Vinnerliste

Ut i Trysil's skoger helgen som var på jakt etter skogsfugl. Fint med frost i bakken så det ikke ble så altfor vått! Snøen kom først i gode mengder på søndagen.

Første tur på fem uker, endelig! Var meldt fint på lørdag, og det ble stjernekart og såvidt frost. Ikke fullt så trivelig vær å dra hjem i i dag, men angrer selvsagt ikke på at jeg dro. Godt å komme hjem til varm dusj og tørre klær. Som vanlig gikk turen innover fra Maridalen. Vanligvis er det mange syklister i Maridalen i helgen, men i dag så jeg ingen, skjønner ikke helt hvorfor...

På vidda er stillheten en av de fastboende, og i dag går jeg ut for å håndhilse på den. Jeg lar den føre meg hvor den vil; reker hit og dit uten mål og mening, bare for å se hva som hender.

Vinterstemning fra Skoganvarre, Finnmark. 3 reinsdyr var de eneste som hadde rukket gjennom pudderet før vi kom med ski og pulk...

Da har jeg vært på AK sitt meget bra foredrag om rekordforsøket til Sydpolen hos DNT Oslo. Ble nok tilpasset publikumet. Rå og flott prestasjon og turer hvor målet ikke blir nådd- da kan du lære enda mere😇 Tok en del bilder og litt film, og fikk en hyggelig prat med ham i pausa. Lager nok et lite innlegg på bloggen min når jeg får tid. Fikk også slått av en prat med Anders Brenna!

Takk til alle som svarte! Jeg bestemte meg til å lære nedkjøring på den tryggeste måte så fikk jeg bakkeski/alpinski. I dag var det den første gang på bakken siden jeg var et barn! De på Jølster skisenter hadde en liten del åpent i dag. Jeg hadde veldig lave forventninger men det gikk kjempebra. Ved de første kjøringene var det ikke så bra, men en snill fyr så på meg og ga meg noen forslag, deretter var det mye bedre og jeg fikk mer og mer kontroll på skia. Jeg begynte med ´pizza´ posisjon og masse sakte svinger, og litt etter litt blir jeg raskere og etter fire timer var jeg på min første ´parallell´ skikjøring. Jeg tror at den her er veien. Jeg skal fortsatt å bruke fjellski for å vandring og samtidig jeg skal fortsatt å øke skiferdighetene mine på bakken med bakkeski. Ha en fin dag!

Damtjern på Krokskogen nå i kveld 🤩, Tilnærmet helt nedsmeltet, har fin overflate -1 ° og måneskinn! Nesten ikke til å skjønne, men det må ha tørket opp i all vinden. Alle steder jeg gikk/målte var isen farbar. Se iskart.no og Skridsko for mer info. NB: Mye bulder og brak i isen, så den legger på seg. IMG_5994.mov Marmoris.

November Rain - Nothin' lasts forever And we both know hearts can change And it's hard to hold a candle In the cold November rain Det finnes fantastiske forhold for de som tar sjansen på turskøyter i Ringeriksdistriktet - riktig kledd blir det fantastisk opplevelser! På tross av regnværet.😇

Kjøpte null turutstyr på svart something tilbud i år. Pleier vel stort sett å havne noe i handlevogna på denne tida av året, men i år kunne jeg ikke komme på noe som mangler i utstyrsboden.

Jeg kjøpte meg visst nytt vanntett kompaktkamera, Olympus TG-7. Ikke vært billigere siden forrige november, og så følger det med gavekort på fotobok som jeg uansett må bestille, og siden jeg bestilte beskyttelsesdeksel så bikket det over en grense sånn at jeg også får gavekort på veggbilde, så ikke veldig langt unna to tusen i gavekort på noe jeg uansett skal ha så ble det jo ikke så dyrt kamera likevel... Enkel matte, som neppe ville gitt bestått på skolen, men fungerer fint i min verden. 😁

Hilleberg - The tentmaker

Jeg mener at 5R isoleringsevne er tilstrekkelig i lange baner for all bruk. Hvis man i tillegg supplerer med et tynt, og kanskje bare et halvt skumliggeunderlag i bunn er man enda høyere oppe i isolering. Det er uansett fornuftig som en "idotsikker" backup. På et punkt vil merkbar forskjell i høyere R-verdi bare være marginal. Vekt og volum står høyt hos meg. +200g for noe man kanskje ikke merker forskjell på er mye i min bok. Det med høyde på matten er generelt lite snakket om. Spesielt i sammenligning med innertelthøyde, selv om de to tingene resulterer i akkurat det samme.

Ja, plass. Dels i sekken, dels i teltet. En del telt bli veldigt lave i enden hvis man har liggunderlag som er typ 7-8 cm. Hilleberg Akto er et eksempel, men det finns mange andre som får samme problem.

To netter i samme leir i nærområdet. Temperaturer på 12-20 kuldegrader. Gikk fem timer på fuglejakt med rifla på ryggen, først i skogen og så på fjellet, men kom tomhendt tilbake til leir hvor hundene lå og dorsket. Unghunden er blitt habil pulktrekker. Valpen skal få prøve seg snart. Gamlemor virker glad for å slippe denslags.

Ja, jeg undrer mig alltid over å møte folk med diverse øreplugger i naturen uten kontakt verken med hund eller barnevogn. Perleuglen på den annen side av vannet hører de heller ikke?! Elgen

Jeg vil si at svaret er Nei! For å oppnå ære, eller æren som AI viser til. Det er gjort forskning på når mennesket i dag oppnår størst glede, endorfin rus eller rush i mangel på norsk ord. Før var det å stå på kanten av stupebrettet, rett før man bikket utfor kanten, eller stod på toppen av et fjell osv det som ga størst uttelling. I dag har det vist seg å være i det man trykker på upload knappen. Man får i dag (skal man tro forskning) samme "rus" av å laste opp en hendelse, eller noe man har gjort, som man før fikk av å utføre det. Det med ære er vel blitt rimelig utvasket med årene! Jeg er sikker på at mange ikke forstår hva ordet faktisk betyr i dag. Jeg tror at dette sykelige behovet for å dele er langt mer komplekst enn det å oppnå ære (ha et godt navn og rykte)

Jeg har heller ikke kjøpt noe. Det jeg hadde på ønskelista var ikke på tilbud. Har blitt mer og mer skeptisk til «svarte dager» 😳

Hvis man først vurderer Akto eller Enan er Abisko Lite 1 et åpenbart alternativ. Jeg synes det virker som om det er bedre løsninger i Fjallraven-teltet (spesielt på lufting!), men at begge to kommer litt til kort på innvendig plass. Om man først har kjent på det gode liv med god plass i et enmannstelt er det vanskelig å gå tilbake. Jeg synes Barents sitt Snota 1 ser vesentlig romsligere ut, uten å gå hardt ut på vekta. Hvis jeg skulle hatt et lettere enmannstelt enn det jeg har i dag (Nortent Vern 1), hadde Snota 1 vært en god kandidat. Men jeg synes ikke vektreduksjon i et enmannstelt gir så mye verdi med mindre vi snakker om VIRKELIG lange turer hvor man skal gå veldig langt over mange dager, og da hadde jeg kanskje heller gått ekte ultralight, ala Durston X-mid eller lignende. Da er det bedre å priortere funksjonalitet utenom vekt (innenfor fornuftige rammer).

Jeg har selv et Unna med innerteltet i mesh og har fått testet det nå i sommer i til dels trasig mye sol/hete. Jeg er veldig fornøyd med luftingen. Du kan åpne opp hele fronten i "gapahukmodus", samt løfte opp bakenden, så ligger du nesten bare i et nettingtelt i skyggen. Det finnes andre telt som er fine i sommerheten, men dette er det beste "kompromisset" jeg har hatt til nå med "noe som tåler grusom hete, men samtidig er pålitelig hvis det blir drittvær i høyfjellet". Var på Grønland i August og fikk 3 døgn med kraftig vind, regn og snø. Jeg kjedet meg fælt, men holdt meg tørr og varm i teltet. Ytterteltet er ikke rare greia, men dette er jo en bevisst tradeoff man gjør sekk og utstyr får fin plass i innertelt når man er alene (jeg ville aldri vurdert det til 2 mann) Jeg har faktisk bare mesh-innerteltet, så hvis noen har et ordinært Unna-innertelt liggende, så er jeg interessert i å kjøpe det til bruk på vinterturer.

Jeg har Unna, har hatt Soulo, og har også hatt Niak (lettere versjon av Unna). Det høres ut som du trenger et allround-telt for tresesongsbruk. Av de du foreslår hadde jeg utelukket Soulo. Det er et fantastisk bra telt, men jeg synes det ideelle bruksområdet er litt smalt. Det er et bomberom. Men til normale fjellturer vår-sommer-høst er det stort sett overkill. Unna gir mye bedre plass innvendig og er raskere å slå opp, samtidig som det veier mindre og fortsatt funker fint til lettere vinterbruk. I den typen vær hvor man heller vil ha Soulo enn Unna så synes jeg uansett Soulo gir litt liten plass innendørs. Da snakker vi gjerne høyfjellet vinterstid og man skal ha plass til å smelte snø og lage mat inne og man har en stor vintersovepose. Rogen er mer begrenset som rent barmarkstelt, ettersom det har ventilasjon nede ved bakken. Puddersnø vil blåse rett inn. Det blir nok også mer trekkfullt på senhøstturer når gradestokken kryper godt under null. Unna bruker du fint hele året. Med din størrelse gir det et hav av plass. Jeg er 176 og kan fint dele mitt med stor hund vinterstid. Det er kun i høyfjellet på vinteren jeg synes Unna kommer til kort, fordi jeg ønsker bedre plass. Edit: Kan føye til at jeg bor i Nordland og drar mye i områdene du planlegger turer til.

Til sånne type turar som Josten synes eg både Gamme og Nansen er gode alternativ. Eg har ein del mil med båe, inkludert nokre runder på/langs/over Josten og synes det funkar godt. Eg held eigentleg ein knapp på Nansen, men tenkjer at Gamme kanskje supplerer skiparken din eit hakk betre.

Jeg synes det er moro å kjøpe og selge litt brukte telt på finn. Jeg har hatt tre telt fra Helsport (som har mange av de samme løsningene som Barents), to fra Fjällräven, fem fra Hilleberg, ett fra Tarptent og ett fea Tentipi. Jeg er ikke i tvil om at Hilleberg jevnt over har bedre gjennomtenkte løsninger og design. Det betyr på ingen måte at de andre teltprodusentene i toppsjiktet lager dårlige telt - tvert om. Jeg er ikke veldig begeistret for disse ettstangsteltene (selv om Snota forsåvidt har to). De er gjerne kresne på plasseringen fordi de krever mange plugger for å stå stramt, man får gjerne store flater som blafrer mye i vind og takhøyden er så som så der teltene skrår helt ned i bakken. Av de du foreslår hadde jeg valgt Akto, fordi jeg har en preferanse for Hilleberg og fordi de rette veggene i endene vil gi bedre romfølelse. Kan ellers støtte meg på at Unna er et fantastisk telt, men til 3-sesongsbruk har du Niak. Det ligner veldig, men har ventilasjon nede ved bakken og litt tynnere materialer. Sammenlignet med 1-stangsteltene får du et hav av plass, et mer plasseringsvennlig telt som trolig blafrer mindre i vind. Vekta på 1,7 kg er hyggelig å bære

Ørret og Ørretfiske av Tore Qvenlid ble hentet på biblioteket i dag. Litt å lese på i helga.

Jeg har et Exped Downmat 7 dlx (tror det er det samme som Exped Duna 6R LW?) som jeg har brukt sommer som vinter i 16 år. Jeg har aldri opplevd noe problem med at det har blitt for varmt, og for så vidt heller ikke at det har blitt for kaldt. Jeg har brukt dette i mellom -25°C til + 25°C. På det kaldeste har jeg brukt det i kombinasjon med Bamse. Har ikke turt å ta sjansen på å kun bruke oppblåsbart underlag i den kulda, og det ville vært helt uavhengig av 5R eller 8R. Begge kan punktere. I mine øyne handler det om vekt og pris, og hvilken versjon du skal ha. Jeg vil anbefale en W(ide) utgave, kanskje MW, avhengig av hvor lang du er. Og så vet jeg ikke nå, men da jeg kjøpte mitt, var det en gjengs oppfatning av at du lå mer komfortabelt på en Downmat 9 enn 7. Dette fordi man kunne fylle litt mindre luft i underlaget, uten å være borti bakken.

Det er fortsatt bittelitt motstand igjen mot komplett vinter her nord:

Da er turskøytesesong kommet til mitt nærområde som er rundt Hønefoss🤩 NVE Isvarslingas ukevarsel er et bra sted å begynne! Jeg er isobservatør og godkjent turleder på turskøyter i flere foreninger. Det hadde snødd hjemme og i Nordmarka, men nesten ikke noe på Holleia. Magisk flott is Tykk nok for de med kompetanse. Det er ikke tur uten bål og ostesmørbrød 🥳 Rare striper i isen Isroser dji_fly_20251122_121418_0007_1763826695527_video_beautify.mov Hvordan vi sjekker isen med isstaven. IMG_5506.mov Sjekk av isen ved å bruke et ben og tyngden din! IMG_5511.mov Her er lyden viktig, noen har bedre skøyteteknikk enn andre😇. God hørsel er viktig når det kommer til den nye stålisen, den synger i ulike toner avhengig av tykkelsen. att.fJLZFg64RTzUprkFpfrVr1SbJzwW8cQ3r-sPDoXIdA4.mp4 Artig kanal

Ikke ofte jeg har tid til bilder lenger (3-åring), men i dag når vi var ute på tur og lagde mat på bål, kom denne rakkeren ut av intet og tok en ostebit når jeg satt med kameraet. At dette ble tatt med manuell fokus på en makro-linse må nevnes. 😅 SOOC- rett ut av kamera jpg dette.

Takk. Måtte se om det stemte så jeg endte med å kjøpe et par i str 38 til den nette sum av 60 kr. 1 kr for skoa og 59 kr i frakt. Vet ikke helt hva jeg skal med damestøvler som er 7 nummer for små for meg, men skit la gå.

MSR sine korker passer på Primus sine brenselflasker. Jeg byttet ut Primus korker med barnesikring til MSR Expedition. Jeg synes ikke de med barnesikring er særlig gode å åpne. Det ser ut som det er mindre gods i MSR sine, så du kan (muligens) spare noen gram og få bedre grep. https://bikeshop.no/msr/29129/msr-expedition-fuel-bottle-cap-sort-lokk-til-msr-brenselflaske

Enig med romfølelse, men pakke volum er svært lite på mit abisko lite 1 og så længe jeg stadig kan tage klæder af og på i inderteltet så foretrækker jeg den lille pak volum. Hvad der skal erstatte det når kroppen bliver ældre og stivere må tiden vise

Tusen hjertelig takk for alle svar 🫶 det har hjulpet meg masse og det ser ut til at det blir unna på meg 😊

Skal du jobbe med 4K filer på den maskina der, MÅ du lære deg å redigere med proxy filer.

Hei igjen, Har lagt ved en printscreen, så du kan se spes. på laptopen min. Nå har jeg justert til riktig FPS. Filmen hakker jevnt. Takk for hjelp

Skriver under på Barents Stetind 2, et knalltelt. Barents Snota + tarp er også en alternativ løsning.

Skoene viste seg å være for små så det gjorde ganske vondt å gå med de i bratte nedoverbakker med ryggsekk. Jeg hadde testet de tidligere, men ikke i like ulendt terreng som det er i Jotunheimen. På starten av dag nr 3 byttet jeg faktisk til et par joggesko da smertene ble for store, så det er vanskelig å gi en riktig vurdering av skoene synes jeg. Men de var stødige, vanntette og passformen var god. Generelt sett kan jeg anbefale skoene.

https://www.xxl.no/helsport-rago-pro-down-x-trem-vinterdunpose-rod/p/1160435_1_Style?gtmProductListName=personalized 3999 kr nå, trur det er vanskelig å finne bedre vintersovepose for den prisen.

Jeg har et Fjallraven abisko lite 1 som jeg er meget glad for. det pakker lite, meget mindre end et akto. ca samme vægt, bedre stang løsning i enderne og mulighed for at ændre bredde på absis/indertelt. selv på ujævn terræn er det nemt at spænde op. et plus fremfor akto og enan, er at ventilationen kan åbnes indefra i begge ender

Jeg har brukt Exped Ultra 5R MW med bamse på toppen om vinteren. Tror ikke det var kaldere enn -10-15 på den turen, men tipper det hadde gått fint ned til -20. Kanskje det hadde blitt kaldt under -20. Vi får se om jeg finner ut av det til vinteren. Jeg tror ikke man skal se seg blind på R-verdi. R-verdi har jeg skjønt måles med en varm og en kald plate på hver side av underlaget i et romtemperert rom. https://www.switchbacktravel.com/info/sleeping-pad-r-value#testing Jeg tror at oppblåsbare underlag mister mye varme til luften ut på sidene når det er kaldt. Et skumunderlag vil ikke ha samme problem da det mindre overflate mot luften og det er heller ingen bevegelse av luft i underlaget. Jeg tror også underlag fylt med dun eller fibre vil miste mindre varme ut på siden enn de som bruker lag med metallfilm få å isolere.

Jeg vil gjerne få presisere dette med "har du mange bilder" - prøv å hold deg til et bilde eller to. For mer info:

Ny dag, og fikk muligheten til å ta en skøytetur på Tyrifjorden. Ble en fin solnedgang Klar is Denne har gjort sitt.. Selvlysende alger IMG_3275.mov Litt filmer IMG_5717.mov IMG_5711.mov IMG_5693.mov

Har kjøpt et pent brukt Nikon D7200 på Finn. Nydelig oppgradering fra mitt gamle D80.

Vennene dine har nok et poeng i at du får mer igjen for skikjøring på topptur etter at du har terpet på teknikk i anlegg. Mye mer, faktisk. Jeg vil i tillegg anbefale deg både å betale for noen timer med skiinstruktør, og å anskaffe deg stive bakkestøvler og carvingski i tillegg til toppturutstyret. Men.... Selvfølgelig MÅ du jo ikke dette. Det kommer jo helt ann på anbisjonene dine og hva du vil oppnå med turen. Fjellheimen har i flere år nå vært stappfull med dyrt lettvektsutsyr og elendig skiteknikk. Hvis det viktigste for deg bare er å være ute eller komme deg på toppen og få utsikt, er det jo ikke noe krise om du må sikk-sakke deg ned en fjellside med sure lår. Det er jo akkurat det samme som er gjort med fjellski i uminnelige tider. Det er også verdt å merke seg at videoene med pudderkjøring i strålende solskinn ikke nødvendigvis er representative, iallefall ikk for oss som bor på Østlandet med fullbooket kalender fem av sju dager i uka. Det er mer vanlig med kartong (gjennomslagsskare), is, fokkskavler, oppkjørt snø, vind, tåke eller en kombinasjon av disse. Det er kanskje litt bortkastet å vente to år med å dra på topptur hvis du uansett ikke får prima forhold. Jeg stemmer også med i anbefalingen om å tone topp-delen i topptur litt ned. Man må ikke på død og liv gå 1000 høydemeter og kjøre bratt terreng for å få glede av toppturutstyr. Hvis du ønsker å få best mulig skikjøring i månedene før vårsola begynner å steke, er det også ofte slik at du finner best snø fra 50 meter over skoggrensa til 150 meter under den.

Skredkurs kan anbefales! Som fersking på området selv har jeg nå en del mer forutsetninger for å dra på ev. topptur selv etter et sånt kurs. Nå er jeg mye rundt i fjellet på fjellski på vinterstid uansett, men å lære mer om hvordan snø oppfører seg er veldig nyttig, i tillegg til at den praktiske delen av disse type kursene er relativt snille, uten høye forventninger til ferdigheter. Fra totalt fersking på alpint-ski i skisenter for bare noen år siden må jeg nevne at jeg sannsynligvis hadde vært helt håpløs på skredkurs-turene vi gikk uten den erfaringen fra før. Å lære å stå på ski nedover som voksen er ikke så lett uten å investere litt tid i det, og det er kanskje enklest med et sesongkort i et skianlegg nære der man bor, så man får mengdetreningen.

Ble en siste tur til Lifjell på fredagen, siste toppturen i år vil jeg tippe mtp snøen som er meldt fra nå av… Gikk fra Jønnbu - Øysteinnatten tur / retur, var glatt noen steder ellers bra oppi fjellet. Var rundt -1 nede ved parkeringsplassen når jeg gikk og var -4 på toppen + en del vind som gjorde det kaldere, men fortsatt veldig behagelig. For meg som ikke går på ski, så håper jeg inderlig at vinteren blir kort🙈😁

En praktfull dag i heia – tidlig i november. Turen inn til Blåfjellenden hadde vært bedre enn ventet. Regnet både YR og Storm hadde meldt, holdt seg vekke, og det kom bare noen dråper på kvelden. En tør tur i heia i november, er egentlig en bonustur. Det kan lett være frost om det skinner opp, og det er ofte mange dager med regn i november. Jeg var godt fornøyd første dag på tur. Det blir selvsagt tidlig mørkt. Alt i femtiden er det så pass lite lys at hodelykten må på utendørs. I åtte-tiden på morgenen, begynte det å lysne. Så sent på året når ikke sola ned til hyttene ved Høgaleitet ved Blåfjellenden. Hyttene ligger i skyggen av Grønafjellet, og bare en liten stund – enn så lenge – kommer sola inn vinduene i firetiden. Dagen før hadde vært grå og trist. Morgenen kom med blå himmel og rosa skyer i sørøst. Det var fortsatt rundt ti grader nede i dalen, og sola ville gjøre det varmere der vinden ikke fikk tak. Værmeldingen var klar på at det ville bli bra vær med sol deler av dagen. Det var virkelig kjekt å sitte med frokosten å se sollyset krype langsomt nedover fjellsiden. Det så ut til å bli en skikkelig flott dag, og jeg hadde ingen ting som hastet. Jeg fikk noen flotte timer før jeg pakket og jorde meg klar til en tur mot Hunnedalen. En kald vind fra sør gjorde det litt utrivelig over kantene på min vei sørover. Nå er det noen bakker oppover til å begynne med, og selv om det var skygge, så ble jeg svett. Oppe i høyden fikk jeg sola i ansiktet, og måtte ned med skyggen på lua. Heia lå å badet i sol. Det er ikke mye grønt å se. Det meste er vissent og gulbrunt. Sola gjorde at det meste fikk et gyldent skjær. I sola tørket fjellet opp og det ble til og med litt mindre sorpe. Det ble lett å gå. Det var ikke dagen for å haste over heia. Her var det bare å få med seg mest mulig av en skikkelig flott dag. Jeg stoppet opp noen ganger bare for å se utover. Det ble tatt noen bilder, og de skal bli greie å se på over vinteren. Vinden som hadde gjort det litt kaldt over kantene å vei over heia, forsvant nedover mot Hunnedalen. Nedre Fossebekktjødnet lå speilblankt. En fin dag ble enda flottere. Denne dagen var det spor i sorpa, Andre enn meg var på tur – eller jakt. Jeg hadde ventet å treffe folk som ville inn til hytta for å overnatte. Først nede ved Fossebekken kom det to i mot. De ville innover for en natt, og håpet at været dagen etter ville bli like bra. Litt senere kom to karer og tre hunder i mot. Det var sauefolk som ville inn til Blåfjellenden (gården og ikke STF-hytta) for å lete etter sauer. De manglet fortsatt noen få stykker. Det er ikke alltid ettersankingen går i så flott vær som denne dagen. Nede i Hunnedalen var det helt greit å skifte fra svettevåte klær til tørre. Selv om bilen sto i skyggen – sola når ikke ned her heller, så var det fortsatt 8-9 grader.

Etter gårsdagens regnvær, så var det fint å ta en bærtur og titt etter sopp. Av en aller annen grunn stod kamera på monochrome. Tar uansett bilder i RAW, og da er uansett originalen i farger. Valgte å beholde bildet i S/H, da jeg synes det passet soppen fint. EXIF: Nikon Z8 Nikon Z MC 105mm 1/2.8 Blender: f11 Lukkertid: 1/13 ISO: 4000

Vært lite posting her inne siste halve året, selv om det har blitt en del dagsturer til kjente områder. Har savnet overnattingsturer, og kom meg endelig til Lifjell en tur forrige helg, med utgangspunkt fra Grimås. Det har vært mye dårlig vær de siste helgene, og ukene før denne turen, men denne helgen meldte Yr lett overskyet og sol, så da var det bare å pakke sekken! Men Yr tok feil fant jeg ut av på vei opp fra Grimås. Ble 2t gange i regn. Men var heldig og det ble både oppholds og sol når jeg nærmet meg planlagt teltplass ved Store Holmetjønn. Og glad jeg tok valget med å gå med høye fjellsko, og ikke lave Salomon Speedcross, denne gang, for de fleste som har vært på Lifjell vet det er vått, men denne gangen var det ekstra vått, og mange stier var blitt til små bekker og søledammer. Kun mobilbilder denne gang, selv om det lille turkameraet var med. Men pga fuktig vær, så ble det igjen i sekken. Dag 1 - Lørdag: Startet i greit vær nede på Grimås, men det var lite vind og høy luftfuktighet. Sekken veide 19,5kg. Regn oppe ved Øvre Tvitjønnan - Hadde tidlige søkt ly under et grantre i håp om at det skulle gå fort over. Men det gjorde det ikke, så da ble det å få på seg regnponchoen. Regnponchoen ble nesten like vått på innsiden av ponchoen som på utsiden... Det er slike opplevelser man kan få når man får "dårlig vær" på tur, og det er jaggu verdt det. Og passende at det var her jeg skulle telte også, ved Store Holmetjønn. Brukte ca 2,5t opp hit fra Grimås, med et par pauser og prat med andre turfolk. Teltet er oppe - fikk testet Hilleberg Soulo for første gang. Var det eneste fornuftige teltvalget mitt denne helgen, da jeg vet det kan bli fort værskifte på Lifjell (og Yr ofte tar feil...) Veier kanskje litt mye for noen som solo-telt(2,4kg) men jaggu så enkel og kjapt å sette opp og ta ned, til og med i forhold til Unna, som jeg også har. Mye fisk som vaket, prøvde å fiske, men ikke et eneste tegn til at de var interesert i slukene jeg prøvde utover kvelden... Så litt insekter, men ikke mye - men tok ingen sjanse med tanke på lite vind og at det hadde regnet mye... de få som var der ble ganske innpåslitne. Sen og enkel middag i solnedgangen... Soulo i solnedgang Litt kveldskos Dag 2 - Søndag: Våknet rett før soloppgang, men la meg til å sove litt til, hadde ikke noe planer om å haste noen vei i dag.. slik jeg ofte gjør på tur. Bilen og turen hjem får vente, denne søndagen skulle nytes på Lifjell til det fulle! Morgen fra teltet. Selv om sola skinte på teltet, ble det ikke så varmt innvendig som Unna har blitt tidligere. Kanskje pga kortveggen sto mot sola..?! Men vått, ja ytterduken var våt av kondens både på innsiden og utsiden, men kanskje ikke så rart, så vått det var på bakken. Skotørking i sola, NRK P1 på radio, forsiktig lyd av småbølger som traff land og varm kakao... fjellkos! På vei til bilen, men i feil retning. Gikk fra Store Holmetjønn og opp til Blomtjønneggin og ned eggen man ser rett fram, for å dreie mot venstre og mot Store Tjorbu. Gikk til de mindre vannene mellom Blomtjønneggin og Vesle og Store Tjorbuvatn. Prøvde å fiske, men det var ikke tegn til noe som helst... null fisk! Været skiftet til mørke skyer, så fant meg en fin plass for å ta sen frokost/lunch mens det enda var oppholdsvær. Men heldigvis, selv med mye mørke skyer som passerte rett over, kom det ikke en eneste regndråpe resten av dagen! Ikke noe fisk å få her heller... helt dødt overalt. Hytta ved Vesle Tjorbuvatn: Etter å ha brukt 5 timer på turen tilbake, var det nesten litt kjipt å komme til bilen - Krysser fingrene for at man kunne fått en fin høsttur i telt her igjen snart før sesongen er helt over!

Det er ingen ting som ødelegger video mer enn Auto Hvitbalanse og mangel på kunnskap rundt redigering. Å da tenker jeg ikke på det tekniske, men det å sette sammen klippene til noe som er interessant å se for seerne. Ja dette kan være veldig individuelt, men gjennomsnitt mennesket lar seg beundre av mye de samme teknikkene. Vi er alle skyldig i å bruke mye tid på utstyr, vi tror at dette skal hjelpe oss å lage bedre video. Men faktum er at det aller kjedeligste og vanskeligste er det som skaper gode filmer. Dagevis med jobb bak en skjerm, klipping, lyd, musikk og fargekorrigering.

Det som gjør den driftsikker er enkelheten, det er minimalt med deler som kan gå i stykker på selve brenneren. Dette er på "bekostning" av at den bråker som et jetfly, og har i prinsippet en innstilling på flammen, og det er fullt. Det er ingen bevegelige deler på brenneren i bruk, eneste delen som ikke sitter fast er "shaker nåla", det er en rensenål som skrangler rundt inne i dysa og renser denne når den rister rundt i sekken. I slangen er det en tykk rensewire, ved å dra denne ut og inn renses drivstofftilførselen fra koblingen og helt inn i kammeret der rensenåla sitter. Blir alt tett kan du spraye WD40 inni og la det stå litt, så løsner det og du kan kjøre videre. Brenneren fungerer også uten rensenåla, så skjer det noe med den, kan du kjøre uten. Flammesprederen er vid, så det er minimalt med mulighet for at drivstoff på "avveie" ut av dysa ikke treffer den så det ikke blir "knust" og brenner med jet-flamme (minimal risiko for flammehav om noe tetter seg). Forvarmingsrøret er tykt så det har mye masse, dette forvarmer drivstoffet mer effektivt. Alt dette gjør at den i prinsippet brenner alle typer drivstoff som fordamper når det blir varmet opp. Forutsetningen er et det ikke inneholder partikler som kan sette seg fast i drivstoffslangen eller dysa. (Dette ordnes ved å i verste fall sile drivstoffet). MEN, dårlig drivstoff brenner ikke nødvendigvis uten skadelige avgasser, så det bør isåfall gjøres "out in the open". Uansett drivstoff eller brenner, så må det være tilstrekkelig med lufting på grunn av CO faren. Det som kan gå i stykker er pumpa. Her sitter tetningen i koblingen mellom brenner og pumpe, reguleringsrattet og pumpe/nrv-ventilen. Den nyeste MSR pumpa er driftsikker, men ikke idiotsikker, og av plast. Så pumpa må vedlikeholdes gjevnlig. Pumpen kan også ha "lakkerte" O-ringer, så en ny en bør demonteres og eventuell lakk fjernes før bruk. Skal brenneren brukes når det er grisekaldt, finnes det en "artic" variant av pumpa, der pakningene er beregnet for bruk i streng kulde (blå krans mot flasken). Så en eller flere pumper i reserve kan være nyttig. Ser du på reservedel settet, er de fleste delene til pumpa. På grunn av skrumekanismen mellom pumpe og flaske, og det faktum at det bør være flens på tuten, kan enkelte "non MSR" flasker tette dårlig. Så bruk MSR flaske. Siste versjon har slange, denne er kort og stiv, wiren inni gjør den også stivere. Frem til 2004 hadde den stivt rør (XGK II). I den er røret i ett helt stykke fra enden som dyttes inn i pumpa, via forvarmings-loop'en og helt dit der dysa skrues fast i brennerklokka. Uansett så må du kjøre over den for å ødelegge noe. Det finnes noen katastrofalt dårlige MSR pumper av tidligere generasjoner, så går du for brukt, oppgrader uansett til siste versjon pumpe. Så all enkelheten er det som gjør den driftsikker, men dette gjør den mindre fleksibel til generelt turbruk. Det den gjør best, er å smelte snø og koke vann. De brennerene som har absolutt ett minimum av deler (untatt vedovn og sprit) er Svea 123 og Optimus 8. På disse er spindelen som justere flammen eneste bevegelige del. På nyere versjoner (Svea 123R og 8R), er det en ekstra del..det er rensenåla som betjenes via spindelen. Disse går kun på bensin (renset/akrylat). Konklusjonen er nok denne: MSR XGK EX er den beste brenneren, til sitt bruk.. Avhengig av bruk, finnes det andre alternativer som har større bruksområde, dvs kan reguleres bedre og bråker kanskje mindre. Uansett så er driftsikkerheten som på alt annet, avhengig av at ting blir vedlikeholdt. Å gjøre seg kjent med og vedlikeholde en brenner, er vel så viktig som hvordan den er konstruert.