatiske kyststrækning med er en ren jungle af vegetation. Denne fantastiske rejse er der kommet en fin film ud af som bl.a. blev vist på Nordic Adventure Film Festival i 2017. Jeg har her i marts lagt filmen ud til fri streaming på så nu har alle med interesse for packrafting og friluftsliv mulighed for at se den. God fornøjelse: Er man nysgerrig kan man læse lidt mere om turen her og på Jeremies blog her.
  4. Hei! Jeg skal kjøpe tørrbukse for bruk i packraft, men jeg har ikke helt oversikt i denne produktverdenen. Bruken blir både dagsturer, helgeturer og flere-ukersturer. Ønskede spesifikasjoner: -Integrerte sokker (ikke mansjetter) -Så lett vekt som mulig -Ikke bukseseler -Luftemuligheter Det kanskje aller viktigste blir passform. Jeg er 191cm, med ganske lange bein, bruker 33" i livet i jeans og passer meget sjelden standardmodeller som "L" og "XL" Har noe tips om modeller, med ihvertfall noen av de ønskede spesifikasjoner, som kan passe meg?
  5. Vi var egentlig seks mann som skulle ta turen inn i år, men som tidligere så reduseres antall eventyrere seg etterhvert som turen nærmer seg. Så når dagen var der for å sette kursen nordover, var vi tre karer og en hund. Som ifjord ble pensjonisten, livsnyter og villmarksveteran Tore med på turen. Han hadde skaffet seg packraft i år etter å ha hørt på meg skryte av denne gummibåten og blitt videre trigget av en viss tv serie kalt Monsen, Monsen og Mattis, så han gledet seg til å padle seg inn i nasjonalparken i forhåpentligvis medvind og godvær. Han andre karen som skulle bli med var fluefiskeentusiast, ørretelsker og bålbeundrer Christian. Han sier ikke nei takk til en mulighet for å få lagt tørrfluene sine i vakene til en prikket skjønnhet i villmarken, nytt av året for han var en valp ved navn Zelda som skulle bli med på turen. To karer klare for tur Sammen drar vi avgårde på morgenkvisten fra Sandefjord i retning Synnervika hvor vi skal gjøre første leir og ta Fæmund II klokka 0900 dagen etter. Det går fort en syv timer opp dit og vi gidder ikke kjøre om natta, vi velger heller å dra opp dagen før og heller kose oss med med god mat og drikke langs bredden til Femunden etter en lang biltur. Vi henger opp hengekøyer og setter opp telt på en sandstrand like bortenfor kaia til båten, Tore overrasker med Champagne fra sekken og bålet tennes utpå kvelden. Vi lar roen senke seg og kjenner på forventningene til turen vi har foran oss før vi kryper inn i posen og hviler ut. Morgenen tennes like fort som kvelden slukket og solen lyser inn sine varme stråler fra øst, været er med oss fra første dag. Ut av hengekøya og på med morgenkaffen, den er like viktig som frokosten - om ikke viktigere. De brente kaffebønnene nytes en stille stund til synet av MS Fæmund II som ligger til kai som en hvit svane, hun er klar for dagens runde rundt Femunden og jeg er klar for vaffel og pale ale ombord som skal nytes på fordekket på vei over til Røaoset. Vel fremme og med pakning på tar vi skrittene oppover stien mot Røvollen hvor vi skal ta en rast før dagens leirplass skal bli oppdaget oppe ved Roasten. Det er mye stein i stien og ankelene får jobbet med tung pakning på ryggen, men været er upåklagelig og temperaturen er perfekt så det går helt greit å tråkke oppover sammen med lystige sinn og eventyrlyst. Ved Roasten finner vi en flott leirplass med plass til teltet til Tore og hengekøyene våres. Hammock, eller hengekøye på godt norsk, er helt genialt å bruke her inne Femundsmarka. Passende trær til å henge i er det overalt og man slipper å lete etter en perfekt teltplass blant alle steinene og ujevnhetene som preger denne nasjonalparken. Just hanging around Planen er å komme seg videre imorgen med packraft over Roasten og trå iland nede ved innløpet, der har vi hørt og sett på kartet at det skal være en fin koie kalt Roastbua. Vi tenker å ta en natt der og har egentlig ingen videre plan etter det. Men først er det fiske og bålkos som gjelder her på denne siden av dette store vannet. Christian er ikke treg med å få på en tørrflue i enden av snøre og pisker den ut der vannet renner ut av Roasten like ved brua, han ordner snacks i stekepannen den kvelden for å si det sånn. Tore slapper av etter middagen med en dupp og mark i håp om flex i stanga Ørreten klar for steikepanna En ny dag med nok en blå himmel og strålende sol varmer opp en duggfrisk tarp som henger stramt over køya mi. Jeg har sovet som en liten unge i dunposen min mellom furutrærne gjennom en relativt kjølig natt, jeg våknet kun såvidt av noen dyrelyder i det fjerne midt på mørke natten. Morgenbålet er allerede igang og Christian koker opp ei kjele med varm havregrøt, kaffekjelen står klar med kokekaffe og jeg kjenner på en ro i kroppen som kommer med en slik nydelig start på dagen. Det er vindstille og Roasten ligger speilblank foran oss, den bare roper om å bli padlet på. Christian igang med frokost Roasten så stille som man kan få den Nå skal vi over Nedre og Øvre Roasten med packraft, Tore med sin MRS Adventure X2 og jeg med min Alpacka Mule. Christian har ikke med seg packraft så han og valpejenta Zelda skal bruke beina og gå stien som går på nordsiden av vannet, vi møter opp med dem ved Roastbua som vi skal bruke som bolig til imorgen. Verken Tore eller jeg har padlet med storsekk stroppet fast på fordekket (om man kan kalle det det) av packraften før, men at det er en smal sak finner vi fort ut av. Vi tar tilogmed en vanntett pakkpose fra Christian hver og laster den ombord så han får en mer behagelig gåtur rundt, så er det bare tut og kjør ut på en stille sjø som speiler seg i solen. Captain Packraft igang med padleetappen sin Osprey Xenith 105 med tilbehør er lastet ombord Fremme i enden av Øvre Roasten "Der er dere jo" hører vi plutselig Christian si mens han runder hjørnet på Roastbua, han kommer frem til mål rundt tyve minutter etter oss. Zelda hopper og danser og er fornøyd med å være fremme. Dette er en skikkelig idyllisk plass med en gammel koie som ble brukt under tømmerfløter tiden på 50 tallet, her har nok mange hvilt ut etter en lang og slitsom arbeidsøkt med tømmerstokkene. Etter mat og innlosjering blir det tur i området rundt Grislehåen med fiskestanga, jeg har hørt mange gode ord om akkurat dette vannet og er spent om storfisken venter på oss akkurat her. Her er det også et fint lite sakteflytende elvestrekk hvor Christian kan la tørrflua glide nedover på overflaten til en forhåpentligvis sulten ørret. Så mens Christian pisker flua og sommerfuglene flyr ivrig omkring sitter jeg og nyter naturen en stille stund til suset av snøret hans. Deilig å være på tur igjen! Roastbua i all sin prakt Spenning ved vannkanten Innløpet til Grislehåen Neste dag beveger vi oss opp til Storbuddhåen og omegn, etter lite fangst i Grislehåen er vi sugne på storfisk av et eller annet slag. Vi fisker også ut fra båtene på Roasten uten det helt store resultatet. Men Christian ordner middag til pensjonisten med en våtflue på kveldsbettet i innløpet til Roasten, Tore har for anledningen basert seg på litt fisk når det gjelder å pakke med seg mat til turen, så han blir ganske fornøyd med påfyll til middagsbordet. Christian og meg selv har lært fra tidligere at å gamble med matbeholdningen er noe man ikke gjør. Vi må innrømme fisket ikke levde opp til forventningene på denne turen, men vi vet jo at det ikke er gitt at man får storfisk uansett hvor man dypper snøret hen i dette landet. "Jeg er på tur, ikke på fisketur" pleier jeg å si når det butter imot som verst på fiskefronten, og det er jo i bunn og grunn sant Koselig eventyrskog å tråkke rundt i Improvisert bro over bekken Tore gjør et forsøk på storfisken i Storbuddhåen Christian byr på en liten en Gamle furuer med ulvelav gir en stemningsfylt atmosfære inne i marka Nøtteliten er nysgjerrig Zelda krysser bekken for første gang Etter noen dager med turliv på denne siden var det på tide å komme seg videre, vi bestemmer oss for å sjekke ut noen navnløse vann nord for Roastbua og setter kursen videre mot Litlsjøen. Jeg har lest flere historier derifra og en viss turblogger kalt Bjarne har også hatt noen turer opp dit, fisken kan være stor og omgivelsene skal være vakre. Vi pakker sekkene og peiser på videre inn i naturen, reinsdyrene som holder til rundt her bukker oss farvel for denne gang. På veien går vi forbi en myr og til min store glede ser jeg at myra er dekt av modne molter, det er noe jeg syns er skikkelig snadder og det er en stund siden jeg har spist den slags. Både Tore og jeg er raskt over dem med turkoppen i henda og rompa i været, nå skal det fråtses i friske bær. Molter så langt øye kan se Herlig dessert Etter endel timer med molter, sekkebæring, fiske, tråkking og masse pauser her og der så kommer vi frem til Litlsjøen. Dette er en realtivt stor innsjø i mine øyne og den ser innbydende ut for både padling og fiske, vi ser flere vak så her er det håp tror vi. Men først må vi finne en passende leir, vi går langs sydsiden av vannet og finner flere etablerte bålplasser og tilslutt en fin plass for teltet til Tore. Til hengekøyene våre finner vi såklart trær rett i nærheten, vinden løyer til cirka null sekundmeter og det er tilrettelagt for en finfin aften her ved Litlsjøen. Packraften blåses opp, ved til bålet samles og tingene pakkes ut. Jeg må utpå med en eneste gang og får meg skikkelig fin kveldspadling rundt hele sjøen. En stor elgokse med staselig gevir viser seg også her inne ved vannkanten hvor den smasker på et eller annet i sivet, jeg padler meg rolig innpå for å ta et bilde men den oppdager meg og setter de lange beina i bruk. Fantastisk naturopplevelse! Nå ligger vannet som et speil, så jeg slenger beina over ripa og legger meg godt til rette for nyte denne perfekte stunden. Camp Litlsjøen Det nytes Et spøkelse i ei gammel furu Surf and turf Siste morgenen våkner både meg og Christian grytidlig og blir enig om å få med oss soloppgangen. Klokka viser 04:15, noe tidlig for to ungdommer i sin beste alder men vi kommer oss ut av køya og får liv i morgenbålet. Dette blir intet annet en en magisk stund som er vært å stå opp tidlig for, kaffen drikkes omhyggelig til en dag som blir til sekund for sekund. Morgenstund er gull Stille Vi koser oss lenge ved Litlsjøen og går turer utifra dette stedet, men etter en stund må vi bevege oss videre og leiren blir pakket sammen nok en gang. Turen går videre til en liten koie som er avmerket på kartet, Roastkoja. Denne må sjekkes ut siden den ligger i retningen vi tenker oss. Christian tar beina fatt og vi to andre bruker packraften til å padle på Roasten igjen. Vi møter Christian et stykke nedover og går sammen for å finne denne koia. Plutselig dukker den opp, man må nesten helt innpå for å se den! En jordgamme som tatt rett ut av eventyrboka, en vanvittig koselig liten bolig midt i skogen. Her er det så fint at vi slår oss ned og tar en natt Roastkoja er en fining Et hjem en hobbit verdig Akkurat plass til tre mann på brisken Røa på sin vei ned mot Femunden Resten av tiden går med til å utforske kulpene i Røaelva og fiske litt her og der, men ingen storfangst ala min 12 kilos gjedde fra ifjord eller 5 kilos ørreten til kollegaen min lenger oppi marka. Men turen har vært en fantastisk fin opplevelse med turhygge i fokus som vanlig, og værgudene var stort sett på vår side. En reise verdt å skrive hjem om Takk for denne gang Femundsmarka, du er fin.
  6. Jeg faldt over et ældre indlæg om, at det ikke længere er lovligt at padle i Sarek og andre national-parker. Det er jo specielt relevant for packraftere, fordi de er så vældigt terraingående. Er det noget der er smittet af på Norge? Og, hvor kan man evt. finde en oversigt der kan bruges til at planlægge tur efter?
  7. Legger ut bilder og et lite referat fra en tur med packraft ned Kirjasjåkka (Girjasjohka), Vuoktajåkka, Tertojåkka og Kaitumälven. Flere bilder kan finnes her: http://picasaweb.google.com/higesund/MedPackraftFraNikkaluoktaTilKaitum02# Jeg parkerte i Kaitum, tok toget til Kiruna og korresponderende buss til Nikkaluokta. Bussen var nesten full av folk, men alle satte kursen motsatt av meg, mot Kebnekaise og Kungsleden, og jeg så ikke et menneske igjen før et par kilometer fra Kaitum. Været var strålende, stort sett sol og temperaturer rundt 25 grader. De to første elvene er små, og faller i lange strekninger med sammenhengende stryk rundt 10 meter per kilometer. Jeg prøvde derfor å prikke inn vårflommen for å få nok vann i strykene. Etter snøforholdene i Tromsø og Narvik da jeg kjørte over til Sverige, fryktet jeg lenge at jeg var for tidlig ute, og regnet med at jeg måtte grynne i snø på de høyeste partiene (900 moh). Frykten viste seg å være grunnløs, vårløsningen var for lengst ferdig, og vannstanden i elvene var heller foruroligende lav. Det som jeg hadde håpet skulle bli frisk og utfordrende padling i rask elv, ble i stedet en roligere og intens jakt etter å finne de djupeste rennene mellom steinene slik at jeg slapp å gå ut av båten for å fløte. Dette er jo også en utfordring, og jeg følte etter hvert at jeg behersket teknikken som Roman Dial i boka ”Packrafting” betegner som ”Sjøstjerna” eller ”Tubing” til fulle. Denne går ut på å legge bein, albuer og rygg på luftkammeret slik at båten stikker minst mulig djupt, og så vifte litt med åra for å få litt framdrift. Opprinnelig hadde jeg tenkt å padle ned Kirjasjåkka til møtet med Vuoktajåkka, og så ta en gåtur oppover langs Vuoktajåkka og padle ned igjen. Pga den lave vannstanden, og etter hvert flere og flere turer ut av båten for å fløte, valgte jeg å avbryte padlingen i Kirjasjåkka halveis ned og bære over til Vuoktajåkka, som har litt mindre fall. Her slapp jeg unna fløtingen frem til de siste 3 kilometerene før sammenløpet med Kirjasjåkka, der jeg til sammen måtte fløte ca 1 kilometer. Etter sammenløpet mellom disse to elvene heter elva Tertojåkka. Herfra og helt ned til Kaitum var vannstanden høy nok til at padlingen ble slik jeg hadde sett for meg; fartsfyllt og artig. I Kaitumelva var det høy vannstand, og den steig mens jeg var der. Elva drenerer store og høytliggende områder vest for Kebnekaise, og varmen satte fart i snøsmeltinga. Partiet av Kaitumelva fra der Tertojåkka renner ut og ca 12 km oppover, er den delen som faller mest på strekningen fra Kaitumsjøene og ned til Kaitum. Her er det meste av elva klassifisert i klasse 2 og 3, et par stryk i klasse 4, og et par fosser i klasse 5 og 6. For å teste ut min nye packraft med spruttrekk, tok jeg en dagstur oppover denne strekningen, for så å padle ned. Båten svarte virkelig til forventningene. Jeg padlet hele strekningen untatt de to fossene og ett av klasse 4 strykene. Gjennomsnitthastigheten på elva var 8 km/t, toppfart var 15 km/t. Den siste dagen padlet jeg på den store Kaitumälven ned til Kaitum, i alt 32 km. Snittfart var 4,5 km i timen inkludert mange fiskepauser og en god matpause. Da jeg kom fram til Kaitum, følte jeg at jeg gjerne kunne ha fortsatt nye 32 km. Med andre ord en ideell dag med packrafting. Bæringen fra Paittasjärvi til Kirjasjåkka var på 9 km med 400 meters stigning. Fra Kirjasjåkka til Vuoktasjåkka bar jeg ca 4 km. Bæring ellers var noen få meter forbi et lite drop i Vuoktasjåkka, 200 m forbi et stryk et par km før Tertojåkka renner ut i Kaitumälven og de siste 500 m Tertojåkka. Jeg valgte også å bære første 2/3 av Pattokuoika, et av to klasse 3 stryk mellom Tertojåkka og Kaitum, delvis fordi det er et langt stryk på nesten 2 km, slik at et uhell ville kunne resultere i en lang svømmetur, og delvis for å fiske. I tillegg kom bæringen på dagsturen opp Kaitumelven. Jeg fikk mer en nok fisk til mat. Det meste av Tertojåkka er kvotert; dvs at bare et begrenset antall fiskekort selges pr år etter søknad og loddtrekning. Også Kaitumälven fra Lietek og til utløpet av Tertojåkka er kvotert. Her fisket jeg i sideelvene med godt resultat. Et variant av denne turen er å gå forbi Kirjasjåkka og til Tjuonajåkk, evt. å gå og padle via Seidejavri, Gorijavri og Tjuoltajaure til Voulep Kaitumjaure, og padle ned Kaitumelva herfra. Harald
  8. Weekendsinsiration! Mikroeventyr i Svartedalen (bohuslän, Sverige) med vandring og packraft over fem søer og af Gøteelv. Flere videoer og inspiration på www.urbanpackrafter.com God weekend!
  9. Hei! Jeg sysler med tanken om å skaffe meg en slik doning, men synes prisen er stiv i forhold til bruken jeg ser for meg... Tipper det blir et par turer i året i Nordmarka og en fjelltur eller to på maks en uke. Så jeg lurer på om det er én eller flere som er i samme situasjon og som kunne tenkt seg å spleise på en slik doning? Man må selvsagt finne ut av en ordning for bruk i så fall. Eventuelt om det er noen som eier en slik packraft og som av og til kunne tenke seg å leie den ut? Jeg drar ofte på tur når alle andre er på jobb...
  10. Hei. Jeg har nylig kjøpt meg en Packraft Yukon Yak. Artig sak. Har prøvd den en gang og tenker å ta noen korte shake down cruise før jeg tar en lengre tur. Tenker å ta en skikkelig tur i juli enten i Femundsmarka eller noen andre steder. Noen som har noen tips til steder man kan få godt utbytte av en packraft samt gode fiskemuligheter? Flere vann i nærheten av hverandre. Helst i sør-norge. Noen som har erfaringer med Femundsmarka i juli måned? Fare for veldig mye folk? ;) Må man kanskje lengre inn i marka? Og hvordan er det å fiske fra båten? Så Monsen og co var skeptiske i starten men det så ut som de ble varme i trøya etterhvert. :)
  11. Kære alle! Min prisvindende film Earning a River findes nu at se på Vimeo. Earning a River er en 40 minutter lang vandrings, padlings og fiske-dokumentarfilm, om seks venner der beslutter sig til at vandre til den flotte og øde Kaitum älv i det svenske Lapland for at padle floden og fiske i dens vand. Vejen dertil bliver dog sværere og strabadserne større. Earning a River er først og fremmest en varm film i øjenhøjde om at opleve naturen og fællesskabet i bjergene. Filmen vandt bedste danske film på Nordic Adventure Film Festival 2020 og er sidenhen blevet vist på en håndfuld andre filmfestivaler fra Ildlandet i Argentinia til Transsylvanien. Og nu også på internettet. Earning a River er mest af alt et enmandsprojekt som jeg har lavet imellem hverdagens strabadser med fuldtidsarbejde, husrenovering og børnepasning. Det har taget mig to år og har været en stor mundfuld. Jeg er rigtigt glad for resultatet og håber også at du vil nyde filmen. 🙂 Bedste hilsener Jacob Kastrup Haagensen 40 minutter, Engelsk tale
  12. Jeg og en kompis har nettopp startet vår egen versjon av Monsen på villspor. Det er utrolig kult og noe jeg anbefaler flere å prøve. Da utfordrer vi hverandre hver vår gang, med ulike type løyper og utfordringer. Det er noe spennende med å ikke vite noe som helst før en legger ut på tur, og så tar alt som kommer på sparket. Det er veldig utfordrende, men enda mer givende. Har laget en liten video fra første turen vi hadde om noen har lyst å se? Og om noen har forslag til steder og utfordringer vi burde prøve så hadde jeg satt hjertelig pris på tilbakemeldinger.
  13. Hei! Er det noen som kan si noe eller vet noe om vannstanden i øvre del av Stabburselva nå for tiden? Har planlagt å padle elva med packraft fra Bojobæski til Suohpášluoppal. Hva må jeg se opp for, og hvor er de værste strykene, er det lange strekninger der jeg må gå f.eks?
  14. Hei er det noen som har vært i kontakt med RodRig? Jeg skulle gjerne hatt en sånn sak til packraften min, men det virker ikke som det er så enkelt å nå fram der i gården.
  15. Hej! Här har ni en Svensk gut på 36 år. Ska köpa mig en packraft i sommar och ut och paddla och fiska ca 8 dagar. Vilket ställe i Norge är det bästa stället för packrafting kombinerat med oslagbart örret fiske, vill ej ha jättesvåra forsar, högst klass 1-2 Hardangervidda, femundsmarka eller någon annanstans. Var ska jag börja någonstans, åker bil själv upp till Norge. Måste på något sätt ta mig tillbaks till bilen för avfärd hemåt senare. Vänligen ge mig lite tips om de bästa platserna. Mvh Peder
  16. Noen som har en formening om hvordan det er å bruke packraft med små barn? Har lite padleerfaring, bortsett fra i glassfiberkano på hytta. Blir i så fall selvsagt på stille vann, langs land.
  17. Hei. I fjor kjøpte jeg en packraft og passende tilbehør. Fantastisk artig liten farkost som gir helt nye muligheter når det kommer til måten en ser på et kart på. Har vært på flere turer der det har vært 50/50 bæring/padling, og de turene hadde vært vanskelige å gjennomføre uten den lille båten. Jeg har bare ett problem med packraften: Ingen av mine venner har. Derfor blir alle packraftturer soloturer. Er det noen som er i samme "båt" (packraft), og kunne tenkt seg fellesturer med packraft? Jeg bor på vestlandet så de mest aktuelle områdene for meg er sørvestlandet, Hardangervidda, Etnefjellene, og deromkring.
  18. Hei, noen som har vert med packraften i femundsmarka? Hadde vert kjekt med litt info ang .bæring mellom vatnene og om det er noen kjekke stryk å padle i? All info er god info
  19. Inspiration til din næste friweekend? Ny film om en efterårsweekend i packraft til Krokån i Halland, Sverige. Mere på: http://urbanpackrafter.com/Weekend-on-Krokan
  20. En generell kommentar - vi må prøve å starte nye tråder i stedet for å ha en generell tråd om alle slags emner angående packraft. Så fort jeg har tid skal jeg døpe om og ordne slik at vi kan ha egne prefix i padleseksjonen.
  21. Kære alle Efter at jeg i 2014 padlede ned af elven Voxnan i Hälsingeland, Sverige, har jeg fået mange spørgsmål omkring floden. Jeg har derfor taget konsekvensen og lavet en guide med oplysninger til at selv tage sig til floden. Guiden kan findes her: http://urbanpackrafter.com/Guide-to-the-River-Voxnan Om man er nysgerrig kan man finde tre videoer fra min egen tur ned af Voxnan her: http://urbanpackrafter.com/filter/Voxnan
  22. Hvis nogle kommer en tur forbi Danmark, kan jeg varmt anbefale at padle på Mølleåen i Nordsjælland. Selvom åen ligger bare 10 km fra København er der fantastisk natur med rørskove, bøgetræer og naturligvis kulturlandskaber med møller. Har man ikke en packraft med i bagagen går det at hyre kanoer fx ved Nybro kanoudlejning. Der findes flere billeder og tekst på hjemmesiden.
  23. Vi er tre kamerater som har bestilt hver sin packraft, og vi planlegger tur til sommeren. Hvor langt padler man på en dag på stlle vann ca? noen som kan si meg sånn ca. hvor langt vi beregne å flytte oss med fisking innbaket, noe padling og noe gåing? "løypa" er ca. 80 km og ca. 30 km av den er over større vann / innsjøer.. resten av løypa er det elv/ bekk / vann med noe stryk og noen plasser er det nok så lite vannføring av vi må gå, men klarer ikke å se 100% på flyfoto gulesider om det er padebart eller ikke, det får vi se etterhvert Har ikke lyst å ha det travelt, men vet ikke hvor lang tid vi skal beregne. Ikke er det mobildekning heller på 99% av turen så hadde vært greit å vite sånn ca. hvor lang tid vi må beregne så det ikke blir hjerteinnfarkt på hjemmebanen
  24. Legger ut noen bilder fra en rundtur Stabbursnes - Sennalandet – Stabburselva – Stabbursnes, http://picasaweb.google.com/higesund/Stabbursdalen2010MedPackraft# . En ideell tur for packrafting, med mye padling og greie bæringer, og start og stopp på samme plass. Min tur var på 7 dager, men jeg brukte bare 2 til 4 timer på forflyttning hver dag, slik at tilsvarende tur kan gjennomføres på 3-4 dager, og da med god tid til å nyte naturen og fiske. http://kart.finn.no/ har forresten fått veldig detaljerte flyfoto fra området, det er lett å se stryk og fosser nedover elva. Harald
  25. Heisann! Jeg og en kompis planlegger en måneds villmarkseventyr med packraft gjennom Nord Finland. Vi vurderer å starte selve padle-eventyret i elven Repojoki så langt mot norskegrensen det går. Jeg ser for meg vi kommer til å fly til enten Tromsø/Alta, og lurer på følgende: Er det noen der ute som har erfaringer med å komme seg til Kalmankaltio i Finland med offentlig transport/lokale helter e.l.? Jeg ser for meg første steg blir å ta seg mot Hetta i Nord Finland (Mulig buss fra kautokeino?) for deretter å gå for taxi/lokale helter. =)
×
×
  • Create New...

Important Information

By using this site, you agree to our Terms of Use, and privacy rules Privacy Policy