Vinnerliste

https://nearadio.no/nyheter/roros-holtalen/bot-pa-10-000-kr-for-ulovlig-hogst-av-trar-i-nasjonalparken/19.26605 10.000 kr i bot . Helt på sin plass, mener jeg. Skal man ferdes i verneområder plikter man å sette seg inn i hvilke regler som gjelder.

Man skulle jo tro at man ble lei av å fotografere de samme fjellsidene dag ut og dag inn .. men nei, alltid noe nytt å finne selv i ting man har sett tusen ganger før. Nytter ikke å utsette til i morgen, da ser det helt annerledes ut. Og skulle man bli lei fjellsider så kan man jo alltids variere med et reinsdyr ... eller for en kort periode en solnedgang i ny og ne, midnattssol om ei uke nå så da er det slutt på den morroa....

I denne pandemi situasjonen vi har havnet i, har belastningen på naturen økt markant. I nærområder rundt Oslo er det helt tydelig at det er nybegynere, som prøver noe nytt ved å drive friluftsliv. I Østmarka og Nordmarka hugges det ned helt friske levende trær, og gjett hva de skal bruke det til; VED! Jeg spurte ett par karer om de fikk det til å brenne, men det gjorde de ikke. Jeg nevnte at fersk ved ikke brenner, men det forstod de ikke, for " de kjøpte jo tilsvarende ved på både maxbo og plantasjen til bruk i peisen hjemme. " Det toppet seg da jeg møtte på en kar med motorsag, som sagde ned ei levende trollsk gammalfuru, hengende over ett bekkutløp, som sikkert var flere hundre år gammel. Han skulle sage, hugge og "gjøre klar ved til en tur til helga". Møtte også en kar som skulle på orrhaneleik med sin gordonsetter, jeg spurte om han ikke var redd bikkja skulle bjeffe eller skremme fuglene, men dette tok han med knusende ro fordi " en gordonsetter var jo en fuglehund". Traff også ett par som risset inn sine intinialer i ett stort tykt tre, helt inn til stammen. Det gjorde de alle steder de hadde vært i skogen. Men de fleste jeg har møtt har hatt de dyreste klesplaggene, dyreste ryggsekker og telt for å legge seg til øverst på Himalaya. Det virker som det er lett å innhente informasjon på de dyreste friluftslivtingene, men å innhente informasjon om generell friluftsliv er vanskelig. Jeg tror det er ett potensiale der ute nå, ved å starte opp en eller annen friluftslivsskole. Stakkars norsk natur og dyreliv, og stakkars oss som må se hvilke skader naturen påføres i disse tider. "Allt var bedre før"!

Snøen har kommet og gått for ´nte gang de siste par uker. Så også i dag, men sola er nå framme og da blir det rask lunsjtur. En litt småhissig nordvest gjorde at halve turen ble gjennomført på største klinga foran og minste bak og det gikk radig unna. Men siden jeg også skulle hjem igjen fikk jeg gleden av å sjekk om de letteste girene også virket. Vinden som til nå ikke hadde virket kald, viste seg nå fra en helt annen side. Midten av april er herlig og har det meste, med Hestehov og isskulpturer i skjønn forening. Og om ikke lenge er jeg hjemme til varm dusj og en kaffidråpa i solveggen.

Enig, helt på sin plass. Naturreservater i Oslomarka ser jeg stadig vekk er blitt "lemlestet" på samme måte også. Bare se på Øyungskollen som er del av Mellomkollen naturrreservat. Temmelig nedslipt for trær. Samme med Nordre Krokvann-området i Østmarka som er et populært område å slå camp. Jeg tror det er en fordeling av både idioter og mangel på informasjon om områdene. På naturreservat-skiltene ved de åpenbare inngangene til områdene står det ofte bare i liten tekst at hogst av både levende og døde trær ikke er tillatt. Og det står bare på noen av skiltene. Det kunne nok med fordel vært noen "forbudt"-skilt også, men også sosiale medie-kampanjer som fokuserer mer på informasjon om dette, og ikke bare hvor fint det er å "båle" i marka. Regler som gjelder for de ulike områdene og generelt er ikke nødvendigvis allmenn kunnskap, så det er forståelig at ikke alle henger med. Bare noen enkle søk på "naturreservat regler/lover" finner man veldig mye tørt innhold uten konkrete oversikter over bestemmelsene. Jeg kjenner jo svært lite til dette selv, annet enn det med hogst som generelt ikke er greit, selv på døde trær i disse områdene. Utover det gjelder vel hogst ved tillatelse fra grunneier, som heller ingen følger noe særlig har jeg inntrykk av.

Det å kjøpe en hundevalp er i utgangspunktet mer eller mindre Lotto. Man vet rett og slett ikke helt hva man får, uansett om det er renrasede hunder eller blandingshunder. Det finnes uttallige eksempler på at man har avlet på hunder hvor både mor og far er championer på utstilling og har uttallige diplomer og premier som brukshunder, jakthunder, lydighetshunder osv. Hundene er såkalte godkjente avlshunder av raseklubber og NKK, men deres avkom gir alvorlig sykdom(hd, ad, immunsvikt, dårlige nerver osv). Det finnes mange eksempler på to hunder brukt i avl, som ikke har disse sløyfene og diplomene fra NKK, som gir mentalt sterke friske avkom, hvor eierne av foreldrene har vært 100 % ærlige i forhold til egenskaper hos hundene før de avlet. Det finnes eksempler på gale syke hunder blant renrasede og det finnes eksempler på gale syke blandingshunder. Men min erfaring med uttallige hunder gjennom ett liv i brukshundemiljø, er at blandingshunder ikke står noe tilbake i forhold til renrasede hunder, tvert i mot, vil jeg si.

Kan nevne at ved lengre vannlinje blir våt flate større. Da økes friksjonen, og det blir tyngre å drive kajakken hvis man er under skrogfarten (men toppfarten da altså lavere). Bredde/lengde forholdet har også betydning, og foholdet mellom volum i endene sammenlignet med volum på midten (Prismatisk Koeffisient (PC)). En båt med lav PC har kortere «effektiv vannlinje» og derfor lavere toppfart. Konkave former bidrar med mer våt flate, de raskeste formene er konvekse. Men så blander man alt dette i hop, og da får man tilfeller hvor ert nødvendigvis ikke er helt sånn

Ja, og poenget med førstehjelp er vel ikke å bære med seg et komplett sykehus på tur (med mindre man er på en langvarig ekspedisjon der det er vanskelig å få tak i hjelp, kryssing av polhavet i badekar og lignende). Det skal bare være til avhjelp til man får kommet seg til lege for adekvat behandling om man trenger det. Blir man så syk at man må gå hele ferieturen sin på smertestillende og et antall medisiner og anti- og probiotika, ty yil operasjonsytstyr, hostesaft og nysepulver, så er det kanskje heller bedre å avbryte turen, komme seg hjem og i seng,, og heller utsette (resten av) turen til en annen gang. De som er helsemessig avhengig av medisin vet formodentlig akkurat hva de trenger å ta med seg da. Det er ikke førstehjelp. Det stiller i klasse med levnetsmidler. ;-)

Dette kommer veldig an på vær og vind. Jeg henger en del i hengekøye i Finnmark og har ved noen anledninger vært glad for å ha 3x4 å rutte med når været er på det verste og man i tillegg slipper tarpen så langt ned på køya som mulig. Er man "godværshenger" holder det gjerne at tarpen akkurat dekker køya slik at man ikke henger ute i regnet.

Hvorfor mener du at en blanding av to helsesjekkede hunder av ulik rase har noe større sjanse for å ha med dårlige gener enn 2 helsesjekkede hunder av samme rase? Igjen er det samme gamle visa dessverre. Det er den enkelte oppdretters innsats som er avgjørende, den type generalisering som du fremmer har ingen verdi.

Men du eliminerer ikke de dårlige genene som de 2 individene evt har med seg selv om det på papiret ikke er noe innavl. Det blir heller ikke mere stuerent å kalle det hybrider. Det er blandings hunder. Trekkhunder er brukshunder. De avles med veldig spesifikke ønsker og mål for avl. Her er det både mentale og eksteriør messig krav som teller. Det er også en form for linje avl innen dette. Denne avl kan på ingen måte sidestilles med den nymotens avl av doodles osv.

Skuffende slapp holdning Men ja, førstehjelp skal først og fremst hindre at folk dør og deretter hindre at skaden blir verre mens man venter på adekvat medisinsk behandlig. Når det er sagt kan "turmedisin" godt være mer enn ren førstehjelp - om man har tilstrekkelig kunnskap. I fjor fant jeg forresten ut hvor nyttig gåstaver kan være da vi fant ei dame sittende i lyngen med ødelagt ankel. Ved hjelp av en stav og en arm å lene seg på greide hun å komme seg ned til veien mer eller mindre for egen maskin. Hendelsen fikk meg også til å bestille noen SAM splints, men har ikke fått somla meg til å lære å bruke dem på noe vettugt vis ennå. Læringa bør helst ikke skje mens man har en skrikende pasient.

Yeps! fx. Rapido et svært ustabilt fartøy! Og tenk så på kapp-kanoer, helt runde i bunnen, hvor man tilmed ligger på knæ me meget høyt tyngdepunkt. Helt korrekt med farten og fartspotensialet. Lang vannlinje er bra for alle ikke-planende båter. Jeg forsøkte åvære litt generell. Elgen

Jeg er en ivrig bålbrenner og har alltid noen pakker burngel i førstehjelpspakka. Det har kommet godt med.

Ikke så lett å se hvilke tabletter du har der, men : "Aspirin kan redde livet ditt hvis du får hjerteinfarkt:" https://www.nettavisen.no/livsstil/aspirin-kan-redde-livet-ditt-hvis-du-far-hjerteinfarkt-jeg-har-alltid-to-tabletter-i-lomma/s/12-95-3423823652 Har selv alltid et brett (10 tabletter) liggende i bilen + samme hjemme, og 4-6 tabletter i førstehjelpsposen på tur. Er jo smertestillende, så trenger ikke annen smertestillende i førstehjelpsposen da (men folk er forskjellig, noe får bedre effekt av bestemt type smertestillende, andre tåler ikke acetylsalisylsyre særlig godt pga magesår eller andre forhold osv). Men altså, ved blodpropp/infarkt, acetylsalisylsyre - bedre føre var enn etter snar. Og ikke bare for en selv; treffer du noen på stien som ligger å holder seg for brystet, vel.

Jeg er godt fornøyd med min tarp fra Sydvang. Jeg har størrelse 9 som jeg synes er stor nok til 1 pers, kanskje 2 hvis terrenget er flatt. Den fungerer til hengekøye også, men naturligvis ikke like bra som de som er laget for det.

@Bokhylla det er denne setningen jeg tenker på: "Ufattelig mange som driver råavel på blandingshunder, hvor tispene får flere kull enn anbefalt, og ofte veldig unge (og sjelden testet for arvelige sykdommer)" Dette er type utsagn vi ofte ser fra "rasefundementalistene" som argumentasjon for at NKK raser er mye bedre enn andre. Joda, det forekommer rå avl i blandingshund miljøet også, men dette er ikke regelen slik du synes å hevde. Når man avler fram en hybrid av to selvstendige raser så eliminerer man dessuten innavl. Begrenset genpool er et problem for en del raser. Se på hundekjører miljøet, det er det bevisst hybrid avl for å få gode egenskaper som trekkhund. Tror ikke de gir blaffen i dyrehelse på avlsdyrene

Ho har elendige bilder på sin profil på fb, søk på Noréns I Malung. Men bildene på profilen yter ikkje klea rettferdighet 😂

Bestille på nett. Søk etter Virkon S gir f.eks disse: https://avem.no/produkt/volierehonsehuset/desinfisering-1/virkon-s-1-kg-1 https://avem.no/produkt/volierehonsehuset/desinfisering-1/virkon-s-50-gram?gclid=CjwKCAiAo5qABhBdEiwAOtGmbnsXdRm_EMc6f8kQySvlpgDgboBkvDOvZz3M006wyCIugkeyyjb3gRoCAQgQAvD_BwE

Hehe... Den 51 cm-regelen førte jo i første omgang til noen sinnsyke kajakker som nærest hadde vinger bak cockpit for å nå ut til 51 cm. Reelt var skroget vesentlig smalere. Det er nok derfor det kom en tilleggsregel med forbud mot konkav form. En liten ekstra fordel med smale kajakker er at de kan bæres på skulderen. Med min skuldergeometri ligger grensen på litt over 50 cm. Min egen kajakk på 50 cm bærer jeg enkelt på skulderen, men sønnen min sin plastkajakk, som er 4-5 cm bredre får tyngdepunktet utenfor skulderen og er umulig å bære slik. Min Nelo Inuk (som altså er 50 cm) var litt ustabil i starten. På grunn av trang cockpitåpning føles den fortsatt litt ustabil ved ombord- og ilandstigning, men når jeg er ombord tenker jeg aldri på stabiliteten lenger. Alle skrog har en fart der motstanden øker voldsomt. Det er (litt forenklet) denne knekken på motstandskurven som flytter seg når båten blir lenger. Det kan derfor være nesten identisk motstand i en kajakk på 4 meter og en på 6 meter når farten er moderat 7-8 km/t. I større fart (10-12 km/t) er forskjellen ofte radikal. Den korte båten er kanskje ikke mulig å få opp i slik fart uten påhengsmotor. Liker du å padle i moderat fart så vinner du altså tilnærmet ingenting på lenger båt, men skal du padle fort har det "alt" å si.

Dette gjelder alle ikke-planende fartøy. Vannlinjelengde, i forhold til bredde, bestemmer skrogets fartspotensiale.

Bilde fra mitt telt-2017 modell. Det er Vision. Brukte mye tid på å se hva som var forskjellen mellom 2014 og 2017 modellene den gangen. 2014 hadde grått innertelt, 2017 gult 2014 hadde vel mindre dia på stengene enn 2017 også var innvending dimensjoner forskjellige. 2017 mod. leveres med pulkpose, snøplugger og doble stengsett.

Forberedelser for "Strandvandring 2021" Etter en uke med en god del dårlig vær, vind og regn eller snø og vind, så kunne det se ut som om søndagen skulle bli litt annerledes. YR meldte om sol og ikke mye vind, selv om den skulle komme fra nord og det skulle fortsatt være kaldt. Det var vanskelig å bestemme hvor turen burde gå. Bestyrerinnen var oppsatt på tur, men ville helst ikke på «langtur» eller topptur. Vi ble ikke helt enige om turmål for dagen. Nå har vi heldigvis Anne lise og Sigbjørn som gjerne går tur, og som denne søndagen sjekket om vi ville være med. Fortsatt var det slik at turmålet kunne diskuteres, men Sigbjørn mente at det måtte være en dag for strandtur. Forslaget var å gå fra Orre og ende ut på Hå gamle prestegård. Med kald nordavind og sol fra sør, var dette et godt forslag. Det kunne være kjekt å gå langs stranden sørover. Det var også lenge siden vi hadde gått denne spesielle turen. En sjekk i arkivet viste at vi hadde gått denne turen i januar 2017. Det var på tide med en repetisjon. Spesielt siden vi bare hadde gått turen den ene gangen. Nå hadde i hvert fall Bestyrerinnen og jeg også en annen god grunn for å ta denne turen. Bestyrerinnen har meldt seg som turleder for «Strandvandringen 2021», som er en organisert tur over flere dager langs hele Jærkysten. Klepp kommune har ansvaret for turen langs stranden i «vår» kommune og det er her vi skal være med som «turledere». En liten oppdatering av ruta er avgjort på sin plass. Vi har alt gjort unna den første delen, og resten er nettopp den tur Sigbjørn ville ha oss med på. Her var det bare å bli enige om «når» og «hvor». Vi startet fra Friluftshuset på Orre. Kursen ble satt mot munningen av elva og Bestyrerinnen fiklet med mobilen. Det var noe med en app. Etter litt over to kilometer sto vi på brua ved Orre gamle kirke og så ned mot stranden. Det første stykket gikk på traktorvei til første hindring. Det går en grunn kanal på tvers av elva her, og første gang måtte vi gå sørover til vi kom forbi kanalen. Denne gang gikk vi på gangsteiner over kanalen helt uten problemer. På andre siden fulgte vi traktorspor sørover et stykke og så var det Sanddyner til vi kom ut på åpne stranden. Uten sand. Rullestein og store steiner. Det var igjen en traktorvei som tok oss et godt stykke sørover forbi Gjerdstangen. Derfra til Skeievika var det utmark og myr, uten skikkelig sti, men med gjerdeklyvere som var lett synlig. Vi snakket med en kar fra Vik, og han kunne fortelle at at hadde gått mye folk langs stranden det siste året. Mye mer enn før. Vi var heller ikke alene denne dagen, men kunne se folk både foran og bak oss. Både Sigbjørn og jeg var usikre på hvordan vi skulle komme oss over, eller forbi Skeie kanalen. Det var, også her mulig å krysse på gangsteiner, men vi så ikke syn på å balanser over, og gikk rundt – halvveis opp til veien og rundt kanalen. En liten omvei på noen hundre meter. Etter flystripa var det sandstrand og mye folk helt til Håtangen. Det ble til at vi sto i kø for å komme over brua ved prestegården. Omtrent 13 kilometer og vi brukte god tid i det flotte været. En fin tur i godt selskap, med skikkelig søndagsvær. Det var selvsagt fullt på parkeringsplassen. Mange andre ville på tur denne dagen.

Enig. DD 3x3 har en haug (19?) festeløkker, inkl 3 langs mønet. Til de vanligste oppsettene trengs ikke alle disse ekstra festene, men siden det spørres etter en "allround-tarp" er det hvertfall ikke noen ulempe. Ikke det at det er allverdens forskjell på tarper. De dyrere er gjerne litt lettere og/eller mer slitesterke, men til mitt moderate bruk holder det lenge med noe rimeligere.

Her er tiltakene DNT gjennomførte nå i vinter: https://www.dnt.no/artikler/nyheter/23745-strakstiltak-for-villrein-pa-hardangervidda/ Ser ut til at det gjelder frem til sommeren. https://www.hjortevilt.no/ber-friluftslivet-ta-hensyn-til-villreinen/ Her er en artikkel om en ny rapport som omhandler ferdsel på Hardangervidda: https://www.villrein.no/aktuelt/ferdselsrapport-for-hardangervidda-dagsturar-aukar-mykje En følge av økt ferdsel, kan jo være at det må innføres en del begrensninger i perioder, tilsvarende forbud mot ferdsel mange steder i hekkesesongen for fugler, for å beskytte villreinen: https://www.miljodirektoratet.no/aktuelt/nyheter/2021/mars-2021/se-kartet-her-skal-fuglene-fa-hekke-i-fred/

Etter ei litt grå og blaut påske, fikk vi 1,5 dag med sol i Troms. Fredag hadde jeg jobb, men kjappet meg til Finnsteinhaugen og Rundhaugen i en litt lang lunsjpause, og lørdag samme vei - men gikk da videre mellom Storvasstinden og Pertinden til Storvannet i Balsfjord, over Lago. Midt på der har vi utsikt til de to tindene, samt Rassevarre og Fugltind over fjorden. Og en hel haug andre tinder rundtom. Tror halve bygda var i det området de to dagene, sola var etterlengta! MÅ jo ikke være finvær for å gå til fjells, men herreminhatt så godt det var med sol i fjeset!

Klar for nye eventyr

Planen i år er et par ukers tur i Femundsmarka i packraft i sommer og kanskje en liten tur også på Hardangervidda i samme båt. Ellers trolig noen uker på Sørlandet på hyttetur og med en litt større båt, med motor.

Langt bedre balanse når haspelsnella henger under stanga enn om man skulle balansert den oppå. Multiplikatorsnelle sitter tett på stanga og dermed påvirker ikke det balansen særlig mye når den er montert på oversiden. Fluesnelle har stor diameter og egner seg dermed best hengende under. Noe av det snodigste jeg ser på fisketur er folk som har haspelsnella på oversiden av stanga og sveiver bakover. 🤪

https://www.inatur.no/fiske/50f464dae4b0a76bd875d290/orretfiske-i-jotunheimen Det står endel gode tips på lenken til Inatur over. Jotunheimen er stort. Det kommer litt av på hvor du ønsker å reise. Det er også viktig å tenke på at isen går seint. Spesielt litt opp i høyden. Ikke uvanlig at det ligger is selv i midten av juli.