Vinnerliste
Populært innhold
Viser innholdet med mest poeng fra 11. jan. 2018 i Innlegg
-
7 poeng
-
I mi jakt etter eit par smørbare ski utan stålkant, med spenn, og gjerne kortfellesystem, ringte eg til slutt til Åsnes for å klage mi naud Dette etter å ha tråla både bruktmarknad og marknaden elles. Der kunne ei blid dame opplyse meg om to ting; Breidablikk kan ikkje heilt samanliknast med Ingstad, som eg ser vert gjort innimellom, den skal ha hakket meir spenn. Det kjem ei ny ski til neste år, utan stålkant, med meir spenn enn Breidablikk, og noko slankare, om ikkja akkurat ein "kilometerslukar" ala E99 eller Amundsen så i alle fall betre eigna til "kilometer-turar". På spm om spesifikasjonar ville ho ikkje seie for mykje då skia framleis er under utvikling, men i mål ville den kanskje vere noko ala Nansen. Då måtte eg berre skrinlegge heile "klagetalen" min, og seie halleluja i staden. Endeleg ei god allround fjellski utan stålkant, med kortfellesystem. Håpar eg!7 poeng
-
Da er prosjektet med å bygge en iglo i marka (like ved turpostkassa ved Abboråsen ved Kleiva) i gang, etter litt startproblemer. For å greie å bygge, tok jeg med telt og mat, bensin for 5 dager. Første dagen gikk med til å komme seg ut, da jeg var seint avgårde. Dag 2 fant jeg ikke hovedkoblingen til senterfeste. Fryktet at det var mistet, men kona fant det heldigvis hjemme. Ikke ofte jeg er glad for å ha glemt noe, men ble det nå. Det ble pakking av der hvor den skulle stå, festet senterfeste, brukte også vann slik at det skal sitte fast denne gangen. Var et problem forrige gang. Har også laget 4 hull sikkert at 4 plugger også settes ned. Flytter dette på seg blir at bare tull. Valgte også å vinkle underlaget slik at det skulle bli lettere å få første laget riktig. Alt bygger på at det blir riktig. Veldig løs snø, synker langt ned i. Bygger en på 9 fot utvendig mål denne gangen, opp to fot fra forrige iglo. Kom så langt at jeg er klar til runde 2. Runde 2 og 3 er ganske lette, hvis første laget er laget rett. Har laget en fast plass hvor jeg skal stå å ta bilder denne gangen.5 poeng
-
4 poeng
-
4 poeng
-
4 poeng
-
Til det du nevner så trenger du hvertfall et godt stativ som ikke veier så mye samt Lightroom eller Photoshop. Er ikke utstyret det kommer an på, men teknikk og forståelse både i felten og hjemme foran pcen. Blir ikke noe bedre fotograf med high end utstyr4 poeng
-
3 poeng
-
Jeg har brukt en Black Diamond Orbit i flere år: https://www.fjellsport.no/black-diamond-orbit-process-blue-1.html Den veier 84 gram, tar liten plass, kan dimmes ned til romantisk stemning og lyser med 60 lumens på det sterkeste Tipp topp tommel opp fra meg.3 poeng
-
Artig å se forskjellige løsninger. Selv bruker jeg kartanker hvor jeg har et par tykke ull»tøfler» utenpå i fotposer hvor det er lagt inn liggeunderlag. Har også i år anskaffet meg et par polar sko med -90 grader temp rating til de dagene man trenger noe som er litt mer praktisk å vandre rundt i.2 poeng
-
Det er helt gull. Når det er kaldt kjører jeg Rab duntøfler inni Helsport bivuakksko som jeg har kuttet til litt sitteunderlagmateriale som en ekstra sole i. Holder meg varm på beina i -20 😃2 poeng
-
Klabber det, så ha en blå ekstra i lomma som du legger oppå. Dersom det har fått herdet nok så klabber det ikke. God tur.2 poeng
-
Støtter denne. Har brukt den et drøyt år og er strålende fornøyd. Passe liten og gir passe mye lys. Også veldig kjekt med dioden rett ned om man trenger mer konsentrert lys til matlaging eller andre oppgaver.2 poeng
-
Kjøpt på TGR til ca 40 kr. Bruker 2 stk AA. Ca 2.5 meter streng med dioder. Akkurat like langt som buen til innerteltet i et Svea 4 Camp. Dvs det ser ut som 2 veldig tynne ståltråder med minidioder på. Ikke akkurat leselys. Fine som pynt + at det ikke er helt mørkt i teltet er en fin liten trygghet for ungene...2 poeng
-
Fyttirakkern! Sjølv for meg med allergi mot korte ski trur eg detta hadde blitt drygt God tur!2 poeng
-
Hard underlagsvoks. Kan bruke grønn eller egne typer som er laget for formålet.2 poeng
-
@Lompa Det jeg opplever er at det på boks krymper inn og blir ei hard kjerne, jo eldre jo bedre nesten. Når det kommer til slitasje ved normal bruk er tube overlegent. Mulig det bare er jeg som har brukt boksklisteret på denne måten? Lærte trikset av en lærer på idrettslinja i sin tid.2 poeng
-
Apropos sikling, så har jeg også lagt inn søk på Finn på et par Nansen som en mellomting av Ingstad og Fischer PowerliteWax. Da gjerne i en litt kortere versjon, selv om jeg egentlig trenger så lange ski som mulig tyngdemessig. Men jeg har god tid, og klarer meg fint med det jeg har2 poeng
-
Og litt opplagsglider på sommaren er i alle fall å tilrå. Ikkje noko hokus-pokus. Har du først gjort det, og så sikla og børsta påfølgende sesong.. Ja så har du i grove trekk lært prosessen med prepping av ski.2 poeng
-
Denne turen var Jens og jeg på i 2012. Vi var av gårde siste uka i juni og vi hadde følelsen av å dra tilbake i tid, fra sommeren til våren. Vi startet med å padle over Breidvatn. Etterpå ble vi enige om at vi burde padlet nærmere land. Det var kaldt i vannet og i ettertid ser vi at det ikke var sikkert nok. Lurt å ikke gjøre samme feilen gang på gang på gang. Vi la til land ved Kilane og bærte over til Kaldsåni. Så padlet vi til innoset til øvre Kaldsvatn og fant en teltplass der. Jammen ble det et par fine ørreter på veien, de ble en glimrende frokost.. Dagen etter ble det en del bæring. Først sekk og så kano. Vi var det enige om å padla kanoen opp et roligere parti i elva. Vi hadde ikke sett nøye nok på dette partiet og når vi var halvveis kom vi til et sted hvor strømmen fulgte en fjellknaus som stakk ut i elva. Strømmen traff derfor tuppen av kanoen fra siden, som en slegge. Kanoen ble slengt den ene veien, vi ble kastet den andre veien, og kanoen gikk rundt. Smeltevann er kaldt, og det ble nok litt panisk i starten, i hvert fall for min del. Men vi kom oss til land og kanoen var like hel. Det eneste vi mistet var mine briller. Heldigvis hadde jeg med solbriller med styrke og været var fantastisk. Det klarnet faktisk opp i kort tid etter velten og klestørken gikk greit. Dette værskiftet var helt motsatt av hva som var meldt. Nok en gang viser det seg at langtidsvarselet ofte ikke slår til i fjellet. På veien oppover i dalen fikk Jens et par fine ørreter i et tjern (den største var 750g). I elva var det iskaldt vann og livløst. Det var synd, elva var skikkelig fin mange steder. Til slutt kom vi oss opp til utoset til Einarshyttvatnet. Der fant vi en usedvanlig flott teltplass. I terrenget var det mye snø og is, og vi var nok en uke for tidlig ute for fisket sin del. Men det var allikevel flott å være der oppe, særlig siden det var så fint vær. En flokk på 10 reinsdyrbukker så vi også! Det ble et par netter oppe på fjellet. Vi henta kanoen og padlet rundt i isflakene. Det var veldig flott, men fiskesuget trakk oss ned i dalen igjen. Dermed bar vi sekker og kano ned i dalen. Selv om vannet i Kaldsåni var kaldt, så fikk vi mye fisk i tjerna som ligger på nordsida av elva. Det var fisk overalt, også i små bekker. Døgnfluene klekka, og vi fikk fiska fra oss. Det var lite spor etter mennesker her, og sauene var ikke sluppet ut på beite ennå. Vi så derimot hoggorm, ryper og elg i solnedgang. Det var også overraskende stor fisk i noen av de små tjerna. Jens mistet en stor, det var den håven da. Hjemoverturen gikk uten uhell. Året etter dro vi litt lengre opp i elva, da dro vi to uker senere.2 poeng
-
Må innrømme at det ganske mange mil mellom måten jeg smører de tynne pinna og måten jeg smører fjellskia på. Skal jeg ut og stampe og gå tungt eller bratt så er faktisk en enkel måte å bruke universal klister på boks (ikke tube). Smør dem en dag eller to før avreise og sett dem ut. Da får du en dønn hard såle som tåler det meste og slites sent. Selvfølgelig ikke den beste glien, men det funker. Har brukt dette på glittertind skia mine i femten år nå, smører dem to ganger hver vinter. Ellers så er jeg opptatt av å ha trygt og sikkert feste. Det er riktig som nevnt over at rubbing (sandpapir) må til uansett, da sitter det lengre. Mange og tynne lag hindrer ising og er noe man bør lære seg. Seks til åtte lag pleier jeg legge,kommer ann på føret og voks type. Lite triks med tørrvoks for å få bedre feste kan ofte være å legge et siste lag i fremre halvdel av sona som du ikke korker, dette bør være jevnt uten klumper. Når man bruker klister legger man det kaldeste klisteret i bunn og varmere over. Pass på så det ikke blir for tykt! La det herde ute i halvtime til tre kvarter og legg en blå ekstra oppå klisteret, det hjelper også mot is og slitasje. Uansett hvilket merke eller hva du bruker lær deg noen få, for eksempel kun swix og bli god på det. Ikke rot med mange merker. Jeg bruker mest rode selv. Liten edit: dette med varmt eller kaldt over eller under har mye med snø å gjøre, men hovedregel er at kaldt skal i bunnen. Derimot så lønner det seg når du smører med varme vokser å legge en kald på toppen i et tynt lag for å unngå is. Og husk at det heller ikke skal være klumper i voksen før du korker! Det lærer man seg etter hvert. Håper det var litt oppklarende @Mareng2 poeng
-
Natta er lang i januar, så historien fra årets første vinternatt på fjellet er kort. Bildene får fortelle historien, så får den som ser dikte videre om hvordan det er å være ute en vinternatt.2 poeng
-
På topptur sniker jeg nesten alltid med meg en 0,33 l frydenlund til hver av de som er med. Har ikke opplevd at turkompiser har takka nei foreløpig, og det blir som regel meget godt mottatt så lenge det ikke er 20 blå.2 poeng
-
2 poeng
-
Hjemtur fra jobb over Lyderhorn igjen, denne gang med en stopp på nedstigningen der jeg for aller første gang fikk prøvd StS foldekjelen min for en ettermiddagskaffekopp. Kjelen var egentlig bursdagsgave fra bruttern for nesten et år siden, men pga misforståelser og viderverdigheter fikk jeg den ikke fysisk før i juleferien nettopp. Det ble god kaffe i alle fall Å bruke winter gas var vel egentlig bare ubetenksom sløsing, værstasjonen i Bergen målte rett under 10 °C kl 16 i dag Nær sagt som vanlig vinterstid var det nesten bart på den bratte oppturen fra sør, mens på turen ned mot nord var det bortimot obligatorisk med gode brodder, stedvis var stien en bred elv av is og glasert berg. Men det blir jo bare bagateller når man nettopp har drukket en nytrekt kopp kaffe til solnedgangen2 poeng
-
Ut på tur i ettermiddag. Alltid bra og komme seg over tåka, og skimte sola gjennom trærne. Måtte av med skia i oppoverbakkene. Har med mat og bensin til 5 dager. Dårlig dekning -har litt 4g/E som kommer å går. Måtte vaske bildene for å få de opp. Ligger ved postkassa på Abboråsen ikke langt unna Kongens utsikt ved Kleiva (Krokskogen) Planen er å gå i gang med en igloo, denne gangen en 8 eller 9 fot.2 poeng
-
2 poeng
-
Topptur til Trolltinden i Nesset for nest siste dagen av 2017. Utrolig bra føre og mye snø som ellers. Gjuratinden i Romsdalen2 poeng
-
Ny manuell kaffekvern! Strømløse koffeinentusiasters fremste utstyrstema Jeg syntes at min 3 år gamle Porlex Mini begynte å bli sløv og treg, og hadde fått med meg at det hadde kommet en Aeropress-tilpasset kvern av enda høyere kvalitet på markedet i fjor. Så da ble det en Knock Aergrind, med norsk forbrukerkjøpslov i ryggen, til og med: https://www.timwendelboe.no/accessories/aergrind Like etter at jeg hadde bestilt den nye kverna, oppdaget jeg at jeg også fikk kjøpt nye kniver til Porlex-en i Norge, og bestilte det også : https://temperato.no/component/virtuemart/search.html?keyword=porlex&limitstart=0&option=com_virtuemart&view=category&virtuemart_category_id=0 Begge deler kom i dag, og jeg har testet med 20 gram kaffe (nok til ca 3 dl) kvernet til Aeropress-bruk: Porlex med gamle kniver, 6 klikk ut fra låst kvern: 185 tørn, 1 min og 34 sek. Porlex med nye kniver, 7 klikk ut fra låst kvern: 110 tørn, 1 min og 8 sek. (Økte med ett klikk pga slitasjeforskjellen, som var lett å se.) Aergrind 2 tørn og 5/12 ut (2:5) fra låst kvern: 112 tørn, 1 min og 10 sek. Så en Porlex med nye kniver er tydelig kjappere enn en Porlex med gamle kniver, faktisk omtrent like kjapp som en ny og atskillig dyrere Aergrind. Var da kjøpet av Aergrind bortkastet? Tror ikke det Den kvernede kaffen fra Aergrind var tydelig jevnere i kornstørrelse enn den fra Porlexen, og selv om jeg tidligere har betraktet Porlex som et produkt med kvalitetsfølelse, så er Aergrind en divisjon opp i så henseende. Skal jeg trekke for noe kvalitetsmessig, er det plastlokket på toppen, og at akslingen er en halv nanometer elns off center (tviler på at det har særlig betydning for resultat). Siden jeg hjemme (og av og til på tur) lager kaffe vha Aeropress, er det jo fint at Aergrind er laget spesielt for å passe godt inni den. Porlex Mini passer også inni, men det er mer et utilsiktet sammentreff og krever litt omstokking for å bli optimalt - man bør ha kvernmodulen nederst, med bunnbeholderen oppned oppå, og topplokket på toppen av det igjen - setter man den rett nedi uten omstokking, risikerer man at bunndelen kiler seg fast... Det er en ulempe med Aergrind som gjør at jeg faktisk tror den ikke blir med på veldig mange turer - den er 125g tyngre enn Porlexen (356 vs 231g) og tar bittelitt mer plass. Og når effektiviteten til Porlexen ble såpass mye bedre etter knivbytte, er det nok den som er fremste kandidat til ryggsekken sammen med Aeropress selv om kverningen blir et hakk dårligere enn med Aergrind. Det er uansett mer enn godt nok for turkaffe Og Aergrind får regjere på kjøkkenet.1 poeng
-
Ikke får du over 0,2 av den der og da heller. Men alltid kjekt å være på den sikre siden. Du skal normalt være helt fri igjen etter ca en time. Om du bruker 2 timer ned har du grei sikkerhetsmargin...1 poeng
-
Jepp. Om det skulle knipe om. Gir god gli og er genialt mot klabbing1 poeng
-
Hei Fellar kan du klistre på kva som helst slags smørjeski, men kortfell (fell berre midt under skia der du normalt vil ha festevoks) må "matche" festeanordninga til skia. Det vil seie at kortfellane til Åsnesski ikkje vil høve til andre ski, likeins Fischer sine. Sjå forøvrig ny post frå meg and ny modell utan stålkant som kjem neste år. Fjellski i moderat breidde utan stålkant er stabilt og godt, og bra til allroundbruk med hund, i og utanfor løyper, og etter mitt begrep det beste valget om du skal ha "berre" ei ski.1 poeng
-
Gul glider, eller felleimpregnering har super effekt, alternativt solkrem1 poeng
-
For oss vanlig dødelige og vår bruk i fjellet, så har ikke type grunnvalla noe å si, men for de som i disse dager går fort på Vang har det stor betydning. Bruk grunnvalla eller grønn voks, du får samme utbytte.1 poeng
-
Vil slå et slag for lyssterkt fastobjektiv her. Uansett om du går for speil eller ikke. f1,8 eller f1,4 er snadder og behøver ikke koste skjorta. Tenker på 35mm el. 50 mm. Ellers er det noe som ikke er nevnt her og etter min mening er viktig for å lage gode bilder og opprettholde interessen. Det er forståelsen av samspillet mellom lysfølsomhet, blenderåpning og lukkertid. Jeg har holdt på siden sorthvitt i klesskapet hjemme i blokkleilighet og glemmer de viktige tingene av og til. Som f.eks når en kryper rundt med makrolinsa eller er i bynære omgivelser med mange forskjellige lyskilder. Jeg har lagd en liten laminert "rettesnor" til bruk når jeg glemmer "trekanten": Ett steg til høyre for en av linjene i trekanten dobler lysmengden inn til bildebrikken. Altså ved å skru ISO opp fra 100 til 200 har vi doblet lysmengden inn. Jeg har behov for å minne meg på disse tingene når f.eks. den hersens Mandarinanda i Ravndalen ikke kan stå stille Vil anbefale å lese litt om emnet. Det lærer man mye av uansett hvor lenge man har holdt på. En advarsel: Dette her er avhengighetskapende1 poeng
-
Tja....må jo nesten bli meg selv, det da 🤪1 poeng
-
Ja så ble det tur igjen, og for ikke å gå i mine egne spor fra sist uke så fristet det med en tur rundt Lifjell. Dette er en fin dagstur som ikke krever så lang tid i bilen for å komme til utgangspunktet på Dale. Dale er et gammelt nedlagt psykiatrisk sykehus, etablert i 1913 som sinnssykeasyl og ligger på østsiden av Gandsfjorden. I sine glansdager drev stedet et gårdsbruk og hadde egen strøm og vannforsyning med utgangspunkt i Dalevatnet som ligger på toppen av dalføret som går opp til venstre bakerst i bildet. Jeg må innrømme at synet av de store tomme murbygningene som møter meg når jeg svinger inn på området gir et gufs av en fortid som sikkert ikke var like lys for alle av dem som var henvist til å tilbringe store deler av livet sitt her på dette stedet. Behandlingen av denne type pasienter har nok endret seg mye, og forhåpentlig vis til det bedre, siden denne institusjonens glansperiode. Sykehuset ble endelig nedlagt i 2001 men fungerte som asylmottak fra 1993 og en del år fremover. Som fersk Hjelpekorpsmedlem på 1970 tallet var jeg med på flere leteaksjoner i området rundt Dale og da var det stort sett pasienter som hadde "kastet inn håndkleet" vi lette etter. De ble som regel funnet enten i fjorden, i Dalevatnet eller i enden av et tau. En ganske bratt læringskurve for en ung hjelpekorpsmedlem. Jeg parkerte bilen, tok min lille dagstursekk på ryggen og trasket i vei opp mot Dalevatnet. Det første stykket går gjennom en gammel men åpen furuskog og delvis på en gammel traktorvei hvor jeg, for seks år siden, faktisk klarte å brekke leggbeinet, på flate veien. Med en stigning på ca. 100 meter er det akkurat nok til å få opp temperaturen, og oppe ved demningen i enden av Dalevatnet passer det bra med en liten "teknisk hvil" og lettelser i antrekket før jeg tar fatt på den bratteste delen av turen opp mot Lifjell. Stien videre så mer ut som en frosset bekk, men i et gammelt kulturlandskap er det vanligvis ikke vanskelig å finne en vei utenom slike hindringer. Man kan si hva man vil om Tyskerne som var her mellom 1940 og 1945, men piggtråd det kunne de lage. Tysk kvalitet som fremdeles holder stand ute i norsk natur. Fra toppen av Lifjell er det fin utsikt mot Hafrsfjord og Sola Flyplass og innflyvningsradaren og antennemasten på toppen er ikke akkurat noe pent syn, men det er jo litt greit at flyene som kommer til Stavanger klarer å lande der de skal. Jeg hevdet en gang at det burde innføres minst 50 kroner i pant på engangsgriller for da hadde kanskje folk tatt disse med seg hjem igjen, men det er det visst ingen som hører på. Derfor opplever vi stadig vekk dette synet i våre nære turområder. Nedstigningen mot Bymarka og Lihalsen er preget av gammel bjørkeskog og stien er full av trerøtter som i vinterhalvåret kan være like glatte som is, men turen ned gikk greit og ikke lenge etter var jeg på vei mot Dale igjen, men nå sørover langs Gandsfjorden. Hvorfor dette området øst for Lifjell heter Bymarka vet jeg ikke, men det er kanskje fordi dette området i likhet med Li en gang var et populært hytte- og rekreasjonsområde for Stavangers befolkning. Det tar ikke så lang tid over fjorden med båt, og gamle Riskafjord II, bygget i 1864, som lenge var Norges eldste rutegående båt, gikk jo i fast rute mellom Stavanger, Li, Hommersand som i dag heter Hommersåk, Usken, Bersagel, Ims, Høle og sikkert noen andre steder også. Men Gandsfjorden er vel ca. 10 km lang og det var nok en noe mer dryg tur hvis man skulle reise fra Stavanger til Li, eller Bersagel som også en gang var et populært hytteområde, med sykkel, buss eller bil på 50 og 60 tallet. Ingen av disse stedene nås via landeveien uten at man må rundt hele Gandsfjorden. Turen langs fjorden går stort sett over glatte svaberg, noen små rester av kystlynghei og noen små områder med glissen furuskog, og rett vest for toppen på Lifjell ligger en vik som heter Bjorhamn. Et fint sted for en rast, og jeg kjenner så smått at pyromanen i meg begynner å røre på seg. Det var ikke vanskelig å finne litt ved som var tør nok til et lite kaffebål og en pølse til erstatning av forbrukt energi. Egentlig skulle det vel ha vert en selvfanget fisk eller en hare som var drept med kniv, men jeg liker gode tykke saftige kjøttpølser, stekt over bålet til skinnet sprekker og blir passe sprøtt. Nede i sjøkanten står et gammelt epletre. Fjordårets eplehøst hadde sikkert vert ganske god, men selv etter en tid på bakken og noen frostnetter så var eplene fremdeles så sure at de fikk ligge i fred for både tobeinte og firbeinte som måtte passere. Jeg dristet meg til å bite i et av eplene som så ganske fint ut, men det trenger jeg forhåpentlig vis aldri å gjøre mer. Jeg kom meg hjem, akkurat i tide til å lage middag til familien og til å få slappe av litt med en kald pils før kjøkkenet ble inntatt av sultne familiemedlemmer fra jobb og skole. Det er ikke alltid at det er så veldig negativt å være arbeidsledig når været er fint og naturen bare ligger og venter. P.s. I likhet med mange andre så tar jeg litt bilder med mobiltelefonen, men kvaliteten på disse bildene er jevnt over så dårlig at jeg nok snart må klare å finne en god unnskyldning for å kjøpe et nytt kamera.1 poeng
-
1 poeng
-
Vi har vært på flere fine turer i det siste. Kjekstadmarka sist helg, i snøværet nyttårsaften. Klokkarstua rundt i nypreparerte løyper i går. Hurummarka, til Stikkvannshytta med barn og hund i dag. Ulv går som en drøm. Vi får trent masse på å -ikke- hilse på alle hunder vi møter, og det å gå pent med meg på ski. Det hjelper å ha elgbiter som godbit.... Og snøbading er obligatorisk når man er en flat!1 poeng
-
Tur nr 2 i dag. Klart fint vær, -14,9 grader. Bestemte meg for å ta en overnatting ute for å se på stjernene. Ligger helt på kanten å ser ned i bygda. Enkel tur, alt pakket på 20 minutt og en sekk med ved. Men vind i tillegg til 14-15 grader blir en lykkelig at det er glør, så morrabålet blir enkelt å tenne. Men hadde glemt å tømme kaffekjelen så den var tæla😂1 poeng
-
1 poeng
-
Det ble årets første "Over vidden" på meg i dag, gitt - riktignok med juksebane ned fra Ulriken til slutt : Måtte på med broddene (prøvde Chainsen Trail) da jeg nærmet meg Fløyen, mye is på veien. Da jeg kom opp på Rundemanen kom det på en Brynje Arctic ullvest, vinden bet godt der. Var fornøyd da jeg varm og med god puls kom opp fra Øvre Jordalsvatnet og opp på Trappefjellet, og kunne se meg tilbake - nå var de verste stigningene unnagjort: Tar som regel med meg mer varmt tøy enn jeg tror jeg trenger og det passet fint i dag - sur vind, mer skyer enn meldt og til og med en liten snøbyge Til tross for at det var tungt å gå - det var bare hist og pist at skaren virkelig bar - brukte jeg nesten alt jeg hadde med, inkludert PowerHoudien. Et par sokker, en ziplongs og en tynn ullskjorte var alt som ble liggende i sekken hele veien. Det gikk lit senere enn normalt, så jeg droppet "kokestoppen" - spesielt siden jeg hadde glemt å ta med kaffe. Amatør! Nådde fram til Ulriken til solnedgang, men da hadde allerede solen blitt dekket av skyene. Jeg var sliten etter å ha gått over 15 km på tildels svært tunggått føre (i etterkant ser jeg at jeg burde valgt Chainsen Light-broddene sånn som føret var), så jeg var glad for å se at banen gikk Det ble en billett og en kopp kaffe i kiosken, og bane og buss hjemover. Slitsom, men fin tur1 poeng
-
Ny skitur i bygdeløypene med @kokken81 vi gikk runden Røyse rundt på 8 km. Jeg slapp heldigvis og dra pulk. Relativ flate og fine løyper, laget for at alle skal kunne gå. Hverken deltager 1 eller 2 datt i dag😀 sistemann sov i pulken god og varm. Minus 13 grader på hjemveien, så løypene setter seg bra.1 poeng
-
1 poeng
-
Sammen med gutten på en av de lokale fjelltoppene i dag. Mye snø, og helt opp til livet på meg enkelte steder... IMG_0758.mp4 Som en test la jeg inn en plugin for å laste småvideoer her.. det funker sånn noenlunde..1 poeng
-
1 poeng
-
Sto på ski ned Ulriken i Bergen sentrum på lørdag. Superartig og ikke ofte man har mulighet til det1 poeng
-
1 poeng
-
Har fått testa min Anker 21w jeg også. Virker som ett bra panel. Har lada opp mot 75% av en 10.000mah powerbank ved å lade litt i vinduet i går og noen timer på tur i dag. Er optimistisk i forhold til å bruke denne hele neste sommer1 poeng
-
Dalen jeg bor i ligger nord-sør derfor tror hodet mitt at alle daler ligger nord-sør1 poeng
Vinnerlisten er satt til Oslo/GMT+01:00