Gå til innhold

GeirAS

Aktiv medlem
  • Innholdsteller

    9
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  1. Svalbard alene

    Ja, hund fremstår som et fornuftig alternativ, ja. Skal undersøke dette litt nærmere før jeg drar. Ang. snublebluss, så tror jeg nok jeg skal få satt opp. Vet at underlaget noen ganger kan være utfordrende, men gikk fint sist jeg var der. Men hva med høyden? For lavt, så skritter vel bare bamse over. For høyt, så kan den kanksje krype under slik at tråden strekker seg og ikke løser ut? 70-90cm kan det være passe?
  2. Svalbard alene

    Takk for mye nyttig info. Jeg har hørt om mye av det fra før, men aldri feil å få repetert nyttig info. Når det gjelder innenfor forvaltningsområde 10, så skal det ikke være behov for godkjenning fra Sysselmannen, om det er det du tenker på? Men på den lengre turen neste år, så må jeg kontakte Sysselmannen og sørge for forsikring osv., ja.
  3. Svalbard alene

    Det blir vertfall en veeeldig lang vakt
  4. Svalbard alene

    Åja, den kan bære såpas mye, ja? Det visste jeg ikke. Men da er jo det klart noe jeg bør vurdere på en senere tur. Jeg liker særlig det at en hund er mer oppmerksom på lukt og lyder enn meg, så det vil jo helt sikkert være økt sikkerhet å ha med hund. Men som "kav" nevner, så skal en nok ikke stole blindt på at hundene oppdager i tide de heller. Det er vel uansett ikke anbefalt å telte uten snublebluss rundt teltet, hund eller ikke? Det beste er vel å være flere og sitte på bjørnevakt? Men jeg trives best alene på tur og har best erfaring med det. Med flere så er det mer hensyn å ta og det blir fort forskjell på hvor mye hver enkelt ønsker og vil presse seg med vekt og dagsetapper. Da blir det nødvendig å tilpasse seg det svakeste ledd... Hvordan er det å få lånt hund der oppe? Dyrt? Forsikringer? Er det stor forskjell på hunders personlighet og temperament? Ting jeg bør være oppmerksom på (blant annet å sikre at de ikke stikker av osv?) Jeg har ikke mye erfaring med hunder og vertfall ikke type brukshund
  5. Svalbard alene

    Ekstra telstang er kanskje greit når alle stengene er like (slik det er på teltet jeg har med denne gang), men på telt hvor det er forskjell i lengden er sikkert ett ekstra ledd og et par skjøtestykker bedre. Når det gjelder klær syns jeg det er viktig å ha minst ett sett tørt ullundertøy og fleece el. pakket i vanntett pose. På sommerstid er det vel ganske mye vannføring i bekker og elver? Sist jeg var der var det plent umulig å unngå å krysse bekker. Da blir en ofte bløt. Men ja, hva jeg skal ha med av klær må jeg bruke en del tid på å planlegge nøye. Liten vits å dra med seg mer enn nødevendig, men enda verre å ha med for lite? Når det gjelder signalpenn/pistol i denne sammenhengen, så forstår jeg det slik at det er mest for å skremme bjørn, ikke så mye å varsle ved uhell/ulykke? Men jeg har aldri møtt bjørn selv og prøver bare å være best mulig forberedt. En signalpenn veier lite og jeg syns det høres fornuftig ut med lys og lyd mot bjørnen før den kommer for nærme. I motsatt fall må jeg skyte varselskudd og da ser jeg for meg at den kanskje ikke blir redd nok og jeg blir tvunget til å skyte mot den. Jeg vil aller helst ikke komme i en situasjon hvor det bare er få meter mellom meg og en bjørn På isbreen bruker jeg stegjern. Valgte det denne gang pga liten plass og lav vekt. Men ski skal jeg vurdere på neste tur, særlig om jeg velger å gå helt fra Kapp Payer hvor det er mye snø og isbreer. Men ski + skisko veier det også, så det blir en vurdering. Jeg må prøve meg litt frem på dette området. Takk for tips
  6. Svalbard alene

    Ja, vet. Jeg vil nok vurdere grovrevolver på neste tur. Det er flere år siden jeg var aktiv med pistol og revolver, og for øyeblikket har jeg ikke lisens for revolver. 357 Magnum er grovt nok?
  7. Svalbard alene

    Gode spørsmål. Turen opp nå i juli er for å forberede en lengre tur til neste år. 45 kg er inkl våpen, som alene veier ca 4 kg med ammunisjon. Det blir fort tungt når du skal ha med mat for 2, kanksje 3 uker. I tillegg kommer sikringsutstyr som snublebluss, satelittelefon, siganlpenn/signalpistol. Ekstra primus, ekstra teltstenger, klær... osv osv, det blir fort mye utstyr å dra på. Jeg har ikke nok erfaring til lange turer på Svalbard og trenger bla å teste hvor mye klær og utstyr jeg må ha og hva jeg evt. kan la ligge igjen hjemme. Men like viktig for meg er å teste er hvor mye jeg klarer å bære og hvor langt. Dette blir helt avgjørende for om jeg skal kunne planlegge og (forhåpentligvis) gjennomføre en lengre tur på tvers av Svalbard senere. Breelver er et godt tips og som du sier, hvis vann kan renne der, så skal det nok litt til for at jeg trår gjennom en snøbro eller ned i en bresprekk. Ang. hund, så har jeg tenkt tanken selv også. Men jeg vet ikke hvor mye mat en hund kan bære i kløv selv (jeg har liten erfaring med hunder), men neppe for to-tre uker vel? I så fall blir det enda mer vekt å dra på for meg. Pulk er ikke mulig på vestkysten på sommeren. Det er jo også litt av hensikten med mitt lille ekspedisjonsprosjekt; å gå på tvers over skiftende føreforhold. Takker for svar. Kom gjerne med flere innspill
  8. I juli drar jeg til Svalbard i 11 dager for å forberede for en lengre (sponset) tur i samme område vår/sommer 2016/17. Målet da er å gå på tvers av Spitsbergen enten fra Kapp Payer eller Agardhfjellet til Kapp Linné. Jeg vet ikke om en slik tur er gjort før? I luftlinje er det ikke allverdens avstander (ca 197km respektive 125km), men en større utfordring, slik jeg ser det, er isbreer og vinter på østkysten og vanskelig snøfattig terreng jo lenger vestover du kommer. Turen i år er forberedelser og testing av utstyr og teknsike (sikrings)løsninger. Vekt på sekken, inkl. våpen ligger på rundt 45 kg. En bekymring er isbjørnen. Våpen, signalpenn og snublebluss er jeg godt kjent med. Jeg har teltet alene på Svalbard tidligere og har kjent på bjørneskrekken. Men da var det bare få dager og mangelen på (god) søvn utgjorde ingen større utfordring. Denne gang blir det elleve dager og jeg lurer på om noen har gode tips til å få en adekvat søvn/hvile i telt alene på Svalbard? Blir man noengang vant til isbjørnfaren når en ferdes alene i arktiske områder? Neste bekymring er isbreer. Jeg har gått på isbre før og har grunnleggende kunnskap om isbreer og hva jeg skal være obs på. Men all informasjon jeg finner (bøker, internett osv) om emnet omhandler sikring i taulag. Det beste er så klart å unngå isbreen, men hvis en ikke har noe valg, hvordan sikrer en seg best alene på isbre?
  9. Marsjstøvlene M77

    Oj, mange som mener mye om gode gamle M-77 her, ja. Da kan jo ikke jeg være noe dårligere? De fleste som har vært i militærtjeneste har da også en viss erfaring med disse skoene, så også jeg. Men i motsetning til veldig mange andre har jeg nesten bare positive erfaringer med disse. Jeg har vertfall aldri hatt gnagsår med disse, men nå plages jeg normalt ikke av gangsår heller. Ikke får jeg de lett og ikke bryr jeg meg så mye om det heller. Derfor har det aldri vært aktuelt å gå de inn eller gjøre andre triks med de først. Jeg har bare tatt de på meg og brukt de rett fra hylla/esken, både med lett og tung bør, i skog og fjell, samt tørt og vått. Erfaringene mine er at de er nogenlunde vannavstøtende så lenge de tas vare på og ikke blir uttørket, men det gjelder de fleste sko. Smøre godt inn med skokrem eller tilsvarende så fort de antyder å bli grå/tørre. Dersom de blankpusses ser de omtrent ut som nye igjen. Svart er da også adskillig lettere å holde pent enn enn alskens fargekombinasjoner av sort/brunt og andre farger. Det som mange klager på er at den er alt for myk og gir for lite støtte. Jeg har aldri helt forstått vitsen med så mye støtte, det er jo tross alt bena som skal støtte deg? Jeg har andre sko som er stivere/stødigere jeg bruker under kaldere forhold, men disse mister jeg lett følelsen med underlaget med. Risikoen for å trå over/vrikke foten mener jeg også reduseres betraktelig dersom leggen/vristen er godt trent (mye løping i skog og mark). Musklene i bena blir vertfall ikke trent av å gå med ”slalomstøvler”. Skoene er ikke perfekte, men hvilke sko er det? Det finnes sikkert sko med bedre anatomisk design som er både billigere og bedre, men nå var det jo M-77 denne tråden handlet om. Største ulempen med disse skoene, mener jeg, er at sålen slites for fort. Noen eksemplarer har også sålene sprukket på tvers helt gjennom. De er heller ikke særlig varme i kaldere klima. Men tross alt, på sommeren vil alltid M-77 være førstevalget blant mine tursko. Hva angår gnagsår, tror jeg neppe noen sko nevnt i denne tråden slår mine 15-16 mil i "bøgetøfler" (type seilersko med dusk som var poppis på 90-tallet) på asfalt. I min ungdom var jeg en gang langt hjemmefra og raka fant. Jeg hadde derfor ikke noe annet valg enn å gå hjem. Etter bare få km merket jeg at det begynte å svi på hælene. Etter noen titalls kilometrer til sprakk de en etter en. Til slutt var det som å gå barbeint på glohet asfalt. Blemmene ble til slutt så mange og store at jeg formelig kjente væsken mellom tærne når de sprakk. Etter drøyt to døgn lukta det bokstavlig talt roadkill av bena mine. Stanken var ubeskrivelig He he... Men tilbake til tema, selv har jeg kun brukt Kiwi sort skokrem til mine ti-talls par med M-77. Smører du godt og ofte holder skoene ganske greit fuktigheten unna, med unntak av lengre vandringer i myr og andre fuktige omgivelser da. Men viktigst av alt, hvorfor velge noe annet hvis M-77 fungerer til sitt bruk? Edit: Vet dette er en gammel tråd, men hadde lyst å svare likevel, jeg... få ting som engasjerer mer enn personlige erfaringer med forsvarsmatriell.
×