Gå til innhold

Søk i nettsamfunnet

Viser resultater for emneknaggene 'randonee'.



Flere søkevalg

  • Søk etter emneknagger

    Skriv inn nøkkelord separert med kommaer.
  • Søk etter forfatter

Innholdstype


Kategorier

  • Velkommen til Fjellforum!
    • Om Fjellforum
    • Tips om forumet
  • Aktivitet
    • Fjellvandring
    • Ski og vinter inkl. brevandring
    • Andre aktiviteter
    • Jakt og fiske
  • Turtips og turrapporter
    • Turrapporter
    • Ekspedisjoner og utenlandsturer
    • Barn på tur
    • Turtips
  • Generelt om friluftsliv
    • Hunder
    • Mat på tur
    • Helse på tur
    • Foto/Video
    • Generelt om friluftsliv
    • Samfunnsdebatt
  • Utstyr
    • Bære- og fraktsystemer
    • Bo og sove
    • Primus og kokesystem
    • Vinterutstyr
    • Bekledning
    • Fottøy
    • Navigasjon
    • Alt annet utstyr
    • Kjøp, salg og bytte
    • Alle utstyrserfaringene
    • Gjør det selv
  • Diverse
    • Turfølge - forumtreff
    • Bøker - media - foredrag
    • Podcasts om friluftsliv
    • Åpne hytter
  • Prosjekt: 12 måneder
  • Elbrus 2015
  • Turgruppe Bergen
  • Turer og treff i Oslo-regionen sine Hva skjer
  • Utfordringer sine Personlige mål

Categories

  • Utstyrstester
    • Bære- og fraktsystemer
    • Bo og sove
    • Brenner og kokesystem
    • Vinterutstyr
    • Bekledning
    • Fottøy
    • Navigasjon
    • Alt annet utstyr
  • Nyheter
    • Artikler
  • Guider
  • Turrapporter

Categories

  • Medlemmenes egne videoer (friluftsliv)
  • Gode friluftsvideoer fra andre
  • Gjør det selv - videoer
  • Dyrefilmer
  • Instruksjonsvideoer - forumet

competitions

  • Dec 2019
  • Jan 2020
  • Feb 2020

Finn resultater i...

Finn resultater som inneholder...


Startdato

  • Start

    Slutt


Sist oppdatert

  • Start

    Slutt


Filtrer etter antall...

Ble med

  • Start

    Slutt


Gruppe


Fant 26 resultater

  1. Hei, Har alltid vært veldig glad i å være ute og på fjellet, men alltid på føttene. Men jeg har den siste tiden fått en drøm om å skaffe meg randoneski og begynne å dra mer nytte av vinteren vi har i Norge. Har aldri vært noe glad i langrenn, men tenker at dette er kanskje noe for meg. Har tidligere stått mye på ski i skianlegg, og synes det er kjempegøy, problemet ligger i at jeg har alltid slitt med å finne gode sko. Har strengt tatt aldri hatt gode sko, og har måtte tatt mange pauser for å hvile føttene under en dag i bakken. Er veldig plattfot og har brede føtter, så må finne noe som passer til mine føtter. Prisen er ikke så nøye, da jeg vet at dårlige sko ødelegger hele opplevelsen. Tenker heller at jeg kan spare litt på ski/binding og heller legge mest i skoene. Noen andre som har slitt med samme problemer og funnet en løsning? Hva vil dere anbefale av utstyr? Spesiallagde sko? Er det stor forskjell på vanlige alpinstøvler og toppturstøvler? Har også et annet spørsmål. Dere som har hund og drar på toppturer på ski, har dere med hunden? Isåfall hvordan løser dere dette? Har selv en hund på 45kg og tenker at det kan fort bli skummelt med tanke på stålkantene på skiene og dyp snø, derfor tenker jeg at den må da være hjemme. Takk på forhånd!
  2. Det har vært en del etterlysning av turraporter i det siste. Mine tanker er at det er jo litt opp til hver og en og bidra med å skrive turraporter selv av den typen man selv liker å lese, ...så her er min turrapport nr 2. Det hele begynte med denne meldingen tirsdag kveld: Hvem? Hvor? Topptur eller skiheis? Litt pinging att og frem så var jeg i utgangspunktet med, gitt at jeg fikk tatt fri fredag og vi kjørte litt lavbudsett ift bolig og mat. Torsdag kl 17 fikk vi avklart hvem som kjørte og ca 17:15 var vi på vei. Det var strake veien til Sognda, og etter fem og en halv time inklusiv handling på Nesbyen så var vi fremme der vi skulle bo rundt elleve på kvelden. http://ute-plassen.com/ har forøvrig fine leiligheter og vi fikk en god pris. Etter en kjapp inkvartering så var det litt mat og vurdering av fredagens tur. Skredfare, vindretning og temperatur ble vurdert og kart studert. Valget falt på Frudalshesten: Ca 10 km t/r, 1000 høydemeter, og fornuftig terreng (iflg besrkivelsen så skulle det være mulig å unngå terreng over 30 grader helling.), 10 m/s vind og -10 grader meldt på toppen. Turen torsdag starta fra parkeing li ke ved innkjøringa før Frudalstunellen, deretter var det bare å labbe bortover. Ferdig tråkka spor et stykke gjorde at det gikk lett og raskt innover Frudalen. Etterhvert ble det mer og mer flatt lys, og dårlig sikt og kart og kompass var fremme jevnlig. Bratthet på terreng ble også vurdert og vi gikk i 25-35 gradeders terreng opp fra Frudalsbotn. Etter litt leting så fant vi til slutt toppen (tror vi), og det var på tide å kjøre ned igjen. Flatt lys gjorde at det var null sikt ift terrengvariasjoner og helling, så vi fulgte mer eller mindre det vi så av sporene våre fra vi gikk opp. "Jeg blir jo sjøsjuk av dette!" "Jeg følte jeg skeld nedover med underlaget, men så stod jeg jo ihelt i ro" Flatt lys og snø gjørt mye med skifølelsen, og bildet nedenfor er etter at terrenget forsvant under skituppene og jeg stupte fremmover og landa med hodet nederst 😄 Nede igjen etter fire og en halv time på tur var de to andre klar for ny tur, mens jeg kjente det var nok for i dag. Kjapp matpause på i leiligheten så rakk de en tur i skogen og i ei glenne med 40-45 graders helling oppunder Torstadnakken og ned igjen før det ble mørkt. Etter ny runde med vurdering av skredfare, og vær ble lørdagens turvalg ble Eggi (Sogndalseggi) med 1100 høydemeter stigning og start rett fra leiligheten. Nydelig vær i starten, gav håp for en fin tur denne dagen. Desverre så merka jeg at en influensa som ble avrunda tidligere i uken pluss gårsddagens tur gjorde at det reiv godt i lungene for min del. Og etter ca 5 km valgte jeg å returnere før vi kom inn i skredfarlig terreng slik at de andre to kunne fortsette. Jeg kunne ha fortsatt, men følte meg usikker på egen kapasitet denne dagen, og da var det greit å gjøre denne vurderingen før terreng, forhold og vær ville medføre at alle tre måtte snu samtidig pga meg. De to and fortsatte opp. Fint vær opp, tåke på toppen, flatt lys ned igjen, og en time senere så var det fint vær igjen. Det var to slitne karer som kom tilbake til leiligheten. Snøen oppover var mye tyngre å tråkke spor i denne dagen. Søndagen var det meldt regn nede i Selseng, storm på fjellet og enten stengte fjelloverganger eller kollonekjøring. Vi avventa derfor å beslutte hva vi skulle gjøre til vi våkna søndag. Søndagsmorgenen våkna vi til våt og tung snø som ramla ned, og det ble klart at vi måtte ha en kjapp tur til. En telefon til utleier og vi fikk beholde leiligheten til kl 14 i stedet for 11:30 som man egentlig skal være ute før. Ny runde med vurdering av skredfare og vær, og vi beslutta at vi skulle holde oss i stor grad i leside og ikke veldig langt opp over tregrensa. Valget falt på Soleisete og opp mot Svarteholten. Vi var først på parkeringa, og mens vi gikk oppover så så vi at det kom flere biler. De fleste snudde og dro igjen, men etterhvert kom det flere som parkerte og dro ut. (Vi møtte flere av dem mens vi kjørte ned igjen.) Det var våt og tung snø nederst, tung snø med gjennombruddsskare oppå og nysnø oppå der igjen i midre parti, og jevnt lag med løssnø med vindpakka topplag/crust øverst i terrenget. Finfin nedkjøring denne dagen, dog litt smale ski for føret. "Alle de lokale har jo ski som er dobbelt så breie som våre!" ble litt syrlig kommentert fra en av de i turfølget. Og det stempte jo ift mine vurderinge også. Jeg valgte å ha med lett utstyr for å kunne henge på de andre oppover, mens plankene ble liggende igjen hjemme. Dårlig valg ift snømengde og snøtype! 😄 Detetter bar det rett tilbake til leiligheten for å skifte og vaske ut før vi heiv oss i bilen hjemmover. Å statrte søndagen med en skitur gjorde at vi passerte over Hemsedalsfjellet etter at kollonekjøringa var avslutta, og det gikk strake veien til vi var østpå kl 18 søndag kveld. Oversiktsbilde over turene vi valgte denne helga, Sogndalen skal definitivt besøkes igjen. En liten obs til slutt: https://varsom.no/snoskredvarsling gir fin informasjon for plannlegging før tur, men vurder alltid snøskedfare lokalt underveis på selve turen. Det kan være store lokale forskjeller.
  3. Noen her inne som har erfaring med G3's Findr ski og kan dele sine erfaringer/vurderinger? Jeg vurderer modellen med 86 mm midtbredde som "mellomski" mellom langturskia på 68 mm midtbredde og "kjøreskia" på 107 midtbredde. Alle med randoneebinding.
  4. Noen her inne som har disse skoa of fått testa de godt? Har noen spørsmål 🙂
  5. Heisann godtfolk! Som overskriften sier så er jeg nybegynner på rando. Har aldri stått på rando før, kun fjellski og langrenn. Har sikklet over rando i lang tid, og nå har jeg endelig bestilt meg det Lurer på om det jeg har bestilt er en grei pakke til en nybegynner, ville ha en bra allround ski som funker på det meste. Har bestilt Black diamond helio 95 18/19 med dynafit radical ft 2 bindinger. Er dette en grei ski/binding? Noen som har erfaringer med disse skiene/bindingene? Gleder meg sykt mye til å få testet rando 
  6. Heisann godtfolk! Som overskriften sier så er jeg nybegynner på rando. Har aldri stått på rando før, kun fjellski og langrenn. Har sikklet over rando i lang tid, og nå har jeg endelig bestilt meg det Lurer på om det jeg har bestilt er en grei pakke til en nybegynner, ville ha en bra allround ski som funker på det meste. Har bestillt Black diamond helio 95 18/19 med dynafit radical ft 2 bindinger. Er dette en grei ski/binding? Noen som har erfaringer med disse skiene/bindingene? Gleder meg sykt mye til å få testet randoo
  7. Tråd for deling av erfaringer med de nye Alien 1.0. Konstruksjonsfeil/svakhet i det nye Boa strammesystemet? Fant i november drømmestøvlen for lange toppturer kombinert med lette ski og bindinger. I motsetning til de eldre versjonene, har de nye flyttet Boa strammesystemet på innsiden. Strammewiren spiste seg gjennom de innvendige plastløkkene de løper gjennom etter forholdsvis få mil. Er det andre som har opplevd at dette er i ferd med å skje?(sjekk evt de øvre plastløkkene). Forøvrig superfornøyd med støvlenes øvrige egenskaper, både vekt, comfort, brukervennlighet. Litt smal lest. Er vel livstidsgaranti på Boa, men blir jo håpløst om man må ha støvlene til rep 1-2 ganger pr sesong....
  8. Hei, Skal være noen dager i Otta og lurer på hva som anbefales av turer på randonee i området nå. Er åpen for alle forslag og tar gjerne i mot GPS spor om noen har dette. Gå inn til Rondvassbu er ikke aktuelt på breie planker, ønsker å ha utgangspunktet fra der bilen parkeres. Det jeg har sett eller funnet foreløpig er i Jotunheimen, men klarer en kjøretur på litt over 1 time for å få en fin tur: Heimdalshøe - 1842moh (Kort tur) Store Kvitingskjølen - 2064moh (Lang tur) Nautgardstinden - 2258moh (Lang tur) Er litt nybegynner og vil holde meg utenom skredterreng, helst enkle turer. Komenter gjerne på turvalg om du har erfaringer fra noen av de over her.
  9. Er det noen her inne som har prøvd/erfaring med Arc'teryx Procline Carbon Support, og kan sei noke om passformen? Tenker da spesielt på bredde i framfot og høyde på vrist. https://www.fjellsport.no/arc-teryx-procline-carbon-support-boot-cayenne-31.html?q=procline Ca https://www.switchbacktravel.com/reviews/arcteryx-procline-carbon-support Det er litt motstridende beskrivelser på nett rundt passformen på disse og skulle gjerne ha hatt litt meir håndfast info mtp om dei skal inn på lista over nye sko eller ikkje. Har erfaring med Atomic Backland, Dynafit TLT6/Vulkan, Scarpa F1 Evo, og Technica Cohise Pro Light av randoneesko (ikkje alle passer min fot), om det hjelper ift sammenligning/beskrivelse.
  10. Hei, har lyst til å dra på tur til påsken med en kompis. Ingen av oss har lappen og vi må derfor belage oss på buss inn til fjellet. Ellers ønsker vi å gjøre det billig. Selvbetjent virker best, men f.eks telt ved en selvbetjent kan også funke fint da vi har det vi trenger av utstyr til telting. Turen er fokusert på topper, det å bo samme sted to netter og ta topper derfra er vel egentlig det vi tenker. Samtidig må vi nok belage oss på en dag inn og en dag ut med gåing virker det som. Dermed lurer jeg på hvor vi burde ta turen, ønsker å få gått på noen fine fjell. Vi har god skierfaring, men ønsker ikke svært tekniske fjell. Lengden og høyden derimot skal gå fint. Det jeg har tenkt på til nå er vel egentlig å ta bussen til Tyin. PS: Vi bruker randonee utstyr og bor i Oslo.
  11. Gammelbrua over elva Leira i Leirdalen Etter ei natt i bilen i Lom var det klart for tidlig start for tur med Vegar i Jotunheimen. Plan A var å gå oppover mot Galdhøpiggen fra Spiterstulen for så å ta oss sørover mot Tverråtinder og Bukkeholstinder. Men ett stort snøfall hadde stengt veien så vi tok sjansen å gå fra Raubergstulen, som var plan B, i stedet. Vi kom ikke langt opp i veien fra Galdesand før vi kjørte oss fast da det ikke var brøytet her heller. Endret planen, «Prøve oss mot Smørstabbtindene i stedet?» Så vi kjørte oppover Bøverdalen med håp om at veien var åpen opp til Krossbu. Det var den ikke, så Plan C gikk også i vasken. Plan D var å gå fra bommen ved Geitsætre i Leirdalen, men her var det heller ikke brøytet, så vi parkerte langs RV55 ved innkjørselen til Leirdalen. Det ble en rimelig lang innmarsj, 8 km, langs veien. Men det gikk radig opp til Sletthamn hvor vi tok av veien mot Storbrean. Prøvde å unngå de nokså store sprekkepartiene på Storbrean med å trekke under Store Smørstabbtinden og Kniven på tur opp mot målet vårt for dagen, Sauen, 2077m. Det var få sprekker å se til å være midten av november, kun noen større åpninger ganske høyt oppe i breen under Sauen. Vi gikk rett på Sauen og det ble relativt bratt de siste 20 høydemetrene, men fant oss ei fin lita renne vi kom oss opp med storsekkene og ski på ryggen. Mørket hadde kommet for lengst da vi var oppe på Sauen. Her lå det også noen utrolige mengder nysnø, mer eller mindre urørt av vind. Vi satte opp teltet 30m fra toppvarden på Sauen og der var det godt over meteren med snø på flatmark. Lodalskåpa i soloppgang Sokse, like sør for Sauen Tidlig morgen på Sauen Etter hele 7 timer med god søvn våknet vi til en strålende tirsdagsmorgen. Den var også knallblå! Målestasjonene på Sognefjellhytta og Juvass viste -20c, så det var ikke enkelt å få på seg isklossen av en randoneestøvel på morgenkvisten! Tirsdagen så ut til å bli utrolig bra med sol fra skyfri himmel gjennom hele dagen og ikke ett eneste vindpust. Derimot lå det ett ekstremværvarsel inn på Yr, prognosen viste vind på rundt 20-30m/s for onsdag og torsdag samt store mengder snø. Vi endret dermed vår plan om å være her helt til torsdag, og lot derfor teltet stå på Sauen. Vi hadde opprinnelig en liten plan om å være oppe i fjellet helt til torsdag og etablere flere heftige teltplasser underveis, men med det nye varselet var det nok bare å komme seg ned igjen ved lysning onsdag morgen, seinest! Men en ting om gangen, nå var det bare å nyte tirsdagen så vi gikk fra campen vår med Storebjørn, 2222 m, som første mål for dagen. I Bjørnskaret på tur mot Storebjørn. Vegar er en trofast fjellskibruker, jeg gikk på randonee På Bjørnbrean med Veslebjørn i bakgrunnen Jeg måtte selvsagt opp på Bjørnelabben Vegar koser seg med en kopp kaffe på Storebjørn Store Smørstabbtinden, Kniven og Sauen sett fra Storebjørn. Campen vår på Sauen kan såvidt sees Det var mye snø overalt i terrenget, men også en del vindblåst snø på tur opp til Storebjørn. Skispor i snøen tydet på at det hadde vært flere på toppen for noen dager siden. Flere av de store sprekkene oppover her var fremdeles åpne, så det gjaldt å holde seg mot vestryggen. Det ble en liten tur på Bjørnelabben, før vi var oppe på toppen. Selv om dunjakka kom på mens vi satt på toppen, var det ikke spesielt kaldt i sola. Tidvis påskestemning faktisk! Nydelig puddersnø å stå i på nedturen, til tider på breen nedenfor Bjørnelabben. Etter nedkjøringa fra Storebjørn tok vi turen opp på Veslebjørn på 2150m. Der var snøen svært hardt mot toppen, så vi satte igjen skiene rundt 60 høydemeter under toppen og spaserte opp. Oppe på Veslebjørn Posering her med Skeie og Kalven i vest Tilbake i Bjørnskardet begynner sola å bli lav (kl 15.00). Visbreatind, Kyrkja og Hellstugutinder i bildet Returen ble lagt med en omvei via Kniven. På tur opp mot Kniven. Ser tilbake på Sauen her Tilbake i campen ble det en solid middag med noe godteri til dessert. For å holde varmen ble det iverksatt hard jobbing! Det er mye som kan gjøres med slike mengder snø, så vi satte igang med å grave ett nettverk av ganger i snøen som gikk i retning morgendagens uværsflukt, samt ganger opp til snøvardene jeg bygde for å ta nattbilder av campen. Siste værvarsel viste til ett enda mer aggresivt uvær enn da vi så ekstremværvarselet i dag tidlig. Uværet hadde også fått navnet Ylva. Vinden skulle ta godt tak fra cirka kl. 03:00 om natta, så vi bygde solide levegger og forberedte oss på å gå ned umiddelbart når dagslyset kom på onsdag morgen. Det kom garantert til å bli whiteout, så vi slo av telefoner for å spare alt av strøm slik at de heller kunne brukes hvis vi trengte GPS. Aktivitet i leiren, nordlys på gang i nord for andre natt på rad Kniven og nordlyset Sauen HighCamp Utgravinger rundt teltplassen Vi fikk lagt oss rundt midnatt. Da hadde en liten, men nokså vedvarende, sørlig vind holdt på en times tid. Jeg sovnet men våknet mellom 02:00 og 03:00 av at vinden virkelig slet i teltet. Selv med ørepropper hadde jeg ikke sjanse til å sovne. Det ble litt roligere i et par timer fra 04:00 - 06:00, men etter 06:00 var det umulig å sove. Jeg kom meg opp rundt 07:00 da teltet var i ferd med å bli begravd i fokksnø. Den solide leveggen vår hadde blåst bort og det var rimelig hardt å få pust utenfor teltet. Vi spiste en solid frokost og målet var at den skulle holde hele veien ned til bilen. Det var ikke vær til å ta matpauser i nå. Leiren ble tatt ned og vi startet nedturen. Nokså lite sikt, men akkurat nok til at vi enkelt kunne navigere oss et godt stykke ned på Storbrean mens vi holdt oss inn til Kniven og Store Smørstabbtinden som vi kunne se i snøføyken ett stykke. Så ble det navigering med GPS for å treffe på en trygg nedstigning til nedre del av breen. Det var sikt fra én til tre meter mye av tiden før vi fikk se steinene igjen lengre ned. Fra bretunga gikk det radig ned til veien i Leirdalen og videre til bilen. Vi hadde såpass til medvind i dalen at vinden dro oss omtrent hele veien ned til brua. Der møtte vi også en stakkars rødrev som lå sammenkrøllet bak en stor stein. Det ble noen frostskader etter returen. Jeg brukte skibriller siden jeg gikk ut av teltet tidlig på dagen, men fokksnøen som la seg på brillene hadde naturligvis smeltet langs kanten av brillene i kontakt med huden. Det hadde rent rundt brillene til undersiden hvor det hadde fryst til is. Når jeg skulle ta av meg brillene nede ved bilen var skibrillene frosset fast til ansiktet. Resultatet ble to 1-2cm lange, 5mm brede områder med svart hud på begge kinnene. Distanse: 37.7km | Høydemeter: 2140m | Starthøyde: 916m ved RV55 Bestigninger: Storebjørn (2222m), Bjørnelabben (2153m), Veslebjørn (2150m), Kniven (2133m), Sauen (2077m), Veslebjørn Sørøst (2075m) Rutevalget vårt. Fra veien i Leirdalen og ned til bilen, ca 9km.
  12. Tenkte å lage en liten samletråd for snøforholdene på de ulike fjellområdene i Trøndelag. Noen som har fått testa toppturskiene så langt i vinter og kan rapportere om gode snøforhold noen steder?
  13. Hei! Søkte rundt i forumet her og fant bare gamle poster angående skiseil.. Jeg har stått en del på randonee og vurderer nå å kombinere denne hobbyen med skiseiling, gjerne til hjelp oppover i bakkene, men også på flatt terreng. Det finnes mye fin informasjon på nettet, men ingenting som sier noe om hvor store skiseil en bør kjøpe i forhold til vekt på personen. Jeg er 1.90 høy og ca 90 kg uten sekk og ski, så muligens 95-105 kg med oppakning. Hvor stort seil burde jeg investere i med tanke på vekt (ikke pulk)? I hovedsak tenker jeg å bruke seilet på Sunnmøre hvor det jo ofte er en del vind. Hvordan er det med skiseil som heis? Ser for meg en del styr dersom vinden spakner i brattsiden, og jeg må begynne med feller etc for å pakke det ned igjen? Håper dere har noen tips og forslag til skiseil som kan passe, slik at jeg kommer litt nærmere en avgjørelse om å kjøpe skiseil
  14. Hei! Jeg skal opp å få prøvd skia 3.-5.november. og tenker derfor snøhetta eller Glittertind. Noen som har noen bedre forlag til hvor man evt, kan dra der det er litt snø å prøve seg på?
  15. Hei! Tenkte kanskje bruke vågåmo som base for å gå en topptur neste lørdag og søndag. Noen som har tips til turer? Hva med fks. Loftet? Riktig god helg!
  16. Noen turtips for hovedsakelig Salten og nord Helgeland men også Rogaland. Startet denne bloggen fordi det av og til kan være vanskelig å finne bilder fra turene. Å vite hvordan terrenget ser ut forenkler jo turplanleggingen lite grann. Gjerne kom med ris og ros mtp å forbedre turbloggen 🙂 https://m.facebook.com/toppturblogg/ Http://turblogg.midnattsola.com
  17. Hei! Jeg lurer på en ting angående randoneestøvler. Kjøpte dynafit Neo Woman (i butikk, så fikk jo hjelp i butikken). Når jeg fester på øverste spenne/reim for å kjøre nedover er den temmelig stram rundt leggen (festet i ytterste hakk), den er så stram at det føles som at tyngdepunktet mitt sitter "i leggen" og ikke nedi skoen/sålen. På vei oppover når øveste spenne/reim ikke er på føler jeg at jeg kan trå godt ned i skoen og legge tyngden på/i skien, føler på en måte at kontrollen over skien er mye bedre da. Skal den være så stram? Nå er jeg jo totalt nybegynner og synes enn så lenge at det å ha hælen fast nedover er uvant (for å si det mildt) så det er jo mulig at støvelen faktisk skal være så stram og jeg bare ikke har vent meg til det ennå :).
  18. Hei folkens. Jeg er på utkikk etter en skallbukse som kan brukes både til toppturer på ski, og som vanntett turbukse. Den må være vid nok til å gå over alpinsko, samtidig som den kan snevres inn ved anklene slik at den ikke slenger når jeg går med andre sko. Pris er ikke så nøye i første omgang, da jeg bare ønsker å vite hva som finnes på markedet. Del gjerne erfaringer Tusen takk for hjelpen!
  19. Noen som har lyst på en måneskinnstur til Gaustatoppen å se soloppgang i natt\morgenkvisten? Vært gøy med turfølge
  20. Hei, jeg er ute etter en ski som jeg kan bruke på fjellet, det vil for det meste bli flatmark/lett kupert, men også noen topper. Jeg har funnet ut at skia Åsnes Storetind er en ski som passer dette formålet ganske bra. Det vanskelige er skoa/bindingen, på den ene siden virker Scarpa T4 med f.eks. bindingen Rottefella Cobra R4 eller Voilé 3-pin Cable som et godt alternativ. Men jeg har aldri kjørt telemark før, og jeg har derfor tenkt at en randoneesko som f.eks. TLT6 med en lett randobinding kan gi meg en bedre opplevelse ned fra toppene, dette vil i tillegg være et lettere oppsett enn telemarkoppsettet. Jeg har sett at Scarpa T4 med Voile 3-pin har fått ganske gode tilbakemeldinger på gåegenskaper på flatmark/lett kupert, men jeg har ikke funnet noen gode tilbakemeldinger på det samme med randoneesko. Er det noen her som kan si noe om gåegeneskapene på flatmark / i lett kupert terring med en randoneesko (og randobinding)? Vil jeg få en dårligere gåopplevelse med en god randoneesko enn med en T4 (eller en annen 75mm sko i samme klasse)? Jeg tenker da på lengre turer på rundt 10 km og lengre. Om noen har andre tanker rundt 75mm binding vs randoneebinding i mitt tilfelle setter jeg pris på å høre dette også
  21. Julenissen har sent en hint om at han og min kone mener at jeg skal få et par randonee-ski, til min store glede. Min kone har i tillegg vart i samtale med en rådgjiver, førlåt, jeg mener selger, som mente at det var viktig at støvveln min har så kalt gåfunksjon. Siden jeg en gang lyttet på rådgjiver-trening, så er jeg naturlig skeptisk, og ber om litt råd: Jeg kommer å få et par Head Cyclic randonee-ski, med en binding som passer helt vanlige slalomsko. Bindningen kan slippe opp hælen, merke 'Marker' om det betyder noe. Jeg har hva jeg mener er gode - men store og tunge - slalomsko fra før, og jeg er till tross før alder bland de bedre i bakken. Jeg forventer meg relativt få turer, men vil då i all hovesak gå oppøver, og ikke så veldig mye bortøver. Tror jeg. Typisk bruk vil være en uke i Hemsedal eller i Trysil. Jeg har tilgang til vanlige slalomski, og greie fjellski som jeg bruker på hytte-til-hytte. Med randonee-skidene vil jeg prøve å holde trinn med min sønn på 14. Så då er spørsmålet: Når er det en fordel med støvler som har 'gå-funksjon'? Finns det noen måte å si noe om hva fordelen er vert, om man jemfører med hva nu en støvvel med gå-funksjon koster?
  22. Hei, er det noen gode løsninger på toppturutstyr, som har gode kjøreegenskaper som randoneeutstyr, men fortsatt kan brukes til lengre turer på fjellet, utenfor løyper? Har ikke hatt noe lignende utstyr før. Det er mulgens et vanskelig kompriss. Er det mulig å kombinere en type twintip-ski, med bindinger og sko, som gjør det mulig å gå turer på 3 mil i fjellet? Fokuset ligger altså på frikjøring. Takk for svar!
  23. Sitter og planegger vårskitur til Snota. Har vært på toppen noen ganger til fots men aldri på ski. Usikker på skivalg. Lurer derfor på om det er noen her inne som kan dele sine erfaringer rundt dette. Har kjørt mest randonee i det siste, men lurer på om det kan bli litt for mye flatt terreng...? På en annen side så er jo randoneeskia helt klart å foretrekke ned igjen, og heller ikke spesielt tunge å dra på oppover.
  24. Vi ønsker din deltagelse i et spennende forskningsprosjekt om toppturutøvere i Norge. Spørreskjemaet tar mindre en 15 minutter å fylle ut. Du har muligheten til å være med i trekningen av en skredbok og topptur guidebok fra Fri Flyt Forlag dersom du besvarer undersøkelsen. Undersøkelsen vil være tilgjengelig fra onsdag 2 januar, 2013 her: https://response.questback.com/perstrm/fp4716y5hw/ Masteroppgaven, som er tilknyttet denne undersøkelsen, har som formal å kartlegge toppturutøvere i Norge i bratt terreng på lagdelt vintersnø og deres forutsetninger for å kunne vurdere risiko relatert skred og håndtere ferdsel i potensielt skredutsatt terreng. Gjennom en spørreundersøkelse ønsker vi å kartlegge utøverens forkunnskaper innenfor skredlære, forutsetninger for skredvurdering, motivasjon for ferdsel, vaner, frekvens av deltakelse, kjennskap til evalueringsmetoder osv. Undersøkelsen er i regi av Universitetet i Nordland og masterkandidat Per Strøm. Vi håper du har anledning til å bidra til dette prosjektet med din besvarelse. Takk for innsatsen og god ski vinter videre!
  25. Jeg slo følge med Langbein Rise, Bamse Brakar, Dag og Ragnar på deres treningshelg i Herredalen i Vang. Lørdag våkent vi til strålende vintervær. Gradestokken viste noen blå grader og solen strålte fra skyfri himmel og ikke et vindpust - bedre blir det ikke Etter en lang kraftfrokost var det på med sekker og ski. Dagens turmål var tredel; bestigning av Mjellknapp (1678 moh), trene på rappell med randonee ski fast spent på sekken og i tillegg selvsagt ha det GØY Vi labbet i vei oppover bjørkelia og mange ryper fløy skremt opp. I snøen hadde ryper, hare og rev satt sitt avtrykk før oss. Det var ivrig diskusjon om hvor vonde og trange randoneeskoene egentlig skal være og et stykke opp i bakken fant vi en utrolig bra rasteplass og ømme føtter spratt ut av skiskoene. For en som bare henger på var det deilig med en lang rast i den varme sola - jeg følte fregnene sprette frem på den vinterebleke huden, mens firkløveret diskuterte valg av kroppssele eller sittesele + slynge. Om ikke lenge var det fire rastløse føtter som var klare for ny dyst. Jeg følte meg dårlig utstyrt da jeg verken hadde sele, skredsøker, isøks, skarejern, men jeg følte meg utrolig trygg der vi fortsatte oppover bakken. Etterhver måtte sola vike for en sky og vind. Dette var ikke etter planen - men vi er jo forbredt så opp fra sekkene kom vindtett og varmt tøy. Raskt tok vi noen bilder på toppen før fellene ble tatt av og skoene strammet til. Et stykke ned i bakken stoppet gutta og begynt å sette rappell, mens jeg fortsatte litt ned i lunere lende. Her hadde jeg panoramautsikt til rappellen! Etter den vellykkede rappellen bar det ned til hytta og Mitandi og Vilde som hadde laget middag og pyntet påskebord til oss. Søndag våkent vi til nesten like fint vær. Det var noen skyer på himmelen og litt vind. I dag var det trening på søk i skred som sto på programmet. Jeg påtok meg oppgaven med å grave ned skredsøkere. Uansett hvor vanskelig og ulogisk jeg plasserte søkeren klarte de å finne den. Det lover bra for turen til Haute Route.
Kommersielt samarbeid: Rabattkoder og sporingslenker

Fjellsport Fjellsport sporing

Outnorth.no Skittfiske
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.