Vinnerliste

Jeg innrømmer det gjerne - jeg er hekta på kvistbrenneren. Egentlig har jeg savnet den i hele mitt aktive friluftsliv, for ofte er det problemer på vidda å både fyre opp og holde ilden ved like. Og det forundrer meg at ikke flere får øynene opp for denne varme og kokekilden; Billig i anskaffelse og bruk. For ikke snakke om hvor vektbesparende den er. Hvorfor ikke bare fyre opp et bål? Jeg synes det er både vanskelig å fyre opp og holde ilden ved like. Grunnen til det er - slik jeg ser det - at flammen "flyter" ut mens den på neste bilde har fått begrensninger i form av vegger Egentlig har jeg kanskje sagt nok om kvistbrenneren, og spesielt om egen konstruksjon: Blikkboksovnen, Toms Wood stove MK II og nå den upubliserte MK III. (Ebay har mange rimelige til salgs, men de fleste ser ut til kun å være toppmater). Likevel våger jeg å si litt om dens fortreffelighet - med ønske om at fler tar skrittet - jeg har brukt den i 4 ukesturer på Hardangervidda, i solskinn og øs pøs. Veden er rimelig lett å finne, favoritten er tørr einer, som jeg begynner å sanke litt før leirslagning Og siden brenslet ligger der - også gratis sparer jeg vekt både på det og brenneren som veier under 200 gram. Og sammenlagt får du plass til den i lomma. Men det jeg er mest opptatt av nå hva en slik liten ovn er og gjør. Jeg plasserer den på en rimelig flat stein. Og fordi bålet er så lite kan du ha den rimelig nær deg. Og du slipper å balansere kjeler og panner på bålet. Og så varmer det så godt, og er lett å nødslukke. Og, og dette er meget vesentlig, i motsetning til primuser av ulike slag kan du nyte stillheten, og sitte i timevis å se inn i flammene. Og ikke minst - i disse mygg og knottider. Bålrøyken hindrer angrep. Så hvorfor ikke prøve? Å samle ved går fortere enn du tror, og om det regner er veden alltid tørr under "huden". Anskaff deg, eller begynn å bruke den, om du har, og bli hekta du også. PS. Men, også jeg har back - up i form av en liten gassbrenner, som jeg i løpet av 4 sesonger har brukt en gang. -----

Ekte friluftsfolk går vel rundt med det som passer for dem, ikke det som passer for andre?

Det gleder meg at så mange reagerer positivt på innlegget om kvistbrenneren. Registrere at det også er en viss skepsis - ikke minst når regnet høljer ned. Men ved som har tørket på rot forblir tørr. I et læger som jeg frekventerte i fjor lå det mange stokker av tørrgran på taket - uten noen form for tildekning. men den var knusk tørr - bare å knerte opp og putte i ovnen. Bildet er fra et annet læger. Slik er all ved som har tørket på rot. Tørrkvister f eks. En vinter hadde regnvær dekket grankvistene med et ispanser. Men da jeg hadde fjernet det og skrapt vekk det ytre laget brant veden , om ikke lystig - så brant den. På vidda finnes en mengde einerbusker. Og i disse finnes mye tørt. Men la deg ikke lure. En grein kan omtrent mangle all bark, men det er fremdeles liv i den. Kjennetegnet på tørt virke er at den brekker lett. Og om du begynner å sanke kvister når du nærmer deg leirplassen tar det ikke lange tiden å finne nok brensel. jeg har med et lite tau som jeg binder rundt veden Når jeg klargjør veden for bruk, brekker jeg den sakte og river mest mulig. eller jeg setter kniven i en sprekk, og kløver på den måten. Da får du finne flater som brenner lett. I tillegg har jeg alltid med meg et lite reservelager i sekken. Nok til å koke kaffe ++. Veden er utrolig drøy - som mange skriver. Bildet er fra hjemkomsten Så min oppfordring er nå som før. Reis på tur og ta med din vanlige primus ol, i tillegg til kvistbrenneren. Da har du gardert deg, og jeg kan garantere at du blir positivt overrasket .

Ble ei runde på Haukelifjell i år også heldigvis, denne gangen nord for Haukeliseter for å finne fjellets ro og få en pause fra hetebølgen i lavlandet Et kjent og kjært området for mange - både for gjennomgående hytte til hytte folk, for sportsfiskere og generelt friluftsmennesker som vil oppleve en helt egen viddenatur der øst møter vest. Vi tok en oss noen dager i fellesferien vår i dette området hvor vi suste rundt og hygget oss med toppturer, fiske og vandring i råflott natur. Legger med et knippe bilder her i en bilderapport og ha en fortsatt god sommer alle sammen

1, Sank mens du går. 2 Når jeg har etablert camp er det bare hyggelig å gå å lete etter brensel. God avkobling. Og så kan jeg fotografere litt. 3, Få fyr. Jeg skjærer tennbriketter i sukkerbitestørrelse, og er det mye vind gir jeg dem en lite sprut lampeolje. 4. Røyk. Når du plasserer den på en stein er det lett å flytte herligheten etter vindretningen. 5. Einer og bjørk gnistrer ikke. Prøv en gang til.

Brukte en Bushbuddy en måneds tid i Femundsmarka for noen år siden. Funka fint til alt der ikke varmen må reguleres nøye. Eneste jeg brukte gassen til var steking av pannebrød med mye olje og "lav" temp. Link Bushbuddy: https://bushbuddystove.com/ Ble overrasket hvor lite brenne som skal til for å koke opp vann til middag og kaffe Her i sør er det så tørt nå at jeg såvidt våget å poste denne ;-D

Kutt ut "Rambo" og "Kjell Kjekken" oppførselen så gidder kansje folk å svare deg! Om ikke så benytt Google og finn svaret selv !

Vi har hatt en superfin etappe over Hardangervidda og nå er vi klare for en ny etappe etter en rolig hviledag i Rødberg. Sjekk ut et kort innlegg med bilder fra etappen mellom Rjukan og Rødberg i sterk vind over Hardangervidda på bloggen her

Har holdt meg unna dette området på grunn av idiotisk håpløst fiskekortopplegg. De fleste vann er vel private og du må tjuvfiske isåfall.. Det blir det dårlig med fisketips av

Lett vekt betyr som regel dyrere telt, og mindre slitestyrke og motstandskraft i ruskevær. Folk her inne vil være uenige om hva som er bra og hva som er dyrt. Du bør finne ut hva du skal bruke teltet til og hvor og hvordan. Jeg anbefaler å følge med på Helsport Outlet. Akkurat nå ligger det er Ringstind 2 Pro til salgs der for 2999,- Det veier cirka to kilo, og er sikrere i ruskevær enn de blå SL-utgavene til én kilo. Jeg har begge.

Takk for nok en inspirerende tråd @Tom42

Kelly Kettle er slett ikke dumt. Ekte friluftsfolk vet dette.

Problemet med slike skilt er at mange ignorerer dem fordi de vet bedre. Av erfaring fra turer i utlandet har jeg lagt merke til at mange steder roper ulv ulv. Var på en tur i Italia for et par år siden som var skiltet som krevende, og beregnet tid var 4t+ Ruten var under 10km så jeg reagerte litt på dette, men jeg ville ikke drite meg ut så jeg pakket ned 2L væske per person, sitteunderlag, stor matpakke, osv. Vi brukte 1,5t og terrenget var omtrent like krevende som å gå oppå østre del av Hardangervidda. Hvis mange går ut i fra at skiltene overdriver så får de seg en massiv overraskelse. Det deles også flittig bilder fra fjellet. Spesielt når det viser seg fra sin beste side. Dessverre er det slik at det man lett klarer å huske går man ut i fra skjer oftere (tilgjengelighetsheuristikken). Da er det lett å tro at fjellet alltid er snilt og at man ikke er tilstrekkelig utrustet eller kledd for en 20km+ tur i utsatt terreng. Turisme i fjellet trenger ikke være noe problem samtidig som allemannsretten ivaretas. Det går an å være proaktiv å sørge for at forsøpling straffes, eller at opprydning belønnes. En kan f.eks. bruke varianter av det som brukes i blant annet Nepal: Søppeldepositum som betales tilbake dersom en leverer tilbake en gitt mengde søppel når en returnerer. Selv om en kan ferdes hvor en vil kan informasjon om at ferdsel bør skje i led/sti anbefales for å ta vare på naturen. Det kan opprettes veldedige fond som reisende oppfordres til å donere penger til (via vipps/paypal/etc) for å utruste/trygge områdene. Å legge til rette parkeringsplasser for innfartsårer kan også være fornuftig. Da styrer man strømmen av folk der man vil, og samtidig kan man ilegge et fornuftig, men godt, gebyr for å parkere. Det kan også gjøres tydelig og kreves at SAR må bekostes den enkelte dersom de ikke er forsikret eller er medlem av folketrygden.

Flott tur, gikk Valldalen - Litlos på min første tur på Hardangervidda. Da med 30kg ryggsekk pakket for en uke med reinsdyrjakt.... (Hvordan vi hadde tenkt å få ryggsekkene + skutt dyr med tilbake vet jeg ikke helt... ). Var en slitsom bakke oppover med altfor stor sekk og dårlig form... Vi kom bare halvveis før vi stoppet ved Holmavatnet (vi kom sent avgårde fra Oslo og det blåste godt. Lærte forskjellen mellom "kjekt å ha med" og "nødvendig å ha med"

Jeg har den fra Jula, Menuett tror jeg den heter. Den har jeg benyttet med stort hell. Billig er den også - rundt 200 kroner. Vakumpakker det hele. Har ennå tørket kjøtt og grønnsaker fra i fjor - og de er like gode. I tillegg til denne dehydratoren bruker jeg mye stekeovnen, 30 - 50 grader med litt åpning på døra, slik at fuktigheten kommer ut. Av praktiske årsaker bruker jeg stekeovnen når jeg tørker "våte ting", som egg, tomatbønner, og kjøttdeig. Om du slår opp på "Mat" og lenken "Å - det smakte bra" har jeg skrevet en smule om tørking. Men om jeg i ettertid skal si litt om tørking av mat, og ikke minst å bruke den er det viktig å ikke gå "bananas". Husk at tørket mat ikke kan brukes "akkurat når du vil", men krever en viss tid for å gjøres spiselige. Og ikke alt blir like bra. Poteter f eks blir seige. Jeg skal i disse dager begynne en ny tørkesesong, i disse tørketider ute. Da vil jeg konsentrere meg om: - purre, løk og gulrot til bruk i Bergens fiskesuppe. Kan brukes nesten umiddelbart. Tørket løk er god som snacks - egg og tomatbønner til omelett. Dette er favoritten. Krever ca 5 kvarter klargjøring. Av ekteskapelige grunner tørker jeg løk og purre ute i garasjen. La meg også nevne at den viktigste årsaken til tørking er to ting - holdbarhet og vekt. Jeg har ennå tørket mat fra i fjor, og den smaker utmerket. Og vektreduksjon er avgjørende. Men som sagt det er lett å gå "bananas", og bruke mye tid på å tørke og glemme utmerkete varer som Real o l. Når det gjelder temperaturen legger jeg alltid inn et steketermometer både i dehydratoren og i stekeovnen. Da er det lettere å følge med på at temperaturen ikke blir for høy.

Fin utsikt er det jo Og en del folk, i mye forskjellig utstyr. Så alt fra converse og tettsittende olabukser til 130 liters sekk og 6 personers biltema telt. Mye rart 😂

Min egen skepsis til kvistbrenner var først og fremst muligheten til å lage mat i fuktig vær, men jeg har likt konseptet siden jeg oppdaget dem. Første tur jeg hadde min med hadde jeg primus i backup, men de 2 siste årene har jeg kun hatt kvistbrenneren i sekken. Har jo lært etter hvert at selv om det regner og er fuktig så tørker ved under en tarp eller i forteltet, og våt never tørker i bukselommen mens man går. Når man har fått fyr så er tørre kongler fint til å skape jevn varme etter min erfaring, og noen steder er det store mengder av slikt. Funker hvertfall veldig bra i min solostove.

Det er egentlig utrolig lite man trenger for å koke en liter vann. Jeg har en knusktørr bjørkekubb som er bare 10 cm lang, som er knusktørr, som jeg bruker å ta pinner i fra når vi drar på turer og det er utrolig få sånne pinner man egentlig trenger for å koke opp en liter vann. Mulig det ikke kan måle seg med gass, men det er mer kos!

De rimligste blir for varme Kjøtt bør ikke tørkes på over 50 grader. Kjøtt skal tørkes og ikke vamrbehandles/kokes. Som med alt annety så er det spørsmål om pris på dehydratorn. Man får de fra 400 til 10 000kr. De rimelige er typen man har vifta i bunnen og ikke termostat mens de dyre er med frontåpning og vifte bak alà varmluftsovn og digital termostat. Har en Excalibur med digital termostat og er meget fornøyd. Vakumpakking er det beste men det fungerer greit med vanlig fryseposer/zip også. Er varene dehydrert skikkelig så er det minimalt med fuktighet igjen og er fryseposen tett så slipper man fuktskader.

Gratulerer som nytt medlem på Forumet. Jeg har vært i området ved Sønstevann, men aldri gått den turen du beskriver. Om du slår opp på "Godtur,no" Og søker på Imingfjell vil du se at ved Rustadseter i sydenden av Sønstevann går det stier som vil lede deg inn på Søre Normannslepa. Den går til Mårbu. Av helt personlige grunner: Når jeg ikke nevner veien som går fra Imingfjell Turistheim vet jeg som @Turlysthelt korrekt nevner i svare til deg under - at den eksisterer. Men jeg hater å gå på vei. Det blir ikke den samme naturopplevelsen - synes jeg. I fjor, fordi jeg ikke hadde noe annet valg, gikk jeg 30 km på grusvei fra Solheimstulen til området ved Geitvassdalen. 30 kjedelige kilometer. I rettferdighetens navn må jeg ta med at det ble ikke bedre at mange steder var veien dekket av snø, som det virkelig kostet å forsere.

Tok bussen på jobb i dag, for å vandre i yr-meldt solskinn over Lyderhorn hjem igjen. Det ble litt forsinket avgang fra jobb, men solskinnet viste seg å være enda mer forsinket (faktisk ser det ut til at det uteble helt idag ) Samtidig hadde det poppet inn en SMS om at en pakke jeg ventet over helgen kunne hentes allerede i dag - og da ble det plutselig full fart og null pause for å rekke det før de stengte. Det gikk med god margin - fikk skikkelig fin flyt i klyvingen oppover og småløpingen nedover, tror ikke jeg har tatt turen så raskt tidligere

Hei. Jeg har nå fjernet et par innlegg som ikke omhandlet trådens emne. Dersom det ønskes å diskutere andre ting enn Monsen minutt for minutt så opprett egne tråder.

Da er første prøvetur med Blåsa (nyinnkjøpet, packraft) unnagjort og blogget. Startet med en tur jeg har tenkt på i årevis, og endelig fått gjennomført. HER i bloggen.

Sommerens første tur i Indre Troms ble preget av nordavind, fravær av mygg og bitevillig røye. Her er en kort bilderapport og liten videosnutt fra turen. PS: @AK74 du skulle sagt fra at du var på tur så kunne jeg vist deg hvor fisken er...

Tur i fjellan i indre Troms. Fra Dividalen og gjennom Anjavassdalen. Sørgelig fiskeri, men en fantastisk tur i storslagent landskap Og selvsagt herlig nordnorsk sommertemp;-) http://utinord.blogspot.com/2018/07/dividalen-og-anjavassdalen-i-nord-norsk.html

En uke i heia. Jeg har nettopp kommet ned fra heia. Etter en uke på Nilsebu - selvbetjent turistforeningshytte - som hyttevert. Som vanlig med en litt trist følesle av at noe flott og fint er slutt. Disse ukene på Nilsebu er etterhvert blitt så pass tradisjonsbundet at det vil kjennes galt å si stopp. Det har etter hvert blitt ganske mange uker som vert på Nilsebu. Nå er det egentlig ikke så mange oppgaver som faller på en "vert", men noen små jobber ligger alltid og venter. I tillegg må jo hytta holdes ren og ryddig. Heldigvis er ikke langt framskreden alder noen hindring for å besøke hytta. Det er mulig å komme til med bil og båt. Og det er nettopp hva vi gjorde. Vi, i denne forbindelse vil si 6 stykker: broderen, eldste bror, bestyrerinne, Gro og Anne Grethe. En fin gjeng å være sammen med. Vi startet lørdagsmorgen. I finvær, og finvært skulle følge oss stort sett hele tiden. Noe tåke, en liten regnskyll, litt skyer inne i mellom, men stort sett blå himmel. Det er spesielt å sitte i båten på vei inn mot hytta. Selv om båten er tungt lastet, og det går sakte, så var i hvert fall jeg som vanlig spent på hvordan ukea ville gå. Hva med været? Hvem ville stikke innom i år? Ville det blåse slik at hjemturen blir tøff? Med bestyrerinnen på laget går det alltid greit å instalere seg på hytta. Denne gangen var hytta strøken. Rengjort ryddig og velholdt. Det er virkelig kjekt å komme til en hytte i tipp topp stand. (Takk til de som tok tid til å gjøre jobben...) Hytta ligger omtrent 750 meter over havet og et godt stykke fra sjøen. Det bestyr at morgenene kan være kalde selv om dagstemperaturen er høy. Egentlig er "høy" ikke dekkende for det vi opplevde denne uka. Høyt til heis og nesten 30 grader på terassen. Det var så pass varmt at sola stakk i huden. Nesten bare for å understreke at varme ikke er det vanlige, var det en morgen 6 gradet. Vi fyrte i ovnen - en enslig gang.... Til gjengjeld satt vi ute til nesten 12 en kveld, og fortsatt viste termometeret over 20 grader. En nydelig kveld - uten et vindpust. Bestyrerinnen, broderen og jentene reiste på mandag. Etter to late dager med sol og sommer. Samtidig fikk vi besøk av to blide fjellvandrere - den ene har vi truffet mange ganger. Jeg hadde nevnt for Arnfinn at vi serverte komler på tirsdagen, og han sendte beskjed om at han og en kammerat ville stikke oppom. Både jeg og eldste bror - Sverre - så fram til besøket. Arnfinn er en kjernekar og har tråkket rundt i heia siden barndommen. Han har minner fra Nilsebu tilbake til midten av forrige århunder. Og det er lenge siden det... Det var vi fire som fikk oppleve en kveld med 20 grader og ikke et vindpust på Nilsebu. Etter som sola forsvant bak Bukkatofjellet og bare de høyeste toppene i sør hadde sol, satt vi fire og pratet, fortalte historier og utvekslet erfaring. Siste mann i gjengen, Ottar, var egentlig også fjellvandt, men hadde av forskjellige årsaker ikke vært på tur i heia på en stund. Han fikk med seg denne fantastiske kvelden, med småprat og god stemning. Jeg oppfattet det slik at dette var noe han godt kunne tenke seg å ta opp igjen. Tirsdagen var komledag, med dekket bord og godt selskap, selv om vi bare ble de samme fire som kvelden før. Noen mente at de hadde spist en komle eller to for mye... Det ble nesten en gjentakelse av forrige kvelden, bare at vi denne gangen satt innendørs med et godt måltid. Drøsen, stemningen og hyggen var likevel den samme. Det kom fem ungdommer fra Stakken. De var på sommerjobb for turistforeningen. Det ble liv og latter i hytta. Selv om ungdommen tok tid til både bading og hvil, ble det jobbet i mange timer. Doen ble tømt, 12-13 liter Tjeralin ble smurt på taket., hyller og vegger i kjøkkenet fikk en god omgang. Sverre hadde med aggregat og støvsuger, og fikk tatt det meste av hytte. Nå burde Nilsebu fremstå som et eksempel på en ren og velholdt selvbetjeningshytte i DNT systemet. Torsdagskvelden kom det først to karer. De hadde gått fra Grasdalen den morgenen tatt en tur innom Eidavatn og så ned til oss. Bare en tur på opp mot 30 kilometer. De var i fin form fredagsmorgen. To jenter, som var på sin første skikkelige fjelltur, hadde påtatt seg å male T`er mellom Grasdalen og Eidavatn, før de ville komme ned til Nilsebu. Det ble sent før de kom fram torsdagskvelden. De hadde tatt et litt feil stivalg og gått en "liten"omvei. De var likevel i kjempehumør etter å ha fullført en skikelig fin tur - den første... Vi tok følge mot Lysebotn, og slik jeg forsto det, så var de usikker på om de ville anbefale andre førstegangsturgåere å ta samme rundtur. Men de var langt fra avskremt, og ville på tur senere. Som vanlig var det litt vemodig å pakke sakene og ta båten utover mot dammen. En uke på Nilsebu var over for denne gang. Været var den store overraskelsen dette året - sol og sommer. Les hele artikkelen

Ok. Forstår fremdeles ikke at noen gjør det. Det er jo ingenting der! Sikkert bare meg....

Ah, de lager Supertur - barn på tur med Monsen. Den var gøy, eneste kjendisfaktor her var et klipp med Monsen selv, det måtte de vel ha med. Og så en lemen-begravelse, og hodeklipping av seigmen. 😂

Det lukter litt bål, det kan ikke unnslås. Men jeg for min del elsker lukten av bål. Litt mindre liker jeg lukten av parafin -og bensinbrennere. Der er det godLYD som gjelder.

Tror et godt tips må være å spørre etter produktet i butikkene de mangler det. De mister jo åpenbart kunder når de ikke har slike turprodukt. Men det er tydeligvis noe som har skjedd når det gjelder disse produktene. Synd. Et annet tips er jo at om man allikevel skal via Sverige så er den svenske tørrmelka av en helt annen kvalitet enn den norske. Den klumper seg ikke sånn og er mye lettere å røre ut (syns vi).

Ja, tror jeg kan koke opp full kjele (1,4 liter) i Kellyn med samme mengde kvist man trenger for å fyre opp et bål. Pokker, nå fikk jeg lyst på en Bush Buddy 🤣

Får vel kjøpe den her da, eller kanskje noen ekstra stropper. Jeg har noen med hurtigklips fra XXL som jeg syns er veldig fine til ting som skal av og på ofte.

Hei igjen folkens! En oppdatering på tørrmelk jakten. Etter mange dagligvare, villmark, apotek og DNT butikker, så fant jeg tørrmelk i en innvandrer butikk. 👍 Ikke Viking tørrmelk men Nido (et annet Nestle produkt! Nærmere bestemt Skien Asiamat hadde 400g og 1800g ( men bare holdbar ut november). Var flere igjen! 😃👍 Så da er turen reddet! God fjellsommer!! 👍

Hva er det der for et melkespann? Må være noe amerikanerne har kommet opp med for bilvei-camping. Ekte friluftsfolk kan ikke gå rundt med Alfa Laval på ryggen.

Har brukt kvistbrenner i mange år på dagsturer og fisketurer Typen jeg bruker har vel blitt produsert i over 110 år nå og er raskere enn en moderne multi-brenner. Kelly Kettle er kultur på høyt plan

Bra @Tom42 - Vi har to kvistbrennere, en Toms Wood stove MK II og så har vi benyttet en nyinnkjøpt BarbiQ grill som er utrolig bra for matlaging. Vi er på samme lag som deg og benytter primært kvistbrennere. Det er noe med kosen med levende flammer også som vi i nord i hvertfall kan trøste oss mye med for tiden! Det er veldig lettvindt å drasse på og setter lite spor etter seg.

Har bestemt meg for å kjøpe noen litt stivere, tradisjonelle sko enn de semi-joggeskoene jeg har brukt så langt - de har gitt god trening av fotmuskler, men kan også medføre at jeg blir unødig sliten dersom det blir laaaange turer. Kjøpte først Salomon X Alp MTN GTX Forces i 45 1/3 fra milrab.no for noen dager siden (Link). Stivhet midt i blinken for meg - grei, myk rulling i steget, men samtidig stiv sideveis - ingen problem å ta et steg opp på kanten av støvelen. Og "Forces"-varianten er såpass understated som jeg liker det . Men den var (etter mitt syn) liten i størrelsen, og for smal rundt forfoten - etter å ha gått med den i en halvtime, begynte tærne å dovne bort pga dårlig blodomløp. Skulle gjerne prøvd største størrelse (46), men den var ikke tilgjengelig - så da får milrab ha meg unnskyldt, det blir nok ren retur. Fikk AKU Alterra GTX i posten i dag, i samme størrelse som Salomon - og den er bredere (Link). Jeg tror faktisk den er bred nok Stivheten i steget er omtrent lik, men blir enda bedre pga en mer utartet bueform på sålen. Kantstivheten er temmelig lik. Komfortabel Gummimykhet og utforming av yttersålene synes å være minst like god som Salomon (jeg vil ha myk gummi fremfor langtlevende gummi). Fulgte med gråe lisser i stedet for de knallrøde for oss som liker litt understated. Perfekt blir det aldri - men 'bra' har jeg virkelig tro på :

Fjernet en aldri så liten avsporing på tråden. "Tenk, trykk, tal" - hold en saklig og ikke støtende tone så blir alt så mye bedre.

Jeg synes dette er positivt! For en natur vi har!!!! Så flott at de, som av diverse grunner ikke kan gå i skogen eller fjellet, kan se på dette på TV! Monsen er nok klar over, og innstilt på, en del folk rundt seg - og det virker på TV som de fleste i beste "norsk" ånd respekterer intimsonene. Også veldig moro å se alle barna som er med. Kanskje dette også var terskelen for de som aldri har våget seg ut på fjelltur før? Er litt enig med det som ble skrevet over her rundt inviterte kjendiser og "show" (pynting av telt etc..) - men sånn blir det vel når man skal lage TV...og med det mener jeg ikke intervjuet med Psykologen med sovepose - det var bra! Bache er forsåvidt også en glimrende programleder. Dette er ikke noe for meg å bli med på, blir litt "lang lang rekke", men jeg ser gjerne på. NRK vet å lage gode produksjoner og derfor betaler jeg min lisens med glede. Flott å se vår fantastiske natur på TV - og Monsen er proff foran kamera. Vi kan jo bare håpe på at det skaper ytterligere engasjement for å bruke og verne om naturen vår. ...og apropos det så håper jeg Monsen, Bache og co kjører litt på dette: Hva med en reportasje om villrein og skrantesjuka, ekstrem hytteutbygging i fjellområder og anleggsveier. Eller blir det kanskje for depressivt

Kapittel 2 er ute nå. Mindre bokstavrim, men minst like usammenhengende som kapittel 1. https://www.hengut.no/2018/07/12/feit-fyr-i-femundsmarka-dag-1/

Skal en ha et kompaktkamera i dag som gir bedre bilder enn de beste telefonene så bør en ha en bildebrikke/sensor som har litt størrelse. 1" størrelse burde en gå for om en har mulighet til det. Da har sensoren mulighet til å slippe inn mer lys enn det en kan få ut av mobiltelefoner og bildene vil bli bedre spesielt når lyset begynner å bli dårligere

Fra feriemodus i Stryn minner jeg om at vi ikke diskuterer politikk og religion på fjellforum

Det er alltid det første jeg gjør når jeg ankommer målet - å etablere leir. Sette opp telt og baldakin, blåse opp liggeunderlaget og riste opp soveposen. og så legge ut tingene på plassen sin. Deretter er det ut og hente ved og vann, og deretter er det tid for mat og kaffe. jeg skal ikke se bort i fra at dette har noe med revirhevdelsen å gjøre, en primært er denne rekkefølgen viktig for meg, ikke minst fordi været er ustabilt i fjellet . Men aller helst gjør jeg det fordi da kan jeg med god samvittighet dra ut å fiske og slippe å tenke på leirslagning når/om jeg kommer trett og sliten tilbake etter en lang fiskeøkt. Når det gjelder avstand til andre er det sjeldent et problem i fjellet, men jeg om det er flere ved et vann legger jeg meg så pass lang unna, slik at jeg føler jeg er alene. Og, også av hensyn til de andre som er kommet før meg.

Det første jeg gjør når jeg kommer frem dit jeg skal, er å slå opp teltet (eventuelt ta en brødskive om blodsukkeret er latterlig lavt). Det er ikke for å kapre en spesifikk plass, men det er litt på lik linje som at senga har kledd av seg i løpet av dagen, og i det du stuptrøtt ramler inn på soverommet og innser at senga har glemt å kle på seg selv i løpe av kvelden. Det å kle på senga da, kommer skyhøyt opp på hatskalaen 😂 Og så er det jo også en selvfølge at man prater med andre om det er kort vei til nærmest nabo.

Norge på langs ekspedisjon: Endelig kommet til Rjukan og har en herlig hviledag med maksimalt kaloriinntak! Har skrevet et kort blogginnlegg med noen bilder fra etappen mellom Dalen og Rjukan i 30 grader gjennom Telemarks krevende terreng! Nå er vi klare for Hardangervidda med flatere om mer lett-gått landskap;)

Jeg har oppdatert bloggen med test av Thermacell Backpacker myggjager. Endelig noe som funker mot myggen og er lett nok selv for lettpakkeren Klikk her for å lese testen 😃

I ekstremvarmen I innlandet har jeg skrevet en kort rapport fra etappen mellom Tordalsbu og Dalen med noen bilder som du kan lese på bloggen her:) Det kommer flere mer detaljerte rapporter i løpet av sommeren... PS. Bilde er tatt fra Dalen hotel med utsikt utover Bandak.

Jeg har nevnt disse på forumet før, men ettersom de har blitt fast inventar på de fleste av turene mine følte jeg de fortjente en egen post. Hjemmelaget energibarer er utrolig gode og enkle å lage. Oppskriften 3 egg 150 g brunt sukker(hvitt funker fint også) 200 g Bjørns store havregryn 80g tranebær 80g mango 50 g hasselnøtter 50 g valnøtter 200 g mørk kokesjokolade En dæsj honning En dæsj sesam frø En dæsj salt Fremgangsmåte Varm ovnen til 175 grader Bland sammen egg og sukker i en bolle Hakk opp hasselnøttene, valnøttene og sjokolade i små biter. Bruk gjerne en blender. Ta nøttene, sjokoladen, tørka frukt og havregrynen i en stor bolle sammen med egg og sukker blandingen, rør godt. Smør en ildfastform og hell over blandingen. Prøv å smør blandingen utover til den har så jevn tykkelse som mulig over hele formen. Mine barer er ca 1-1,5 cm høye. Tilpass etter ønske. Energibarene stekes i 25 minutter La blandingen kjøles ned i noen timer før de kuttes opp i passende størrelse. Putt gjerne i kjøleskapet noen timer før du deler opp. Jeg plotta ingrediensene inn i en kostholdsplanlegger som kom tilbake med dette. Den hadde ikke tørket mango og tranebær på lista, så måtte finne det selv, men til sammen så utgjør hele batchen 4500 kcal, med ca 450 kcal per bar, på ca 115g per bar.

Er byfolk på tur en styggedom? 🤔 Visste jeg ikke. Og hvorfor er enkelte berettiget til å ha friluft helt for seg selv? Vil ikke folk dele? Jeg ser ingen ting galt i at nybegynnere går i en samlet flokk på kjente stier. Da vet einstøinger og stigjerrige folk hvor de ikke skal gå. Ikke verre enn det. PS: forrige helgetur på fjellet endte vi opp med en hel pose søppel fra andre. Selv meg som byjente kan finne på å rydde opp etter andre.

Eg tenkjer at du med fordel kan få i deg litt meir protein på dagtid, har ein lange dagar treng ein protein litt tidlegare enn ved middagstid. Treng ikkje ver allverda, kanskje 50 gr tørka kjøtt saman med brødet? Og spe på med selolje eller cocosa i tillegg til smøret. Det har høg energitettleik. Selolje er også betennelsesdempande, eit lite triks på langtur. Karbohydrat av type stivelse er bra for å ta opp feitt, så om du sper på middagen med ein halv pakke potetmos (veg lite) vil du få ei anna utnytting av feittet du et. Det handlar also ikkje berre om mengde men også om kombinasjonane. Eg veit også at nokre sper på frukosten med proteinpulver med ein eller anna smak dei likar. Eg har ikkje gjort det, men har hatt i ein del næringsrike frø og kjerner. Om du ikkje har i deg selolje kan du vurdere å ta trankapslar. Gode fettsyrer der også som påverkar totalbalansen i kroppen.