Søk i nettsamfunnet

Totalt utafor sesong. Eller kanskje ikke; Det var hvit pulver på en av våre lokale topper over 1200 meter sist helg. Jeg ønsker å erstatte mine gamle Fischer Hannibal 96 med mer lettkjørte ski. Plages veldig med syre i forsida av lårene og har forsøkt å jobbe med både teknikk og trening uten suksess. Siste håp er nye mer lettkjørte ski (heller det enn mer trening🤨). Jeg er beskjedne 168 cm med over 80 kg fordelt over det hele. Har drevet med randonee siden 2014 og årlig hatt noen økter i slalombakken. Nå har jeg landet på å velge mellom - Vølkl Rise Beyond 96 https://www.friflyt.no/skitest/lette-toppturski#voelkl-rise-beyond-96 og - Black Crows Camox freebird 96 https://www.friflyt.no/skitest/toppturski/black-crows-camox-freebird (fra 2019) Jeg ønsker meg relativt lette ski og ser for meg lette bindinger som ATK Crest 10 eller Marker Alpinist 12. Noen med erfaring og kunnskap som kan gjøre valget mitt lettere?

Jeg fant jo flere artige filmklipp her som er relevante for tråden. Dette er fra kryssing av Bisseggelva i 2019. Det hadde vært temperaturer opp mot 20 grader i 4-5 dager mener jeg å huske, så det var en del vann i elva. Untitled2.mp4

I varmt sommervær er det jo bare å hoppe uti. Det er en fordel med shorts eller zipoff-bukse, og skoene må ha god drenering og være uten membran. Da føler man seg tørr-ish etter bare tjue minutter, og man er vanligvis helt tørr etter et par timers vandring. I kaldere vær er det nok best å ta av alt tøy bortsett fra lærstøvler (helst uforede, ta ut såler) og skallplagg. Eller aller helst - velge en rute som ikke krever elvekryssing. Her er fra kryssing av Kjukkelelva ved utoset av Litle Kjukkelvatnet sommeren 2019: Untitled.mp4

Jeg krysset nedre del av Bisseggelva på vei vestover i 2019 og måtte gå langt før jeg fant et passende sted for vading, men det gikk. Dette er omtrent nøyaktig der du har tegnet spørsmålstegnet på kartet: Her er ruta jeg fulgte: Jeg har også gått rundt hele Litle Kjukkelen-sletta langs nordvestsiden og krysset oppe ved utoset av Søre Bisseggvatnet og det gikk også fint den gangen. Går man rundt vannene er området ganske lettgått. Utoset vises ikke her men det ligger helt til høyre i bildet: Her er ruta: En annen mulighet er å krysse Kjukkelelva ved deltaet i innoset til Litle Kjukkelvatnet og derretter gå nordover langs vestsiden av Store Kjukkelvatnet (ruta ses på kartet over) man da må du krysse Kjukkelelva en ekstra gang ved utoset av Litle Kjukkelvatnet først. Jeg har gjort begge deler og syns vel kanskje at det var det enkleste, men jeg kan ikke si noe om hvordan dette er med tanke på vannstanden nå.

Helt enig, men som @Humbug er inne på så skal vi vel være ytterst forsiktige med å anbefale bruk av brenner i telt uansett type(?). Heldigvis er et Trangia 27 (eller 25) med spritbrenner så uendelig mye mer enn 😂😂 Det er et MEGET stødig, driftssikkert og pålitelig system etter min erfaring. Jeg har selv hatt noen nære velt og kraftige skump uten noen form for dramatikk. Du skal virkelig være uforsiktig og uaktsom for å oppnå det du beskriver. Eller ha utrolig uflaks,,, Helt personlig synes jeg det er rart å gå fra å være storpatriot av et produkt til å forkaste produktet på grunn av en brukerfeil. I dette tilfelle å sparke til en brenner. I min verden går brukerfeil på brukeren og produktfeil på produktet. Er et produkt utsatt for gjentagende brukerfeil av samme type, så må man selvsagt se på konstruksjon av produktet eller på opplæringen av brukerne.😊 Jeg har med overlegg forsøkt å velte et brennende stormkjøkken for å erfare hvordan det utarter seg: - Det skal overraskende mye til for å klare velte stormkjøkkenet slik at mesteparten av spriten renner ut. Brenneren har et innvendig reservoar, slik at all sprit i "koppen" ikke umiddelbart kan renne ut. Selve konstruksjonen til stormkjøkkenet er også veldig stabil. Om et velt først skjer, slik at sprit renner ut, så brenner selvsagt spriten godt. Helt klart en lite ønskelig situasjon vi for en hver pris vil unngå. Det sagt, så oppleves brannen/flammene mer rolige og kontrollerte sammenliknet med bensin. Oppfører seg ganske likt som parafin/tennvæske. - Det skal overraskende mye til å skumpe noen dråper ut av brenneren. Og om det skjer, så holder dråpene og flammene seg stort sett inne i selve stormkjøkkenet, oppe på den perforerte "plattformen" hvor brenneren er senket ned. Min personlige erfaring er at jeg har hatt færrest uhell, branntilløp, minst utfordringer og trøbbel med spritbrenner i Trangia 27 og 25 etter drøye 38 år med egenstyrt friluftsliv. Jeg bruker fortsatt mine andre brennere jevnt og trutt for å høste erfaringer og holde ferdighetene i bruk av disse ved like (Optimus Svea 123, Optimus Hiker 111, MSR Whisperlight, Coleman Feather 442, MSR Reactor, Trangia Triangle, Trangia gassbrenner til stormkjøkken, med flere). Skulle jeg bare valgt én brenner og ett system, så er det fortsatt uten tvil Trangia 27/25 med spritbrenner og vintertilsats som gjelder for meg. Dette er det eneste jeg kan stole på at virker når det drar seg til med ruskevær og kulde. Ikke lettest, ikke raskest, ikke høyest effekt. Men høy virkningsgrad, mest driftssikkert, robust, fleksibelt, stabilt, og i mine øyne like trygt som andre brennere med fast vindskjerm, og tryggere enn de brennerne som ikke har fast vindskjerm. Som nevnt når jeg startet tråden i 2019, så var hensikten å løfte frem de positive sidene med spritfyrt stormkjøkken. For det er flest positive sider, og de negative sidene blir minimert betraktelig når man lærer hvordan produktene skal brukes. Det er allerede så mye negativ omtale av spritfyrte stormkjøkken i mange fora, mye basert på regelrette brukerfeil, at ny-introduserte folk til friluftsliv blir lurt til å tro de må kjøpe dyrere og mer kompliserte løsninger. Dette er en uting, og noen må si i fra om det! Trangia stormkjøkken er selv den dag i dag et meget godt og egnet produkt for det meste av friluftslivsaktiviteter, og det fungerer helt utmerket med spritbrenner også, selv om det kanskje er aller enklest å bruke med gassbrenner til kokkelering som krever noe mer enn bare et oppkok - men det blir en egen tråd i så fall😉 God tur!

Originalposen er 23 cm i diameter og hele 70 cm lang. Dvs mye lenger enn stangledene, og litt for trang for både innertelt og yttertelt ved siden av hverandre. Ville laget ny med litt mindre lengde men ca samme volum, og gjerne en kompresjonsløsning.

Sikkert solide briller og etuiet ser veldig kraftig og fint ut, men 209- + eventuelt frakt, hhm. Brillene i første post kostet 50,- i 2019, brukes et par tre ganger i uka og er (nesten) like fine den dag i dag. Litt mer slark, men forbausende lite etter såpass mye bruk. Vist noen fortsatt er på jakt etter brettebriller til tur og tøys har jeg ikke problem med å anbefale dem.

Jag gick från där båten sätter av henne till Harvasstua i 2019. Det var såklart ett torrt år men jag minns det som lättgått ovanför trädgränsen och inga stora älvar någonstans, men då hade jag också lagt upp till en sån ruta. Jag gick upp i höjden på västsidan av Virma och gick förbi Gaukarvatnet antingen på norr- eller sörsidan (såklart). Är det mycket vatten nu är det smart att gå norr om det. Sen gick jag rätt på Gapsfjellet med Kjukkelvatnet på vänstersidan. Vi ville upp i höjden i värmeböljan som var. Sen höll jag höjden halvannan dag tills jag kom till Storvollen. Jag försökte jag att ta en så kort väg genom skogen som möjligt ned dit. Det var ända någon eller några timmar med tät skog og litt kratt, jag tror det hade varit smartare (mindre kratt) att snedda ned till stigen vid Galperejohka. Om den lar seg krysse... Jag tänker att något liknande borde vara möjligt trots mer snö i år. Bara hålla sig mellan snögränsen och över skogen, så högt i älvsystemen som möjligt för att vada så små älvar som möjligt. Det finns en kille på insta, jgrafch, som går NPL norr till söder som gick genom Börgefjell igår. Du kan se vad han skriver om älvarna, han hade nåt svårt vad av vad jag kunde se. Men han fick från Hattfjelldal och inte Harvasstua.

Kunne da Helsport Fonnfjell Superlight 2 eller Fonnfjell Pro 2 vært aktuelt? Dette er et tunneltelt med sideinngang, altså at den ene langsiden kan åpnes i sin helhet, noe som gir et relativt stort fortelt til tross for kun to stenger. Disse selges kanskje ikke fra forhandler lenger, men det hender at de ligger ute til salgs på Finn. Ellers har vel Ringstind 2 til og med 2018-modellen bare én inngang og dermed ett fortelt, men jeg tror nok ikke dette er større enn på dagens Ringstind Pro 2, da 2019-utgaven og nyere er noe bredere (220 cm vs. 200 om jeg husker riktig). Hvis det er et krav at teltet skal være et utpreget 4-sesongstelt blir nok utvalget fort en del redusert.

Hei, jeg planlegger å gå Høgruta i Jotunheimen på ski (vinteren 2024). Ønsker skitips! Har aldri gått topptur med toppturutstyr, kun brukt fjellski på (slakere) topper. Skal kjøpe ski med binding de kommende månedene og få brukt utstyret noe på kortere toppturer i sesongen 2022/23. SKI: Hva er best for den typen tur som Høgruta er? Bør jeg gå for 98-bredde, eller tynnere ski? Konkrete skitips til denne typen tur mottas med takk BINDING: Mer kjøresterk binding med høyere vekt, eller lettere? Har dette utstyret i dag: SKO: Dynafit Radical Pro, passer kjempeba til min fot. STAVER: Black Diamond Traverse som kan duge, men tar gjerne imot tips om andre og bedre par.

Har blitt en liten samling etterhvert 😅 Helsport Isfjell 2 Camp (X-trem, 2006): Soloturer på vinterstid, eller kortere soloturer i sommerhalvåret. Teltet veier ca. 4,3 kg inkludert stenger, plugger og repkit, men er til gjengjeld rimelig solid. Stoffet i duken kjennes betraktelig mer solid enn dagens X-trem/Pro-telt, kjennes nesten litt gummiaktig ut. Da teltet i sin tid ble kjøpt hos Helsport i Melhus ble det oppgitt at teltduken var det mest solide stoffet de hadde. Kan med fordel oppgraderes med nye DAC-stenger, men riktig dimensjon er utsolgt hos Helsport, og har vært det i lengre tid. Har myggnett i døra. Teltet er en spesialutgave produsert for Forsvaret, og har derfor ekstra solide bardunfester i tillegg til svarte detaljer (skjørtekanter og teltstenger), og har derfor ikke modellnavn på verken telt eller teltpose (kun tom sort lapp). Helsport Lavvulight 4 (Pro, 2006): Lavvo jeg fikk gratis. Blir nok mest benytta på fisketurer med camp. Kjekt med litt ekstra takhøyde. Er laget av samme teltduk som Pro/X-trem-teltene til Helsport, og er derfor ikke beregnet på vedfyring slik som andre lavvoer, og har derfor ikke avtagbar topphatt. I motsetning til 2005-utgaven har 2006-utgaven en "ekstra" topphatt påsydd utenpå, da det fort kan bli et svakt punkt akkurat der alle dukene møtes og stanga støtter under. Kan heller ikke monteres innertelt i denne, men det er med bunnduk. Miststanga mangla, og Helsport har ikke lenger lavvostenger i riktig lengde (210 cm), så derfor benyttes en Hilleberg Tarp Pole (DAC-stang) som kan forlenges til 210 cm. Denne stanga er rimelig lett, drøyt 300 g mot den originales drøyt 400 g. Helsport Svalbard High 3 Camp (X-trem, 2011): Vintertelt med litt ekstra plass i fortelt. Best egnet for vinterbruk grunnet noe høy vekt, eventuelt korte turer sommerstid. Har teltstenger av den gamle typen (Yunan Air-Hercules FC) og enkle stangkopper. Har ikke sjekka om stangkanalene passer for dobbelt stangsett, men det er nok uansett ikke så aktuelt for min del. Har myggnett i døra. Helsport Ringstind 2 (Pro, 2015): Det mest brukte teltet i min samling. Allround for soloturer. Dette er utgaven før Helsport gjorde en del forbedringer med antall plugg- og bardunfester, og den har heller ikke stang i fotenden slik den nye utgaven har. 2 × Helsport MIL1 LT (2015): Nylig innkjøp (brukt). Blir nok mest egnet for soloturer, eller hvor teltet skal fordeles på to sekker. Inkluderer både kort og lang koblingsduk mellom teltene og fire forteltsduker, altså komplett sett. Kan derfor brukes både som to frittstående telt, eller som et større sammenkoblet. Et telt inkl. plugger og stenger (ekskl. fortelt) veier omtrent 1,7 kg, så et veldig lett telt å ha med på godværsturer. Helsport Spitsbergen Pro 3 Camp (2018): Kjøpt i outleten til Helsport. Basecamptelt. Har ikke myggnett i døra, så det begrenser bruken litt i sommersesongen mtp. lufting i varme perioder eller for kokelering i fortelt. Mulig å åpne baksiden helt slik at man får god lufting inn i innerteltet. Helsport Ringstind Pro 2 (2019): Kjøpt med formål om å erstatte Ringstind 2 fra 2015, da den nye utgaven har stang i fotenden og flere pluggfester. Duken på gamle Ringstind kan derfor bli noe slapp i hodeenden, og i tillegg ha noe lav høyde i fotenden, så tærne mine har ofte tatt borti innerteltsduken. Modellen fra 2019 er noe lavere (95 vs. 100 cm) og kortere (230 vs. 240 cm), men dette anser jeg ikke som et problem i og med at man får stramma opp teltet bedre. Ny utgave er litt høyere i fotenden (35 vs. 30 cm) Hadde bare to av teltene ved årsskiftet, men det har av en eller annen grunn økt ganske eksponensielt i år.

XXL var enig i dette regnestykket, og ettersom de hadde annonsert prisavslag på 2500 gjaldt prisgarantien. Å få 2019-utgaven av Ringstind Pro 2 til 2499 må kunne sies å være et røverkjøp Da gjenstår det bare å kvitte seg med et av de mange andre teltene man har i beholdningen 😅

Det var en jeg kjente som omkom under forsøk på å krysse Oslofjorden alene i en oppblåsbar båt. Ingen vet vel hva som egentlig skjedde, men jeg har hele tiden hatt en sterk misstanke om at akkurat det jeg nevner var det som skjedde, altså at han falt ut av båten enten på grunn av bølger eller at den flippet i vinden. Når han var i vannet ble så båten blåst avgårde. Hva kan det ellers ha vært? Kolisjon med svær båt er kanskje en mulighet, men båten ble jo funnet flytende og uskadd. Han var ikke akkurat av den risikoaverse typen, så det har nok sitt å si. Det skal ha blåst ganske kraftig den dagen han satte ut. De fant en GPS med sporing ombord i båten og båten hadde begynt å vingle utenfor Melleskjærene i Vestfold. Jeg antar at det var der det fatale skjedde. Båten og mannen har så drevet nordover og over fjorden til henholdsvis Fredrikstad (Rauer) og Moss (Jeløy). https://www.nrk.no/osloogviken/savnet-kajakkpadler-funnet-dod-pa-jeloy-1.12019941 https://www.abcnyheter.no/nyheter/2014/11/01/210952/dod-person-pa-jeloy-var-savnet-kajakkpadler

Etter å ha sett bildene her kunne jeg også tenkt meg et sånt telt selv, men da må jeg nok bytte ut et av de andre jeg har... 😅 Et pluss at det er rette endevegger på innerteltet, i tillegg til bratte vegger i buene, så slipper man å få teltduken i ansiktet. Det er jo også ofte trukket frem som en av fordelene med Spitsbergen-teltene til Helsport. Helsport hadde jo Reinsfjell X-trem 2 i kolleksjonen i alle fall frem til 2019 (det finnes vel ikke kataloger som er nyere enn dette?), men kan ikke se at de har den nå lenger. Virker jo som et bra vintertelt, så skjønner ikke helt hvorfor de har gått bort fra det...

Hva med å benytte disse modifikasjonene som eminente Mementomori gjorde på sitt: https://www.tur1.net/2017/01/12/erfaringer-og-modifisering-av-helsport-ringstind-superlight-1-2/ Her en lang tråd om modifisering av Ringstind:

Liten lett lommekniv Petzl Spatha med serratert blad til kr 276,75 (etter 25% rabatt) hos Fjellsport www.fjellsport.no/petzl-spatha-kniv-gul.html Knives for Caving - Petzl, Edelrid, Trango, Leatherman, Benchmade (Mar 10, 2019) www.youtube.com/watch?v=GjGGTnXLpns

Hei, felles teltfanatister, gramjegere og turteoretikere. Jeg har i 6 måneder storkost meg med å planlegge et prosjekt som jeg her skal presenterer for dere: 🎯Mål: Norge på langs i to deler, hver del ca. 50 dager, på mellom 1200-1300 km hver. Del 1 starter neste uke og varer gjennom hele sommeren 2022. 🥾Rute del 1: Fra Setertjønnhytta i Skjækerfjella, Norges geografiske midtpunkt, sørover til Lindesnes. ⏳Tidsbruk: ca. 50 dager. Start 23.juni og forventet ankomst Lindesnes i midten av august. 🎒Utstyr: Se egen liste i bunn av tråden. Målet er å pakke så «fornuftig-lett» og trygt som mulig (med all research og kombinatorikk dette innebærer). 🌄Format: Turen til det sørlige fyret er delt opp i 9 etapper, hviledag/depoter hver 7ende dag. 75% av turen gjør jeg alene, men over Jotunheimen og Hardangervidda sammen med storfint følge. 📡Oppdateringer: @mortenanst på instagram 🔮Planlegging: Der andre kanskje velger å føle seg litt frem og gjøre det enkelt, har jeg gått i stikk motsatt retning. La oss dykke litt inn i galskapen: Under ser dere selve hjernen bak turen. I dette excelarket har det sammenstilt utstyrsliste, pakkeliste, vekt- og kalorifordeling, etappeoversikt samt depot og matplanlegging. Lighterpack ble litt for endimensjonalt for en slik tur. Ved å lage min egen får jeg god oversikt og det er fantastisk måte å sørge for at man får med seg alt. Overkill? Ja. Forlengelse av turgleden? Max. Bakgrunnen for å ha dette detaljnivået er at jeg går mye alene og må ta med meg/sende akkurat det utstyret og mengden mat som trengs - selvfølgelig med en sikkerhetsmargin - for å (1) ha en så fin og trygg naturopplevelse som mulig, (2) ha minst minst mulig vekt på sekken og (3) komme meg smooth i mål. ⚖️Vekt: Basevekten på sekken kommer til å ligge på mellom 9287 og 10622 gram, og jeg bærer med ca 900gram mat (ca. 4100kcal) dagen. Utstyrserfaringene jeg har gjort meg både før og under turen kommer jeg til å legge ut etterhvert. 🛠Noen utstyrsdetaljer: Telt: Dan Durston X-mid 1p V2. Silpoly ytterduk, avhengig av staver + Har også med stargazer-kit til denne. Vekt 795g eks staver. Sekk: Gossamer gear mariposa 60l og Osprey Atmos 65l. Vekt 865g/2200g Sovepose: Cumulus X-lite 300 900FP overfylt (-2C limit) og Western Mountaineering Ultralite (-7C limit). Vekt 476/820g. Liggeunderlag: Thermarest Neoair Xlite RW. Vekt 460g. Sko: Alfa Walk King Air, Alfa Bregne og Arcteryx Norvan LD2 trail. Vekt 260/370/640g per sko. 🗺Rutevalg: - Ca 1160 km langs T-merkede stier og veier. Dagsetapper i snitt på 25km og 3,5 km/t i snittfart. Jeg unngår bevisst for mye topper for å prioriterer fremdrift - Starter i hele Norges vollgrav, Trøndelag. Det har nå regnet sammenhengende i tre uker før turstart så jeg forventer å bli «dynnjblaut på fotan». Turen går derfra sørover mot Sylan og Røros, før jeg deretter skjærer inn i landet over Rondane. Etter noe fine dager i nasjonalparken forflytter jeg meg mot Jotunheimen og drar videre ned mot mektige Skarvheimen. Tett etter kommer gode gamle Hardangervidda og deretter berg-og-dalbanen, Ryfylket. Jeg har lite erfaringen i «heiane» så gleder meg stort til denne delen. - Avvik: Mest sannsynlig må jeg transporteres noe lenger vest enn jeg ville gått for å møte et turfølge i Jotunheimen. Kilometermessig blir det ca. like avstander. Av samme grunnen vil jeg, avhengig av forholdene i Trøndelag, starte på Rondane-etappen fra Røros eller Alvdal. Som straff for dette spiser jeg kun real turmat.

Problemet med langdistansetog er for det første at det stopper veldig få steder slik at du gjerne må kombinere med buss eller taxi, og for det andre bare går der det ligger skinner. Du kan kombinere tog og buss til Haukeliseter fjellstue (bytter i Bø i Telemark hvis du vil ta toget lengst mulig). Så må du bytte. Planleggingen kan dermed bli en liten utfordring (fordi du har som forutsetning at du skal reise med tog lengst mulig, altså til Bø, for det er koseligere). La meg konkretisere med et eksempel. Si du kan dra fra jobben kl 12 i morgen og vil reise fortest mulig til Haukeliseter for å gå et stykke før det blir for sent. Du vil gjerne litt vekk fra veien før du setter opp teltet. 1) Du vil reise med Haukeliekspressen: Første mulighet er 13:55, og du er framme på Haukeliseter kl 19:00. 2) Du vil ta tog lengst mulig (til Bø) og derfra buss videre: Første mulighet er 13:25 med Stavangertoget. Det er framme i Bø kl 15:26. Der venter du til 15:06 og hopper på Haukeliekspressen som er framme kl 19:00. 3) Hvis du ikke kan gå tidlig nok til disse er neste mulighet i følge "EnTur"-appen tog fra Oslo S 14:25. Da er du på Haukeliseter fjellstue etter en 11 timers reise kl 01:25 der du har vært innom Bergen. Du tar altså først tog til Bergen hvor du er etter litt over 7 og en halv time klokken 21:08. Du skjønner nå at du kommer fram så sent at du nok ikke får gått noe før du setter opp teltet i dag, og det er kanskje like godt etter alle de timene med rastløs vandring rundt i Bergenstoget. Når du kommer fram må du tråkkle deg over til Odda med buss, en busstur på litt over 3 timer med 99 holdeplasser hvor du er framme kl 00:35, fire minutter før bussen (ja gjett hvilken) Haukeliekspressen tar deg videre, denne gang motsatt vei over fjellet til Haukeliseter. Du er framme kl 01:25 - hvis ikke tråklebussen til Odda ble mer enn 4 minutter forsinket da...i så fall må du nå pakke ut teltet midt på natta i Odda sentrum. Er det fint vær kan du jo se om du finner en parkbenk å sove på. Det er sikkert en bro der også som man kan sove under om det er regn. 4) Hvis du som meg ikke orker tanken på en sightseeingtur etter jobben på fredag på vei til Haukeliseter (kan sikkert være fin og spennende som en egen tur da! Men bare ikke i dag som du skal til Haukeliseter etter jobben for å gå fjelltur i helga), altså hvis ikke du orker dette, så drar du hjem, spiser middag og koser deg til det blir på tide å stikke ned på bussterminalen og ta Haukeliekspressen kl 22:53 til Haukeliseter fjellstue. Der er du da kl 4 på natta etter 5 timer og 2 minutter. Sover du på bussen kan du starte lørdagens etappe på direkten og ta frokost ute i fjellet. Du kan også vente 6 minutter ekstra og ta toget fra Oslo S. Deretter bytter du på Lysaker til Haukeliekspressen som altså er framme kl 4. 5) Hvis du klarer å tigge deg fri til å være klokka 10:23 på Oslo bussterminal (eller 10:29 på Oslo S) kan du være på Haukeliseter fjellstue 15:50 med Haukeliekspressen (eventuelt tog først og så bytte til Haukeliekspressen på Lysaker). Det kan godt hende man kan finne andre alternativer hvis man leter med lys og lykte, og det var jo det vi gjorde før. Da var det ikke noen Haukeliekspress. Vi hadde jo rutebok for Norge med stort sett alt av ruter i Norge, både lokale og langdistanse, fergeruter, bussruter, togruter, flyruter, what not ruter. Den ble utgitt av Norsk reiseinformasjon. Norsk rutebok var som en reisedrøm å bla i. Alle stedene du kunne reise, steder med navn du aldri hadde hørt før. De rareste steder du kunne hoppe av en buss hvis du hadde lyst. Til og med toget stoppet på steder med rare navn. Nesten som å komme til en uoppdaget del av Norge. Norsk reiseinformasjon ble nedlagt og overtatt av Entur AS i 2017 ser jeg. Jeg lastet akkurat ned Entur-appen på mobilen. Så nå blir det å sette seg ned og se hva den kan by på. Det ser lovende ut...

Sluttrapport frå Jakt i Lierne prosjektet. Er no interessant å ha med seg. Og ikkje minst sjå korleis det tek form i det vidare. https://jaktilierne.no/2021/01/sluttrapport-fra-jakt-i-lierne-prosjektet-2014-2019/

I følge siden til hytta på ut.no har de stengt fram til og med 10. juni. Det er nok på grunn av villrein (kalvingsperioden). Så er den ubetjent fram til og med sankthansaften (23. juni) og betjent fra santhans (24. juni) Klikk på se åpningstider: https://ut.no/hytte/101003096/kalhovd-ubetjent Booking: https://kalhovd.dnt.no/booking og priser/

Til inspirasjon: Ketilring var på tur i Børgefjell med sekk på 9,65 kg inkl alt av mat og et godt sovesystem, 120km på 6 dager. Utrolig inspirerende beretning imho! En rundtur i Børgefjell sommeren 2019

Selv der det er lov å fiske er det også krav om desinfisering og tiltak for å hindre smitte av lakseparasitten Gyro. Jeg gadd ikke forholde meg til det når jeg gikk så jeg fisket bare på norsk side i vannsystemer uten tilknytning til svensk smitte. Ellers heier jeg på Sarek. Jeg gikk Padlejanta og det er jo dessverre bare plank og mye plank var moden for utskifting når jeg gikk i 2019. Sarek står høyt på lista her.

Endte med kansellering av ordren for denne gang, siden forhåndsbestillingen fikk utsendelse flyttet fra 23. Mai til 20. Juni, noe som ikke funker helt i timeplanen her... Kommer nok til å bestille de senere uansett. Hvem har fortalt om erfaringer fra skoene allerede om de ikke er leveringsklare enda? Med tanke på at det er samme såle som Alfa Drift har jeg troen, uten å ha prøvd. Jeg liker å kjenne "litt" av underlaget, men det er nok litt smak og behag.

Du er bare bortskjemt @Espen Ørud 😂 Finnmark: 75540 personer / 45757,0 km² landareal (2019 tall, ikke inkludert Troms) Oslo: 699827 personer / 426,5 km² landareal (2022 tall)

Jeg kan jo også nevne at da jeg gikk Jotunheimstien i 2019 traff jeg ei jente som brukte joggesko. Hun fortalte at hun hadde store problemer med våte føtter og gnagesår, så store at hun hadde måttet avbryte turen og pleie føttene, kjøpe nye sko og så fortsette turen sener da jeg traff henne. Jeg gikk hele turen uten noen form for problemer. For meg var det skovalget hennes som var helt feil. Det var etter å ha passert Kvitingmyrene at hun hadde avbrutt. Å gå over der i joggesko, selv når det var såpass tørt som det var akkurat det året, det kaller jeg risikosport, særlig når du da er på uke 2 i turen og har 1-2 uker igjen.