Vinnerliste

Da er jeg framme. Sludd og regn sidelengs og en helvetes vind i går, men jeg var sterk og avsluttet med siste natten i telt 😅 Nå skal det bli godt å komme hjem å tørke. Det har vert litt av ett eventyr, turrapport kommer

Legge stein rett oppå bæsj er noe drit for den som kommer etter og for eksempel skal ha en stein til å feste teltbardunen med. 🤮💩

Handla Primus Omnifuel 2 og den var jævlig effektiv iallfall. Jeg har en gassbrenner som er oppgitt til 3k watt men ikke i nærheten samme varme som denne. Det ble faktisk varmere i leiligheta da jeg skulle prøve den ikke for første gang. 435930530_7325047367588739_2051034128319558846_n.mp4

Jeg synes det er sykt misforstått "miljøvern" å bære hjem biologisk nedbrytbart materiale. Dritt fra dyr = gjødsel. Det bør resirkuleres. Heldigvis går jeg ikke i områder med mye folk (1). Så driter ute i en ur el. , og brenner dopapir. Alltid med en fyrstikkeske sammen med dopapir. (1) Mye folk = dersom jeg ser andre mennesker i løpet av turen

Da har disse fått kjørt seg på Hardangervidda. På bardunene liker jeg fortsatt absolutt best små snøankre i plast, med en liten karabinkrok som man fester til bardunen. Da kan man også bruke barduner med bare en strammer, (og evt, strikk i andre enden) siden bardunen ikke fryser fast i snøen. (Jeg skal kjøpe alu-plate på biltema, i 0,7mm eller 1mm tykkelse, og prøve å lage kopier. Det er neste prosjekt). Langs teltduken var trepluggene akkurat like gode som jeg håpet. Hakket på toppen er ikke noe særlig å skryte av, det hadde vert bedre med en tapp eller leppe. Og siden de mangler leppe må de settes ganske på skrå hvis du vil være sikker på at ikke pluggfestet skal skli opp. Men du verden, man har jo rikelig med lengde, og de sitter veldig bra. Ellers brukte jeg også Åsnes Spitsbergen Expedition fjellskistaver. Trinsen er lett å skru av/på, på denne modellen, så da satt jeg de ned med spissen uten trinse. Det var også betydelig bedre og enklere enn å stikke håndtaket ned i snøen. En løsning jeg kommer til å bruke flere ganger!

Ja, folk har jeg mistet helt troen på når det kommer til disse tingene. På populære turist eller instagram plasser ligger det berg av drit og papir rundt hver enste stein eller bygning som er i umiddelbar nærhet. Jeg som liker å wildcampe og stelthcampe litt har hatt noen ufine opplevelser. Jeg går lett noen minutter vekk fra stien og ut i terrenget. graver hull eller flytter noe stein. Jeg klarer som regel å holde meg fra å måtte drite når jeg står midt i største turist magneten. Jeg bærer ikke egen avføring på sekken 😂 Det er jo faen meg som.å plugge opp etter en grand danois

Gjør akkurat det samme. Men denne problemstillingen er samtidig veldig relevant fordi friluftslivet i stadig større grad har blitt kanalisert. Da bæsjer mange flere mennesker på et mer konsentrert område. Jeg vil fortsette å legge mine levninger i jorda, men om jeg er på en mye brukt sti så må jeg finne meg i å gå lenger unna. Og for enkelte turer med sykt mye folk, som feks Besseggen (Bæsjeggen) så er hundepose en finfin ting. Man fikser å bære dette til nærmeste søppelkasse.

En ny runde på en gammel tur. Det var lenge siden, riktig lenge siden, jeg hadde tatt turen rundt Lifjellet fra Dale. Tidligere en av mine vanligste turer, men som etter hvert ble en langtur og - mindre vanlig. Den siste tiden har jeg gått flere langturer og da burde turen rundt Lifjellet være aktuell igjen. Turen vil antakelig ta nesten tre timer nå, mens jeg nok gikk den på to timer og tyve minutter tidligere. Det virker som det er kortere og kortere tid mellom hver fødselsdag, men jeg bruker lengre og lengre tid på samme turen. Det er ikke helt lett å forstå. Det må være langt over 30 år siden første gang jeg gikk turen rundt Li. Stien og turen er ikke helt den samme som i starten. Det har blitt noen omlegginger etterhvert, og jeg har funnet noen små «omveier» som i hvert fall gjør turen lettere. Denne dagen la jeg inn et besøk på Søsterhytta – Dagturhytta et stykke fra Dale. Stien fra Dale til Søsterhytta er godt brukt, så det må være en del folk som tar turen utover langs fjorden. Denne dagen var det antakelig en skoleklasse med ni-ti åringer. Tingene gikk ikke lydløst for seg. Turen rundt Lifjellet, som er nesen ti kilometer, går delvis i et «tungt» terreng, og for mange vil nok rundturen ta 5 timer – i godt vær. Nå er det ikke så mange som går rundt, men derimot en hel del som løper. De bruker antakelig ikke mer en en drøy time. Jeg starter alltid fra Dale og går først langs fjorden utover. Den merkede stien går et stykke oppe i bakken, mens jeg følger en umerket sti nesten nede ved sjøen. Denne dagen var stien sperret av et tre som hadde blitt blåst overende i stormen. Det gikk greit å omme forbi. Litt lengre ute langs fjorden, dukket det opp en liten bjørk som omtrent var grønn, og som var den egentlige grunnen til at jeg valgte denne turen denne dagen. Den lille bjørka har jeg tatt bilder av i noen år. Den er vanligvis den første bjørka som blir grønn i området. Nedenfor Lifjellet, nesten mot sør, er det både lunt og solrikt. Det er kjekt med en ny vår. Det gir håp om nye turer i heia, og overnattingsturer til Blåfjellenden. Det er virkelig noe å se fram til. En av mine «omveier» er en snarvei. Jeg tar oppover lia mot toppen på den gamle stien fra Bymarka. Den går i dalen nedenfor den nye stien, og er nok noe kortere, men har ikke samme utsikten som den merkede stien. Frans Olsen som la opp denne stien, var opptatt av utsikt. Det var en hele gjeng på vei oppover langs berget ovenfor der jeg gikk. Jeg kunne høre pratingen, og etterhvert fikk jeg øye på folkene. Det gikk noe fortere der jeg gikk, og etterhvert forsvant de bak meg. Fra et stykke oppe i lia (Det står en stolpe i «stikrysset») tar jeg også snarveien rett mot masten på toppen. Det sparer antakelig noen minutter, men stien er nå ikke helt lett å følge. Det er nok ikke mange andre som går her. Det hadde vært en ensom tur omtrent hele veien etter at jeg gikk fra Søsterhytta. Nedover fra toppen var det mer folk. Det kunne merkes på stien som ikke er blitt «bedre» opp gjennom åren, selv om det lagt ut ganglemmer i myra nederst. Turen var nok «tøffere» enn en del de turen jeg vanligvis går nå. Den tok meg i hvert fall godt tre timer – på tross av snarveiene. Det er likevel kjekt å møte våren og grønne bjørker.

Lovende. Viktig fokus, og skal vises for elevene.

Men du er jo "Biking Hansen", ikke "Hiking Hansen" 😜

Nå blir jeg litt usikker her, men var ikke dette en "post egne videoer og få tilbakemld"-tråd? Eller blander du med "Den store hva ser du på youtube tråden" nå? 😛

Jeg pleier å bruke papir fra biltema, sånn som er beregnet til kjemikalietoalett. Det løser seg fort opp, i følge produktbeskrivelsen.

Jeg er jo en kjip faen så da kjøpte jeg inn 30 stk hver av Carbonara og Lasagna-pasta, og 10 stk av Mac'n'Cheese på Obs Tandoori kan da ha for min del. I verste fall så bruker jeg de som billig lunsj på jobb. Jeg disse virkelig var en hit.

Vel blåst og du avslutter med stil👏 Takk for oppdateringer underveis og vi gleder oss til turrapport.

Det var mest for å anbefale et sted i samme område som faktisk har muligheter for godt fiske i starten av Juli. Men som du sier, det bærer jo preg av månelandskap, spesielt mellom Steinbusjøen og Øyangen som er to separate vann ved lav vannstand men kombineres til et enkelt stort vann når vannstanden er høy. Samt at det er mange andre spennende vann i samme område. Og mens jeg er enig i at Høystakktjern er en grei anbefaling, så er dette faktisk en 5 dagers tur. Og man risikerer da at man bærer fiskeutstyr i 5 dager men kun kan fiske den en av dagene. Det er rett og slett for høyt. Så jeg skal ikke påstå at min anbefaling er perfekt, men det er et av få områder rundt Tyin & Bygdin hvor man faktisk kan ha gode fiskemuligheter alle 5 dager i strekk. Kan forøvrig nevne at som en person som bor i området så fisker jeg lite så tidlig i sesongen, og hvis jeg gjør det velger jeg vann rundt 1050-1100 meters høyde. Mens vann på 1300 meters høyde først blir populære rundt midten av Juli, og vann rundt 1500 meters er det få som gidder å prøve seg på før tidlig August.

Jeg har selvfølgelig ikke langvarig personlig efaring til alle disse raser, men baserer det på diverse møter gjennom tiden med diverse nabolagshunder - noen av disse kjennte jeg ganske bra. Blant "mellomspisshunder" - "Lapphunder av diverse typer" - vil man kanskje nok finne større individ forskjeller enn raseforskjeller. Mine egne 4 AH er ganske ulike individer - også av utseende, men alle veldig kosete og sosiale. Tispen er en dominant tispe!! som av prinsipp vil sette alle andre tisper på plass, markerer med tiss som en hannhund mv. Slike finnes altså! Men har nevnt hannhund/tispe problematikken. Valg av valp i et kull er et annet og meget vanskelig tema, hvor bl.a. politiet har noen retningslinjer, som du må google. Personlig ville jeg ikke velge den frekkeste eller svakeste, men så er der de ca. 4 andre i kullet?? Som noen har sagt her så kan en omplaseringshund være bra, men de kan ha vært utsatt for mye rart, som krever stor innsats og resosialisering. Fx våre Scæfer venner med veterinærregningerne fikk en (nr. 2) som gik helt grassat når de blandet saft på kjøkket??? Hadde den vært hos alkoholiker som også brukte vodka i saften og ble plagsom eller hva?? Mystisk! Hvis du får valp, selges de ofte i ca. 8 ukers alderen. Det er en HUNDEBABY som krever mye tid, pleie, sosialisering mv. Så ha ferie det første stykke tid. De skal også langsomt vennes til å være alene. Jeg mener absolutt, at man bør vente med at både selge og få valpe til noe eldre fx 3-4 måneders alderen, fordi så har de fått noe kustus av hundemoren og flokken. Men ved ca 4 mdr skjer det noe endring mht pregning. Men dette er det sterkt delte meninger om - særlig i kennelklubb-regi. Når de er ca 1-2 år er de uvorne tenåringer, som gjør mye rart og må holdes kustus på. Og for al del lær den nyttige ting som høyre/venstre, stå, gå, på plass (der du gir sele på) fremfor ulike triks. Så kan du dirigere kløvbæreren gjenneom en steinur. "Sit" er også bra til å gi ro,og må trenes mens hunden er ung så den har sitterefleksen, når du hever hånden med evt godteri. De 3 av mine hunder forstår ikke dette, fordi jeg ikk dem som voksne. Jeg kunne sikkert trene mer iherdigt med det, men det går uten. Spesialklubbene i spisshund segmentet er nok de mer fornuftige i kennelklubb regi. Motsatt flere av "flatnese" og "teppetisser" klubbene som langt i ve har nektet for innavlssykdommer og -problemer, som det tilmed har vært rettsak om. Det kan være en praktisk fordel å velge en rase med oppdrette i nærheten mht oppfølgning og evt. pasningsmulighet ved reise mv. Anbefale andre polarhunder - egentlig helst ikke! Men Alaska husky kan være så mangt fra godt pelset helt polare langdistanse-typer til Scandinavian hounds som likner korthåret jakthunder som Vorsteher, som jo er blandet inn og må dekken på om vinteren. Mine 2 gamle har underull på ca 25 mm, de 2 yngre på ca. 12 mm. Alle klarer vinter og ligge ute fint. AH finnes også i svært ulike størrelser fra ca. 20 - 40 kg. Men de blir avlet for å være fredsommelige og sosiale og TREKKE, men noen kan være litt sky. Bære kløv kan de alle lære. Det er altid mange til salgs og omplasering, men man må være ganske kritisk og selektiv både mht valp og evt unghund/voksen. Hvis du har tro på Valsk lapphund kan du gjerne gå for den og bli en engasjert hundeeier. Så langt jeg kan se innefor rasestandarden bør du nok finne en litt stor, hvis den både skal kløve og særlig trekke litt. Elgen

Bare å dra. Synes det er helt topp

Sleipner er ikke regnet som ett rustfritt stål slik 14c28n er, men såpass høylegert at det ikke ruster veldig lett. Begge er enkle, rimelige stål som har godt balanserte egenskaper og yter bra ifht. prisen. Sleipner vil ruste lettere, men er seigere og skal tåle mer juling, som tshansen nevner. Har ikke erfaring med Sleipner selv, men vil tru det også har noe høyere slitestyrke og holder seg skarp lengre ved samme bruk. Alt i alt er det sikkert ett bedre valg for en slik kniv som innbyr til hugging, klyving og litt hardere bruk, så lenge du ikke forventer utfordringer med rust.

Og der! fikk jeg endelig ålet meg nærme nok en rype i snøen til å få et kurant bilde. Det har stått på ønskelista en stund!

Jeg gikk Dyranut - (nesten) Sandhaug - Rauhelleren - Heinseter - Fagerheim i helgen. Masse snø. Elven Djupa ved Rauhelleren og Klovsteinlove nord for Heinseter var åpne, men vannene holder nok en stund til. Smart å følge kvistingen som sikkert er lagt utenom inn- og utos.

Nå vet jeg ikke hvor du skal videre, men har gått med ski og pulk i området. Stikket løype fra KJeldebu i vassdraget Langevatn - Finnsbergvatnet er vanlegvis OK og grei bortsett fra stigning ved Kjeldebu og BRATT stigning rett etter Finnsbergvatnet mot Krækkja. Mot Finse er det vel noenlunde, men med en del opp/ned. Dårligt med sludd og regn sammen med vind. Vel det kalleste som finnes!! Kom godt hjem! Elgen

Kult. Jeg planla tur inn til Vassdalstjørn fra i morgen av med avgang fra vest, fra Kvilldal i Suldal, forbi Stranddalen og videre inn til Vassdalstjørn men været har tatt motet fullstendig fra meg! Regner med snøen i øvre Suldal er smeltet til jeg kommer frem der i morgen kveld og da blir det ihvertfall utrivelig start på turen. Jeg har pakket bilen i Kristiansand for både vinter og vår så får jeg se om jeg ender opp på skitur eller drar sekken på meg og loffer innover heia et sted. Men med nedbørsmengdene som har vært og som er meldt frem til mandag blir det vel å vasse til knes i overvann! Jeg er imponert over at du kom deg avgårde og fullførte turen fra noen år tilbake. Været får vi jo ikke gjort noe med desverre men kult at du hiver deg ut og går uansett. Jeg er rogalending og ble klimaflyktning og flytte sørover så vil helst unngå syndeflod på tur😅 God tur videre👍

Litt dyr og tung tursofa mr Hansen😅. Ellers stemmer jeg i, upraktisk for 2 mtp sove, men kreativt til "køyegøy."

Puh! Kommet til Kjeldebu for ett par timer siden. Værstasjon på Finse viser vindkast på 24,7. Sikten var en halv kvistlengde, altså jeg mistet synest av kvisten jeg gikk forbi før jeg fant neste. Det skal bli ekstremt vanskelig å få opp teltet i slike vinder, alene. Og Yr viser kastevinder på opptil 25m/s resten av kvelden. Så det blir hytte i kveld. Det var to tyskere her til å hjelpe med inn med bagasjen, en måtte holde døren, og en måtte ta imot pulkbagger og ski, for døren var jammen ikke enkel å holde åpen mot vinden. Jeg måtte ta på langfeller ved Dyranut, var ikke kjangs å få godt nok feste mot vinden med kortfeller og pulken. Når skal jeg få sånne godværsturer da? Men, jeg har blitt god på å gå i sterk vind, uten å bli kald. Og nå har jeg faktisk en strek mobildekning EDIT: nå kl 20:30 er det roet seg med vinden. Mulig å telte, men litt for sent å pakke sakene og stikke ut igjen.

Det får da være grenser.... gå rundt med sin egen glont i en pose på sekken eller kanskje putte den i lommen på jakken 😂 Lag et hull i bakken, eller løft opp en sten å start soyftice maskina! Vi er jo ute i naturen 🙈

Gøy med oppdatering! Vi gikk ca Rauhelleren-Fagerheim på søndag, hadde mye forskjellig vær. Dette var artig 😎 IMG_7731.mov

Da har jeg kommet til Sandhaug. Tar meg en kaffe her før jeg går videre. Toger mitt går Fredag kl 12:30, fra Finse. Det har vert mye vær hittil. Søndag var min værste dag på tur i hele mitt liv. Jeg gikk i dyp sørpe i ØS PØS regnvær. Skiene var under snøen, stavene gikk halveis ned i snøen, og skiskoene var helt fyllt med vann. Jeg tok inn på Hellevassbu og fikk tørket opp. Heldigvis blåste det som bare juling om natten, slik at all snøen som kom i løpet av natten ble blåst bort og det ble hardt føre på Mandagen. Det ble kanskje min beste dag på fjellski noensinne, selv om det blåste hardt. Jeg vikk vinden hovedsaklig i hekken, og det er helt nydelig. Fant en nydelig teltplass, og slo opp tørt telt og gravde meg ned til friskt overvann og slapp å smelte snø. Dagene som kommer byr på litt av hvert. Jeg bare håper jeg slipper det regnet, det er det aller verste. Jeg går via Dyranut og Kjeldebu, så jeg slipper å dreie mot være som jeg må hvis jeg går via Krækkja.

Du får ha lykke til! En venninne i USA gikk AT for en stund siden (hun er ute og går Arizona Trail nå). Brukte 6 måneder.

Får lyst til å sette meg på et fly bort dit jeg og!

Bilde fra ukens befaring til Nordfjordbotten i Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark. Her har vi fjernet sitkagran, og må av og til inn og sjekke etterveksten.

https://www.instagram.com/p/Ch2yju-sx1q/?igshid=YmMyMTA2M2Y= Trollsk stemning en kveld i Nærøyfjorden

Tatt med mobilen, det er ikke så verst å sitte ute og se sola gå ned noen ganger..

Nord norsk magi.

Tørst multebær fra gårsdagens multeplukking

Litt mimring fra turen ned Kvennavassdraget august 2020

Årets turhøydepunkt skulle bli en tur opp på hardangervidda. Når jeg så på kalenderen så fant jeg ut av at jeg faktisk hadde tid til en to ukers tur denne ganga, så da bestemte jeg meg for at det ville jeg prøve å få til. I utgangspunktet hadde jeg tenkt å starte på Tinnhølen, men der skulle Monsen gå forbi samme dag som jeg hadde tenkt å legge ut på tur. I mitt hode betydde det at jeg ikke kom til å finne noen plass og parkere bilen, så derfor bestemte jeg meg for å ta turen inn fra Røldal og Valldalen i steden. Blir nå en tyngre inngangsport, men da visste jeg at det skulle bli greit å få parkert bilen. Sekken ble pakket 33 kg tung var den da jeg slang den på ryggen tidlig på morrgenen 13. juli. Fikk en negativ overraskelse så og si i det jeg fikk på meg sekken. Den normale inngangen (snarveien) hadde fra dette året blitt sperra noe som gjorde at jeg måtte gå en omvei opp mot middalsbu. På en så lang tur som jeg hadde planlagt så er nå ikke disse ekstra kiometerne noe å snakke om, men hadde liksom bare ikke planlagt dem i hode. Men nok om det. Nå har det seg sånn at dette året har jeg ikke fått gått så mye på tur som jeg pleier og formen med sekk på ryggen var deretter. Men jeg klarte nå å karre meg fram meter for meter i solsteiken, ikke en sky på himmelen, og heller ikke et vindpust var det denne dagen. Målet for dagen var å komme meg opp til Vassdalen, men med varmen som var så var jeg ganske så ferdig da jeg kom opp til holmavatnet at jeg valgte å sette opp teltet. Det gikk 5 liter med vann fra middalsbu til holmavatnet, så varmen var ikke min beste venn denne dagen. Fikk slengt ut noen sluker i holmavatnet men ble ikke fisk som forventet, det er jo tross alt nesten ikke fisk i vannet, men om en ikke prøver blir det aldri noe. Den perfekte turbil som gikk av med pensjon tidlig i høst Bråkafoss Teltplassen ved holmavatnet. 14. juli Våknet tidlig på morraen og fikk pakket teltet sammen før tåka kom krabbende opp fra dalen. Kort labbetur i dag, bare opp til vassdalen. så det var unnagjort på et par timer ca. fant meg en fin teltplass, satt opp teltet og pakket ut soveposen. Nå skulle fiskestanga testes litt mere aktivt her oppe. Testa flere vann i håp om å kanskje komme til et vann som ikke så mange har vært ved tidligere, men det ble mye resultatløs fisking. så når kvelden kom valgte jeg å gå ned til fotkjølo og slenge ut en spinner der, her vet jeg det er bitevillig fisk, og 3 kast senere var første ørreten på kroken, var ikke store tassen så jeg satt den ut igjen. På neste kast var det en ny prikkepetter på spinneren, denne var det litt bedre størrelse på. Nå var i hvertfall første kjenning på plass og turen hadde kommet ordentlig i gang. jeg ser liksom på turen fra valldalen opp til holmavatnet bare som en transportetappe som må bli gjennomført for å komme dit jeg ønsker. På vei inn til et vann langt oppe i høyden 15. juli Nydelig morgen nok en gang, sekken var pakket ca kl 10 og jeg begynte å gå retning Litlos, kan jo ikke gå forbi den hytta uten å få tatt en kald en, og den smakte veldig godt i varmen. Når den var konsumert var det bare å hive på seg sekken igjen, tengte meg inn til Grønndalen, men satte opp teltet ved invaldspytten. Nok en varm dag dette, så denne dagen ble det et godt forfriskende bad. var ikke spesielt varmt i vannet men det gjorde godt. Siden det var så varmt så ble jeg loiggende som ei strandrotte en liten time på utsiden av teltet og denne dagen. Fikk fiska i et par tre forskjellige vann her og det ble fisk, ikke noe å rope hurra for, men fin kondis var det på dem, og smakte godt gjorde de og. Da fiske var over for dagen satt jeg og så på kartet for å finne ut av hva jeg skulle finne på til dagen etter. Den orginale planen min var å gå mot hårteigen, men værmeldingen så ikke spesielt hyggelig ut og da fristet akkurat den delen lite, vurderte om jeg skulle ta en fridag er ved grønndalen og. Men jeg endte opp med at jeg ville gå til grotflott. Da jeg hadde tatt den avgjørelsen var det bare å skli ned i soveposen og gjøre seg klar for en god labbetur dagen etter. Morgenutsikt 16. juli Jeg gikk fra ingvaldspytten inn i grøndalen for så å gå mot stien mellom Litlos og Hadlaskard. Derifra så tok jeg egentlig bare en rett strek mot grotflott og gikk inn mot flautenuten. Ingen store problemer med navigeringen så syns egentlig at kilometerne ble tilbakelagt greit, nå var jo sekken blitt litt lettere samtidig som kroppen kanskje begynte å bli litt mere vant til å gå med sekk. Jeg hadde faktisk bare hatt en enkel helgetur dette året med sekk før denne turen, så sier seg selv at opptreninga kanskje ikke stod helt i stil til målet. Heldigvis er jeg eller i ganske så god form, så redda meg inn litt der. Men det er noe annet å være i god form, og det å være vant til å gå med storsekk. Fant meg en grei teltplass her på grotflott platået og tok det ganske med ro denne dagen, fisket litt og bare nøyt fjellet. Ble fiskemiddag på kvelden. Her fikk jeg mye fisk mellom 300 og 400g, men de smaker nå godt og gjør seg bra i steikepanna. Solnedgangen var av det finere slaget denne kvelden. Flautenuten 17. Juli Hviledag. Det var en mye gråere værtype denne dagen. Men etter frokost så heiv jeg på meg fiskevesten og tok med meg begge stengene mine, en flue og en slukstang. Jeg testa nesten enhver pytt her på platået men var ikke mye fisk som ville bite, etter endel timer så kom første regnskuren og første fisken beit, men også denne av det mindre slaget, så rett og slett ut som om det skulle bli en sånn tur hvor det var veldig vanskelig å få noe over 500g. Men de mindre fiskene smaker like godt, de er bare ikke like morsomme. Regnet økte på og jeg gikk tilbake til teltet og sov så og si vekk resten av dagen. Neste dag var planen og ta seg opp til Dimedalshøydene. 18. juli En grå morgen men det var heldigvis oppholds, så var egentlig en veldig fin dag å gå. ikke like varmt som det hadde vært de siste dagene. Selve turen gikk egentlig ganske så greit og jeg fant en fin plass oppe i høyden ved et vann hvor jeg hadde kortest mulig vei til de fleste vann her oppe. Her hadde jeg og tenkt å ta en ekstra dag, er så mange vann her som kan huse fin fisk så jeg ville ha muligheten til å finne noen av dem. Var godt med fisk i det vannet jeg satt opp teltet så matfisk var det ingen problemer med. I skumringa så jeg noe jeg aldri hadde sett før, en fjellrev, ganske morsomt egentlig. Største overraskelsen var vel egentlig hvor liten den var. 19. juli Denne dagen skulle vies masse fiske, men fisken var ikke helt i det humøret denne dagen så ble bare et par småpinner i løpet av hele dagen, så det var ganske nedtur. Men en kan jo ikke treffe på bettet hver gang en ønsker. Kom meg opp på en topp denne dagen og fikk ringt hjem og beroliget hun som bor der med at alt var fint med meg. Fikk også inn ei ny værmelding, og den så ikke dum ut. Teltplassen på dimedalshøydene 20. juli Flyttet camp litt denne dagen, var ikke lange labbeturen, men det var noen høydemeter ned. Så jeg slo vel opp teltet denne dagen i 12 tida. så med andre mye tid til å fiske, og det gjorde jeg. Fisk ble det og, faktisk den største på turen så langt, og den ble tatt på en liten mygg. Var blitt så lei av og slenge sluk ut i vannet uten og få napp, så fant jeg fram fluestanga og monterte ei mygg kasta pent ut og satt meg ned for bare å se på landskapet rundt meg. Etter kanskje en 4-5 min så kom en fin ørret og ville ha den lille saken jeg hadde lagd hjemme i stua. Fisken veide 550g, sånn som denne turen hadde vært så ble jo den et fint beist. Ble fisket endel resten av kvelden men fikk ikke noe større enn den jeg hadde fått på flua. Kaffe på tur er viktig Rund og finTjukk og fin 21. juli Ny dag ny vandring. Nå ville jeg sørover. Planen min var å gå sørover for å komme ned til kvenna og følge denne tilbake til Litlos. Denne dagen labbet jeg inn i helt ukjent terreng for min del, men kom til det vannet jeg hadde sett for meg hjemme kanskje skulle kunne huse fin fisk. Vannet var dypt og fint med noen litt grunnere områder. Alt tilsa at dette skulle være plassen. Eneste var at vinden hadde virkelig tatt seg opp endel nå, men teltet jeg hadde med på denne turen skal tåle ganske så mye (Helsport reinsfjell 2 pro). Monterte på litt våksne sluker og begynte deljinga med sluk, kaste sveive, kaste sveive, kaste sveive. Ikke et napp fikk jeg de første timene, ikke noe tegn til fisk så jeg, men jeg kunne nå se på steinene i vannkanten at det var fiskemat her, så mulighetene bør være der. Så kom hugget jeg hadde venta på, det føltes som noen virkelig røska til det de kunne på stanga, jeg var i himmelen i hele 5 sekunder så var den borte, og ikke et napp til fikk jeg her. Men vannet skal besøkes igjen, ingen tvil om det. 22. juli Denne dagen gikk turen ned til Kvenna. La meg til litt ovenfor øvsta krokavennet ved 1145. Her ble det fisk på første kast, en fin fin fisk på 450g og den gikk direkte i steikepanna. Her ble det mye fisk i løpet av dagen, største på 500g, men den var lang og tynn. så om en bare skal ha fisk er absolutt dette en fin plass. Hadde i utgangspunktet tenkt å bli her en dag til, men fant ut at jeg hadde lyst å ta turen til Litlos for litt luksus. Om en ser nøye etter så er det tre reinsdyr der 23. juli Pakka sekken tidlig på morraen og tok turen til litlos og var vel framme før 12 og fikk sikra meg ei seng. Denne dagen var tiltenkt litt komfort, så ble 3 retters middag og endel av de brune kalde gode. Det ble en ganske sen kveld. Utsikten på Litlos er det ingenting feil med 24. juli Våknet tidlig og begnyte å gå mot Vassdalen, dette var en grå dag og det var meldt enda gråere vær dagen etter. Så med tanke på at det var sånn vær som var meldt så begynte min tur å gå mot slutten, og etterhvert som jeg gikk denne dagen så ble jeg mer og mer motivert til å gå helt til bilen noe jeg også gjorde. Frista lite å bare sitte i et telt for å vente på at en dag bare skulle gå, så da fikk jeg da heller bare ta den turen helt ned til bilen. Alt i alt hadde jeg en veldig fin tur med gode temperaturer og et vær en bare kan drømme om. var to dager med regn ellers så var det så og si ikke ei dråpe. Uvant var det og å bli skikkelig sliten pga varme. Glad jeg var smart nok til å drikke masse vann. Og denne kommende sesongen kommer jeg til å få gått endel mere med sekk før langturen 2019 skal gjennomføres.