Vinnerliste

Del 1: Besettelsen!En gang på slutten av nittitallet hang jeg og mine «homies» i skogkanten og smugrøykte ved ei gammel hytte det visstnok spøkte i. Til vår store glede fant vi et gammelt Vi Menn-blad – sånn var det den gangen: Du kunne gå ut i skogen og finne blader med nakne damer og det som verre er. For en æra. Mellom en annonse om en massemorder og ei erotisk novelle sto det en artikkel om et bortgjemt fjellvann på Sunnmøre. Ørreten der skulle visstnok være i størrelse dobbelt D – og helt uten silikon. Jeg måtte dit. Det ble en besettelse. Årene raste forbi. Søvnløse netter. Tips som ledet til ingenting. Tvilsomme møter i bakgater som luktet gammel urin. Og alkohol. Masse alkohol. Jeg holdt på å gå under. Men en dag skjedde det: en SMS fra et uregistrert kontantkort. Kun koordinater – og ett ord: Vi Menn-vannet. Vi menn-vannet. Bildet er AI generert.Del 2: Rekrutten! Etter å ha sett altfor mange dårlige skrekkfilmer, var det helt uaktuelt å dra alene. Derfor rekrutterte jeg Guttorm – evig optimist og akkurat passe naiv. Han ble straks gira på opplegget og sverget at han aldri skulle røpe beliggenheten til Vi Menn-vannet. Vi avtalte å møtes 27. september klokka 08.00 sharp. Da vi endelig var klare til å gå, dro Guttorm fram en caps med påskriften «I ❤️ Latinas». I alle dager. Han forklarte fortvilet at det ikke var et bevisst valg – «nei asså, berre nåke gammalt eg fann i boda – skulle kastast. Fann ikkje turcapsen, så eg tok den her.» Når jeg så på de uskyldige dådyrøynene til Guttorm, kombinert med den milde Lepsøya-dialekten, skjønte jeg at han snakket sant. Den kombinasjonen var umulig å stå imot, og knakk til og med en kynisk jævel som meg – jeg bare måtte tro på ham. Likevel… en caps med «I ❤️ Latinas» – blodharry, ja. Men med tanke på turens Vi Menn-tema? Innafor. Så vidt. På vei opp fjellet traff vi en barnefamilie på søndagstur. Jeg har aldri sett Guttorm så rask på labben; før jeg rakk å si «Latinas», var capsen borte fra hodet og plassert trygt i sekken. Der ble den værende resten av turen. Bildet er ikke AI generert, dessverre. Del 3: Kan det være her? Fire timer senere sto vi og speidet ned mot et mørkt vann som lå som ei gryte tett inntil en bratt fjellvegg. Her var det bare skygge – sola slapp ikke til. Et kaldt gufs krøp nedover ryggen. Vannet lå der – mørkt, stille, bunnløst. Et sted som ikke akkurat inviterte til besøk. «Kan det virkelig være her?» sa jeg til Guttorm idet jeg trykket en dobbelposesnus under leppa. Guttorm så skeptisk ut. Plutselig skvatt vi til av en lyd som brøt stillheten brutalt. «I helv…?!» ropte jeg.«Hjort i brunst!» svarte Guttorm kjapt – og det var mange. Fra høyden vi sto på kunne vi se minst fire hjortedyr i bjørkeskogen på andre siden av dalen, og det hørtes ikke ut som hjorten var spesielt begeistret for besøk av mennesker. Men det var ingen vei tilbake nå. Vi snek oss ned mot vannet – og håpet på det beste. Fotograf Guttorm KjærstadDel 4: Fiasko!Det er ingen overdrivelse å si at tenningsnivået var skyhøyt da det første kastet skulle tas. Tankene raste gjennom hodet: Har jeg endelig funnet Vi Menn-vannet? Skal flere års lidelse endelig ta slutt? Nå gjelder det! Sluken lander med et tilfredsstillende plask, og det tar ikke lang tid før det strammer i sena. «Fisk!» roper jeg til Guttorm. Kan det virkelig skje nå? Men så … «Dette er den slappeste kilosørreten jeg har kjent noen gang.» Og det stemmer. Når jeg får den opp, viser «kilosfisken» seg å veie 200 gram, være tynn som ei flis og generelt usjarmerende. Vi prøver noen kast til. Ingenting. Fadesen er et faktum. Vi går slukøret tilbake til teltene. Nå må det drikkes hardt for å komme over skuffelsen. Fiasko! Del 5: Kanelsnurrmysteriet!Da vi kom tilbake til teltene, så vi – til vår store forskrekkelse – at det lå én kanelsnurr oppå duken på hvert vårt telt. Noen hadde vært der. Var det en advarsel? En hilsen? Ikke godt å si. Guttorm tok naturligvis på seg oppgaven med å smake først. Han tygde lenge. «Neiss, den smakte heilt vanlig,» sa han. Ingen tegn til forgiftning heller – i hvert fall ikke umiddelbart. Jeg likte det ikke. Var dette et tegn på at vi var på riktig sted? Eller et tegn på at noen fulgte med? Uansett fikk jeg en dårlig magefølelse. Guttorm fikk spise min snurr også, hvis det skulle være lov å si. Jeg tok ikke sjansen. Aldri hadde jeg vært så skeptisk på grunn av en kanelsnurr. Men én ting var sikkert: Vi er ikke alene… Guttorm går slukøret tilbake til leirplassen.Del 6: Når alt stemmer!Natta ble lang. Jeg sov dårlig. Hver gang jeg duppet av, våknet jeg brått av at jeg ropte «Kanelsnurr!» Jeg holdt på å tørne. Neste dag dro vi tilbake til det angivelige Vi Menn-vannet. Vi måtte gi det et siste forsøk. Det ble mange resultatløse kast, igjen. Tvilen meldte seg. Hadde vi blitt lurt? Hvem sendte egentlig den meldinga? Og sist, men ikke minst – burde Guttorm ta på capsen igjen? Men så skjer det noe. Vinden stilner. Et svakt trekk kommer fra sør, som en varm eim av sigaretter og alkohol. Stillheten legger seg tett over oss – til og med hjorten er stille. Så bryter sola gjennom skylaget. Skyggene trekker seg tilbake. Alt som var grått og kjølig får plutselig farge. Det som nettopp virket kaldt og uvelkomment, blir varmt og vennlig. Det er som om noe klikker på plass; forbannelsen som har ligget som et tungt slør over oss, slipper endelig taket. Magien treffer oss. De neste minuttene kommer vi aldri til å glemme. Ørret på seks hekto. Sju hekto. Åtte hekto. Ni hekto! Alt i løpet av tjue minutter. Og til slutt – en helt nydelig ørret på 1,1 kilo. Tatt av meg, selvsagt. Idet skylaget legger seg igjen og sola forsvinner bak fjellveggen, er det kalde trekket tilbake. Fargene forsvinner. Som om ingenting har skjedd – mørkt, kaldt og uvelkomment. Ikke en lyd. Ørretbonanzaen er over. Vi er stille. Ingen sier et ord – helt til Guttorm klarer å stavre fram noen få, velvalgte setninger: «Ka i helsikkens skjedde der?» Vi fant Vi Menn-vannet. 1,1 kg. Fotograf Guttorm Kjærstad 9 hekto! For en K-faktor! Fotograf Guttorm Kjærstad 8 hekto, prakteksemplar. Fotograf Guttorm KjærstadDel 7: Over og ut!For en opplevelse dette har vært – på tide å vende hjemover. Da vi kom fram til bilen, stoppet vi brått. Midt på panseret lå det en kanelsnurr. I helsikke… noen hadde vært her. Hva prøvde han (eller ho) å fortelle? En advarsel? Likbleike så vi på hverandre. Vi ble enige om at Vi Menn-vannet aldri skal besøkes igjen. Det fikk bli med den ene gangen. Kartet brennes. Alle spor på mobilen slettes. Vi fant Vi Menn-vannet, men det hadde sin pris. Etter flere års slit og besettelse satt jeg igjen med en tomhetsfølelse – som et arr i sjela. Alt jeg hadde gått glipp av, og alt jeg hadde neglisjert på grunn av denne forbanna fiskedrømmen – barna, fruen, venner, huslånet, jobben – alt kom plutselig tilbake til meg som en bølge av dårlig samvittighet. Guttorm hadde skjemt seg ut med den helsikkens capsen, og vi hadde nesten blitt overfalt av en hjort i brunst. Sist, men ikke minst: kanelsnurren. Hvem den syke kanelsnurrjævelen er, forblir et mysterium. Over og ut. Se hele artikkelen

Tur i tåke og sol på Havrefjell og Ormfjell (Gjerstad/Agder) forrige søndag. Kun rolig tur, 11km 3t50min. Litt ekstra vekt i sekken, som ikke ble brukt..

Jeg har kjøpt ny turvenn, ni uker gammel mellompuddel. Foreløpig er det mest alo og minst tur, men han virker bra så hvis jeg bare klarer å være tålmodig nok så blir dette bra. Kajakken er ikke prøvd ennå, men når det blir mildere i været så skal den i hvert fall prøvesittes.

Ble en siste tur til Lifjell på fredagen, siste toppturen i år vil jeg tippe mtp snøen som er meldt fra nå av… Gikk fra Jønnbu - Øysteinnatten tur / retur, var glatt noen steder ellers bra oppi fjellet. Var rundt -1 nede ved parkeringsplassen når jeg gikk og var -4 på toppen + en del vind som gjorde det kaldere, men fortsatt veldig behagelig. For meg som ikke går på ski, så håper jeg inderlig at vinteren blir kort🙈😁

Det skjer i første omgang via at man ser på teknikkene brukt i utstyr funnet på plassen. Feks at man ser på produksjonsteknikken brukt til å produsere spydspissene, så ser man på metodene som er benyttet for å fremstille jernet samt utformingen av spydspissene som har variert gjennom tidene. Videre kan man bruke C14 datering, kort fortalt går denne dateringen ut på at C14 dannes av kosmisk stråling, Karbonatomene blir så en del av CO2, og CO2 tas opp i planter og trær via fotosyntese. C14 betyr at Karbon atomet har 6 protoner, 8 nøytroner, det er derfor en karbon-isotop. Når trær lever har de omtrent identisk C14 og C12 med luften rundt, mens etter at de dør vil forholdet mellom C14 og C12 reduseres over tid. C14 har en helt fast halveringstid, som er på 5730 år. Så ved å undersøke C14/C12 forholdet i en død plante, kan man finne ut omtrent nøyaktig hvor lenge der siden den døde. Dette fungerer da på planter, men også alt anner som utveksler CO2 i livssykklusen, så man kan se på C14 i gamle bein, tenner, hår, fjær, pels osv for å datere ganske så nøyatig hvor lenge det er siden de døde. Til slutt ble det funnet en haug med bjørk på stedet, og ved å se på årringene på de største bjørkene kan man sammenligne ringmønsteret med det vi vet om det lokale klimaet. Dette kalles dendrokronologi. Har man barkkanten kan fellingstidspunktet bestemmes til et bestemt år, noen ganger til sesong. Til slutt setter man sammen informasjonen og gir er estimat på det. Noen ganger kan man være veldig sikker på estimatet, andre ganger er usikkerheten høyere. Vi vet også at mellom år 536 og 660, så var det en ekstrem kuldeperiode som skjedde som følge av flere store vulkanutbrudd i løpet av kort tid. Så det at de kunne sette opp fellen i akkurat dette området forteller oss at det skjedde i forkant av kuldeperioden. Som jeg allerede har gått inn på, vi vet ekstremt mye om klimaet både da og nå. Isfritt rundt år 500 var et lokalt smeltevindu i Norge, fulgt av rundt hundre år med kulde 536 til 660 på grunnlag av vulkanutbrudd som skapte en periode med hungernød og helvette rundt om i hele verden. Det er ikke sammenlignbart med dagens situasjon. Det vi har nå er rask, global oppvarming som følger økningen i klimagasser. CO2, metan og lystgass er klimagasser som er på rekordnivåer. Vi har isprøver som er så gamle som 6 millioner år og vi ser ikke tilsvarende noensinne. Karbonisotoper peker rett på fossilt brensel. Bakkemålinger og satellitter viser akkurat den varmesignaturen drivhusgasser gir. Om du stadig vekk skal kommentere klimaet kan du jo ta deg bryet med å se en video laget av noen som faktisk vet hva som foregår? Anbefaler denne, videoen forklarer hvordan vi vet det vi vet om klimaforandringene: https://plus.nasa.gov/video/how-we-know-what-we-know-about-climate-change/ Eller eventuelt denne, som passer fint for de som alltid må komme med en idiotkommentar angående hvordan små hendelser isolert sett må bety at klimaforandringene ikke er reelle. Det du bør ta inn over deg er at enkelthendelser betyr veldig lite, vi vet at klimaforandringene er menneskeskapte fordi vi ser på helheten og årsakssammenhengene.

Ikke ofte jeg har tid til bilder lenger (3-åring), men i dag når vi var ute på tur og lagde mat på bål, kom denne rakkeren ut av intet og tok en ostebit når jeg satt med kameraet. At dette ble tatt med manuell fokus på en makro-linse må nevnes. 😅 SOOC- rett ut av kamera jpg dette.

Brukbar pris på Coop nå - 2 real for 99,-

Vi avsluttar klimadiskusjonen her og no. Funnet er i utgangspunktet veldig interessant, så me vonar me slepp å stenge tråden fordi den sporar av i diskusjonar kring klima på eit nivå som ikkje er relevant for funnet. Moderator.

Har kjøpt et pent brukt Nikon D7200 på Finn. Nydelig oppgradering fra mitt gamle D80.

Prissammenligninger - når oppgitt pris betinger at man kjøper et antall varer og/eller handler for mer enn en gitt sum. Prisjakt.no er kjent for de fleste her. Ser der for eks. at når de lister opp spesielle tilbud fra DNT butikken, så står det en notis om at prisen forutsetter medlemskap. Det er jo greit. Men har sett andre tilfeller nå der betingelsene ikke fremgår, spesielt etter at flere har begynt med rabatter som betinger at man kjøper minst 2 varer (eller mer) og/eller handler for minst et antall kroner. Irriterende i så måte når man har lagt inn en vare der som man følger og har bedt om varsel på dersom prisen synker under et gitt nivå, og dette slår inn på et tilbud som skjuler slike betingelser. Har selv rapportert et par tilfeller til Prisjakt, Først fra meny indikert med prikker øverst i høyre hjørne på varen man ser på....., Klikker man der får man opp tre valg, deriblant rapporter feil. Det valget gir tre alternativer, hvorav ett er "Feil Pris". Det skjer ikke noe mer når man trykker "Feil Pris" (mulig bare enn en melding om at det er rapportert, huske ikke nå). Altså en automatisk tjeneste. Har brukt denne noen ganger uten at det missvisende tilbudet har blitt fjernet når jeg har tittet innom etter et par dager. Så langt har det eneste som virker vært å bruke linken for "Kontakt" nederst på siden og sende en mail på den måten der man kort forklarer, og til slutt får en mail fra en person hos Prisjakt som fjerner den butikken med feil pris fra listen - og varsler (sier de) butikken om hvorfor. Ser for meg ut som at programmet de benytter ikke fanger opp slike, hva jeg vil kalle "rabatt-feller", og at det blir flere av dem. Mulig de får en fiks for det etterhvert dersom flere gjør dem oppmerksom på slike tilfeller når de oppdages. Antar at grunnen til at medlemstilbud fra DNT butikken er merket som dette kanskje kommer av at butikken selv rapporterer prisen slik, eller at priser fra den butikken er "flagget" som sådan hos Prisjakt

"Vinder over Sárevuopmi" - en sensommerberetning fra Dividalens dyp.

https://tv.nrk.no/program/KOID75000121 Fantastisk filming og naturbilder med gode refleksjoner. Allmennkringkasteren er best!

Et kjølig døgn på vakre Liervatnet i Sveio, Vestland fylke gjør godt for helsa!

Støttar denne 100 %. Både eg, som har leia grupper på hobbynivå, og andre som eg kjenner som arbeider meir profesjonelt med guiding, held ferdaråd på "automatikk". Så varierer det litt korleis eit slikt ser ut, i ulike grupper og avhengig av ansvar. Men ferdaråd, absolutt i bruk! Og veldig fornuftig, på så mange plan. Men, eg har også fleire gonger opplevd å ta initiativ til ferdaråd der eg har fått rare blikk. Dette har vore i grupper utan ein særskilt person med ansvar, då eg synes det kanskje spesielt då er viktig. Og enno viktigare om ein ikkje kjenner kvarandre. Både for å vurderer forholda saman, og ikkje minst samordne utstyr. Treng ein verkeleg 10 førstehjelpskrin? Eller, korleis går det utan eit einaste skrin? Kor mange spader har ein? Osv. To gonger har eg opplevd å vere på tur der nettopp den gjennomgangen, og vurderingane vi gjorde saman, har berga oss, om ikkje frå noko så dramatisk som døden så i alle fall frå stort ubehag 😅. Og ein gong har ein person med klaprande tenner og glukogentomme lager takka for nettopp den gjennomgangen som førte til at vi hadde med nok og rett utstyr og mat til å greie oss gjennom Ragnarok (ein tur for venners venner der ingen hadde særskilt ansvar). Tilbake til temaet om formelt ansvar. For ein del år sidan så tok eg turleiarkurs både sommar og vinter gjennom Dnt, og har leia nokre turar for dei. Har også fått stifte kjennskap til dei særleg omfattande HMS skjema som vert brukt. I FORKANT av turen. Som forsovidt er greie for å bevisstgjere og fremje scenariotenking. Eg meiner likevel at deling av vurderingar og kommunikasjon undervegs er noko av det viktigaste tryggleiksarbeidet ein gjer på tur, og at det er menneska som utgjer det viktigaste leddet i tryggleikskjeden. Den kjeden krev løpande vurderingar. Dette krev ferdigheiter og erfaring. Og det er vel kanskje der utfordringa ligg. Kor strenge krav skal ein stille til ein organisasjon med friviljuge turleiarar? Skal det bli umogleg for ein organisasjon å invitere til fellestur utan ein skolert og utdanna fjellførar med ørten års erfaring? Eg synes ikkje det skal vere slik. På eit eller anna tidspunkt må folk ta ansvar for seg sjølve. Det får vere grenser for "pampering", for å bruke eit godt norsk uttrykk. Men, eg meiner også at Dnt sitt utdanningsløp for turleiarar har litt å gå på (hadde i alle fall, mogleg det er endra no). Hugsar at eg den gong då tenkte at eg synes den turleiarrolla med ein "stolt gangar" i front eller bak eller begge deler, var meget utdatert. Og sakna at Dnt vektla meir den turleiarrolla der kommunikasjon og informasjonsdeling er ein naturleg løpande prosess. Eg veit at ein del turlag som gjennomfører tøffe turar i krevjande/alpint terreng har rutine for å ringe til kvar deltakar i forkant for å bli betre kjent og prøve å danne seg eit bilde av om vedkomande er tilstrekkeleg rusta for turen. Slik kan ein kanskje unngå dei største blemmene. Det minkar dog ikkje behovet for ferdaråd og løpande kommunikasjon, med deling av informasjon, observasjonar og vurderingar.

Jeg har sett at Widforss opererer uryddig her, der varer får oppgitt en rabattert pris, men at den prisen betinger x antall varer til over en gitt pris. Det er iht. Forbrukertilsynet villedende markedsføring, og dermed ikke innafor: Jeg har slutta å handle der, fordi jeg synes en sånn praksis er helt uakseptabel, og veldig villedende, blant annet fordi de vil dukke opp som "nedsatt" i slike tjenester som Prisjakt, selv om det ikke er tilfelle.

Her er en rapport fra Rondane. September 2025 og flotte høstfarger 🍂👍

GØøy! Jeg kjøpte nylig D7100 som oppgradering til min gamle D90. Håper du får mye glede av din!

Vi er ganske enig. Merka meg den Atom-jakka fordi jeg har vært på utkikk. Så bet meg spesielt merke i at den plutselig hadde fått merkelappen Outnorth Price. Jeg har i mindre og mindre grad brukt prisjakt til å finne gode priser. Er det et produkt jeg ønsker å kjøpe, bruker jeg Google med jevne mellomrom for å se etter tilbud. Synes færre og færre nettbutikker dukker opp i prisjakt sine pristilbud. Det eneste jeg bruker prisjakt til, er å sjekke prisutvikling på produkter jeg mistenker kan komme på tilbud. Da Fjallraven Abisko Shape dukka opp på tilbud hos Sportnett, var det den laveste prisen på fire år på det teltet.

Det er der en myte. VI har testkastet opp til 6-delte fluestenger siden begynnelsen av 90-tallet da godeste Kjell Vangen spesialbygde noen stenger som skulle passse i stresskoffert. Det har aldri vært noe problem med verken aksjon eller noe annet i disse stengene. De vi har klart å ryke på noe vis har ikke gått i en skjøt. Og f.eks jevn aksjon er noe som er en del viktigere for en fluestang enn en haspelstang. I tillegg synes det veldig godt i snørebukter og kraftoverføring....

Kom hit for enkle smøretips, men her var det mye som ikke kvalifiserer som enkelt på min skala

Ørret og Ørretfiske av Tore Qvenlid, https://www.nb.no/items/4f352e8628f73c45136a7106847de9b8?page=0 Den ligger i sin helhet på NB.no, men fikk også tak i papirversjon på biblioteket selv. https://www.statsforvalteren.no/innlandet/nyheter/2022/01/mangearig-fiskeforvalter-tore-qvenild-76-tar-doktorgrad-som-kan-forutse-klimaeffekter-pa-aure-i-hoyfjellet/ Han er mildt sagt en intressant kar, og har jobbet med fiskeforvaltning primært opp mot Hardangervidda helt siden 70 tallet. Tok Doktorgrad i en alder av 76 år i 2022, så dette er jo en kar som rett og slett er utrolig glad i å lære mer og mer om ørretfisket. Han er også med på denne videoen, hvor han går i gjennom Hardangervidda.

Har bedre erfaringer med Widforss enn XXL hva gjelder reklamasjoner. Faktisk for akkurat samme produkt (jaktbukse). Der Widforss sendte ny med en gang etter at en søm gikk opp, mens XXL mente det var en sak mellom meg og produsent, som ikke ville sende meg ny. Det er kanskje problematisk markedsføring, men rent praktisk netthandling, så gjør det meg ingenting. Faktisk synes jeg det er helt greit at den rabaterte prisen vises. Da har jeg større problemer med Outnorth, som senker prisen på populære produkter og kaller det "Outnorth Price", slik at tilbudene ikke skal gjelde. Eksempel: Arcteryx Atom kosta 2999,- før "Single Weeks" og 25 % på alle kjøp. Nå koster den 2 695,- med Outnorth Price, og dermed diskvalifisert fra salget. Dette har jeg opplevd flere ganger de siste årene.

Gratulerer! Ett lite tips - hannpuddel kan ha en tendens til å være irritere brysk mot andre hannhunder. For å få minst mulig irritasjon med dette senere så jobb mye med førerkontakt tidlig.

Hei, Det er bare å komme seg på tur. Det går an å leie utstyr før man kjøper selv. Man trenger litt utstyr for å gå på topptur og det kan bli ganske dyrt. Å finne en lett/enkel topp uten rasfare er nok beste måten å starte. Det er tungt å gå opp og man kan være gele i beina på tur ned. Da blir ikke nedkjøring slik man ser på tv og man har mere enn nok med å komme seg ned. Har noenganger kjørt ned med fellene på i svært bratte områder (men det er kanskje ikke noe man sier høyt). Finnes mange lokale fb grupper hvor man kan få gode råd fra lokalområdet og kanskje finne noen å dra på tur med. Blir du bitt av basillen så kan man kjøpe utstyr i alle prisklasser. Mange som selger lite brukt utstyr på finn. Jeg liker atomic backland. Lett utstyr man kan få billig på finn. Skredkurs er det også greit å få tatt etterhvert. Disse kursene har en praktisk del og da kommer man seg ut på tur med erfarne folk. Tore

Hjem fra sydens varme, til kuldegrader. Har et prosjekt med å finne lokale smug/gangveier/nye stier i kommunen. I reguleringsplanen for mange områder mangler det dessverre naturlig stier. Det kom ei hagleskur. Det ble sporsnø. Nok til at første bilen i nabolaget kjørte ut! Fant en vei, men denne var stengt med et gjerde. Det hjelper å ha eiendomsgrenser som kartlag. Men ikke noe funn i dag, ofte er skolebarn veldig flinke til å finne raskeste/korteste veien. NB: Gikk bare på offentlig vei/fellesområder.

Har opplevd det samme, på venne-/venners venner-turer. Folk som ikke vil bære «tungt» og derfor vil diskutere at vi sier vi skal ha med underlag, vindsekk og sovepose på vintertur fra hytte til hytte i fjellet. Selv gidder de ikke å dra på det. Folk som blir veldig glade for den spaden jeg har når det skal lages sitteplass i matpausen. Er veldig spent på rettssaken. Politiet henla jo saken etter ulykken. Merker at jeg får litt mindre lyst til å vie mine krefter til turleding i DNT-regi før utfallet av rettssaken er klart.

Turutlysingen, sammen med ferdaråd er viktig. Det skjer mye på en tur fra risikoanalysen ble gjort til turen starter. Og samkjøring av utstyr er viktig. DNT og en del organisasjoner har et omfattende HMS skjema i forkant, men opplever at dette er mer for og overføre informasjon fra erfarne til mindre erfarne. Mange av disse kan du velge å få inn data fra en lignende tur. Da er det raskt for erfarne å lage skjema. Men er redd for at mindre erfarne blir mer usikre og synes det dreper noe av gleden ved å «lede» en tur. Vi leder jo i prinsippet ei gruppe, men gruppa/enkeltpersoner har minst et like stort ansvar. Tror det er i denne «generasjonens-kløfta» at det glipper. Veldig mange tror at de er helt ansvarsløse og at all informasjon skal komme fra den som leder. Det er jo snart skilt og merking på alt mulig som er god gammeldags sunn fornuft! Mange DNT miljøer er på god vei, men det er mange eldre i systemet som ikke er så lette å snu…. Blir spennende å se utfallet på denne saken, og den havnet trolig i høyesterett.

https://www.uib.no/universitetsmuseet/180352/ut-av-isen https://www.vestlandfylke.no/nyheitsarkiv/2025/sensasjonelt-og-unikt-arkeologisk-funn-massefangstanlegg-i-tre-fram-fra-isen/ 1500 år gammelt fangstanlegg for rein funnet i Aurlandsfjellene. Veldig intressant funn. Nøyaktige stedet holder de inntil videre hemmelig.

Hvorfor setter du spørsmålsteng bak det som åpenbart er påstand om "klimahysteri"? Jeg tror vi alle vet hvorfor.

Hadde uoppdaget farvann som måtte sjekkes ut.. Delvis uoppdaget. Dagens spor passer fint med siste fem års utflukter Til vanns altså, sykkel og fot er tilbake fra 2012

Det har jeg også. Raskere levering enn XXL, også rask refundering ved retur og grei håndtering av reklamasjoner. At du foretrekker å se den rabatterte prisen er forståelig, men at de gjøres på den måten er svært uheldig når prisen fanges opp av prissammenligningstjenster som prisjakt og andre slik den står. Og dette vil jeg tro Widforss er meget klar over. De har dessuten ingen avtale med Prisjakt direkte, noe du kan se av tilbudene deres som vises hos Prisjakt. De finner du aldri med direkte link til butikken - så varen må du søke deg frem til der selv. Når det gjelder "Outnorth Price" så er ikke de alene om det fenomenet, Du finner samme hos Fjellsport (Fjellsportpris) og Milrab (Milrab pris). Mulig alle disse eies av samme konsern nå, ihvertfall Outnorth og Fjellsport mene jeg å huske. Men nå tror jeg ikke de med slike "engne priser" har de for å unndra varer fra salget. Utgangspunktet for disse mener jeg var at de hevdet å bruke prissammenligningstjenster/-roboter til å kontinuerlig sjekke markedsprisene og sørge for de selv er konkurransedyktig. Men om det virker slik i dag skal jeg ikke ha sagt. Men joda, irriterende når de trår til med salg og de produktene du kunne tenke deg å kjøpe er unntatt fra salget av ulike grunner, inklusiv den du nevner. Og når snakker om slik ting man kan irritere seg over. Du får en rabattkode på 20%, men varen du ønsker å kjøpe er allerede merket med 10% avslag og derfor unntatt. Eller som jeg erfarte akkurat nå faktisk, jeg fikk en "vi savner deg" mail fra Fjellsport med en "30% på ett kjøp" kode, just nå da omtrent alle varene deres er merket med Blackweek prosenter, og de varene jeg kunne tenkt meg mer merket med en sats under 30 og unntatt fra "vi-savner-deg-rabatten". Et annet irritasjonsmoment er at når du til slutt har funnet noe som ikke er rabatt-merket og du kan tenke deg å kjøpe, så er akkurat den varen merket med "utsolgt". (Har kjefta på de før for at de med alle sine filter ikke kan legge til ett som heter "på lager", som noen av de andre butikkene gjør! 😡 Samt at isteden for å unnta allerede rabatterte varer fra "din rabattkode", så kan de også her gjøre som noen av de andre; si at for allerede rabatterte produkter regnes prosenten av opprinnelig pris. Ferdig snakka 😎 )

Helt klart tid for planlegging av neste års fisketur! Har sverget til par teleskopstenger, som har fått litt medfart. Så nå tar jeg oppfordringen fra Jakt- og Fiskepodden og skaffer meg en 4-5 delt stang, som visserlig gir en helt annen fiskeopplevelse. Lars Nilssen "Ørret" er en innholdsrik bok...festlig lesning. Han tar for seg det historiske, samt beskrivelser fra fisketurer på Hardangervidda. Kommet i pocket og ser jeg; https://www.norli.no/boker/hobby-og-fritid/fritid/jakt-og-fiske/orret-2

Svaret er ja! De aller fleste "allround" kniver fungerer godt til alle formål, som en kniv er ment til å brukes. Nå vet jeg ikke om Gabs har denne kniven selv, men min erfaring er at pga utformelsen på bladet så funker det ganske bra å sløye fisk, selv liten fisk. Den er blandt de bedre til matlaging pga blad tykkelsen, sammenlignet med diverse Mora, Casstrøm og andre merker. som har tykkere blad. Skaftet er heller ikke glatt, pga utforming og at treverket er oljet, vil man selv med våte hender oppleve at kniven sitter godt i hånden. I motsetning til plastikk skallene som er brukt på Mora Garberg (som også er en god kniv) En slik type kniv @jonatan vil fungere helt utmerket til alt bruk i generasjoner, så lenge du ikke blir bitt av kniv basillen, får du først den sjuka ender du opp med langt mere kniver enn du noen gang trenger 😆 Guess how i know.

Litt sånn som meg og Hillebergtelt.

Husker ikke om jeg har testa om den nye Trangia Storm går med Nano, om ventilen går gjennom hullet, Men ventilen som var på den gamle GB74 brenneren fra Trangia gjør det, som vist i videoen her fra 2014. (Mener og huske at ventilen på GoSystem sin kopi ikke går. Jeg har både GoSystem sin og Trangia storm her et sted, så kan finne ut om ønskelig). . Ellers: Du kan bruke Trangia gass-brenneren (og spritbrenneren) med den originale og større Firebox (G2) brenneren, samt de tilsvarende Bushbox variantene (XL og LF) fra Bushcraft Essentials.

Den føyer seg inn i rekka av ekstremt bra ting frå denne dyktige historieforteljaren og filmskaparen. Den røyvde meg djupt. No går denne forteljinga føre seg i eit landskap som er heimleg, kjent og kjært for meg, og som eg lett relaterer til min bestefar og mi bestemor. Likevel trur eg den talar til mange fleir enn berre folk med "familie med djupe røter i eit fjord-og brelandskap". Rett og slett fordi den er fantastisk laga, og fordi portretteringa og historieforteljinga er gjort på eit vis som gjer at eg trur dei fleste kan relatere det til noko heimleg og nært anten det er slik eller sånn. Innertier deluxe frå Olin.

Nei. Får dessverre ikke det. Statsforvalteren har definert stillinga som en kontorstilling. Til og med da jeg var nasjonalparkforvalter fikk vi ikke midler fra arbeidsgiver til å kjøpe feltbekledning. Heldigvis har styrene egne budsjett, som vi kjøpte litt klær fra hvis det var restmidler ved årsslutt. Da jeg slutta hadde jeg en ulljakke og en Fjällraven-jakke, så det var ganske begredelige greier. Vi har en fellesgarderobe med skuterdresser og hjelmer, til de gangene vi skal ut på den typen oppdrag. I forbindelse med denne tellinga skal vi bare koordinere den. Det blir leid inn tellere som skal gjøre jobben. Vi får ikke lov, jfr. HMS-reglement og arbeidsgivers forsikringer, til å håndtere rein. Det blir mest loggføring, sørge for at det er nok tellere på hvert kammer, sørge for lunsj og bevertning, kaffekoking, o.l.

Ja, det har de. Og jeg er helt enig i at det er tåpelig, men samtidig er stoffet mykt, komfortabelt og beskytter membranen ganske greit. Sealskinz sokker ble jo utviklet i England om jeg husker riktig, så de er nok i mye større grad basert på dagsturer med god tørking innendørs enn det vi er vant til.

Skal ein halde skistøvlane tørre, kan ikkje sokkane puste.

Tiden for å tenke på julegaver er her, og da er det viktig å ikke glemme seg selv. Siden vi går mot mørketid er det særdeles gode tilbud på solbriller for tiden. Bestilt Oakley Radar EV Path i svart med Prizm Road linse samt innsats og glass med styrke (Hjelper lite med gode solbriller om man ikke ser noe på grunn av forhold i øynene)

En litt annerledes tur. Men gøy for de som liker å utforske! Vi er på ferie, og kartet over hotellet er tegnet for kjentfolk. Alle «tunneler» snarveier er ikke tegnet inn på kartet. De som ikke har like god stedsans virer litt rundt🫣 Området er stort - 200 meter en vei 450 meter andre veien. Bruker Strava for å se hvor folk går. Deltager nr 2 - dvs konemor har ikke helt samme utforskertrang og stedsans som jeg. Så når jeg finner en ny vei, går vi forskjellig veier for å se hvem som er raskest. Med ca 600 meter å gå en vei til frokost kan en øke inntaket 🥳 Pluss litt sikringskost 🤩 Sol og akkurat passe «syden» Men har med sea to summit kaffebrygger og Evergood filterkaffe. Synd Topokart ikke har kart for øya. Tror tanken bak utformingen er at det skal bli minst mulig trafikk - litt som i Oslo hvor du må inn på «hovedveiene».

Noen ganger er det fint å dra til et vakkert sted og slappe av uten campingutstyr eller hyttereservasjoner – uten engang å kjøre bil for å komme dit. Bare hopp på en buss/tog/skip/taubane og nyt den vakre naturen. Jeg bestemte meg for å ta en slik tur 5. november til et sted som heter Brunnen i det sentrale Sveits, men jeg overså at dette var en spesiell dato i den sveitsiske kalenderen, nemlig Rütlischiessen. Det er da skyttere fra skytterforeninger over hele Sveits tar veien til Rütli-engen og deltar i en masseskytefestival. Tradisjonen markerer den (antatte) hendelsen i 1307 da representanter for tre kantoner rundt Vierwaldstättersee (Lake of Lucerne) kom sammen på Rütli-engen og sverget en solidaritetsed med hverandre mot Habsburg-dynastiet. Hendelsen regnes symbolsk som fødselen av den sveitsiske nasjonen, selv om det sveitsiske føderale charteret fra 1291 er blitt vedtatt som det offisielle grunnlaget for landet. Den enkleste måten å komme seg til Rütli på er med båt over Vierwaldstättersee fra Brunnen, så dagen for besøket mitt var spesielt travel ved skipsbryggen. Unnskyld at jeg har lagt ved noen bilder av det som skjer ved bryggen – selv om det ikke har noe med friluftsliv å gjøre. Det var bare en tilfeldighet at denne hendelsen var samme dag som besøket mitt i Brunnen. Tidlig morgenstemning. Utsikt sørover fra vannkanten ved Brunnen over Urnersee, den sørlige armen av Vierwaldstättersee (Lake of Lucerne): En gruppe borgere, hver bevæpnet med en nåværende eller historisk våpen eller pistol fra den sveitsiske hæren, går tålmodig inn i skipet for å krysse innsjøen: Innsjøenskipet «Schwyz» med sine tungt bevæpnede passasjerer nærmer seg landingsbryggen ved Rütli: «Schwyz» legger av gårde fra Rütli for et annet reisemål. Det vil ikke ta lang tid før lyden av masseskyting starter: Morgenlyset kryper sakte over Urnersee: Innsjøenskipet «Winkelried» med nok en last bevæpnede passasjerer nærmer seg Rütli-bryggen: Barn pleier å oppføre seg veldig bra når mamma er bevæpnet: Den ærverdige Karabiner 31 (K31) var standardvåpen som ble utstedt av den sveitsiske hæren fra 1933 til 1958. Den er fortsatt veldig populær blant sportsskyttere – og er fortsatt veldig presis!: Noen utsikter ned mot innsjøen fra Urmiberg/Timpel 1139 moh, som nås med en taubane fra Brunnen: De to «Mythen» sett fra Urmiberg – Grosse Mythen til høyre, Kleine Mythen til venstre. Disse dominerer utsikten over store deler av det sentrale Sveits. Toppen av Grosse Mythen er tilgjengelig via en sti fra den andre siden (Alpthal): Middagslys på Urnersee:

Spennende overnattingstur der en haug med damer viste interesse for turbloggeren, kan leses på bloggen nå!

Ref røverkjøpstråden! @zimwalker Leatherman Charge+ TTi og Leatherman Charge+ kan være et røverkjøp her nå for den som trenger et slikt verktøy og som ikke har en Leatherman Wave/Wave+ fra før og er fornøyd med denne (som jeg er). Så det ble en Leatherman Charge TTI i titanium med inngravert navn🤗 Mange muligheter og i kombinasjon med relativt lav vekt og bitsholder, kan mye løses på tur

Tittelen på tråden er som å beskrive Barents Snota. Tiltrer det BendikIv og torhorn skriver. Har ikkje prøvd skikkeleg uver med det endå , men tillitsvekkande bra med barduner. Lett å sette opp stramt og fint , lite blafring. Megastort fortelt til 1-manns å vere ; plass til masse utstyr og ypperleg til koking under tak då takhøgda er god. Når ein legg til den servicen dei på Melhus har på rullebladet skal det være vanskeleg å finne betre alternativ med desse kriteriane !

Det kan jo meldes tilbake her at vi fullførte Norge på Langs-turen vår 15. august etter 98 dager fra 9. mai! Vel, 99 dager om vi teller med "dag 0" hvor vi bare gikk en veldig kort distanse fra Lindesnes fyr. Totalt 2587,4 km! Jeg er veldig fornøyd med gjennomføringen av turen, selv om det ble firing på noen av prinsippene som var lagt fra start. Vi skulle egentlig kun gå i Norge, men innså at det ville blitt en rimelig tung etappe å dra seg fra Sulitjelma til Bjørnfjell/Narvik igjennom Rago og nærliggende fjellrekker som strekker seg øst-vest (altså veldig mye opp og ned), spesielt når vi hadde regnet med ca. 30 km /dagen. I tillegg var det mye snø liggende i fjellene i Nord i år mye lenger ut i sommeren enn de siste foregående år. Vi sendte dermed hunden hjem og gikk den "klassiske" svingen innom Sverige og Padjelanta nasjonalpark som er veldig lettgått. Samtidig med dette prinsippbruddet tok vi i et litt svakt øyeblikk båten over Akkajaure fra Vaisaluokta til Ritsem i Sverige, og derfra gikk vi nordover over riksgrensen igjen til Gautelis-området. Et lite grep som gjorde turen minst 3 dager kortere - Dager vi brukte til å gjøre dagsdistanser på etapper videre litt kortere og behageligere. Utstyrsmessig, som denne tråden i hovedsak dreier seg om: Sekk: På Geilo (etter dag 14 på turen) byttet jeg ut Lundhags Padje Light 60-sekken med min trofaste Fjällräven Kajka 65. Med over 2 kg høyere egenvekt enn Padje Light-sekken var det ikke så logisk valg, men etter å ha vurdert de to side om side på ryggen "fulle" reproviantering falt jeg på Kajka-sekken som er mye bedre å bære når det blir litt tyngre bør. Dette valget skulle vise seg å være lurt, for senere på turen på den lengste etappen på 15 dager uten etterforsyninger fra Narvik, Bjørnfjell til Alta var sekken på det tyngste for hele turen(et stedt rundt 25-26 kg). Samboeren sin Padje Light 60 lå på det tidspunktet kanskje rundt 18-20 kg, og sømmene i skulderreimene der de er festet til ryggplaten begynte å ryke opp. Vi gjorde noen tiltak for å lette sekken i tillegg til å støtte innfestingen av sømmene litt med sportstape, og det holdt seg fint resten av turen. Likevel litt skuffende. Telt: Abisko Lite 3 teltet ble med oss hele turen, og vi tilbrakte totalt 64 netter i det. Fornøyde med å ikke ha byttet det med noe tyngre og større. Noen krigsskader ble det her også. En liten gassbrennervelt (ups :)) lagde et lite hull i innertelt-døra. Ikke noe store greier som ikke kunne fikses med en liten sportstape-bit. Jeg presterte også å revne ripstop-materialet i ytterdøra da jeg lente meg inn for å hente ut utstyr fra innerteltet og glidelåsdrageren i siden på buksa hektet seg fast noe veldig... Liten rift som jeg ikke gjorde noe med de siste ukene av turen - Her må det nok syes en lapp over. Kanskje jeg prøver meg selv, eller så blir det sendt inn til noen mer kompetente. Sko: Jeg klarte å gjennomføre turen som planlagt med de 4 Altra-skoparene, miks mellom Lone Peak 8 og Olympus 5. Begge skomodellene har vært veldig gode å gå med. Lone Peak troner for den minimalistiske følelsen og at de tørker FORT. Olympus-skoene har en ekstremt god såle som griper godt selv etter mange hundre kilometer. Det er også mer demping i Olympus-skoene, i tillegg til å generelt være "mer" sko enn Lone Peak. Altra Olympus 5 (etappe 1 og 2 - 449 km) - Holdt ganske greit. En del vei i starten skånet disse for den verste slitasjen. Altra Lone Peak 8 (brukt etappe 3, 4 og 5 - 834 km) - Fikk skvist hver dråpe ut av disse. De var litt trange over vristen, noe jeg ikke har lagt merke til ved bruk av samme modell tidligere. En enkel fiks ble å skjære et snitt i oversiden av skoen der den trykket mest. Det løste problemet fullstendig. Måtte etter hvert sy yttersidene av skoene fordi det slites hull der, spesielt ved litt bushing og gåing i kratt-terreng. Disse stingene holdt lenge, men ble til slutt slitt av de også . Altra Lone Peak 8 (brukt etappe 6, 7 og 8 - 664 km - Holdt like godt som forrige Lone Peak par. Måtte på de også gjøre litt kirurgi for at skoen ikke skulle bli for trang over vristen, og måtte til slutt sy litt i de også. Altra Olympus 5 (brukt etappe 9 og 10 - 639 km - Skoene som skulle gi meg "rekkeviddeangst". Samboeren som kun brukte Olympus 5-modellen hele turen slet med at yttersidene på skoen ble fort slitt og det ble langsgående hull mellom overside og såle, altså med fare for at hele siden på skoen åpnet seg til slutt, uten at de kunne sys på noen god måte. På det siste skoparet mitt fikk jeg det samme problemet. Der Lone Peak-skoene også fikk hull i yttersidene var hullene/riftene i de mye mindre kritisk for at skoen generelt holder seg sammen. En ganske OK fiks jeg var litt sent ute med å implementere var å "line" innsiden av sidevegg og bunn av skoen med sportstape sånn at det er *noe* som holder de to delene sammen hvis det blir hull på utsiden. Dette så ut til å gjøre susen inn mot mål, og hadde jeg visst det tidligere ville jeg tapet skoene på den måten fra de var helt nye. Dette er visst en kjent greie med Olympus 5-skoene. De nyere Olympus 6 skal ha vesentlig mer robust ytterside hvor dette ikke er noe problem har jeg hørt. Til tross for disse slitasjeproblemene ville jeg fremdeles valgt skoene på nytt, men kanskje ideelt sett Olympus 6 og ikke 5. Jakke Jeg må trekke frem vindjakken som den uforventede favoritten i sekken. Med hetebølgen i nord og ville mengder mygg har den reddet meg mange ganger. Myggen stikker lett igjennom en tynn ulltrøye, men denne kjempetynne jakka klarer de visst ikke å stikke igjennom. Fint å slippe å ta på Gore-Tex-en! Apropos Gore-Tex, så har jeg ikke brukt Norrøna Falketind Gore-Tex Paclite-jakka _kjempemye_ på turen, vi har sånn sett vært heldige. De siste ukene da det kom større regnskurer merket jeg dog at jakka absolutt ikke holdt vannet ute lenger. Jeg regnet heller egentlig ikke med det fra en så tynn og lett jakke. Så lenge man ikke er kald gjør det ikke så mye å være våt heller. Jeg får se om den får tilbake litt vanntette egenskaper etter en etterlengtet vask og reimpregnering. Ellers ble det ikke gjort noen andre endringer i utstyret, utenom at vi krøyp til korset og kjøpte en Thermacell-enhet i Narvik for å kunne nyte litt mer på tur i den flere ukers lange hetebølgen i nord 🥵 Jeg fikk også sendt opp Jervenduken (orginal) litt sent ute for den verste varmeperioden. Den gjorde underverker for et mer behagelig teltliv på morgenen ved at vi la den over teltet. Sendte denne hjem igjen før siste etappe og innspurt da været hadde snudd til mer levelige temperaturer igjen. Mat Som nevnt i en annen tråd her nylig var dette dagsrasjonene mine på hele turen: - 2x Axa Havregrøt ekspress porsjonspakker (kjempe traust, men jeg fant ut VELDIG sent at dette var mye bedre å spise med kaldt vann! Da blir det mer som en frokostblanding og går lett ned) - 1x Real Turmat med ekstra olivenolje i (lunsj #1) - 2x Knekkebrød med tubeost og spekepølse (lunsj #2) - 1x Big 100 proteinbar e.l (snack for pauser utenom lunsjene) - 1x Real Turmat med ekstra olivenolje i (middag/kveldsmat i leir). - 2x Real OnTheGo Energy Drink pulver i vannflaska. Utover dette handlet vi selvfølgelig ekstra godteri, potetgull, bakst osv. der vi kunne og spiste annen mat der vi kunne i tillegg. Kroppsvekt før tur: 83,4 kg - Godt oppspist for turen. Kroppsvekt etter tur (3 dager etter målgang): 73,1 kg. Jeg trodde det skulle bli et større vekttap med tanke på kaloriene i dagsrasjonene, men er veldig fornøyd med at det ikke ble mer. Nå er det bare å komme til tilbake på trening å få tilbake litt muskler som kroppen har fortært på denne vandreturen.

Etter et lengre dypdykk på Classic Camp Stoves, så viser det seg at Optimus ga ut flere versjoner av bruksanvisningen for Optimus 111T i den tiden den var i produksjon fra begynnelsen av 1980 årene og frem til ut i 1990 årene, da den etterhvert ble erstattet av 111 C. Anbefalingene i forhold bruk av struperør ved fyring med bensin har endret seg underveis. I den første bruksanvisningen fra introduksjonen av 111T står det ingen ting om at det var behov for struperør når det fyres med bensin. Kun at struperør nr 5163 må brukes når det fyres med sprit. Disse brennerne ble levert bare med dette ene struperøret. Senere på 80 tallet så blir brenneren levert med to struperør. Struperør nr 5163 og nr 5213. Endringen er at nå skal nr 5163 brukes ved fyring med bensin. Mens det nye struperøret skal brukes ved fyring med sprit. Bruksanvisningen inneholder teksten som jeg siterte i mitt tidligere innlegg: "Ved bruk av bensin som brensel må struperør nr 5163 monteres" Så i en bruksanvisning som jeg via bilder på Classic Camp Stoves har tidfestet til sannsynligvis å være fra slutten av 90 tallet, så er teksten for bensin endret til: "Bensinens egenskaper og sammensetning variere med type (industribensin, blyfri bensin etc.) og mellom ulike land. Ved bruk av bensin som brensel kan struperør 5163 derfor være nødvendig å montere. Prøv deg frem" Så det med egenskapene kan være bakgrunnen for så mye frem og tilbake når det gjelder struperør eller ikke struperør. Medlemmene på forumet har erfart det samme som deg at Optimus 111T brenner bensin helt fint uten struperøret for bensin: https://classiccampstoves.com/threads/optimus-111-hiker-multi-fuel-restrictor-tubes.44602/ Merk spesielt innlegg nummer tre fra Staffan Rönn i den lenkede tråden over, han hadde en meget sentral rolle i Optimus fra ut på 1990 tallet og utover. Heller ikke han forsto hvorfor 111T ble levert med struperør for bensin. Men han begynte i Optimus etter at 111T ble lansert, så det kan tenkes at de som utviklet 111T forlengst hadde sluttet. Han har også noen klar råd om valg av brensel på 111T. I tillegg ble også det nye struperøret for sprit redesignet underveis ser det ut til. Dette har vært en kilde til forvirring både for de som fyrer med bensin og de som fyrer med sprit blant medlemmene i Classic Camp Stoves forumet. Dette er beskrevet i detalj i denne tråden på Classic Camp Stoves: https://classiccampstoves.com/threads/regarding-air-restrictors-in-the-199-et-al.23682/ (Optimus 199 hadde samme brenner som 111T) De aktuelle bruksanvisningene er lenket i åpningsposten i denne tråden: https://classiccampstoves.com/threads/q-a-111-hiker-triple-fuel-instructions-multi-fuel.50857/ Men de ligger under et område som krever at man er betalende medlem av forumet, men ikke store summen. (Sitatene er min oversettelse fra svensk)

Vår hund blir dratt med på det meste 😆 Nylig oppgradert fra landkrabbe til kaptein 😂 IMG_5399.mov

Synes den blå er pen også jeg 🙂

Jeg bruker i hovedsak 2 ingredienser (i tillegg til ymse skarper og strykejern, sandpapir osv) For meg er det et par ting som er viktig (uavhengig av om jeg går løyper eller på vidda: 1. Ta vare på sålene 2. Slippe å smøre ofte Så jeg har 2 forskjellige glidevokser: Gul + den som er hakket kaldere (husker ikke fargen i farten) Gul er gjerne smeltet inn på forhånd (etter sesongen) slik at sålene ikke står eksponert på sommeren og tørker ut. Til sesongen legger smelter jeg gjerne da den kaldere voksern over denne. Dette holder gjerne hele sesongen på de skiene som ikke brukes mest. Det hender jeg må smelte inn en ny runde med gul nær vårparten når det likevel er mildt. Alt dette i glisonene I smøresonen har jeg rubbet opp litt med sandpapir og smeltet inn grunnvoks. Denne røskes gjerne opp litt med sandpapir innimellom. Gjør at festesmurning sitter som bare det. Dette er i grunn grunnprepareringen. Før tur legger jeg gjerne 3 lag med dagens farge. i 99% av tilfellene klarer jeg med med helt vanlig blå /blå-lilla/grønn. Til vårparten har jeg gjerne sånn klisterboks tilgjengelig (https://www.milslukern.no/PICTURE/10423-93-k0070.jpg). Pga grunnprepareringen så holder dette gjerne i timevis uten å måtte legge på ny smuring. Dette dekker det aller meste av mitt bruk. Innimellom er det vriene forhold og man burde hatt en combo av vanlig smurning under, isklister oppå der og en variant av en hel rekke remedier, men jeg aksepterer at på slike vanskelige forhold så får man heller ha litt glatte ski. Det er ikke så ofte. Så utenom noen få farger i "vanlig smurning" så bruker jeg altså kun glider og grunnvoks. (Ok da - papir og rensespray kommer i tillegg, men jeg bruker ofte vanlig toalettpapir og strykejernet et par runder først for å ta det grøvste før det blir finpuss med rensespray/spesialpapir) Nå er ikke jeg noen racerskiløper - jeg "går tur" uavhengig av om jeg bruker løypeski eller fjellski, så det kan hende dette ikke dekker ditt ambisjonsnivå, men det fungerer utmerket for meg -