Vinnerliste

Del 1: Besettelsen!En gang på slutten av nittitallet hang jeg og mine «homies» i skogkanten og smugrøykte ved ei gammel hytte det visstnok spøkte i. Til vår store glede fant vi et gammelt Vi Menn-blad – sånn var det den gangen: Du kunne gå ut i skogen og finne blader med nakne damer og det som verre er. For en æra. Mellom en annonse om en massemorder og ei erotisk novelle sto det en artikkel om et bortgjemt fjellvann på Sunnmøre. Ørreten der skulle visstnok være i størrelse dobbelt D – og helt uten silikon. Jeg måtte dit. Det ble en besettelse. Årene raste forbi. Søvnløse netter. Tips som ledet til ingenting. Tvilsomme møter i bakgater som luktet gammel urin. Og alkohol. Masse alkohol. Jeg holdt på å gå under. Men en dag skjedde det: en SMS fra et uregistrert kontantkort. Kun koordinater – og ett ord: Vi Menn-vannet. Vi menn-vannet. Bildet er AI generert.Del 2: Rekrutten! Etter å ha sett altfor mange dårlige skrekkfilmer, var det helt uaktuelt å dra alene. Derfor rekrutterte jeg Guttorm – evig optimist og akkurat passe naiv. Han ble straks gira på opplegget og sverget at han aldri skulle røpe beliggenheten til Vi Menn-vannet. Vi avtalte å møtes 27. september klokka 08.00 sharp. Da vi endelig var klare til å gå, dro Guttorm fram en caps med påskriften «I ❤️ Latinas». I alle dager. Han forklarte fortvilet at det ikke var et bevisst valg – «nei asså, berre nåke gammalt eg fann i boda – skulle kastast. Fann ikkje turcapsen, så eg tok den her.» Når jeg så på de uskyldige dådyrøynene til Guttorm, kombinert med den milde Lepsøya-dialekten, skjønte jeg at han snakket sant. Den kombinasjonen var umulig å stå imot, og knakk til og med en kynisk jævel som meg – jeg bare måtte tro på ham. Likevel… en caps med «I ❤️ Latinas» – blodharry, ja. Men med tanke på turens Vi Menn-tema? Innafor. Så vidt. På vei opp fjellet traff vi en barnefamilie på søndagstur. Jeg har aldri sett Guttorm så rask på labben; før jeg rakk å si «Latinas», var capsen borte fra hodet og plassert trygt i sekken. Der ble den værende resten av turen. Bildet er ikke AI generert, dessverre. Del 3: Kan det være her? Fire timer senere sto vi og speidet ned mot et mørkt vann som lå som ei gryte tett inntil en bratt fjellvegg. Her var det bare skygge – sola slapp ikke til. Et kaldt gufs krøp nedover ryggen. Vannet lå der – mørkt, stille, bunnløst. Et sted som ikke akkurat inviterte til besøk. «Kan det virkelig være her?» sa jeg til Guttorm idet jeg trykket en dobbelposesnus under leppa. Guttorm så skeptisk ut. Plutselig skvatt vi til av en lyd som brøt stillheten brutalt. «I helv…?!» ropte jeg.«Hjort i brunst!» svarte Guttorm kjapt – og det var mange. Fra høyden vi sto på kunne vi se minst fire hjortedyr i bjørkeskogen på andre siden av dalen, og det hørtes ikke ut som hjorten var spesielt begeistret for besøk av mennesker. Men det var ingen vei tilbake nå. Vi snek oss ned mot vannet – og håpet på det beste. Fotograf Guttorm KjærstadDel 4: Fiasko!Det er ingen overdrivelse å si at tenningsnivået var skyhøyt da det første kastet skulle tas. Tankene raste gjennom hodet: Har jeg endelig funnet Vi Menn-vannet? Skal flere års lidelse endelig ta slutt? Nå gjelder det! Sluken lander med et tilfredsstillende plask, og det tar ikke lang tid før det strammer i sena. «Fisk!» roper jeg til Guttorm. Kan det virkelig skje nå? Men så … «Dette er den slappeste kilosørreten jeg har kjent noen gang.» Og det stemmer. Når jeg får den opp, viser «kilosfisken» seg å veie 200 gram, være tynn som ei flis og generelt usjarmerende. Vi prøver noen kast til. Ingenting. Fadesen er et faktum. Vi går slukøret tilbake til teltene. Nå må det drikkes hardt for å komme over skuffelsen. Fiasko! Del 5: Kanelsnurrmysteriet!Da vi kom tilbake til teltene, så vi – til vår store forskrekkelse – at det lå én kanelsnurr oppå duken på hvert vårt telt. Noen hadde vært der. Var det en advarsel? En hilsen? Ikke godt å si. Guttorm tok naturligvis på seg oppgaven med å smake først. Han tygde lenge. «Neiss, den smakte heilt vanlig,» sa han. Ingen tegn til forgiftning heller – i hvert fall ikke umiddelbart. Jeg likte det ikke. Var dette et tegn på at vi var på riktig sted? Eller et tegn på at noen fulgte med? Uansett fikk jeg en dårlig magefølelse. Guttorm fikk spise min snurr også, hvis det skulle være lov å si. Jeg tok ikke sjansen. Aldri hadde jeg vært så skeptisk på grunn av en kanelsnurr. Men én ting var sikkert: Vi er ikke alene… Guttorm går slukøret tilbake til leirplassen.Del 6: Når alt stemmer!Natta ble lang. Jeg sov dårlig. Hver gang jeg duppet av, våknet jeg brått av at jeg ropte «Kanelsnurr!» Jeg holdt på å tørne. Neste dag dro vi tilbake til det angivelige Vi Menn-vannet. Vi måtte gi det et siste forsøk. Det ble mange resultatløse kast, igjen. Tvilen meldte seg. Hadde vi blitt lurt? Hvem sendte egentlig den meldinga? Og sist, men ikke minst – burde Guttorm ta på capsen igjen? Men så skjer det noe. Vinden stilner. Et svakt trekk kommer fra sør, som en varm eim av sigaretter og alkohol. Stillheten legger seg tett over oss – til og med hjorten er stille. Så bryter sola gjennom skylaget. Skyggene trekker seg tilbake. Alt som var grått og kjølig får plutselig farge. Det som nettopp virket kaldt og uvelkomment, blir varmt og vennlig. Det er som om noe klikker på plass; forbannelsen som har ligget som et tungt slør over oss, slipper endelig taket. Magien treffer oss. De neste minuttene kommer vi aldri til å glemme. Ørret på seks hekto. Sju hekto. Åtte hekto. Ni hekto! Alt i løpet av tjue minutter. Og til slutt – en helt nydelig ørret på 1,1 kilo. Tatt av meg, selvsagt. Idet skylaget legger seg igjen og sola forsvinner bak fjellveggen, er det kalde trekket tilbake. Fargene forsvinner. Som om ingenting har skjedd – mørkt, kaldt og uvelkomment. Ikke en lyd. Ørretbonanzaen er over. Vi er stille. Ingen sier et ord – helt til Guttorm klarer å stavre fram noen få, velvalgte setninger: «Ka i helsikkens skjedde der?» Vi fant Vi Menn-vannet. 1,1 kg. Fotograf Guttorm Kjærstad 9 hekto! For en K-faktor! Fotograf Guttorm Kjærstad 8 hekto, prakteksemplar. Fotograf Guttorm KjærstadDel 7: Over og ut!For en opplevelse dette har vært – på tide å vende hjemover. Da vi kom fram til bilen, stoppet vi brått. Midt på panseret lå det en kanelsnurr. I helsikke… noen hadde vært her. Hva prøvde han (eller ho) å fortelle? En advarsel? Likbleike så vi på hverandre. Vi ble enige om at Vi Menn-vannet aldri skal besøkes igjen. Det fikk bli med den ene gangen. Kartet brennes. Alle spor på mobilen slettes. Vi fant Vi Menn-vannet, men det hadde sin pris. Etter flere års slit og besettelse satt jeg igjen med en tomhetsfølelse – som et arr i sjela. Alt jeg hadde gått glipp av, og alt jeg hadde neglisjert på grunn av denne forbanna fiskedrømmen – barna, fruen, venner, huslånet, jobben – alt kom plutselig tilbake til meg som en bølge av dårlig samvittighet. Guttorm hadde skjemt seg ut med den helsikkens capsen, og vi hadde nesten blitt overfalt av en hjort i brunst. Sist, men ikke minst: kanelsnurren. Hvem den syke kanelsnurrjævelen er, forblir et mysterium. Over og ut. Se hele artikkelen

Jeg har kjøpt ny turvenn, ni uker gammel mellompuddel. Foreløpig er det mest alo og minst tur, men han virker bra så hvis jeg bare klarer å være tålmodig nok så blir dette bra. Kajakken er ikke prøvd ennå, men når det blir mildere i været så skal den i hvert fall prøvesittes.

Ble en siste tur til Lifjell på fredagen, siste toppturen i år vil jeg tippe mtp snøen som er meldt fra nå av… Gikk fra Jønnbu - Øysteinnatten tur / retur, var glatt noen steder ellers bra oppi fjellet. Var rundt -1 nede ved parkeringsplassen når jeg gikk og var -4 på toppen + en del vind som gjorde det kaldere, men fortsatt veldig behagelig. For meg som ikke går på ski, så håper jeg inderlig at vinteren blir kort🙈😁

Brukbar pris på Coop nå - 2 real for 99,-

Ikke ofte jeg har tid til bilder lenger (3-åring), men i dag når vi var ute på tur og lagde mat på bål, kom denne rakkeren ut av intet og tok en ostebit når jeg satt med kameraet. At dette ble tatt med manuell fokus på en makro-linse må nevnes. 😅 SOOC- rett ut av kamera jpg dette.

Tur i tåke og sol på Havrefjell og Ormfjell (Gjerstad/Agder) forrige søndag. Kun rolig tur, 11km 3t50min. Litt ekstra vekt i sekken, som ikke ble brukt..

Da er turskøytesesong kommet til mitt nærområde som er rundt Hønefoss🤩 NVE Isvarslingas ukevarsel er et bra sted å begynne! Jeg er isobservatør og godkjent turleder på turskøyter i flere forretninger. Det hadde snødd hjemme og i Nordmarka, men nesten ikke noe på Holleia. Magisk flott is Tykk nok for de med kompetanse. Det er ikke tur uten bål og ostesmørbrød 🥳 Rare striper i isen Isroser dji_fly_20251122_121418_0007_1763826695527_video_beautify.mov Hvordan vi sjekker isen med isstaven. IMG_5506.mov Sjekk av isen ved å bruke et ben og tyngden din! IMG_5511.mov Her er lyden viktig, noen har bedre skøyteteknikk enn andre😇. God hørsel er viktig når det kommer til den nye stålisen, den synger i ulike toner avhengig av tykkelsen. att.fJLZFg64RTzUprkFpfrVr1SbJzwW8cQ3r-sPDoXIdA4.mp4 Artig kanal

Har kjøpt et pent brukt Nikon D7200 på Finn. Nydelig oppgradering fra mitt gamle D80.

"Vinder over Sárevuopmi" - en sensommerberetning fra Dividalens dyp.

https://tv.nrk.no/program/KOID75000121 Fantastisk filming og naturbilder med gode refleksjoner. Allmennkringkasteren er best!

Selv om det er en bra pris så er det fremdeles en Stihl 😬

Et enkelt forslag er å kjøre til Haukeliseter og gå derfra, enten nordover mot Hardangervidda (litt tunge oppoverbakker i starten) eller sørover. På Haukeliseter har du også gode parkeringsmuligheter, og det skal en del til for at veien stenges helt. Det hender det blir kolonnekjøring bak brøytebilene (som kjører hele tiden) om det er dårlig vær.

Innenfor 4 timer fra Oslo har du en del gode alternativer. Om du vil bålfyre eller ikke blir litt styrende. Å dra med seg ved for 3 dager båling på fjellet blir kanskje litt vel strabasiøst. Eventuelt holde seg litt lavere. Et forslag kan være å ligge i skogkanten på Femunden, så er du sikret vedtilgang. Å kjøre til Elgå er ca akkurat 4 timer +/-. Derfra er det kort vei ned på Femunden, som da er paddeflatt og islagt sannsynligvis. Bilde for inspirasjon av akkurat det jeg beskriver: Vintertelte i skogkanten av Femunden. Det blåste opp vind til opp mot full storm styrke da jeg var der, så det var ikke så rolig tur 😅 Et mye nærmere alternativ er å finne seg en odde ved vannene helt nord i Nordmarka, typ Ølja osv. Litt større sjanse for å møte på andre skigåere på dagen.

GØøy! Jeg kjøpte nylig D7100 som oppgradering til min gamle D90. Håper du får mye glede av din!

Vi er ganske enig. Merka meg den Atom-jakka fordi jeg har vært på utkikk. Så bet meg spesielt merke i at den plutselig hadde fått merkelappen Outnorth Price. Jeg har i mindre og mindre grad brukt prisjakt til å finne gode priser. Er det et produkt jeg ønsker å kjøpe, bruker jeg Google med jevne mellomrom for å se etter tilbud. Synes færre og færre nettbutikker dukker opp i prisjakt sine pristilbud. Det eneste jeg bruker prisjakt til, er å sjekke prisutvikling på produkter jeg mistenker kan komme på tilbud. Da Fjallraven Abisko Shape dukka opp på tilbud hos Sportnett, var det den laveste prisen på fire år på det teltet.

Det er der en myte. VI har testkastet opp til 6-delte fluestenger siden begynnelsen av 90-tallet da godeste Kjell Vangen spesialbygde noen stenger som skulle passse i stresskoffert. Det har aldri vært noe problem med verken aksjon eller noe annet i disse stengene. De vi har klart å ryke på noe vis har ikke gått i en skjøt. Og f.eks jevn aksjon er noe som er en del viktigere for en fluestang enn en haspelstang. I tillegg synes det veldig godt i snørebukter og kraftoverføring....

Kom hit for enkle smøretips, men her var det mye som ikke kvalifiserer som enkelt på min skala

Ørret og Ørretfiske av Tore Qvenlid, https://www.nb.no/items/4f352e8628f73c45136a7106847de9b8?page=0 Den ligger i sin helhet på NB.no, men fikk også tak i papirversjon på biblioteket selv. https://www.statsforvalteren.no/innlandet/nyheter/2022/01/mangearig-fiskeforvalter-tore-qvenild-76-tar-doktorgrad-som-kan-forutse-klimaeffekter-pa-aure-i-hoyfjellet/ Han er mildt sagt en intressant kar, og har jobbet med fiskeforvaltning primært opp mot Hardangervidda helt siden 70 tallet. Tok Doktorgrad i en alder av 76 år i 2022, så dette er jo en kar som rett og slett er utrolig glad i å lære mer og mer om ørretfisket. Han er også med på denne videoen, hvor han går i gjennom Hardangervidda.

Har bedre erfaringer med Widforss enn XXL hva gjelder reklamasjoner. Faktisk for akkurat samme produkt (jaktbukse). Der Widforss sendte ny med en gang etter at en søm gikk opp, mens XXL mente det var en sak mellom meg og produsent, som ikke ville sende meg ny. Det er kanskje problematisk markedsføring, men rent praktisk netthandling, så gjør det meg ingenting. Faktisk synes jeg det er helt greit at den rabaterte prisen vises. Da har jeg større problemer med Outnorth, som senker prisen på populære produkter og kaller det "Outnorth Price", slik at tilbudene ikke skal gjelde. Eksempel: Arcteryx Atom kosta 2999,- før "Single Weeks" og 25 % på alle kjøp. Nå koster den 2 695,- med Outnorth Price, og dermed diskvalifisert fra salget. Dette har jeg opplevd flere ganger de siste årene.

Gratulerer! Ett lite tips - hannpuddel kan ha en tendens til å være irritere brysk mot andre hannhunder. For å få minst mulig irritasjon med dette senere så jobb mye med førerkontakt tidlig.

Hei, Det er bare å komme seg på tur. Det går an å leie utstyr før man kjøper selv. Man trenger litt utstyr for å gå på topptur og det kan bli ganske dyrt. Å finne en lett/enkel topp uten rasfare er nok beste måten å starte. Det er tungt å gå opp og man kan være gele i beina på tur ned. Da blir ikke nedkjøring slik man ser på tv og man har mere enn nok med å komme seg ned. Har noenganger kjørt ned med fellene på i svært bratte områder (men det er kanskje ikke noe man sier høyt). Finnes mange lokale fb grupper hvor man kan få gode råd fra lokalområdet og kanskje finne noen å dra på tur med. Blir du bitt av basillen så kan man kjøpe utstyr i alle prisklasser. Mange som selger lite brukt utstyr på finn. Jeg liker atomic backland. Lett utstyr man kan få billig på finn. Skredkurs er det også greit å få tatt etterhvert. Disse kursene har en praktisk del og da kommer man seg ut på tur med erfarne folk. Tore

Hjem fra sydens varme, til kuldegrader. Har et prosjekt med å finne lokale smug/gangveier/nye stier i kommunen. I reguleringsplanen for mange områder mangler det dessverre naturlig stier. Det kom ei hagleskur. Det ble sporsnø. Nok til at første bilen i nabolaget kjørte ut! Fant en vei, men denne var stengt med et gjerde. Det hjelper å ha eiendomsgrenser som kartlag. Men ikke noe funn i dag, ofte er skolebarn veldig flinke til å finne raskeste/korteste veien. NB: Gikk bare på offentlig vei/fellesområder.

13900*1,25 = 17400, ikke så langt unna at noen har trekt fra mva på feil måte nei. https://logosag.no/tripletex/6840-stihl-ms-4001-c-m-motorsag45cm-1836rs.html Er ikke så langt unna her, selv inkl. mva

Hei alle sammen. Jeg skal på min første vintertur med hunden min (jeg har vært i fjellet om vinteren før – også i begynnelsen av januar, men dette er første gang jeg er alene). Jeg ankommer Kristiansand med ferge 26. desember, og så skal jeg dra ut for å finne noen fjell å utforske. Jeg kunne trenge noen anbefalinger om hvor jeg skal dra, men saken er at jeg kjører min Suzuki Swift (og tar med snøkjettinger, selvfølgelig), så det bør være et sted som kan nås med en vanlig "bybil" og hvor det er lav risiko for stengte veier når jeg må dra igjen. Jeg vil helst ikke kjøre mer enn 6-7 timer fra Kristiansand (ikke mye lenger nord enn Geilo). Jeg håper noen kan hjelpe meg! - Marius & Ráhpa fra det flate Danmark Foto fra Femundsmarka

Dressmann hadde en kampanje for en tid tilbake, hvor du kunne ta 3 og betale for 2. Det stod på alt av plakater utenfor butikken, samt inni butikken. Så jeg tok 3 også skulle jeg betale for 2 andre. Det var ikke slik tilbudet fungerte hevdet damen i kassen. Vel, jeg forholder meg bare til det som står i tilbudet deres. Disse 3 tar jeg, mens disse to betaler jeg for. En drøy time senere fikk jeg forlate butikken med 5 varer. 👌🏻

Når det gjelder de som setter vilkår om kjøp av minst to varer før rabattprisen slår inn, så syns jeg merkingen som Dressmann brukte under "Singles Day" eller "Week" var ryddig: Da er den ordinære prisen som vises først, og den man ser om man søker via en søkemotor eller prissammenligningstjenste. Man lokkes altså ikke først til en butikk som viser en pris som kun gjelder på vilkår man først kan se på butikkens webside.

Jeg postet som nevnt dette on the fly fra en Coop ekstra butikk jeg var inne på der jeg bor, Brønnøysund. Det var en hel palle. Trodde dette sto i kundeavisen, men det gjør den tydeligvis ikke lenger, men når man googler så kommer det et bilde , men tilbudet er ikke der lenger.

Det gjorde han selv om transportetappene mellom hver av butikkene gikk i hundeburet i bilen 😅

En vesentlig detalj for oss som bor i "bare Prix" bygda

Jeg hadde valgt dun om jeg ikke skulle sovet under åpen himmel ved bål. Lettere og "behageligere" å sove i synes jeg. Helsport sin Rago X-trem er på tilbud av og til. Finnes i lang versjon mener jeg. Fin pose.

Tråden gjelder bok.

Helt klart tid for planlegging av neste års fisketur! Har sverget til par teleskopstenger, som har fått litt medfart. Så nå tar jeg oppfordringen fra Jakt- og Fiskepodden og skaffer meg en 4-5 delt stang, som visserlig gir en helt annen fiskeopplevelse. Lars Nilssen "Ørret" er en innholdsrik bok...festlig lesning. Han tar for seg det historiske, samt beskrivelser fra fisketurer på Hardangervidda. Kommet i pocket og ser jeg; https://www.norli.no/boker/hobby-og-fritid/fritid/jakt-og-fiske/orret-2

Hvis det er de Bjørn Dæhli satt ned til 105kr så synes jeg også at de er utrolig gode. Litt til langrenn, men brukes mest høst/vår til hundelufting. Også vinter når det ikke er for kaldt. Godt kjøp 👍

På ingen måte noko årleg kart over bresprekk. Er mogelegens satelittfoto ein kan finne, av varierande årgang. Hadde eg vore deg så hadde eg prøvd å få kjøpt meg eit koordinatsett. Til dømes så trur eg det er mogleg å kjøpe eit utval tenester av til dømes Lars Ebbesen (meinar han framleis sel tenester til turgrupper), deriblant grovkoordinatar for rute. Finnavigeringa løyser ein der og då. Eg har gått Nansenruta lenger sør, med grove koordinatar frå Ebbesen. Skal ikkje vere skråsikker, men så langt eg har forstått er ruta mellom Kangerlussuaq - Isortoq mindre teknisk i brefall, så om ein får eit sett koordinatar som ikkje er alt for gamle så skal det truleg vere greit å løyse resten as you go (med alle atterhald om at eg ikkje har vore nett der).

Litt sånn som meg og Hillebergtelt.

Det er noen problematiske aspekter ved Widforss sin praksis, slik jeg ser det: De har forhåndsaktivert brukervalget om å "aktivere rabatt" på siden, som viser rabatterte priser Å aktivere (eller, la være å deaktivere) dette valget, så vises rabatterte priser uavhengig av om man oppfyller kravene til totalbeløp eller ei. De fleste (mer eller mindre alle?) seriøse nettbutikker oppgir jo ikke potensiell pris, men faktisk pris. Nedsatt pris kommer da frem i kassa, hvor rabattert pris blir synlig dersom vilkårene er oppfylt Ville praksisen fortsatt vært OK om beløpet man må handle for slik at de potensielle rabatterte prisene blir gjeldende hadde vært 20 000 kr, ikke 699 kr, og innstillingen var forhåndsaktivert av Widforss slik som nå? Hvis ikke, hvor går grensa for når slik praksis blir ugreit? Jeg mener denne praksisen fra Widforss blir litt i samme gata som om Fjellsport hadde oppgitt 30 % rabatt på alle varer når de har rabattstige-kampanje, fordi man potensielt kan oppnå den prisen ved å oppfylle disse vilkårene. Og gitt kunden muligheten til å skru det av, men at det var aktivert som standard. Det er jo ganske åpenbart ikke greit, antar jeg? Igjen, hvorfor skal det i så fall vært greit å opptre med potensielle priser som Widforss her, hvor valget om å vise disse er tatt av Widforss på forhånd? Jeg synes det hadde stilt seg litt annerledes om man måtte aktivert dette valget selv – det er ikke tilfeldig at Widforss har valgt å gå veien med å ha dette valget aktivert som standard, det er i mine øyne manipulerende design. Jeg har jo lagt merke til vilkårene for "tilbudene" hos Widforss, i og med at jeg tok det opp her, men jeg synes fortsatt praksisen fra Widforss her er særs ugrei, og dreier i retning av å være misvisende og manipulerende design/utforming. Det er min subjektive mening, i alle fall. Innafor lovverket eller ei blir en annen vurdering. Og så er det vil slik, hvis jeg har skjønt det riktig, at Prisjakt ikke "scraper" nettbutikkene for priser osv., men baserer seg på at butikkene som velger å delta på Prisjakt rapporterer sine priser i form av feeds hvor blant annet pris er gitt. Så at Widforss velger å laste opp sine potensielle priser, heller enn sine reelle priser, er etter mitt syn misvisende, og absolutt noe Widforss kan lastes for, ikke Prisjakt. Den praksisen er som sagt sammenlignbar med at Fjellsport hadde rapportert 30 % nedsatte priser inn til Prisjakt på alle sine produkter når de kjører rabattstige.

Gratulerer så mye! Jeg vet det er ikke gir mening, og at jeg bare lurer meg selv, men jeg har problemer med å si at jeg har "kjøpt" noe når jeg anskaffer noe levende. Det føles så feil, selv om det i praksis ikke er noen forskjell Jeg har aldri hatt puddel av noe slag, selv om det har vært nære på, men jeg har kun hatt hannhunder og trives godt med det. Fordeler og ulemper med alt. Jevnt over er det kanskje mindre styr med tisper, men jeg liker at hannhunder (i min flokk iaf.) er så enkle og forutsigbare. Ingen sjalusi, eie behov/beskyttelses behov. Innfinner seg med alt, enten det er ifht. mennesker, barn eller andre husdyr. Er på hannhund nr. 3 i eget eie nå, og rakk oppleve 3 trivelige hannhunder under oppveksten hjemme hos mor og far. Fortsatt ingen dårlige opplevelser som på noe vis har skremt meg fra å ha hannhund. Lykke til med nytt familiemedlem!

Denne bør du sende til Vi menn for publisering!

Den føyer seg inn i rekka av ekstremt bra ting frå denne dyktige historieforteljaren og filmskaparen. Den røyvde meg djupt. No går denne forteljinga føre seg i eit landskap som er heimleg, kjent og kjært for meg, og som eg lett relaterer til min bestefar og mi bestemor. Likevel trur eg den talar til mange fleir enn berre folk med "familie med djupe røter i eit fjord-og brelandskap". Rett og slett fordi den er fantastisk laga, og fordi portretteringa og historieforteljinga er gjort på eit vis som gjer at eg trur dei fleste kan relatere det til noko heimleg og nært anten det er slik eller sånn. Innertier deluxe frå Olin.

Jeg har den som ikke er light, og har hatt atom tidligere. Rab er fin om du er lang i overkroppen. Arcteryx en er kort i livet. Rab har toveis glidelås, det har ikke arcteryx. Arcteryx var hakket varmere. Men nå er Rab fra 2025 også blitt tykkere. Jeg ville valgt basert på passform. Begge er bra.

Et kjølig døgn på vakre Liervatnet i Sveio, Vestland fylke gjør godt for helsa!

Hadde uoppdaget farvann som måtte sjekkes ut.. Delvis uoppdaget. Dagens spor passer fint med siste fem års utflukter Til vanns altså, sykkel og fot er tilbake fra 2012

Her er en rapport fra Rondane. September 2025 og flotte høstfarger 🍂👍

Ref røverkjøpstråden! @zimwalker Leatherman Charge+ TTi og Leatherman Charge+ kan være et røverkjøp her nå for den som trenger et slikt verktøy og som ikke har en Leatherman Wave/Wave+ fra før og er fornøyd med denne (som jeg er). Så det ble en Leatherman Charge TTI i titanium med inngravert navn🤗 Mange muligheter og i kombinasjon med relativt lav vekt og bitsholder, kan mye løses på tur

Da ble det ny tur, i nærområdet. Måtte til Hønefoss for å handle inn flyttekasser. Og like ved handlesenteret er det et flott turområde. Her har jeg noen stier som jeg ikke har fått registrert at jeg har gått. Plan var å få gått de sorte stiene. Her har jeg både kappet stubber og kjørt opp skiløyper. Mulige veivalg Så kom jeg inni området hvor Amy har herjet. Det er stedvis gater hvor vinden har fått tak. De har blitt laget dyrka mark, så plutselig får vinden tak på nye steder! Planen var og trene på å måle ut avstand ved å telle skritt, men det systemet fikk kjørt seg med så mye omveier.. men god trening! Gran er mye verre å passere enn furu. Plutselig er det helt uten noe trefall Her var stien blitt til nydyrka mark. Men høye furuer som står på «elvebunn» har dårlig fundament. De blir bare revet rett opp. Traff på noen or-poster også. Litt utsikt mot Storelva. Her var stien vekk etter hogsten. En barnehage har uteplass i området. Her var turgåere ikke velkommen Fikk gått opp det meste. Må si at retningspila i Topokart - Norgeskart på tur som @Ivan Lé Hjelmeland har laget, gjør at du kan navigere utrolig raskt! 4.3 km/t med mye navigasjon og trefall er meget bra i min målestokk. Legger ved litt bilder har hvor jeg har gått lokalt oversiktsbilde Rundt heimen Med Appen har jeg kontroll på hvor jeg har gått, og bør gå.

Storm i vinterfjellet er utfordrende, men håndterbart om man vet hva man holder på med. Stort sett betyr det å gjøre ingenting. Ligg i ro. Du kommer aldri til å bli hentet ut i storm, hverken av Røde Kors eller andre. Det finnes en rekke historier om folk som blir liggende værfast og det går bra med så lenge de har riktig utstyr og kompetanse. Så er det noen historier der det ikke går bra av ulike grunner. Der det ikke går bra er det svært få tilfeller som kan forklares med at om en eller annen instans har øvd i området på en relativt bra dag så hadde det kommet til å gå bra. Det er bare tull. Enten så er vær og føre håndterbart eller så er det ikke det. For et par vintre siden var det en redningsaksjon i svært dårlig vær på Kvalhornet utenfor Bodø. Kvalhornet er en relativt enkel topptur som veldig mange tar i løpet av vinteren. Det finnes mange som er svært kjent, området er at av de mest benyttede områden til skredkurs, snøhulekurs, Røde Kors øvelser i Salten, fordi det er nært og trygt. Men når fanden blåser opp sa selv de mest erfarne medlemmene i Røde Kors ol at dette er for farlig, vi er ikke sikker nok, kjent nok osv. Det var kun en person som følte seg kompetent nok til å ta folk med seg opp i fjellet for å hente ned de to som ble fullstendig overrasket av uvvær på sin tur. Selv ville jeg vært i stor tvil om jeg ville ha tatt ansvar for å ta med meg redningsmannskaper opp i fjellet den dagen, og jeg anser meg som svært kjent i området. Poenget er at det ikke ville i vært i nærheten av å kunne bli avholdt en redningsaksjon den dagen om Røde Kors eller andre hadde gjennomført enda en øvelse til i området. Det samme er det på Hardangervidda. Det man er avhengig av er folk som er fjellvante og som kan bevege seg i fjellet på en sikker måte i dårlig vær. Og ofte er det ensbetydende med å ligge i ro, evt være så kjent at men vet hvordan kan ta seg inn og ikke minst ut av ett område når det er dårlig vær - og den kompetansen får man ikke på en helg eller to. Jeg forholder meg relativt rolig i fjellet når det blåser noe mer en 12m/s ish. Jepp jeg kan både bli sulten, tørst og redd, men jeg vet at jeg har gjort det jeg kan for at turen skal være så trygg som mulig. Jeg vet hvor jeg kan grave meg ned, at teltet fungerer, jeg kan reparere bindingen, eller staven eller primusen. Det er derfor vi spøker med "Vis meg repp settet ditt og jeg skal si deg hvem du er". Eksempelvis er det en fullstendig primus i mitt "reppsett" når jeg er i Sarek, Laksefjordvidda eller Børgefjell på vinteren. På andre turer har jeg bare med det jeg vet kan bli problem som ny dyse, spindel, pakninger osv. Og husk - det er svært få om noen som har frosset i hjel i en varm sovepose. For å være helt ærlig - så har jeg aldri noen sinne vurdert kompetansen og viljen til redningsmannskaper som parameter når jeg gjør risikovurderinger av om jeg skal dra på tur en uke i januar - jeg forutsetter at jeg må klare meg selv til jeg evt kan bli hentet ut av andre. Det kan ta noen minutter, eller det kan noen dager - sånn er det bare. Jeg synes det er kjempflott at du skal på vidda en uke alene. Det er ikke noe problem, ikke la deg skremme fra å dra på en tur som er håndterbar i vinterferien. Lær deg å vurdere vær og føre og aldri vær i tvil om du skal sette opp teltet, sett det opp. Venn deg på tanken om at det å ligge værfast kun viser at du er en erfaren fjellfant. Erfaring får du kun om du drar på tur, så fortsett planleggingen og kom deg på tur i vinterferien.

Jeg er enig i at Barents Snota høres ut som det trådstarter er ute etter. Jeg kjøpte mitt brukt i juni, og har valgt det for alle soloturene med hund i sommer/høst (~10 netter vil jeg tro, så ikke all verdens erfaringsgrunnlag). Jeg er egentlig ikke så opptatt av store fortelt, men ble positivt overrasket over hvor fint det er å bruke forteltet som en slags «gapahuk» på dager med litt for dårlig vær til å sitte ute. Og den store sideåpningen gjør at man kan ligge inne i soveposen og nyte utsikten hvis det er kaldt👍 Jeg har hovedsakelig brukt mitt over tregrensa i Nord-Norge, og hvis jeg skal si noe negativt er det at det kan være litt vanskelig å få til en veldig god pitch når underlaget er ujevnt. Men teltet står godt i vinden (jeg var ute i det når restene av stormen Amy kom opp hit til oss, og da var det jevn ganske sterk vind med kraftige vindkast, selv om Amy så klart hadde spaknet betraktelig før den traff her. Teltet stod fint hele natta, men det var en del bråkete blafring. Der kunne jeg nok etterstrammet barduner bedre, men jeg var så trøtt…🙄). Utsikt fra teltet: Bruker forteltet som «gapahuk»/ly en regnværsdag:

Jeg har samme sak og synes den fungerer veldig bra. Kjekt med dusj-funksjon også da kona har litt lavere stanktoleranse enn meg. Rock Front 350 Pro Ultralight down quilt i størrelse large. Hentet quilt med laken-system på posten i går og fikk montert det på Exped Ultra 5r MW på stuegulvet i dag. Førsteinntrykk er bra. Jeg skulle ønske small var litt lenger, for jeg er 178cm og i følge produsenten så er maks brukerlengde på small, 175cm. Large er litt lang igjen. Jeg betalte 1100 kr i moms og fortollingsavgift til posten. Planen er å bruke det året rundt. Alene om sommeren og sammen med sovepose/quilt resten av året. Det var såpass romslig at jeg fikk plass til vinterposen inni, Western Mountaineering Kodiak, 182cm. Det er også plass til Bamse-skumunderlag mellom det oppblåsbare og lakenet som er det jeg bruker på pulktur. Det blir en liten prøvetur i Oslomarka om et par uker. Jeg har en Halite Overbag Pro fra før som nå er overflødig og havner på Finn. Jeg synes det ble litt mye med to hetter som måtte strammes når jeg brukte Halite og WM-posen sammen. Ja, jeg vet at det anbefales å ha syntet-pose ytterst om vinteren, men jeg tror det skal gå bra.

Det ble bare tull med packgoat-forsøket i 24, og jeg fikk kun kjørt noen korte tilvenningsturer denne sommeren. Disse var mer eller mindre på gårdsplassen. Synd - kunne jo vært mulig å få noen sponsormidler fra Fjellsport nå som de har endret litt på profilen! Litt gøy at geita på bildet er kliss lik den jeg har kjørt tilvenning på..

Synes den blå er pen også jeg 🙂