Vinnerliste

Hyggelig besøk av to spreke vandrende forumere npl’s i går Litt vått i dag og - god tur videre @sneakyowl

Fredag, 04 juli, 05:00: Suletinden 1780moh: Utsikt på vei mellom Sulebu og Kyrkjestølane: Hurrungane kikker mellom skyene:

I dag så ble det tur til fjellet Kati 933 moh. i Sørfold kommune. Lengde ca.12 km t/r, tok 5 timer. Kati er midt i bildet med snø: Nesten oppe på Kati: Mot nord: For de som holder på med klatring så er det kanskje noen kjente topper i panoramaet under: Sjunkhatten til venstre for midten, Trolltinden nesten midt i, Strandåtinden litt til høyre, Husbyviktinden til høyre i bildet. Mot sør:

Oppdatering, nå har jeg testet knuten. Den gikk helt superfint å knyte, hurra. Videre fikk jeg for første gang ever faktisk en sjøørret/laks/pukkellaks på kroken! Til alt overmål mens jeg dorget i kajakken. Regner egentlig med at det var en pukkellaks, siden det er "sesong" for den nå, men i forfjamselsen over at jeg faktisk fikk fisk på, og den var stor og satt så godt at den holdt selv om jeg både måtte fiske baklengs og den hoppet flere ganger i lufta og i det hele tatt, så fikk jeg ikke sett skikkelig på den før den til slutt var revet løs. For jeg hadde overhodet ikke tenkt på hva jeg skulle gjøre hvis jeg faktisk fikk fisk. Så det ble en slags ufrivillig catch and release. Knuten derimot, den holdt. 👍

I dag så ble det tur til Sandhorntinden 993 moh. i Gildeskål kommune. Oppstart ved havnivå, lengde t/r ca. 10,2 km, tok nesten 5 timer. Utsikt fra toppen, havtåka kommer lurende:

Luna 4 år. White swiss shepherd/ evt hvit gjeterhund som de kaller den i Noreg.

Samme her i nord. Jeg har aldri planlagt teltplasser på forhånd. Jeg har gjerne sett for meg vannene/elvene jeg skal fiske i, og så finner jeg meg en egnet teltplass i nærheten. Skal jeg "opp i ura" er det som regel så eksponert for vær og vind, at jeg ikke ser noe poeng med å telte der i utgangspunktet. I de tilfellene blir det ofte dagstur opp og ned, eventuelt at jeg legger igjen sekken lengre ned i terrenget og går med dagstursekk til topps. Når jeg går på lengre fjellturer følger jeg ofte daler, og her er det frodig, med vann i dalbunnen. Den feilen som jeg ofte gjør, er at jeg ikke tar høyde for midnattssola, som plutselig lyser på teltet i 1 tida.. Da vet man at man har en lang natt foran seg! 😅 Det er nok stor forskjell på disse fjellene, hvor toppene ligger mellom 1300 og 1800 moh, og feks Jotunheimen. Dette kunne vært 90 % av mine teltplasser:

Takk for det! Været videre ble heldigvis mye bedre enn meldt, så vi kom ganske tørre frem i leir for dagen😁 Og takk for både husrom og mye god inspirasjon for ruten videre i nord!

Hvis det er lov å si.. 😆 Haha

Jeg padler nok havkajakk mer enn de fleste. Egentlig ca. hver dag nå om sommeren. Jeg har padlet fra Bergen til Sandnessjøen. Stykket fra Bergen til Selje var i en kajakk med ror (Norse Freyja): Resten av strekningen i en kajakk med senkekjøl, en Njord som jeg har laget selv: De som sier at ror er dritt, eller senkekjøl er dritt, prater bare dritt. Det må du ikke høre på, begge deler fungerer like bra, og har litt fordeler og ulemper. ———- Freyja kunne aldri hatt noe annet enn ror, for det er en retningsstabil kajakk som reagerer svakt på kanting. Den trenger ror for å svinge i vind og varierte forhold. Kan fint padles med roret oppr når man padler mot vinden eller det er vindstille. Njord reagerer bra på kanting. Den har for så vidt nok retningsstabilitet til at et ror kan fungere, men da må man padle med svakt skråstilt ror i eks. sterk sidevind og sidestrøm, så her er senkekjøl det rette og utvilsomt mest energieffektive. Den er relativt nøytral i vinden, men dras selvsagt litt imot vinden. Med senkekjølen kan jeg finjustere kursen, og den går snorrett uten å kante mot vinden. Jeg vil ikke anbefale hverken det ene eller det andre (ror vs. senkekjøl), fordi begge deler fungerer helt eksemplarisk i alle forhold når det er montert på den rette kajakken! Du blir en like god padler med begge deler. ———— Når det gjelder stabilitet: ikke bekymre deg for det. Omtrent Alle vanlige havkajakker med bredde over 50 cm er så stabile at du blir vant med kajakken din uansett. Jeg har 51 cm bred kajakk, og tar både bilder og spiser lunch i urolig sjø. Rundbunnete havracere kan nok være utfordende. ————- Det jeg kan si er at jeg anbefaler absolutt å velge en kajakk som har passelig volum for deg. Ikke for stort! Med din vekt og høyde, og ønske om en rorkajakk, kan jeg varmt anbefale Norse Freyja. De er relativt lette i vekt, selv for glassfiberkajakker å være (finnes og i carbon). Den er rask, har smalt åreisett og lavt fordekk, glir gjennom krappe bølger uten å miste fart og rett og slett en utrolig god havkajakk for både tur og trening! Bagasjeplassen er ikke den største (fordi den har lavt volum). Men jeg klarer å pakke alt jeg trenger for en liten uke på tur i den, medregnet mat og 10 liter vannpose (fyller vann hver tredje dag, har da 2 liter camelbak på ryggen i vesten, og en liten drikkeflaske til bruk i camp og ved pauser ila dagen slik at jeg slipper å dra fram hele vannsekken når jeg skal lage mat/kaffe underveis). Den er dog veldig retningsstabil på godt og vondt. Skal du bare sitte og humpe og bumpe i bølger, og ikke er ute etter å komme så langt avgårde, er nok en kortere og mer manøvrerbar kajakk bedre. Da kan eks. søsteren, Norse Idun, være et godt valg. Den er kortere, mer lettsvingt, reagerer bra på kanting, og har derfor senkekjøl. Den går mer over bølgene enn gjennom, så det blir mer opp og ned som gjør at du ikke får like god framdrift mot korte krappe bølger, men så dykker den heller ikke like lett i medsjø. Den surfer enormt lett i medsjø, noe som er gøy. Har også noe mer volum og bredere åreisett. Ikke samme glid og effektivtet som den mye lengre og litt slankere Freyja. Gode kajakker begge to, men jeg liker personlig Freyja best av de to. For jeg liker å komme langt avgårde med minst mulig energiforbruk og ha en effektiv padlestilling. Det er nok mange andre merker som har lettsvingte kajakker som er minst like gode som Idun, utvalget her er ganske bra. Men det er ikke mange lavvolum-kajakker som er både raske og effektive på lange distanser som slår Freyja, synes jeg! 😀

Bla bla bovaer bla bla. Jeg er så lei av å høre på slik. Vet du at (omtrent) alle melkeprodukter på butikken kommer fra kyr med metanhemmere i seg? Alle driver og syter angående Bovaer, men metanhemmere har vært i bruk lenge i form av Agolin. Det har ikke Facebook mafiaen fått med seg, som nå boikotter Tine og skifter til Røros meieriet. Dessuten står verden ovenfor en klimakrise. Ja, mesteparten av utslipp kommer fra industrien, men vi kan fortsatt gjøre vår del. Og ja, metanhemmere er en del av det. Kyr tar ikke skade av det. Metanhemmere vil ikke redde verden, men alle monner drar.

Er dette Se & Hør? Jeg hater rykter. Og hører aldri på slik sladder. Som en instruktør sa når vi møtte på opptak i Forsvaret og ryktene gikk om «helvetesuka»: «rykter er ubrukelige og du kan velge å gjøre en av to ting: enten drite i de eller doble innholdet og sende det videre til nestemann. For det har sannsynligvis han som fortalte de til deg gjort også».

Jeg fikk prøvd to av skoene jeg tenkte å prøve, nemlig Alfa Lynx og Alfa Holt, og resultatet er at Alfa Impact 2.0 er helt overlegne for mine føtter. Med bred lest gir den nok plass på sidene og over vristen, og generell komfort i skoen er på et annet nivå. Skoene er bygd opp ekstra under buen av foten også, noe som er merkbart når man prøver sko som ikke er det. De er også en del dyrere så det bør man vel kunne forvente. Jeg har ikke prøvd noen av de på tur enda, og det er jo der fasiten kommer, men foreløpig er jeg veldig fornøyd med kjøpet av Impact 2.0, og tror at fjellturer fremover kommer til å bli langt mer behagelig for føttene med disse skoene tross (eller kanskje på grunn av) vekten. Men det gjenstår å se.

Ubrukt (i følge selger) Cumulus Panyam 450, med pertex quantum Pro stoff, kjøpt på Finn. Kr. 2200......Må vel være en god deal?

Kjøpt å kjøpt, mine crispi hunter hadde begynt å gått opp i liminga på den «lista» som ligger mellom sålen og selve skoa. Fikk levert de inn på garanti men pga at den modellen var utgått kunne de ikke gi meg nye men fikk med meg et par crispi titan som egentlig var midt i blinken da jeg brukte hunter mindre å mindre da de er ganske stive, stivere enn hva jeg har behov for. Flott av magasinet og ordne det så kjapt. Det hadde jeg egentlig ikke forventa. 😁

I denne saken står det om han som fikk bot for å filme med drone i Børgefjell. https://www.nrk.no/norge/bjorn-erik-ble-anmeldt-for-a-ta-denne-videoen-1.14520613 Nederst står det: "NB: Det hører med til denne historien, at også NRK er anmeldt for å ha fløyet drone i Børgefjell Nasjonalpark. Vi glemte å sjekke at vi hadde tillatelsene på plass". Det var i forbindelse med Kvernmo-serien. De hadde tillatelse fra nasjonalparkforskriften, men på grunn av at Kvernmo måtte utsette siste del av turen, ble det fløyet utenfor det tidsrommet de hadde fått dispensasjon for. Tillatelsen kan man finne på Miljøvedtak: https://www.miljovedtak.no/Registrering/LastNedFil?FilId=0b08c0a6-3712-e811-80e7-005056b95dcf NRK har ikke gått ut i full offentlighet med hva som skjedde med den droneanmeldelsen deres, i motsetning til han som lagde flere saker på YouTube om dette. Når det gjelder Monsen-serien har NRK hentet inn alle nødvendige tillatelser til droneflyging. Med et postivt vedtak settes det vilkår om det er områder som skal unngås med hensyn til dyreliv, forstyrrelse på andre turgåere, eksponering av sårbare områder og tidspunkt for flyging.

Drytech fikk ny rammeavtale på stridsrasjoner til Forsvaret for den delen hvor det er krav om at rasjonene skal produseres i Norge: https://www.fma.no/aktuelt-og-media/2025/drytech-as-skal-levere-arktiske-stridsrasjoner-til-forsvaret I følge et intervju i Forsvarets forum i forbindelse med den nye avtalen kommer det også noen nye retter både til Forsvaret og det sivile markedet: https://www.forsvaretsforum.no/anskaffelser-drytech-mat/drytech-fortsetter-a-levere-feltproviant-til-forsvaret/446125 Det er ennå ikke avklart hvem som får den andre rammeavtalen hvor det ikke er krav til produksjon i Norge. Hensikten er å ha flere leverandører med tanke på forsyningssikkerhet.

Jeg er stor fan av Katadyn sine Befree filtre. Lett og enkelt. I de større pose-modellene har de en dobbel funksjon som vannpose når man skal slå leir der det ikke er vann tilgjengelig og heller kan bære med seg litt ekstra. Filteret er kompatibelt med Hydrapak sine vannposer (Hydrapak produserer også Befree-posene for Katadyn), om man vil ha enda større utgaver. På langtur bruker jeg en Hydrapak Seeker 4L pose i kombo med Katadyn-filteret. Katadyn sine filtre blir til slutt veldig trege, men fornuftig bruk og skylling etter bruk holder liv i de ganske lenge. Nå på Norge på Langs byttet jeg ut det første filteret ca. halvveis på turen (~50 dager). Det fungerte fremdeles fint nok, men det var veldig stor forskjell på flyten mot det nye filteret som skal vare ut resten av turen. Minus: Litt dyrt, men lav pris å betale for å være litt mer sikker på å unngå rennaræv på tur 😁

Hvis man ikke er så besatt av å ligge «ved vannet» finner man stort sett teltplass. At bakken jeg ligger på er flat og at jeg ikke blåser bort er mye viktigere for meg enn så og si alt annet.

Jeg har pleid å bruke flyfoto, og da har jeg ofte funnet fram til noe som ser ok ut. Det pleier å stemme langs kysten i hvert fall. Ellers er fjellene på vestlandet (bergsdalen, stølsheimen) veldig enkelt å finne teltplass. Jeg pleier egentlig bare å se meg rundt når jeg går, og da blir jeg kjent nok med topografien til at jeg får en formening om hvor jeg bør gå for å finne teltplass. På flyfoto ser man gjerne noe som kan ligne på gressmatter nedi dalene, skoggrensen og ved vann. Oppe i bratt steinur er det hel lite hensiktsmessig å stoppe for en overnatting.

Ikke uenig i dette. Matsikkerhet er beredskapslagre, men det er mer også. Det handler om ivaretakelse av dyrkbar jord, hindre nedbygging, trygghet om at maten er ren, antibiotikabruk osv.

Det er også av stor betydning hvilket telt du har. Et lite selvstående kuppeltelt av typen Hilleberg Unna får jeg lurt inn nærmest overalt. Har du 3-manns tunelltelt med stort fortelt trenger det mye større plass og krever bedre underlag til plugger. Jeg bruker forøvrig også Norge i bilder når jeg planlegger turer, men det er ikke alltid virkeligheten stemmer med den imaginære perfekte teltplassen jeg har sett meg ut.

Jeg vet at Agolin har vært brukt en stund, men langt ifra hos alle. Nå har staten gått inn å sagt at dette SKAL brukes av alle som skal ha støtte. Med andre ord, ingen vei utenom. Jeg er like lei av å høre om at alle monner drar. Vi snakker musepiss i havet her som skaper milliard industri for få og risikerer å forsøple maten vår. Men det er greit, skal man ta denne klimakrisen seriøst er det faen meg på tide at de tar tak i de tingene som virkelig kan gjøre en forskjell først. Mener jeg.

@Luftig, @thomas christensen Jeg la merke til det samme. Det sto i en føremelding at Larsbu var lagt ut, men det er ikke registrert i brooversikten. Jeg har nå ringt litt rundt: Finsehytta: Broene mot Kjeldebu er lagt ut. Larsbu er allerede registrert, så mot Krækkja skal også være greit. Sandhaug: Broene mot Litlos er lagt ut Litlos: Litlosbroa er lagt ut. De 3 neste, sørover mot Hellevassbu kommer ut på tirsdag. I morgen er det kontortid igjen, så kanskje DNT oppdaterer da..

Jeg har drevet mye og ofte friluftsliv( lengre turer) i bjørneland ,og de siste 25 år , har jeg møtt bjørn over 20 ganger, med hund. Bjørn løper unna og skyr mennesker som pesten er min erfaring. Jeg ferdes bevisst i områder med rovdyr, da det kjennes nærmest meningsløst å drive friluftsliv uten nærver av ulv, gaupe, bjørn eller jerv. Dette gir for meg friluftslivet en ekstra dimensjon. Når det gjelder episoden fra Finnmark ryktes det at vedkommende person trente hunden sin på bjørn ved å slippe den bevisst på stedet hvor binna m 3 unger lå og spiste på ett elgkadaver. Det var også satt ut viltkameraer ved kadaveret. Lignende episoder har skjedd i Jamtland ( Sverige) hvor bjørnejegere trener sine hunder på våren, hvor bjørn løper etter enslige hunder. Hele bygda i Finnmark visste at det lå ett kadaver akkurat her og at ei binne m unger hadde tilhold her. Viltkamera bilder var spredt til allt og alle over lengre tid Hvorfor kan vi ikke la ville dyr få fred i en sårbar tid, under båndtvangen?

......et enda enklere tiltak ville være å ikke legge igjen mat i teltet.

Jeg har solgt ett pent brukt Helsport Ringstind telt. Det har beskyttet meg mot regn og vind på flere turer. Dessverre kunne jeg ikke se ut når jeg satt oppreist i det. Ble litt sprø av å gni hodet i innerteltet. Nå er jeg en lykkelig eier av Hilleberg Unna. Nå kan jeg sitte oppreist med full åpning, og nyte utsikten.

Finnes det utstyrsboder som ikke er kaos? Det er en smått provoserende tanke...

Denne tråden fortjener egentlig å ha mer aktivitet. Litt morsomt at når jeg nå går inn på den, så er siste innlegget at jeg har kjøpt en kajakk som jeg nå tenker å selge brukt. 😆 Anyhow, jeg har omsider fått solgt et brukt telt. Det er litt begrenset hvor mange telt man egentlig trenger når man nesten ikke har tid eller krefter til å dra på overnattingstur lenger. Så da ble det ene solgt til noen som har mer bruk for det. Så skjønner jeg nå at det var jo egentlig her jeg skulle postet elsykkelen min også, for den ble jo også kjøpt brukt. Synes det er fin påminnelse å få, når det er aktivitet i denne tråden, så kanskje flere synes det samme så vi kan live den opp litt igjen?

Ja, helt enig, hva skal vi mennesker egentlig med ville dyr i norsk natur? Rydd unna allt som kan utgjøre en potensiell fare og/eller irritasjon. Fjern hoggorm, jordveps, irriterende måker, pissmaur, hakkespetter som hakker i trær når vi skal sove i plast teltet vårt, irriterende rugda som skriker om kvelden under sitt trekk, ringduer som støyer, for ikke snakke om kråker og skjærer, småfugl som driter på bilene våre, humler og bier.......vi mennesker trenger ikke en natur med ett inntakt økosystem, inkludert toppredatorer. Vi mennesker klarer oss sjøl. Tenk hvor digg det er å smekke opp ett telt nedi vannkanten på fjellet og vite at man slipper allt dette dyresøppelet rundt teltleiren. Fiskestanga trenger du ikke mer, fast sittende flueimitasjoner som setter seg fast i trær rundt vannet. Hva skal vi egentlig med alle disse træra? Er jo bare i veien , fjern dem alle!! Hva skal vi med villfisk i norsk fjellheim, når vi kan fiske i oppdrettsanlegga til Witsøe, her får vi mye større fisk, fulle av sunne friske pellets med deilige røde fargestoffer. Fjellørreten er jo full av ekle bedritne stikkende insekter. Men hvor skal jegere skyte rådyr, hjort, elg, skogsfugl? Selvfølgelig, vi mennesker har jo innhegninger for sånt. Svenskekongen er jo en flittig jeger, som skyter innhegnet elg. Da har vi løst alle problemer, friluftsfolk kan ferdes risiko fritt i naturen og jegere kan fortsatt glede seg over å få drept dyr, i innhegninger. Uten ville dyr, slipper vi den fordømte båndtvangen også....det er bare positive effekter ved å fjerne allt villt liv. Gå med bikkja i bånd??? Tungvint....vi må ha det mer lettvint. Neste generasjon? Drit i dem a!!!! Drit i allt....det er meg og mitt som gjelder. Egoet til mennesket må vinne fram. Vi mennesker må snart vinne krigen vi fører mot naturen og dyrelivet, det begynner å haste.

Det er mange gode og populære engelske produsenter i dag også. Citus 55/60 er mer som en treningskajakk enn en havkajakk. Den har ikke vanntett skott framme, så man bør ha flytepose i tilfelle velt. Trolig vanskelig å komme oppi dersom man velter, mangler deksrigg, og ingen lårstøtter (gjør rullen nesten umulig). Har også underliggende ror, så da er der veldig uegnet til tur hvor man går i land i fjæra. En bred kajakk blir kanskje mer stabil på flattvann. Men det er ikke ustabilt å padle på flattvann, det er i bølger man trenger stabilitet. Og da er det en fordel med en kajakk som har lavere primærstabilitet og ikke vil følge bølgene så mye. VKV beskriver dette bra med sine rundere bunnprofiler. En bakebolle fyllt med litt vekt vil bare duve opp og ned i bølger, og hole seg mer eller mindre vannrett. En isboks vil rugge fra side til side i bølgene, men føles mer stabil på flattvann. Alt med måte, selvsagt. Jeg har forresten også tro på VKV kajakkene om man vil padle med ror, og samtidig ha god bagasjeplass (men hvor mye skal du egentlig ha med da??). De har racing-kajakk inspirert sits og åpning, slik at man virkelig kan dra på og padle effektivt. Antagelig litt mer krevende i veldig grov sjø, og å rulle med. (Man tilpasser sittebrønnen litt hvis man vil ha rullevennlighet på disse. Jeg antar med litt padding/skum for lårgrep). Jeg har ikke prøvd disse, det er noe ganske annerledes enn den trange Njorden jeg padler i dag. Kajakker må uansett testes, og aller helst på vannet!

Jeg kan ikke påstå at jeg planlegger selv, men jeg tar da en kikk på flyfoto for å se hva som kanskje er aktuelt. Det er ikke alltid omgivelsene er såpass gjestmilde som i bildet du har lagt ut, og hvis det stort sett er steinrøys i alle retninger så kan det være greit å ha sett seg noen muligheter på forhånd.

Jeg går noe ish sånn her frem: 1. Se i norgeskartet og finn noe der det både er fjell/åpent og relativt flatt/ikke tett mellom høydekurvene 2. Se på satelitt/flyfoto av samme område for å bekrefte noenlunde underlaget. Er det mye skogsområder er dette spesielt nyttig for å finne steder med litt mer åpning i skogen. Jeg bruker Topokart, der har man raskt skifte mellom norgeskart og satelitt/flyfoto. 3. Undersøk fysisk på stedet om det er flatt nok for teltet ditt. Det hjelper å være litt kjent i terrenget fra før for å kunne avgjøre tidligere om plassen du har sett for deg har en sjanse for å være bra. Flatt og fint i både kart og flyfoto kan også være flatt og bare vierkratt som ikke kommer så godt frem i flyfoto. Skogsteltetips: Aldri stol på mistenktsomt åpne skogsområder i flyfoto. Det er som regel hogstflater og mer eller mindre umulige å telte i

Her har jeg satt opp telt! Det går veldig fint akkurat der stien kommer opp til Langedalstjernet (fra Torfinnsbu) - jeg satte opp et Allak kuppeltelt men jeg tror det skal gå med litt større / lengre telt også. Om du leter litt vil du kanskje finne plasser langs med stien videre (men må kanskje bruke stein som pluggfeste), men når stien vender nordover mot skaret ved Galdeberget blir det ur.

Som vi stort sett eksporterer Jeg mener jeg nylig så en oversikt i boka «Landet som ble for rikt» av Martin Bech Holte (2025) som viste at Norge er det minst selvforsynte landet i verden.

I Jotunheimen synes jeg ofte det er fint å telte rundt 11-1300m. Under det blir det fort mye kratt og skog, og over det blir det fort mye stein. Jeg var på ukestur i jotunheimen vest i forfjor (gikk sånn omtrentlig Leirvassbu, Olavsbu, Fondsbu, Fleskedalen til Skogadalen, og så tilbake til Leirvassbu, men siden jeg hadde telt ble det litt ulike varianter her og der). Jeg gikk gjennom ruta og ulike alternativer på flyfoto først, og hadde veldig god nytte av det (gå inn på norgeibilder.no). Der du fort hva som bør være teltbart eller hva som bare er en steinrøys. Ved elver er det ofte også gjerne myr/vått. Dette kan man gjerne kombinere med å se på kartet (på f.eks ut.no) og se om det er mye helling i terrenget. Man ser ikke så lett på flyfoto om man ender opp i en bratt bakke eller ikke. Nå har jeg ikke vært der selv, men f.eks i området rundt Galdeberget på ruta mellom Fondsbu og Torfinnsbu ville jeg tenkt: - Sydsiden av Høystakktjernet - ser ut som en fotballbane uten stein. Må være lett å finne plass her. - Området rundt Uksedalstjernet - ser helt krise ut. Bare stein og ur! - Galdebergstjerne - elvedeltaet på nord-vest siden ser flatt ut og er sikkert fint om det er tørt. Nord-øst siden er også relativt steinfri men muligens bratt? - Langedalstjernet - Østsiden ser steinfri ut, men på kartet er det tett mellom kotene her. Ved elveutløpet på syd-øst siden ser det både flatt og steinfritt ut. Såpass definert hva som er elv og hva som ikke er elv, så helt sikkert tørt her også. - Nedover Langdedalen er det sikkert vanskeligere å finne noe, mye bakker her og elva vil nok helt sikkert bråke en del.

Alt av Felleskjøpet sitt kraftfôr for drøvtyggere har Agolin tilsatt, så det er nok mange som ikke vet at de fôrer med det engang.

Jeg har ikke ytret noen ønske om å bli kjent med deg. Du velger å sammenligne Forsvaret med Se & Hør og jeg anter det baserer seg på erfaring og inngående kjennskap om Forsvaret?

Takk for info! Så synd at de ikke oppdaterer oversikten. Da blir det jo til at vi må kontakte de respektive drivere, de er jo alltid veldig hyggelige synes jeg, men kjipt at man ikke kan stole på oversikten.

Jeg tok en ny titt på denne i dag, og jeg ser at den dessverre bare er delvis oppdatert. Det er lagt ut bruer som i denne oversikten fremstår som om de ennå ikke er klare til bruk. Fra driveren på Finsehytta har jeg fått bekreftet at de la ut bruene ved Finseåi og Finsefetene 27. juni. I tillegg er sommerbrua ved Larsbu nord for Krækkja (retning Finse) lagt ut, det samme er brua som i oversikten er navngitt "Krækkja - V+S: Kjeldebu+Halne".

I dag så har jeg vært i Rago Nasjonalpark i Sørfold kommune. Oppstart fra Litsjsand i Nordfjord. Lengde ca.11 km t/r, det tok 4-5 timer i delvis kupert og fuktig terreng. En noe krevende tur. Litlverivatnet på bildet under: Litlverivassforsen på bildet under. Den har et fall på ca. 223 m og er en av Nord Norges høyeste fosser: Her fra hengebrua over fossens høyeste punkt:

Når hodelykter av den styrken legge i sekken eller pakkes bort må batteriet frakobles, eller lykten må låses. Kan lett bli brann.

En ting er hva det tåler, en annen ting er hvordan det er å oppholde seg i teltet når det er uvær. Jeg kvitta meg med Ringstind fordi jeg synes det var ubehagelig i vind. Det er et trangt telt fra før, og det blir ikke akkurat bedre plass når vinden tar inn i siden på teltet. Den tynne duken blafra i tillegg mer enn det jeg var vant til. Reinsfjell vil nok gjøre jobben i Børgefjell, men tror det vil bli ganske mye blafring og støy i teltet om dere skulle komme utfor noe vind. God bardunering og selektiv utvelgelse av teltplasser vil nok hjelpe deg godt på vei. Jeg ville latt Big Agnes-teltet blitt igjen hjemme.

For eller imot passivt ståsnøre? Jeg er personlig fryktelig motstander av et passivt ståsnøre uten kontinuerlig tilsyn. Jeg har sett konsekvensen av hvilken fare dette kan utgjøre for dyre-og fuglelivet, som her i Femundsmarka hvor jeg kom over en Svartand som satt fast i et slikt: Historien finnes her: https://bjarnesturblogg.blogspot.com/2013/07/femundsmarka-2013.html Også når noen "glemmer" ståsnøret sitt er jo ille å komme over, her også i Femundsmarka: Turen jeg opplevde dette finnes her: https://bjarnesturblogg.blogspot.com/2018/07/rogen-femundsmarka-2018-med-allykano.html Vinterstid er det noe annet mener jeg, og da er det greit innafor med ståsnører man røkter mens man er på isfisketur. Langt mindre fare for annet liv. Fiskereglene for Femundsmarka nasjonalpark (Engerdal kommune) forbyr passivt ståsnøre, noe som bør være til etterfølgelse synes jeg: https://www.inatur.no/fiske/5111787ae4b01fe6cf1f73e8/fiskekort-for-femundsmarka-nasjonalpark

For et års tid siden kjøpte jeg et spann med 1000 makk. Denne bøtten ble først satt øverst i kjøleskapet, hvor det er ca 8c. Der ble den stående fra jeg kjøpte dem i mai og helt til november, når jeg endelig bestemte meg for å få kastet dem. Men til min store overraskelse så var makken fremdeles levende, men litt tynn når jeg sjekket bøtten i november. Da ble jeg i grunn intressert i å se om jeg klarte å holde dem i live. Og i mellomtiden har jeg forsøkt litt forskjellig, feks matavfall, grønnsaksrester, gress og liknende for å se hvordan makken klarte seg. Jeg har også forsøkt noen ulike beholdere for å se hvilken som fungerer best. Jeg kunne ha sagt mer om hva som fungerer og hva som ikke fungerer, men jeg tenkte i grunn bare å dele en enkel oppskrift på hvordan du kan holde makk i live i godt over et år. 1. Skaff en 15l boks fra feks Europris med god lås på lokket. Drill 3mm hull i lokket for å skape ventilering. Så lenge hullene er et stykke fra kanten så vil du ikke oppleve at makken klarer å komme seg ut, de kravler opp veggene men klarer ikke krype på taket. 2. Legg leca-kuler og plantejord i aluminiumsformer, og varm begge i 45 minutter på 90c. Ved å varme jorden og leca-kulene steriliserer du dem noe som gjør at det er mindre sannsynlig at andre innsekter, sopp eller planter blir med inn i boksen. 3. Legg leca-kuler nederst med jorden oppå, tilfør litt fuktighet men ikke for mye. Det vil alltid komme mer fuktighet inn med maten. 4. Mat dem med frossen rosenkål, feks First Price hvor man betaler 18 kroner for 600 gram. som er nok til over en måneds tid. Jeg har testet mye forskjellig mat men rosenkål er uten tvil det som blir spist fortest, er lett tilgjengelig og aldri har skapt problemer som feks mugg. Utendørs kan du fint mate med hva som helst, men innendørs må du være forsiktig ettersom maten kan ta med seg mugg eller andre innsekter som flytter inn i boksen din. Dette er ikke ment til å være en fullstendig guide og det finnes garantert mye annet du kan gjøre, men dette har vert nok til at makken min har overlevd i en bod som holder ca 16-22c gjennom et helt år nå. Noe som gjør at jeg har hatt den tilgjengelig til feks isfiske og tidlig vårfiske ved behov. Det har vert en god investering for min skyld. Og ikke bare har de overlevd, de har også formert seg og det var nå fullt av babymakk som kravlet rundt inne i spannet. Noe som tilsier at de har hatt det ganske så hyggelig der inne.

Dette tenker jeg er veldig positivt, ser også at vedlikehold på de skal skje i Norge. Tenker at det er noe vi andre som eventuelt trenger reperasjoner nyter godt av. Regner med at det betyr stabile årsverk og langsiktig satsning hos Barents. https://forsvaretsforum.no/anskaffelser-fma-forsvaret/slik-blir-forsvarets-nye-patruljetelt/342461

- Trenger man å være redd for huggorm? Nei hvorfor skulle du være det? Mennesket står ikke på huggormens meny og hvis du ikke oppsøker den og plager den så er det ingen grunn til at den skulle lage noen problemer for deg. Jeg leste en gang om en mann som overnattet inne på en gammel støl som ikke lenger var i bruk. Han våknet opp med en huggorm på brystet. Da steg nok hvilepulsen noen hakk, og bare det at puls og pust steg noen hakk så fant ormen ut at den heller ville være et annet sted. Det kan tenkes at en huggorm som begynner å bli kald, spesielt om høsten, vil søke etter varme hull eller steder å gjemme seg, og da kan kanskje en sovepose være et fint sted. Men hvis dette skulle skje så er det nok så sjeldent at du ville få forsiden på flere aviser. Huggormbitt er vanligvis ikke farligere en to - tre vepsestikk, avhengig av ormens størrelse. Store ormer har mer gift enn små ormer. Behandles vanligvis med et antihistamin. - Hva med edderkopper, maur, kaffedyr og andre ting som kryper. Det sies at norske edderkopper ikke biter, men hva har de da de sterke kjeven til? Det er ikke mange edderkopper som er i stand til å bite gjennom huden på et menneske og de som klarer å bite gjennom huden der den er tynnest finner du vanligvis ikke ute i naturen, men inne i bolighus, uthus, jordkjellere og gamle bunkere. Kjelleredderkoppen, (bilde 1)noen ulveedderkopper og noen hoppeedderkopper (bilde 2) kan kanskje klare dette. Men om dette skulle skje at du blir bitt så er ikke resultatet verre en at du overlever hvis du ikke er hyper allergisk mot insektstikk. Jeg ble en gang bitt av en sånn liten rakker da vi skulle rive ut et kjøkken i et gammelt hus. Jeg kjente et lite stikk i det øverste leddet på ringfingeren. Det viste faktisk et lite rødt merke, som et lite nålestikk. Så kjente jeg at virkningen av gifta begynte å spre seg inne i fingeren. Det virket som en svak lokalbedøvelse som spredte seg nedover mot handa, men forsvant i løpet av 10 - 15 minutter. Jeg har en fetter som er allergisk, veldig allergisk, overfor det meste som stikker og biter. Han fikk et edderkoppbitt i det ene håndleddet og underarmen hovnet opp som armene til skipperen, hvis noen husker ham. Legen på sykehuset ville ikke tro at det var en edderkopp selv om fetteren hadde sett den lille rakkeren. En annen lege hadde sett dette før og han ble behandlet med antihistamin og reaksjonen forsvant i løpet av et døgn. Norske maur kan være plagsomme. men ikke farlige. Du unngår dem best ved ikke å legge deg nære maurtua. Det er noen små gule- og noen små røde maur som lever nede i bakken. Disse kan vær litt ubehagelige hvis du får nærkontakt. "Kaffedyr" eller skrukketroll kan ikke skade deg selv om de prøvde, men det er et lite insekt som vi kaller saksedyr. På dansk heter denne "ørentvist" siden en gammel myte vil ha det til at de krøp inn i ørene på små sovende barn og klippet i stykker trommehinna. Dette er selvfølgelig en myte. Det eneste du kan oppleve er at slike småkryp gjemmer seg f.eks. under skoene dine i løpet av natten. Et saksedyr hadde en gang krøpet inn i kontakten på en skjøteledning som jeg hadde liggende utenfor huset. Da jeg satte strøm på ledningen kom det et lite smell og sikringen røk. Åpning av kontakten avslørte at saksedyret hadde kortsluttet polene inne i kontakten. Synd for den, for det lå bare igjen noen svidde rester av et saksedyr. - Hvis man sover nærme sjøen på et svaberg, vil krabber og måker hakke løs på meg? Hvis du blir angrepet av krabber så har du nok lagt deg for nære vannet når det var fjære sjø. Norske krabber kryper ikke opp på land, og skulle de gjøre det så vil de ganske raskt bli spist av måker eller kråker. Vanlige taskekrabber kommer av og til, om natten, opp i "skvalpesonen" for å spise rur, men ellers holder de seg godt skjult nede i vannet. Måker og kråker vil nok være mer interessert i maten du har med deg enn i deg. Jeg hadde en gang et grillparty hvor folk stort sett sov der de "falt". En av mine kamerater våknet tidlig neste morgen av at måkene hadde fest på restene av et helgrillet lam, potetsalat etc. Men de forsvant ganske raskt når han begynte å bevege på seg. Kondens: Når du sover ute under åpen himmel så risikerer du at det legger seg nattdugg på soveposen. Dette kan du unngå ved f.eks. å legge deg under greinene på et stort grantre eller spenne opp en tarp en meter eller to over bakken der hvor du sover. I noen områder kan det være lurt å bruke myggnett.

Etter noen netter uten telt og med/uten presenning i Finnmark så vil jeg påstå at det nyttigste (ved siden av en sovepose som passer forholdene) er en slik: https://www.fjellsport.no/travelsafe-myggnett-til-bruk-over-sovepose.html?gclid=CjwKEAjwjca5BRCAyaPGi6_h8m8SJADryPLh-FF0lTG80EafI8j3yfMngSjQfnkauXAU0a-D9Mx0YxoCuw_w_wcB eller slik: http://www.magasinet.no/friluftsutstyr/soveposer/myggnett-for-sovepose eller slik: http://www.helsport.no/myggnett-soveposer OG så sover jeg med capsen på! Det hjelper lite mot langsnablet finnmarksmygg med myggnett om det ligger inntil ansiktet. Her er capsen et kanon enkelt og veldig godt hjelpemiddel. For uten det er det viktigste du bør ha med deg: Lyst til å sove ute! PS. I Finnmark er presenning/tarp et like stort hjelpemiddel i oppholdsvær som i regnvær, men i oppholdsvær spennes den gjerne bare opp på høykant så man slipper å ligge med trynet i sola hele natten...

... og da er vi inne på at begrepet "under åpen himmel" kan være ganske tøyelig, og bety forskjellige ting for forskjellige personer. En myggnetting over ansiktet ødelegger jo ganske mye av utsynet til stjernehimmelen - er man da under åpen himmel? Har man i tillegg en tarp over seg, er man jo ikke "under åpen himmel", men - som sagt - under en tarp? Jeg har akkurat bestilt meg en Borah Bug Bivy, en veldig enkel og lett pose satt sammen av bunnduk og myggnetting - det blir vel et hakk lengre bort fra "under åpen himmel" enn den Bergans-hetten ovenfor. På den annen side er den et hakk nærmere "under åpen himmel" enn det som har vært bug bivyen min fram til nå - innerteltet til Shangri-La 1: Ytterteltet til Shangri-La 1 er jo som en litt avansert tarp å regne - men det blir nok å tøye det vel langt å si at man ligger under åpen himmel om man har tilbrakt natten i et komplett Shangri-La-telt ? Det morsomme her er jo at de glidende overgangene mellom begrepene "under åpen himmel" og "i telt" gjør at de fleste kan finne noe som passer for dem, i en eller annen årstid. Personlig synes jeg at tidlig vår og sen høst, når insektene er fraværende og nattemørket med stjernehimmel er på plass uten den strengeste vinterkulden, er den flotteste tiden for å ligge virkelig under åpen himmel. Når insektene, mauren og flåtten er mest aktive, synes i hvertfall jeg det er greit med litt netting - og da er det jo oftest blitt så lyst på nettene at stjernehimmelen uansett ikke er fullt så klar og overveldende - det er heller lukt (blomster, lyng) og lyd (fuglekvitter, bekkeklukking, fiskeskvulp) som bidrar til en god opplevelse. Men det er altså meg - hver sin lyst

Min beste turkamerat <3 Utrolig enkel hund å ha med seg på tur. Hun har jobbet godt i alle år på tur. Nå er hun gammel og ikke helt i form lenger, så hun nyter nå å være med på tur kun for kosens skyld, men slitsomt nok det