Vinnerliste

Fra Sørlandet! Hytteferie er ikke feil! Ønsker alle FFere et riktig godt nytt turår som kommer! Kanskje ses vi der ute!

Romjulsmandag, nydelig sol og flott å gå på barfrosten. Det ble en tur i ganske-nær-området for å slippe lang reise. Krysset kommunegrensen Oslo/Bærum og rastet ved det som er Oslos vestligste vann, Store Hvitsteinvann, 348 moh. Pinnebrenneren sørget for varmt vann til lunsjteen. Solo Stove: Flott rasteplass - eller for overnatting:

Nytt år - nye muligheter 🥳, eller er det egentlig det🤪. - Nok en skøytetur. Snøen har ikke kommet enda! Sol i pausa🤩 Da ble det 2 skøyteturer i dag. Det har blåst opptil 15 m/s i natt. Og rundt null grader. Så isen er i endring og det er meldt snø. Da. Gjelder det å finne ut hvor vi kan gå! Når snøen kommer går vi blindt. Konemor på del 1. V stil på skøyter anbefales ikke i overis! Startet sesongen med et magaplask 🥶. Knebeskyttere, albumebeskyttere og hjelm hjelper 😇.

Pga dekning, så popper nyttårsaften ved Ulevann opp. Landa på Svarvestolen i dag, første nyttårsdag. Ved nordenden av Glitre. Litt tøft for fotan med skogsveier og frossen mark...og godt over 20 på ryggen. Lærer aldri...men Trim for Eldre. Aktiv skøyting på isen...var jevnt over 20 cm tykkelse. Riktig godt nytt år!

I dag fløy det en liten spurveugle inn i vindusruta, mens jeg enda var i julepysjen! Den ble liggende i snøen, og med bikkja løs ute sammen med ungene, måtte den hankes inn. Etter litt varme og omsorg i yttergangen, fløy den videre til nærmeste busk. I buska poserte den på et vis bare ugler kan posere! Var det et lite takk? Flaks for meg fløy den opp i nærmeste busk, og poserte så flott som bare ugler kan gjøre! Litt småkjipt fotolys ga en del forstyrrelser, men klarte å redusere noe av dette i Lightroom. Nå flyger den videre inn i 2026! Godt nytt år alle sammen! 🎆🎉

Om du sett deg litt meir inn i hans fagbakgrunn, vil du oppdage at han ikkje er ein fagmann på hjortevilt eller viltforvaltning. Å kalle han for en fagkapsitet framfor andre som har via livet til å tileigne seg kunnskap på feltet, på same vis som han har tileigna seg kunnskap på infeksjonssjukdom og zoologi relevant for infeksjonssjukdom og tropemedisin, vert i mine auger heilt snodig. Han må gjerne ytre sine meiningar, og andre må gjerne vere samde, men å tillegge det tyngde på bakgrunn av at han signerer misvisande og out of place titlar i eit kvart stykke han skriv, vert feil. Det er også verdt å notere seg at han er generell motstandar av jakt, og går inn i dei fleste diskusjonar rundt viltforvaltning med sin agenda om at all jakt burde vore forbode. Blir litt som når Berit Nordstrand overalt vert omtala som lege i same åndedrag som ernæringsråda hennar vert omtala....Ho er lege med spesialisering innanfor farmakologi, rus og avhengigheit.

Ny dag - ny utlyst fellestur denne gangen for Nybegynnere på Turskøyter. Dette er ei gruppe som ofte sliter litt med å komme igang. Enten for at de er for forsiktig, og Vipps så er den fine isen borte i snø eller våren er der! Så viktig å sette av tid til desse også- ble 4 timer i dag😇. Flott is og -9 grader ved start Skøytetur uten bål er ikke bra😂. Sosialt og fint å gå på skøyter. Siste rest av kaffen ble brukt til å varme isskruen slik at jeg fikk målt isen. NVE - Varsom trenger data/info om isen. NB: Vi ble passert av 2 stk i dag i rasen fart, tok de snart igjen, førstemann tok julebadet i et kjent og veldig synlig innos. Gikk greit men de fikk en kort tur… Nyttig læring for de på nybegynnerturen med innlagt iskunnskap.

Ikke helt avslutningen på turåret som jeg hadde tenkt, men det blir det aldri heller. Jeg siktet meg inn mot 100 utenetter for året, og det hadde gått om jeg ikke fikk influensa siste helgen før jula, og en litt avkappet romjulstur. Jeg får nok ikke den sjansen igjen så mange ganger i livet. Fornøyd med 96 uansett for året! For siste tur nå i romjula måtte det selvfølgelig også komme et voldsomt uvær. Vel jeg skulle ut uansett! Jeg gikk fra Fagerheim til Krækkja, siden det virket som på snøkartet at det skulle ligge mest snø den retningen. Fremdeles litt stusselige snøforhold på Hardangervidda, og absolutt ikke noe bra snø å sikre teltet i. Værmeldingen fortalte om vindkast på 25-27-32 ms i kastene utover natten og neste morgen. Jeg la meg bak en stor container ved Krækkja turisthytte. Værmeldingen traff ikke helt på vindretningen, så containeren gjorde ikke så mye nytte for seg som jeg håpet. Jeg var uansett ganske klar på at leir _måtte_ brytes før det verste uværet på morgenen. Enten for å gå i været eller for å søke tilflukt et annet sted. Jeg landet på det fornuftige sistevalget. Etter en kjapp rekogneseringsrunde kvelden før det dro seg til fant jeg ut at det ene lille vindfanget på Krækkja var ulåst. Det ble fluktplanen da jeg etter noen få timer søvn i 05-tiden fant ut at nu er det dags, og teltet begynte å kjempe skikkelig mot en litt skråstilt vind som ifølge Yr da lå rundt 18(25) ms. Ganske uryddig og hektisk nedpakking av telt, men som alltid god trening. Ingenting ødelagt, men jeg presterte på idiotisk vis å miste teltposen til vinden, og den var langt bortevekk før jeg rakk å blunke... Så om noen finner en DCF teltpose et eller annet sted Sør-Øst for Hardangervidda kan det være min... Det ble noen kummerlige timer på gulvet i vesle vindfanget på Krækkja. Der var det ikke tett, så jeg ble passe føyket ned der jeg prøvde å få noen timer på øyet i jervenduken og på liggeunderlagene. Først i 11-12 tiden hadde det løyet passelig nok til å bevege seg ut. Med en form som ikke var helt på topp fremdeles etter sykdomsrunden tok jeg turen tilbake bilen og avsluttet turen istedenfor å ta en natt til. Det er fint å kjenne at man lever litt i blant, men jeg klarer meg fint uten 30-tallet i vindkast på tur sånn ellers! I hvert fall når man ikke har mulighet til å grave seg nødbivuakk!

Snøen kommer 🥶, så det gjelder å utnytte tida best mulig! Da ble det en fellestur til Øyangen ved Ringkollen i Nordmarka. Meget bra is, sur vind! Turskøyter er sosialt og vi har alltid bålpause. Når turen var over fikk jeg med meg en til å se om Steinsfjorden var gangbar! Perfekt stålis 🥳, så da ble det utlyst en fellestur i morgen. For det er meldt snø ❄️

Jeg har flere pinnebrennere og lufter dem sammen eller hver for seg. Jeg klarer ikke å lande på hvilken jeg liker best (les: beholder hvis jeg bestemmer meg for å desimere bestanden). Hører gjerne andres erfaringer. Solo Stove: Picogrill: Den tredje er firkantet og vel den letteste og minste, og det beste ved den er at den er sidematet:

Et av første juledags delmål var å finne en spesiell julekurv i Lillomarka i Oslo, uthengt i regi av Kjentmannsmerkets venner. En førjulsreise var foretatt på www.kjentmannsmerket.org, som absolutt kan anbefales. I tillegg kunne vi logge en nærhengende geocache. Stedet kalles Angstkleiva. Opprinnelsen til navnet er uklar, mer kan leses på nevnte nettsted. Underveis møtte vi flere i samme ærend, på denne smale sti blant bratte skrenter, et stykke flott lillomarknatur. Deretter lunsj og varm drikke ved pinnebrenneren. Kjentmannsposter er forøvrig - tidvis - en stor bestanddel i undertegnedes turliv. Som geocacher; utmerket turkrydder.

Vår gode mann Mads har laget en veldig god og forklarende film rundt problematikken med CO og hvor raskt dette inntreffer i telt. Veldig god visuelt eksempel på hvor fort det kan gå og hvor lett det er å tro at man har kontroll. Anbefales for alle som telter!

Da var det fullmåne 🌕 og klarvær. Blank is på Sælabonn (Tyrifjorden) gjorde at vi måtte ta turen. Deltaker nummer to – konemor – er ofte med når jeg holder kurs. Hun hjelper til i pausene og viser fram både NNN- og BC-systemene, som hun også bruker selv. MEN (heldigvis denne gangen, og ikke på en stor fellestur langt unna) oppdaget hun at BC-skøyter og NNN-sko ikke er spesielt kompatible 😂 Jeg hadde riktignok med ekstra skøyter, men uten BC-støvler ble det brodder. Flott, blank is uten snø, –7 grader og kraftig vind gjorde dette til en kort, men fin tur og lærerik 😇.

Potesokker og potesalve er topp, spesielt i starten på en lengre tur. Det er ikke bare skaresnø og is som kan være en påkjenning for hundens poter. Busker og igjengrodde kratt i fjellet er etter min erfaring verre enn mye annet terreng. Mener da potesokker om underlaget blir veldig røft, og salve på kvelden. Det er fordel å trekke potesokker utenpå smurte poter også, så blir det ikke slikket av med en gang, og det blir ikke salvemerker overalt i teltet Det er ikke uvanlig å ta med hund i taulag. Det var null problem for oss opp til feks Galdhøpiggen i store turist-taulag. Jeg hadde heller fokusert tid mot undersøkelse av eventuelle større elvekryssinger på ruten. Det er ikke bare bare med en hund om vannføringen er stor nok til at hunden ikke rekker nedi, og strømmen er sterk. Om hunden går med kløv ville jeg vurdert å ta med en sele i tillegg, eller lære deg å lage en improvisert sele av båndet, så den kan krysse elver litt lettere uten kløv.

Enig. Har i perioder satt 2000 dager ute på opptak i T-We boksen til Telenor, og så sett noen episoder i slengen. Om det er T-We boksen sin feil, eller Naturkanalen- vet jeg ikke, men for hvert opptak som ble gjort så endte jeg opp med mer enn selve "2000 dager" episoden. Gjerne en halv episode av et annet program, og så egenreklame i mellom osv. Det ble mye spoling da så jeg ble fort lei og fulgte derfor bare med i korte perioder. All ropingen til hundene kunne den som redigerer for Barstad ha redusert, trenger ikke vise alt må vite. Men han snakker og roper (eller "kauker", som det heter på trøndersk) nå til hundene sine som små mennesker, noe som vel forsterkes av (vil jeg tro) at han er alene på tur og det kan gå tid i mellom hver gang han treffer folk. Er vel noen ekspedisjoner/overvintringer som gjennom historien har blitt avbrutt av at savnet av sosial kontakt ble for sterkt vil jeg tro. Selv tar jeg meg selv i å snakke høyt til meg selv om det er en stund siden jeg har møtt folk på tur, Som et klapp på skuldra til meg selv osv. Som en liten digresjon til det. Da jeg var yngre - og spesielt når jeg hadde det travelt, kunne jeg lett la meg irritere over eldre mennesker som brukte lang tid i kassa på butikken. Men etterhvert innså jeg at det ofte var snakk om ensomme mennesker som kun fikk den korte praten i kassa i løpet av en dag, og at det jo kunne ha vært min egen bestemor som stod der. Så da ble jeg nok litt mer tålmodig og overbærende for slikt. Vel, vi er alle forskjellig, noen kan være lengre alene enn andre, men det er noe i det..... som jeg nå kom til å tenke på fordi jeg nylig leste om en som ikke handler for hele uka når han kan, men heller tar den daglige turen til butikken - nettopp for den korte men for han viktige sosiale kontakten: https://www.bt.no/btmagasinet/i/k0WE5L/ensomhet-trygve-skjulte-lenge-hvordan-han-egentlig-har-det Så vel, det er jo forståelig at Barstad prater til og med hundene sine som "små mennesker". For eksempel når han han sier ting som "Nå må dere være rolig, for nå skal pappa filme litt". (Dog litt betryggende da at ingen av valpene som kom i høst ligner på han! Eller gjør de det?).

Takk for svar. Har også kommet til konklusjonen om at dette må være robust nok for oss. Gleder meg til å teste det til våren. Slik jeg ser det etter å ha kjent litt på stoffet så tenker jeg stengene er godt dimensjonert ift dukstyrken. Usikker på om det vil ha noe for seg med doble stenger, ville kanskje ha økt stangdiameteren istedet. Flott. Til tross for sponsingen får jeg et godt inntrykk av teltet. Deres bruk av det i filmen er veldig likt vår tiltenkt bruk. Gleder meg til å teste det til våren. Dersom tråden lever enda kan jeg legge inn en anmeldelse.

Har endelig fått med meg hva hundene hans heter, det er: BAK GÅ BAK TI STILL LÆGG DÆ NED LIGG I RO ....men de har det nå godt i lag ser det ut til, han og hundene ,.

Pkt 1 er Ikke gå gjennom isen😇! Det er derfor vi går på nylagt stålis hvor vi kan leses isen. Pkt 2 - vi er normalt oppe igjen i løpet av 15-30 sekunder. Vi øver på dette. Du blir normalt bare våt til livet. Så blir det et team som hjelper deg: 2 som hjelper deg å kle av deg, 1 som vrir opp det våte tøyet (har med fora arbeidshansker) 1 som finner frem det tørre tøyet du har i sekken. Vi bruker å ha med tørre sokker, som vi putter i 2 brødposer på vært bein. Du er tørket og ferdig skiftet på 5-8 minutter. Dette er så lenge vedkommende ikke er skadet. Om vedkommende ikke kan flyttes, har vi med en 110% vanntett sekk, som tapes helt tett. Da fordamper ikke vannet og vi har klær utenpå evnt en liten sovepose (dunjakker) og legges på liggeunderlag og sitteplater) pluss legger inn noen varmeelementer. Utenpå der en vindsekk, som vi hekler kastelina rundt vedkommende slik at hen kan fraktes til land. Alt dette krever at du har øvd og har med litt ekstra i sekken. Men det vanligste skaden er fall på isen. Da har vi med brodder slik at vedkommende kan gå til land.

Det engelske språk har ord og uttrykk for det meste, og KI'en til Google er ikke vond å be når man lurer, som jeg gjorde nå...finnes det et begrep eller en beskrivelse for slik adferd? hadde ikke annet å gjøre just nå... Btw fenomenet er viden kjent, er stadig noen som signerer sin meninger med en tittel som ikke alltid er relevant for det de uttaler seg om.

Link til Artikkelen Da er Bærum kommune på rett vei. Det er bedre å lære opp folk enn å drive med sperringer. I området har det til å med vært brukt politisperrebånd.

Ja. Disse aktivitetene blir strengt forbudt på vidda. Untatt for jegere da de kan selvsagt kjøre så mye snøskuter, traktor eller helikopter de vil på vidda.... De tar mange tusen kroner per dyr felt pluss innlosjering og transport av jegerene og å frakta ut dyrene etter de er blitt skutt. Det er over 1500 helikopterlandinger på Hardangervidda i året i forbindelse med jakt. Selvsagt ligger det mye penger i dette for grunneierne og andre i denne virksomheten. Grunneier Einar C. Nagell-Erichsen sier villreinen tidligere ikke har latt seg påvirke av verken helikopter eller snøskuter, men at det kun var mennesker til fots som skremte reinen. https://www.nrk.no/vestfoldogtelemark/sier-ja-til-mer-enn-1500-helikopterlandinger-pa-hardangervidda-1.17702613 En relevant artikkel fra aftenposten fra en fagmann (zoolog) som vel burde være minst like tungtveiende som synsing og meninger fra "eksperter" i rapporter som er blitt lagt fram i denne tråden som beviser: https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/JO1jm6/det-er-paa-tide-at-det-norske-folk-staar-opp-mot-reinjegerne-jakt-paa-villrein-boer-forbys Forby villrein jakt.

Testet min nye brenner i dag: Soto Stormbreaker. Ikke at jeg har enormt erfaring med brennere, men må si at den er den enkleste multifuel brenneren jeg har brukt til nå. Eneste er at jeg føler kanskje flammen var litt for "gul", eller er det normalt litt gul flamme i tillegg til blå, eller skal den være helt blå? Må kanskje pumpe mer.. Jeg kjørte den på renset 4-taktsbensin fra Jula. Hvordan kjører dere vedlikehold på slike? kjører dere puss etter hver bruk? Hva innebærer en slik puss? Husker såvidt vi pusset de gamle primus brenneren med twist og rødsprit i Forsvaret. Men det er vel kanskje ikke lurt å gjøre på en slik? - Hvordan er det med oppbevaring? Kan jeg la flasken stå lagret med bensin og pumpen inni? Eller bør jeg tømme bensinen over i en annen beholder og lagre pumpe og flaske uten noe væske inni? (Mange dumme spørsmål, men fikk brenneren som en b-vare uten instruksjoner. 😅)

Ny dag - ny muligheter🥳 Med det været vi har nå, er det et skikkelig I-landes problem å velge hvor man skal gå på skøyter 😂 Det ble nok en dag med opplæring, vi skulle vært flere, men ei ble dessverre syk. Hvilken dag, klar is. Glatt is! Varm lunsj på kvistbrenner og påskeforhold. I dag var Vestfjorden utenfor Sandvika stedet å nyte isen. Dog litt vind, men det synes ikke på bildene 😂

https://www.dnt.no/hytter/betjente/fannarakhytta/breforing/ Er det denne turen du tenker på? Der står det at man kan ha med hund. Jeg har ikke hatt med hund på så lang tur før, men har hørt om poteproblemer fra andre. Dette var på en pyreneer på en mye kortere tur. Pyreneer er notorisk vanskelig å bære med seg. Opptrening og potesokker er sikkert lurt.

Utlyst fellestur på Fjorda hvor jeg var leder På grunn av meldt nordavind opp mot 18 m/s valgte vi oppmøte i sør, ved Haukfjorden. Gikk stort sett i le og medvind på flott, ny stålis – fungerte veldig bra. Medvind hjemover 😇 Hyggelig gruppe med 6 deltakere, litt isprat og testing av sprekkmønster i utosen. Totalt ble det 29 km, i jevnt tempo rundt 14–15 km/t. Turskøyter er et fantastisk flott middel å komme seg rundt i dette kano/kajakk-eldoradoet. Bålpause med solid påskestemning 🐣

Dagens tur ble på det jeg kaller «Pedagogisk is». Røsholmstranda er superlang og veldig grunn. Et perfekt sted for å lære sprekkmønster ved for tynn is! Meget hyggelig selskap også 🤩 Husk lyd, den er viktig 🤩. Ingen ble våte 😇

Jeg fikk akkurat se et bilde av en litt lavere støvel fra Alfa, kanskje i XP 12 høyde? Ellers samme utvendig utformelse som nye Outback 2.0 Xplore, men med en BOA strammer på utsiden, med rykte om "neste år" (vet ikke om dette nå gjelder i år eller 2027). Det er jo akkurat det jeg kunne tenkt meg egentlig. Sier jeg samme dag som jeg fikk nye Outback 2.0 Xplore i hus Sistnevnte virker veldig gode på førsteinntrykket i stua, men jeg er glad jeg satset på en størrelse større! De integrerte gamasjene havner under buksebenene hos meg, derfor blir det nok litt styrete å justere stramheten i snøringen underveis.

Jeg glemte å følge opp denne. Jeg kjøpte jakka før jul, da jeg fikk en gunstig rabattkode som funka på allerede nedsatte varer. Etter en romjul med varmegrader og regn, er det endelig blitt vinter og -23°C her hjemme. Har brukt den på min fjøsrunde på kvelden, en kort skitur og skal straks gå på juletrefest. Varmemessig kjennes den veldig lik ME Vega. Tror det skal godt gjøres å fryse i den jakka.

Fin episode, men synes det ble voldsomt fokus på hygiene. I nesten alle sekvenser ble det gjort et poeng av hvor lenge siden han hadde dusjet. Greit nok å få det med, men synes det er mer spennende å høre om vinterstormer og matmangel.

Den siste som er firkantet er vel ikke Tom's hjemmelagede blikkboks brenner? Har en slik selv, nemlig. Var ute og luftet den i går.

Jeg kjøpte Tubbs Flex Mtn 24 for et par uker siden. Dette er mine første truger og har så langt kun brukt de en gang, så er ikke sånn at jeg oser av erfaring. Jeg trengte en forsikring på årests siste fjellrypejakt i bratte vestlandsfjell da jeg var usikker på føret. Viste seg at det var nok av snø og trugene kom på allerede når jeg gikk ut av bilen. Mine kriterier var hovedsakling at trugene måtte ha solid feste i bratt og glatt terreng da det er noe ubehagelig med å tryne med ladd hagle. En annen tanke var at de ikke burde være for lange siden jeg var usikker på snødybde og kom til å gå i omrdåder med mye steinur. Alt i alt er jeg fornøyd med mitt impulskjøp, jeg overlevde turen og vinterfjellet er mer tilgjengelig enn før. Jeg likte veldig godt hælløfteren og hadde solid grep uansett hvor jeg gikk. Minus er at de bråker en del. Skal dog sies at jeg angrer litt på at jeg ikke gikk for VRT 29", da 24" ble litt i korteste laget ved dypere snø. Mulig 29" også ville blitt for lite og at man må opp i 36" som Krankman nevner. Hvor mye du og eventuell sekk veier har jo en stor betydning her. Ideelt sett burde jeg nok hatt to par truger tror jeg.. Kan kanskje være verdt å leie noen via finn før du kjøper.

Jeg vektlegger å kjøpe et annerkjent merke. Har selv knekt en billigtruge uti skauen i dyp snø og med tung sekk. Det var ikke så morsomt så derfra ble det kvalitet. Tubbs og Atlas er produsenter som jeg har god erfaring med. Har nå Tubbs Mountaineer 36.

"epistemisk overtredelse" blir det direkte oversatt, men jeg syns "epistemisk overtramp" gir det mer ...eh... slagkraft...

Teltet tåler nok "familievær" uten noe problem. Barents reklamerer med at teltene er forsterket på de viktigste stedene, samt at første reparasjon er gratis, så med det i bakhodet er det bare å bruke i vei tenker jeg. Har ønsket meg et slikt lettvektstelt siden Helsport sin spitsbergen modell (som forøvrig står meget bra i vind)

Gikk selv i fra Sota Sæter til Finse i august i år, jeg hadde ikke vært noe bekymret for kryssing av elver. Det jeg derimot hadde tatt en vurdering på er alt av steinrøys, grov steinur, kampesteiner og andre typer stein man skal komme seg igjennom, dag 2 fra Nørdstedalseter til Sognefjellshytta byr også på noen partier der det er litt bratt.

Tilfeldigvis det teltet jeg kjøpte tidligere i desember, men avbestilte og gikk for en Barents Finse 3 demomodell i stedet. Ser veldig kjekke ut begge teltene!

Jeg kjøpte en ny genser for 2 år siden eller så med denne lukta. Nå opplevde ikke jeg denne lile ubehagelig som deg, men den forsvant etter noen uker med bruk og en vask.

Dagens tur var opplæring/kurs hvor jeg er instruktør i Turskøyting/iskunnskap i praksis. Det er da du faktisk lærer! «Pedagogisk is» tur/opplæring i sprekkmønster når isen er på grensa 😇 Våren er kommet til Tyrifjorden! Varm is snakker ikke til deg, og Vipps så er du gjennom isen.. heldigvis er Røsholmstranda langgrunn og jeg bruker den som kursarena. Så vi fant grensa 😇 IMG_3455.mov Dag H, tok denne filmen av meg, viktig å gå på ei skøyte! 🥳

Etter dagens plikter var gjort, tenkte jeg meg på skøytetur, der hvor jeg var i går, men det har snødd litt….🥶 Men en reddende engel ringte meg å sa at han hadde trolig funnet flott ny is uten snø🤩, bare vært noen meter utpå men kunne være magisk 🥳 Det ble magisk, og jeg traff et par andre som jeg gikk sammen med og fikk noen gode råd av. Det er ikke dekning i området, så jeg lurte først på om det var de jeg hadde sett spor etter (en bil og litt spor), men de hadde gått en annen vei. Dog ikke som i dag🥱, men for en opptur! Eller Topptur - bortsett fra få høydemeter 😂

Lunsjbål vestafor Vettakollen i Nordmarka, Oslobyen i bakgrunnen. Gåtur opp bratte Korketrekkeren, snøfri akebakke, og ned en annen vei etter båling og spising. Fint med dagslystur mens hordene vandrer rundt på selgesentrene.

Det finnes et fjellvann langt inne i Reinheimen, omgitt av massive fjellformasjoner, med en isbre som glir ned fjellsiden og ender i et bratt, mørkt berg som reiser seg rett opp fra vannkanten. Det sies at fjellet svarer her inne. Roper du mot den massive veggen, kommer det som regel noe tilbake, da gjelder det bare å stille det riktige spørsmålet. Fiskevannet så uforskammet spennende ut på kartet. I flere år hadde det ligget der i frontallappen og skapt en rastløshet, en trang til å utforske, en trang til å oppleve og finne svar. Klok av skade visste jeg at dette kunne gå begge veier. Jeg kunne ikke bære den potensielle skuffelsen alene. Jeg trengte noen som kjente til konseptet «bomtur» og kunne dele på byrden. Det måtte bli Hoffen, stakkars mann. Fjellet som svarerVi er på vei!Vi startet marsjen på Rånå og fulgte Asbjørnsdalen nordover, i det som skulle vise seg å bli en strevsom etappe. Hoffen og jeg har tilbakelagt noen mil i fellesskap. I 2010 dro vi på langtur sammen på Ifjordfjellet, en tur som i ettertid har vist seg å definere mye av friluftslivet mitt. Der gjorde jeg erfaringer jeg har hatt nytte av siden, og som ikke minst skapte dragningen mot lange vandringer med fiskestang og telt i villmarka. Jeg tenkte mye på den turen mens vi ruslet langs Asbjørnsåe, og på hvordan livet har forandret seg de siste femten årene. Den gangen hadde vi ingen forpliktelser, ingen ansvar å ta hensyn til. Friheten var total. Nå er det annerledes. Ansvar og forpliktelser følger oss også hit, og det er ikke like lett å gi helt slipp. Kanskje er det heller ikke mulig å oppleve den samme grenseløse friheten igjen, slik vi gjorde den gangen. En følelse av både glede og melankoli satte seg i brystet. Men mest av alt kjente jeg på en takknemlighet for villmarkseventyret – og for alle turene som har kommet siden. Jeg visste også at dette langt fra var over. Mer ventet der framme. Vi har kommet over tregrensen etter start fra Rånå. Unge og lovende karer på Ifjordfjellet.Det skjer alltid noe på tur med Hoffen. Den gangen på Ifjordfjellet kjøpte vi feil gass og måtte snu før turen egentlig hadde begynt. Det endte med to ekstra netter i telt bak rutebilstasjonen i Lakselv. På en annen tur, i Stølsheimen, glemte vi primusen. Nok en gang måtte vi snu og finne veien til nærmeste sportsbutikk for å skaffe en ny. Denne gangen gjorde vi en klassisk feil, vi tok til venstre da vi burde ha fortsatt rett fram. Det kostet oss både ekstra slit og dyrebare krefter. Mørket innhentet oss, og vi måtte slå opp teltet ved Asbjørnsåe og ta natta der, før vi kunne gjøre det som etter hvert bare ble omtalt som «toppstøtet» dagen etter. Som om ikke det var nok, rev jeg et stort hull i soveposen da jeg la den på en stein for å tørke. Leir med Asbjørnsåe. Reparering. Dette fungerte uforskammet bra! Tapen holder enda.FremmeDet ble bratt klyving før vi nådde fram. Skuldre og bein sa sitt da vi kom over kanten, en påminnelse om at vi ikke er ungfoler lenger. Der lå fjellvannet, stille og avventende. Vi sto der en stund og speidet utover. Isbreen speilet seg i vannet, og den mørke, massive fjellveggen sendte ut et signal som var vanskelig å tolke. Det var noe med dette stedet. Som å se tilbake i tid. Slik har det sett ut her i hundrevis av år, kanskje tusenvis. Vi tok oss god tid. Fikk opp teltet, satt på en kjele med kaffe. Satt barføtt på reinlaven og så utover det klare vannet, på leting etter et vak, et lite tegn – noe som kunne fortelle at det var liv der nede. Vi ble sittende slik en stund, uten hastverk. Det føltes feil å skynde seg her. I det siste dråpet kaffe ble inntatt, kunne vi se de karakteristiske ringene, i ei vik på andre siden. – Den var stor, sa Hoffen. Det ble ikke sagt så mye etter det. Men vi visste begge hva det betydde. På tide å rigge fiskestengene. Siste steg før vi er fremme Ser du et vak?Det første svaretHoffen har en egen evne til å få den viktige førstefisken – den som forteller oss at her finnes det muligheter, at dette ikke blir noen bomtur. Vi visste særdeles lite om hva som ventet oss her oppe, og hadde få forventninger å lene oss på. Vi trengte ikke vente lenge. Det tok ikke lang tid før det strammet til i snøret hos Hoffen. Vannskorpa var ikke lenger like rolig, og snart sprellte en blank og fin ørret i lyngen. Gleden var umiddelbar, gjenkjennelig. Den samme gleden vi har delt mange ganger før. Noen ting forandrer seg ikke. Heldigvis. Og som om ikke det var nok, bare noen få minutter senere, satt den igjen. Denne gangen var fisken litt større. Vekta stoppet på 800 gram. Mer enn nok. Nå kunne alt skje. Mer enn nok.Fjellet girDe to fiskene til Hoffen ble lunsj for karer som visste å ta imot når fjellet ga. Ørreten var knallrød i kjøttet, feit og fin. Stekt i rikelige mengder meierismør, med litt salt og pepper for det lille ekstra. Vi fråtset. Spiste oss stappmette, ble døsige og måtte restarte kroppen med en ny kjele kaffe. Vi nøt tilværelsen der oppe. Et måltid av naturens egne råvarer føltes riktig. Alt stemte. Vi tok en ny runde med fiskestanga. Denne gangen var det min tur. 800 og 900 gram ble fasiten. Hoffen bidro igjen, enda et eksemplar på 800 gram. Fjellet fortsatte å gi. Tilbake i leiren kunne middagen klargjøres – alt medbrakt ble liggende i sekken. Vi stekte all fisken og fråtset igjen. Kroppen måtte vekkes til live på nytt, og denne gangen krevde det sterkere lut. Hoffen snek fram to iskalde pils. For en dessert – å slukke tørsten med en iskald fatøl, høyt til fjells. Kveldsfisket sto for tur. Alle forventninger var allerede innfridd, men vi klarte ikke å stoppe. Det gikk mot kveld, og vi fant oss et passende sted helt inne mot den bratte fjellveggen som stupte ned i vannet. Her ble vi stående. Kast for kast, fisk for fisk. Vi var i sona. Praten gikk. Ekkoet av latter slo tilbake fra fjellveggen. Vi bekymret oss ikke for å skremme fisken. Vi mimret, og planla nye turer. Så ble det stille. Råvarer av høy kvalitet. Så var det min tur. Hoffen med nok et prakteksemplar. Vi vender tilbake til med håven ful. Fjellet gir!Et svar som må ventePlanen var å fortsette videre innover fjellet alene. Jeg hadde tinget Skurveosbue for noen dager, sett for meg rolige vandringer, utforske fiske og kvelder foran vedovnen. Timer og dager i eget selskap, langt fra alt annet. Men så var det dette med å gi helt slipp. Rett før vi forlot bilen i Rånå, fikk jeg en melding fra kona. Vannkoppene hadde meldt sin ankomst hjemme. Samvittigheten fikk styre. Det viktigste først. Skurveosbue og alenetiden fikk vente til en annen gang. Det er godt å ha noe å se fram til, og kanskje er det like greit at mystikken rundt det ukjente der oppe får leve videre. Kanskje er det ikke alltid man trenger et svar. Takk for turen min venn! Vi vender hjemmover. Se hele artikkelen

I etterkant av forrige innkjøp (ref posten over her) så har man fått sensur på en masteroppgave (Input snikskryt, ble en B 👨‍🎓) noe som må feires. Samtidig har batteriet på min gjennom mange år trofaste Apple Watch bestemt seg for å sende halvparten av kapasiteten sin på ferie på ubestemt tid og derav drastisk økt behovet for lading. På toppen av det hele går man inn i julen med mulig brukket finger.. Da glede/trøsteshopper man litt. Da kom VPG på banen og smalt til med en grei deal på den klokken man har siklet på en stund. Så nå er følgende på vei i posten: Garmin Fenix 8 Amoled Sapphire 51mm. (Om noen trenger en nyre i nærmeste fremtid så har jeg av økonomiske årsaker kanskje en god deal tilgjengelig). Nå får jeg ikke lov av meg selv til å shoppe noe før tiiiiidligst neste år.

Turskøyter er magisk- plutselig er isen der, og nedtellingen til snøen dekker den har laget en egen regel, Oddvin Lunds: Gå på skøyter når du kan, gå på ski når du må! Men det krever kompetanse- ellers blir du våt og kald 🥶

Julegaveshopping er i gang, da er det viktig å ikke glemme seg selv oppi alt godskapen. Brynje Adventure Softshellbukse (Dama skryter så sykt av de buksene, da må man prøve de før Brynje slutter å lage de) Fubuki Nisesko 3.0 i knall faens oransje (Dama mente jeg måtte ha varme støvler om jeg skulle være med henne på hundekjøring) Arc'Teryx Venta GTX hansker (Erstatter et par utslitte Hestrahansker) Arc'Teryx Kopec GTX sko (For første gang på lenge brukt opp et par Alfa sko som måtte erstattes. Kosta dobbelt så mye å erstatte inner og yttersåle som det kostet med nye sko) Baffin Boot Camp duntøfler (Erstatter ikke noe, bare hater å være kald på beina i camp) Olight Oclip "lomme"lykt (Ingen grunn, bare liker gadgets og det var tilbud)

Virker som mange her er mer fan av Unna enn Soulo. Jeg vurderte begge disse når jeg skulle kjøpe meg et solo-telt til 3-sesongers bruk på fjellet et par år tilbake. Kjøpte faktisk begge når de var på tilbud og slo de opp i hagen for å se hvilket jeg likte best. Valget falt da på Soulo, og solgte Unna til samme pris som jeg kjøpte det for. Likte best måten å sette opp Soulo på og liker også at det har et lite fortelt til å legge sekk og ting som er vått. Det er selvfølgelig bedre plass inne i Unna, men for meg på 183cm funker Soulo både til å ligge og å sitte med chairkit. Jeg liker veldig godt bomberom-følelsen det gir når det blåser og regner ute.

Skal man forstå tiltakene som tråden sikter til, må man også forstå hvorfor de trengs. Arealtapene i forbindelse med kraftutbygging (med tilhørende anleggsveier og 400 kV-kabler) har preget hele den norske villreinheimen, utenom i nasjonalparkene. I tillegg har veibygging, jernbane, hytteutbygging, alpinanlegg, m.m. tatt sin bit av fjellarealet. Kraftutbygging er bare en del av det, men det er ikke noe tvil om at det har hatt stor negativ effekt på villreinbestandene. Det er derfor vi har kommer i den situasjonen at disse kontroversielle tiltakene er foreslått innenfor enkelte områder. Kanskje vil det ha større effekt å reversere hyttebygginga. Hvem sender brev til Sel kommune om at de kan rive halvparten av kommunens 2100 hytter, fremfor å stenge parkeringa på Spranget?

Har vert i gjennom sikkert 50 sett med Devold undertøy (jobbsammenheng over mange år) og har aldri kjent noe lukt på de jeg har brukt. Det sagt så går de fryktelig fort i oppløsning.

Hva er forventningene dere har til et enduks telt? Hvilket bruksområde? temperatur-/klima-sone? terreng? Majoriteten av mine telt har ytterduk og innertelt, og disse brukes mest, men jeg har 2 stk enduks telt, som er helt supre til sitt bruk, med bevissthet om hvilke begrensninger de har. (Ett av de har fått totalslakt av bruker som opplevde å sove i en vanndam ved bruk i regnvær og fuktig klima. Da tenker jeg bruker ikke har skjønt hva som er bruksområdet for dette teltet.) Denne oppsummerer ganske greit om en duks telt eller toduks telt er greia å gå for: https://www.alpineascents.com/blog/dear-alpine-ascents-double-walled-vs-single-wall-tents/ "In short, save the single-wall tents for quick alpine missions when weight savings is at a premium and you are willing to suffer a bit. " Ang. nevnte Samaya telt. En kamerat av meg har brukt det på alpine vinterturer (bære lett sekk) og er storfornøyd. Hadde det vært brukt i noen få plussgrader og vindstille på høsten så ville han nok hatt en helt annen opplevelse. Om man uansett er keen på lett enduks telt med lite fotavtrykk, her er noen flere reviews (som farget av "alpint" bruksområde): https://feedingtheratexpeditions.com/single-skin-alpine-tents-comparison-review

I utgangspunktet er telt en helårsbolig. Den skal tåle alle de værforhold som du finner på fjellet, ved sjøen og innlandet. Selv om vinden snur, er dette normalt ikke noe problem for et telt, for eksempel et ekte tunneltelt, som bardunert riktig. Et bra telt, har gode ventiler som kan reguleres i både yttertelt og innertelt. Teltduken går også helt ned til bakken, dette for at insekter og snø ikke skal komme inn. Ventilene må ha myggnetting, som kan fjernes for å få bedre ventilasjon. Myggnettingen har to funksjoner, insekter om sommeren, snøføyke om vinteren. Det bør også være myggnetting i både innerdør, og ytterdør, slik som Hilleberg keron serien har det. Det sørger for at du kan få en god ventilasjon selv på varme dager. Siden det ofte er stein i grunnen, der hvor teltet skal settes opp, er det viktig at det finnes justeringer og strammemuligheter for pluggfester. Når teltet blir vått, blir også Duken litt lenger, slik at du må stramme i festen, for å få et stramt og fint telt. Det må være god avstand mellom innertelt og yttertelt, uten dette vil de kunne komme i kontakt med hverandre og du kan få fuktighet inn. Derfor er et riktig strammet telt viktig. Det bør heller ikke være store rette flater, da er teltet mer utsatt for vind. Et bra telt har også liten avstand mellom hver til stang, det sørger for at du kun har et bra feste, og ikke kan blafre så mye. Har du i tillegg tynn duk, vil det bli mere blafring. Alle teltstenger bør også i utgangspungtet være like lange, for at det ikke skal bli lave områder i telt. Bunnduken bør også tåle en del slitasje, og mange steder kan du ikke velge helt hvor du skal sette opp teltet. Det vil være steiner eller røtter, kongler, kvister, barnåler og is. Edit: Glidelåser som tåler at det iser og lar seg åpne uten å bli ødelagt Teltpluggene må kunne tåle å bli slått ned i hard mark. De må ikke bøye seg med en gang de får litt belastning, enten når de blir satt ned, eller ved at det blir store krefter i bardunene. Har du et telt som er laget slik som jeg har skrevet over, vil du få en god telt opplevelse og det vil gjenta turen. I kampen for å få et lettere telt, blir det større avstand mellom teltstengene, færre teltstenger, tynne teltstenger, ventiler som ikke kan reguleres, manglende myggnetting, manglende justering av pluggfester, lite barduner, liten avstand mellom inner og yttertelt, svake barduner, for svake teltplugger, store rette flater, tynn teltduk, tynn bunnduk, små glidelåser, så korte som mulig. Total resultatet er et superlight telt. SL er et telt du kan brukes til ganske mye og hvor du mister veldig mye komfort og styrke. Har du erfaring, kan du fint velge et SL telt, da du vet at du må ta mye mere hensyn, til hvor, og hvordan teltet settes opp, og du vet at det i mange tilfeller ikke blir helt optimalt. Unntaket er vel fine dager, uten vind, regn eller andre påvirkninger, ofte da mange velger å reise på telttur. Da fungere SL telt bra. Tanken var å bruke det som solotelt mesteparten av tiden, og da kan jeg ligge på diagonalen, og sette stoltrekket på tvers.