Vinnerliste

På tide med en brukskniv? Jo flere år som har gått siden farfar døde, jo mer affeksjonsverdi får sameknivene han har laget. Nå er de bortimot uerstattelige, så jeg bestemte meg for å ha de mest til pynt. Dermed ble det innkjøp av en Casström No10, som blir min go-to turkniv fremover 😊 Jeg har jo fjaset litt om Mora Classic-knivene her inne, men bestemte meg for å legge litt mer stas i det å pensjonere far sine kniver: https://www.windmedia.net/januar04.htm

Det ble en vinternatt i Nordmarka fra torsdag til fredag. Fylte pulken med utstyr og en vedsekk og var så heldig å få med en venninne, det er jo koselig med følge. Ingen rift om leirplassen sør i Elvann nå. Vi kamperte såvidt innenfor oslodelen av kommunegrensen mot Nittedal. -7 ble til -1 og kanskje null, og trærne sørget for å slippe sine snøklumper ned på dukene våre både kveld og natt, dunk-dunk-dunk.

Årets og sesongens første skitur i går på Øynaheia / Froland (Agder) 14.01.26. Var meldt flott vær, og skiløypa på Øynaheia fikk de aller første skisporene for 2026-sesongen tidlig på morgenen. Så da var det bare å få brukt litt flexitid på jobb og komme seg tidlig avgårde. 15km på felleski. 3km på skøyteski. Og mer skigåing skal det forhåpentligvis bli fremover, har jo kjøpt tilgang på appen "Sporet". Så når de grønne prikkene dukker opp, er det bare å komme seg avgårde!

Jeg har ikke fulgt med på turen hans - men det er for så vidt greit det, men da må man kunne si det. Er det ikke en detalj her som du overser? Det er forskjell på å gå Canada på tvers dag etter dag i en ødemark langt fra folk helt uten stier, og å sette leir i Hattfjelldal (eller whatever) i ukesvis eller månedsvis med foreldre som kommer med mat med jevne mellomrom og datakontakt og oppdateringer på SOME. Jeg kjenner ikke til turene hans, hva han har bedrevet og hvor han har vært - annet enn dette innslaget på NRK samt at jeg traff på han., så mine bidrag her er basert på det.

Er ikke helt uenig i kritikken vedrørende bruk av foreldrene i logistikk rollen, i tillegg drar han på med 1000 dager ekstra og lar det går over hele "6 år!!" men en far som må kjører frem og tilbake 1 gang i mnd. Men er svært uenig i påstand over, det er å dra det alt for langt. Du er strengt tatt ikke barn når du har fylt 19 år, iallefall ikke på papiret. Du, jeg og andre i samfunnet har ingen ting med hvordan Barstad klanen løser sine liv, hverdagsligheter og gjøremål. Når samfunnets øvrighet, type politi, skatteetaten, kommune, barnevernet m.m ikke ser at det har foregått noe ulovligheter, så har hele Barstad klanen tatt sitt samfunnsansvar og integritet på alvor. Det er ikke lovpålagt å verken se 2000 dager ute, eller å kommentere hva "Barstad" har foretatt seg de siste 6 årene. Det gjelder både sønn, barn og foreldre. Har fulgt med siden 2022, og kan ikke på ett tidspunkt ha sett at foreldrene har vært negativ til hele prosjektet, selv etter at han dro på 1000 dager til. Tvert imot føler jeg at det kom mye mer tydeligere frem i NRK episoden hvor foreldre sto støtt i prosjektet 2000 dager. Ikke uvanlig at foreldre engasjere seg i barna/barnebarne lenge etter at de har blitt pensjonister. Dette ser jeg mye mer av ute på bygda enn i byer og tett bebygde strøk, hvor man har hastverk med å komme seg på hytta eller på cruise dagen etter at de har pensjonert seg. Ikke uvanlig her at pensjonister tar stor del i gårdsarbeidet etter at datteren eller sønnen overtok gardsbruket eller involvere seg på andre måter. Dette ser jeg også går begge veier, hvor andre i mer sentrale strøk er også travelt med å komme seg på hytta, i stedet for ta seg tur til far eller mor som ligger på sykehjemmet torsdags ettermiddag. Synes Barstad har vært veldig åpent om alt i hele prosjektet. Han har filma mye av det foreldre har bidratt med. Han kunne selvfølgelig ha kutta dette helt ut eller tonet det ned. Men han skal ha bonus poeng for å ha vært så åpent om det, så åpent at det blir litt kleint. Det at de støtter og engasjere så mye, viser bare at Barstad har integritet, og at han stammer fra en person som tydeligvis har "hel ved" i seg. Barstad kreditere også faren for mye av friluftsinteressen han fikk da han vokste opp. Når det gjelder barna til Barstad, har vært helt åpnet om at det er han som hadde foreldre og forsørger ansvaret. Tipper de er glad for å slippe å måtte være stadig på tur med Barstad nå. Fokuset på 2000 dager prosjektet bør heller være på det Barstad har oppnådd med prosjektet, ikke rakke ned å han og hans familie. Og en ting til, Barstad har konto og følger med hva som skjer på Fjellforum.

Jeg jobbet litt for mange år i sportsbutikk selv. Jeg vet hvordan leverandørene kommer og mater de ansatte med salgspitch, gjerne påsmurt med vareprøver og giveaways. Jeg ble ganske lei av leverandører med ganske middels produkter (typ Bula), som ville gi oss en argumentasjonsrekke for hvorfor kunder skulle velge deres merke fremfor Devold. Særlig når jeg selv hadde valgt Devold ti av ti ganger (i alle fall den gang). Og det der har jeg fått senskader av. Jeg ser alltid for meg disse småsleske leverandørselgerne som står og mater inn argumenter for et produkt, og snakker ned andres produkter, når jeg blir anbefalt noe i en butikk. Derfor går jeg alltid* inn og tar et raskt nettsøk bare for å få flere, objektive, vurderinger eller anbefalinger. *varer av en viss pris, og forventing til kvalitet og holdbarhet.

Siden du er i oppstartsfasen, vil jeg ta deg med gjennom min "oppstart"! Min morfar var agronom og en usedvanlig god jordbruker fra Helgelandskysten. Han var "fiskeren", som tok med meg på mange fisketurer, både i sjøen og på fjellet. Min farfar var også agronom, men en medioker jordbruker. Han dreiv med gård fordi han måtte, ikke fordi han hadde lyst. Han var "jegeren", oppvokst på fjellet blant reindriftssamer, som tok meg med på jakt (for så vidt også fisketurer). Jeg skjøt min første rype da jeg var 12 og da hadde jeg allerede vært på utallige jaktturer. Begge bestefedrene mine var relativt travle, så turene begrenset seg til formiddag/ettermiddag/kveld. Det var aldri snakk om tredagersturer. Jeg hadde fint lite eget utstyr. Det var stort sett en fiskestang, gummistøvler og kniv. Jeg begynte for alvor med friluftsliv da jeg flytta for meg selv som 16 åring. Jeg skulle begynne på naturbruk, og der var det forutsatt at man hadde tilgang til en del friluftsutstyr. Da brukte jeg alle pengene jeg hadde tjent på sommerjobb, samt penger jeg hadde fått i bursdagsgave på å kjøpe: ryggsekk (Bergans Telemark 80L), sovepose (Helsport Breheimen-5°C) og selvoppblåsbart liggeunderlag (noe på A.. som jeg ikke ser i butikkene lengre). Av mamma og pappa fikk jeg telt - Helsport Hardanger 3. Jeg arvet også noen lave fjellsko fra Garmont. Da hadde jeg plutselig en grunnutrustning på fjellsko, støvler, fiskestenger, liggeunderlag, sovepose, ryggsekk og telt. Enda hadde jeg ingen skalljakke, og utstyret var av "innstegsmodeller". Skola hadde, i likhet med flere utstyrssentraler i landet, en del utstyr vi kunne låne. Det fine med dette var at jeg fikk litt erfaring med primus og stormkjøkken, og til jul det året fikk jeg et Trangia stormkjøkken av mamma og pappa. Året etter fikk jeg fjellski. Da begynte jeg å dra mer på vinterturer, først og fremst på fjellhytter, men gjennom skola ble det også snøhule, lavvo og telt. Fra min 16 års bursdag, til jula etter jeg fylte 17, hadde jeg gått fra å ha gummistøvler og fiskestang, til å ha telt, ryggsekk, sovepose, liggeunderlag, fjellsko, fiskestang, stormkjøkken og fjellski. Det var enkelt og tungt utstyr, men som dugde for meg gjennom hele (resten) av VGS og fem års studie. Etter hvert som jeg begynte å få ordentlig lønn og kjent med mine egne behov, ble dette utstyret gradvis byttet ut, men den enkle grunnutrustninga funka for meg i syv år. Poenget mitt kom kanskje ikke så godt frem i denne novellen, men det er at du ikke trenger å løse alt med en gang. Veien blir til mens du går, og slik jeg leser det har du tilgang til det meste bortsett fra sovepose (og fiskestang). En god tresesongspose kan også brukes på milde vinterdager, og jeg tror jeg ville siktet meg inn på noe slikt. Som jeg gjorde for 23 år siden.

Hadde det vært snakk om en tenåring så… men som femtiåring…hadde jeg vært i indre Finnmark som middelaldrende mann og manglet te og dopapir hadde jeg ikke sendt handlelisten til den gamle mora mi i Trøndelag for at fattern på 76 ska kjøre det 180mil til meg for å si det sånn. Satt på spissen men sånn ble det presentert. Da hadde jeg heller tatt en tur nedi bygda og handlet det jeg manglet. Men vi mennesker er forskjellige- prosjektet hans er kult nok det, men personlig syns jeg det er sært akkurat den delen der. Det blir det samme som å gå Norge på langs med følgebil på en måte og ikke stoppe der de servere mat.

Ref. spørsmålene om fyring i telt: Jeg slenger inn denne fine videoen, som ble referert til i en annen tråd nylig: https://www.youtube.com/watch?v=b5ipAX1GrUY Det er helt "vanlig" å fyre i både fortelt og innertelt, men gjør absolutt ikke dette uten at du selv er trygg på det og er kjent med din brenner. Selv om noen fyrer i lukket innertelt med sin Dragonfly e.l. uten nevneverdig CO-problematikk så betyr ikke det at det er tilfellet om du gjør det med samme modell brenner. Her må du bli kjent med brenneren, oppfyrings- og lufterutiner. Det beste og noe jeg burde gjøre selv snart er å kjøpe en CO-måler ala den Hiking Hansen viser i videoen som faktisk kan gi deg verdifulle data som du på semi-vitenskapelig vis kan danne deg et bilde og erfaringsgrunnlag av hvordan brenneren din yter i forskjellige scenarier basert på hvordan den høres og ser ut under brenning på forskjellige styrker.

Avvikling av Apple ID påloggingsmetode I forbindelse Foreningen Fjellforums overtakelse av Fjellforum og den tekniske migreringen som følger i løpet av februar 2026 er det besluttet å avvikle muligheten for registrering og innlogging på forumet ved bruk av Apple ID. Eksakt dato er ikke satt enda, men jeg oppdaterer tråden når den er kjent. Altså "Logg inn med Apple"-valget ved innlogging vil ikke lenger være tilgjengelig: Hvorfor? Dette er en beslutning som er tatt med bakgrunn i en teknisk umulighet med å overføre dagens konfigurasjon til en ny i Foreningen Fjellforums eierskap pga. noe særegenheter ved Apple sin integrasjon for dette. Hvordan påvirker dette deg? Dette påvirker kun de som benytter seg av Apple ID påloggingsmetoden i dag. Alle andre kan se bort i fra denne beskjeden. Brukere med Apple ID påloggingsmetode vil ved avviklingen av integrasjonen miste tilgang til kontoen sin om tiltak ikke utføres. Under beskrives to metoder som kan utføres for å konvertere eksisterende Apple ID-knyttet konto til en vanlig brukerkonto med e-postadresse og passord her på Fjellforum. Konvertering fra Apple ID til normal brukerkonto Metode 1 (foretrukket): FØR avvikling Følg metode under dersom avvikling av Apple ID påloggingsmetoden ikke er utført enda (Avvikling skjer ila. Februar 2026). Dette er også den enkleste metoden. Logg inn med brukerkontoen din som vanlig, med Apple ID-innlogging Gå til dine kontoinnstillinger (https://www.fjellforum.no/settings/) Endre e-postadresse fra eksisterende [email protected] til din ekte e-postadresse du ønsker å bruke. Tips! Hvis anonymiteten ved å bruke Apple sin Private Relay-adresse er noe du ønsker å beholde kan du fremdeles gjøre dette ved å bruke "Hide My Email"-funksjonaliteten manuelt fra Apple: https://support.apple.com/en-us/105078 Bekreft den nye e-postadressen via lenke mottatt i e-post til adressen Logg ut fra Fjellforum Gjennomfør "glemt passord"-prosedyre som til slutt lar deg sette nytt passord via lenke mottatt på e-post. Brukerkontoen din er nå konvertert til vanlig brukertype, og er ikke lenger knyttet til Apple ID innloggingsmetoden. Metode 2: ETTER avvikling Følg metode under dersom du ikke rekker å konvertere brukerkontoen din selv før Apple ID påloggingsmetoden blir avviklet (Avvikling skjer ila. Februar 2026). Vi setter selvfølgelig pris på om flest mulig får til denne konverteringen selv vha. Metode 1. Det enklest for alle parter. Ta kontakt med oss i Foreningen Fjellforum via e-post til webmaster.fjellforum [AT] gmail.com og beskriv forespørsel om å konvertere brukerkonto fra Apple ID. Inkluder brukernavnet i e-posten, og gjerne også @privaterelay.appleid.com-adressen som er brukt til påloggingen. Tips! Eksisterende Apple-adresse kan sees f.eks. på iPhone under Innstillinger > iCloud > Hide My Email (under iCloud+ Features). Vi sender en tilfeldig generert kode til @privaterelay.appleid.com e-postadressen tilknyttet brukerkontoen. Du sender en ny e-post til webmaster.fjellforum [AT] gmail.com fra samme adresse som i steg 1 og med koden vi sendte som innhold for å bekrefte at du er den ekte eieren av brukerkontoen. Oppgi e-postadresse du ønsker å bruke for brukerkontoen fremover. Tips! Hvis noe av anonymiteten ved å bruke Apple sin Private Relay-adresse er noe du ønsker å beholde kan du fremdeles gjøre dette ved å bruke "Hide My Email"-funksjonaliteten manuelt fra Apple: https://support.apple.com/en-us/105078. Oppgi i så fall den adressen til oss. Vi initerer e-post- og passordendring for brukerkontoen. Du får en e-post med mulighet til å sette nytt passord for brukerkontoen. Brukerkontoen din er nå konvertert til vanlig brukertype, og er ikke lenger knyttet til Apple ID innloggingsmetoden. Obs: Vi forbeholder oss retten til å utføre eventuelle ekstra verifikasjonstiltak dersom det er forespørsler som virker suspekte.

Personlig tenker jeg comfort er med ullundertøy, sokker, hansker, hals og lue. Limit er på med alt av klær som måtte være med.

Oppdatering fra helgens lille fikseprosjekt, utvidelse av festebøyle for draget: Fjellpulkens drag er som kjent fra denne tråden for smalt til å brettes over de nye pulkene. Jeg så derfor for meg at en løsning kunne være å bøye til et nytt rør som er litt bredere enn det gamle. Røret har 22mm ytre diameter og 2mm veggtykkelse. Trenger ca 900mm lengde. Jeg fant naturligvis ingen aktører som solgte dette over disk, så da ble det plan B: kutte røret på midten og sette inn et 18mm skjøtestykke! Dette var naturligvis litt lettere sagt enn gjort, da jeg måtte bøye til den originale stanga en del for å passe med en breiere geometri, men jeg må si at sluttresultatet ble veldig bra, og draget kan nå brettes tilbake på pulken! Alltid skummelt å sage opp utstyr... Ingen vei tilbake nå! Utvidet med ca 65mm Til senere skal skruene byttes med popnagler så fort jeg finner noen i rett størrelse, så blir det mindre skarpe kanter. Husk gjengelås eller låsemuttere om man ikke bruker nagler! Drag som ikke ødelegger skroget!

Vanligvis er jeg relativt rask på å hoppe på det "nyeste" av teknologiske ting, men akkurat denne Inreach Mini mener jeg at gjør seg mye bedre som "semi-dum" og minimalistisk, uten fargeskjerm med touch og andre ting som kan stjele batteri. Som du sier er det vel ytterst få som bruker disse standalone også. For de som vil legge igjen telefonen i bilen på tur så har den kanskje litt mer for seg, med tanke på at den har litt bedre kartmuligheter og _kan_ brukes for seg selv til navigering.

Du er nok ikke heeeelt anonym så lenge du poster akkurat de samme spørsmålene i friluftsrelaterte grupper på Facebook, JD.... (Så fremt du ikke opererer under pseudonym på Facebook også da...)

Mangen takk för all info. Jeg planerer ikke gå till Balvasshytta, från röse 235 er det tenklt att gå til stien vid Båtskaret, ev tälta vid Balbatnet elr i närheten. Siden gå videre nord lit vest om Vuotsas. Men allt kan endres når man står og skal göre ett val, da man ser allt i verkligheten.

Familien min er godt inngift i Mavas, og det gikk skytteltrafikk mellom gården og stugbyen i Sverige. Den gang var det tydelig sti mellom Balvasshytta og Båtskar, og det lå to kåhter nedenfor Klaravatn. Det er greit å gå på østsiden, men du har et ganske strevsomt parti mellom Balvasshytta og østenden. Der er det mye kratt og bratte skrenter. Trikset er egentlig å ta nok høyde rett opp fra Balvasshytta, eventuelt gå i reguleringssona hvis vannet er litt nedtappet. Hvis sistnevnte er mulig, så går det nok fortere å gå på østsiden. Hvis ikke er terrenget såpass slitsomt at du fort taper tid på det. Du må nesten opp på høyden mot Klaravatn for at det skal bli behagelig å gå der. Første gang jeg gikk der, brukte jeg like lang tid fra Balvasshytta til Båtskar (oppe i fjellsida), som jeg brukte fra Mavas og halvveis ned i Skaitidalen (i reguleringssona).

Jeg har tidligere her inne postet tråder angående spøramål om tarp, telt, soveposer, kniver og andre ting. Jeg er så absolutt ingen globetrotter eller erfaren friluftsmenneske, men jeg ønsker på en måte og være det, med minst mulig motstand. Jeg liker jakten på utstyr og duppeditter og pleier og sette meg godt inn i materien rundt dette, men så fort jeg skal slå opp en tarp så står jeg litt å klør meg i hodet. Teori er en ting, praksis noe annet, hehe. Men nok om det, jeg kjøpte både telt og tarp til anledningen for turen som var en MC tur samens med en kompis i Sveriges dype skoger. Planen var hårete til å begynne med hvor vi skulle overnatte flere netter i telt eller under tarp. Men det endte med at vi valgte kun godværsdager og slå opp telt/tarp og da ble det bare en en overnatting 😅 Men uansett er jeg nå vertfall bittelitt mer erfaren enn jeg var til å begynne med, å den største erfaringen jeg fikk var at jeg hadde valgt helt feil stol til denne campingturen. Feilen var faktisk helt avgjørende og gjorde en fantastisk opplevelse om til et forferdelig opphold. Problemet er at jeg sliter med ryggen og den bakkestolen jeg kjøpte var 100% helt ubrukelig. Den funket fint i 30 minutter, men å sitte i denne utover det var bare smertefullt. Ryggen ble gradvis værre utover kvelden å når vi skulle legge oss fikk jeg ikke sove. det gikk greit når jeg lå paddeflat på ryggen, men jeg må sitte i en halveis oppreist stilling over tid for at ryggen skal heles, det var vanskelig på det stedet vi var. Så nå har jeg lært. Neste gang jeg skal ut på en slik tur MÅ jeg ha med meg en skikkelig stol. Siden jeg ikke har MC lenger og kjører bil, så blir det jo langt enklere å frakte med seg utstyr som gir litt mer komfort, hehe. Her er noen få bilder fra stedet vi slo leir dypt inne Svenske skoger: å sette opp tarp gikk lekende lett hvor jeg hadde gjort en formidabel innsat og resaerch på forhånd vedrørende knuter, tauvalg og andre ting. Liggeunderlaget fra Exped var supert, og den oppblåsbare puten fra Summit veldig bra. Tarpen holdt tett når det kom noen dråper i løpet v natten. Jeg har vel funnet ut at jeg er et Tarp menneske. Jeg liker på en måte og sove under "åpen" himmel. Telt er jo fint når været er mer ruskete kanskje, men for overnatting i lavlandet sommerstid krever egentlig bare en pute mener jeg hvis det ikke regner. Jeg brukte Paracord 550 for bardunering av tarp etc. og Paracord 750 som ridgeline. Sikkert overkill, men når alt er planlagt på forhånd med karabinkroker og knuter etc, så gikk jo dette lekende lett Helle Utvær kniven som jeg kjøpte fikk jeg ikke testet så den fremstår som ny enda 😅

Enig. Vinterstid bruker jeg egentlig mest mulig klær i soveposen hvis det er skikkelig kaldt ute, så lenge klærne er tørre. Det er mye mer behagelig å starte en ny dag ferdig påkledd med helt knusk tørre og varme klær, enn å skifte klær til en halvfuktig ullskjorte som henger frossen i teltet. Varmeflaske må også fram når det er kaldt for min del. Det tar lang tid å varme opp en iskald pose.

---- Jeg følger bare T-Comf egentlig. Husk at disse testene av soveposene er gjort i en labb innendørs med antageligvis stillestående og tørr luft. Det er ganske mange flere variabler i spill utendørs, og i hvert fall over tid når ting begynner å bli litt småfuktig. Da er det greit å ha litt mer å gå på og heller regne seg selv som kvinne (25) på 160 cm når man handler sovepose - også for oss menn

Det er jo helt syke andre nominerte synes jeg selv. Norges første astronaut er rimelig sykt. Og sykle 5 år rundt omkring alene, over hele verden i 5 år er helt rått. Men jeg antar jo at Karen vinner, da hun er yngste til sørpolen, og en kvinne som er underrepresentert på sørpolen. Det er jo en kjempebragd så det blir nok henne ja Men ja takk, setter pris på det og synes jo selv at turen min er både orginal og annerledes enn hva nordmenn vanligvis gjør, da jeg går på bena og ikke på ski. Og dermed også må bære alt selv istedenfor pulk. Ja det skal komme en film/serie etter hvert, men siden jeg ikke kan redigere og egentlig har en avtale med Vinterfilm som produserer film, så handler det om finansiering til å få det til. Koster skjorta med redigering osv. Men absolutt, det er i horisonten.

Akkurat det der tenker jeg på. At han som godt voksen mann er avhengig av sine egne aldrende foreldre som stiller opp, men å stille opp som forelder selv til sine barn med hjelp som de trenger i ung voksen alder blir tilsynelatende neglisert.

Det er vel ikke noe problem, annet enn at hele konseptet med "Her skulle ingen tru osv" er at folk overlever på grensen av det mulige i en moderne samfunn, og at han Barstad gjør dette med god hjelp av sine eldre hjemme uten at dette blir belyst så veldig mye i det programmet. Vi kan alle ha en drøm om å leve 1000 dager ute, eller 2000 dager ute, men drømmen må ikke involvere andre. Det må da være lov å stille spørsmål om det uten at det blir klassifisert som et lavmål Jeg skjønner ikke helt hvorfor folk blir så indignerte over litt diskret kritikk av en ellers god serie eller person eller influencer. Det er kun spørsmål - så ta det som det. Ikke annet enn at min kritikk like gjerne kunne blitt diskutert over en bålprat, der det kanskje kunne kommet gode svar på spørsmål som kanskje henger i luften.

Jo men da svarte du jo på det. Han har realisert sin drøm som ytterst få andre har kunnet gjøre siden foreldrene hans har stilt opp. Slikt skjer hele tiden, men ikke på riksdekkende tv. Da er det naturlig at det stilles spørsmål. Jeg har ingen grunn til å "ta han" på noen som helst måte. Snakket med han når han var på Simskardhytta, men å dra frem jantelov og misunnelse er vel noe drøyt. Han er en middelaldrende mann som er avhengig av foreldrene sine for å realisere sin drøm, og det er en ærlig sak.

Nja åpen og åpen. Om jeg hadde deltatt i et NRK program og sagt at jeg ikke hadde vært i en matbutikk siden 2019, og fatter har kjørt 300 mil med mat flere ganger, så vil JEG ha nevnt grunnen. Det kan jo ha en naturlig forklaring. At han ikke vil forlate hundene for å gå på den butikken, eller andre grunner eller fobier eller whatever. Det betyr kanskje ikke så mye, men for utenforstående virker det unektelig utrolig rart. Tror ikke noen har rakket ned på verken han eller hans familie. Hva har han oppnådd? Det prosjektet har vist er at man vi er flokkmenneske - vi trenger å være flere for å overleve, og han har trengt foreldrene for å oppnå sin drøm - å leve utendørs. Uten den back-up en hadde det stoppet av seg selv.

Da må jeg stolt si at jeg er pga av ekspedisjonen min på topp 10 av årets eventyrer 2025. Utrolig kult!! Kjekt om dere kan støtte meg ved å stemme på meg? https://www.eventyraften.no/post/fredrik-huth-jensen

Helsport har for meg alltid vært det jeg har forbundet med det norskeste av det norske særlig hva gjelder telt og derigjennom friluftsliv. Da vi vokste opp var alt annet enn Helsport-telt utenkelig, og i diskusjoner med omverden om hva som var rett telt for våre forhold (Norge), var det lite annet som kunne måle seg med dem. Etter at Helliksen-familien solgte firmaet til Swix i 2017 (nå Brav), har jeg hatt inntrykk av at kvaliteten på Helsports teltutvalg har vært i nedadgående spiral. I dag var jeg en tur innom nettsiden for å se på telt, og ble helt paff over utvalget: Ingen enmannstelt Et kuppeltelt i lett-segmentet, Reinsfjell i to og tremannsutgave Et par ekstremsporttelt i tremannsutgave (Lofoten, Spitsbergen og Svalbard) Noen pyramidetelt for flere personer Noen dometelt for flere personer For meg som har sett på Helsport som grunnlaget for hvermansen sitt friluftsliv virker dette utvalget som om alt av greie tunneltelt for menigmann er borte. Jeg kan se at inntoget av Barents Outdoor kanskje har tatt noe av det tidligere tilnærmede monopolet Helsport hadde, og at dagens utvalg er mer rettet mot de teltmodellene Barents ikke har, men det gir for meg mer inntrykk av at Helsport gir opp en del av markedet, fremfor å kaste seg på en mulig konkurranse. P.S: En tilleggsbemerkning, men det er mer min egen kjepphest enn hva gjelder Helsports markedsposisjon: Jeg blir bra irritert når kjente norske merkevarer ikke klarer å bruke godt norsk språk på egne norske hjemmesider. Helsport selger tydeligvis rammevesker til sykkel nå, og for styrevesken kan man med letthet se at introduksjonsteksten først er skrevet på engelsk, for så å ta turen gjennom en AI-drevet oversetter før den publiseres på norsk. På Helsports engelske side står det om styrevesken (Gravel Handelbar Harness) at På norsk er dette oversatt til:

Litt digresjon for tråden, men: BO har så vidt jeg har sett "utenifra" kastet omtrent alle markedsføringspengene og litt til på å sponse tur-influensere og innholdsskapere. Det har nok kostet dem, men helt sikkert også gagnet dem i det lange løp. Langt i fra så mange hadde kjent til dem i dag om ikke et Barents telt var å se i nesten samtlige store og mellomstore turprofilers bilder og videoer pga. spons. Men den slags eksponering trenger man heller ikke bruke så mye penger på å selge til butikker og kjeder.

En oppdatering fra min side vedrørende trådens tema: x God og rask hjelp fra Helsport support (men litt vanskelige å få kontakt med først) x Alle varer mottatt (i to omganger) via PostNord Alt i orden.

Et godt tips er å sikte seg inn på noen modeller av utstyr og så legge inn søk på Finn og eventuelt prisvarsel på Prisjakt eller lignende. Mye utstyr svinger relativt mye i pris gjennom året.

Jeg må ha hjelp, jeg erkjenner det 😆🙏🏻 økser og kniver er som tunge narkotiske stoff for mitt vedkommende 🙈🤩 jeg lover at dette er den siste, for en stund hvertfall 😂

Jeg kjøpte i villfarelse etter en uke på speiderleir et TORV7 liggeunderlag fra Nortent tilbake i August. Glemte helt av den. Fikk den i går! Gjenstår å se om det er verdt penga. (~1300 når jeg kjøpte det) Hensikten var å ha et godt, tykt liggeunderlag for sidesoving. Den medfølgende pumpa virker fiffig og bruker nødlader til strømkilde. Lett og effektiv. Leveransetiden er ikke imponerende, så jeg håper på at det er bra.

Jeg har gått denne ruten (i begge retninger) seks ganger på ski og én gang om sommeren, og jeg kan anbefale den. Det er også muligens det beste stedet i Norge å praktisere det franske språket! Som Fjellrypa har sagt, er vintermerking planlagt til 27. februar, men dette bør tas som en «Declaration of Intent» og en indikasjon på sannsynlighet. For definitiv informasjon nærmere avreisetidspunktet ville det være bedre å ringe Iungsdalshytta og Geiterygghytta. Unngå å ringe dem når de er opptatt med middag eller frokost/utsjekking. Merk at i fjor, på grunn av de uvanlige snøforholdene, var den merkede ruten mellom Sulebu og Breistølen helt annerledes enn den vanlige vinterruten. Jeg gikk turen i fjor og kommenterte på dette, samt lagde noen andre innlegg med bilder som kan være av interesse for deg. Tråden er «Hvor har du vært på tur i dag 2025» og datoene for innleggene mine er: 19.03.25 (tur 19. mars) 22.03.25 (tur 20. mars) 24.03.25 (kun tekst) 24.03.25 (tur 21. mars) 24.03.25 (kun tekst) 25.03.25 (tur 22. mars) Alle innleggene ovenfor er på denne siden: https://www.fjellforum.no/topic/63251-hvor-har-du-vært-på-tur-i-dag-2025/?page=3 Fjellrypa nevnte også kvistekartet. Jeg bruker fortsatt dette, da det gir en god oversikt over de merkede skiløypene og avstandene mellom hyttene. Det er imidlertid ikke godt nok til å fortelle deg når rutene blir merket. Så vidt jeg vet sluttet DNT å publisere dette .pdf-dokumentet («Vintermerking») i 2022 – og jeg legger det ved her: Vintermerking 2022.pdf Du finner sannsynligvis andre relevante innlegg hvis du søker i forumet etter «Skarvheimen».

Endelige resultatet ble noen «Tåladder 2026 edition». De er enkel å ta av og på, og sitter ganske stramt over vristen når de dras på, men ikke så stramt at de reduserer sirkulasjon på noe vis. Bare slik at de ikke kommer snø inn bakfra. Jeg har limt den grove borrelåsen på skoen, og sydd den mye borrelåsen på på innsiden å tåladdene. De sitter bra, så det bør ikke komme mye snø mellom her. Det er kun behov for disse i veldig kaldt vær. Ved -10/15C og varmere ser jeg ikke behovet. De kan brettes ned nok for å justere snøringen på skoene, og er lett å ta av/på med hansker på fingrene. Kun 25 gram per fot. Utfordringen med vanlige skotrekk til BC er at alt som går under skoen der skinnen er kan ødelegge sko/binding, eller føre til at det blir krefter som til slutt drar ut bøylen på BC skoen. Jeg tenker dette blir bra jeg. Kanskje jeg lager noe lignende til randonee-støvlene også Så har jeg kjøpt Helsport Blizzard fotposer, som jeg trer over skoene/bena når jeg etablerer og river camp. De nye veier bare 105 gram per fot og skoene glir fint nedi disse. Dette vil hjelpe på å beholde varmen i det som ofte er den kaldeste aktiviteten på turen.

Trådtittel smått ment for å forvirre. Tråden handler ikke om pulkvelt eller når pulken ruller rundt i bratta, men et slags nytt pakkesystem på pulken jeg prøver ut for sesongen. Navnet "Pulkrull" valgte jeg for å kjøre like misvisende stil som "pulkpose" mange bruker for å omtale posen man ruller teltet i og har på pulken... "Pulkrull"-systemet er for de som foretrekker "harde" skumgummi/plast-liggeunderlag over de oppblåsbare. Den er også for de som aldri er blitt frelst av bedding på pulken. Dette er en slags oppskrift på systemet som jeg begynner å bli veldig fornøyd med. Deler her for erfaringsutveksling og eventuelt flere gode ideer til systemet. Kort oppsummering: Pulkrullen er en stor rull som festes på toppen av pulken bestående av sammenrullet telt med delte og tapede stenger, teltpose, 2x liggeunderlag-matter og et tilpasset trekk rundt hele rullen for å beskytte liggeunderlagene fra nedbør. Brutt ned i deler fra innerst til ytterst: Telt med tapede stenger og teltpose Dette blir litt subjektivt for typen telt, men begge mine tunneltelt, Keb Endurance 3 og Spitsbergen 3 X-Trem Camp har jeg delt i seksjoner så teltstengene passer innenfor pulkens lengde (viktig!) på ~150 cm, altså ikke to-delt, men minst 3 deler. To-delt vil i de fleste tilfeller føre til en urimelig mengde telt på utsiden av pulken som både subber og eksponerer teltet unødvendig for uhell. Øvrige stangledd er tapet så de sitter sammen. Kjent metode for de fleste... Rundt teltrullen har jeg en tilpasset teltpose som matcher ønsket lengde, og samtidig er ment for et relativt kompakt rullet telt. Siden jeg klarte å miste den råflotte DCF-teltposen jeg fikk sydd måtte jeg lage meg en ny og litt mer primtivt sydd pose i 40D SilNylon. Rent praktisk fungerer Silnylon faktisk litt bedre for dette systemet, siden materialet er en del glattere enn DCF, som gjør det enklere å dytte inn og dra ut teltposen fra hele rullen. Den nyeste posen ble faktisk også lettere enn DCF-posen, men det kan godt være fordi den er langt simplere. 64g! Liggeunderlag - 2x RidgeRest Large Motivasjonen for løsningen startet med at jeg ville kvitte meg med det oppblåsbare liggeunderlaget. Jeg synes det er mye mer behagelig og praktisk med "fast" underlag. De fleste skumgummi/skumplast liggeunderlag blir litt for smale for vinterbruk alene, men Therm-A-Rest sitt RidgeRest kommer faktisk i en Large-utgave som er 64 cm bred. Matten trekker ikke vann (som Bamse o.l.), og rillekonstruksjonen sørger for at fuktighet samler seg som dråper i bunn av rillene som soveposen ikke kommer borti. I kaldt vær kan dette lett ristes ut når det fryser til. Ganske optimal matte for vinterbruk med andre ord. Ikke uinspirert av blant annet Børge Ousland og Bengt Are Barstad som begge kjører samme matte. Total R-verdi på 4.2 (2.1 x 2). Jeg synes kanskje jeg aner noe svak kulde opp fra bakken med kun disse to. Bengt Are kjører kun to av de samme mattene hele vinteren, så det må jo være bra nok, men så har han også 5+ varmeovner (Huskyer) rundt seg i teltet. Mer om det i bonuspunkt. Det åpenbare minuset med to sånne matter er volum. Det er ikke snakk om å få dette inni pulken uten å kaste bort all plass til kun mattene. Å rulle to matter rundt hverandre blir også veldig stort og høyt. Her kom jeg frem til at den mest plass-effektive måten å pakke disse på må være som et rør rundt teltposen som jeg uansett vil ha oppå pulken lett tilgjengelig. Bonus: Teltgulv i varmereflekterende isoleringsfolie Kun som en bonus i løsningen som kun er prøvd på stuegulvet i kombinasjon med denne løsningen inntil videre, men som blir med på noen testturer fremover. Jeg har tidligere skrevet om en rimelig og enkel DIY teltgulv-løsning her: https://www.fjellforum.no/topic/61787-dyi-teltgulv-av-varmereflekterende-isoleringsfolie-fra-clasern/ Denne teltgulv-rullen er ikke blitt brukt så mye fordi det ble litt upraktisk å pakke den med oppsettet jeg kjørte på pulken tidligere. Rullen er semi-stiv, så den ruller seg ikke så tight sammen om man bare lar den ligge i teltet ved nedpakking heller. Men med dette nye pulkrull-systemet har det sin plass og det knapt uten å legge til noe merkbart volum på pakkingen. Jeg tilpasset bredden på gulvet til å passe rullen på ~145-150 cm, så den vil ikke dekke hele innertelt-gulvet, men store nok deler til at det blir lunere. Gulvet er også blitt noe kortere fra første iterasjon etter å ha blitt delvis ofret til andre DIY-prosjekter tidligere Gulvet veier nå 410g. Ref. R-verdi og kulde opp fra bakken nevnt lenger opp tror jeg at med dette delvis dekkende teltgulvet i tillegg til liggeunderlagene vil den totale isolasjonen bikke over "nok", der det med 2x RidgeRest kanskje akkurat ikke er optimalt. Faktisk ble det enklere å rulle sammen og pakke RidgeRest-mattene med teltgulvet i én vending, istedenfor å måtte rulle og legge hver matte i trekket for seg selv som jeg har gjort på turer så langt. Pulkrull-trekk Med liggeunderlag rullet rundt teltposen som et rør eksponerer man liggeunderlagene for snø og ev. regn. Spesielt med RidgeRest-mattene kan det bli litt plagsomt med snø i rillene som avhengig av temperaturen kjapt kan smelte om til vann som kan gjøre klær og sovepose våte. Dette formildes litt med teltgulv-bonusen nevnt over som dekker over mattene, og samtidig er enklere å holde "ren", men det beskytter likevel ikke mattene nok ved mye snøføyke. Løsningen på dette ble å sy et større trekk til hele rullen. Her brukte jeg også 40D SilNylon og veldig enkel snørelukking i begge ender. Hvorfor begge ender? Mest fordi det ble en enklere syjobb, men det har vist seg å være en lur løsning, for der jeg i fronten tar inn og ut teltposen kan jeg i bakdelen stappe en dunshorts, dunvest e.l. som jeg ønsker å ha lett tilgjengelig, men samtidig beskyttet fra elementene. Trekket gjør også at hele rullen blir én del istedenfor flere potensielt løse deler som kan forsvinne i vinden om man er uforsiktig. Hele systemet, der alle lag vises: I praktisk bruk: Det jeg liker aller best med hele løsningen er at det fungerer veldig godt i uvær, og min stil for opp/nedpakking av leir. Her er det lite som ikke er gjennomtenkt, og man eksponerer og løsner minimalt med ting fra pulken. Fremme i leir: Åpne ene enden av pulkrullen, og dra teltposen ut. Etter å ha tømt teltposen (inkl. pluggpose) hiver jeg bare teltpose-trekket inn i rullen og snører igjen så det ikke forsvinner (kremt kremt, ikke mist dette i vinden underveis! ) . Pulkrullen behøver IKKE å løsnes fra pulken. Den sitter like godt med og uten teltrullen inni, så rullen står aldri i fare for å forsvinne i vinden. Når teltet er oppe kjører jeg pulken inn i forteltet. Først her, trygt fra elementene løsner jeg rullen og tar ut mattene og ev. teltgulv fra trekket for å legge de i innerteltet. Brytning av leir: Jeg liker å pakke ned alt inne i teltet, beskyttet fra elementene. Det er også noe av grunnen til at pulken alltid blir med inn i forteltet. Med pulkrullen kan alt dette gjøres. Liggeunderlagene og ev. teltgulv rulles sammen, legges i trekket og sikres på toppen av pulken. Når alt er klart er det ut av teltet med pulken for å begynne å ta ned teltet. Når teltet er rullet godt sammen finner jeg frem teltpose-trekket fra pulkrullen, legger telt og pluggpose inn i det og til slutt dytter jeg bare hele rullen inn i pulkrullen og snører igjen. Klar for ny dag, uten å få snøføyke oppi blant utstyret i pulken eller risikere at noe blåser bort under nedpakkingen. Ferdig pakket på en Fjellpulken Traverse 145: Det er en relativt høy løsning, men materialene som utgjør mye av volumet, utenom selve teltet er ikke veldig tunge, så det blir ikke noe urovekkende høyt tyngdepunkt. Teltpose på vei inn/ut av pulkrullen: Snølukking i endene. God plass til dunshorts eller lignende i bakenden som man ønsker lett tilgjengelig: Jeg er personlig blitt veldig fornøyd med systemet. Hva tenker dere andre? Blir det for sært?

Jeg var på tur i helgen med oppsettet igjen, nå også med teltgulvet. Det var som jeg trodde at teltgulvet var det som skulle til for å bikke isolasjonen fra bakken med de to RidgeRest-mattene til "mer enn godt nok". Det var vesentlig kaldere ute denne gangen enn de forrige turene med kun 2x RidgeRest, og denne gangen kjente jeg ingen vag kulde fra bakken, men mer at det var soveposesystemet mitt som begynte å nærme seg grensene. Da jeg sydde den nye teltposen blingset jeg litt på målene ift. at noe av størrelsen ble spist opp av sømkantene. Den ble litt vel pølseskinn nå til at det ble praktisk i felt. Her må jeg sy en ny og litt romsligere pose.

Klarer ikke helt å forstå greia med at han ikke har vært i en matbutikk siden 2019. Jeg mener - han får sin pensjonerte far kjøre fra Trøndelag til Finnmark via Finland (180 mil) en gang i måneden da av prinsipp? Mulig jeg har misforstått noe - men i min verden er det litt rar prioritering av andres tid og energi. Det viser vel bare at vi mennesker er skapt for å fungere i grupper og ikke alene slik han gjør og at hans valg går på bekostning av andre. Hvis det ikke hadde vært hjelpere enn foreldrene så ville han gått innom butikken- slik som vanlige folk.

Hvis du først skal lage selv og likevel skal på isfiske så bruker vi disse en del om vinteren (Kan variere en del i lengde)

Jeg trenger info om min planering vest om Balvatnet och sörvest om Sulitelma på den Norska sidan. Hvordan er terrängen, er det vanskelige bekker/Jåkkar? Semin planläggning. MVH Jens

Det fine med Trangia, er at kvar enkelt del er tilgjengeleg i lausvekt. Dette gjer det enkelt å erstatte øydelagte delar, eller bytte ut enkeltdeler med andre materialvalg. Sjølv brukar eg ein kjele med non-stick-belegg for matlaging. Og ein kjele i hardanodisert aluminium for alt som ikkje treng non-stick. Det forundrar meg at dette ikkje er den vanlege samansetninga av kjelesett. Trangia lar meg velge dette, og det til tross for at ingen av valga var tilgjengeleg den gongen stormkjøkkenet mitt var nytt.

Jeg har både MSR XGKII, MSR Simmerlite, Optimus 111 bråkebrenner, og Optimus 111T Stillebrenner. Skal jeg på vintertur, og tanken er å bruke brenner i teltet, er det kun stillebrenner som gjelder. Særlig om det skal fyres for varme i innerteltet! Bråkebrennere bråker mye. Og selv om de ofte gir lavere CO-verdier mens kjelen er på brenneren, gir de vanligvis høyere verdier av CO når man fyrer bare for varme. Man lufter uansett godt så lenge det er en kjele på brenneren, og oftest i forteltet. Stillebrennere har vanligvis bedre effektregulering og brenner rent på lav effekt, noe som er veldig nyttig når man skal fyre for varme i teltet. Skal det fyres ute i vinden, så vurderer jeg fort en bråkebrenner pluss vindskjerm. De fungerer litt bedre i vinden, men med vindskjerm fungerer også stillebrennere. Skal brenneren i pulk, er det klart en kassebrenner som foretrekkes (111/111T). Skal den i ryggsekk velger jeg fort en slangebrenner. Resultatet for min del blir stort sett at jeg trekker pulk, fyrer i teltet, og liker å ta brenneren inn i innertelt for tørk og varme. Da er det Optimus111T stillebrenner som blir brukt. Den er samtidig mulitifuel, og brenner tennvæske meget pent. Tennvæske er billigere enn bensin, og drøyere i bruk (mer varme per liter). Den krever også lite gulvplass når den er i bruk.

Du får ikke problemer med at du blir for varm i posen da også blir både klær og pose fuktig? Men med skikkelig kaldt så mener du kanskje under -15 eller noe.

Kort fortalt så har jeg lenge hatt den meningen at man gjerne kan bestille søkker, dupper og liknende hos Temu, men at man bør unngå kroker. Men etter å ha sett noen videoer på YouTube ble jeg fristet til å teste noen. De har blitt testet på mildt vitenskapelig vis, ved at jeg: * fysisk kjenner på tuppene for å sjekke om de er skarpe. * trekker i begge ender av dem med en knipetang (med en splitt ring på kroksiden) for å sjekke hvor sterke de er. * teste vridningsmotstand med fingre og knipetenger * gjør det samme med tilsvarende kroker fra Mustad. 9KM DWLife: Her var det 160 sirkel kroker for 81 kroner. Og etter å ha testet dem kan jeg ikke si noe annet enn at dette er helt fantastisk verdi for pengene. Krokene virker minst like gode som Mustad kroker i tilsvarende prisklasse. Dette er gode kroker, fullt på høyde med Mustad, men ligger nok litt under Owner sine. Natufish EWG Krok #10 Dette er ikke en kroktype jeg normalt bruker, og den har mye tynnere streng enn jeg er vant med. I tillegg er det str 10 som er veldig små kroker. Inntrykket jeg får er at de er verken spesielt gode eller dårlige, hvis man skal fiske etter småfisk så hadde jeg glatt brukt dem, men du hadde nok uten tvil tapt en storfisk på de her. Så jeg ville ikke ha kjøpt dem igjen, i alle fall ikke i så liten størrelse. Men når det er snakk om 50 kroker for 40 kroner, så virker de helt greie. Hirisi Dropshot Kroker, de her var bare helt sinnsykt skarpe og ekstremt sterke for størrelsen. Dette ligger helt oppe i samme klasse som feks Owner-kroker. Og når 50 stk koster kun 34 kroner så kan jeg ikke gjøre noe annet enn å anbefale de her på det varmeste. Dette er bare helt utrolig bra, bedre enn noe som helst tilsvarende jeg har kjøpt i Norge. Nonamne Dropshot Kroker, 200 stk for 53 kroner. Oppfattes som tilsvarende skarpe og sterke som Mustad sine klassiske mark-kroker. Jeg kan ikke si noe annet enn at jeg er jevnt over imponert. Det er variasjon, 9KM og Hirisi (Merkevarer) holdt mye høyere kvalitet enn varene uten merkenavn. Men det ingen av krokene her jeg oppfatter som dårlige, dette er rett og slett gode produkter alt sammen. Og variasjonen er ikke noe større enn hva jeg har opplevd fra Skittfiske.no eller den lokae sportsbutikken.

Genialt tips som jeg garantert vil prøve. Ellers så pleier jeg å lage meg det jeg kaller en mulepose til å ha i jakkelommen. Med en mix av foreks. hasselnøtter som har fått 2 sekunder i en blender, solsikkefrø, rosiner, eller hva man måtte ha lyst å ha i mixen. Man tar en neve nå og da underveis og tilfører litt energi uten å måtte stoppe. Men jeg må innrømme at ettersom jeg blir eldre, har jeg gjerne lyst på en stopp likevel. Og jeg er med på tipset om crocs som leirsko. De tåler fint å henge utpå sekken, veier svært lite, og det gir en himmelsk luksusfølelse ta fjellstøvlene av etter noen timer på hjul og kippe på seg ett par crocs.

Selv ski uten stålkanter har skarpe kanter og kan skade. Det har jeg fått høre fra vetrinær som har behandla mange skader på hund relatert skigåing. Dette med stålkanter eller ikke, handler mer om dine skiferdigheter, erfaring og type hund. En del hunder liker dårlig å gå i dypsnø og kan ofte gå bak eller tett på eier som går på ski "for ungå" å bakse i snøen. Selv om hunden går først og "lager spor" i starten av turen, kan man oppleve at de blir sliten eller lei. Da vil de ofte heller gå bak, som medfører at de "trør" bevist på bakskia dine. Har en AH/malamute blanding som er kronisk på dette når det er mer 10 cm dyp snø. Heldigvis har jeg flere og hun er perfekt som wheel dog i spann (bakerst)

Jeg er normalt sett litt rotete og distre som type, derfor passer jeg på at jeg pakker sekken likt hver gang. Alt har sin faste plass, i topplokket, sidelommene, bunnåpning, etc. Jeg bruker lengre tid på å finne bilnøklene hjemme, enn jeg bruker på å finne ny dyse til primusen i bekmørket på tur. Alt jeg skal pakke til en lengre tur legger jeg ut over stuegulvet kvelden før det pakkes i sekken/pulken. Jeg kan godt ta bilde av utstyret, og så kan jeg ligge i senga og se på bildet om det er noe jeg har glemt. Da vet jeg at alt som er på bildet havner i sekken. Begynner jeg å pakke sekken med en gang, blir jeg usikker på hva jeg har pakket og hva som ikke er pakket. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har glemt fyrstikker, bare fordi jeg rasker med meg alt jeg tror jeg trenger i en sekk. Jeg slår alltid opp telt med en gang jeg kommer til leirplass. Da har jeg en plass under tak å oppbevare ting. Samtidig som jeg "markerer revir". Ingenting er surere enn å se seg ut en fin leirplass, og så er den tatt når man kommer tilbake etter en fiskerunde rundt vannet. Dette var riktignok et større problem i Østmarka enn på Saltfjellet 🤣 Når jeg går med Recon Packen har jeg alltid fiskeutstyret i den ene sidelomma. Den glider jeg av sekken, og så legger jeg resten inn under tak i tilfelle væromslag. Holde orden i camp må man spørre andre om råd.. 😁

+1 her. Har oppsummert plusser og minuser med Unna i et tidligere innlegg her: https://www.fjellforum.no/topic/60145-hilleberg-unna-eiere-fargevalg-og-erfaringer/#comment-524029 Hadde ikke så mye å trekke for der, men kan være enig med deg om at det blir vel tett om sommer-sola steker og luften står stille. Til de turene har jeg Niak. Men man vet aldri hvordan været blir - og da er Unna et trygt valg. Niak kan på sin side bli vel trekkfullt om det blåser opp litt litt og/elller temperaturen faller.

Pkt 1 er Ikke gå gjennom isen😇! Det er derfor vi går på nylagt stålis hvor vi kan leses isen. Pkt 2 - vi er normalt oppe igjen i løpet av 15-30 sekunder. Vi øver på dette. Du blir normalt bare våt til livet. Så blir det et team som hjelper deg: 2 som hjelper deg å kle av deg, 1 som vrir opp det våte tøyet (har med fora arbeidshansker) 1 som finner frem det tørre tøyet du har i sekken. Vi bruker å ha med tørre sokker, som vi putter i 2 brødposer på vært bein. Du er tørket og ferdig skiftet på 5-8 minutter. Dette er så lenge vedkommende ikke er skadet. Om vedkommende ikke kan flyttes, har vi med en 110% vanntett sekk, som tapes helt tett. Da fordamper ikke vannet og vi har klær utenpå evnt en liten sovepose (dunjakker) og legges på liggeunderlag og sitteplater) pluss legger inn noen varmeelementer. Utenpå der en vindsekk, som vi hekler kastelina rundt vedkommende slik at hen kan fraktes til land. Alt dette krever at du har øvd og har med litt ekstra i sekken. Men det vanligste skaden er fall på isen. Da har vi med brodder slik at vedkommende kan gå til land.

Finnemarka er et område mellom Drammen, Hokksund Vikersund og Sylling, og grenser til Tyrifjorden i nord. Et litt ukjent område for mange, selv om det ligger under en times biltur fra Oslo. For å spare litt høydemeter, tok vi bilen opp bomveien (50kr) som går til Breili, og videre bomveien (25kr) til Djupengropparkeringa. Da hadde vi spart over 500 høydemeter. Sto en bil parkert. Tydet på lite folk, noe som skulle vise seg å være rett, vi så ingen på 3 dager. Flott område som er vernet i nord, her er vi i kanten av naturreservatet. Vi gikk til den åpne koia Lunnaas, grunnen til dette var at det var tørt og bruk av primus var forbudt. Da hadde vi mulighet til å lage mat der inne om koia hadde vært opptatt. Fra koia gikk vi ned til Store Nykjua, der ble det fisket og konemor fikk en ørret. Lite vann der. Ørreten ble stekt på den panna som var i koia. Den smakt bra, som nyfisket og nystekt fisk alltid gjør. Lunnaas er en enkel og grei koie med både ved og gass, et stort rom, og et kott med en seng. Vi fisket også i Vesle Bumla og fikk en stor Abbor. Litt knotet og navigere, det er stier i område, men forskjellige kart gir forskjellig info. Kartet over er fra en plakat som stod ved koia. Kartet fra Geowier - kartverket skal være det mest oppdaterte, med det manglet også info om stier. Kart fra side 3 som jeg fant når jeg kom hjem. Men det er ikke telefondekning i området. Jeg syns det er fint, men det at det ikke er dekning stresser mange. Vi hadde med satelittelefon. Papirkartet viser enda mindre stier. Endte opp med å tegne av ruta på GeoViewer for å ha en viss peil på hvor stien gikk. Ingen av kildene viste seg og stemme, stien går helt langs land på Vesle Bumla. Vi gikk ned Jakobstigen. Trestiger er ikke hverdagskost. Stien på andre siden er small og tauet er bra og holde i. Var helt på grensa av hva konemor gjør, men hun gikk både opp og ned med sekken på. Vi gikk til det nordre «Pene Tjernet» hvor det er et flott nes. La merke til dette når jeg gikk Tyrifjorden rundt. Slike nes som ligger flott til, er det alltid spor etter bål og telt. Gode solforhold. Vi fikk plass til Duplexteltet, samlet sammen litt kongler og bøss måtte jevne litt men 200x115 cm i grunnflate gjør at teltet ofte smetter på plass steder en ikke skulle tro var store nok. De som tror små pinner og barnåler går gjennom bunnduken på Cuben fiber telt, burde vært her og sett på underlaget. Duplexteltet med dører slått opp, nesten som å ligge under en tarp som er myggfri. Ble noen timer med fiske, men her ble det ikke noe, på tross av mye vak. Konemor krever downmath 9 LW på tur, og det er ikke plass til 2 stk, så jeg tok neoair underlaget. Sony DAB-radioen henger i en krok i taket. Både den og GPSen ble ladet av Anker 21W panelet som funker knallbra. Litt dis om natta, her er kl 0530 Burde tatt ned klestørka, så hadde bilde blitt finere. Sekker må lagres ut når vi er to i teltet. Fint temp og bade i, greit å få vaske seg litt i varmen. Helinox stol er digg på tur. Siden det var forbud mot primus, varmet jeg vann på Barocook systemet. Til å med kokekaffe ble laget på dette. Driver å modifisere det litt, vondt å helle det over i en kopp/termos. Det er to fine plasser ved det søndre pene tjernet, så om plassen på neset er opptatt så er det flere muligheter, Lynnedslagsfuru blir alltid litt rare. Dette skiltet står ved en flat plass, helt av stein. Dette er ved Lårvika. Mange fine teltplasser langs Lårvika. Pause ved Gudbrandtjern, også en fin plass. Tre dager nesten uten dekning og ikke møtt folk føles litt ekslusivt. Så område anbefales, selv om det er mye opp og ned, og ikke av de raskeste stiene. For mere info: Kast deg utfor Jackobstigen

Tusen takk at du brukte tid på å gi en så god pitching av Unna og Soulo! Helte mest mot Unna fra før, pga den store plassen og (litt) mindre vekten. Etter å ha lest posten din har jeg nå bestilt et Unna fra fjellsport! Gleder meg til første tur med det! Nok en gang tusen takk! Og tusen takk til deg også, Kristian J

Soulo har ein fordel over Unna når det gjelder pitching i sterk vind. Med feil teknikk kan eit kuppeltelt (utan klipsesystem) doble som ein kite. Slik brukar eg å sette opp Unna i vind: Prøver ein å sette stengene inn med vinden blir det berre krøll, men på denne måten har eg aldri hatt store problem.