Vinnerliste

Det er ikke ofte sjansen byr seg for å ta en tur alene, og dermed må man også bruke tiden godt. Desverre hadde jeg knapt to dager til disposisjon, og det var mye jeg hadde lyst til å se. Planen var å gå inn i Dividalen fra Frihetsli, deretter vestover gjennom Anjavassdalen før jeg igjen beveget meg nordover og gjennom Langdalen. En tur på snaue 80 kilometer. Rett før klokken ti startet turen fra Frihetsli innover Dividalen. Fra Frihetsli gikk turen innover langs stien opp mot Anjavasshytta. Her passeres skiltet som markerer grensen for nasjonalparken. Stien opp er naturens svar på motorvei, men jeg møtte ingen på vei opp. Forøvrig holdt jeg på å miste helsa flere ganger den første halvtimen pågrunn av glatte stein og røtter. Kanskje også uoppmerksomhet. Etter å ha passert Anjavasshytta og broen som krysser Divielva beveget jeg meg innover Anjavassdalen. Her er inngangen til dalen, og starten på turen. Videre innover dalen strekker Anjavasselva seg utover. Det er en merket sti i Anjavassdalen opp til Vuomahytta. Den er godt tilrettelagt og godt merket. Den "nye" stien virker å gå noe nærmere elva. Mye rein i området krever båndbruk. Første pause, og lunsj, ble tatt i området nord for Blåfjellet. Teltet ble slått opp som le for vind og vær. I god tro ble føttene luftet (litt). Etter stien forsvant sørover not Vuomahytta, fortsatte jeg mot nordvest og videre innover dalen og treffer etterhvert på Anjavatnet. Jeg valgte å gå sør for vannet, i håp om at høyfjellsterrenget skulle bli enklere å forsere. Det er godt med stier eller dyretråkk innover som var mulig å følge, men det er kupert og delvis myrlendt nærme vannet. Været var trist, med regn og noe vind, men solen gløttet frem inn i dalen. Flere elvekrysninger måtte til, her fra Mattajohka (hvis jeg ikke tar helt feil). Relativt lite vannføring, så det var mulig å komme noenlunde tørrskodd over. Målet for dagen var Sandelvatnet helt sør i Langdalen. Ettersom jeg relativt våt grunnet regn, myrdrag, elver og undervekster og vinden etterhvert tok seg opp valgte jeg å legge meg rett øst for Beagasanoalgi. Sliten, kald og lett hypoterm etter drøye ni timer med marsj var det ikke mye som skulle til før jeg sluknet i posen. Rundt midnatt begynte det å snø, og jeg våknet til hvite fjelltopper dagen etter. Teltet strategisk plassert i nærheten av elva Leaddojohka og i et lite søkk, ettersom vinden tok seg opp mot liten kuling. I bakgrunnen skimtes Bangfjellet. Jeg startet å gå rundt syv, klar for dagens etappe. Første etappen inn i Langdalen, her Sandelvvatnet som var gårsdagens turmål (det tok meg 15 min, men det var ikke så viktig kvelden før). I motsetning til gårsdagen, ble regnbuksa tatt på før start. Viderei innover Langdalen fulgte jeg Sandelvvatnet langs vestsiden, i håp om å unngå all bekkekryssingen. I forhold til gårdsdagens kuperte, myrlendte, vierkratterske tur, var den småkuperte og gresskledte Langdalen en lek. Her er Langdalselva, legg merke til at vannet magisk har snudd og renner nordover. Helt nord i Langdalen, åpner dalbunnen seg. Nordøstover, sør for Ruten, treffer man skoggrensa og en lokal skiløype/sti. Det er helt greit, for det var relativt tett vegetert nedover. Stien følger elva nedover. Jeg fulgte stien med unntak av de gangene den forsvant for meg. Her er Langdalselva/Beineelva med Ruten i bakgrunnen. Herfra er stien stort sett tydelig å enkel å følge. Kun sjarmøretappen igjen. Til tross for at jeg kun hadde to dager til rådighet, fikk jeg sett både Anjavassdalen og Langdalen. Omtrent 15 timer med effektiv gåing (9+6) og en distanse bakelagt på drøye 70 kilometer var målet nådd.

Høsten nærmer seg! Etter en lang og fin sommerferie med mange flotte turer er høsten like rundt hjørnet. Turer kommer det til å bli mange av fremover, i denne flotte årstiden. Nå i helgen gikk turen inn i Agder. Nærmere bestemt stoppet vi bilen like ved Mykland sentrum. Herfra bar jeg kanoen noen få meter før jeg satt den ut i et mange kilometer lang vassdrag. På vei innover Saurdalsvassdraget På vei innover mot enden av vassdraget beit det på fem fine ørreter, en av dem mistet jeg i vannflaten, slike øyeblikk er bare så ekstremt irriterende! Disse fine ørretene ble tatt på veien Etter å ha lagt fra meg det meste av bagasjen ved plassen hvor jeg ville tilbringe kvelden, padlet jeg videre til endes av Saurdalsvannet. Deretter bar jeg kanoen over til Flekevatn. Et tips til dere som vil prøve den samme ruten er å ikke prøve å padle gjennom røret under veien som går mellom de to vannene, da setter du deg fast (i kano), det har jeg erfart! En annen ting du bør huske på er å ikke sette ut kanoen på nord-øst tarmen av Flekevatn, det er fordi hvis du må du over noen veldig grunne områder som du kan sette deg fast på. I Flekevatn ble det ikke mye fisking og dermed ingen fangst, men jeg padlet inn i noen områder av vannet som jeg aldri hadde vært i før, og der var det utrolig fint. Dit må jeg tilbake på våren! Fine fileter De fire ørretene jeg fikk på vei inn ble stekt og spist som en nydelig middag. Været var strålende denne dagen, neste dag så det ikke fulgt så bra ut ifølge værmeldingen! Det er mye å samle fra naturens eget kjøleskap! Kantareller I kvellingen stilna det helt på vannet, jeg kunne se fisken vake, men de ble fort skremt av åretak i vannet. På slike kvelder er det deilig å bare ligge stille midt ute på vannet i kanoen å se utover. Det merkes at mørket kommer tidligere nå! Jeg merket tydelig at mørket kommer tidligere nå, det var helt stu mørkt når klokken var halv ti. Det er i grunnen en passelig tid å gjøre seg klar til å krype i posen og lese litt før lysene slukkes for dagen! Det er og godt å slippe så mye innsekter fremover. Havregrøt med selvplukket blåbær! Neste morgen hørte jeg regndråper på teltduken, men etter en halvtime stoppet det igjen. Jeg rakk faktisk å spise frokost og fiske litt med makk og duppe for regnet kom igjen! Mens jeg satt rundt morrabålet og koste meg med en god porsjon havregrøt nappet det plutselig veldig i stanga. Før jeg rakk å nå stanga ble «firelinen» stram og begynte å rase utover. Etter flere actionfylte minutter var det som viste seg å være en flott ørret sliten, dermed ble den håva opp på land. Fin ørret tatt på makk, ( jeg ser litt trøtt ut, har ikke våknet helt enda! ) Etter en fin fiskeopplevelse pakket jeg sammen resten av bagasjen og padlet mot bilen. Fin farge og fin form på denne På veien beit det på to mindre ørreter, som jeg slapp ut igjen. Da jeg var fremme ved bilen var jeg bare så vidt fuktig, da det kun duskregnet av og til. På vei hjemover På hjemturen i bil kom regnet for fullt, men da satt jeg i en varm tørr bil så det gjorde meg ingen ting. Turen var som alltid bra, men hver dag fremover blir mørkere, det merkers godt. Jeg ser frem til noen lange bålkvelder fremover… Les andre kanoturer jeg har hatt fra området her!

En liten tur til Surteknuten knappe 409 m over havet. Den var ikke merket, så det var litt gøy, spesielt i det lettgåtte terrenget. Hadde med galningen og måtte dele siste rest av blåbærene med henne...

Norwegian Fairytale by Thomas Hansen, on Flickr

Først en tur på en lokal fjelltopp............... - før vi dro ut med båten. Slakteritendenser - er mye fisk!

Tror vi sier 3/4 i stedet jeg - i dag ble det tur nr 9 Vurderte faktisk å "jukse" med å ta banen opp til Ulriken, men da jeg kom til Ulriksbanen litt før kl 13, var det 40-50 meter kø på utsiden av stasjonen. Da spanderte jeg heller de 40 minuttene det tar meg å gå opp derfra, det er mye triveligere enn køståing nesten like lenge... Masse folk ved Ulriken: Det var masse folk på stien over vidden også, nesten litt i overkant mange. Veldig mange som snakket utenlandsk, faktisk. Før nedstigningen fra Trappefjellet, er det en fin "hvilestein" helt ute på kanten på stupet ned til Tarlebøvatnet, der satte jeg meg ned en stund: Fin tur, igjen (men jeg merker at det begynner å bli vel mye rutine nå). 3 turer til før jul må da gå greit, vel ?!

Opp Norddalen Med solen i ryggen og ryggsekken pakket var jeg klar for to dager i Frafjordheiene. Men med alt som sekken inneholdt denne gangen ble de ca. 500 høydemeterne som bakken i Norddalen er mye tyngre enn vanlig. Det som normalt er en noe tung oppovertur med en kort drikkepause på veien ble til 4-5 gode drikkepauser. Men vel oppe får man lønn for strevet og Stølsvannet åpenbarer seg med Frafjordhatten i bakgrunnen. I enden av vannet her er det også fint å telte, men jeg tar til høyre fra dette punktet. Stølsvatnet med Frafjordhatten i bakgrunnen Så bærer det videre forbi Hålandsstølen, hvor min grandtante Agnes bodde en periode. Agnes Laurentze (f.1917) var datter til Aadne Haaland og hustru Lisa Andrine Frafjord som var født på Håland i Frafjord og vokste opp her. Faren Tore drev gården. Vel 30 minutter etter Hålanddstølen når jeg dagens mål, Sliratjørna, hvor basecamp ble satt mellom de to vannene her (i enden av vannet på bildet). Link til turområdet på UT.no Sliratjørna Det ble tidligere sagt at det var fisk her og det stemmer bra. Masse vak i både ytre og indre del av Sliratjørna, men det som satte seg på kroken var små pannefisk. Leiren for kvelden sett ovenfra. Frafjordhatten i silhouette før mørket senket seg helt. Etter en natt med urolig søvn så var det herlig å få en god frokost med bær plukket fra dagen før på vei inn. Ferden neste dag gikk nordover mot Bukkaknuten. Etter vel 30 minutters gange fra teltplassen gikk jeg ned til venstre til Fornastølsvatnet hvor jeg kom inn på den nå revitaliserte «Kjærlighetsstien» – og turen tilbake var et faktum. Frafjordhatten til venstre og Sliratjørna med Sobbaknuten til høyre. Langs Fornastølvatnet bar det ivei tilbake til Stølsvannet og parkeringen ved Molaug. Her traff jeg en gjeng fra Stavanger Turistforening som skulle opp omtrent hvor dette bildet ble tatt for å møte en annen STF turgruppe som hadde gått stien fra Øvre Espedal siden. Les mer om dette arrangementet HER. Denne turen kan sikkert tas som en dagstur men innlagt fisking på veien, men husk å løs fiskekort (40,-) ved postkassen i begynnelsen av kjerreveien. God tur! Langs Kjærlighetsstien

Nå begynner det å komme drypp i media. Også friluftsfolk er utstyrsgale. I hvert fall de nyfrelste At vi sager over grenen vi sitter på er det kanskje best å ikke reflektere særlig rundt. https://www.nrk.no/mr/xl/nar-turen-blir-eit-moteshow-1.13101976

Bergans rondane sekken på 65l ble ofte slarkete på ryggen grunnet for lite innhold. Da spesielt lokket som ikke har justering, og remmene som skal stramme det sitter for høyt på sekken.. Så da ble det sekke jakt.. Bergans rondane 46l ble vurdert, det som talte i mot vår lokket, igjen.. 1400kr på gmax Så på bergans Skarstind 40l men hoftebelte på den var tynt og enkelt, selv om oppbyggingen rundt bæresystemet og ryggen virka mere solid ellers. Og den virka liten til og være 40l. 900kr på xxl Så også på norønna Trollveggen40l Denne var enkel i oppbyggingen og mye løsninger jeg ikke hadde sansen for, metall kroker som skal trærs inni en løkke som låsing på alle punkter unntat hofte/brystreima. Sikkert en solid løsning men. Stramming på hoftebeltet går også feil vei, man må dra bakover. Mye bedre når man kan ta tak i en reim på hver side og dra fremover, som på bergans sekkene. Trollveggen 40l er vel utgående og selges på xxl til 1250kr. Den nye Trollveggen 45l har vanlige spenner og ser bedre ut på bilder i alle fall. Bergans helium kikka jeg på, like ikke at sekken ikke hadde skikkelige reimer til og hjelpe glidelåsåpningen i front. 1600kr(?) Så da havna man på den nye, såpass ny at jeg ikke finner den på bergans sine sider, Helium pro 40. Denne hadde bra hoftebelte, med mere polstring en rondane sekken, Man kan dra pulk med den.. Den har reimer for og komprimere sekken i sidene, løkker for oppheng av ski/klatreøkser. Justerbart lokk(klips foran/bak) 3 rom i lokket, en innvendig lomme foran på sekken, Oppheng OG lomme til drikkesystem. Og en ganske stor utvendig lomme foran. Det den mangler er sidelommer og lomme på hoftebeltet. Sidelommer bruker jeg sjeldent på rondane sekken. Og hoftebelte lomme kan kjøpes løst. Og den veier 1200gram. 2000kr på gmax (partikjøp står det) 55l koster 2200. Satser på en liten test i morgen og kansje en lengre tur til helga om det ikke blir drittvær..

Selvfølgelig enig med deg. Jeg går jo kledd forskjellig sommer eller vinter. Og har selvfølgelig masse utstyr som har blitt med gjennom åra. Men stort sett bare en av hver nødvendighet. Og bytter når noe er ødelagt eller utslitt. Ny skalljakke (jeg har forøvrig selv to, en jakt, en ski/fjell) hvert 7-8 år feks. Spiller ikke noe rolle hva det koster da. For vanlige folk. Forbrukskarusellen går for fort. Bruk og kast er både dyrt for folk og uheldig for oss alle.

Bevis

Fin artikkel. Det er et paradoks, ingen tvil om det. Jeg har nok hatt tendenser til å hive meg på karussellen selv, men har blitt mer og mer bevisst på det. Jeg syntes generelt det er bedre å kjøpe få, skikkelige ting som varer i stedet for å kjøpe dr*t som ryker og blir søppel etter få gangers bruk.

Da har jeg vært en tur i Melhus og hentet telt. Ble Reinsfjell 2. Er det sytråd jeg ser som barduner her? Neida, litt tynnere enn det jeg er vant med å se bare, men fungerer helst sikkert slik det er ment for å brukes Må si jeg hadde lyst på Hilleberg telt her, men tror Reinsfjell kan være ett fint alternativ. Det som var litt utslagsgivende for at jeg gikk for Reinsfjell var at Helsport ligger i nærheten, har bedre kundeservice enn Hilleberg (etter hva jeg har hørt/lest) og prisforskjellen. Er ikke i tvil at Allak tåler mer vind så en må være litt mer nøye ved valg av teltplass og vindforhold. For en amatør i teltlivet (som meg) får dette rett og slett være godt nok

Jeg har vært elendig til å legge ut turrapporter men begynner å bli så gammel at jeg kanskje må skrive noe ned for å huske hva jeg har drevet med. Så her er turrapport nr.1 på Fjellforum. Det er litt mange ord, sleivete språk og til tider nesten litt useriøst, så dere får lese på eget ansvar. Jeg skulle en uke på tur i juli men hadde overhodet ikke rukket å forberede meg. Tenkte både på Finse-Haukeliseter og Rondane på langs, men dårlige værmeldinger og mangel på forberedelse gjorde at jeg dreiet over på andre alternativer. På en tur Romeriksåsen på langs for et par år siden hadde jeg lagt merke til skilting med Rondanestien og Jotunheimstien. Jeg hadde jo ikke tid til å gjennomføre hele, men tenkte at jeg kunne ta en etappe i hvert fall. Det var meldt knallvær på Østlandet også, så da var det greit å gå ut av døra og starte på Grønland. Hvorfor det ble Rondanestien og ikke Jotunheimstien aner jeg ikke, men de holdt jo følge til Råbjørnhytta nord i Romeriksåsen uansett. Dag 1, søndag Hadde fremdeles ikke forberedt meg noe særlig og klarte ikke å finne noe godt overnattingsalternativ natt 1 så jeg tok Grønland-Hammern som en dagstur. Det var bare å brøyte seg forbi pusherne på Vaterland og komme i gang. Det ble mye slalom mellom Pokemonjegere og de vanlige søndagsgjengerne, men det var fint vær og fint langs Akerselva. Alt gikk ganske bra helt til jeg kom til Bentsebrua. Underveis sjekket jeg GPS-sporet jeg hadde lastet ned fra ut.no. Ved Bentsebrua så det ut som sporet gikk på høyre side av elva og ikke på andre siden der turveien gikk. Tenkte kanskje det gikk en sti langs elva på høyre side. Var litt lei av Pokemon uansett så jeg gikk inn i en bakgård i Bentsebrugata for å sjekke. Og sannelig, der var det noe som hadde tråkket ned mot elva. Jeg fulgte stien i ca.50 meter før den endte i en blokk som stod helt ned til elva. Ikke mulig å komme forbi. Det var en ekstremt bratt skrent opp langs huset, men snu kom ikke på tale. Jeg krabbet opp bakken og oppdaget gjerdet med piggtråd på toppen. Det satt fremdeles langt inne å snu så jeg vurderte nærmeste tre. Der var det jammen meg en gren som lå oppå gjerdet. Hvis jeg bare fikk tak i den så kunne jeg svinge meg over. Etter litt kaving fikk jeg tak i grena og slang ett bein opp gjerdet. Det var da jeg så rett inn vinduet på et karnapp i 3. etasje hvor det satt en mann og leste bok. Uten å hilse klarte jeg å komme over gjerdet og videre inn i neste bakgård. Det er ikke første gang jeg har rotet meg opp i problemer på noe som burde ha vært "a walk in the park" -- bokstavelig talt. Men nå er jeg godt over 50, så jeg burde skjerpe meg... Etter å ha fått rotet meg over brua ved Bjølsen valsemølle fortsatte turen ganske udramatisk til Hammern. Ca. 14km Dag 2, mandag Endelig pakket sekk og bare vente en knapp time på bussen i Nydalen var jeg klar for start fra Hammern, litt sent riktignok. Jeg hadde en rest av en forkjølelse i kroppen og var ganske slapp. Det gikk veldig tungt, og ved Øyungen tok jeg en avgjørelse jeg på forhånd hadde bestemt meg for aldri å ta; slå leir ved Øyungen. Ungeskrik og partyungdom gjorde at villmarksfølelsen var et stykke unna. Ørepropper to the rescue. Sørgelige 9km. Fint i Maridalen også: Btw: kan flette litt inn om utstyr her. Har en slags halvveis lettpakkingstilnærming med noen utskeielser. Osprey Exos 58 sekk, Terra Nova Laser telt, Cumulus Quilt 150, Exped Synmat UL. Skumunderlag har jeg testet i fleng, men jeg har alltid savnet min gamle Bamse (liggeunderlaget altså). Så nå er Bamse alltid med på tur igjen. Startet på ca.12-13kg (med mat og 2l vann. Source 2l drikkeblære, svetter sinnsykt og kunne godt hatt slangen intravenøst. For koking baserte jeg meg på BushBuddy i en passende Primuskjele, men hadde en skvett gass med en Crux Lite i backup (noen som er unødvendig egentlig). Baserte frokost på en musli-/havregryn-/rosiner-/sukker- og tørrmelkblanding som jeg hadde varmt vann i. Lunsj var Snickers oa/rett i koppen og nudler. Middag var uoppfinnsomt nok; Real. Ahlgrens Bilar som trøst. Valgte Crispi Skarven som fottøy selv om jeg bruker mye lave hikingsko til vanlig. Men erfaring med litt fuktighet i Nordmarka og Romeriksåsen fra før gjorde at jeg ville prøve å holde meg tørr på bena. Gikk i shorts hele tiden, med den følge at leggene mine så ut som to sånne vertikale spyd med tyrkisk kebab etter turen. Dag 3, tirsdag Formen var mye bedre og jeg la i vei. Jeg hadde ikke gått mer en 10 min før jeg traff en kar i skjørt som gikk og kikket rundt på bakken. Jeg spurte om han var skotsk, men han var amerikansk og likte å gå i skjørt på tur. Han lette etter sopp. Om det var dette som forstyrret meg vet jeg ikke, men jeg oppdaget i hvert fall at jeg hadde kommet på avveie ift GPS-sporet. Snu kom ikke på tale, så jeg fant en sti på GPS-en (Garmin Montana 600 m/Topo Premium (fint skal det være)) som skulle ta meg tilbake on track. Problemet var at stien kun fantes på GPS-en og ikke i Nordmarka. Snu kom fremdeles ikke på tale så jeg gikk videre. Stien jeg gikk kom innom Liggern Gård. Der var det jammen meg skiltet til Rondanestien. Neste holdeplass var Tømte. Der hadde de satt opp en stor håndpumpe som ga meg masse kaldt godt brønnvann. Deilig i varmen. Det gikk grusvei fra Tømte, men etter noen får hundre meter var det skiltet Rondanestien på sti. GPS-sporet fulgte grusveien. Min filosofi (vel, filosofi og filosofi...) var å bruke sti mest mulig så jeg brøt med ut.no og tok stien. Fin sti, selv om svært få noen gang hadde brukt den. Stoppet for lunsj når det begynte å småregne (eneste regnet på turen). Utsikt over Ørfiske. Ble bitt i leggen av en maur. Havnet etter hvert i Karlshaugen naturreservat (under, ikke det beste bildet, men det gir et inntrykk). Aldri vært der før, flott sted. Litt fjellfølelse og modne multer langs stien, mange, nam-nam. Hadde nok ikke vært mye folk her heller i det siste. Etter dette kom jeg ned på grusvei som endte ved Hakadal Verk, men jeg gikk 2km motsatt vei for å campe ved Langvann. Noe fredeligere enn Øyungen… Ca. 13km (ikke så veldig langt, men jeg var på tur og ikke på ultraløp). Camp Langvann: Dag 4, onsdag Kjedelig grusvei ned mot Hakadal Verk. Ingen butikker eller kiosker i umiddelbar nærhet. Gadd ikke å gå kilometern til selve Hakadal Verk for å sjekke heller. Over riksvei 4 og langs asfaltvei i en knapp km. Når man vet at man skal rett opp åsen som troner ovenfor så trenger man vann. Jeg begynte å bli tom så jeg håpet på forsyninger snart. Og ulikt meg var jeg heldig med plassering av et tjern med godt vann på toppen. Jeg synes det er fint i Romeriksåsen og koste meg frem til Storøyungen (håpet det var større unger der enn ved Øyungen..., uff, dårlig spøk, beklager). Ble stukket i leggen av en veps mens jeg gikk, hva hadde jeg gjort den…). Spiste lunsj og ble jammen meg bitt av en maur i leggen igjen, hvor mange ganger skjer det liksom. Fant en utrolig fin leirplass, men klokka var bare kvart over tre. Plassen var så fin at jeg ikke hadde lyst til å gå videre. Svaberg ut i vannet, flat plass i skyggen til teltet, vestvendt, fjordgløtt og hele greiene. Jeg så en hytte på andre siden, men tenkte pytt, pytt. Så la en robåt ut med tre gamle damer som rodde rundt utenfor leirplassen og skravlet som det var siste mulighet (det var det kanskje også om man skulle dømme etter alderen). Jeg gikk videre. Et stykke videre kom jeg til en nesten like fin leirplass. Nå var saken avgjort. Så la en robåt ut fra en hytte på en øy rett ovenfor leirplassen. Det var en far med en sønn på 4-5 år i sin mest spørrelystne alder. Han spurte og grov om alt, og faren svarte tålmodig mens han rodde. Jeg gikk videre langs vannet. Stien tetnet til, det var vestvendt, varmt og fuktig. Kleggen kom frem. Surringen fra kleggen ble bare avbrutt av spørsmålene fra gutten i båten som rodde parallelt med land der hvor jeg gikk. Svetten rant raskere enn guttens spørsmål, mens spindelvev klistret seg til ansiktet. Pussig nok lurte jeg ikke på hvorfor jeg drev med dette her. Jeg kom ut av krattet og mot Øyungshytta. Her var det skiltet med Rondanestien mot hytta. GPS-sporet fulgte veien en km eller så videre før den tok av inn i skogen. Av en eller annen grunn fulgte jeg GPS-sporet og kom til stedet hvor det tok av. Det av en rødmerket løype som så veldig våt ut. Jeg ga opp for dagen og fikk rotet meg ned til vannet igjen. Fant faktisk en flott plass å slå leir. Fikk til og med badet. Ca. 16km Camp Storøyungen: Dag 5, torsdag Flott morgen. Gikk tilbake til Øyunghytta og fulgte skiltingen. Som dere har skjønt nå må man ta andres GPS-spor med en klype ett eller annet. Herfra fulgte to lange fine strekk på sti via Bjertnessjøen til Råbjørnhytta. Fin tur. Jeg hadde ønsket meg matlager på Råbjørnhytta, men regnet med at det var et longshot. Det var det. Det var en stor familie på hytta. Hadde det ikke vært det hadde jeg vurdert å telte på området. Jeg så på kartet at det sannsynligvis ikke var håp om fine leirplasser videre mot Nannestad. Det var det ikke. Det var to tjern noen km videre, men det var myrete. Kroktjern lå ved stien, men var håpløst. Bergstjernet lå rundt 300m fra stien og var større. Jeg tenkte at det sikker var mulig å finne ett sted å slå opp teltet og få vasket seg litt. Det var hengemyr rundt hele tjernet og umulig å komme til vannkanten. Jeg så en enkelt furu på et flatt område hvor det var flatt og relativt tørt. Det var et utilgjengelig og ikke spesielt fint sted. Men ikke mer øde enn at det var fyrt bål der jeg ville ha teltet. Med tilhørende tom ølboks og rester av sløyet og flådd Abbor. Men jeg fikk slått opp telt og sovet. Jeg kunne likegodt ha slått leir ved Drittjern som ikke lå så langt unna. Ca.13km Dag 6, fredag Kavet meg tilbake til stien og fortsatte mot Nannestad. Denne delen av Romeriksåsen er jeg ikke så begeistret for, men det er noen typiske kulturminner i form av gamle seterplasser og bygninger. Men hvor de fikk vann fra lurer jeg på. Fra Råbjørnhytta og til Nannestad er det nesten ikke vann å finne. Det er noe avrenning fra myrer som sildrer et par-tre steder, men det var ikke veldig fristende. Jeg drakk allikevel og det gikk greit, men anbefaler å ta med godt med vann fra Råbjørn. Jeg hadde for så vidt tiden til søndag, men jeg var tom for alt av mat og snacks. Jeg kunne ha funnet butikker i Nannestad, men det var et stykke å gå på vei etter dette så det ut som. Jeg bestemte meg for å avslutte for nå og fortsette senere. Jeg ringte min datter og gråt til hun sa seg villig til å ta bilen og komme hente meg. Ca.10km Noen mener Rondanestien er kjedelig, i hvert fall denne strekningen. Jeg kom innom mange fine områder og koste meg. Jeg hadde knallvær og det hjelper selvfølgelig en hel del. I løpet av de dagene jeg gikk i marka møtte jeg absolutt ingen (bortsett fra "skotten") på stiene. Merkingen var så som så:

Hei Unødvendige leteaksjoner fra en litt annen vinkel: Jeg kjenner en godt fjellvant person, som var innen om en DNT hytte og fik sagt, at han ville klyve opp på den lokale topp lenger inne i dalen. Han var vel utrustet med sekk, klær, mat og termos. Godt oppe kom tåka og han klyvet hverken lenger opp eller ned for ikke å gå sig fast. Han ringte (mobildekning!) DNT hytta og sa, at var værfast i tåka og avventet situasjonen - overnattet eventuelt- og hadde varme klær, mat, drikke. Neste morgen tidlig var det klarnet opp og han gikk ned gjennom dalen mot DNT hytta - og det krydde av Røde Kors folk. Han lurte veldig på hva som skjedde og fik svar om de skulle søke etter en som hadde gått sig fast. Han etterspurte navnet - og sa: ja, men det er jo meg! Her er jeg og har hatt en bra natt! Sådan kan det altså også gå! Hilsen Elgen

Dagen søndagstur ble en tur på Skjorta (1711) i Eresfjorden. Bestemte meg igår at jeg skulle ut en fjelltur, er ikke akkurat så ofte på topptur, er mer glad i gå i fjellet med storsekk og fiskestang. Skjorta er til venstre i bilde og helt til høyre ligger Goksøyra, Noen bilder fra utsikt fra toppen

Ikke i dag riktignok, men det var denne uka i alle fall Tur fra Haukeliseter inn til Hellevassbu, 2 dager med ro og hvile der inne og så samme turen tilbake. Finfint på Hardangervidda litt regn på vegen inn og sen ankomst til hytta, en kveld med ordentlig ruskevær og tåke på starten av dagen når vi skulle gå ut igjen, men det klarnet opp etterhvert. Møtte endel reinsjegere .. men det var ingen som hadde sett noe rein. Jaja, fin tur og veldig trivelig hytte Hellevassbu.

Var på klassetur til Insta Mosevatnet sør ved Folgefonna. Jeg var med begge dagene siden det var flere kajakker tilgjengelig enn studenter. Utrolig fint, selv med rimelig tett tåke.

Helt enig. Så få ting som mulig. Kan godt være dyre greier så lenge det er bra. Og så artig å prøve og slite ut utslitelig utstyr. Å dra på tur med så få men likevel nok ting som mulig, og de samme tingene hver gang, gjør faktisk turopplevelsene mine enda bedre.

Kjempebra artikkel - og flott at kjenninger av oss her på forumet også var med der Slike artikler er viktige og gjør at kanskje fler reflektere over eget forbruk. Jeg gjør det i hvert fall selv. Syns det er en god trend i tiden at man kan selge brukte ting på en lettvindt måte på Finn, qxl, face, her eller whatever egentig. Det er det motsatte av bruk og kast. Mange av de plaggene vi kjøper kunne vært brukt mye lenger, men hvor ofte ser man gamle 7igrader nord jakker fra Bergans i fjellet f.eks.? Det er en grunn til at de lager motedesign og streetwear - nettopp for at folk må kjøpe nytt hvert år. Det er et like stort problem at jakker/bukser - som man tror er tipptopp kvalitet - kanskje også bare er noe møl. (recondressen til Norrøna f.eks.)

En helt vanlig søndagstur. Det var lenge siden, riktig lenge siden, broderen og jeg hadde vært på tur, og enda lengre siden vi hadde tatt en helt vanlig søndagstur. Ferie og vær har gjort det vanskelig å passe inn en slik vanlig tur. Og hva er så en vanlig søndagstur? På vinteren er turen minst en mil og minst et par timer. På sommeren – og det er fortsatt «sommer», selv om høsten nærmer seg raskt, må det være en tur i heia. Det blir muligens 15-16 kilometer på beina, og det tar minst 4 timer. Vi går ofte inn til en av STF’ hytter inn av Hunnedalen. Frem og tilbake på dagen blir sånn passe tur, og da har vi mulighet for en stopp inne på hytta, om været ikke er helt på lag. Søndagsmorgen kom jeg på at vi faktisk ikke hadde avtalt tur, og at broderen ikke visste at jeg var hjemme. Moderne kommunikasjon ordner det meste. Vi avtalte avgang rundt 10, noe som ville bety start på tur rundt 11. Det var ingen diskusjon om dagens turmål. Broderen hadde ikke vært på Sandvatn før i år, og for meg ville denne turen passe bra. Turen er nok den enkleste av de som har start i Hunnedalen. Nå er Lysebrekka ikke helt grei, både lang og delvis bratt, men vel oppe er det mye fast fjell og god sti. Yr vartet ikke opp med noe spesielt bra vær. Det skulle helst bli yr og regn. Ikke mye – vind fra sør gis sjeldent store nedbørsmengder, men litt hele dagen. Jeg antok det ville bli jakke på og hetta oppe store deler av turen. På veien oppover gikk vindusviskerne litt inne i mellom. På parkeringsplassen var det litt «kulse» i vinden, men ikke nedbør. Ikke langt oppe i bakken måtte jakken av og det ble en tur innover heia i bare ullblusen. Vel og merke var vinden bakfra, og da gir sekken godt ly. Asle, som kom springende imot, hadde kortbukse og kortarmet bluse – det så litt kalt ut. Han hadde vært på Sandvatn som tilsyn. Det er alltid kjekt å treffe kjente, og vi fikk en - kort – drøs. Vi traff også far og sønn på telt-tur. Disse hadde bestyrerinnen og jeg snakket med på Blåfjellenden lørdags morgen. Da hadde de ligget i telt ett stykke inn fra Hunnedalen og skulle rundt til Lortabu. Vi traff far og sønn – på 12 år tidlig søndag. Det bestyr lange dagsetapper og mye tid på beina. Godt gjort av en 12 åring. Vi traff også «fem fine fruer fra Flekkefjord» som hadde vært på Blåfjellenden fredag til lørdag. Fortsatt i godt humør og i fin form.. Været… Yr tok feil. Det var omtrent tørt i stien, ikke en dråpe på vei inn, og noen solglimt inne i mellom. Mye bedre enn meldt. Da vi tok fatt på hjemturen lurte noen sinte svarte skyer i vest. De holdt seg unna våre områder, men fra sør kom det mer tunge skyer enn det vi hadde hatt på vei inn. Helt nede ved veien kunne vi kjenne noen dråper i lufta. Regn på ruta nedover dalen…. Denne gangen var vi skikkelig heldige med været – i forhold til værmeldingen. Og på hjemveien traff vi en familie på 4 som ville en tur inn til hytta. Sandvatn ville ikke stå tom denne natten. Les hele artikkelen

Da er jeg kanskje en nybegynner, jeg har bare drevet med friluftsliv i ca. 40 år. Hvis temperaturen på utsiden kryper nedover mot 0 grader og det ikke blåser riktig vei slik at ventilasjonen i teltet fungerer optimalt + + + , så blir det kondens. Duk som stopper vann fra utsiden stopper også vannet som kommer fra innsiden, selv om det kommer som damp. Blir det kuldegrader så er ofte problemet mindre. Da fryser kondensen til is og du kan riste den av når du river teltet. Hvis du får kondens eller vann på bunnduken så er ikke dette like vanlig. Bunnduken henger som regel sammen med innerteltet og hvis innerteltet er av riktig materiale så burde kondesen passere gjennom og feste seg på ytterduken, ikke legge seg på bunnduken eller renne ned på bunnduken fra innerduken . Bortsett fra hvis du har slått opp teltet på snø eller frosset bakke da. Hvis du har et dårlig liggeunderlag eller ligger med soveposen rett på bunnduken så kan du få kondens mellom underlaget / soveposen og bunnduken, men jeg kan ikke huske at jeg har vert plaget med kondens på bunnduken på sommerstid.

Turistene vil fortsette å komme med all eksponeringen det flotte landet vårt får om dagen i ulike sosiale media. Allemannsrett, rent vann og "uberørt" natur. Vi hadde kommet hit selv også om vi ikke allerede bodde her Og alt i alt er gjerne ikke antallet redningsaksjoner avskrekkende med tanke på hvor mange som faktisk er ute i naturen vår for tida.....?! 1600 traskere på en dag og nærmere 100.000 i løpet av noen hektiske "sommer" måneder for å se Trolltunga vår!! En merkbar økning fra beskjedne 500 traskere totalt i 2009. Om antallet redningsaksjoner skulle hatt den prosentvis samme økningen som besøkende burde vel de i underkant av 20(?) redningsaksjonene til nå i år vært oversteget for lengst? Turistene har gjerne betalt godt for seg og planlagt besøket i lang tid når de først har satt av en dag til å gå turen, sannsynligvis har de bare også den ene dagen til å gjennomføre turen før de må videre. Været har gjerne aldri vært endel av vurderingen deres en gang. Da skal man jammen skilte smart, eller ha gode overtalelsesevner for å overbevise dem om å snu allerede før turen har begynt. Lynkurs i norsk klima, fjellvett og bekledning før avgang. Tja, så enkelt er det ikke alltid. Hvorfor ikke tenke annerledes. Et profesjonelt og, viktigst av alt, lønnet fjellredningskorps ved de mest besøkte og utsatte attraksjonene? Det er jo ingen tvil om at vi har råd til det, og eg antar at gruppen med lokale næringsdrivende (sammen med Staten Norge...) allerede sitter igjen med en god slump inntekter fra turismen, 100.000 besøkende!!! Lønnede guider som tilbyr å ta med grupper er vel gjerne allerede et alternativ flere steder. Potensialet er i alle tilfeller tilstede. Turistene vil fortsette å komme. Eg tror ikke det hjelper at vi sitter på gjerdet og rister på hodet av deres manglende kunnskaper, dømmekraft og utstyr som en gjeng bedrevitere. Det er vi som må tilpasse oss den nye situasjonen og tilby det turistene trenger

Det ble en veldig kort tur i dag Sjekket at vi kan bruke 2 x Exped Synmat 7 UL MW, hver 65 cm i bredde, i vårt splitter nye Exped Venus II. Det kan vi

Nok en kommune topp kryssa av. Søndre fjellsjøhøgda er stanges høyeste topp med sine 642,3 meter. 2 km tur retur. 90høydemeter. Gummistøvelføre. Null utsikt:p

Flott på Krokskogen, har vært på Store og Lille Abortjern. Ikke mygg, men dårlig fiske, selv om jeg var heldig å fikk en boks med mark av en meget vennlig sjel, etter åra funnet 3,5 mark hjemme. Folk er snille? Ble også sjekket for fiskekort av en fra OFA. Positivt at de sjekker, for de gjør en bra jobb. Ble pannekaker siden fisken jeg fikk ikke mettet så mye.

Hei Hvor på sekken lønner det seg og feste teltet? På toppen? Midt på? Eller nederst/under?

Det er litt dette jeg tenker på. Før var jeg faktisk ganske glad i stæsj. Men det har endra seg. Jeg er selvfølgelig blitt sterkere og tøffere ettersom åra har gått. Men jeg er også blitt ganske soft og bekymra. Feks for hvorfor det ikke finnes en eneste fugl på steder som jeg før kunne se haugevis. En sterkere følelse enn gleden ved å kjøpe nytt. Men ettersom jeg er blitt "voksen", og nå tjener en normal middelklasselønn, alt for mye mao., så kan jeg kjøpe stort sett hva jeg vil. Jeg foretrekker så lite som mulig, så lenge det er veldig dyrt. Så bruker jeg det til det er utslitt

Haha jaja. Hadde jeg hatt råd så hadde jeg nok samla på jakker jeg da ? Men hva gjelder utstyr så er jeg knallfornøyd med min brenner og ikke minst gromkjelen, som ser ut som den har detti ned hver eneste fjelltopp her i landet (salveske, metallheller og full galopp). Liggeunderlaget er 20 år og posen 15. Og jeg er like fornøyd med det i dag som da det var nytt, selv om jeg ønsker meg vinterutstyr sånn at jeg kan dra på vinterturer også - men først må jeg finne ut om jeg virkelig liker det. Kjøper ingen ting uten at jeg vet det vil bli brukt. Og jeg er for Finn.no. Så kan jeg heller bruke penger på hipsterøl når jeg ikke er på tur

http://www.zipperstop.com/product/ykk-water-repellent-closed-bottom/ Bare vannavstøtende

Det kommer an på hvordan festene på sekken er, og hvor stort teltet er. Dess lenger ut fra ryggen det kommer, dess mer vil du føle at du trekkes bakover. Man er ikke nødt til å pakke teltet i originalposen. Den kan ofte bli en uhåndterlig, hard "kule" som er vanskelig å plassere. Stengene kan for eksempel stikkes nedi sekken og teltet kan legges i en større pose. Så sitter du igjen med en myk pose som kan forme seg. Kanskje går den til og med ned i sekken da?

Selv liker jeg å pakke ting i sekken. Skal man ha ting på utsiden, gjelder de samme prinsippene for pakking, tunge gjenstander høyt og tett inntil ryggen. Det gir best stabilitet og komfort. Skal man ha ting på utsiden lønner det seg i tillegg å sørge for at det ikke beveger seg. https://www.fjellrevenshop.no/hvordan_pakke_sekken https://www.oslosportslager.no/magasinet/ryggsekk--slik-pakker-du-ryggsekken-400.aspx

Hvor gammel er jenta og hva slags utstyr (Liggeunderlag, soveposer) bruker dere i dag, og hva slags temperaturer er det dere er på tur i? Som nevnt over finnes det coupler kit til Exped-madrasser. Denne kan også brukes til andre oppblåsbare underlag med litt tykkelse. Det har fungert utmerket for oss. Jeg vil heller anbefale flere standard liggeunderlag som kobles sammen enn noe i flere personers bredde. Det gir mer fleksibilitet. VI bruker exped downmat 7. Det er litt i tynneste laget til vinter, men mer enn tilstrekkelig til sommer. Vi kombinerer med skum-underlag til vinterbruk. Da får vi mer enn god nok isolasjon og samtidig en forsikring mot punktering. Når det gjelder sovepose, så er det veldig vanskelig å snøre igjen skikkelig hvis man ligger to i en pose eller to sammenkoblede poser. Uten skikkelig lukking rundt hals og hode blir det fort mye kaldere. To sammenkoblede poser blir som nevnt over også veldig mye volum å varme opp, så det blir kaldere enn å ligge hver for seg.

Hyggelig at rapporten faller i smak. Jeg har absolutt planer om å fortsette. Har litt lite ferie igjen i år så det blir nok bare en helgetur eller to ut over høsten. Det som er greit med f.eks Rondanestien er at jeg slipper å lure på hvor jeg skal dra på tur, jeg kan bare fortsett der jeg slapp. Da er det lettere å komme av gårde (håper jeg).

Det finnes et par måter man kan redusere kondens på: - Unngå/begrens fuktige plagg og børst av snø om vinteren - Bruk lokk og/eller åpne inngangen/lufteluker når du koker vann - Åpne lufteventiler for å sørge for luftgjennomstrøming i teltet - Footprint reduserer fukt fra bakken - Fyring i teltet reduserer kondens (men gjør også is og snø til vann på vinteren, så børst av snø og is først) Mer her: http://www.helsport.no/unnga-kondens-i-teltet

Mange gode innspill. Er ikke sikker på om noen har nevnt det, men egen fiskestang er moro. Og god tid.

Her er et par på 120 cm.. (grov og fin type) Du får heller avslutte med en trykknapp eller noe sånt over hvis det blir for kort.. http://www.extremtextil.de/catalog/Accessories/Zippers/Waterrepellant-Coil:::23_32_64.html http://www.extremtextil.de/catalog/Accessories/Zippers/Waterrepellant-teeth:::23_32_98.html Vanntette glidelåser er slike man har i tørrdrakter, og åpner ikke i begge ender. Disse er "water repellant" fra YKK, og er vel det samme som brukes i skallklær fra mange produsenter.

Seilmakere pleier også å sy båtkalesjer, men jeg kan tenke meg at disse glidelåsene vil være litt i groveste laget til å bruke på en bukse. Men hvis du kan bruke så kraftige saker så kan du kanskje også bruke samme type som brukes på dykkerdrakter. De er garantert vanntette, men i likhet med kalesjetypen så er de nok ganske stive. http://www.sea-tex.no/ Jeg har en Norrøna Lyngen bukse med glidelås i sidene. Disse glidelåsene er bare ca. 85 cm lange, men jeg er overbevist om at du kan få dem nesten så lange som du vil.

Søndagstur i kano i dag i Sveio, Hordaland! Flott kanovær!

Pollåsvatnet er også blogget, en såkalt nærtur – ikke så lang, men noen ganger er det viktigste å bare komme seg ut. Det gjorde jeg så absolutt. Den ligger nå HER.

Jeg har også vært på protestpadling på Andøya, det ble også en flott tur. Helt til tåka kom, for å si det sånn. Den turen er delt i to i bloggen, du finner del 1 HER, og del 2 HER.

Hm, det ser ut for at jeg regelrett har glemt av denne. Da får vi ta det i tur og orden: Trollfjorden, Grunnfjorden og Brakøya ble en kanontur! Rett og slett, men det blir det jo som regel. Fantastisk område. Det innlegget kan du lese HER i bloggen.

Fra "Diamond beach" på Island i forrige uke.

Yes! En helg helt etter mitt hjerte. Dette blir en helg jeg kan leve lenge på Beklager på forhånd at alle bildene kommer på slutten av innlegget. Har bare mobil og sliter med å få lagt inn bilder underveis. Fredag var det bare å sette seg inn i en returbil og kjøre gratis fra Oslo til Sogndal. Og flaks for meg som har et ufrivelig elskforhold til franske biler. Endte så opp innerst i Årdal og Utladalen og målet for helgens første tur. Lørdag morgen var det bare å pakke sekken for en tur i sol Turen gikk inn i dalen fra Hjelle og så rett opp mot Avdalen. En utrolig koselig hytte. Men vi skulle videre, og fortsatte oppover med nesten 1000 høydemeter. Så gikk vi langs ryggen under Fuglenosi mot Stølsmaradalen med Falketind på vår høyre side, og Vettifossen under oss. Fyflate for en vakker dal og enda vakrere å kikke ned på. Men enhver rose har sine torner? Det var rett og slett latterlig bratt ned mot Vetti. I bjørkeskog. Jeg følte meg litt som Jane der jeg kastet meg fra tre til tre nedover (hvor ble det av Tarzan?) Men i realiteten akte jeg nok mest på rumpa ned. Flere hundre høydemeter. Det var tungt. Men nederst i juvet hadde vi Utla og Vettisfossen forran oss. Og jeg fikk endelig en hengebrutur på vei tilbake til Hjelle, så gikk vi langs elva på grusvei. Phuu. Vi sjekka ruta før vi dro ut, og snakket med lokale folk, og vi fikk et tidsperspektiv på alt fra seks timer til tre dager vi brukte åtte inkludert pauser. Dette er kanskje den hardeste turen jeg har gått. Det var digg med sol og varme, men det ble veldig varmt og tungt i bratta på sleipt underlag. Men fy søren for en vakker tur ruta er på ca 17 km. Søndag var dog den store turdagen. Da stod Store Dyrhaugstinden på dagsorden. Endelig real steinur og mange høydemeter. Sånt liker jeg. Vi kjørte Tindevegen over og fikk med oss en haiker fra et lag som hadde driti seg ut på Austabotntraversen. Men det er en annen historie. Startpunkt var Turtagrø. Vi kom litt skeivt ut fra start og fikk med oss en bonussteinrøys, men den ga oss ekstra tid også. Og så var det bare å traske på oppover. Det er ikke merka rute, men gikk den ruta som brukes på ski om vinteren - nemlig korteste vei opp fra Turtagrø. Min drøm har lenge vært å gå i shorts helt opp på en 2000-meterstopp og det fikk jeg nå vi var utrolig heldige med været. Men vindtøy kom på oppå toppen. Utsikten var helt vanvittig flott fikk med Ringstindene, Austabotntind, Skagadølstindene, Fannaråken og Steindalsnosi. Og en fantastisk utsikt mot Jostedalen. Vi bor i et latterlig vakkert land (hjertehjertesmilefjæs). Søndag

Enig i alt som er skrevet her Angående kniv så har ungene mine fått kniv når de ble 4 og det har vært stor suksess, det fyller mye tid på turer og de kan sitte med spikkekniven i laaaaang tid. Fine trekopper med navnet inngravert er også veldig populært her i huset. Liten sekk til å ha litt leker, bok, hodelykt og godteri er fint når de er små, men det har de gjerne i barnehagen allerede. Fiskestang har de også fått tidlig, gjerne i barnedåpen av en ivrig onkel Det trenger ikke være så mye, en liten Snoopy-stang med mark og dupp kan skape gode minner, men fisking og veldig små barn er ofte litt mye mas og tålmodighetsprøve for både store og små...

Har ikke problem med å betale for fiskekort så lenge det er greit å finne ut hvor/hvordan det kan kjøpes. Massevis av billige fiskekort å få kjøpt, og en del gratisvann også om man ikke kan/vil betale. Men hadde gjerne sett at det var mulig å betale en årlig sum for ett kort som dekket alle vann i norge, bare for å gjøre det enkelt for de som beveger seg over større områder.

En gang på ferietur i Sverige lå jeg i telt på en campingplass. Der leide de ut kano og siden det var kveld og ingen andre kunder så fikk jeg leie kanoen for resten sv kvelden for prisen som det kostet for en time. Det var greit, men så ville de ha tre ganger så mye for et fiskekort. Vel ute på vannet og ingen fisk så gikk jeg i land for å fiske. Litt flere muligheter var tilgjengelige fra land som det ville ta lengre tid å nå med kanoen. På land traff jeg en annen fisker som kunne fortelle at det var fritt fiske i hele vannet. Det var bare campig plassen som solgte fiskekort. Jenta i kiosken hadde bare sine innstrukser og visste ikke hvorfor campinggjester måtte betale for det som var gratis for alle andre. Jeg har en misstanke om at en del grunneiere tenker på samme måte. Lettjente penger fra lettlurte fiskere og turister. I de fleste vann er det gamle fiskeretter som følger med eiendommene, men disse er beregnet på de som driver fiske som næring eller attåtnæring og gjelder stort sett fiske med garn og ruser og ikke sportsfiske med stang og håndsnøre, og selvfølgelig fiske på naturlige bestander.

Uansett hvilket dedikert forum man er inne på så vil man finne lignende tråd angående "utstyrshysteri". Jeg tror de fleste av oss liker turer i skog og mark bedre enn å sitte her inne å snakke om utstyret vårt, men de fleste har vel ikke mulighet for de lange utfluktene til daglig og da blir det mer snakk om utstyr over en kaffekopp enn andre ting. Det samme gjelder også som sagt andre sider. Det være seg motorsykkel sider, bilpleie sider, fotosider etc. Ja til og med sære sider som handler om gammeldags barbering. Jeg vet om folk som har gitt nesten 10.000,- for en liten boks med voks til bilen. Blir den blankere med denne voksen og vil den vanlige mann i gata se forskjell på en bil med denne og en bil med en annen god voks til 300,-? Neppe. Jeg har prøvd Men så lenge denne dyre krukken med voks gir vedkommede inspirasjon og pågangsmot så vel bekomme. På motorsykkelsider er man jo også alle "venner" og alle liker det samme. Nemlig ut på tur på to hjul. Men på forumet diskuteres det utstyr over en lav sko. Man kan koste på en motorsykkel 40.000,- uten at et vanlig menneske i gata ville sett forskjell av nevneverdig grad. Karbon er dyrt og selv om hovedformålet er og få ned vekten mest mulig samt øke slitestyrken, så er det så små marginer om å gjøre at det ville vert mer effektivt og spist en brødskive mindre før man kjørte og heller spart noen kroner fremfor å bruke flerfoldige tusen på og bytte ut "tunge" metalldeler med karbon. Når det gjelder foto så kan det også ta helt fullstendig av. Jeg har selv hatt fotoutstyr til over 100.000,- (etthundretusen kroner). Et kamera som Canon EOS 5D Mark III med de beste "linsene" til 20.000,- pr.stk. har fantastiske egenskaper, men uten kunnskap er det null verdt. Blir som om jeg skulle sette meg inn i en Formel1 bil. Hadde vel kanskje ikke fått startet den en gang... Å slik fortsetter det i alle "leire". Det fine med slike forum er dog at det er "frivillig oppmøte". Synes man det blir mye hysteri rundt utstyrsdiskusjonene så logg deg av, ta en pause og nyt naturen på den måten du er vant til, og la oss andre som kanskje ikke har mulighet til å bevege seg ut i terrenget for øyeblikket få lov til å finjustere utstyrsbehovet vårt. Jeg føler verken jeg eller andre bør ha noen forklaringsplikt rundt dette. Det blir som om man skulle gått bort til en gjeng med ungdommer som snakker om bil og nevnt ordet "utstyrshysteri" og fortalt at det tross alt var det å komme seg fra A-B som var det viktige. Da ville man ganske sikkert bli nedstemt. Så konklusjonen min blir (nok en gang, også i dette forumet) at man vil alltid komme over utstyrdiskusjoner. Noen tar helt av mens andre er mer edruelige, mens noen få fortsatt sover under himmelen bare i trusa Liker man ikke utstyrsdiskusjoner så ikke delta i dem. Ikke åpne tråder med titler som "Trenger ny sovepose" eller "Må ha Optimus 111-C" etc. La disse være og klikk deg heller inn på forum som tar for seg turblogger etc. Selv så er jeg vel sån ca. midt på treet. Jeg er ikke voldsomt mye ute i skog og mark, men siden jeg har bikkje, så blir det en liten tur hver dag og ofte har jeg med primus. Noe mer avansert enn dette er det ikke og jeg kunne helt sikkert tatt med meg en kaffekanne hjemmfra, men det er mye koseligere å lage denne kaffen selv ute i naturen. Hadde jeg spart penger på og ta med kaffe? Ja, helt klart. Men å koke kaffe i naturen er som sagt langt mer kos og da synes jeg ikke det gjør noe og bruke noen kroner på en primus og litt gass/renset bensin. Riktig og flott utstyr er gøy, og har man mulighet og råd så klin til er min mening, så lenge det gir motivasjon og glede. Problemet kommer først nåer man faktisk IKKE har råd og kjøper over evne. DA blir det helt feil.

Summen penger sier vel ikke så mye om mengden. Siden dyrt vs billig er en evig diskusjon her inne kunne man jo vridd litt på det og sagt at dersom vi nordmenn hadde kjøpt dobbelt så dyre produkter, hadde man halvert søppelberget. Kanskje mer enn halvert også siden dyre produkter stort sett også varer lengre enn de billigste.