Vinnerliste

Så vakre hunder du har!! To turer i helgen, i flott sol på lørdag og regnvær i går. Postet denne på Facebook, fra turen i går. Følte meg skikkelig nerdete. Og så var jeg ikke klar over det, men jeg høres ut som Lars Monsen!

Fant denne you tube videoen. Fasinerende innsikt i forskjellige sagtyper, hvilke som er bra til hva og hva som er forskjellen på forskjellige sag oppsett På grensen til nerdete men dette er jo tross alt fjellforum Jeg lærte mye nytt her.

Hei Kompisen min Simon og meg planlegger å legge ut på en lang ekspedisjon, nemlig å gå Norge på langs, og startskuddet går av til sommeren. Er det noen av dere som har noen generelle tips, kan være det meste, enten planlegging eller rutevalg osv. Det skal sies at store deler av planleggingen er unnagjort, men det kan være fint å dobbelsjekke at ingenting er glemt å tenke på, for det er mye å tenke på! Sponsorer kan være viktige på slike turer, er det noen som vet om bedrifter som ofte er positive til sponsing økonomisk eller med utstyr? Ps. Hvis noen av dere vil støtte oss, så har dere mulighet her. Vi er super spente og kommer til å lege ut bilder og tekst på bloggen, samt video på video på Youtube:)

Skulle egentlig kjøpe meg nye vintersko (les støvletter med høy hæl til "pen dagligbruk".) Men så er turskoene mine ikke allverden å skryte av så har tittet en stund på nye. Fant ut at det bruker jeg vesentlig mer. Og fine tursko fungerer jo strengt tatt finfint til vinterhverdagssko også, så stakk innom Magasinet i dag og hentet hjem et par Alfa Walk Queen Advanced.

Ikke i dag, men i går. Stangelifjellet i Bergen.

Nokon rota det til så det var mangel på regn her I dag:

Tur 42 opp til 559 toppen "min". Har sånn mål å få 52 turer opp hit hvert år. Som alltid må jeg sette inn støtet fra oktober og utover. Søkkanes tungt når snyen kommer, men grei måte å holde oppe kondisjonen gjennom året. I dag var været nydelig etter en periode med kuling og regn fra alle kanter. Malamutene Ulva og Aluq bytter på å være med matmor på topptur😊

Gikk meg på en gadget smell i dag.... til fruens store fortvilelse Prisen ble så bra at jeg bare måtte gå for 5x i stede for 3 sapphire. Så får vi bare den innfrir til forventningene. Pga strålende prisgaranti, skal denne testet tungt de neste 30 dagene.

Jeg bruker kun bensin, sommer som vinter, og forstår at det blir sett på som litt tullete siden jeg bærer noen hundre gram mer enn nødvendig. Til gjengjeld produserer jeg mindre søppel, har lavere kostnader, klarer meg med en type brenner med en type pumpe, og vet at jeg aldri trenger å bekymre meg for å få noe til å brenne selv om det blir litt kaldt. Hvis du må ha med egen brenner for forvarme en gassbeholder lurer jeg litt på hvorfor... ja, hvorfor?

Utsikt mot kongens utsikt nå kl 15.45 Iphone 7 plus, ingen filter

Navigering - «gå etter sola for den er alltid i syd» påstand. Lurte litt på hvordan dette ville vært i praksis. Er sikkert teoretisk mulig å regne ut, men jeg brukte fyrstikker og la de ut slik som sola ☀️ er her om sommeren på ca 60’ grad. La de så etterhverandre, med start kl 0700, og går hele dagen. På kveldinga 🔥 havner leirbålet ca 5,5 timesmarsjer vest for der jeg startet. Timespause midt på dagen ville gjort at jeg hadde vært 4,5 timesmarsjer unna😂

Du forveksler nok bensin med parafin. Parafin er griseri med lukt som tar evigheter før fordunster osv. Søler man med bensin fordunster den kjapt.

Me har nokre slike i hus i ulike storleikar og vattering, og det er nok nokre av dei produkta som har fått best og mest variert anvendelse. Guten min var ikkje gamle karen når svaret på kva han ønska seg til jul var eit kontant "eigen jervenduk så eg slepp dele han med nokon". At den har eei nytte som tryggleik i fjellet og komfort i teltet er ein ting. Men me har støtt lagt mykje under open himmel eller tarp, då er denne gull. Hunteren (den avlange) er jo stor nok til å få heile expeden og sovemorakkelet inni. Andletet til kidsa lyg i alle fall ikkje når dei ligg i posane, innetulla i duken ved bålet. Komfort utan å bekymre seg om det kjem litt lett snø/slaps. King size duken har vore stor nok til å bre som ei ekstra dyne over alle kidsa når dei ligg ved sida av kvarandre, og stappe endane inn under dei sto som ligg yst. Praktisk.

Fullmåne tatt i kveld over hjembygda

Det ble en november tur til Blåfjellenden dette året. Vinter? Har noen sett vinteren? Det var ikke antydning til vinter i heia denne fredagen. Det var ikke varmt eller tørt, men ikke vinter heller. Ingen grunn til å sitte hjemme å se ut. Det er mye kjekkere å sitte på Blåfjellenden å se ut. I begynnelsen av november er det ikke hvert år det er mulig å komme innover heia. Dette året har det til nå omtrent ikke vært frost og kuldegrader i det hele tatt. Før vintertid er det ikke så om å gjøre å komme avgårde tidlig. Etter at vi igjen har fått vintertid, kommer mørket fort. Alt i fem-tiden er det mørkt inne i hytta. Ute er det fortsatt mulig å ta seg fram uten lykt, men så sent bør det ikke være langt igjen til hytta. Jeg var på farten rundt 12. På grunn av bakfoten - som jo er en skikkelig grei unnskyldning - så tar turen inn til hytta nesten en halv time mer enn før. Her er det bare å ta høyde for ting. Jeg regnet med å være inne før halv fem.Det ble selvsagt en del kikking på YR forut for turen. Det er været som bestemmer. Jeg tar ikke ut om det meldes vind og nedbør. Dette kombinert med lav temperatur er ikke morsomt. Det kan faktisk være farlig om noe skjer... Jeg ble selvsagt alene. Det vil si jeg så spor som forsvant omtrent der stien om østsiden av Leitevann til stølen tar av. Jeg lurte litt på hva tre stykker skulle innover heia, skulle ut på. Forklaringen kom. Rett før det ble mørkt, kom det tre karer. De hadde startet fra Hunnedalen om morgenen og gått opp på heia for å jakte på rypa. De hadde kommet ned til Langavatn - på sørsiden av Blåfjellendetoppen Her hadde de sett en stor flokk på omtrent 50 fugler og en del utenom, og fått med seg 5 stykk. Dagen etter ville de tilbake, for om mulig å skyte flere. De fikk annekset for seg selv. Jeg ble alene på hovedhytta. Det var ikke mange gradene inne da jeg kom og det tok lang tid før det ble levelig. Jeg gikk med lua godt plantet på skallen en god stund. Selv med bruk av omtrent en sekk ved steg gradestokken sent. Det ble likevel en skikkelig fint. Med beina omtrent på ovnen, varm te i koppen, skoleboller og saft, ble det en godstund for meg. Etter middag i 8 tiden ble det Soduko og pepsi max og peanøtter som avslutning på dagen. Det ble en tidlig kveld, men likevel en "sen" frokost. Jeg kom meg avgårde rundt 11. Da var det yr og tåke, men fortsatt lite vind. Oppe på heia fikk jeg vinden i ansiktet og det ble litt surt. Et stykke etter Saftbekken (litt over halvveis tilbake) går stien opp til en bergvegg. En "sommer"dag for mange år siden - antakelig på slutten av 80tallet - sto bestyrerinnen og jeg inntil veggen i forsøk på å komme litt i le for vind og regn. Den gangen hadde vi med både mat og termos på turen fra hytta til Hunnedalen. Det var nok andre klær den gangen, for jeg kan huske vi var både våte og kalde - og at varm te gjorde godt. Dagens klær - Norrøna Gore-Tex holder fuktigheten ute, og det er i hvert fall ikke snakk om bomull... Lørdagens tur var egentlig grei, selv om både jakke og bukse ble våte - utenpå. Jeg møtte ingen, og det var ikke nye biler på parkeringsplassen. Blåfjellenden ble nok stående tom natt til søndag. Og så sent på året blir det vel heller ingen som går innover i uka, om ikke Egil og jeg tar en tur. Les hele artikkelen

Hva er brukbar lengde på et pulkdrag? Har forsøkt å søke litt på nett, men jeg fikk ikke noe fornuftig ut av det. Jeg veldig uerfaren (det er 25 år siden skiene var på sist) med vintersport generellt, overnatting i telt vinterstid, så jeg har kjøpt meg en pulk og planlegger en liten prøvetur ut i nærnaturen etter den første snøen har kommet. Jeg ønsker å bruke draget både til fotturer i skogen og etterhvert også litt mer krevende turer til fjells på ski. De glassfiberstengene (rør) jeg har bestillt er 240cm lange. Blir dette for langt? PS. Et tips til de som lager dragene sine selv. Eidolon AS (eidolon.no) har glassfiber og aluminiumsrør i diverse dimensjoner. Disse er ment for radioantenner, men det skulle vel ikke være noen bakdel.

DA har jeg fått denne hyggelige mailen i fra selgeren av MSR XGK: Hi, friends, I have for your shipping products, I believe the product will bring pleasure. And I promise you will receive it in 25-35 days, You know the product is very cheap to sell you. So we can not provide tracking numbers. But do not worry about any problems. We can contact the post office at any time to contact the current arrival position and tell you. Make sure you will be happy to use. Thank you

Noen som har erfaring med denne jakka til Bergans? Lite info rundt om kring, og lite bilder. Ser ut som ei lang og god jakke, men stormklaff, lufting, vanntett, mulighet for pels rundt hetta, skritt-stropp, osv... har aldri sett jakka i noen butikker, bergans får den inn i slutten av mnd. Veldig nysgjerrig på størrelsene på disse.

Trodde jeg hadde fått feil på nettleseren min. Drev å trykte på play her ....

Jeg har brukt Windpro 2 til lunsj koking på vårskiturer, det har fungert fint. Brukte bare en 230g gassboks fra Jula. Starter brenneren med gassboksen "rett vei", lar den brennne ca 1/2 minutt så snur jeg boksen. Passer på å ikke ha luggen for nært brenneren i oppstartsfasen siden den kan flamme litt om den ikke er helt varm nok. Det skal være såpass mye propanandel i en gassboks at det skal være mulig å få fyr i kulde, men det er viktig å snu boksen etter en stund for å ikke bruke opp propanen og bare sitte igjen med butan. Har hanket inn noen Coleman winter gas bokser som skal prøves til vinteren. Som et slags eksperiment har jeg fyrt med Primus Omnifuel på gass fra Biltema i -15 til -20, det fungerte, men da forvarmet jeg til slutt med bensin.. Fikk ikke brenneren varm nok, og når jeg snudde boksen gjorde trykket på strålen at den blåste ut flammen.. Problemet med gass er at den "slutter å virke" ved en gitt temperatur. Typen gassboks avgjør så en kan ikke være sikker på ved hvilken temperatur det skjer. Når jeg er 100% avhengig av at brenneren skal virke i kulde fyrer jeg med bensin.

Det finnes en veldig bra artikkel på hvordan man kan bruke gass relativt trygt på vinterturer: https://backpackinglight.com/canister-stove-fuel-warming-techniques/

Det fulgte med en plate med hull i, samt en rødspritbrenner. Visste ikke at trangia sin gassbrenner passer oppi der, så gøy!:) takkfor tipset:)

Hvor lang tid ser dere for dere å bruke på turen? Tenker på at høsten og kulda kommer fort i Nord-Norge, å da øker selvfølgelig behovet for mer/bedre utstyr. Legge opp til diverse depo på turen? Tror dette kan bli et veldig spennende prosjekt. Har dette på bucket listen min selv, så skal bli artig å følge med hvordan dere løser det og hvilke erfaringer dere gjør dere

Jeg har ikke en brenner med meg for å varme boksen, men jeg har alltid med meg lighter, å da kan en runde med den hjelpe på å få fart i sakene når du skal koble opp og få varme i forrøret til gassen. Bensin er noe forbanna griseri, det vet de fleste som bruker dette. Lett for søl, lukt og langt mer styr! For min egen del, som turer langt mer vår/sommer/høst er det bare tullete å gå for noe annet enn gass. Det skal bli veldig kaldt før man trenger å bekymre seg med gass Men vi er alle forskjellig å har egne meninger om hva som er best, for min del er det ikke noe konkurranse, gass er rett og slett overlegent til mitt bruk

Amen til det! Ingenting er som å ligge velta overende i djupsnyen med en stav som blir kortere og kortere når du legger full kroppsvekt på den...

Jeg ordnet (og brukte) heldekkende evazote matte i fjor. Gikk for 10 mm tykkelse og var veldig fornøyd med isolasjonen fra denne. Den rommer mye når den skal fraktes. Jeg fraktet teltet sammenrullet på toppen av hundesleden, med matte og stenger inni. Jeg kjøpte matter fra www.extremtextil.de. De har fra 4 mm og opp til 20 mm tykkelse. Jeg tapet mine to matter sammen med gaffatape. Det holdt bra på turen, men jeg ser tapen delvis har løsnet nå under lagring i sommer. Må nok tape på nytt før vintersesongen.

Eg personleg synes at det å tre stengene og få opp wigloen er ei heil utfordring, spesielt om ein må bruke vottar. Når ein står der og makkar er den også eit stort vindfang.

Tråkker mye i det samme, men har kanskje vært heldig. Ikke en dråpe har kommet seg igjennom her. Fin dag forøvrig! 😀

Den der bør komme med en advarsel. Jeg hadde besøk i helgen som så dette for første gang, han lo så han holdt på å kveles. Jeg var til tider bekymret for om han kom til å stå det over.

Multifuel er en Omnifuel uten finregulering ved brenneren, ikke så stort reguleringsområdet pga dette. Omnilite er en mindre utgave av Omnifuel. Av disse er Omnifuel den beste, sett i forhold til regulering og driftsikkerhet. Omnilite har mindre dyse, som tetter seg lettere, og spredeplata er for liten, slik at bensinstrålen kan bomme på spredeplata. Nei, bare til Omnilite om du skal kjøpe orginal fra Primus. De svarer nok her bare på sitt eget produkt, og sillenceren til Omnilite er litt spesiell og er senket ned i brenneren. Så er det andre leverandører som levere stillebrennere til mange typer av primuser, felles for alle disse er at de bygger mere i høyden, og etter min smak virker bedre. En riktig justert brenner uten noe på avgir lite kullos, men når du setter på en gryte øker den, og med varmevekselkjele øker den ekstremt mye. Her har avstand mellom brenner og det som kjøler brenngassen mye og si, og med mindre avstand vil produksjonen øke. Men hvor mye, kommer helt an på oppsettet. Anbefaler at du søker gjennom forumet, det er flere flotte tråder om emne.

Hmm, temmelig skeptisk til påstanden om at han "var en av de første som krysset Grønland (etter Nansen)", samtidig som han benyttet Gore Tex... Robert Peary og Eivind Astrup i 1892 Martin Mehren og Arne Høygaard i 1931 Bjørn Staib og Bjørn Reese i 1962 Kjell Bronken m.fl. i 1981 Carl Emil Petersen, første solotur over Grønland i 1983 Men kan strekke meg til at han var en av de første som gikk med Gore Tex over Grønland.

Fra topptur til Big Sister ved Canmore i Alberta for ett år siden.

To mobilbilder fra topptur på rando opp Storbekkhøa i Storlidalen i går. Godt med snø ned her, men mye isete skare. Fant litt løssnø inne i gryta her.

Hei Eg nytta Åsnes sine stavar på tur over Grønland no i haust. Funka greit. Tek litt tid før skruinga "sett seg". (sikkert andre som kan forklare betre). Erfarte det samme med mine gamle Leki med samme mekanisme. Når dei er brukt ei stund låser dei bra. Fordel med lange handtak då du kan skifte grep og halde lågt/høgt etter temperaturar utan å endre høgde. Eg nytta skisko 1,5 str større enn vanleg. Hadde ikkje kartanker. Gjekk alle dager med berre liner og fotposer med unntak av ein eller to dagar. Me hadde iflg statistikken mykje ver og temperaturar samanlikna med andre haustsesongar. Våren er litt annaleis, meir stabil men kan absolutt få kulde. Sko er til sjuende og sist eigentleg berre du sjølv som kan avgjere. Men me var tre damer med varierande "fryse terskel" som gjekk utan kartanker i Crispi Svalbard over. På det kaldeste 40 effektive blå. 30 kalde utan vind på det kaldeste. Edit : forresten, gratulerer med å ha bestemt deg for å gjere eit fantastisk eventyr. Naturopplevinga mtp skjønnhet kan ein få andre stader også. Men Naturopplevinga ein får på andre måter enn berre det ein ser er nokså storslått. God tur når den tid kjem

Tur hjem fra jobb i dag Mobilkameraet slet kraftig med en enslig rose på toppen der, rødkanalen gikk i peak og den ser ut som et klistremerke på bildet

Sjekk ut litt tekst og noen actionfulle bilder fra den innholdsrike dagen på Evje med rafting og terrengsykling arrangert av Troll Aktiv.

Om helga som var så var jeg og @whistler pluss noen flere på Skrim i nydelig høstvær. En fin helg med litt godt i koppene og mange flotte røverhistorier rundt leirbålet Som eneste i turfølget fikk jeg også gjort unna en kjapp dagstur opp til Styggemann fra Øyangen på lørdagen. Utsikten fra Styggeman er alltid like spektakulær og med klarvær ser man helt utrolig mye, er en egen frihetsfølelse når man er på slike topper.

To mobilbilder fra en spasertur opp til Storheia (høyeste topp i Trondheim) på søndag.

Noen fine dager i Nordmarka

Gikk en tur fra Homledal og opp på Krokskogen i dag. Har ikke vært denne veien på mange år. Du ser mot Finnemarka. Så også et veldig flott lynnedslagstre⚡️, men greide ikke å ta et Ok bilde. Fant en gammel hermetikkboks som var laget som en kaffeboks. Har en historie om det, som kommer senere.

Tur i Fredriksetermarka på lørdag. Dårlig vær, men det betyr ingen ting. Trives ute for det 😀

Jeg tenker at dette er noe dere må kjenne på og finne ut selv ift hvor turvant og vant med å bo og bevege seg ute i vinterforhold og kulde alle i familien er. Men det at du spør her om det er kanskje et svar i seg selv? Hva med å bli litt mer vant med vinterturer denne gangen, gå "dagsetapper" i et område hvor dere hele tiden har kort retrettmulighet til bil/sivilisasjon? Eller sette leir et sted med kort retur og gå dagsturer derfra, og gjennom det finne ut hva som fungerer for dere når dere skal bo en uke ute? Bildene nedenfor er fra en tur med mine barn når dem var 5 og 6 år. Inn til leirsted gikk dem som noen jakthunder på kryss og tvers på ski, hjem igjen var dem slitne og satt over hver sin transportpulk. Vi hadde ihverfall ned i minus 15 grader, og det var mye læring for min del ift hva som fungerer med barn på telttur i kulde. Hvordan unngå at barn fryser i soveposen? Hva gjør du når 5åringen ikke rekker å gå på do og tisser ut vinterdressen, ett sett med ull, sko osv.? Hvordan får man kjappest og mest skånsomt barna på do 2 -5 ganger i løpet av natta kun påkledd ett lag ull i minus 15. Og så videre. En del tilvenning for mine barn, og læring for pappa'n. Vi "overlevde" de første vinterturene, og junior som nå er ni sov etter eget ønske ute 1.juledag sist jul sammen med meg, og frøkna på åtte snakket flere ganger om, og lekte ekspedisjon, med å sove i telt i hagen i vinter. (I tillegg til turene våre.) 😊 Dette kjenner dere best selv, men små trygge steg for å bygge egen erfaring på hva dere har kapasitet til, og trives med, er min anbefaling. Litt bilder som nevnt tidligere.

Da nyter du nok solen et sted langt bak til høyre i dette bildet som jeg knipset på tur hjem fra jobb : Selv benyttet jeg meg av en kvistbrenner for første middagsrett (det ble rett nr to da jeg kom hjem) med påfølgende ettermiddagskaffe i en pause på turen opp til Lyderhorn. Turen ned gikk forbi Skåleviksvatnet, der Ørnafjellet virket fornøyd med å speile seg i høstskrud

Sein lunsj, bildefjellet, sotra

I går ble det fjelltur med moren min. 4 topper, inn til Ringsakers høyeste topp - Danseren, Jomfrua, Tuven og Tuva. 17 km med godt selskap og flott vær. I dag skulle jeg bare rusle en kort tur. Konkurrerer litt mot meg selv og manglet 1 km for å få flest antall tilbakelagte pr uke, så da måtte det rusles litt. Droppet soppkurv da jeg bare skulle gå langs veien uansett. Vel.. Vei (og asfaltert attpåtil) er kjempekjedelig, så plutselig var jeg inne i skogen og vips innså jeg at jeg stod midt oppi en haug traktkantareller. Uten kurv måtte jakka til pers. Greit regnet hadde gitt seg, og det ikke var lange biten hjem.

«Pass på! Her har man ikke råd til å trø feil! Hvis man faller ned til høyre eller venstre blir man flat som en pannekake!» Jeg og pappa pakket dagstursekene tidlig, og dro av gårde fra Fjellsætra ved Nysætervatnet i skumringen på morgenkvisten. Været så ikke særlig lovende ut da vi kjørte mot parkeringsplassen ved Liasætra som var utgangspunktet for turen. Det var lavt skydekke og regnet pøset ned! Engsetelva Likevel bestemte vi oss for å gå opp til Patchellhytta, det er tross alt en fin tur opp dit. Yr hintet jo og om bra vær senere på dagen. Vi tok på oss fullt regntøy og steget av gårde. Bilde med sein lukker-tid Stien mot Patchellhytta fulgte Engsetelva oppover Liadalen, en dal med vakker natur! Drikkevann var ikke noe problem, vannet i elva smakte herlig, så jeg stoppet flere ganger for påfyll. Snart fremme ved Patchellhytta Da vi nærmet oss DNT – hytta begynte vært å lette, YESS! Kanskje det er en mulighet for å gå helt opp? Matpause Vi gikk inn på hytta, men det var ikke et eneste menneske å se, det ble en stille og fredfull lunsjpause. Vi hadde gått to timer opp hit, og kjente det allerede litt i beina, men det kunne ikke stoppe oss, vi hadde bare gått ¼ av turen, det er langt! Faktisk så er hele turen to mil hvis man går fra Engset. To mil er langt i seg selv, men når man må gå 1100 høydemeter opp og ned blir turen ekstra krevende! Nå begynner det å bli bratt! Toppen oppe til høyre i bilde Etter Patchellhytta begynte den bratte stigningen! Herifra skulle vi gå opp 750 høydemeter! Klatring med alle fire! Trærne var vekk, og det minket på mose og gress, vi måtte klatre i store steinrøyser. Etter en times tid i gjevnt tempo fra hytta var vi oppe på første «pukkel». Her var utsikten ganske vanvittig, men bedre skulle den utrolig nok bli! Jeg har ikke klatret mye i fjellet før, så dette var spennende! Har gått på mange bratte toppturer, men her måtte jeg bruke alle fire aktivt! For en utsikt! De siste femti høydemetrene var brattest, det var nærmest en loddrett vegg! Det var viktig å ta det rolig, puste og finne sikre tak til både armer og bein. Sikring og tau var ikke noe vi hadde, så vi måtte være forsiktige! YESS!!! Jeg kom meg opp på toppen! FY SØREN! Se på den utsikten da! Det er helt vilt! Jeg satt en liten stund på toppen for å nyte utsikten og hvile armene. Hendene mine ble skikkelig slitte etter mye klatring. Så var det å klatre ned igjen, jeg har hørt at mange sier det er aller verst. Jeg var litt skjelven de første meterne, men så fikk jeg teken på det. Jeg tok det rolig og kontrollert ned igjennom. Jeg syntes det var kjempegøy! Det bratteste partiet var unnagjort (litt synd spør du meg), og vi skulle gå tilbake på eggen vi kom opp. Ned til Patchelhytta brukte vi mellom en og to timer. Der tok vi, som på vei opp, en liten matpause før vi gikk videre nedover Liadalen langs Engsetelva hvor vi kom fra. Vinden ble sterkere på vei nedover, tror vi traff et godt tidspunkt på dagen å være på toppen! Vi brukte under to timer ned til bilen igjen, og da var beina sånn passe gåene! Jeg kan bekrefta at man kjenner 20 kilometer totalt og 1100 meters høydeforskjell hver vei! Å bestige Slogen har vært en super tur, kanskje min aller råeste topptur. Så hvis du er i området så anbefaler jeg turen, selvfølgelig bør du ikke ha høydeskrekk. Flere innlegg fra turen min i sunnmørsalpene finner du her: Flotte høstfarger og iskaldt vann i Sunnmørsalpene! Luftig på Roaldshorn 1230moh!

Jeg har vært uforskammet lite aktiv på forumet i det siste. Tiden har forsvunnet på andre ting. Og ting har vært ganske tøft. En ble til to, som igjen ble til en, men nå er det to igjen. Goaskin ble bare 1 år. Fikk en kreftkul på snuta som viste seg å være ekstremt hissig. Jeg har fortsatt grusomme bilder i hodet fra de siste 2 dagene hans. Det er 1,5 år siden han døde og jeg savner han like mye enda. Alle mine hunder har hatt/har noe helt spesielt, men han hadde det lille ekstra som gjorde han så gjennomført perfekt for meg. 9 mnd etter at Goaskin på grusomt vis ble revet bort fra meg fant jeg svensken, også kalt familiens sorte får. Naali heter han på papiret og det er det han som regel blir kalt. Han var en monstervalp uten sidestykke. Nå er han 10 mnd og har mistet tittelen monstervalp. Han er så visst en håndfull, men det ville jeg også ha. Skal man ha mye i trening så får man som regel mye på tur også. Han er snill og myk, men frekkere enn fanden. Han har en forkjærlighet for baller og elsker generelt alt som skjer, muligens med unntak av hva som skjedde da han stakk snuta i et jordvepsebol. Han har også vist seg å faktisk evne å sovne i telt. Men å sove ute er noe han ikke driver med, kan jo risikere å gå glipp av noe. Så mens storebror Fámolas tar sine cowboystrekker i hver pause på tur, så sitter Naali og holder vakt. Sutrer litt over dårlig fremdrift og forstår ikke helt konsptet med pause. Man kan vel ikke annet enn å håpe at det kommer med alderen. Han startet som et noe stressende tilskudd i familien. Mens Fámolas og Goaskin umiddelbart fant tonen, brukte Fámolas ca 2 mnd på å våge å nærme seg pirayaen. Nå er jeg glad for å kunne si at selv en svenske kan bli en del av familien, gutta har mye glede av hverandre, selv om ordenspolitiet Fámolas noen ganger syns tenåringen er litt vel frempå og må sette han litt på plass. Savner fortsatt Goaskin, men Naali har klart å stjele en stor plass i hjertet mitt han også.

Her er Ulv. Han er en flat-coated retriever på knappe 11 uker. Ikke så mye turgåing enda, men han har fått fem netter i telt og tre padleturer allerede. Det lover godt, han er en rolig type som legger seg ned og sover i kajakken, og elsker å sove i teltet, både om natta og å ta daglurene i. Det syns jeg lover godt for mange fremtidige turer!

Artig tråd! Mye fine bikkjer her Her er Fenris Mora hans var blanding av schäfer/tervuren og schäfer/labrador, og faren er renraset samojed. På ene bildet var han vel noen uker gammel, og det andre bildet her er tatt rundt påsketider i år. Nå er han 3,5 år og veier rundt 35kg. En glad og blid gutt og sterk som fy! Bærer kløv og er over gjennomsnittlig glad i å dra meg på ski og skateboard

Optimus NOVA som stand alone brenner, og samme brenner i Trangiasetet med adapter: