Søk i nettsamfunnet

Litt forsiktig med akkurat det... https://www.nettavisen.no/nyheter/innenriks/fikk-9-600-i-bot-for-kniv-i-hanskerommet/s/12-95-3423526157

Og det ser ut som de skal være ekstremt varme ifølge Hekta sin beskrivelse da, nesten litt i overkant: Opp til -18 °C der altså, ikke ned til 😉

Godt poeng ang. prisen. Tror faktisk jeg skal prøve å prute litt før jeg eventuelt kjøper Speedgoat 2. Samtidig skal det jo nevnes at mange hevder at Hoka er blitt dårligere de siste årene, at særlig slitestyrken er blitt dårligere. Hvis det stemmer er det vel smart å kjøpe en litt gammel, "utdatert" modell. Ang. grep så har ihvertfall Ultra Raptor både innfridd og overgått forventningene mine. VJ hadde jeg ikke hørt om før, så det måtte jeg google. Ser interessant ut, men som sagt syns jeg UR har en fantastisk kombinasjon av grep, slitestyrke, lav vekt og bra passform. Det eneste jeg savner er bedre demping. (Kjente det f.eks. godt i føttene etter en tur på ca 13 km på sti og grusvei i går. Da "savnet" jeg Hoka, selv om jeg aldri har prøvd det merket.) For å spore av litt: Jeg har også lagt ut innlegget annetsteds og fått mange svar der. Et tankekors for meg er at mange sier UR er fantastiske sko, men har dårlig slitestyrke. Noen kjøper seg visst to-tre nye par hver sesong, sier de ihvertfall selv. Da tenker jeg at noens definisjon av "utslitte" sko er en helt annen enn min definisjon. Dvs: Det virker som noen kjøper seg nye sko så snart et par har fått det minste tegn på slitasje. Selv har jeg ikke bedre råd enn at jeg faktisk bruker skoene til de er helt utslitte og hullete. Og mine UR er ikke i nærheten ennå. De har fortsatt tydelig mønster i sålen, de har godt grep, og de er akkurat så vannavvisende som forventet. (Jeg har et avslappet forhold til GoreTex og begrepet "vanntett".)

Kanskje det er en sommerkveld du ikke har vore ute på fjellet før...? 🧐 Jeg har en Versalite for fjellet på sommer/høst, det er en -10°C pose.

Jeg kjøpte inn ei oppladbar teltlykt/camplykt for litt siden og har nå fått brukt den litt. Den heter noe så fint som Nextool Milky Way Camping Lamp. Det er en ganske fin sak som er kombinert ledlampe og lyslenke. Når lyslenka på 10m (ca 100 pærer) er sveiva inn er den ren lampe, når hele lenka er dratt ut er den lyslenke - og om bare deler av lenka er dratt ut er den begge deler. I tillegg er det mulig å slå på et ganske sterkt (og hvitere) lys rundt "navet" på lampa, men det har jeg aldri hatt bruk for. Det er en krok i enden av lenka, og den passer fint til å hekte rundt selve lenka så det er enkelt å feste den rundt f.eks en grein eller stolpe. Sveiva bakpå kan også fungere som bøyle å henge lampa fra. Den er ca 11cm i diameter, 3,5 cm tjukk (med sveiva slått inn) og veier 205g. Lades via USB-C. Den har et varmt og behagelig lys. Lenka virker robust, men det gjenstår jo å se hvor godt den holder over tid. Tenker vi brukte den 1-2 timer hver kveld. Da måtte vi lade etter ei snau uke - kanskje 8 timer drift som et usikkert anslag? Den holdt lysnivået helt til det brått var slutt. Hadde foretrukket at den døde mer gradvis så vi hadde fått litt forvarsel. Det fungerer å bruke den mens den lader, men den blir litt varm (det hjalp sikkert ikke at det var en varm kveld på 25-30 grader). Har ikke kjørt den helt ut etter det men sørget for å lade innimellom. På bildet nederst er kanskje 3/4 av lenka dratt ut. 10 meter er ganske mye lenke.

https://utigjen.no/ Veldig kult at dei gjer dette "heilproft", uavhengig av merke, og at det ligg ute ei fyldig prisliste. Ein periode har ein måtte leite aktivt om ein skulle finne nokon som til dømes fylte på dun i tynnslitte produkt. Den 13 år gamle velbrukte og samanlappa Rab dunjakka mi skal få seg ein tur til Barents gitt. Den har tidlegare fått seg nye glidelås, men har med åra blitt noko "slapp i sliffene", og eg har fleire lappar og gaffa som bør byttast ut med noko meir solid med saum. Den like gamle Arcteryxjakka mi har tape som heng og sleng overalt, så den skal dei få tape oppatt.

Har standarisert meg til en brenner for Gass til 95% av turene, ofte i kombo med bål: Crux . Noen få ganger når jeg har tid til å bruke hele dagen på å koke en kjele og synes livet er for enkelt har jeg en liten kvistbrenner. Fordeler: Funker alltid, ikke noe Piezzo som går i stykker (hvor mange av dere som har Piezzo tenner lar være å ta med seg fyrstikker eller lighter ) Bra til steiking av fisk, fordeler varme bedre enn mange ultralette, og kan brenne med ganske lav styrke. Dette er nok viktigst for meg. Sammenklappelig, passer under hulrommet på gassboksen (nesten helt) Ulemper: Kjelestøtte arm knekker til slutt etter bare noen få år. Men den kan koke med greit med 2 av 3 gjenværende. Ikke best i vind, krever vindskjerm Noen gram tyngre enn de letteste Foto fra kaffepause ved en aktiv vulkan.

I juli drar jeg til Svalbard i 11 dager for å forberede for en lengre (sponset) tur i samme område vår/sommer 2016/17. Målet da er å gå på tvers av Spitsbergen enten fra Kapp Payer eller Agardhfjellet til Kapp Linné. Jeg vet ikke om en slik tur er gjort før? I luftlinje er det ikke allverdens avstander (ca 197km respektive 125km), men en større utfordring, slik jeg ser det, er isbreer og vinter på østkysten og vanskelig snøfattig terreng jo lenger vestover du kommer. Turen i år er forberedelser og testing av utstyr og teknsike (sikrings)løsninger. Vekt på sekken, inkl. våpen ligger på rundt 45 kg. En bekymring er isbjørnen. Våpen, signalpenn og snublebluss er jeg godt kjent med. Jeg har teltet alene på Svalbard tidligere og har kjent på bjørneskrekken. Men da var det bare få dager og mangelen på (god) søvn utgjorde ingen større utfordring. Denne gang blir det elleve dager og jeg lurer på om noen har gode tips til å få en adekvat søvn/hvile i telt alene på Svalbard? Blir man noengang vant til isbjørnfaren når en ferdes alene i arktiske områder? Neste bekymring er isbreer. Jeg har gått på isbre før og har grunnleggende kunnskap om isbreer og hva jeg skal være obs på. Men all informasjon jeg finner (bøker, internett osv) om emnet omhandler sikring i taulag. Det beste er så klart å unngå isbreen, men hvis en ikke har noe valg, hvordan sikrer en seg best alene på isbre?

Kuzmin sendte ut varer for en 10-13 år siden i hvert fall

Hei Du har nesten fått for mange bra innspill bl.a meget nyanserte fra Dompappen. De ulike mellomstørrelse-spisshunder: Islandsk Fårehund, finskle spisser, lapphunder mm er grovt sagt noenlunde lik i størrelsen omtrent mellom Buhund og opp mot Elghund. De kan alle fint lære å bære kløv, men er litt for små (lette) til å trekke tungt. Flere av dem er gjeterhunde og kan sikkert enklere lære å omgås sau på en fornuftig måte, dvs vil gjerne gjete, men ikke drepe! Men husk sauebonden på Jæren vil ikke se forskjel! Og en av dem skyter gjerne hund! Så etter min mening må ALLE hunder være i band i sauesesongen inkl en daff Golden Retriever. Du er tilrådet å spørre rasehundeklubbene. Ja, men de er altså ofte ganske fanatiske med akkurat egen rase, så ikke spesiellt objektive. Likesom å spørre på "hundesonen". Mange Kenneklubb raser er noe beheftet med sykdommer pgr av avl etter fastlagt utseende.Jeg har hørt om eksem hos Samojed, fordi de helst skal være så hvite pudderkvaster som mulig til utstilling. Og en del samojed er avlet såpass til utstilling, at de altså ikke er trekkhunder lenger, men stadig med varm pels. Her skal du ikke tenke 20 C men heller 10-15 C. Tenk på de mange sommerhverdager i Stavanger området, som jo er en lun plass. Så hvis Samojed, så vær i hvert fall meget selektiv med, at avler selv bruker de som trekkhund. Du er lærer, så det blir mange arbeidsdager, hvor hunden må være alene? hjemme. Hvilken type klarer det bedst?? Ingen hunder liker å være alene 6- 9 timer hver dag. Tenk på det! Islandsk fårehund er ganske aktive hunder og må stimuleres likesom Border Collie med ulike aktiviteter. Del gjelder nok alle gjeterhundene. Og flere av de gneldrer en del, men det kan avlæres i stort omfang. Nabo hadde Lapsk gjeterhund, som ble avlært etter stor innsats. Den var så veldig gode venner med min ene Alaska Husky! Min annen AH er halvt Sibir og har en evig jaktradar kjørende i hodet. Selv om hun er sterk og smart er den komplett uegnet som lederhund, fordi den vil springe ut av spannet etter alt jaktbart - og den kan altså spotte et ekorn i et tre på nesten 100m avstand! De jager altså begge for å drepe! Den har drept og spist 7 lemmen på en enkelt dagstur. Faren, helsibir har tatt 2 rådyr i skogholtet, hvor den bodde. Så det er alvor. Så har jeg 2 mere AH, som er yngre løpshunder enn de 2 gamle, nå pensjonister. Altså 4 AH i alt, som er megt ulike. Løpshundene har ikke så mye jaktinstinkt, men jeg vil aldri turde ha de løse - dessuten skal de jo trekke meg, hvilket de så gjør meget effektivt. Jeg har også hatt norsk buhund i mange år, som kanskje akkurat er hakket for liten til litt større kløv og i hvert fall til noe effektivt trekk. Malamut og grønlandshund er begge ganske store hunder, som bør bo ute i hundegård - og kan være ganske skarpe mot andre hunder og etter min mening ikke egnet, til det du ønsker. Laika er helt sikkert for mye jakt. Har bekjente som har Laika i stedet for Elghund - og helt gærnt noen med fetteren: Karelsk Bjørne hund! Du prioriterer barmarksturer med kløv og sjelden trekk. Så ville jeg velge enten den Islandske fårehund, som du tenkte på først (fine hunder det) eller en av de litt større mellom-spisser opp mot Elghundstørrelsen. Den vil kunne bære fonuftig kløv og trekke noe og ha passe pels med underull og dekkhår, som klarer en norsk vinter fint. Det medfører røyting 2 ganger i året i store mengder! Så ha en bra støvsuger, men det kan være enklere å suge ullhår bort enn stri hår fra en stikkelhåret hunderase. Endelig finner man noen ganger blandinger mellom Elghund /Alaska Husky mfl. som kan være nok så egnet til dit formål. Elgen

Tur i vinden innover Grytttjønna osv. fra Imingfjell denne helgen. Jeg var sent fremme på fredagskvelden så teltet ble ikke slått opp mange kilometerne fra bilen. Faktisk bare noen meter av vinterstengte fjellveien 2814. Tanken var å klemme inn ca 30km i fjellet for helgen, men med mye meldt vind, med kast opp mot 22-23m/s var jeg ikke supermotivert for en lang skitur inn i fjellene, og prioriterte heller et sikkert teltoppsett ved Nedre Gryttjønnan mens det var rolig nok og dagslyset var på. Jeg angrer grovt på vindmuren jeg bygde, og burde nok heller bare stolt på teltet. Det føyket mye, men muren sørget spesielt for en turbulent føyke som tettet både bakre og fremre ventilasjonsluker, og det som kunne vært en svært tørr teltopplevelse pga mye vind ble istedenfor en supervåt søndag morgen 🤡. Det hjalp heller ikke at temperaturen lå rundt 0. I det minste fikk jeg i hvert fall tidenes medvind over Sønstevann på vei til bilen i dag. Litt nytt utstyr var med - Blant annet ny Sea to Summit Alpha kjele og Fjellpulken "teltpose" 200. Ganske fornøyd med begge 👍 Stemningsfotos:

Dette er det jeg hadde anbefalt en kompis i din situasjon: * 5-25 9 fots stang, finnes mye forskjellig som er bra i forskjellige prisklasser. Daiwa, Shimano, Berkley, Lawson, alle har gode stenger i forskjellige prisklasser. Og det merket som er best på dyre stenger er ikke nødvendigvis like flinke med billige stenger men det meste er stort sett greit. Beastmaster er en fin stang. * 2000-2500 str snelle, jeg liker Shimano sine best. Miravel er en prisgunstig, lett og meget god snelle. * 0.10 eller 0.12mm multifilament snøre, feks Fireline * 0.25mm monofilament til fortom, hvis du gidder. Sluker: * Sølvkroken Classic 12g, Kopper og Rød + Sølv med røde prikker. * Sølvkroken Aura Flake 12g, Grønn, Sølv og Svart. * Møresilda 22g, Sølv og Blå + Kopper og Rød + Sølv og Rød. * Atomsilda 20g, Svart og Rød + Sølv og Svart Spinnere: * Blue Fox Vibrax 8g, Kopper m/Røde Prikker + Sølv m/Røde Prikker + Svart m/ Røde Prikker * Mepps Aglia 4.5 gram, Kopper m/Røde Prikker, Sølv m/Røde Prikker * Mepps Black Fury, 4,5 gram, Farge BL/G * Panther Martin har også en del gode spinnere. Spesielt 7 grams spinnerene de har men mye utsolgt i Norge. Små sluker og spinnere kan ofte være veldig effektivt, men noen ganger kan fisken også stå langt fra land og da hjelper det veldig hvis du har muligheten til å sette på en 20-22 grams sluk slik at du kan fiske langt ute og dypt.

Jeg kjøpte en Marmot Bantamweight 15 hos XXL til kr 4000 - Vekt: 688 gram - T-Comfort: –3 °C - T-Limit: –10 °C Jeg har testet den i -5 men da var jeg fremdeles litt syk og ble det ble kaldt selv med ullundertøy og dunsokker. Passformen er særdeles smal. Glidelåsen kort og spinkel. Jeg liker at man kan riste dunene til oversiden, på øverste del, av posen. https://www.xxl.no/marmot-bantamweight-15-reg-sovepose-unisex-bla/p/1207805_1_Style#product-specification-section

Forberedelser Endelig – efter flere års tørke ble det tur til en ny nasjonstopp. Jeg har flere ganger i årene før pandemien vært i kontakt med Mouflon Tourism, et lokalt reiseselskap som holder til i Tamanrasset, helt syd i Algerie, nærmest midt i Sahara. De har hver gang svart at toppen er utilgjengelig, og at det ikke er mulig å komme dit, uten at jeg har fått noen konkret forklaring på hvorfor. På peakbagger.com er det tidligere kun logget 2 bestigninger av Tahat, i 1987 og 2006, en lite besøkt topp er alltid en fristelse. Så gikk det noen år med et relativt utilgjengelig utland, før jeg igjen kontaktet selskapet. Da var det plutselig mulig, og det var på tide å starte planleggingen. Petter, Runar, Jon og Mère Brimborion ville være med. Reiseselskapet sendte oss invitasjon, og vi måtte bestille audiens i den algirske ambassaden. Her er det meget begrenset åpningstid, og man må i tillegg ha forhåndsavtale. Da vi endelig kom inn der, ble vi mottatt som grever, og fikk god hjelp til å fylle ut skjemaene. Her var en helt annen vennlighet enn den man møter for eksempel på den kinesiske eller russiske ambassaden. Visum fikk vi alle etter en stund. Vår lokale turoperatør operatør gratulerte oss med visum, en noe uvanlig kommentar. En tur til Algerie er med andre ord noe som må planlegges i god tid. Reisen til Algerie Vi møttes på formiddagen på Gardermoen, fikk en svært hompete tur til Paris med Sas, flybytte på den mest rotete storflyplassen i verden og videre til Alger som tok imot oss med noen kraftige regnskyll, det regnet godt enkelte plasser innendørs faktisk. Derfra var det over på innenriksfly til Tamanrasset med ankomst 02:30 om natten. Lange overgangstider på grunn av få fly som gikk og ikke gjennomgående billetter, men vi kom da greit frem. På flyplassen i Tamanrasset så vi frem til å bli hentet og kjørt direkte til hotellet, før alle de andre passasjerene, siden vi alle reiste med kun håndbagasje. Slik gikk det ikke. Ved ankomst med innenriksfly i Tamanrasset ble vi bryskt avkrevet passene våre og måtte vente ganske lenge på at politiet skulle registrere oss som ankomne utlendinger. Flyplassen var tom for andre folk før vi kunne reise derfra. Om vi ble tatt imot som grever på den algirske ambassaden i Oslo, ble vi tatt i mot som presidenter i Tamanrasset. Transporten inn til sentrum foregikk med politieskorte, politi med blålys både foran og bak de 2 sivile bilene vi kjørte i. En litt overraskende start, men god stemning. Turdag 1: Ved avreise fra hotellet ble vi hentet av 2 velbrukte Landcruisere, med 2 sjåfører, 1 kokk og en turguide. I tillegg stilte det algirske militæret med 6 karer og 2 stk Gelendewagen. Disse 10 menneskene var med oss på hele rundturen. De er jo helt normalt at man trenger 4 terrengbiler og 10 personer for at 5 fjellvante utlendinger skal på tur. Tilstedeværelsen av forsvaret var obligatorisk for alle utlendinger i Tamanrasset-området. Gratis sørvis fra den algirske staten, som hverken vi eller reiseselskapet betalte for. De grønne mennene hadde helt sikkert noen fine dager, en grei avveksling fra å surre rundt i en militærleir. Vi kjørte inn til Assekrem, der grunnleggeren av Tamanrasset by hadde hytta si, nesten på toppen av fjellet. Underveis var det litt bading i rennende vann, kikking på helleristninger og jettegryter. En rolig start. På kvelden gikk vi opp på toppen av Assekrem for å se solnedgangen, som var litt overskyet og hytta til Foucauld . Fjellet ble målt til 2733 moh i følge egen GPS, mot 2780 på kartet. Overnatting i en liten steinbu. Assekrem er Algeries nest høyeste fjell, ca 10 km i luftlinje fra Tahat Avreise fra hotell i Tamanrasset Digre jettegryter - akkurat som i Norge Bading i elven - akkurat som i Norge Malerisk landskap En pause i ørkenen Perfekt mat hver dag Ved fjellpasset på Assekrem, der vi overnattet Petter oppe på Assekrem - med sikteskive Turdag 2: Noen av oss tok turen opp på en lokal knaus for å bivåne soloppgangen før frokost. Kjøring til foten av Tahat, men veien var såpass dårlig at vi gikk minst halvparten av turen, mens bilene kom efter, men ikke stort mer en gangfart på dem heller. Efter en god lunch i basecamp, startet vi turen opp på Tahat, og det var en grei fjelltur, ca 2 timer opp. For en gangs skyld ble Petter hengende igjen bakerst, med sitt nyopererte kne. Heldigvis gikk det bra med ham, han slapp å komme i en situasjon der han måtte velge mellom å ofre toppen eller kneet. På toppen brukte vi lang tid med de sedvanlige aktivitetene som fotografering, kondorering, gratulering, kransekakespising og akevittsuping. I tillegg ble det bokbad med Mère Brimborion og Ibsen-deklamering ved Jon. Vår lokale turguide Osmane var med på notene, men syntes nok kanskje vi brukte lang tid på toppen. GPS viste her en høyde på 2899 moh, som er lavere enn kartmålinger på 2918 etc. På enkelte eldre kart vises en høyde på 3004 moh. På toppen var det et metallskrin med gjestebok, flagg og bønneteppe. I følge boken er det ikke så sjelden at det er folk på toppen, men det er stort sett lokale folk. Vi møtte faktisk ingen andre utlendinger på vår reise i Algerie. De få andre turistene vi møtte var algirere, botsatt i landet eller i Frankrike. Litt gråvær på toppdagen, men fint rundskue likevel til alle de andre fjellene i Hoggar-området. Tahat er ikke et spesielt høyt fjell, men med relativt høy primærfaktor og sekundærfaktor. På veien ned igjen kom det noen regndråper, og det begynte å mørkne da vi ankom basecamp. En herlig middag med couscous og kamelkjøtt ventet oss ute i ørkenen, mens ørkenrevene lusket omkring i utkanten av leiren og håpet på noe restemat. Overnatting i telt. Soloppgangen på Assekrem Kamelmøkk ble brukt til å lage et uttrekk som ble drukket under pandemien, derfor ingen covid-krise i dette området. Siste steget til toppen Felleskjøpet skal alltid promoteres De norske tuaregene på toppen, med medbragt kake Kondorering Kamelen kikker mot Stetind? Matlaging i BC Det algirske forsvaret var med oss og passet på så vi ikke fant på noe galt Petter på toppen med dårlig kne Vår lokale fjellfører, Osmane Toppen sett fra området ved BC. Herfra 2,3 km i luftlinje opp, ca 700 høydemeter Død Mouflon Turdag 3: Vi fikk en god vandring langs et kameltråkk fra basecamp, frem til en bratt knaus som så ut som et norsk troll. I munnen på trollet var en fin hule der det var skygge for solen. Her satt vi en stund og slappet av, mens bilene kjørte en lengre vei rundt. Nok en herlig lunch i ørkenen, før vi fortsatte med bil et lite stykke forbi klatretoppen Ilamane. Vi ruslet en kveldstur i nærområdet og så på sære steinformasjoner, mens middagen ble tilberedt. Uti kveldinga kom det en bil kjørende. De hadde kjørt i flere timer fra Tamanrasset for å levere ferskt brød til oss. Sørvisnivået skal man ikke klage på. Overnatting under en stjerneklar himmel midt i Sahara måtte oppleves, så jeg lot teltet stå ubebodd. Matlaging over bål Fra vandreturen langs et kameltråkk Vi led på ingen måte noen nød Enkelte grønne vekster var det å se Jammen dukket det ikke opp et norsk troll! I hula, som var munnen på trollet Tahat sett gjennom et hull i trollets bakhode Runar fant noen fine steiner som kunne brukes til sherpatrappa på Hakallestranda, men dessverre reiste vi med kun håndbagasje, så vi får hente det en annen gang. Gjerdestolpe-fjellet. Her var naturlige gjerdestolper i mengder, firkantet i motsetning til de sekskantede formasjonene som finnes en plass i Nord-Irland, Giants castaway.. Ilamane, en klatretopp. Det går visstnok en boltet rute opp på venstre side. Er det Hufsa som har tatt seg en tur fra Mummidalem montro? Siste camp i ørkenen Eller var det en madonna-figur dette? Turdag 4: Nok en dag der vi ruslet et godt stykke, mens bilene kjørte en annen rute. En kamelflokk rulset rolig foran oss. Etter en stund tok bilene oss igjen ute på en slette, og vi kjørte i retning Tamanrasset. En liten visitt hjemme hos familien til den ene sjåføren, før vi fortsatt til lunch under et akasietre, og besøkte på et lite museum med masse helleristninger i området. Vi fikk en liten tur i Tamanrasset by, med omvisning i fortet som Charles de Foucauld bygget for mange år siden. Foucauld var en fransk soldat, geograf, munk, etnograf og eneboer i tiden da han bodde i hytta si på Assekrem. Fortet virket veldig sprøtt, man kunne knapt ta på noe som helst uten at det smuldret opp. Denne bygningen ville ikke kunne takle masseturisme! Her møtte vi en av Foucoulds etterkommere, som viste oss rundt. Sen middag på Mouflon turisme sitt sted i utkanten av Tamanrasset, før vi ble kjørt sent om kvelden til flyplassen med politieskorte for hjemreise klokken 01:25 neste dag. Flytidene i Tamanrasset er direkte ukristelige, og fly til Alger går stort sett bare en gang daglig. Hjemreisen samme rute, med nok en interessant opplevelse på CDG i Paris, fortsatt en svært forvirrende plass. Her er det best å ha god tid til neste fly. Fra broen over "elven" i Tamanrasset. Her regner visstnok litt i juli/august. Siste skikkelige regntid var i 2015... Fra fortet i Tamanrasset, der 42 mennesker bodde. En av etterkommerne til Foucould viste oss rundt Oppsummering: En lett fjelltur med en kronglete adkomst – til et land der vi ble svært godt mottatt av alle vi møtte. Her er det ingen fare for å møte naboen på ferie!

Greit å ikke ha for mange "dingser" å holde styr på ja...men...en liten Opinel No 8 eller 9 kniv i samme pakkpose som gryte/primus. Ikke så mye mer å dra på det (Mora 2000 ca 150g, Opinel No 8 ca 50g). Tynt flatt blad som du får både i karbon (som jeg foretrekker) og rustfritt. Fin til matstell og sløying av fjellørreten for eksempel. Da slipper du å tenke på at kniven på hofta bør være "god og hendig til alt". Opinel sine kniver finner man nesten over alt, her for eks hos Widforss: https://www.widforss.no/opinel Edit: litt utsolgt i utvalget der ser jeg nå, men som sagt finnes hos mange, se feks: https://www.prisjakt.no/c/kniver?brand=18814

Så herlig ! Da er det bare å gi gass. 🥳 Man lever bare en gang. Det var fløt fortsatt en god del is på Holmavatnet da vi var der i midten av august. Packraften på bildet er en 270 modell, og Brorsan som lånte den var såpass fornøyd at han kjøpte den av meg etter turen. Han var vel den som kubbet rundt minst av oss, og den som var lur nok til å ha gore-tex på seg slik at han slapp å sitte våt i packraften. Da jeg var på besøk heime i Nord-Norge i fjor og padlet en lokal elv sammen med ham, fikk jeg sammenlignet den mot en en annen mindre packraft han har kjøpt i etterkant, der jeg startet med med den minste og kubbet rundt flere ganger, mens han satt den største å lo.. Da vi byttet var det en helt annen opplevelse. Elva var litt roligere nedover derifra, men jeg merket at 270 modellen var mye mere stabil og derav mye mere tilgivende i elva. Jeg er 170 og bruker som regel en Alpacka Denali Llama, som er rundt 250 cm lang. Jeg når ikke ikke frem til potongen, men har ikke padlet så heftig med den at jeg har følt behovet for å spenne bena mot potongen. Og jeg er ikke så interessert i å padle noe særlig heftige elver Om du kjøper packraft fra en velrenommert produsent så bare husk. Båtene tåler mye, mye, mye mere enn du tror. Vi dundret inn i og over steiner, og det var ikke akkurat rullestein med glatt overflate... og jeg tenkte i begynnelsen noe sånt som - "ja ja, da kommer reparasjonskit'ene vi har med til gode allikevel, og det var jo kanskje dumt av meg å låne bort packraftene til disse to kronidiotene som kjører over hver bidige stein de ser.." Reparasjonskittene ble aldri åpnet. Det var dog litt slitasje/noen riper på bunnen der setet er og der vi hadde føttene. (dvs det som stikker lengst ned.) Det som fikk mest juling var årene, Jeg hadde en Manta Ray Carbon åre, der skaftet er carbon og bladene i plast, mens de to andre hadde årer i hel karbon. På deres hadde hadde alle bladene sprukket (er sandwich konstruksjon med to ytre lag av karbon limt sammen). Så gutta endte med å kjøpe årene av meg til kost pris, da de var nye da vi la ut på tur. Så anbefaler en to delt åre med skaft i karbon og blad i plast. (eventuelt fire delt om du ønsker den mindre, jeg har det, men deler aldri åren i mer en 2 når jeg er på tur) Vekt er jeg usikker på. Men tipper den lå mellom 17-20 kg med alt. Siden turen for det meste foregår på rumpa, så unnet vi oss luksus som Helinox stoler, godt å drikke og annet snacks. Vi delte telt og kjøkkenutstyr. Tja, trenger du ny sekk da? Jeg hadde en HMG Windrider 4400, mens de andre hadde hver sin Osprey Exos 58. Innholdet mitt var pakket i HMG pod's og lå i en gjennomsiktig søppelsekk inni sekken. De andre to brukte vanntette pakkposer og gjennomsiktig søppelsekk. Sekken min er laget i vanntett materiale med tapede sømmer, så jeg hadde mindre vanninntrenging enn de andre to når både vi og sekken havnet under vann. Men vi opplevde ikke at noe utstyr ble vått. Lineren av søppelsekk var med hanker som ble knytet sammen i toppen med en enkel 'kjærringknute'. Så jeg tror du fint kan bruke sekken du eventuelt har, så sant du får plass til alt du skal ha med deg, og heller pakke innholdet i vanntette pakkposer og bruke liner av søppelsekk slik vi gjorde. Packraften, åren, vesten og hjelmen var pakket utenpå sekken mens vi gikk. Jeg har i ettertid kjøpt en ny sekk for kano og packraft turer, en nydelig blå Exped Expedition 80L sekk som er vanntett (rulletopp og tapede sømmer). Dette pga at sekkene fikk en del juling når vi kubbet rundt i elvene og måtte snu packraftene mens vi sto ute i elva, og materialet som sekken min er laget av ikke tåler så mye gnisning mot stein eller lignede før det går hull på den. Det ble ikke noe skader på den i løpet av turen, men ønsker å beholde den så lenge så mulig, så den er hensatt til gåturer. Exped sekken er bombesikker, men ser dessverre til å ha gått ut av produksjon. Et godt tips er å pakke sekken noenlunde full, med vekt tilsvarende det den blir på turen, blåse opp packraften, og teste løsninger for å feste den godt til packraften. Merk at en del spennreimer ikke låser så godt når de blir våte. Vi festet sekken slik at vi kunne ta den på ryggen mens båten hang på, og gå slik som på bildet, mellom partiene som vi valgte å ikke padle. Vi startet å gå klokken 1705 og var fremme ved Holmavatnet 2120. En distanse på ca 13 km, kveldsmørket kom noen kilometer før vi var fremme ved vannet. Det går vei helt opp til Middalsbu, så vi valgte å gå opp til hytta og så følge stien som går mot Litlos (Som vi forøvrig tok inn på andre natten, anbefales!) Er ikke så mye stigning, så opplevde det ikke som en spesielt tung etappe. Men vi hadde ett par og tjue varmegrader de første timene, så litt svette ble vi. Nå klør det i 'Packraft-foten' gitt !

Det er som @Espen Ørudsier. Hvis du har fått riktig tilpassede felleski, så skal de ha akkurat nok feste tilpasset din vekt og skiferdighet, og de skal gli godt uten at fellene bremser nevneverdig. Når du henger på en pulk, så "passer" ikke skiene lengre. Du kan prøve å smøre litt foran fellen kanskje til å begynne med rundt 15cm. Amundsen skiene går forsåvidt nedi sporet, men de vil skrape i tuppene i svinger, på midten vil støvlene ta borti sidene på sporet (BC). Har du 75mm binding er det den som tar borti.

Som de andre skriver dette er butikken alene som har gjort en feil på skiene dine og skal rette opp feilen de har gjort. Enten nye ski og korrekt montering eller flytte bindinger korrekt og plugge hullene, gjerne med en en rabatt/erstatning på feilen som er påført skiene. Å montere om bindinger 2-3 ganger på en ski medfører ikke noen svakheter så lenge hullene plugges og nye hull ikke borres for nærme gamle hull på skiene. Dog vil det bli synlig på disse skiene at det har vært boret hull så langt framme, det går på utseende om det betyr noe. Jeg har selv fått levert ski med bakbinding montert skeivt (pins i bakbinding traff ikke spor i skoen når skoen vart festet i frembinding) fra stor norsk sportsbutikk. Tok da kontakt med butikken og avtalte at skiene skulle returneres, montering rettes opp, og skiene sendes tilbake, på deres kostnad. Movement Race Pro 85 har titanalplate i sone for innfesting, det ser man på at angitt bordiameter på skien er 4,1 mm og ikke 3,6 mm som stort sett er standard på ski uten metallplate i innfestingssone for bindinger (noen skiprodusenter angir andre mål på bordiameter, men det er færre av disse). Merk at ved montering fram binding på pin line så er dette uavhengig av boot center. (boot center flytter seg bakover jo større skoen er). Ref. Fischer skis: "We recommend pin line at balance point for optimal grip and glide", antar jeg Movement har markert ut fra samme formål på disse skiene gitt kategorien de er i. Det ser ut som om du har Plum bindinger på skiene, jeg vil være overrasket om XXL butikken har jig for bindinger av det merket når de ikke selger selv. De verksteder jeg har brukt er ikke villig til å montere bindinger uten at de har jig for samme merke som bindingene er fra. Litt avsporing: Stort sett så monterer jeg rando og alpinbindinger selv med papirmal (https://github.com/splitn2/DrillSki) og søyleborremaskin med Wintersteiger drill bit for montering av bindinger. Det er egentlig ganske enkelt så lenge man er er nøye på oppmerking (plassering på ski og skostørrelse) og boring. Anbefales å prøve ut. Eksempel på ulike plassering av hull nedenfor:

Hei, fikk dere reist på DNT hytte med hund? Jeg reiser ofte med hund på DNT hytter og det fungerer veldig fint. DNT har mange små sikringshytter som er forbeholdt de med hund. Jeg liker veldig godt disse hyttene, for en har ofte den lille hytta for seg selv, mens de andre sover i hovedhytta. Jeg er opptatt av at hunden skal sove inne når vi er på tur. Derfor er bestiller jeg alltid bur og seng så tidlig som mulig. Om jeg ser at det ene buret er opptatt eller sengene ved burene er opptatt, vurderer jeg om vi bør reise til andre hytter. Jeg har en regler for meg selv som jeg alltid følger når hunden er med. Alltid beregne god tid slik at jeg aldri kommer seinere enn 17:15 til en hytte. Da slipper en diskusjon om bur og sengeplass ved burene. Kommer du etter klokka 19.00 mister du retten til buret og senga du har bestilt. Hunder som ikke har bur, skal sove ute. Angående båndtvang, selv om jeg har en veldig lydig Border Collie som jeg kan gjete på sau med. Så har jeg alltid på langline som henger etter hunden eller et bånd som ligger oppå kløven når vi er på fjelltur. Holder alltid hunden i bånd/langlina når jeg møter andre. Mange syns det er ubehagelig å møte en hund som ikke er i bånd uansett hvor snill og lydig den ser ut. Det samme når jeg kommer til en hytte. Da binder jeg hunden fram til jeg har skrevet meg inn og har den kun løs dersom så lenge den ikke forstyrrer andre.

Ja, jeg har byttet, men monterte inserts i stedet for å bruke treskruene som fulgte med. For å plugge hullene kan du bruke en litt tykk fyrstikk, eller en treflis. Det som er viktig er å også fylle hullet med lim. Det forhindrer vann å trenge ned i hullet. Det er derfor skruene limes også, ikke for å gi bedre hold. Derfor brukes vannfast trelim i butikken ved montering. Selv har jeg brukt 24h Araldite , den holder og tetter. Bruker ikke hurtiglim fordi det kan være at den begynner å herde før alt er gjort ferdig, og da forsvinner noe av holdekraften i limet. BC er borret med 3.6x14 dvs 3.6mm tykk og 14mm dypt. Fant ikke hva Explore har, men det skal finnes en spec i monteringsanvisningen. Det er på en måte en "spesialborr", men det innebærer bare at borret har innebygget dybdestopp, og det gjør at du ikke kommer dypere enn stopperen. Det er viktig at diameteren er riktig, for at skruene skal sitte, og at du ikke borrer for dypt, dvs gjennom skien.. Det finnes borrstopper som du kan montere på en vanlig borr for å begrense dybden. Fyll lim i hullet, og bruk en manuell skrutrekker, da har du kontroll på momentet.

Isbjørn Jan Mayen har en oppgitt bredde på 88 cm, hvilket er relativt bredt. Legge imidlertid merke til at enkelte soveposer er konstruert av flere paneler (feks. overdel, underdel, sidedel) hvilket betyr at det er mer hensiktsmessig å oppgi omkrets ("girth") og ikke bare bredde på overdelen/underdelen. Det er flere produsenter som ikke EN-tester ekstremposene sine, så Isbjørn er ikke alene. Selv om konstruksjonen og materialene varierer (og vil påvirke komforttemperaturen), vil vekten på materialene i stor grad bestemme isolasjonsevnen (siden fiberisolasjonen utgjør brorparten av vekten). Derfor vil du kunne få en idé om komforttemperaturen på en pose ved å sammenlikne posen med en annen med tilsvarende vekt. For dunposer er det lettere, og man kan sammenlikne dunspenst og fyllvekt.* *

Jeg og guttungen gikk på en liten vintertur i vår bakgård. Vi bor på Sandbakken, og gikk akkurat så langt at vi ikke så huset. Med litt hjelp fra topografien.. Ikke akkurat noen langtur, 400 meter i luftretning fra huset.. Etter en uke med mye turprat på grunn av planlegging av arrangement på jobb (Mina og meg), ville 7 åringen dra på telttur. Jeg er ikke så tung og be. Startklar! Merk beddingen (ref en annen tråd)! Det har vært insane kaldt den siste uka, men i natt var det meldt -10°C. Jeg stola uansett ikke mer på værvarslet, enn at vi satte opp telt i nærheten. Obligatorisk teltbildet Vi kosa oss skikkelig. Han med dobbel sovepose, omgitt av saueskinn og jervenduk, rikelig med melkesjokolade, var i alle fall svært fornøyd. Fornøyd gutt! Han sov uten stopp fra 20:00 til 08:30, noe som alltid er min bekymring på tur med barna. Vellykket tur! Selv om vi ikke dro så langt denne gangen..

Her er en liste over aktuelle webkameraer på eller i nærheten av MASSIV-ruten. Cams lyttes fra nord til sør (Sota Sæter til Haukeliseter) og selv om flere er ment å vise trafikk- og kjøreforhold på veiene, gir de alle et inntrykk av snøforholdene. En slik liste er tydeligvis ikke endelig, siden kameraer vil bli lagt til/deaktivert i løpet av tiden. De kan imidlertid gi en nyttig informasjonskilde for alle som planlegger å kjøre hele eller deler av MASSIV-ruten. Vær oppmerksom på at mange av kameraene som er plassert ved betjente hytter er aktive kun når hytta er betjent. 1. Sota Sæter: 1A (retning sør, Tverrådalskyrkja) https://bismoelektro.no/webcam/sota1000M.jpg 1B (retning nord øst, Liavatnet) https://bismoelektro.no/webcam/sota2000M.jpg 2. Nørdstedalseter: foreløpig ingen webkamera 3. Sognefjellet: 3A (6 x webcams): https://skjolden.com/sommarski/ 3B (Hervavatn, retning Skjolden) https://www.webcamsinnorway.com/webcams.php?viewcam=3703 4. Skogadalsbøen: foreløpig ingen webkamera 5. Fondsbu: 5A (retning sør øst) https://www.webcamsinnorway.com/webcams.php?viewcam=15 5B (retning sørvest) https://www.webcamsinnorway.com/webcams.php?viewcam=15 5C (Høystaka – foreløpig deaktivert) https://www.webcamsinnorway.com/webcams.php?viewcam=15 5D (Tyinholmen) https://www.tyinholmen.no/webcamera/ 5E (Tyinosen, retning Årdal) https://www.webcamsinnorway.com/webcams.php?viewcam=3851 5F (Tyin bom aust, retning Tyinkrysset) https://www.webcamsinnorway.com/webcams.php?viewcam=3570 5G (Tyin bom, retning bom) https://www.webcamsinnorway.com/webcams.php?viewcam=3571 6. Slettningsbu: selvbetjent hytte, ingen webkamera 6A (Kyrkjestølane, Filefjell v/Varden) https://www.vegvesen.no/trafikkinformasjon/reiseinformasjon/webkamera/#/vis/0529026_1 6B (Kyrkjestølane, E16 Filefjellstunnelen vest, retning Borlaug) https://www.vegvesen.no/trafikkinformasjon/reiseinformasjon/webkamera/#/vis/3000603_1 6C (Kyrkjestølane, E16 Filefjellstunnelen vest, retning Tyinkrysset) https://www.webcamsinnorway.com/webcams.php?viewcam=3855 6D (E16 Filefjell v/Smedalen) https://www.vegvesen.no/trafikkinformasjon/reiseinformasjon/webkamera/#/vis/1429041_1 7. Sulebu: selvbetjent hytte, ingen webkamera 8.Skarvheim DNT (R52 Breistølen, retning Borlaug/Lærdal): https://www.webcamsinnorway.com/webcams.php?viewcam=3649 9. Bjordalsbu: selvbetjent hytte, ingen webkamera 10. Iungsdalshytta: https://www.webkamerahallingdal.no/iungsdalen/iungsdalshytta001M.jpg 11. Kongshelleren: selvbetjent hytte, ingen webkamera 12.Geiterygghytta: foreløpig ingen webkamera, men Vestredalen Fv50, retning Hol: https://www.webcamsinnorway.com/webcams.php?viewcam=3643 13. Finse: 13A (Finse stasjon) https://www.bt.no/nyheter/i/pqR9V/Finse 13B (Finsehytta – foreløpig deaktivert) https://www.webcamsinnorway.com/webcams.php?viewcam=2205 13C (Finse Research Centre) https://www.webcamsinnorway.com/webcams.php?viewcam=1961 14. Krækkja: foreløpig ingen webkamera 14A Skulevika, Rv7: https://www.webcamsinnorway.com/webcams.php?viewcam=3614 14B Dyranut, Rv7, retning Haugastøl: https://www.webcamsinnorway.com/webcams.php?viewcam=3620 14C Leiro bom, Rv7, retning Dyranut/Haugastøl: https://www.webcamsinnorway.com/webcams.php?viewcam=3579 15. Stigstuv: foreløpig ingen webkamera 16. Sandhaug: foreløpig ingen webkamera 17. Litlos: foreløpig ingen webkamera 18. Hellevassbu: selvbetjent hytte, ingen webkamera 19. Haukeliseter: 19A http://94.139.67.154:50000/axis-cgi/jpg/image.cgi?resolution=800x500 19B (E134 Haukelifjell, retning vest): https://www.vegvesen.no/trafikkinformasjon/reiseinformasjon/webkamera/#/vis/1229026_1 19C (E134 Midtlæger, retning Røldal): https://www.webcamsinnorway.com/webcams.php?viewcam=3623

Jeg har brukt disse snøankrene i plast, over mange år nå. Og de har fått testet seg i mye forskjellige typer snø, og skikkelig uvær flere ganger. Jeg setter små karabinkroker på de, fordi at de er mye enklere å bruke da, og man kan bruke barduner med èn strammer siden den glir fram og tilbake i karabinen uten å fryse fast, hvis karabinen er over snøen. —————— Disse er virkelig helt rå! De gir absolutt mest feste per gram i forhold til noe annet jeg har brukt. Størrelsen er 20cm høy, 16cm bred. Jeg gremmes hver gang jeg må bruke andre ting på bardunene. Snøanker er kjappere, lettere og mye bedre på barduner, og fester i all slags snø. Ski og staver er ypperlig å bruke langs duken på hver kortende på tunnelteltet. Og derfor har jeg med ett snøanker per bardun. Snøankrene er også enkel å pakke sammen uten at det blir surr, om man gjør det riktig: Legg ankrene lagvis i posen, samme vei med et sett tråder mellom hvert anker. Altså ett og ett anker med tråder ned i posen, samme vei. (Om det gav mening). De har kun ÈN ulempe, og det er at de er veldig lett å skade med spaden når de graves ut. De teipes fint, og fungerer så like bra igjen, men til hyppig og hard bruk vil de nok bli ødelagt til slutt. Men BILTEMA har 0,7mm aluplater, jeg hadde en gamme blikksaks liggende, fil og litt slipepapir. Og hva skjer?… Skadete plastankre: Vekt Plastanker, Swiss piranha: Vekt plastanker laget av skjærefjøl i plast: Vekt ferdig alu-anker av 0,7mm alu, med karabinkrok: De veier altså 60 gram inkludert karabinkrok. En økning på kun 13 gram per anker, som blir MYE sterkere. Man kan trolig bruke 0,5mm aluplater også, og allikevel få sterkere anker enn plastankrene, til samme vekt. Det som er viktig for grep og stivet er at man bøyer en liten bue på de, som på plasankrene, for da kan de nemlig ikke bøye seg bakover, og man får ett stivt anker med veldig bra hold. Jeg tenkte å bruke 4mm maljer i hullene, men de hadde ikke inne maljetang på biltema. Jeg har prøvd å gnage over tauet i hullene, men det går ikke. I storm og uvær er ankeret og tauet nedi snøen, så det er ikke bevegelse der heller. Man må selvsagt file og pusse vekk alle skarpe kanter på ankrene. ——— Jeg prøvde først med 1mm aluplate, og dette kan jeg anbefale for de som ikke er nazi på vekten, for da snakker vi anker som er solid nok for krig. Allikevel kun 74 gram for platen. ——— ——— EDIT: Lagt inn i «gjør det selv» forumet:

Siden TS spesifiserte ønsket sekkevolum regner jeg med at det er gjort noen vurderinger selv på hva som behøves for "campingturene" I lightweight/ultralight-miljøer er jo en 45-liter sekk nesten å anse som oversized. Og dette fra folk som går flere tusen kilometer på tur. Selv leker jeg med tanken om maks 55 liter på en mulig Norge på Langs-tur. Uten ting hengende utenpå sekken. Det er jeg også allergisk mot. Jeg synes det er litt synd at den nye, mindre Fjällräven Kajka-modellen kun finnes i 35-liter utgave og ikke også strekker seg opp mot 45-50-liter. Eventuelt samme for klassiske Kajka-storsekkene ikke går lenger ned enn 55 liter, og da kun som utgående damemodell. https://www.naturkompaniet.no/produkte/kajka-55-w-20257090/#forest-green_onesize Jeg vet ikke hvor mye den tilpassede fasongen har å si egentlig, men det ville vært mitt forslag (eier både Kajka 65 og Kajka 85 selv). Det er kanskje forstått allerede at jeg lener mot Fjällräven om valget står mellom Friluft 45 og Atmos 50, men personlig ville jeg ikke kjøpt noen av de. Sekker som ikke er flate i bunnen, og dermed umulig at kan stå rett opp og ned uten støtte er ikke for meg 😁