Gå til innhold
  • Bli medlem

Søk i nettsamfunnet

Viser resultater for emneknaggene 'finnmark'.

  • Søk etter emneknagger

    Skriv inn nøkkelord separert med kommaer.
  • Søk etter forfatter

Innholdstype


Kategorier

  • Velkommen til Fjellforum!
    • Om Fjellforum
  • Aktivitet
    • Fjellvandring
    • Ski og vinteraktiviteter
    • Kano, kajakk eller packraft
    • Andre aktiviteter
    • Jakt og fiske
  • Turrapporter
    • Turrapporter
    • Ekspedisjoner og utenlandsturer
  • Generelt om friluftsliv
    • Hunder
    • Mat på tur
    • Barn på tur
    • Helse på tur
    • Foto/Video
    • Generelt om friluftsliv
    • Samfunnsdebatt
  • Utstyr
    • Bære- og fraktsystemer
    • Bo og sove
    • Primus og kokesystem
    • Vinterutstyr
    • Bekledning
    • Fottøy
    • Navigasjon og elektronikk
    • Kniv, sag og øks
    • Kano, kajakk og packraft
    • Alt annet utstyr
    • Kjøp, salg og bytte
    • Alle utstyrserfaringene
    • Gjør det selv
  • Diverse
    • Turfølge - forumtreff
    • Bøker - media - foredrag
    • Podcasts om friluftsliv
    • Åpne hytter
  • Turer og treff i Oslo-regionen sine Hva skjer
  • Utfordringer sine Personlige mål

Categories

  • Utstyrstester
    • Bære- og fraktsystemer
    • Bo og sove
    • Brenner og kokesystem
    • Vinterutstyr
    • Bekledning
    • Fottøy
    • Navigasjon
    • Alt annet utstyr
  • Nyheter
    • Artikler
  • Guider
  • Turrapporter

Finn resultater i...

Finn resultater som inneholder...


Startdato

  • Start

    Slutt


Sist oppdatert

  • Start

    Slutt


Filtrer etter antall...

Ble med

  • Start

    Slutt


Gruppe


Min blogg 📰


MSN


Skype


Interests


Sted

  1. Hei! Skal på tur til Finnmark, anarjohka i slutten av juli! Og lurer derfor på hvilke fluer og sluker måååååå jeg ha med!?.
  2. Etappe 1: Austerelvdalen (Tverrelvdalen) til Masi - 6. – 15. juli 2015 Etappe 2, 15. - 20. juli Etappe 3: Saraelv til Rostadalen - 22. – 31. juli Etappe 4, fra Frihetsli til Ritsem (Akkajavre) 9. til 24. august 2015 Etappe 5, fra Saltoluokta til Sulitjelma 25. august – 4. september Etappe 6 (siste del), fra Sulitjelma til Virvasshytta 5. september – 15. september 2015 slutt
  3. Name: Aurora Borealis Timelapse HD (720p) Category: Medlemmenes egne videoer (friluftsliv) Date Added: 2017-02-09 Submitter: Espen Ørud Jeg har jo noen gamle videosnutter liggende på nett og innimellom kommer jeg på at det kan jo hende at noen andre som f.eks trives i og utenfor telt kan ha glede av å se dem... Så her er et forsøk på å videreformidle stemningen uten å kjøre den typen "highspeedtimelapse" som er mer vanlig med nordlys, men heller fokusere på slik det oftere oppleves. Aurora Borealis Timelapse HD (720p)
  4. Enda godt dette gir 150 arbeidsplasser ( ironi ) http://www.dn.no/nyheter/2016/12/19/1338/Industri/gront-lys-for-gruvedrift-i-finnmark-tross-protester
  5. Planlegging av Finnmarkstur sommeren 2017 Mørke vinterdager og grått vær på Sørlandet er fine å bruke til å planlegge turer for året som kommer. En av de lengre turene som planlegges for sommeren, er en uke på Finnmarksvidda. Finnmarksvidda er stor, og tiden er begrenset, så området jeg tenker å traske rundt i er Øst for Alta, nærmere bestemt mellom Stilladalen og Stabbursdalen. Har hørt og lest at disse områdene skal være fine å tilbringe noen dager i. Grovplanen er å gå fra øvre Stilla og østover mot Falkvannet, deretter videre mot Langvannet og videre nordover mot Veivannet. Så er planen å gå mer vestover og ned Tverrdalen og ned til veien igjen. Høres det ut som en grei rute? Her er den midlertidige grovruta Er det noen som har erfaring med området eller har andre ruteforslag så er det bare å si ifra. Lurer litt på hvordan terrenget er å gå i (det er vel flatt og lettgått som ellers på Finnmarksvidda), og hvordan fisket er. Temperatur og værforhold kan helt sikkert variere veldig. Tenker å reise opp i første uka i August, er det en fin tid? Flybillettene til Alta er allerede bestilt… Hvis noen kan svare på noen av spørsmålene jeg har stilt i innlegget så er det bare å skrive en kommentar eller ta kontakt, du finner mailardesse og telefonnummer her.
  6. Vi er framme i leir nummer 3 på turen. Ifølge våre opplysninger skal dette vannet huse røye i toppklassen. Første fiskedagen deler vi oss. Bror prøver det nederste, jeg øverste mens sistemann av turfølget besøker et vann som drenerer en annen vei. Jeg er spent i første vika. Kastet legges midt i det dypeste partiet. En fisk prøver seg på spinneren, men sitter ikke. Den er på flere ganger. På avstand bedømmer jeg den til å være rundt fem hekto. Og synes jeg ser de hvite finnekantene. Ute ved den første odden er nok en fisk etter spinneren, men snur ved kanten mot dypere vann. På neste kastet sitter den. Den hopper flere ganger og gir en herlig fight. Det er ørret! Hva? Er det ørret her også? Ikke helt utenkelig for så vidt, men dette skulle jo være røyevann! To timer senere har jeg fått tre ørreter og ikke sett noe røye. Den største er snaut 9hg og alle tre er i topp kondisjon. Var det hvite finnekanter på den fisken jeg så? Den var lovlig mørk den fisken, og det var langt hold. Vel tilbake i leiren møter jeg en skuffet bror. Han har fått fire ørret i dårlig kondisjon, på konvoi fra alpakkaen. Skuffende. Neste dag går vi begge opp i det øverste vannet. Bror får en ørret i første vika. En smellfeit krabat rundt en halv kilo. Den gjenutsettes. Vi tar en pause på neste odden. Foran oss ser vi endelig ei røye. Vi tipper fem hekto. Den er selvsagt uinteressert i hele slukskrinet mitt, men i det minste er arten konstatert i vannet. Tipsene var tross alt ikke til å ta feil av. Men etter to dager og kun ørret er tvilen uunngåelig. Vi fisker oss rundt, men "bare" ørret lar seg lure. Nesten i enden uttrykker bor et hyl som ikke er til å ta feil av: Røye på kroken! Han lander en nydelig fisk og dette blir faktisk turens største: Drøye 9 hg. Men for en følelse!
  7. Bilder og kart her: http://peakbook.org/tour/13535/Kupert+tur+til+G%C3%A1ranascohkka.html Pappa og jeg stod opp til overskya vær på en rasteplass mellom Oksevatn og Haukberget. Dagens mål var Sør-Varangers høyeste fjell – Gáranasčohkka som ligger ute på Bugøyneset. Her var mesteparten av snøen smeltet, så vi bestemte oss for å ta fjellskoene fatt og ta med oss truger i tilfelle det var mer snø lenger ute på halvøya. Allerede etter noen meter kom det første lille snøfeltet som måtte passeres, men det var så kort at vi lot trugene henge på sekken. Jeg hadde prestert å legge gamasjene igjen i bilen, noe jeg fikk svi for. Da vi kom litt innover i heiene fikk vi se toppen, den var godt synlig da det er utplassert en slags radar like ved toppen. Så da var det bare å gå slalom mellom noen vann og bortover mot toppen. Fortsatt langt igjen. Plutselig så vi en havørn oppe på himmelen som ble jaget av en måke, et artig syn! Jeg konkluderte med at det var såpass lite snø i terrenget at trugene kunne legges igjen. Pappa valgte å ha dem med litt lenger. La inn et punkt på GPSen for å huske hvor de lå, har driti meg ut på det tidligere at jeg ikke finner igjen ting jeg legger igjen. Terrenget videre var kupert, temmelig mye opp og ned. Og på grunn av en del snøflekker måtte vi ofte ta noen kjipe omveier for å unngå snøen som var ganske så råtten flere steder. Passerte elva nord for vann 139 greit, og herfra bar det oppover mot toppen langs noen strømlinjer. Virker som det lå mindre snø i vesthellingene enn i østhellingene. Like før toppen fant jeg en svær stein med et dypt hakk som nærmest delte den i to. Den måtte jeg bare opp på. Faktisk litt teknisk kaminklatring opp sprekken, men jeg kom meg opp. Her oppe blåste det en del, og vi så at en byge fra nordvest var i ankomst. Vi skyndet oss videre til toppen og returnerte like fort. Fikk le av steinen jeg buldret på og ventet til bygen hadde passert før vi gikk videre. Så ventet den drøye marsjen tilbake mot bilen. Glemte dessverre å skru på klokka, så aner ikke hvor mange høydemeter det ble totalt. Men jeg er sikker på at det var temmelig mange, garantert firesifret. Etter turen kjørte vi til Kirkenes der vi koste oss i boblebadet på Barentsbadet med påfølgende besøk hos byens kinarestaurant. Deretter tok vi en sightseeing innom Grense Jakobselv før vi kjørte nærmest hele natten rundt Varangerfjorden til Vardø. På kvelden var det blitt minusgrader, snø og sterk vind, noe som gjorde kjøreforholdene noe utfordrende. Men vi kom fram og parkerte bilen i le av en eldre bygning i Vardø. 6t 20min 19 km
  8. Bilder og kart her: http://peakbook.org/tour/13538/Midthaugen.html Overnattet utenfor en rasteplass et par kilometer mot Karasjok fra Tana bru. Her var det toalett som var kjekt å benytte til dopausene. Været i dag var bedre enn gårsdagens, men før vi kunne legge ut på en ny tur måtte vi skaffe oss et nytt dekk på Tana bru. Pappa var heldig og skaffet seg et billig dekk hos brukthandleren til drøye hundrelappen, og med Superdekk på Shell sin service fikk vi satt inn en felg slik at den var klar til bruk! Godt å slippe dette hodebryet lenger. Jeg hadde slitt ut mine skihansker og fikk tak i nye på G-sport, da gjenstod det kun å handle før vi kjørte i retning Berlevåg og Båtsfjord. Været var litt mer skyet lenger øst, men det kom seg etter hvert her og. Parkerte langs hovedveien ved munningen av dalen Basávži. Herfra kunne vi følge et scooterspor inn dalen et stykke, og heldigvis gikk det et spor opp gjennom bjørkeskogen til Moalanjunis. Det sparte oss for en del krungling i råtten snø gjennom tett bjørkeskog! Oppe på vidda var snøen fin og fast, og landskapet inn mot toppen var temmelig flatt og lettgått. Synet tilbake mot Tanafjorden og Stangenestind var spesielt flott. Etter en rast smurte vi litt universalklister under skiene og strøk innover vidda mot Midthaugen, også kalt Govdoaivi. Bortsett fra et par artige elvesøkk vi passerte var terrenget ganske ensformig. Etter hvert som vi nærmet oss toppen ble været riktig så fint og humøret steg i takt med skyforvitringen. Passerte et reinsgjerde like før toppen, eller hvor var nå denne toppen? På kartet er det ikke markert noe bestemt punkt, og her oppe så jo alt flatt ut. Men vi visste at den var innafor 500-koten, så etter hvert fant vi det vi antar må være høyeste punkt på 35W 7803669 568355 og ca. 510 moh. Utrolig flott her oppe, med god utsikt mot andre kjente topper som Skipskjølen og Hanglefjellet. Returen gikk overraskende kjapt med fin glid og slak helning flere steder. Kun siste bakken ned mot dalen ble litt utfordrende. Her var det skarp ploging i slushy snø, men med de rette bevegelsene klarte vi den biffen også. Nå var det bare grei staking tilbake mot bilen. På kvelden tok vi en sightseeing ut til Båtsfjord (en av de finere tettstedene her oppe) der vi spiste nok en saftig hamburgermiddag på gatekjøkkenet «Første stopp». Deretter dro vi ut til Berlevåg i håp om å få se midnattsola som for første gang i år kan ses på disse breddegrader. Vi hadde øyekontakt med sola helt til 23.20, da forsvant den bak en svak sky. Vi prøvde desperat å springe opp på Kjølnesaksla i håp om å se den derfra, men den gang ei. Uansett en vakker opplevelse! Kjørte deretter tilbake til rasteplassen ved Tana bru der vi overnattet i bilen. På radioen meldte de om godvær resten av helga, så vi så fram til en varm og solfylt avslutning på Finnmarksraidet. 6t 20min 745 hm 32 km
  9. Var nylig på en 6-dagers padletur i Øvre Pasvik Nasjonalpark. Det var fantastisk vær med lite vind, sol og varmt. Mygg var det heller ikke så veldig mye av. Det ble fisket harr, abbor og gjedde og tatt mye fotografier underveis. Området er lett tilgjengelig og anbefales virkelig da furuskogen innover er et skue i seg selv. For mer tekst og bilder se: http://andrebjo.blogspot.com
  10. Var på tur 18 dager i Pasvik mars/april 2011. Her kommer et lite glimt fra turen. Lengre film kommer etterhvert.
  11. Etter en vår preget av eksamenslesing og en sommer med jobbing, var det endelig på tide med ferie. Turen gikk til Jarfjordfjellet som ligger mellom Grense Jakobselv ved grensen til Russland og Kirkenes. Et område jeg sikkert ikke hadde visst noe særlig om hadde det ikke vært for at jeg tjenestegjorde som grensejeger i Grense Jakobselv. Det var fint å komme tilbake i gamle trakter! Ser ut som det blir en lang rapport med mye bilder, men må jo vise frem helheten så godt som mulig Det var visst begrensing på antall bilder, men flere bilder kan ses her: Solotur Finnmark 2012 Dag 1. Flyet landet på Høybuktmoen, og jeg tok flybussen til Førstevann rett utenfor Kirkenes sentrum. Jeg fant en fin plass å sette teltet på myk lyng, så jeg gadd ikke en gang å blåse opp downmaten. Etter teltet var satt opp, og utstyret var trygt plassert i teltet gikk jeg meg en tur på Prestefjellet/Skytterhusfjellet. Det var mye moltekart tilogmed noen modne, så det lover bra for mattilgang på resten av turen. Prøvde å fiske litt i noen vann, men ble lei da jeg var våt og kald etter en lang dag i regnværet. Gikk heller tilbake til tørre og varme omgivelser i teltet. Etter noen timer på øye gikk jeg til Shell i Kirkenes for å kjøpe miljøbensin til primus og litt mat til middag og frokost. De hadde heldigvis 1 litersflasker, og prisen på 49 kr var ingenting å utsette på. Dag 2. Stod opp tidlig for å få tid til å kjøpe mat til turen og pakke om på en fornuftig måte. Sekken var allerede skremmende tung før proviant var innkjøpt, og det ble ganske ille etter alt var på plass. Da bussen skulle gått til Grense Jakobselv, sjekket jeg bussruten på veggen og der stodd det at det ikke gikk buss denne dagen. Det begynnte å koke i hodet av skuffelse og sinne. Kun kort tid før hadde jeg sjekket bussruter på nett for å forsikre meg om at det passet. Store deler av dagen gikk i desperasjon med på å finne alternativ transport. Taxi kostet 1400 kr, men de kunne gå så lavt som 1300 kr. Uaktuelt. Jeg gikk tilbake på Shell der jeg hadde vært kvelden før, og snakket med samme hyggelige mann. Han fikk ordnet en som kunne kjøre meg! Etter litt venting i solsteiken ble jeg endelig kjørt til Grense Jakobselv. Da jeg kom frem var det strålende sol fra skyfri himmel På grunn av dagens utfordringer kom jeg sent i gang. Jeg valgte derfor å ikke gå over fjellet i kveld, og slo heller leir på nydelig plass ved Lillevannet. Fikk fisket så jeg hadde nok til både middag og frokost dagen etter. Dag 3 Dagen begynnte fint, men det var litt tåke på noen av fjelltoppene. Det var tungt å komme i gang. Sekken var enda tyngre med vann i tillegg. I dag var de værste stigningene og jeg skulle gå langs en fjellrygg med (vanligvis) nydelig utsikt over Grense Jakobselv og innover Russland. Uheldigvis tetnet tåken til... Med svak motvind og tett tåke overrasket jeg noen dyr. Flere kull med fjellryper, en ensom rein og en kongeørn som lettet rett foran meg! Fremme ved planlagt leirplass (egentlig for dagen før) satte jeg opp telt og satt fra meg storsekk. Jeg gikk ut for å fiske litt. Fangsten var laber, men ene fisken hadde fasinerende mye prikker tilogmed på magen. Etter jeg kom meg inn i teltet begynte regnet. Middag ble fiskesuppe med biter av denne lille fisken. Dag 4. Dagen startet med egg og bacon med potetmos. Været var fortsatt noe grått, men ikke noe særlig regn. Turen gikk ned mot Fv 886. Planen var så å gå langs østsiden av vannet Gouikalouppalat og fiske litt der, men det var noe mer tunggått enn det så ut på kartet så gikk heller oppe i høyden på Gouikalouppalskaidi. Jeg lærte at forflytninger stort sett gikk mye mer effektivt i snaufjellet, enn i dalbunnene dekket med tett skog, myr eller bratte skrenter som var for små til å vises på kartet. Stoppet ved et vann for å fiske litt, men det ble ingen fangst. Det så ut som det kokte av småfisk der. Kan det være røyestimer? Gikk videre og fisket i et annet vann. Her bet fisken bra, og jeg måtte gi meg før sekken ble for tung. Da jeg gikk videre så jeg noe jeg antar er bjørneavføring. Jeg tenkte på om jeg skulle være redd, men fant ingen grunn til å bekymre seg. Fant senere ut at en binne med to unger hadde rasert en hytte og drukket 100 bokser øl i samme område Underveis ble været bedre og solen tittet frem. Med solen kom varmen, med varmen kom myggen... Var ganske irreterende å sette opp teltet, så i desperasjon tente jeg et bål og brente grønne blader for å lage røyk. Det var heldigvis effektivt Middag i dag ble ørretfilet med lime og chili dampet i steikepanne med potetmos. Til dessert molter i sukkerlake. Deilig mat, men alt for mye fisk for en person... Dag 5 Våknet i kokvarmt telt og måtte ut for å kjøle meg ned umiddelbart. Ute var det sol og 20°C i skyggen. Til frokost lagde jeg scones (pose fra toro) med ørret fra kvelden før som pålegg. Etter frokost gikk jeg en tur på et fjell med utsikt til kjente trakter i Grense Jakobselv. Etterpå var det fisking på programmet. Jeg fikk noen ørret i vannet jeg teltet med, og en fin røye på 540 gram i et vann i nærheten. Dette var min første (skikkelige) røye, og den største til nå Den ble tatt på Panter Martin sort med gule prikker. Middag i dag ble røye med sitron, chili og ris. Dag 6 Frokost ble eggerøre og bacon på gårsdagens scones. Været var fortsatt bra. Etter frokost plukket jeg litt molte rett ved teltet, som ble spist som moltesyltetøy på scones til lunsj. Gikk så en liten tur noen vann i nærheten for å fiske. I dag var det tydligvis bare småørreten som bet på. Etter en tur tilbake i teltet forsøkte jeg vannet rett ved teltet. Her fikk jeg fire ørret, så middagn var sikret. Middagen ble fiskegryte laget av fiskesuppe, potetmos og biter av ørretfilet. Utover kvelden hørte jeg flere drønn fra øst. Dette var ikke tordenvær. Tydeligvis høy øvingsaktivitet på andre siden av grensen. Har hørt det flere ganger de siste dagene. Dag 7. I dag skulle jeg gå videre til leir nummer fire. Jeg forsov meg litt, men kom avgårde til en rimelig tid uansett. Lagde eggrøre og bacon i dag og. Den siste leiplassen har vært skikkelig fin, og det var nesten litt vemodig å gå videre og forlate denne flotte plassen. Ruten til neste leir ble endret noe i forhold til planen basert på erfaringer jeg hadde gjort. Jeg gikk heller langs en fjellrygg som het Soulojaroaivi. I dag var det både fint vær og fin utsikt. Terrenget var fint og lettgått i dag. Skogen var åpen og tørr. Fremme til neste leirplass fant jeg et perfekt platå rett ved vannet. Da teltet var på plass, var det på tide å fiske. Jeg fisket rett ved teltet og etter få kast fikk jeg en fin røye på 490 gram. Tydeligvis lite smårøye i området! Var mange fine som fulgte etter sluken, men nølte med å bite på... Middag i dag ble naturligvis røye. Den ble dampet med lime og chili og servert med ris. Dag 8 Våknet av følelsen av å bli kokt... 35 °C inne i teltet. Det var lite spennende frokostmat igjen, så det ble potetmos med gressløk. Dagen ble brukt til en "desperat" matjakt. Det var dårlig med moden molte i området, men fant noe blåbær. Fisken bet dårlig i dag, og jeg slapp fri noen småfisk tidligere på dagen i håp om større fangst. Det begynte jeg å angre litt på. Tilbake til teltet var jeg forberedt på fiskesuppe med ris til middag. Jeg tok noen kast nedenfor teltet, og noen røye fulgte slukken. En bet endelig på, men den slapp. Jeg ble mer og mer desperat etter mat. Enda en røye bet på. Jeg fikk den på land, men før jeg rakk å ta tak i den sprelte den av kroken og ned i vannet! Sulten ble bare verre! Jeg tok noen flere kast og begynte å sveive fortere og rykke mer i sluken. Plutselig drar det hardt i stangen, det hyler i bremsen og stangen bøyes. En svær fisk høpper sikkert en meter over vannet og lander med et plask. Endelig fisk! Etter en liten kamp er den endelig på land. Så sliten at den knapt spreller når jeg tar tak i den. Jeg veier den, og vekten stopper på 1,55 kg. På 5 av 5 veiinger Både middag og frokost var reddet! Middagen ble ørretfilet med sitron og chili servert med protetmos. Jeg kunne heldigvis legge meg i posen god og mett! Dag 9. Midt på natten våktet jeg av et voldsomt tordenvær med styrtbyger. Det hørtes ut som det var flere lynnedslag mindre enn 1 km unna. Kan tenke meg det var spennende å sitte på observasjonspostene og etteretningsstasjonen på fjelltoppene rundt meg... Neste morgen var det på tide å gå videre. Motivasjonen for forflytning var ikke på topp, men etter en reprise på gårsdagens middag til frokost fikk jeg pakket sammen og kommt meg avgårde. Til å begynne med var det lett regnvært og tåken lå tung over fjellene. Etterhvert sluttet regnet, men tåken lå lenge. På grunn av endring av bussruten, måtte jeg korte ned på turen noe. Jeg hadde dessuten fått litt problemer med ene akillessenen. Jeg valgte derfor å gå ned Tårnveien istedetfor Karpdalen. Tårnveien var mye lengre enn jeg så for meg, men etter noen timer gåing på veien fikk jeg haik av en hyggelig mann. Han kjørte meg helt til Førstevannet utenfor Kirkenes. Jeg stod ved Førstevann og funderte på om jeg skulle ligge i telt eller hotell. Det ble hotell. Etter ni dager med svetting var det greit å få dusjet før jeg skal fly hjem. Middag denne kvelden ble pizza med tilhørende pils. Etter en uke med fisk, var det fin avveksling. Kort oppsummert. Aleinetur i Finnmark ga mersmak! Og jeg spiste meg god og mett på fisk hver dag.
  12. Pasvik. Det lyder et sus av villmark over dette navnet. Store villmarksområder og lite folk. Øde skoger og mange rovdyr. Liker man rolig terreng og knitring fra tyribål er dette helt klart stedet å være. Denne påsken reiste jeg og kjæresten min til Kirkenes med fly. Turen starta i Sandnesdalen ca 1 mil utenfor Kirkenes sentrum. Vi hadde som mål å komme fram til Vaggatem øverst oppe i Pasvikdalen en uke etter vi starta. Ruta vi fulgte ga oss muligheten til å ligge i åpne koier nesten hver natt. Eneste unntak var første natta som vi tilbrakte under åpen himmel i ned mot -20 grader under noen furutrær. De åpne koiene er et unikt tilbud for vandrere i dette området. Standarden på koiene varierer, men er jevnt over helt grei. Hyttebøkene på koiene vitner om lite bruk. Flere steder går det mange måneder mellom besøkene. Vi kunne også lese i flere av hyttebøkene at Lars Monsen var i disse traktene i oktober i fjor. Regner derfor med det kommer en episode på NRK utpå høsten fra besøket hans her... Været var særdeles varierende denne påsken i disse traktene. Vi opplevde alt fra -20 grader til flere plussgrader. Nydelig silkeføre til forferdelig kladdeføre, og snødrev med dårlig sikt til skyfri himmel. Det kom ca 30 cm nysnø andre natta, noe som gjorde skiforholda betraktelig dårligere etter dette. Denne snøen ble liggende som tung nysnø og gjorde det tungt å ta seg fram i terrenget. Etappene var korte men pga snøforholda og tunge ryggsekker tok det sin tid å ta seg fram. Turen var totalt på ca 90 km, så med åtte dager til rådighet hadde vi god tid til å virkelig nyte denne turen. Les utfyllende turrapport med kart og flere bilder på mine nettsider.
  13. Hei, jeg om min far hadde tenkt oss på en en ukers tur oppå fjellene. Vi er begge vant til å være en uke på fjellet på hytte og tak over hodet. Men denne gangen vil vi prøve på noe litt mer ekstremt og nytt. Vi hadde tenkt oss på en mini ekspedisjon. Men vi finner ikke ut hvor vi kan dra. Har du tips? Her er litt du bør vite: -Nord-Norge (Finnmark eller Troms, helst Finnmark) -Fiskevann på veien -Ca 7 dager for å gå fra A-B -Ikke for bratte fjell (høydeskrekk) -Vi tenkte å gå i Juli -Har ikke med hund -Minst mulig fuktige gåterreng. Håper på svar
  14. Jeg og et par kompiser skal opp til Øvre Pasvik i August for å fiske og nyte deilig Finnmarksnatur. Vi skal sove ute 10-12 netter. Alle vi tre er godt jakt- og friluftsvante men det blir premiere for hele hurven med tur til Finnmark. Så vidt jeg har klart å lese meg opp er jo Øvre Pasvik ett av de stedene i landet med høyest tetthet av bjørner, og jeg har fulgt nøye med på rovbase.no for å se når siste observasjoner av bjørn og ulv har vært. Det jeg sliter med å bestemme meg for, er om jeg skal ta med hagla eller ikke? Jeg er fullstendig klar over at det ikke er jaktsesong når vi skal dit, og at det er ulovlig å felle både bjørn og ulv uten lisens. Hagla blir i så fall kun en trygghet i et eventuelt ytterst nødverge. Så, om det er noen av dere som har litt erfaringer med å oppholde seg i bjørneterreng over flere dager; sleng gjerne ut. Mulig jeg bare er en litt pysete søring, men det skader jo ikke å høste andres erfaringer. Ta med hagla eller ikke? Så et siste bonusspørmål; I følge Telenors dekningskart er det svært glissent med mobildekning på og rundt Ellenvannet. Ikke at vi nødvendigvis trenger dekning, men alltid kjekt å vite om det er mulig til å sende en liten melding hjem løpet av en lang ferie. På forhånd takk for svar
  15. Jeg er på jakt etter en god allround fjell og markaski uten stålkant. Har noen erfaring med en eller begge disse modellene fra Åsnes? Jeg har vanlige langrennski i tilegg, så det er ikke viktig at skien skal fungere bra i løype. Jeg er ca 168 høy med en vekt på rundt 60kg. Jeg kommer nok enkelte ganger til å gå med litt tyngde på sekken, men ikke pulk.
  16. Hei! Er det noen som kan si noe eller vet noe om vannstanden i øvre del av Stabburselva nå for tiden? Har planlagt å padle elva med packraft fra Bojobæski til Suohpášluoppal. Hva må jeg se opp for, og hvor er de værste strykene, er det lange strekninger der jeg må gå f.eks?
  17. En litt kjedelig dag på jobben på forsommeren i år ble jeg invitert til Finnmark av en kollega. Han skulle ta seg to måneder permisjon og tilbringe en del tid på hytta ved Stabbursdalen og lurte på om jeg, som var så glad i å gå i fjellet, ville komme en tur? Selvfølgelig ville jeg det og før dagen var omme hadde ryktet spredd seg og to til slang seg på. Jeg er egentlig ganske konservativ i turkameratporteføljen min og nå skulle jeg altså på tur med tre kolleger, gode kolleger riktignok, men jeg skal innrømme at jeg var litt spent, jeg hadde jo aldri vært på tur med disse før! En fjerde god kollega, en Lakselvværing i Oslo, ble invitert til lunsj"møte" for å gi oss litt tips og jeg spurte også om han kunne tenke seg å bli med, men det måtte han tenke på, han hadde tross alt ikke så mye ferie til gode. Onsdag 30. august fløy jeg til Lakselv med to kolleger hvor vi ble plukket opp av sistemann som hadde vært på hytta alene i en ukes tid og etter en kort stopp for å kjøpe litt gass, øl og knekkebrød stod vi på parkeringen ved Stabbursnes. Planen var at ruta skulle bli til mens vi gikk så lenge vi endte opp ved parkeringen på søndag. Omtrent 100m inn i skogen kom vi til en lavvo og ut av skogen kom Lakselvværingen. Selvfølgelig skulle han være med på tur! Men det hadde han holdt hemmelig for det skulle jo være en overraskelse! Han hadde allerede planlagt en rute som skulle ta oss innom gode fiskevann og spektakulær natur og som endte i barndomshjemmet hans der vi kunne få lunsj på søndag. Med fryktelig tunge sekker gikk vi av sted oppover langs vestsiden av Dilljohka og planen var å krysse denne senere. Hele onsdagen fulgte vi et ATV-spor som også var merket på kartet. Praten gikk løst og selv om sekkene var tunge av altfor mye godsaker var vi ved godt mot og vi slo leir i sjutiden. Fra starten av ATV-sporet, i det fjerne sees Lombola et populært sted å fiske laks. ATV-sporet var lett å følge, men også tidvis tung å gå i så vi gikk ofte ved siden av. Vi fulgte Dilljohka oppover på vestsiden, en kald og vill elv som kastet seg nedover i bratte stryk og fosser. Dilljohka gikk tidvis i dype daler langt under oss. Første kveld og vi var fremdeles nedenfor tregrensen så det ble bålbreik og øl så fort teltene var slått opp. Terningkast seks. Torsdag morgen våknet jeg 0830 og det ble morgenkaffe og skriving i turdagboka. Jeg hadde med eget telt og var glad for det! Dette var første turen jeg hadde med et gjenbrukbart kaffefilter. En titankopp med et slags varmetrekk fungerte som kolbe og det var ganske koselig å helle vann i filteret med jevne mellomrom. Kaffen ble helt herlig! Planen for dagen var å komme oss oppover Dilljohka og så få krysset denne ved et passende sted. Det skulle vise seg å være vanskeligere enn antatt, særlig med tanke på litt varierende fjellerfaring blant turfølget. Vi kom oss langt oppover elva, men aldri til noe sted hvor alle følte seg komfortable med å krysse. Dermed ble det endring i planene og en ny rute for hele turen ble lagt mens vi knasket litt nøtter og sjokolade. Vi fulgte ATV-sporet opp på snaufjellet og tok av sporet ganske raskt og skulle krysse fjellet og komme oss til Njahkajohka og etterhvert Stabburselva. Så fort vi kom opp på fjellet så vi ATV-sporet gå en annen retning og det var i grunnen ganske deilig. Endelig kunne vi gå våre egne veier uten å se dype spor og ødelagt grunn. Det ble avstikkere og småturer i alle retninger før vi bestemte oss for å slå leir i 19-tiden ved et fint lite fjellvann. Vi hadde vekslende vær, her langs reingjerdet ved Dilljohka. Endelig vekk fra ATV-sporet. Ingunjohka slynger seg nede i den grønne dalen. Glade vandrere på tur. Det er blå himmel, men det var kraftig vind og regnbyger. Vi passerte flere store og små vann på vår vei over fjellet. Utenfor ATV-sporet var det lite spor av mennesker. Etterhvert som vi kom opp i høyden fikk vi god utsikt! Grønne fjell gikk over i grå steinørken i det fjerne. Fredag morgen våknet jeg ekstra tidlig til tåke og et vær som fristet mer til telttilværelse enn vandring. Til frokost ble det en herlig omelett med paprika, bacon, soltørkede tomater og noen småtomater. Eggene fra omeletten kom fra mattørkeren til @Tom42 og smakte helt herlig Takk for maten Tom! Til min store fortvilelse hadde jeg glemt parmesanen hjemme og det lot jeg de andre få høre mens de spiste sin havregrøt. Vi kom raskt i gang med å vandre og fulgte etterhvert en vardesti ned fra fjellet. Vardene var tidvis fryktelig vanskelige å se, men vi visste hvor vi skulle så det var ikke noe problem. Vi kom oss ned til Njahkajohka, en sideelv til Stabburselva som også markerer laksens stoppestasjon. Helt inn hit kommer den altså, men ikke lenger. Det ble tid til avstikkere og pauser også denne dagen og på en avstikker fikk vi fisket nok mat til hele gjengen før vi på kvelden startet turen nedover Stabburselva på leting etter en leirplass. Ettersom det var blitt september var fisken i Stabburselva fredet, så fiskestanga kunne ryddes bort. På vei nedover elva passerte vi flere flotte kulper hvor jeg gjerne kunne tenkt meg å svinge sluken, så hvis jeg skal tilbake hit blir det definitivt i periode hvor det er lov å fiske. Vi møtte ingen folk og sporene etter folk var få og gamle, så helt her inne ved Njahkagorzi er det nok ikke mange laksefiskere som gidder å gå. Omelett fra tørkede egg og et stk Tom Spesial-tresleiv. God utsikt nordover - Stabburselva renner nede i dalen der et sted. Njahkagorzi - Stabburselva faller mange meter her. En av Stabburselvas mange rolige kulper - neste gang skal jeg fiske her! Når ditt største problem er at stekepannene er for små har det vært en god dag Lørdag våknet vi til strålende sol og planen var å følge elva lenger nedover til vi kom til en leirplass. Fra før hadde jeg lest her på Fjellforum at det skulle være mulig å gå langs Stabburselvas sørside, riktignok med litt klyving. Det viste seg å stemme bra, man kan følge elva, men det er ingen tydelig sti og vi måtte ofte høyt opp i terrenget for å komme videre og gjerne nedover igjen rett etter. Det ble klyving over steinrøyser og mange høydemetere opp og ned langs elva. Men for en natur! Stabburselva er virkelig en flott elv! Vi holdt godt tempo og etterhvert som vi nærmet oss Stabbursfossen ble stiene flere og mer tydelige. Det første partiet var det knapt et reintråkk, mens fra Stabbursfossen og nedover var det rene motorveien. Før vi visste ordet av det var vi nede i furuskogen ved Lombola. Vi hadde ikke møtt folk siden turens start ved parkeringsplassen, men her ved Lombola er det mye dagsturister og snart så vi de første. I det vi skulle til å lete etter en leirplass i 16-tiden fikk flere av oss den samme tanken: "Øl-salget stenger om 2 timer og vi er 1 time unna bilen. Vi kan rekke det!" - i stedet for å slå leir her bare 4-5 kilometer fra parkeringen ble planene endret igjen; vi handler øl og tar den siste natta på hytta ved Stabbursnes! Dermed ble det litt luksus siste natta, men det var det ingen som klaget på. Selv om turen var kort følte jeg at vi fikk sett mye av nasjonalparkens nordlige områder, dype canyons, ville elver, snaufjell og steinørken og frodige sletter. Før turen hadde jeg vært litt redd for mye ATV-spor og søppel etter å ha lest her på Fjellforum, dette så vi heldigvis lite til, det kan nok ha med områdene vi beveget oss i. Og det beste av alt? Turkameratporteføljen har blitt utvidet med fire nye personer! Litt nedenfor Njahkagorzi, vi måtte høyt opp for å kunne følge elva her. Dype kulper i Stabburselva. Turens første furutre - det så litt ensomt ut. Nede ved elva igjen, her kunne jeg også tenkt meg å fiske Bratte vegger markerte Stabburselvas nordside. Fra de mer lettgåtte partiene, her var det også litt sti. Selv om vi "fulgte" elva nedover så vi ikke så mye til den. Stabbursfossen, en siste utsikt ved turens slutt. Takk for turen og takk for at du leste
  18. Den økte trafikken med snøskutere og firehjulinger, spesielt fra Finland, i Finnmark, er et tegn på at utenlandske fiskere er i ferd med å overta viddas fiskevann, etter at 5km grensen ble opphevet. – Dette er totalt uakseptabelt og må stoppes snarest, mener ordføreren i Tana, Frank Ingilæ. Les mer her: http://nrk.no/kanal/nrk_sapmi/1.11007788
  19. Filmsnutt med video og bilder fra turen til Øvre Anarjohka nasjonalpark. Et fantastisk område som absolutt anbefales! (Det er mulig å velge høy video-kvalitet i avspilleren) http://www.youtube.com/watch?v=8zpfeSw84D8
  20. Årets ukestur skulle bli en real fisketur med lillebrodern, med fiske i mange spennende vann. Etter en veldig forsinket start, kom vi oss i gang lørdag 14. juli i 21 tiden. Vi hadde kjørt med bil opp Kåfjordalen, og vært innom Gorsajuvet på veien opp. Et mildt sagt spektakulært syn og meget spesielt å stå 130 meter over bunnen av dette smale juvet! Vi kom oss ikke helt til veienden og måtte gå noen km ekstra. Kaldt vær, vind og regn ga en sur start, men humøret var på topp over å endelig være på tur. Etter noen km pådro jeg meg en liten strekk bak det venstre kneet, antageligvis etter å ha startet for brått i den kalde vinden. Det var ikke verre enn at jeg trasket videre uten å tenke stort over det. Jeg valgte å navigere over en høyde, i stedet for å gå rundt. Pga tett tåke ble navigeringen så som så, gikk etter GPSen, og zoomet bare ut av og til for å sjekke at retningen mot Somashytta var riktig. Trodde jeg var i nærheten av ruta jeg gikk på ski i vinter, men i ettertid så jeg at jeg var et par kilometer unna. Resultatet ble 250 høydemeter og veldig steinete terreng. Oppi høyden kom sterkere vind, og etter flere elvekryssinger over strie elver, var vi temmelig våte og kalde. Superundertøy ble byttet ut med ull, og fjellduker (Jerven Thermo Hunter) ble dratt over. Det burde vi gjort for lenge siden. Etter en spisepause, stivnet jeg litt til i kneet, så tempoet gikk ned. Fikk etter hvert sterke smerter på yttersiden av kneet, men vi hadde bare tre kilometer igjen til hytta så jeg knep igjen tennene og haltet videre. Etter en kilometer og det som virket som to timer, var det full stopp. Surt å slå opp teltet to kilometer fra hytta, men jeg hadde ikke mulighet til å gå en meter lenger! Etter en tolv timers strekk, pakket vi om sekkene og jeg gikk med lett sekk til hytta. Der ble vi i et par dager for å se om kneet ble bedre. Planen var egentlig å gå videre opp etter finskegrensa, til Sidusgophi for deretter å gå ned til Jiertafossen og videre ned Reisadalen, men det ble fort skrinlagt. Ny rute ble rett over fjellet og ned i Reisadalen. Kneet var blitt litt bedre, men fortsatt tok jeg den letteste sekken. Vi gikk til Harvvesjavrit, en etappe på vel 5km. Vi hadde egentlig tenkt å gå videre etter å ha prøvd fiskelykken, men her var det så fint at vi bestemte oss for å bli ei natt. Tett kratt rundt vannet gjorde at flere tapre forsøk på å få has på ei halvkilosrøye gikk bokstavelig talt i vas med fluestanga (hadde den på en gang, men var for sen å gi tilslag). Etter å ha fisket langs etter vannet i et par timer, uten å fått så mye som en mort, kom vi over en stim på 20-30 store fine røyer som sto helt i ro 5 meter fra land. I begynnelsen snek vi oss rundt som indianere på jakt etter bøffel, men da fisken ikke virket å bli skremt, sto vi til slutt å dunket ut alle slukene og fluene som var å oppdrive. Opplevde to ganger å dra spinneren over ryggen på fisken, som knapt gadd å flytte seg. En tung stingsild hadde gjort susen der. Vi fikk tre NYDELIGE røyer fra 500- 800gram i løpet av kvelden, som ble tilberedt med masse krydder og smør, samt noen stekte poteter. Fantastisk kveldsmat!! Neste morgen pakket vi sakene, og trasket videre i stekende solskinn. Utpå ettermiddagen snudde været om til regn og kald vind, så ullundertøy og regnbukse kom på. Hadde egentlig ikke trengt å skifte, men paclite-jakka dugde ikke med ryggsekk på. Ble skikkelig kald og våt der brystreima lå. Litt kjedelig, da den var kjøpt inn som allværsjakke. Brodern (som har null erfaring med kart) var i tvil om det var mulig å komme ned ved Voumadat, men jeg var sikker i min sak, det skulle gå helt fint (jeg har også liten erfaring med kart). I begynnelsen var det bare veldig bratt, men etter hvert ble det så bratt at vi måtte gå baklengs. Det gjorde det ikke bedre for kneet mitt for å si det mildt! Den siste biten ned, måtte vi klatre ned en ur full av regnvåte mosekledde kampesteiner, hvor det var om å gjøre å bruke mest mulig tid, for å unngå å skli. Gleden var derfor ekstra stor når vi kom oss velberget ned! I ettertid fikk vi høre fra lokalkjente at vi kunne kommet ned et par hundre meter lenger bort, og sluppet unna de verste partiene. Vi haiket med elvebåt/gikk videre opp dalen, til Nedrefoss, der kanoen med cola og andre godsaker lå. Overnattet i lavvoen til en slektning, som hadde kommet opp med kanoen. Den andre dagen i elva overnattet vi i Naustihytta- ei stor og flott hytte med alle fasiliteter man trenger. Kvelden ble benyttet til badstu og bading i elva- meget forfriskende!! Planen var egentlig å fiske i elva to av dagene, men den første dagen gikk med til en kraftig magesjau, og den andre dagen var det stiv kuling opp gjennom dalen, så fiske var tilnærmet umulig. Litt surt å kaste bort 900 kr på ca en times effektiv fiske.. Fredags ettermiddag pakket vi sakene og padlet ned elva. Tok en avstikker til Mollisfossen på tur ned. Pga sterk motvind brukte vi over 6 timer ned til Saraelv. Alt i alt gikk turen inn i historien som en tur der det meste ikke gikk etter planen, men en fin tur allikevel. Ps! På veien ned fra fjellet kom vi over det som vi mistenker for å være bjørnebæsj, fint om noen kan se på det bildet og gjøre en vurdering ut ifra det Somasjavrit Et morsomt naturfenomen vi kom over Smultringen var over en halv meter i diameter Vi hadde med 3 flasker myggspray, men brukte faktisk bare en av dem..! Harvvesjavrit Nydelig røye!! Bruno har fått ferten av en rev og trekker som en gal! Bjørnebæsj? Mollisfossen
  21. Lofoten

    Kilosrøye!

    Ikke noen utfyllende tur-rapport, men endelig kom jeg over et vann med kilosrøye som Finnmark er kjent for! Etter fem minutter fiske satt første fisken, ei feit røye på anslagsvis halvannet kilo. Virket å være i brukbar kondisjon også da den ruset ut en del ganger før jeg fikk den på land. Tatt på sluk av typen Panther Martin 6g. Røye nummer to gikk på ikke så lenge etter, også den av fin størrelse. Hadde på ei tredje røye som slapp, og ikke lenge etter slet jeg sluken så da valgte jeg å gi meg for dagen. Hit skal jeg tilbake!
  22. FINNMARKSVIDDA på langs. Kåret av Forbes reiseguide til en av verdens fem flotteste skiturer - med god grunn! Jeg elsker Finnmarksvidda - ferdig snakka! Bilder og kort om dagene (link til bloggen): På tur over Finnmarksvidda Neste tur der håper jeg blir den gamle postruta. Da med barn. Finnmark er unik og fantastisk vakkert. Skituren er noe alle kan gjøre Bare å legge opp til det antallet dager man ønsker og hvor tungt man vil pakke.
  23. Vi er en liten kompisgjeng som planlegger den ultimate padleturen fra Boulzajavri til Karasjok. Har lest endel artikler fra andre som har gjort samme turen. Klarte også til slutt å få klarhet i hvor og når man kan fiske i elven og hvilken del av elven som er lakseførende. Lurer på om noen av dere som har padlet denne turen, kan si noe om hvor mange dager man trenger for å padle fra nedsiden av Lailafossen til Karasjok. Grunnen til dette er ganske enkelt at jeg tror ikke vi kommer til å fiske på nedsiden av fossen grunnet 450kr døgnet i fiskeavgift. Når man i utgangspunktet er der for å padle og fiske litt matfisk, blir dette litt i meste laget synes vi. Så derfor prøver vi å planlegge hvor mye mat vi trenger på nedsiden av fossen. Høres 5 dager fra nedsiden av fossen til Karasjok fornuftig ut?? Blir veldig takknemlig for alle svar og tips. Og dersom du har tips om andre flotte turer, så send meg gjerne et hint
  24. Neste uke skal jeg gå fra Alta og sørover til Kautokeino, vest for Rv93, stort sett langs skuterløypene, over Sandåsvannet og Čárajávri. Er det noen som vet om noe som helst av åpne buer/koier i dette området / "i nærheten av den blå streken"? Tips tas i mot med takk 😊
  25. Bilder og kart: http://peakbook.org/tour/13530/Store+Haldi+og+Sukkertoppen.html Dagen før plukket jeg pappa opp på flyplassen i Alta. Vi var begge klare for et par uker med kommunetoppsamling i vårt nordligste fylke. For natten la vi oss til på ei gresslette på Møllnes i Kåfjorden. Pappa snorket som vanlig, og jeg ble nødt til å legge meg på et liggeunderlag utenfor bilen. Neste dag var det overskyet. Det var meldt delvis skyet fra formiddagen og tilskyende utover dagen. Uansett var dette OK turvær. Vi parkerte bilen langs veien i Kåfjord og fulgte merket sti mot Halde (Sukkertoppen). Etter drøye 100 meter kunne vi ta på oss skiene og følge noen eldre skispor oppover bjørkeskogen. Det gikk jevnt og trutt oppover til vi var over tregrensa på 350 moh, lavere tregrense her enn i Sør-Norge gitt. Oppå snaufjellet bar det preg av å ha vært en vindfull vinter. Mange steder var det avblåst og snøfrie så vi måtte gå litt sikksakk. Vi fikk etter hvert øye på Halde. Dette er dog ingen kommunetopp, men en artig sukkertopp med et gammelt nordlysobservatorium på toppen. Olaf Devik som forøvrig har jobbet ved NVE (der pappa jobber nå) bodde her sammen med kone og barn og lang tid og observerte nordlyset. Derfor måtte vi ha med denne toppen også. Fraværet av sol gjorde lyset ganske flatt, så det ble litt vanskelig å anslå brattheten opp mot toppen. Vi kom oss greit opp nordøstflanken selv om det var ganske hard snø her. Så oss litt rundt om på toppen og nøt den flotte utsikten utover Altafjorden. Videre mot den høyere Store Haldi så det ut til å være tåke så vi måtte utsikten nå mens det var. Etter hvert fortsatte vi med nevnte topp. Pappa valgte en variant mot sørvest og jeg mot vest. Min var raskest, hehe. Passerte vann 760 og fortsatte inn i dalsøkket som førte opp til vann 835. Her tok jeg en stopp og ventet på pappa. Han hadde tatt en mer sørlig rute og jeg fikk ikke øye på ham før han var på vei ut mot vannet og fikk forsprang. Etter vannet ventet en drøy bakke opp søkket sørøst for toppen, deretter opp på toppryggen og inn i tåkeheimen bort til toppvarden. Null sikt, men stemninga var på topp likevel! Pappa oppdaget at den ene stålkanten på skia mi hadde løsnet og spjæret til siden. Forbanna drit, men de har nå vært med på x antall 2K-topper og en del andre topper gjennom tre sesonger. Mye juling har dem måtte tåle. Jeg vurderte å kjøpe nye ski i Alta, men etter å ha rent litt nedover og det gikk greit fant jeg ut at jeg drøyde innkjøpet til høsten da jeg antakeligvis er mer pengesterk også. Føret var heldigvis ganske raskt og vi staket oss ned til Annasvannet og bort til sporene der vi kom opp. Så en gammel Gamme på en bar flekk på veien, noe som tydet på at vi var i Finnmark. Rennet ned gjennom bjørkeskogen ble en liten utfordring da skaret begynte å briste. Og med diverse skispor som gikk hit og dit ble det ikke så lett. Men med tid og stunder kom vi oss ned. Nå ventet en deilig pizza på Rica Hotell i Alta før vi tok en turisttur til Nordkapp senere på kvelden. Turdata 6t 20min 1615 hm 28 km
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.