Vinnerliste

10 dagers rundtur på sentralvidda med utgangspunkt fra Tinnhylen. Resultatet ble ca 20 ørreter over 400 gram, flere rundt kiloen og største på 1,3 kg Fikk føle på mye varierende vær, men en fantastisk tur! Besso leverte førsteklasses gjestfrihet og mat i toppklassen

Morgentur og ikke sur, i det hele tatt. Var på tide å lufte kroppen etter noen dager med beina høyt. Fin oppladning til fjellturen til uka.

Har fartet bittelitt i nord, Trænafestivalen og seiling til Lofoten. Var på toppen av Gompen på Sanna. Derfra utsikten mot den toppen som ikke er Trænastaven, for Trænastaven ligger bak denne igjen. Også har jeg gått på Svartisen, Engabreen! Og besøkt Bunesstranda, flott plass!

Dagen før grotteturen gikk turen inn til Nord Norges nest høyeste fjell, Suliskongen på 1906m. Selv om det er juli tok jeg med randoski og fikk en uforglemmelig nedkjøring på utrolig bra slusjføre! På tur innover mot isbreen På Sulitjelmaisen Utsikt fra Suliskongen (1906m) Fikk nesten 900 høydemeter nedkjøring på julisnøen!

Trener på klyving i fjellet. En meter med klyving var ikke mye å skryte av. Hilsen herr vorsthe

Etter å først ha tatt en blåbærplukketur etter jobb i går, bestemte jeg meg ila kvelden for å utnytte regnværet som var meldt til natten. Man er da ikke redd for å bli våt! Saken er at jeg aldri har overnattet under PonchoTarpen min, og har dermed ikke førstehånds kunnskap om den virkelig kan være et godt ly når det faktisk blir vind og regn - og akkurat det er jo greit å få klarlagt under trygge forhold. Nok en gang bar det oppover Damsgårdsfjellet da solnedgangen nærmet seg, og jeg bestemte meg for å sette opp tarpen nær toppen. Jeg ønsket nemlig ikke å være i særlig le for vinden (og egentlig var det lite vind å snakke om da jeg kom dit), det ville jo ødelegge litt av formålet. Overmodig som vanlig... Satte TarpPonchoen opp med "baken" i sør-sørøstlig retning, siden yr meldte at det var der vind og regn skulle komme fra. Synes fortsatt det tar litt tid å sette opp, men det gikk greit - her er en blå tarp i blåtimen. Etter en kveldsmat med litt ost og rødvin, krøp jeg på plass i soveposen innunder tarpen og bladde litt i en bok, mens nattemørket langsomt fortrengte lyset: Rundt halvtimen etter det bildet ble tatt, begynte det å blåse litt mer og litt forsiktig tromming fra regnet begynte. Jeg merket meg at vinden kom mer rett fra sør enn jeg ventet, så den traff TarpPonchoen bittelitt skrått. Vinden og regnet økte etterhvert, og det ble myyye lyd - og jeg kom på at jeg hadde glemt ørepropper for å få sove i trommende, blafrende og til og med brummende tarper. En lærdom som glemmes igjen og igjen. Men selv om jeg slet med å sovne, kunne jeg fornøyd konstatere at det ikke kom vann inn, og at alle forsøk fra vindgudene på å rive ned oppsettet mislyktes Sovnet til slutt, og våknet igjen ca kl 0730. Våt i ansiktet. En skikkelig vind- og regnbyge utenfor - og vindgudene slo til med ny taktikk, de hadde dreid vinden 90°! Når den nå kom fra vest-sørvest, så kom den altså inn rett på siden av tarpen, og turbulensen som ble skapt i åpningen gjorde at enkelte regndråper ble dratt 20-30 cm inn i tarpen - og der lå hodet mitt. Det var kommet litt vann inn i bivybagen, på liggeunderlag og pute og litt i syntetposen også. Litt ubehagelig (og irritabelt når jeg endelig hadde sovnet), men jeg frøs ikke og bestemte meg for krype litt innover i tarpen og vente til bygen ga seg før jeg gjorde noe. Det ble en mulighet etter en drøy halvtime: Flyttet ikke retningen på tarpen, men strammet den opp litt. Kunne jo ha begynt nedpakking og tatt turen hjemover, men det så ut som det var mer bygevær i vente, så jeg krøp innunder igjen. Der fant jeg fram resten av osten fra i går kveld og nok remedier til å lage en kopp kaffe- og kaffen var klar akkurat i tide til at den kunne nytes når neste byge raste utenfor Det ble etterhvert klart for å pakke ned - og alt kom jo ned i pakkposene sine. Men med så liten plass tilgjengelig, ble det til at det vannet som hadde kommet inn, ble distribuert utover alle flater som skulle rulles og stappes. Vet ikke helt hvordan det kan unngås, på en reell tur måtte jeg ha håpt på tørkemuligheter. Til slutt gjensto det bare å ta ned TarpPonchoen: Det gikk greit, og jeg blåbærspiste meg hjem nedover Holefjellet Og har lært at TarpPonchen tåler mye vind, men den er nok best om man setter den opp i le av vinden likevel. Og ørepropper!

Takk for tipsene og bildene, på bildet under er jeg et stykke nord for Krækkja, mye regn på natta, men lite vind. 6 m/s meldt. Første regnskuren på teltet, men ingen vanndråper inn i teltet. Kjempefornøyd. Drar til Finse om 2 - 3 uker. Har med reiseradio for første gang. Sony DAB radio, vekt 170 g. Spennende om det er noe dekning.

Ferie er shoppingtid… Måtte ha nye mansjetter til tørrdrakten, så da ble det tur til nærmeste butikk som har det - altså en annen by - og vips, mange butikker vi ikke har her. Så det ble en Lundhags bukse plutselig, for de ser så gode ut. Så ble det et par gåstaver, så kanskje jeg kan begynne å gå i marka igjen - skal i hvert fall prøve det. Så ble det selvsagt en sånn brettekopp til, en to-pk eggeholder, et minnekort til kameraet. (Det første som skjedde etterpå var at jeg fant tre av de jeg trodde jeg hadde mistet, så da har jeg enda flere, for å si det sånn.) Så var det jeg oppdaget at en butikk solgte ut Hilleberg bivanorak, det var en fin greie. 300 kroner var jo rene røverkjøpet, så jeg kjøpte noen sånne… Og så hadde samme butikk en helt kort fiskestang (men litt lenger og mer solid enn pilkestang) til 150 bare, så det ble en sånn også. Et skumliggeunderlag rent fordi det var billig. Til kajakken, paddinggreie, båtvoks, teflonspray… Og heldigvis, jeg husket også å kjøpe mansjetter som var det jeg i utgangspunktet skulle ha. Ikke verst!

Hei Isak Vannene sør for Røa er innenfor Engerdal Fjellstyres område, en statsallmenning. Fjellstyret kultiverer mange av vannene her og setter ut både ørret og røye i mange vann, f.eks. på Røvolfjellet, i tjønnene i Grøtådalen og i Kratlan. Sjekke hjemmesiden deres for info om hva som finnes av fiskearter og hvor. Nord for Røa finner du mest hvitfisk som sagt ovenfor, men i Litlsjøen, Langeggtjønnan, i Volsjøan og i Mugga er det ørret, garantert. Både gjedde, abbor og harr er vanlig i Røa og i området nord for elva. I Røavassdraget fra Rogen og ned til Femunden har du alle fiskeslagene som finnes i området samlet i et og samme vassdrag. Spennende det å fiske der da. Skulle jeg plukke ut noen steder du bør besøke på første ukesturen så anbefaler jeg Røvolfjellet og så langs Roasten og Røa opp til Grislehåen og Storbuddhåen. Vakkert der. Kanskje rekker du innom noen av tjønnene nord for Grøtåa også, under Kratlvola. Der finnes fin fisk av høy kvalitet. Vil du enda lenger inn, f.eks. til Kratlan, ja da bør du sette av litt mer tid enn en uke synes jeg for full uttelling, men der inne finnes grov fisk. En advarsel til slutt. Drar du, kan du risikere å bli hekta. På Femundsmarka. Snakker av erfaring.

Det var tid for guttetur med 70 års jubilanten i sentrum. Sekkene inneholdt diverse godsaker, men et par fiskemåltider var også nøye planlagt. Ble plukket opp på flyplass og fraktet ut til startpunkt. Etter en time og femten minutter, i sol, lettskyet og litt vind, etablerte vi basecam. Planen var å ligge hele uka på samme sted og ta turer til vann i nærheten. Vi forventet egentlig ikke mye gåing. Håpet var at vannene rundt leiren skulle levere. Dag en går vi til nærmeste vann som i fjor viste frem de største fiskene. På veien ned blir jeg og pappa ventende et par minutter ved en pytt. Den avslører et pent vak. Jeg og bror prøvde her i fjor, men kjente ikke fisk. Jeg blir derfor med bror 2 ned til høyre siden av det store vannet. Første kastet mister jeg en 5hgs på blank wibrax og småfisken vaker inne ved land. En god start egentlig. Men jeg har glemt noe viktig og må ta turen opp igjen i leir. Heldigvis bare sju minutter å gå. På veien stopper jeg opp ved pytten. Pappa står med bøyd stang og bror er i hundre. Han tar persen din, runger mellom fjellsidene. I alle dager. Bror 2 tilkalles og vi bivåner slutten av landingen. Han med kamera, jeg i sjokk. For en fisk! Jubilanten lander en ørrethann på 3730 gr! Ny pers med over 2 kg. Og ny familierekord. Turen er reddet og for en start. På det tredje kastet hans. Mens vi sløyer fisk lander han likegodt en 9 hg`s som får friheten tilbake. Alle fire slenger seg ned lyngen og drar fram flytende godsaker. Fisken er latterlig rød i kjøttet, full av marflo. Hva skal man si. Det blir fiskesuppe av halestykkene. De store sidene tilsettes gravemix og legges kaldt i tre dager. Dag to våkner vi til overskyet vær, men ikke noe regn å snakke om. I ei vik i leirvannet slenger pappa ut mens noen gjør sitt fornødne. Resultatet blir en kilos ørret i flott kondisjon. Den gjenutsettes, det har han aldri vært med på før! En rolig marsj bringer oss deretter til enden av en rekke med fire mindre vann. Et par nye, og to kjente fra i fjor. Ganske raskt debuterer jeg med fisk. Snaut 7 hg. Pappa setter på ei god gammal stingsild og tar selvfølgelig en på 1,2 kg. Rødfargen er intens på fiskene i dette vannet. Det blir landet flere mindre fisk, før bror nede i enden lurer en ørret på nesten 1,8kg. Den går også tilbake. De tre andre vannene varierer i fangst, men noe særlig mer er ikke verdt å nevne. Tredje dagen forløper roligere. Kraftfrokost før det denges bly hist og her før middagen står for tur. Et skikkelig godt fiskemåltid med poteter (for enkelte), rømme, løk, hvitløk og råvarer krydret med skjærgårdskrydder. Himmelsk. På kvelden tar jeg og bror 2 turen ned for litt fluefiske. Vinden har stilnet så det bør skje noe på overflaten. Et par vak åpenbarer seg umiddelbart så vi finner hver vår strategiske plass. Min første veier 865 gr på streaking. Er ikke ferdig med sløying før en ny fisk viser seg innenfor kastehold. Den tar også, men veier bare snaut 6 hg. Uansett fin matfisk. Bror 2 lurer en på 7 hg før kvelden er omme, men vi er borti flere. Uka forløper stort sett som de første dagene. Vi får bra med fisk. Fisk rundt en kilo landes hver dag, men ingen flere store viser seg. Vannene ligger tett og vi er innom 26 stykker totalt i løpet av turen. Ikke alle gir fisk, men det er noe med å ha vært innom. Det er befriende å være på fjellet og vi koser oss skikkelig. Et av turens høydepunkter er da gravfisken er ferdig. Kvaliteten på råvaren er utsøkt og vi treffer bra med mengde krydder. Dessverre har vi noe uoppgjort med en mink i området, så det ble ikke noe gravet ørret med hjem. En fantastisk tur i godt selskap.

Teste formen, støvler, klær og sekk i dag. Og lufte firbente. BC'n gikk i koma etter turen, så jeg tror formen er grei, til tross for flere unnskyldninger enn løpeturer i våres. Turen gikk opp til Hallingskarvet. Været var perfekt for å teste hvor vind- og vanntett turtøyet var.

Litt tøff sky på Storheia i Trondheim idag tidlig

Jeg har nå brukt dette over et par dagers fisketur og må si den er meget kjekk. Alt jeg trenger for å varme vann og gjøre opp varme/bål i ett enkelt system. Egner seg ikke for steking i særlig grad grunnet konsentrert flamme. men da fyrer jeg bare opp et bål i så fall. Hele pakken veier 470gr inkl 1 full 110gr gassboks. Alt pakkes oppi selve titankoppen fra Toaks. Må også rette eget innlegg overfor, koppen er på 750ml og ikke 550ml som tidligere nevnt

En tur til Blåfjellenden. Den siste tiden har det blitt til at jeg tar ut på tur midt i uken. Det er jo ikke noen grunn til å holde på gamle tradisjoner med tur lørdag og søndag. Som pensjonist styrer jeg jo tiden selv. Så denne uken – med lite å ta seg til – ble det en tur til Blåfjellenden. Det burde ikke være mange andre på tur, men det er fellesferie og greier. Alt i starten kunne jeg seg spor innover, jeg var ikke alene mot Blåfjellenden denne dagen. Ett stykke innover gikk jeg forbi et følge på fem. Fire voksne og en jente på 12. Jenta sprang først. Etter to turer med en masse regn, var det avgjort greit å gå uten å få vann i håret. Det var ikke nettopp solskinn, men overskyet og lite vind er helt greit. Det hang noen tåkedotter langs fjellsidene og det var litt yr i lufta av og til. Aldri så dårlig at det var nødvendig å hive på jakken. Ullblusen blir våt uansett. Enten av yr/regn, eller av svette. Denne gangen var jeg ikke på jobbtur. Jeg var på ferie – til Blåfjellenden. Det ble god tid til å prate med andre gjester. Blåfjellenden er egentlig helt greit å komme til. Spesielt for meg som har tilbrakt 20-30 netter på hytta hvert år de siste 20-25 årene. («Hekkan», det blir en del overnattinger totalt det…) Jeg er «hjemme» på hytta. Finner roen og blir sjelden utålmodig og stresset. Det er helt greit at det er andre på hytta – selv om det er kjekt å være alene. Denne gangen var det en belgisk familie. Faren arbeidet med statistikk i det belgiske kreftregisteret. Interessant å høre om hans jobb. Etter en hyggelig kveld, og en rolig morgen, hvor det likevel tok litt tid å få vasket og ryddet, var det tid for bakken opp. Fra Blåfjellenden og til toppen av bakken er det ca 250 høydemeter. Jeg kommer ikke opp uten å ønske at bakken var kortere. Nå er vel erfaringen den at det er bakker uansett. Det som kjennes som helt greit innover viser seg å være bakker på tilbaketuren. Etter å ha gått bakken opp noen ganger, blir det mer og mer rolig og jevnt oppover. Ingen kjappe tak, og pulsen jevnt under 85%. Det merkelige er at forskjellen i tid på å streve seg opp med hivende pust og bankende hjerte, mot rolig jevn gange, ikke er stor. Bare noen minutter. Og så travelt har jeg det da ikke. Vel oppe begynner den greie og kjekke delen av tuen. Ikke for mye opp, noe ned, men en god del flatt berg. Greit å gå. God utsikt, både fjell og vann. En og annen liten fonn øverst. Over «haugen» og nedover mot Hunnedalen blir det mer og mer «transportetappe». Selv om det går kjapt og greit unna, er det mindre hei og fjell. Siste bakken ned mot veien blir det også en del sorpe – på tide å gå forsiktig. Nede på veien, er det bare å konstatere at turen er over, og at det har gått greit – og se fram til neste tur… Les hele artikkelen

Kvasstind 1010 moh, ei av de 7 søstre ble det i går. Skydekket åpna seg på toppen, og sola skinte. Late sommerdager, så nå var det virkelig på tide å komme seg til fjells:)

Da er fjell sesongen godt i gang også i Nord Norge så tenkte dele noen bilder fra de første små turene i vårt nærmiljø i Salten i Nordland. Sjunkhatten Nasjonalpark er en park som ikke nevnes så ofte når jeg hører sports fiskere prate om gode fiske plasser i Salten men fakta er at den kan gi noen riktig fine opplevelser både som tur og hva fiske angår. Første turen la vi til et område jeg aldri har hørt noen prate om, det ligger litt vanskelig til klemt opp mellom flere 1000m høye fjell på alle kanter. Tinde vandrere kan nok kjenne seg igjen da flere topper på 1000moh lokker de sprekeste til området. Ellers så vi bare noe som lignet på spor av mennesker fra mange år tilbake. Når vi kom opp hit kom vi opp til et speil blank vann som bare ble forstyrret av noen riktig fine vak på hele vannet. Fin fisk som nesten lå på land rundt vannet som ble skremt ut når vi kom gående, et tydelig tegn på at fisken i dette området ikke er vant til å plaget for mye. Jeg var der mest for å gjøre meg litt kjent til en senere tur så ble ikke så mye fiske på denne turen men vi skal tilbake å finne ut av hva som bor der så kan sikkert si mer om det litt senere i sommer Plassen i seg selv ga meg vertfall sinnsro bare litt plaget av at vannet var helt på fryse punktet slik at fisken ikke var villig på mine små forsøk. Vannet var så kaldt at isen dannet seg på sen kvelden og natten men ble borte igjen litt ut på morgenen. Den yngste av tur kompisene fikk sin første riktige fjell tur og han nyter virkelig tur livet. Når man er kompiser på tur er virkelig lavoen god å ha, er riktig trivelig å sitte ut i de sene natte timer rundt bålet med en "kaffe" og noen riktig gode fiske historier Hær har jeg flyttet litt på meg men er fortsatt i Sjunkhatten nasjonalpark bare noen km fra siste leir plass. Ikke alltid like lett å krype i posen selv om beina kjennes ut som de har opplevd de verste ting når lyset ute tilsier at man burde stå opp, så litt fiske lese stoff er greit å ha med Å våkne opp å gå ut å trekke på beina til en slik utsikt gir en bra start på en hvilken som helst dag, nå var det bare en god frokost som manglet men det skulle bli en løsning på det også. Et nydelig lite skogs vann vi kom over og allerede oppe på en høyde lenge før vi kom ned til vannet så jeg frokosten min svømme rundt så jeg øynet håp. Det ble ingen lang jakt, noen kast senere og frokosten var allerede varm og starten på dagen var perfekt... Med en god frokost innabords var jeg klar for å flytte på meg, jeg hadde 15 vann jeg skulle se på denne turen, jeg fisket ikke alle men ville bruke litt tid på hvert vann for å studere vak og eventuelt liv der uten å fiske. Det ble ingen lett start på dagen i 25 grader blå himmel og sol men på et vis kom jeg meg nå over til det nye området bare 4km fra siste leir, 4km er ikke så mye men jeg har gått 4km i lettere terreng en denne dagen det veit jeg.. Utrolig mange små fine vann som ligger tett i tet, alle som et har fisk som varierer en del i størrelse, med litt mer fisking i disse områdene som sjeldent ser folk så kan flere av disse små vannene bli gode fiske vann. I dag er flere av de befolket med mye smått men noen av de holder riktig fin fisk og man kan få en overraskelse i noen små vann. Lengre opp i høyden i dalene lå enda isen og ligger nok der enda, men bare naturen i seg selv i disse områdene er turen verdt så jeg ble liggende en natt å tok noen korte turer med stanga uten å lykkes, men disse vanna har jeg besøkt en gang tidligere og det yret med liv så fisken var nok ikke helt våknet eller tint opp. Etter turen opp hit var det godt å gå ned i vannet å hente en glass øl jeg hadde lagt i isen så fort jeg kom opp, jeg tror nok aldri en øl har smakt bedre en etter de 4km opp noe som føltes ut som en vegg. Nå har vi gått ut av Sjunhatten og er på andre siden av Salten fjorden og har ufrivillig valgt å bevege oss på T merket sti noe jeg vanligvis ikke gjør, gikk bare opp for å sjekke noe helt annet en fiske da jeg ikke fisker i vann som vanligvis fiskes mye i. Med over 1000 fiske vann å velge i har jeg aldri forstått de som velger å bare fiske i de få mest omtalte vann vi har. Gleden er så mye større med å finne egne områder man kan nyte uten kø lapp system. Men jeg vil nå bare nevne at også langs T merkene finnes det perler som utrolig nok gir fisk man nesten ikke kan drømme om. Jeg fisket ikke så mye hær men måtte dra meg litt mat. Til forrett kjører vi selv fisket og selv røyket sjøørret Hovedrett Stekt ørret med sprøstekt skinn, servert med nypoteter og en enkel rømme saus med litt div løk og litt revet sitron og pepper og havets krydder blanding. Saus serveres like god varm som kald. Ja man kan vel kose seg litt på tur syns jeg Vi dro bare en kjapp tur ned av fjellet for å flytte oss litt, på veien kjøpte jeg ørret fiske bladet og leste at det var kilos garanti på fjellet, jaha tenkte jeg dette møtte vi jo se nærmere på så vi dro likegodt opp i et lite god vann får å se om garantien om kilos fisk holdt mål. Vi er fortsatt i Salten bare noen Km fra siste leir plass. Jeg veit ikke hvem som jobber i dette bladet men noe klaging på den kilos kampanjen de kjører blir det ikke fra meg for denne kvelden klaffet alt og 6stk over 1,5 og noen rundt kiloet kom på land. Jeg ble mye sittende bare å se på alle de vakene fra fisk fra 1,5kg og oppover som holdt det stille vannet høyst levende..! Men siden jeg aldri drar tilbake til samme vann to ganger på et år får de største vente til neste år og da er de enda større Da er sesongen godt igang, og det skal nok bli noen flere turer i og utenfor Salten fremover..... Skitt fiske alle sammen......

Trømborgfjella er bra. i Rakkestad heter det Degernesfjella og i Ørje kaller vi det Vestfjella. Veldig mange fine tur muligheter med fine fiskevann ja. Et besøksmål der kan være Linnekleppen. Nord europas eneste bemannede branntårn. Bra med stigning også for å være på flatlande.

Har tilbragt noen timer på moltemyra og unnagjort årets plukking tror jeg, i alle fall lavlandsdelen så få vi se litt nærmere om det er noe å plukke på fjellet senere. Så da er man vel klar til å starte med blåbæra

Sommerferien på Fosen er godt i gang, som to innlegg over viser. I dag gikk turen inn i Berga på Stadsbygda, til Helleristninger og gamle boplasser.

Jeg er godt fornøyd med dette teltet, men det er en ting som har irritert meg. I svært kraftig regn klistrer innerteltet seg til ytterteltet i hodeenden. Det har jeg løst det med å sy på et ekstra bardunfeste. Det har vist seg å være nok. Lykke til på tur!

Denne hadde jeg ikke fått med meg, men veldig hyggelig er det ihvertfall. Løsningen er prøvd og testet til 100%! http://www.kartverket.no/Kart/Gratis-kartdata/Hele-Norge-rett-i-lomma/

Etter litt biltrøbbel (knust bunnpanne og nye hjullager fram og bak = bil er dyrt) kom jeg meg på veien mandag ettermiddag fra Trondheim. To solrike dager hadde allerede gått fra meg så nå var jeg nesten litt for gira på å komme meg ut! Sov noen timer i bilen på Saltfjellet før jeg fortsatte inn til Sulistjelma øst for Fauske i Nordland. Hadde egentlig planer om å gå fra Lomihytta da distansen herfra var noe kortere. Skulle jo bære med ski og randosko, så det er fint å korte ned avstanden til snøen. Men veien inn dit var stengt pga brubygging 2-3km før demningen så det ble til at jeg kjørte opp mot Tverrfjellet, hvor jeg har lest at de fleste går fra. En kilometer før parkeringa var det midlertidig mye snø enda, men jeg kom meg videre, såvidt! Startet dagen med å åpne veien for sommeren Parkerte noen hundre meter før den angitte parkeringa, her var det fremdeles mange meter med snø på veien. Videre gikk jeg opp til høyde på 1060m og fulgte kurven inn til ei gammel hytte/brakke. Ikke mange hundre meterne etter kunne jeg endelig ta på meg sko og ski, tidligere enn antatt da jeg var forberedt på å måtte gå helt oppå Sulitjelmaisen (1350m) før skiene kunne teas på. Oppe på 1060m, herfra ble det mye ur inn til snøen Kunne ta på skiene på 1060m, det betydde nesten 900 høydemeter sommernedkjøring! Reinsdyrene var aldri langt unna Oppe på Sulitjelmaisen Dette var en særlig varm da, yr meldt 25c nede i Sulitjelma, så jeg var litt spent om snøen skulle bli for råtten og dyp. Jeg gikk opp sør for brefallet, hvor de fleste går opp men måtte av med skia å klyve litt på berg på toppen her. Tok ut ny nedkjøringsrute nord for brefallet hvor det så mye bedre ut så lenge jeg ikke var for nær den oppsprukne isbrearma. På kartet så det ut som at isbreen var veldig flat inn til Suliskongen, men den helnet desverre litt neddover, greit når jeg gikk til Kongen, men det betydde at det ble noen høydemeter opp på returen! Suliskongen (1906m) til høyre, Dama (1781m) til venstre Fra brefallet og over til foten av kongen var det 3km, så gjensto det litt over 500 høydemeter opp til toppen. Snøen var fremdeles utrolig bra og det begynte å skye litt over da svenskeskyer angrep fra øst med torden å regn. Den ene skyen kom noe nært, og jeg tok meg ekstra god tid opp slik at bygen kunne passere. Er litt kjipt å stå på Nord Norges nest høyeste topp med en hissig tordensky over deg! Stortoppen (1822m) fortjener nesten ett mer tindette navn synes jeg, flott topp! Tordenskyen som lå over meg fortsatte sørover ganske fort heldigvis Stortoppen med regnbyger i bakgrunnen Utsikt fra toppen av Suliskongen Gullhav ut mot Bodø Innskriving i boka Jeg ble på toppen i nesten 2 timer, lyset varer jo for evig, og jeg hadde det ikke travelt. Så bare frem til å få kjøre ned i kveldslyset. Skrev meg inn i boka som årets første, i ei bok som hadde ligget her lengre enn jeg hadde levd, og jeg er snart 30 år Gammel. 4G dekning hadde jeg også, så det ble noen snaps før jeg kunne starte nedkjøringa. Nedkjøringa var helt fantastisk, surfet på slusj som verken var for dyp eller sugende. Ble mange svinger ned til breflaten før fellene måtte på. Var på dette tidspunktet litt i ekstase over hvor bra det var å kjøre ned da jeg aldri har kjørt ski i juli før! Siktet meg inn på Stortoppen da jeg gikk tilbake og holdt meg nært den før det gikk nedover på siden av brefallet. Her var det brattere enn det så ut til da jeg gikk opp, rundt 45 grader, så dette var ei fin avslutting på nedkjøringa! Her var det bare å nyte nedkjøringa! Kveldsprofil av Dama Siste nedkjøring nordvest for brefallet Kart over turen. Distanse tur/retur: 24,1km. Høydemeter: 1375m

@Bjørn J: Jeg har oppfattet at noen populære områder for turer i USA er preget av stabilt og tørt vær i tursesongen. Hovedpoenget med teltet blir da heller å kunne beskytte mot insekter, reptiler og gi ly for vind - og da blir totrinnsoppsettet veldig forståelig. Samme sak med at enkelte amerikanske teltprodusenter leverer telt med lekkende sømmer med informasjon om hvordan de kan tettes, dersom du i det hele tatt gidder - dette er også fullt forståelig med sånt klima. Men i Norge gjør vi nok lurt i å ha i bakhodet at selv om solen alltid skinner , vil det ganske ofte være over skyer, vind og regn.

Jeg kan ikke noe om temaet, men drister meg til to forslag: 1. Fyll skoene med flere par sokker. Slik at det ikke er plass til å skli. 2. Kan du prøve sålene inni sokkene?

Hei, jeg vurderer en flåtetur med ungene til neste år (11 og 13), altså bygge en flåte og gli ned i solnedgangen hver kveld Det jeg lurer på er masse bl.a. hvilken elv passer for en slik tur, Glomma? Hvilket starts-/sluttsted kan en anbefale? Vurderer rundt 3 uker på turen med bygging, tur og demontering etterpå. Vi skal bygge flåten så det bør være lett å organisere materialer etc for dette på startstedet og opprydding på sluttstedet. Jeg har ikke sett alle steder langs Glomma og lurer på om det er ok å ferdes med flåte (med barn) de fleste steder, eller om det er plasser å holde seg unna? Vurderer å enten å sove på flåten, eller slå leir på land, eller en kombinasjon, synspunkter på det? Er det kanskje bedre/lettere å gjennomføre dette i Sverige??? Setter pris på all informasjon og eventuelle henvisninger til folk, linker eller bøker etc til slike turer (i Skandinavia). Mvh -Kai

Du har 100% rett @Tor-Erik-L-77! Det tar på både på kropp og psyke å tråkke ut i blokkmarka i Femundsmarka. Korte strekk er greit, men det er ikke kjekt over flere kilometer. Framdriften går drastisk ned i slike områder. Jeg er også glad turkompisen min hadde GPS inni der i år. Da gikk det mer smertefritt og lettere å holde stø kurs.

Endelig sommer og det var klart for årets første fjellfisketur. For en ukes tid siden dukket det opp en fridag som ble satt av til tur. Ny snelle ble klargjort, sluker ble kjøpt inn og jeg kunne kjenne fiskefeberen var godt på vei. Jeg hadde hørt om et vann som skulle huse stor fisk, de historiene derfra var nesten ikke til å tro. Her snakket vi kilos, minst. Klok av skade reduserte jeg forventingene noe, slike historier har en tendens til å være en smule overdreven. Vekten på fisken rundes alltid oppover. Et fenomen jeg er godt kjent med selv, uten at det trenger å kommenteres noe mer. Dagen før avgang sendte jeg en melding til Jarle og spurte om han ville være med. Han sleit med ryggen og hadde en del arbeid som skulle bli gjort i heimen. Denne gangen må jeg stå over, var den klare beskjeden fra han. Da fikk jeg heller lure storfisken aleine. Endelig var det klart for årets første fjellfisketur. Rett etter jobb satte jeg kursen mot startpunktet for turen, men først ble det en liten stopp innom Jarle. Jeg hadde fortsatt håp om å få overtalt han til å bli med, han bruker ikke å være vanskelig å la seg overtale til en tur. Planen gikk som smurt. Alt jeg gjorde var å stille han noen spørsmål som, hvor stor er fisken der oppe? Hvor er det best å slå leir? Etter ca to minutt var talen klar. "Nei faen ej hiv me rundt og blir med" Etter en halvtime hadde han pakket en sekk med sovepose, fiskeutstyr og smertestillende for ryggen. Da var det bare å komme i gang. Etter en time eller to med forholdsvis bratt stigning passerte vi den siste kneika før vannet. Vi var en smule bekymret for at isen fortsatt ikke hadde gått, men joda, her var det isfritt. Det tok ikke lang tid før det første kastet ble tatt. Det var en del vaking på vannet, men ørreten var ikke akkurat bitevillig. Bortsett fra en liten ørret på ca 100 gram som undertegnede landet. Da ledet jeg hvert fall 1-0. Vi holdt det gående til langt ut på natta før det ble en matbit og en kaffekopp. Strategien for neste dag ble lagt, den var enkel. Bare fiske mer, mer og mer. Her gjaldt det å komme seg opp til morgenbette, var den siste beskjeden fra Jarle før jeg lukket teltet. Han la seg til under åpen himmel på et lite nes ca 100 meter fra teltet mitt. Nå var det bare å få noen timer søvn før neste fiskeøkt skulle begynne. Sekken ferdig pakket med smertestillende og fiskeutstyr. Jarle i aksjon. Det var lite fisk å få denne kvelden. Det ble frysetørket til middag denne kvelden. Myrull i solnedgang. Neste morgen våknet jeg av noe tråkking på utsiden av teltet. Med smale øyne kikket jeg ut, og der stod Jarle med et lite glis. Ved siden av han lå det to flotte ørreter på rundt halvkiloen. Mens jeg lå å purka i teltet hadde han stått opp tidlig, og det var tydeligvis lurt. Her var det bare å komme seg opp. I det jeg skulle knyte på skoa hører jeg et rop. Ca to meter fra teltet stod Jarle med noe som kunne se ut som en diger fisk på kroken. Ørreten kjempet desperat for livet, og lot bremsen virkelig få kjørt seg. Etter hvert nærmet den seg land. Håv hadde vi ikke med, her kunne snøre ryke når som helst. For et beist! Iført bokser og fjellsko sprintet jeg ned mot vannkanten, og fikk satt inn et godt grep rundt fisken. Med en puls på ca 200 klarte jeg å lempe fisken på land, og for en fisk. Et slikt prakteksemplar av en ørret ser man ikke ofte i disse traktene. Vekten viste 1,9 kg. Ny rekord for Jarle og, en solid ledelse i fiskekonkurransen. Det var bare å gratulere. Dette ga oss virkelig blod på tann, og haspelutstyret ble brukt aktivt utover dagen. Men et tydelig mønster hadde pekt seg ut. Jarle dro opp fisk på fisk, mens jeg stod der som en annen nisse uten så mye som et napp. Han dro opp flere på blant annet 0,7 og 0,8 kg. Jeg fikk stort sett æren av å dokumentere den ene fisken etter den andre med speilrefleksen. Etter hvert måtte vi bare gi oss, det var nok fisk nå. Legg forresten til at jeg sier vi. Jeg kom plutselig på (helt tilfeldig) at slike turer ikke handler om hvem som får fisk, men at noen får. Dette var et samarbeid og jeg var ikke mer beskjeden enn at nå kunne jeg si at det var vi som fikk fisken, ikke deg, ikke meg, men vi. Hører du Jarle? VIIIIIIIIII!!! Sånn ser en ørret på 1,9 kg ut. 1,9 kg, 0,5 kg og 0,6 kg. Da er det fortjent med karbonade til frokost. Det ble dårlig med fisk på denne karen. Et stort vak er nettop observert og storfiskeren lukter blod. Å jaggu tok den også. 0,8 kg. Kampen er i gang. 0,7 kg. Sekken var faktisk tyngre på veg ned, ikke ofte det. Dette ble virkelig en bra start på sommersesongen, og det er bare å håpe at dette fortsetter utover de neste månedene. Vannet vi besøkte innfridde virkelig og blir garantert besøkt flere ganger. Ørret på 1,9 kg er nesten for mye av det gode, og det er bare å gratulere Jarle med fangsten. Eller gratulere til oss mente jeg. Nå er standaren satt, måtte det bare fortsette. Se hele artikkelen

Nå fikk jeg lyst på fisketur. Ser jo ut som ei perle du har der oppe. Grattis med flott fangst!!!

I motsetning til i fjor har sommeren så langt vært av det varmere slaget. I fjor måtte jeg vente til godt ut i juli før det var fiskbart i Tafjordfjella. Nå hadde jeg allerede fått rapporter om at det var isfritt på flere steder, og fisken var bitevillig. Det virket jo lovende. Etter å ha studert kartet ble det satt et lite kryss på et vann som har rykte for å kunne huse kilosørret. Sekken ble pakket og rett etter jobb bar det avgårde på ny tur. Værmeldingene var ikke akkurat oppløftende, men det fikk være det samme. Dragningen mot fjellet og fisken ble for stor, og som alltid før turstart var optimismen på topp. Jeg siktet inn på sommerens første storfisk i Tafjordfjella. Det siktes inn på årets første tur i Tafjordfjella. Det er normalt at turen starter bratt i disse områdene. Men dagens etappe var faktisk enda brattere enn hva jeg har vært bort i tidligere, her snakket vi nærmest rett opp. Kanskje en smule overdrevent, men det var sånn det føltes da jeg stod midt opp i "fjellsida". Svetten rant og blodpumpa fikk kjørt seg. Turformen var ikke akkurat på topp enda. Heldigvis var det ikke så langt. Etter en god time kom jeg over siste kneika, og det første fjellvannet viste seg. Det tok ikke lang tid før haspelutstyret var montert med en 8 grams kobber og rød spesial på enden av snøret. Jaggu tok fisken nesten med en gang, en ørret på ca 300 gram. Planen var å gå lenger i dag, men det utgikk. Det begynte å regne og det fristet ikke å kjempe seg lenger oppover dalen i dag. Teltet ble slått opp i det regnværet satt i gang for fullt, og som om det ikke var nok begynte det å blåse. Resten av kvelden gikk med på å ta seg noen runder rundt vatnet med fiskestanga, og ligge i teltet å slumre. Flere ørreter ble landet, men ingen store. Største var vel på ca 4 hekto. En ørret havnet i panna, og i tillegg vart en alt for stor porsjon gryterett inntatt. Da var det bare å krype i posen. Nye muligheter i morgen. Det var jaggu en bratt start på denne turen. Da gjør det godt med drikkepause. Første fisken på land. Akto klar for innflytting. Ikke det største forteltet, men går greit med kokkeleringen om man er forsiktig. Vinden tar seg en liten pause og da kan kaffen nytes med åpen dør. Ikke noe å si på omgivelsene her. Det regnet mesteparten av denne kvelden. Når det regner biter fisken. Gryterett til kvelds. Siste fisken for kvelden, ca 400 gram. Det ble ikke mye søvn denne natten. Vinden tok kraftig og det var ikke lett å få sove i alt bråket. 08.00 på morgenen var jeg oppe. En liten dagstursekk med fiskeutstyr, klær og litt mat ble pakket. Resten av utstyret ble pakket i tursekken og gjemt et stykke unna stien. Solen dukket opp og vinden løyet, det så ut til å bli en bra dag. Nå bar det lenger oppover dalen. Her var det fire vann til som fristet. Systematisk fisket jeg meg oppover, første, andre, tredje og så fjerde vannet. Ikke et napp. Det var da ingen bombe. En liten matbit ble fortært før jeg begynte å fiske meg tilbake. Kast på kast, sluk etter sluk. I det jeg begynte å miste trua, ble en ti grams sølv og rød knytt på sena. Boom! Der satt den. Jeg kjente at dette var fin fisk. Bremsen ble stilt inn akkurat passelig, og fisken får dra ut godt med sen. Bremsen hylte og ørreten gjorde flere desperate forsøk på å slippe unna. Etter hvert ble den sliten, og til slutt kunne jeg ta et godt "Monsengrep" rundt nakken på ørreten og vippe den på land. Vekten viste 900 gram, nesten kiloen! Jeg vurderte et lite sekund om vekten skulle rundes opp 100 gram til, så jeg kunne skryte på meg årets første kilosfisk. Til tross for at jeg er stor tilhenger av å runde oppover, så ble det ikke sånn denne gangen. Ærlighet varer vist lengst har jeg hørt? Jeg får nok flere muligheter til å ta kilosfisken i løpet av sommeren. Godt fornøyd kunne jeg tusle tilbake, heldigvis lå sekken der jeg la den fra meg tidligere i dag. Ikke at jeg var så bekymret. Det ble en siste kaffikok før jeg gikk siste biten tilbake til bilen. Nok en gang hadde Tafjordfjella levert varene. Morgenkaffe med utsikt. Klar for å pakke sammen. Det var fortsatt en del litt snø her oppe. Helt grei utsikt. Her hadde en gassballong tatt kvelden. Ikke mye fisk å få her. En liten lunsj før fiskeriet skulle fortsette. Ny snelle i hus. Kan ikke si det har hjulpet på fiskelykken så langt. Så satt den. 900 gram. Flott fisk. Sekken ligger trygt der jeg la den fra meg tidligere på dagen. Siste kaffikok før turen hjemover starter. Takk for no. Dette får man si var en god start på sommersesongen i Tafjordfjella, en ørret på 900 gram er absolutt innafor. Nå håper jeg at det ikke blir lenge til neste tur. Det finnes mange vann der oppe som frister, og jeg rekker neppe å få prøvd alle før sommeren er over. Det naturlige målet blir å lande en fisk på over kiloen, men om det skjer er vel langt fra sikkert. Hvertfall i heimfjella. Årets langtur er fortsatt under planlegging, og det kan se ut som Børgefjell skal besøkes i år. Men mye kan forandre seg før den tid, en langtur i Tafjordfjella eller Reinheimen hadde vært helt supert det også. Time will show som det heter. Det eneste som er sikkert er at det blir flere turer med haspelutsyret der storfisken skal jaktes, og da skal vekten rundes oppover. Garantert! Se hele artikkelen

Hva med å bruke en "Bike handle bar Mount Support" eller en "Gopro sportsman mount". problemet med den siste er vel at du må skifte ut hele bakstykke på kamerahuset. Så finnes det en som heter "GoPro Jaws: Flex Clamp", men den siste jeg jeg fant er nok den enkleste. "GoPro Ski Pole or Bar Mount" som festes med et par plast strips. En tilsvarende modell finnes også med skrue, men den tar kanskje ikke så mange forskjellige dimensjoner. Se linker nedenfor. http://www.crookedimaging.co.uk/hamabikepodandgptm-hama-bike-handle-bar-camera-action-mount-support-with-gopro-tripod-adapter-uk.html http://www.bhphotovideo.com/c/product/999124-REG/gopro_asgum_001_sportsman_mount.html http://www.sweetwater.com/store/detail/JawsMount http://www.shapeways.com/product/2PZWR7WRC/gopro-ski-pole-or-bar-mount-for-0-5-quot-1-5-quot-diam http://www.shapeways.com/product/AAAS4K2VZ/gopro-ski-pole-mount-straight

Trømborgfjella er et digert område hvor du treffer lite folk. Mange av vannene har ørret i seg, og ulven trasker innom av og til. Et fredelig og vakkert område. Adkomstmuligheter fra Ørje via Mysen, til Rakkestad og Marker.

Jupp, synder her. Blir aldri straffet med lett sekk. Blir tyngre sekk snart. Takk for påmindelsen Tor

Hvorfor skal man primært bruke kompass? Jeg går ofte på elektronisk kompasskurs med gps-mottakeren og har kompasset parkert i lomma. Har man kjøpt seg et hjelpemiddel til et par tusen kroner kan man jo like gjerne bruke det litt? Kanskje man til og med tilegner seg bedre brukskunnskaper til når det virkelig er et behov? Hvorfor blar man ikke i menyene i dårlig vær? Er man litt operativ legger man inn veipunkter for dagens rute som man navigerer mot, da må man litt frem og tilbake i menyene, selv/helst i dårlig vær. Eventuelt så tar man ut en ny kurs der og da via elektronisk kart og går kurs. Det elektroniske kompasset viser også hvilken grad man skal gå mot, så kan man hoppe over til moder magnetisk kompass hvis man ønsker det. Og hvorfor bør man ikke være ute i dårlig vær? Under forhold man selv kontrollerer? Bort i fra fasiter og litt mer on topic: Jeg har erfaring med gamlefar 62csx og 64s. Jeg foretrekker knapper til slik bruk du beskriver. 64st er en ålreit gps-mottaker som gjør jobben sin. Forskjellen på 64st og 64s er at 64st koster ca 500 kroner mer, har en del mer minne man strengt tatt ikke trenger og den har forhåndsinnstallerte topo-kart over USA. Den som heter kun 64 må man styre unna, den har ikke elektronisk kompass. Større skjerm er ikke en prioritet for meg, jeg synes den på 64s holder, i kombinasjon med papirkart. Pass på at det er treveis vippekompensasjon på det elektroniske kompasset når du bestemmer deg for modell, noe det er på de fleste nyere Garminmodeller. Det er utrolig kjekt kontra eldre modeller hvor man må stå og vippe selv. 64s/st har dette.

Da godværet svikta i nord gikk turen inn a Svarthammarhola like ved Fauske. Definitivt ei stor grotte og utrolig stilig med en 800 år gammel isbre inni grotta! Det største rommet, Norden's største fjellhall, lysene er meg som går irundt med hodelykt. Isbreen inni grotta Ved nederste inngang/utgang av grotta.

Min sønn på 7 har startet på en turrapport pr blyant etter en tur vi hadde opp på Heilhornet på Bindal, om den blir pubilsert er vel heller tvilesomt, men at det kommer en større turrapport kan hende. Bildet er tatt i går. Det var da overskyet over hele Helgeland med unntak av Heilhornet og Breivasstinden (som han spurte om han ville klare å gå opp på). Over skyene er himmelen alltid blå er uansett konstatert som et faktum.

Har vært en tur i Mykland og testet den midlertidige løsningen med EL-motor og Ally kano, fisk ble det også! Det ble en fin tur, men litt blandet vær...

Kan ikke skryte på meg tur siste døgn, men før turen jeg hadde i Flensmarka i Sør-Trøndelag for kort tid siden hadde jeg 15 dager i Femundsmarka. En igjen, uforglemmelig tur.

Ble en tur til Mælefjell igår, Her er turbeskrivelsen

Dalsnuten

Ja ja, nettopp hjemme fra tre dagers tur i Lyseheiene. En tur som inneholdt det meste av det som er kjekt når man er på tur. Selvfølgelig hadde jeg glemt både telefon og kamera hjemme, så det ble dessverre ingen bilder bortsett fra de som er inne i hodet mitt. Det startet med biltur til Lysebotn, så ble det "taxi", dvs. en kar fra baseklubben (de som driver basehopping fra toppen av Kjerag) kjørte oss opp til demningen på sørsiden av Nilsebuvatnet. Så ble det spasertur med innlagte fiskepauser inn til Turistforeningens hytte Stakken. Været var vekslende regn og opphold. Det regnet akkurat lenge nok til at buksen min ble helt våt og så var det opphold til den nesten var tørr og så regnet det igjen. Sånn fortsatte det til vi var fremme ved hytta. Neste dag ble det tur fra Stakken til Nilsebu. været var perfekt for fjelltur, passe varmt og passe mye sol. Naboen, turkameraten min, hadde ikke vert her før så han satte stor pris på turen. På Nilsebu laget vi god middag, baconsurret svinefillet med rødvinsaus og sotterte grønnsaker, og drakk opp resten av Cognacen. I dag ble det å "spasere" ca. fire timer tilbake langs sørsiden av Nilserbuvatnet, ned Klegjadalen og frem til veien hvor vi hadde parkert to sykler på veien opp. Deretter ble det en time med nedoversykling før vi var tilbake i Lysebotn. Det gikk en hurtigbåt fra Lysebotn akkurat da vi var klare til å dra, men vi vurderte køen og fant ut at uten plassbestilling så var det nok liten mulighet for å få plass, og da jeg nevnte rømmegrøt og spekemat på Byrkjedalstunet så var saken klar. Vi kjørte veien fra Lysebotn, over til Sirdalen og hjem til Stavanger, og selvfølgelig glemte vi ikke å stoppe på Byrkjedalstunet. "Og alle var enige om at det hadde vert en fin tur."

Kjent motiv kanskje

Rallarvegen.

Akkurat disse ord dukket stadig opp i tankene mine nå på siste tur. Og jeg kunne ikke annet enn å le der jeg gikk i regn og kuling og koste meg glugg i hel.

Både Biltema og Komplett powerbankene er helt sikkert ålreite! Jeg har prøvd en del forskjellig og har ikke vært borte i noe som har vært direkte dårlig. Bare husk at 12000 mAh ikke er 12000 mAh ved 5V. mAh-angivelsene er ved 3,7v. De små powerbankene med solcellepanel er bare en vits. Det lille panelet vil sikkert trenge 2-3 dager i sola for å lade opp powerbanken. Skal du ha solcelle gå for et eksternt på 10-12W. Min mening er forøvrig at det ikke er noe vits med solcellepanel med mindre du skal på turer med varighet over et par uker. Under det er det mer hensiktsmessig i forhold til vekt å ta med en powerbank ekstra.

Skikkelig kubbe den ene der! Flotte fisker og flotte bilder som alltid Anders, jobber med en turrapport selv fra Femundsmarka nå om dagen - der er det en kubbe/monster der og for å si det litt forsiktig Godt med sommer på fjellet igjen!

Langdalen, Hinnøya

En litt pjusk kjøttmeisunge som satt rett utenfor hytta i dag. Kjøttmeisungene flyttet ut av fuglekassa på onsdag (mens jeg var på tur!), så nå er det merkelig rolig foran stuevinduene etter en lang periode med hektisk aktivitet.

Hei Siverten. Ble det en bra fisketur i Trømborgfjella? Sjøl holder jeg til på Marker siden, veldig mange bra vann her også. Om du har tenkt deg ut flere ganger kan du få henge med her en tur. Har ikke noe imot å dele fisk, fiskevann og tips☺

Er det noen som har erfaring med bruk av utstyr for elektrisk fiske av ørretyngel? Har to bra ørretbekker som jeg flytter fisk fra pluss noen overbefolkede tjern med tilknyttning til bekkene. Har fanget mest med ruser hitils men ønsker å effektivisere. Har lest noe om fangst med elektrisk utstyr men det er litt sprikende info om sikkerhet og hva som er bra utstyr. (Fisken settes ut i andre tjern i området med håp om å kunne tilby bedre fiskemuligheter. Har sett bra vekst på ørret satt ut i flere av tjerna, både de som kalkes og ikke)

Fra vakre Grøvudalen sist helg (I allefall om jeg får til dette... Første gangen jeg prøver å laste opp et bilde her)