Vinnerliste
Populært innhold
Viser innholdet med mest poeng fra 23. feb. 2018 i Innlegg
-
9 poeng
-
Man skal bla godt tilbake i historieboken for å finne en like fin vinter som vi har i år her på Vestlandet. Været er bedre enn på lenge og det går fæla rykter om en veldig flott løype på Hamlagrø i Bergsdalen. Jobben har hytte i området, så det har ramlet inn føre og værrapporter omtrent daglig. Selv er jeg veldig dårlig kjent i området, så i dag var det bare å komme seg opp i området å gjøre seg litt kjent. Det er jo ski inn/ski out fra hytten til løypene. De bukter seg mellom hytter og flott natur og det er ingen ting å si på føret Det er 5 blå på gradestokken, helt vindstille og solen varmer godt. Det går ikke mange meteren før jeg må ha lette i antrekket. Bare å kaste jakken, lue og votter i sekken. Det går frikjører spor i alle retninger. Fristelsen er stor til å følge første spor opp til nærmeste topp, men jeg må holde meg litt igjen for målet med denne turen er å gjøre seg mest mulig kjent Jeg drister meg litt ut av løypa og tar noen av bakkene i pudderet. 10 - 15 cm med styresnø, herregud så nydelig. Å så lekende lett å sette telemarksvinger (i amatørklassen) Jeg krysser hovedveien og beveger meg ganske bratt oppover på baksiden av Alexander Grieghytten. Så det var en del skikjørere som bodde der, men fortsatte turen oppover. Får ta turen innom her å sjekke inn en annen dag Noen kjappe høydemeter å man kommer litt mer opp på fjellet. Her er det kjørt løyper på kryss og tvers, men holder man høyre spor er det en viss sammenheng, selv om det kunne virke litt rotete med en gang. Men her er det mye fine ruter å tråkke utenfor løype. På denne siden av veien skal jeg definitivt tilbake å tråkke opp til de nærmeste toppene. Nedrenningen her helt suveren. Jeg skimtet et følge på 4 et stykke oppi fjellsiden, de hadde nok toppen til venstre på listen. Å skal man dømme på sporene ned igjen, ser det ut som en populær plass å renne Løypen fortsetter nedover til venstre i bildet, så man kan komme ned til "nabobygda" å gå noen åtte tall nede på markene der også. Om jeg ikke tar feil, så er det sporene over isen på vannet som går til Vending også en hytte som står på bucketlisten. Jeg møter to andre karer i løypen, så det er ikke akkurat folksomt her oppe. Hvertfall ikke i ukedagene, men spørs om det ikke blir godt trøkk her oppe siden vinterferien starter til uken Er vi heldig med været, skal jeg ha meg noen turer til opp her neste uke. Grov meg ei lite grop, så jeg fikk laget med lunsj og kakao. Real Turmat - Pulled pork, overraskende god for å være turmat! Godt fornøyd med dagen, man kan ikke annet en å smile etter en dag som dette på fjellet. Spaden fungerer helt utmerket som underlag til Optimus brenneren, men sitteunderlaget mitt ryker på bålet snart. For der er det ikke mye R-verdi Noe kald i hottentotten etter en god pause i snøen.7 poeng
-
Akkurat hjemme igjen fra en fire dagers snø-tur med ski, truger og pulk i Telemarks-heiene! Ble en vanvittig flott tur med mye forskjellig vær, blogginnlegg kommer etterhvert... Allerede i gang med ny tur! Rakk å komme hjem og snu da:) Klarte faktisk å glemme solbriller, heldigvis hadde Simon med et ekstra par som jeg må si var rimelig tøffe!7 poeng
-
Vinterferie denne uken og det lå an for godt vintervær bortimot hele uka. Skulle bli godt å kunne komme seg på tur igjen etter å ha hanglet med forkjølelse nesten hele februar så langt, samt mye overtid på jobb i tillegg. Det begynte bra med en topptur sist lørdag😊 Utsikten fra Pikfjellet: Utsikt ned på hytta vår fra toppen: Linjer: Kjørte lett randooppsett på turen: På mandag reiste vi til hytta. Mandagskvelden kunne by på en flott solnedgang og det var godt å slappe av etter å ha måket verandaen fri for snø 😊 Natt til tirsdag knallet minstedatter, Grete Johanne til med feber, øyeverk og influensa og det var bare å reise hjem. Onsdag fikk min bedre halvdel influensaen og jeg har pleiet de syke siden. Håper nå på at de drar seg til slik at jeg får komme meg ut for en soveposenatt i løpet av helgen. Etter å ha gått ut og informert på bloggen om at jeg har utfordret meg selv til å ligge minst en natt i sovepose hver måned i år, spøker det for prosjektet mitt allerede andre måneden...5 poeng
-
Drømmeforhold i marka i dag også. Kaldt fra morgene av, men våren er i anmarsj, det drypper fra trærne i sørhellingen. Prøvde også å finne igjen en gammel teltplass, men tok av på feil myr. Kom til et tre jeg kjent igjen fra i sommer og sjekket GPS'en. Det var riktig gått, men en myr for tidlig, gadd ikke gå opp igjen bakken, da det begynte å bli seint. Skreiv feil i snøen... Gravde ut åpningen i glo'en. Brukte dette til å lage en plass i solen🌞. Mange blide mennesker innom.5 poeng
-
Slik så den ut i dag, helt nedsnødd. Hadde med spade og metermål. Mye snø, målte 95 cm så det ble en lenger økt å måke. Innvendig høyde ble målt til 125 cm, mot 152 cm når den var ny den 13 januar. Lag 2 ser ut som det er det som har sunket mest, men helt fin og overnatte i fortsatt. Pakket snøen over den. Ikke til å tro at den er 270 cm innvendig diameter, blir nok lurt av all snøen oppå. Håper den blir brukt i løpet av vinterferien.5 poeng
-
Uten tvil Mohair. Har begge deler, men bruker utelukkende mohair fellene. Om du er flink og behandler de, så tilsier min erfaring at de ikke suger mer vann og iser oftere enn syntetisk. Slites derimot en del raskere. Spesielt om du vandrer på isete og skarete føre.3 poeng
-
Sjekk ut outlet’en til Helsport. Jeg er veldig fornøyd med min dunjakke derfra til under 1000-lappen. Jeg kjøpte en størrelse større enn normalt og tar den kjapt utenpå skalljakka når det er kaldt. Den er ekstra tykk i øverste del av ryggen og det merkes godt. Den jakka er varm og god. Beste kjøpt jeg har gjort på årevis. Jeg 💕 den jakka.3 poeng
-
3 poeng
-
3 poeng
-
Ikke idag, men for ett par dager sida.. Som utflyttet sørlending i paradis som dette, gir det meg mange spektakulære opplevelser. Dårlig kamera og lys på bilder og sånn, men flott allikevel:) GLOPPEN! På Utvikfjellet. Villrein i bildet. Eggenipa i senter: Det blåser godt/mye/ofte her på vestlandet. Bildet tatt på Dunheia. Fjellet "Skjorta" til høyre.3 poeng
-
Har begge deler pga kjøpe feil først dvs syntetisk......sitter som fjell men blir neste som gå med truger,nei gå får moahair (har gamme 54)2 poeng
-
Veldig fornøyd med mohairfellene, kort. Sikrer meg mer glid, samtidig som jeg har meget godt feste. Gjelder med pulk, og uten. Har de gamle syntetiske kortfellene, men de er egentlig ikke i bruk lengre:)2 poeng
-
Pris - kvalitet - vekt henger som kjent i sammen. Om du vil ha det billig, så har Bergans noe av de bedre. Går du bort fra pris, vil jeg si at Mammut, Arcteryx, Rab, Mountain Hardware som har mye bra mot "klatrejakker" hvor design snitt, vekt og løsninger er på topp. For Kilimanjaro trenger du vanlig norsk vinterutstyr. Dvs ei jakke til pauser, kvelder og toppstøtet som bør være såpass romslig at du kan ta den utenpå skalljakka.2 poeng
-
Jeg skjønner ikke helt ønsket om ventilasjon. Man tar ikke på seg dunjakke om det er for varmt. Da tar man den av? Å svette eller bli våt i kulde er uaktuelt.. Om det regner eller er vått/fuktig tar man heller ikke på seg dunjakke. Det er rett og slett ikke nødvendig. Jeg syns Bergans har noen kjempeflotte dunjakker - og jeg har en selv fra 2005, som virkelig har fått kjørt seg hardt, men kan ikke se på den at den er brukt foran bålpanner og ymse langturer i inn og utland. Denne er for bruk utenfor skalljakke.2 poeng
-
Skal innom cumulus fabrikken senere i dag (forhåpentligvis) og gleder meg2 poeng
-
2 poeng
-
Nå ble det veldig mye dunjakke snakk over så har ikke lest alt, men har prøvd å skimme over for å se at ingen har foreslått det jeg foreslår. Rab Microlight Alpine Jacket har jeg og er veldig fornøyd med. Denne har dog "kun" 750FP dun. Finnes også i en long versjon. Arcteryx Cerium LT Hoody er et annen alternativ som har 850FP dun. Har du ikke noe i mot blå har de denne på salg hos Platou nå. Ellers må du ha lykke til videre med turplanlegging, høres utrolig spennende ut!1 poeng
-
https://www.tek.no/artikler/samletest-store-nodladere/426110 Stor test av Powerbank1 poeng
-
1 poeng
-
Har du vurdert Sir Joseph sine dunjakker? Vi har en og den er av ypperste kvalitet. Har forsterking på armene og tåler veldig hard bruk. Ikke er merke i den heller etter utallige timer foran bålpanna. Eneste ankepunktet på akkurat den jakka er at den er kort. Et kriterie som jeg er usikker på om du har nevnt, men som også betyr mye for mange (?) er tidløshet. Der syns jeg Sir Joseph sine jakker utmerker seg med veldig tidløst design. Jeg har ikke finmyst men sjekk f.eks https://fjellutstyr.no/produkt/merker/sir-joseph/sir-joseph-koteka-man-ii-black eller https://fjellutstyr.no/produkt/herre/jakker/dun-primaloft/sir-joseph-koteka-man-ii-blue-2 https://fjellutstyr.no/butikk/merker/sir-joseph Kårvatn er ellers veldig behjelpelig ved spørsmål..1 poeng
-
Mange oppgir lav vekt og lav komfortsone. No som sikkert er riktig i de fleste tilfeller. Som kjent veier både dun og nylonstoff noe. For å komme ned i vekt er mange av disse lette posene så trange ( liten omkrets) at det er som å ligge i et kondom. Mitt råd er å finne en 'referansepose' og sammenligne omkrets og skulderbredde med det potensielle nykjøpet.1 poeng
-
Ja har begge deler, men bruker kun syntet om det er is/hardt føre i lavlandet. Ellers mohair, også på ettervintern i høyfjellet, med litt impregnering er det svært få ganger at de ikke har fungert under blaute forhold på slutten av dagen heller. Er kun under pulketurer at jeg har med ekstra feller, men da ett par kortfell og ett par langfell.1 poeng
-
Åsneskortfeller får du ofte for en slikk og ingenting i restekasser, kan være greit å sjekke etter når du er i butikken.1 poeng
-
Skal du gå nå når det er tørrføre er det mohair som gjelder. 45mm burde passe uansett skitype. Syntetisk er for vått føre og når det er isete, mohair trekker vann og slites fortere på isete føre. Glem ikke å ta med smurning, at the end of the day så glir det bedre. På tørrføre bør det være greit å få feste med voks. Så lenge du er på den "blå siden" av voks-skalaen er det bare å klaske fellene oppå ved behov for mer feste. Mykere vokser bør skrapes av for å unngå at de setter seg i limet.1 poeng
-
Svært mange fornuftige råd i tråden. Min erfaring er at det i stor grad er snakk om vane med basis i dine skiferdigheter (les - du blir ikke en bedre skiløper ved å skifte fra 75mm til BC eller omvendt). Oppsettet du foreslår vil helt sikkert fungere som bare det til ditt bruk. Bruk litt tid på å sjekke at støvlene du velger passer foten din godt. Jeg har samme erfaring med Crispi / Alfa som @Omnilite. Etter mange år med Alfa støvler som etterhvert blir mye som hansker byttet jeg til Crispi Stetind. Uheldigvis vil ikke mine føtter samarbeide med Crispi, og etter å ha brukt nesten like mye penger på sportstape og gnagsårplaster som på støvlene måtte jeg krype til korset og handle Alfa Skarvet. Nå er de snart klare for utskifting igjen (4-5 år gamle). Har forstått den nye Advance serien er stivere....1 poeng
-
Stellar equipment sin dunjakke er jeg veldig fornøyd med, samme med bergans slingsbytind. Slingsbytind har jeg brukt året rundt, som mellomlag ved kaldt sjøørretfiske, pausejakke, og byjakke. En av mine "goto" jakker:) Du kan jo også sjekke cumulus sine dunjakker, de skal være gode!1 poeng
-
Slik jeg oppfatter det har dere begge rett. I "små" vintertelt som HS Patagonia får jeg nok varme fra primusen til å få ut mye kondens, selv ved kaldt vær. Det har ikke noe fortelt å snakke om, og mye ventiler. I store telt som HB Keron 3 GT, blir volum/areal for stort til at det blir nok varme til å ut kondensen når det er kaldt. Her er også ventilene litt langt ned syns jeg. Jo kaldere det er jo mindre blåser det vanligvis, og vanskeligere å få god ventilasjon. Ender ofte med å lufte på toppen av døra. Vil anta at volumet i Keron 3 GT er nesten 3 ganger det som er i Patagonia, så det er mye mere luft å fordele den CO'en som blir produsert når du fyrer. Hadde sikkert vært fint og hatt en tett duk mellom innerteltdelen og campdelen i forteltet, slik at kondens og CO var på et mindre volum som var lettere å lufte/varme når en koker mat. Bruker også en stor Trangia kjele til å smelte snø, og bare en liten kjele til å koke i. Og koke i 4,5 literen blir det alt for mye areal som damper av når lokket tas vekk. Når vi er flere og mat skal lages syns jeg også det er fint å bruke BernieDawg stillebrenner CAP på Omnifuelen. Brenner både stille og rent, og skal ikke øke CO etter det jeg har lest, men ikke sett noen målinger på dette.1 poeng
-
Støtter dette, er man heldig med været er dette en veldig flott tur. Kom til Haukeliseter i dag, knall sol. Været generelt var både og, men det er slik det skal være. Har gått denne en del ganger nå, og blir liksom ikke lei. Rjukan er også en fin tur hvor man kan avslutte med Krossobanen og museums besøk for den som har interesse for dette (tungtvannsaksjonen) Men hvis du aldri har krysset før, ta Haukeliseteren1 poeng
-
Skredkurs i Eikedalen i dag. Veldig bra opplegg og godt oppmøte fra alle nødetatene, samt frivillige. Kunne kanskje vært litt heldigere med været Men man kan ikke få alt på en gang1 poeng
-
1 poeng
-
Vi kom ned fra en flott 3 dagers tur inne ved svenskegrensen - Susendalen. Det var meldt kjølig, og noe vind, så forberedelse var deretter. Mye ull, dun, fiber og godt humør. Jeg glemte stil-longs, og det var like før jeg savnet den når det nesten bikket 20 blå. Heldigvis hadde vi alt annet i boks. 17,8 minus første natta og 19.8 andre natta, og en kald vindtrekk - her oppe på nesten 750 meters høyde. Målet var svenskegrensen og den nådde vi - 7-8 km. Overnattet på vei innover, og ved målet, og gikk ut i ett strekk i kulden i dag. Klar for oppstart ved Sjånes- Susendalen. Noe planlegging for å få alt med i 2 små pulker som har plass på tvers. Måtte slepe opp en bil underveis, så det tok noe tid for å komme i gang. Ikke noe å si på humøret.. Etter dag 2 - børster av is før nedpakking - berger teltet veldig tørt på denne måten.. Målet nådd... dett var dett på dag 2 - slå leir.. Bilde tatt fra sverige.. I morges.. minus 19,8 på natta, og tempen ville ikke stige med sola. Bare minus 17 når vi pakket. Fyrte primus til siste slutt.. Problemet med kulden er føttene til ungene, så de beordres ut i skibakken så de holder seg i aktivitet mens vi pakker siste rest. Snart nede.. Minus 10 når vi stopper for å ete. Real faller i smak! De hadde ikke smakt det før, så det var jo lit betryggende å høre.. En flott tur der det meste klaffet. Mye utstyr og det er betryggende at ungene selv regulerer temperaturen med dunjakker og luer, buff etc..1 poeng
-
Hullet ser noe suspekt ut, det er sant. Sist i august i fjor forsøkte jeg med rekeskall på åpent vann. Kom til vannet (480 moh) om kvelden i beste fisketid på ettermiddag/kvelden og fikk kun én ørret på vel halvkiloen. Litt mismotig slo jeg opp teltet ved en bekk med god vannføring inn i vannet. Bukta der bekken renner inn er 4-5 meter dyp utover i vannet. Men før køyetid hev jeg ut flere never med rekeskall jeg pleier å fryse ned til dette formålet, til å lokke fisken nær land. Og fangst ble det dagen etter, seks pene ørreter og ei røye på et-par timers fiske. Har trua på at rekeskallet hadde lokket fisken inn mot bekken. Typen er kongereker (scampi), kjøpt på Co-op. Visstnok såkalt "usertifiserte" reker ifølge denne artikkelen. Men siden ørreten er dyslektiker(?) tar jeg sjansen på å fortestte uvesenet. I fryseren min vokser i hvert fall lageret med rekeskall fram mot sommersesongen.1 poeng
-
Solen står på halv påske fra skyfri himmel. Temperaturen er akkurat nede på de gode blå og en lokal superhelt kan bekrefte at det har vært snøfall i Bergsdalen. Det er bare å pakke bilen og komme seg avgårde. Men livet slutter ikke å eksistere bare for at jeg skal på tur... småen må leveres i barnehage og tiden går fort mot dagslys.... mye smådill og uhell gjør at jeg ikke kommer meg avgårde før det er blitt godt lyst ute. Fortsatt i god tid før lunsj. I dag skal jeg F*** meg komme meg opp til Høgabu Jeg kan ikke engang begynne å beskrive så bra forhold det er nede i dalen. Vi snakker enkelt å greit tidlig Påske Men jo høyere jeg kommer jo mer tar vinden.... Ikke at den er noe problem isolert sett, men den gjør sitt med føret på vei oppover. Periodevis mye is. I mangel på bedre ting å ha på mohair fellene mine prøvde jeg solkrem trikset.... Det fungerte bra for gliden, men langt ifra bra for feste Bakglatte ski i perioder. Hjalp heller ikke på at jeg hadde glemt de andre fellene hjemme. Møkk! Jeg tar meg en slurk vann å fortsetter med friskt mot Fjell og natur rører helt klart noe i sjela på meg. Jeg tar meg selv i å ta noen kunstpauser på vei oppover og bare beundrer utsikten. Det er ikke alt for mange av disse dagene i året. DNT har vært på stedet å kvistet løype allerede. Så alt skal være klart for vinterferien og mange fine dager i fjellet Dette var siste bildet jeg tok, 500 meter lenger fremme måtte jeg dessverre snu! Det var ikke mulighet for meg å gå lengre. Jeg kom meg verken opp eller ned Ren is og fortsatt en kilometer til jeg var fremme på Høgabu. Jeg prøvde å ta av meg skiene for å gå på bena i stede, det var sjanseløst.... Fjellet var helt blankpolert å tanken på å renne ned igjen, alene på tur.... ja jeg kalkulerte rett og slett med at det var tryggest å snu! Selv om jeg hadde meg en runde å fikk velsignet fjellsiden der på godt Nord-Norsk.... Ruten jeg hadde på klokken kunne fortelle meg at jeg var ca 800 meter unna hytten, men skal vi tro GPS sporet på kartet over tror jeg nok at det var litt lengre til "mål".... 2 - 0 til føre og forhold. Neste gang, ja neste gang skal jeg helt fram Er det noen som har gode tips på hva man gjør når det er blank is?1 poeng
-
1 poeng
-
Hittil i 2018 har jeg vært så heldig å få gode turvenner på besøk i flere av helgene, og det har blitt noen veldig fine turer ut av det. Denne helga var nok en slik. Fedag kveld dukket @Heriks opp for en kort testtur for å få testet telt og pulker i Ringsakerfjellet før neste helgs forumtreff på Grotli. Avreise lørdag formiddag - tåke fra morgenen men yr hadde jo lovet sol. En times biltur opp til Skvaldra. Grubling i bilen på hva kan man ha glemt, men min konklusjon var at alt var husket på så dette lovet jo veldig bra! Vel framme på parkeringen - tåke og skyer var borte og det var overhodet ikke noe vind - men en vesentlig ting åpenbarte seg.. Pulkselen min lå igjen hjemme!! Et par telefoner rundt, men ingen hadde mulighet til å stikke innom etter og hente og møte oss på halvveien - vinterferie og fantastisk vær = folk er ute. Litt kjapp grubling - reise helt hjem og hente selen ville bety 2 timer forsinkelse og nye 100,- i bompenger - og vi ville kommet opp igjen såpass sent at turen måtte kortes inn litt. Konklusjon er at man tester om dagstursekken og pakkreimer kan duge. Det viste det seg heldigvis at fungerte helt fint! Kort middagsrast i sola utenfor Godlidalshytta og så ake noen korte metre ned igjen til en liten plass nedenfor hytta som så ut til å gi litt godt le og ly for vær (Var jo meldt hele 2m/s i løpet av natta). Opp med telt og graving av kuldegrop og litt rigging av div luksus inne i teltet. Veldig trivelig kveld, varm og god natt. Tåke og lite utsikt ga ikke voldsom lyst til noen lang tur i dag så da ble det bare kort aketur ned igjen til bilen og så hjem igjen til en solid egg og bacon-brunsj. Tusen takk for turen!1 poeng
-
"Jeg kunne jo skrevet en liten turrapport på fjellforum da" - men den ble visst nokså lang Leses på eget ansvar! Lenge har jeg tenkt på en solotur på vinteren, men vært redd både for mørket, det å fryse og bruk av brenner i teltet. For noen uker siden ble jeg overraskende inspirert av noen flotte turdamer på Instagram, og bestemte meg for at nå fikk det bare briste eller bære. Turhelga ble valgt med bakgrunn i at mannen hadde arbeidshelg, og en stund så det ut til at det ikke skulle bli så altfor kaldt. Et par dager før avreise viste værmeldinga brått -16, og jeg ble derfor litt nervøs for om soveposen min med komfort på -12 ville gjøre susen. Jeg bestemte meg derfor for å sy en innerpose, i håp om at den skulle berge meg gjennom natta dersom det skulle bli for ille, i tillegg til at værmeldinga så litt mer lovende ut dagen før avreise. I dagene før avreise begynte det å hope seg opp med turutstyr i stua, og jeg var stadig ute i hagen for å øve med primusen. Da strømmen tilfeldigvis gikk en dag, fikk jeg til og med ordna meg med litt lunsj Turfeberen hadde for alvor satt inn, og jeg gleda meg som bare det! I tillegg til litt turinspirasjon, hadde jeg også sett noen kule oppskrifter på deilig "primus-pizza" og noen fristende bilder av sveler til frokost, så det ble med i matposen. Endelig kom dagen for avreise. Jeg hadde med meg alt jeg kunne komme til å trenge av utstyr, og litt ekstra for kosens skyld. For det var jo hele poenget - å kose seg på tur, alene for første gang Været var helt fantastisk, og vi starta morgenen med strålende sol. Pulken endte opp med å veie mer enn jeg hadde sett for meg, og de første kilometerne gikk vi i stigning. Det var nok tyngre for hunden enn for meg, og til slutt koblet jeg han av for at han skulle spare litt krefter. Jeg har tidligere vært plaga med gnagsår i fjellskiskoa mine, men i god tro tenkte jeg at dersom jeg satte på gnagsårplaster før jeg gikk ville det sikkert gå fint. Det gjorde det for det aller meste også, men da jeg nærmet meg dagens første stopp kjente jeg at det begynte å bli sårt i skoen. Det passet derfor ypperlig med en stopp på Heggelia, hvor vi ble tatt så godt i mot - selvsagt skulle hunden få være med inn Dermed fikk jeg justert på gnagsårene, spist litt og hunden varmet seg foran peisen. Jeg ble likevel litt engstelig da verten kunne fortelle at det hadde vært -18 da han hadde åpnet i solskinnet samme morgen. Han syntes derfor at det var veldig tøft å skulle ligge ute i telt, og inni meg tenkte jeg at det kanskje kom til å bli i tøffeste laget! Vi kom oss avgårde igjen, og en drøy kilometer senere fant vi oss en flott teltplass ved et lite vann. Betjeningen på Heggelia hadde opplyst om at det blåste surt fra nord, så jeg forsøkte å finne en fin plass i ly. Da oppdaget jeg også at kartet og kompasset lå igjen hjemme..... Teltplassen kom på plass likevel Senere på kvelden angret jeg på at jeg hadde spadd ut forteltet, da teltet plutselig hadde flyttet seg 15 cm den veien, og soveposen min hang i fritt fall Heldigvis var den nokså enkelt å dra teltet en liten halvmeter andre veien, i og med at det er selvstående. Etter at teltet hadde kommet på plass, var det på tide å fyre bål med all veden som jeg hadde drasset med meg ei mil inn i skauen (!!) Jeg tenkte at det var greit å grave bålplassen ned, slik at bålet ikke skulle forsvinne i snøen. Lite ante jeg at snøen var like dyp som jeg er høy, og derfor gravde jeg nokså lenge for å få en fin plass Hunden var lagt til rette, og endelig kom det deilig varme fra bålet. Sola begynte å gå ned, og det samme gjorde temperaturen! Det jeg hadde glemt var hvor redd hunden min er for bål, og det ble derfor altfor "intimt" nede i ei slik grop - den fikk brått panikk, pila inn i teltet og nektet å komme ut igjen. Så da satt jeg der da, mutters alene i kulda og fyra bål. "Kose-faktoren" sank i takt med sola, og etter å ha forsøkt å få ned litt bålniste, kom jeg meg inn i teltet jeg også. Da jeg landet i soveposen begynte det å synke inn hvor langt jeg hadde gått, hvor lite mat og drikke jeg hadde fått i meg, og at telefonen min så ut til å dø av kulde raskere enn jeg hadde sett for meg. Før jeg skulle fyre i teltet hadde jeg planlagt å lage middag, så jeg begynte med det. Pizzadeig ble laget, og diverse garnityr funnet frem. Men så, tenkte jeg at det hadde jo vært lurt å fylle primusflaska med brennstoff før jeg skulle i teltet for kvelden. Men hvordan var det nå jeg fikk ut trykket igjen? Herregud som jeg kløna! Bensin overalt, kalde fingre og en rekke banneord... Banneorda skulle nok mest kompensere for at jeg begynte å bli litt stressa - tenk om jeg ikke fikk liv i primusen igjen? Til og med bikkja hadde begynt å hutre på dette tidspunktet. Liv ble det heldigvis i primusen, og noen likfingere senere ble det også pizza! I tillegg skapte jeg også et minne for livet - da jeg underveis i matlagingen brant meg på litt kakao jeg akkurat hadde laget, og bare skulle ta litt snø i munnen for å kjøle ned den brente tunga. Lite tenkte jeg på at jeg tok fra samme snøen som jeg akkurat hadde dynket med bensin Det smakte rett og slett alt annet enn nydelig!! Pizzaen var god, men samtidig smakte det ikke med mat. Et sikkert tegn til meg selv om at jeg hadde ventet for lenge med å spise! Etter mye om og men fikk jeg også primusen inn i teltet, og bikkja sluttet å hutre. Det var deilig med varme i teltet, men samtidig var jeg utrolig utilpass. I boka jeg hadde med meg, leste jeg den samme siden ganske mange ganger mens jeg fulgte med på brenneren. Til slutt klarte jeg heller ikke å holde meg lenger, og måtte bite i det "kalde" eple for å ut på do. Der kom likevel bålgropa til sin rett, for den var perfekt å gjemme seg i for å tisse når man er over snittet mørkeredd Vel tilbake i teltet spiste jeg litt frossent smågodt, og til slutt tok både hunden og jeg kvelden. I løpet av natta var jeg takket være den nye innerposen overraskende varm, men livredd for at kompanjongen min skulle fryse. Jeg våknet derfor med jevne mellomrom for å sjekke temperaturen i posen hans Da vi begge våknet neste morgen, var alt glemt.. Sola var på himmelen, og alle nerver glemt! Svelene til frokost ble likevel et litt for ambisiøst prosjekt i kulda, og kostet definitivt mer enn det smakte. Aldri har jeg lengtet så etter en pose real turmat! Nedpakking av teltplassen gikk supert, hvis man ser bort fra noen sporløst forsvunnede potesokker... Også på veien hjem stoppet vi på Heggelia, og til vår store glede var vertskapet det samme som dagen før. De siste kilometerne tilbake til bilen ble seige - hunden var lei, kald og sliten, og saftige gnagsår et faktum! Bilen var så kaldt at da vi hadde parkert hjemme, var den enda ikke varm Men det var heldigvis sofaen! Og der ble vi værende resten av kvelden, mens vi satte til livs resten av godteriet som var blitt for frossent til å spise på tur..1 poeng
-
Droppet jobbing og fikk en tur denne uken også, denne gang med Løvstakken på ruten: Ymse vær, med både sol og regn og tåke. På det første bildet skimtes oppe til venstre den store firkantede varden på Løvstakken, mens på det neste ser man de to mastene på toppen (og at HDR-funksjonen på Moto G4 Plus av og til sporer av og lager rariteter i lysnivået). Tredje bildet er fra oppstigningen til Damsgårdsfjellet, der går jeg med poncho på, siden det begynte å regne på turen ned fra Løvstakken. De to siste bildene er fra Holefjellet, der det var såpass godt med snø at jeg gjerne skulle hatt truger eller ski et stykke: Nok en fin tur - men det må da for svarte bli flere enn én pr uke! Jeg bestiller herved bedre vær, litt mindre jobb, megadose turentusiasme og mindre tid foran PC-en for å sjekke hva som skjer på Fjellforum1 poeng
-
1 poeng
-
1 poeng
-
Har vært på trugetur i Maridalen i Oslomarka både i går og i dag, mye snø der for tiden. I går ble det Skar-Fagervann-Lyberga-Maridalen skole. Det var meldt sol på formiddagen, som jeg ikke så noe til, og tåka lå tjukk over Fagervann, men jeg så både harespor, elgspor og spor etter et eller annet dyr i musestørrelse. Fine snøformasjoner på trærne. I dag ble det Vaggestein-Gaupekollen-Vaggestein i snøvær og noen få minusgrader, altså ganske fuktig på slutten.1 poeng
-
1 poeng
-
1 poeng
-
1 poeng
-
Takk for mange inspirerende og spennende blogger! Jeg ligger enda litt bakpå iforhold til mange av dere, men har et skikkelig prosjekt gående nå. Meg og en kompis ble fedre samtidig, og bestemte oss raskt for å bli tryggere på fjellet for å kunne gi våre døtre den "friluftsoppveksten" vi ønsket. I samme slengen utnyttet vi muligheten til å lage en liten blogg ut av det. Setter selvsagt pris på alt av tilbakemeldinger, tips og råd! www.fjellfedre.no1 poeng
-
1 poeng
-
1 poeng
-
Lesedagen ble ødelagt av finvær. Blå himmel, sol og rett under null grader. Tok skia fatt og ble belønnet med nyoppkjørte løyper. Gjorde det litt enklere for hundene, samt at jeg da var ganske trygg på at isen på vannet skulle holde oss. I tillegg lærte jeg at sol blenderen bør benyttes på objektivet...1 poeng
Vinnerlisten er satt til Oslo/GMT+01:00