Vinnerliste

Kjekt møte med "den eldre garde" Ferie på sydligere breddegrader betyr tidlig avgang fra Sola, tidlig betyr i denne forbindelse opp klokka 5…. Noe som igjen betyr at det ikke er snakk om tur fredag til lørdag. Men torsdag til fredag går greit… Jeg måtte til byen før turen til Hunnedalen kunne starte. Det betød at jeg ikke kom i gang innover før rundt to. Noe som igjen ville medføre at jobben jeg planla å utføre ikke ville bli ferdig før litt ut på kvelden. Turen innover mot Blåfjellenden gikk som «vanlig». Et lite stykke innover er det mulig å se bakover mot stien et stykke. Jeg stopper som regel her for å sjekke om det kommer noen etter – om jeg vil få selskap på hytta. En torsdag helt i starten av juli, er ikke den mest travle tiden her, og jeg så ikke folk. Jeg møtte tre stykker som dessverre måtte snu – utenom disse var det ikke et menneske i heia. Nå har jeg gått denne turen noen hundre ganger. Det er ikke så mye nytt å se, men jeg finner stadig noe å kikke på. Det er alltid litt å få med seg. Denne gangen var det snøen jeg sjekket. Det lå fortsatt noen fenner rundt om. De er mindre enn de pleier så tidlig på sommeren. Det er spesielt en fonn som pleier å ligge en stund. Her var det nå bare en liten meter igjen over fonna, og når denne lille snøflekken er borte, så vil det være bart hele veien. Litt uvanlig, og kontrast til fjoråret da denne fonna lå over stien mye lengre. Inne på hytta, var det folk. Tre karer, som hadde kommet fra Langavatn. Det kom også en jente opp fra Mån. Hun var på langtur. Jeg fikk gjort det jeg planla å gjøre på annekset, og litt ut på kvelden gikk jeg bort i «gamle»hytta. Det runde bordet i stua, med utsikt nedover dalen, var stort nok til at alle fikk plass. Det ble som vanlig en hyggelig kveld med drøs og raddel. Den kvinnelige del av selskapet, var på alenetur. Fra Frafjord til Oslo, med overnatting i turistforeningshytter. Det bare forsterker mitt inntrykk av at jenten tar ut – alene. Morgenen gikk kjappere enn normalt, alle tok i et tak, og hytta kom greit på stell. Det manglet litt på at været var like medgjørlig. Nå hadde jeg sjekket værmeldingen og var klar over at det kunne komme nedbør, men det kom litt i overkant. Det regnet…. Med vind og regn imot ble det en litt sur tur over heia. Karene fra gårdagens hyggelige kveld, gikk først opp bakken mot Hunnedalen. Jeg hadde med andre ord noen foran meg, og jeg burde kunne ta igjen disse. De var tross alt 225 år - til sammen… Bortover flyene mot Leitevann, så jeg gjengen, og tok ikke innpå, men tok bilder. Det er ikke så ofte jeg har anledning til å ta bilder av folk og natur – utenom broderen da. Jeg måtte ta i for å ta igjen gjengen. Siden jeg var i gang, gikk jeg etter en stund forbi, men hele gjengen – på 225 år var ikke mange metrene bak meg da jeg sto på parkeringsplassen. Les hele artikkelen

På min siste tur hadde jeg med en svinefillet som var surret inn i bacon. Vi skulle bo på en T-hytte og det gjorde matlagingen litt enklere. Den var vakuumpakket og holdt seg godt de tre dagene det tok før den ble spist. Så hadde jeg skåret diverse grønnsaker og noen sjalottløk i strimler og kokt noen nypoteter med skall på. Grønnsaker og poteter ble også vakuumpakket i hver sin pakke. Svinefileten ble brunet i en stekepanne og så satte jeg inn et lite steketermometer som er beregnet på biff og som kun har temperaturskala for "rere, med, well. I mangel av stekeovn så fant jeg en stålrist som brukes til å sette varme gryter på og den passet akkurat i en gryte. Så ble svinefileten lagt på rista i gryta, på med lokk, og så ble hele stasen satt på ovnen i stua hvor det var god fyr. Så fikk grønnsakene seg en omgang i stekepanna mens potetene ble varmet i vann mens de fremdeles lå i vakuumpakken. En pose Knorr wine sauce ble varmet i en liten gryte og da var alt ferdig. Kjøttet var akkurat litt rosa i midten og det ble et kongemåltid.

Det er som her, okse kan være grumpy i brunsten og ku med kalv skal man ikke leke med.. Det er jo veldig mange flere elger enn bjørner, så det er jo ikke underlig om det er mer angrep. -Som her i Norge..

Nei, drar ikke til Canada for å jakte på bjørnen. Men håper jeg får se den, på god avstand, da er jeg fornøyd Bjørnespray skal jeg også ha med meg. Det går fint an å ha med seg våpen inn til Canada fra Norge. Men jeg er heldig å få låne hagle av en venn som bor borti der. Og det sparer meg for mye papirarbeid Jeg har tenkt å filme litt på turen, så kanskje jeg kan legge ut filmen her etterpå

Jeg hadde valgt Reinsfjell pga to innganger og fin utsikt fra teltet pluss suveren ventilasjon. Men det er en smakssak. Begge er kjempegode telt

Ser ut som du har gjort god research. RAB posen er nok et meget godt valg! Personlig ville jeg byttet ut teltet og liggeunderlaget. Foreslår heller: - Telt: Helsport Reinsfjell 2 Superlight. God plass til to, bedre utsikt og forteltløsning. Selvstående med de fordeler det gir. - Liggeunderlag: Exped Synmat Hyperlite. Gjerne LW versjonen. Lett og svært komfortabelt til tresesongsbruk.

Jeg har aldri gått til Fagernes, men jeg har gått Oslo - Hemsedal flere ganger, sommer som vinter. Målet har alltid vært dør til dør så jeg har startet i Oslo sentrum. Hittil har jeg krysset Nordmarka mot Gyrihaugen, enten via Maridalen eller via Røa, fordi jeg liker å overnatte på toppen av Gyrihaugen. Derfra ned til Åsa og kjedelig nok på asfalten gjennom Hønefoss til Heradsbygda. Her følger jeg sti og skogsbilveier opp gjennom åsen mot Tjuvenborgen. Videre går jeg enten over Høgfjell for så bøye av vestover mot Bukollen eller jeg går mer rett mot Bukollen. Toppen av både Høgfjell og Bukollen anbefales om været er bra. Et morgenbad i Trollfossen opp lia mot Bukollen er heller ikke å forakte. Enten går jeg rett over fjellet via Storekrakk til Vassfaret eller jeg krysser vestover Sørbølfjellet og ned til Veneli. Den første ruta er fin om jeg ønsker å følge Vassfaret oppover eller ta turen over Manfjellet og langs Strøen, den andre om jeg ønsker å følge åsene vest for Vassfaret. Så går turen over Vardefjell og Nystølfjellet. Herfra krysser jeg retning Tisleifjorden, men du må eventuelt legge kursen nordover mot Fagernes. Jeg har alltid gått med telt eller hengekøye samt min egen proviant, men det er hytter langs store deler av ruta om du ønsker det. Bortsett fra selvfølgelig Nordmarka samt områdene Høgfjell, Buvatnet og over fjellet inn i Vassfaret er det vanligvis nesten ikke mennesker å se langs turen. Når det er sagt går turen aldri langt unna sivilisasjonen. Hønefoss er kjedelig så for neste gang, sannsynligvis til høsten, har jeg tenkt å legge om første del av ruta. Jeg har ikke planlagt noe i detalj, men en mulighet er da å starte fra Oslo vestover mot Vestmarka, gjennom Finnemarka og ned til Vikersund, krysse Holleia mot Sokna og over til Tjuvenborgen.

Det kan være smart å finne ut kva denne vondten skuldast før du går til innkjøp. Ulike problemstillingar i føtene krev ulike tiltak, og det er dumt å sette i gang med dyre og/eller tidkrevjande tiltak som ikkje treff. Har nett ridd av ein slik Plantar Fasciit som er omtala lenger oppe i tråden. Av mange framstilt som eit evig problem, men det syner seg at med rett tiltak til rett tid så kan ein få bukt med også dette relativt kjapt. Mitt råd er å ta med sekken, ta med støvlane, å gå på mølla hjå ein ortoped/fysio/kiro med spesialisering føter og stegavvikling, som første ledd, før evt innkjøp.

Bjørn er en ting, men er ikke elgen (Moose) i Canada ganske så territoriell og farlig hvis den blir hissig? Hørte en gang at det er mer mooseangrep enn bjørneangrep på mennesker der borte. Uansett et eventyr uten sidestykke å dra på villmarkstur i Canada, hvis man tar forholdsregler på mulige situasjoner

Jeg synes packraften var bedre å padle enn jeg trodde. Med vekt foran går den rimelig rett. Farten var også rimelig grei.Jeg målte aldri farten. har noen videoklipp fra en padling med den men de ligger på en NAS som er nede for øyeblikket. Hvis jeg sammenligner med typisk gummibåt jeg hadde når jeg var liten så stuket den gjerne fronten i vannet når man tok i så fart var umulig. Men packraft er lengre og slankere og har vipp i baugen så følte ikke at den satt fast i vannet. Kano kontra packraft så utfyller de hverandre på mange områder. Skal du padle langt, ha mye bag og har få bæringer er nok kano å foretrekker. Kano er også å foretrekke hvis man er 2 pers. Packraft er fin der man har en del bæring og ikke skal ha med seg for mye bag. Kano er nok raskere i vannet men synes alikvel at det var mindre slitsom å padle packraften. Slapp å sitte med med bein krøket og har grei ryggstød. Packraften oppleves også veldig stødig.

For 130 år siden var det to karer i Gausdal som beilet den samme møyen. De hadde vokst opp sammen og var gode venner. Den ene var sønn av en storbonde med et av Gausdals beste ørretvann, den andre var sønn av en handelsmann nede i dalen. Kampen om jentas beigeistring pågikk en stund hvor den enes forsøk på å imponere overgikk den andres. Til slutt var det bondesønnen som gikk seirende ut av duellen og skulle leve lykkelig i alle dager, men kort tid etter vigelsen mottok han et brev fra handelsmannen som gikk omtrent sånn: "Gratulerer med seieren. Jeg har reist til Amerika. Før jeg dro satt jeg ut gjedde i vannet ditt"

Det fine med hund er at den fungerer som alarm. Den beskytter ikke mot en bjørn som har bestemt seg, men man får sove roligere om natta når noen passer på.. Spray er bra, men den brukes kun på nært hold. Det holdet hvor man helst vil ha hagla fremme.. Problemet er at det kan bli knapt med tid til å slenge fra seg sprayen og gjøre klar hagla mens bjørnen er innenfor 10 meter.. Men bevares, en spray hengende i beltet mens man går er jo en trygghet. Jeg hang for øvrig en pose med litt skranglende kokeutstyr utenpå sekken, slik at jeg lagde lyd hele tiden mens jeg beveget meg. Ville ikke støkke bjørnen. Det kan gi farlige situasjoner.

Flott med tur i Canada! Naturen er liksom Norge x2 Gjør som myndighetene sier i henhold til mat og Bjørn. Ikke tro Bjørn som først har luktet mat bryr seg om en hund. Det gjør den ikke Hva med å ha med seg sånn Bjørnespray? Du skriver du skal he med deg hagle og ammo.. Hvordan fungerer det i forhold til at du er Norsk(?) og fører våpen inn i et land du ikke bor i? Og for guds-skyld, ikke reis ditt for å jakte Bjørn på noen som helst måte.... Håper på oppdateringer etter endt tur God tur!

Denne hadde jeg ikke fått med meg, men veldig hyggelig er det ihvertfall. Løsningen er prøvd og testet til 100%! http://www.kartverket.no/Kart/Gratis-kartdata/Hele-Norge-rett-i-lomma/

Jo, det har jeg også hørt, så egentlig mer redd for elgen. Jeg må ta alle mulige forholdsregler og ha sansene skjerpet så går det bra

Så mange fine tips dere har, som alltid hjelper det å spørre her på forumet Jeg har funnet ut at det er noe veldig sant i rådet at man bør ha forskjellig sekk til forskjellig bruk, så det kan til og med hende jeg går ned til en 45+10 liter til hytte til hytte. @dede hvor mange liter sekk brker du til hytte til hytte?

Mange gode tips her! Mange er muligens uenig med meg, og synes det er unødvendig å bære ekstra, men jeg har stort sett med meg en jerven extreme fjellduk på vår, høst og spesielt vinterturer. Den veier 2kg og har isolasjon som en sovepose (primaloft). Den er vanntett og duger derfor ikke som sovepose alene, men den fungerer supert som soveposeforsterker om det er veldig kaldt, og den øker komforten mye. Jeg sover også ute i den uten telt som en bivvybag. Den jeg liker best er å sette meg i den når jeg er litt kald og skal varme meg opp igjen. Eller for å holde varmen på kvelden foran bålet dersom det er iskaldt. Har akkurat kjøpt meg Exped Synmat Hyperlite LW selv. Har ikke prøvd den ute enda, men er veldig fornøyd med min downmat, så jeg kan ikke skjønne at jeg skulle bli noe annet enn fornøyd. Soveposer er en smaksak. Lakenpose i silke øker komforttemperaturen noe, men den største fordelen er at du kan sove uten fullt undertøy (trøye og bukse) uten å skitne til soveposen. I tillegg kan du benytte den alene på hytte til hytteturer, eller dersom det er veldig varmt (noe det ofte blir i teltet på soldager). Teltmessig... jeg har ikke prøvd så mye forskjellig. Folk har en tendens til å anbefale det de selv har - spesielt om de har betalt mye for det. Eller slik er det vel med alt utstyr. Finn ut hvilke kvaliteter som er viktigst for deg og velg det teltet som har flest av dem. Er vanskelig å få stort telt, som er solid med lav vekt f.eks.

Nok en hyggelig rapport - takk skal du ha for at du gidder

Det er en smakssak. Selvstående telt og 2 innganger er greit, men da ofrer du enten vekt eller plass. Det som er viktig å se på dersom du ikke kan sjekke ut teltet før du kjøper er dimensjonene. Fjellheimen er 135cm bredt i fotenden og 160cm bredt i hodeenden. Reinsfjell er 120cm bredt i begge ender. Tarptent Scarp 2 som jeg nevnte er 132cm bredt i begge ender. Ellers om soveposen. Det jeg har gjort er å kjøpe en liner som jeg bruker ved behov. Veier ca 240 gram, beskytter posen og skal visstnok gi 8 grader ekstra.

Nei, det er nettopp det som er bra med Exped. Du ligger mye stødigere og bedre enn på underlag med tverrgående kanaler Reinsfjell SL veier akkurat to kilo. Det er meget bra! I tillegg er det et tomannstelt som faktisk har plass til to. I de fleste andre telt må du opp på 3-manns for å få plass til to.

Ser ut som om du har funnet fram til gode lette produkter. Teltet er lett med god plass, noen fortrekker et stort fortelt, andre to innganger og to fortelt. Smart å velge tre-personstelt så får du større plass innvendig uten særlig høyere vekt. Rab soveposer er kjempebra og av veldig god kvalitet. Liggeunderlaget er forholdsvis lett og med bra r-verdi(hvor mye varme som reflekteres) men finnes i tykkere versjoner som i Exped sine som tidligere nevnt. Da blir liggekomforten enda bedre.

Telt: Kjekt telt det. Camp-versjonen har lenge stått på ønskelista mi, men har blitt litt mer skeptisk til den ganske så tynne duken. Alternativet mitt hvis jeg ikke går for Fjellheimen Superlight 3 Camp er et Tarptent Scarp 2. For deg betyr det en del mindre fortelt, men du får 2 fortelt og 2 utganger (veldig greit med flere på tur). Det er også litt mindre inni teltet. Det veier det samme, men du får dobbelt så sterk duk. Det betyr at det vil tåle mer vær og vind og at det vil holde lenger. Har også mulighet for å bli satt opp selvstående med noen ekstra stenger. Sovepose: Kjenner ikke til RAB, men har veldig sansen for de polske produsentene. Selv har jeg 4 soveposer fra www.roberts.pl og vet også at flere har gode erfaringer med www.cumulus.pl . Roberts lager posene på bestilling spesialsydd til dine kroppsmål. Jeg ser at du har funnet en pose for folk opp til 170. Det er lurt. Et tips fra Robert's kan være denne: http://roberts.pl/index.php?l=en&p=_katalog&i=_superlight#img Rab bruker for øvrig samme stoff som Robert's til posene sine (Pertex) Liggeunderlag: Kjenner ikke til det liggeunderlaget, men jeg sverger til Exped sine(mye pga tykkelse: mer behagelig å ligge på). HyperLite M eller WinterLite M alt ettersom. Jeg vil tro HyperLite M passer bedre til soveposevalget du har.

Ja, det ble tur og den ble meget fin:

Så i utgangspunktet ut som du ville ha så lite asfalt som mulig, men ruta du har tenkt deg er vel i stor grad asfalt. Om du ønsker å gå om Gjøvik så må det være mye hyggeligere å følge Jotunheimstien. Den krysser også veien mellom Gjøvik og Dokka. Derfra kan du ta asfalten fatt, eller velge små/grusvei/sti nordvestover mot Etnedal og så Fagernes. Ellers syns jeg forslaget til @Karita så spennende ut. Hvordan har du tenkt å orientere deg mot målet? Hva med overnatting og proviant?

De kanadierne jeg var med gikk og sa "hey bear, hey bear" før de gikk inn i tette kratt. Det var det skumleste i de områdene jeg var i. Tette vierkratt som rekker deg godt over hodet, så det kan stå både elg og bjørn inni der uten at man ser dem.

For å få mest mulig turfølelse med skog og fjell hadde jeg valgt: Nordmarka til Ringerike, via område v Damtjern Haugsbygd / Klekke til Hensfossen Til sti opp til Heggelia Vest for Bukollen Aurdalsfjorden Vassfarplassen Strøen Høvreslia Haslesetra til Leira på asfalt til Fagernes.

Jepp, steinalderen går under "før fisketomme vann har en verdi"

Ja man ser jo alltid ting fra eget ståsted. For meg er det svimlende vekter de operer med. Jeg kjøte DNT nøkkel på lørdag....faen for et beist Jaja, nå (om 10 minutter) drar jeg på en ukestur i telt (Femund). All in veier sekken ca 12kg

Bæring av fisk går faktisk helt tilbake til steinalderen. Smart å ha satt ut fisk i vann man skulle komme tilbake til på sin årlige vandring. Så slapp man å ha med niste..

Ta den på og gå en runde med litt ujevnt underlag så merker du fort om den dingler og danser rundt på ryggen om den ikke fylles helt (som er min erfaring når sekken er for stor til oppakning). Det er ubehagelig å gå med, men da har du kanskje mulighet til å komprimere f eks soveposen mindre så volumet øker. Det er du som avgjør om 7,8kg er innafor. Ingen som veier sekken din en route med mindre du finner noen med vekt og ber dem veie din også. DNT selger også nøkler som veier omtrent en kilo..... Telttur 14-20 er jeg med på, men hva har du med deg om sekken veier 12kg når du bare bærer på en sovepose og et par skift?

Hei igjen, Har vurdert to ruter(Den du nevner er en av dem) og har enda ikke helt bestemt meg. Finse - Torsteinvatnet - Finnsbergvatnet - Krækkja - Hætjørna- Stigstuv - Falkabu - Besso - Litlos - Hellvassbu - Holmasjøen og til slutt Haukli. Fordel med rute 2 (som dere skal gå) er å komme seg innom (Kongen av vidda) Hårteigen. For min del er det meste i boks, har handlet jevnt og trutt i hele år. Det eneste jeg er litt usikker på er om jeg skal handle meg en Spot3(?) Videre skulle vel helst ønske at jeg hadde et enkeltmannstelt pga vekt, men sånn blir det ikke i år.(Les:Har Helsport Falketind 3). Jeg er forsåvidt vandt med å bære tungt og har en god rammesekk, men satser på at startvekten blir ca 25kg. Min mat vil hovedsaklig bestå av drytech, godt og vekt besparende! Men som det allerede er nevnt så blir fort dyrt for oss som ikke er sponset Kommer nok til å ta med meg tomatsuppe,fiskesuppe,buljong,ett dusin proteinbarer,havregrøt, salte nøtter og lommelerke. Havregrøt er den mest mettende og næringrike frokosten jeg vet om! Fiskestangen er med, det er lov å håpe Når det kommer til vann, så vet jeg selv at jeg drikker mye og jevnt. Derfor tar jeg nok med meg en camelback ink snyltekoppen som alltid er lett tilgjengelig på tur:) Måsabjønn, høres ut som du har hatt en strålende tur. Når du nevnet aurax, mener du vel kanskje Eurax? Må nok handler inn noen preparater, som jeg må ha med. Men har kontroll på resten av førstehjelpsutstyret, mener jeg på. Jeg gleder meg til komme bort til stillheten, fullt kjør på jobb på grunn av at alt for mange har fått fått fri iht arbeidsmengden! Når turen er gjennomført står første fly fra Kristiansand til Kreta for tur, det blir litt av en kontrast! Kommer tilbake med pakkeliste etterhvert, må bare få tid til å sette meg ned og gå igjennom "Med/skal ikke med"-runden. Jeg har en kompisgjeng som skulle gå tur med utgangspunkt i Haukli og nordover forrige helg, De endte opp med å snu og kjøre til Rjukan pga snø. Så dette håper jeg forsvinner innen vi skal på tur, hadde ikke planer om å ha med truger.. Har gått i råtten snø før med 25kg på ryggen, hvor man går gjennom for hvert steg. Det er et blodslit utenlike, samt det går naturlig nok mye saktere.

Det er flere steder på nettet hvor slike ting selges. F.eks. http://www.theapprenticedoctor.com/suture-kit/ http://www.gymo.no/de/kirurgiske-instrumenter-og--engangsutstyr/sutur/suture-kit-1-steril http://www.ebay.com/bhp/suture-kit Men jeg tviler på at du får kjøpt lokalbedøvelse så du må nok leke Rambo hvis du skal sy selv.

Sier meg enig med Landsem over her. Jotunheimstien hvor man skjærer av ved Liomseter i Huldreheimen og vandrer ned gjennom og til Fagernes er en god rute. Da får man mye fin natur og gode stier/veier å vandre på. Mulighet for et par hytter er også tilstede. Alternativt får man bare kjøpe seg et par kart og lese de selv på let etter små lokale stier og veier. Da kan man jo samtidig se etter nye ruter og få inspirasjon til nye turer man kan ta senere. God tur

På lørdag skulle vi endelig komme oss opp på Mælefjell (1414moh) på Lifjell i Telemark. Jeg og kjæresten har de siste årene gått mange turer på Lifjell. Turene har gått til Blåtjønnfjell, Himingen, Slettefjell, Øysteinnatten, Jøronnatten, Troganatten og Skorvetoppen. Fra alle disse kan man se over på månelandskapet som dekker toppen av Mælefjell, som er akkurat hakket høyere enn de andre toppene. Toppen ser vanskelig å gå opp på fra alle vinklene, noe som skulle vise seg å stemme. Her er turen vi gikk på ut.no: http://www.ut.no/tur/2.5148/ (jeg synes tidsestimatet på 7 timer er litt snaut, men det kan vel stemme hvis du er veldig godt vant til å gå utenfor sti i steinur og bratt ulendt terreng) Vi kom oss avgårde fra Kongsberg litt sent på dagen, så turen startet ikke før ca kl 1200 fra parkeringen rett ved Slåkåvatnet. Turen gikk derfra innover på en sti som til tider forsvant for oss, men med et hint fra en hyggelig seter-eier og litt for liten tro på GPS-en og tilhørende vandring på en sti som forsvant kom vi oss opp til Londalen hvor vi ikke lenger skulle følge stien. Her skulle vi først krysse en myr før vi endte opp med å vade over Londalsbekken. Deretter gikk ferden bratt oppover fra ca 850moh til 1150moh gjennom et uvanlig frodig del av Mælefjell. Det var bra med bjørkeskog og einekratt, ingen sti og det ble bare brattere og brattere. Det var rett og slett litt kranglete. Endelig oppe på 1150moh flater det ut, krattet forsvinner og det blir endelig enklere å gå. Etter en liten stund kommer vi fram til et vann som ligger på 1280moh. Her ser jeg på klokka og tenker... ooops? Klokka var allerede blitt 1600, og det var 2-3km igjen i steinur. Hvis det gikk uten problemer så kunne vi være på toppen rundt kl 17 og nede ved bilen igjen kl 22. Nå hadde jeg forberedt meg selv og dama på at vi kanskje ikke kom til å klare turen denne gangen, men det var ingen av oss som egentlig var klare for å snu. Jeg hadde tatt med litt lite mat, så dama sa jeg kunne ta et par av brødskivene hennes, så vi fortsatte. Turen i steinuren gikk rimelig greit, mye bedre enn krattet opp til 1150m og etter et par kilometer i steinur, så den siste innspurten opp til toppen gikk lekende lett på det typiske myke, men ikke for myke gress/lyng-underlaget man finner på Lifjell. På toppen blåste det ganske kraftig, ikke så rart når det er høyeste topp på flere mil. Brattefjell, Vindeggen og Gaustatoppen er høyere, men de ligger så langt unna at de ser ganske små ut. (Ja, disse blomstene passer faktisk inn her, midt i steinørkenen, bildet er tatt på ca 1350moh!) Det var nå den virkelige utfordringen begynte, turen tilbake. Vi fant en litt bedre vei tilbake gjennom steinuren med mer vegetasjon, men med bare 3-400m igjen av steinuren tråkker kjæresten på en stor steinblokk på et par hundre kilo som vipper og jeg hører henne rope opp bak meg. Allerede da kunne jeg se en skikkelig Donald Duck-kul på leggen, med blod piplende fram der hun hadde skrapt seg opp. Det er første gangen jeg har sett henne gråte fordi hun hadde det vondt. Fem minutter etterpå var hun på beina igjen, så det ikke skulle stivne helt til. (bildet gir et veldig dårlig inntrykk av hevelsen/blåmerket pga motlys) Vi kom oss ned til 1150m der den bratte nedstigningen skulle begynne, og det er der jeg virkelig begynner å merke at jeg ikke har gått nok turer i det siste. Jeg får vondt i begge knærne. Verst er høyrekneet som begynner å gjøre skikkelig vondt når jeg legger vekt på det. På starten av nedstigningen så er det såpass bratt og kronglete pga 15-20cm høye planter at vi endte opp med å bare ake oss nedover. Det slaker litt av etterhvert, men du ser aldri helt hvor du setter føttene pga 15-20cm høy vegetasjon. Det kan være midt mellom to gjemte steiner, et høl, oppå en stein eller en råtten kvist. Det går saaakte. Halvveis nede klarer jeg å klemme lilletåen på venstre fot. Glemte jeg å nevne at oppe i steinuren, på vei ned, så fant jeg to klare bitt-merker fra en slange? Det må ha vært fra en ikke-giftig slange, eller et tørrbitt fra en hoggorm, for det var bare to røde prikker 2mm i diameter 8-10mm fra hverandre. Jeg var begynt å bli ganske sliten og det kom oss sikkert til å ta en time ned til bunnen av dalen. Det er da jeg er glad for dama som ikke bar sin nød over den jævlig vonde leggen som var så øm at hun kommenterte tørt at det gjorde vondt når det blåste litt hardt. Jeg kan si det sånn at når vi var nede i Lornadalen igjen og tok av oss skoene for å vade over bekken (som er 3-4 meter bred), så var lettelsen stor og sjansen for at vi kom til å ta turen opp den fjellsiden igjen nær null. Jeg synes dama hadde en fin måte å illustrere hva vi nok begge tenkte akkurat da: Siste delen av turen var en ren transportetappe tilbake til bilen, men det ikke ikke så veldig fort. Dama kommenterte at jeg gikk som en gammel mann, og jeg følte meg som en der jeg gikk med ett jævlig vondt kne og ett som bare var litt vondt. Tilbake ved bilen var vi ca kl 22, akkurat som forventet. Det var like før jeg begynte å grine, for jeg var utrolig glad for å kunne runde av turen uten noen flere problemer. Vi var veldig fornøyde med å ha nådd toppen på Mælefjell, men like enige om at dette ikke blir et fast innslag på turprogrammet. Ti timer med slit var litt i overkant. Får stille bedre trent til neste langtur.

Etter om lag 50 døgn i felten med dette underlaget har jeg kommet frem til mine meninger. På nettsiden www.fjellsport.no , men også flere andre nettsider som selger dette produktet står det følgende fakta om produktet: Exped SynMat 7 LW er en stor utgave av SynMat 7 M. Den er ekstra bred og ekstra lang, noe som gjør den godt egnet for overnatting under åpen himmel eller for de som trenger et større liggeunderlag. SynMat har et syntetisk fyllmaterial som er festet på over- og undersiden i liggeunderlagets kanaler. Dette gir underlaget en god isolasjonsevne som varer lenge. Den integrerte pumpen gir en enkel oppfylling uten tilførsel av fuktig luft. Les hva jeg syntes om underlaget her!

Utruleg bra! Imponerande tur og kameraføring - ser fram til fleire slike rapportar!

Hei hyggelige skoggangsmenn- og kvinner. Her har dere en film å kose dere med og som forhåpentligvis kan inspirere litt og dekke litt suget etter naturopplevelser. La ut på en to ukers vandring fra Tomter i Østfold til Tofte i Hurum. Dette skulle være en rein kosetur gjennom Oslomarkas godbiter, og for noen godbiter av naturstykker som omringer Oslofjorden! Håper dere vil like filmen Mvh Alexander H. Strand Se opplastede bilde for ruta

Tusen takk for hyggelig og konkret tilbakemelding, settes pris på! Gikk kun på stier, utenom gjennom Østmarka naturreservat.

Jeg anbefaler også bear container i hardplast om du skal over tregrensa. Nå vet jeg ikke hvor langt du skal være fra folk, men det er kjipt å miste maten... Jeg campet selv bare under tregrensa da jeg var på tur i Yukon, og da heiste jeg opp pakkposer i trærne.

Flott film. Du mestrer kunsten å balansere mellom flotte bilder, prat og god musikk uten at det ene eller andre overskygger seeropplevelsen. Takk. Ser gjerne mer. Gikk du på stier eller kun etter kompass?

Kul film, igjen! Fortsett med det. Vi er sulteforet på gode filmer Minner meg om at jeg burde filmet litt mer på tur selv

Takk for nok en herlig film. Flott rute det der Koia Kneika i Østmarka du var innom er en herlig hemmelighet

Hei alle sammen! Grønlandsturen er vel gjennomført, omtrent uten smerter i hælene!! De første dagene kjente jeg litt ettersom det var motbakke, men med en gang terrenget slakket ut forsvant også ubehaget. Jeg endte med å gjør en miks av mange av tipsene her, og det fungerte veldig bra for meg: - Såle med litt ekstra oppbygging i hælen + hælkappe (halv såle til å legge under hælen) + gelinnlegg fra apoteket. Dette bygget opp ca 1-1,5cm totalt, og ga en god stilling for den foroverlente aktiviteten det blir med tung pulk. - utførte tøyeøvelser på hælene slik bla. Tess89 skriver, i pausene og etter endt dagsetappe. - tok også forebyggende voltarentabletter fra begynnelsen av, en 10 dagers kur. - jeg gikk med veldig løst knytte sko under hele turen - dette er utrolig deilig så lenge det ikke er kupert. Anbefaler dette på det sterkeste til alle som sliter med gnagsår på tur!! Jeg er en som alltid får gnagsår, men mine ben var som babyføtter etter 28 dager og 752km i skiskoa... - Hadde med kortisonpiller, men de trengte jeg heldigvis ikke bruke. Konklusjonen koker vel ned til at en god såle samt ekstra forhøying av hælen er en viktig nøkkel til avlastning når man skal dra tung pulk. Tusen takk for alle svar og gode råd, det er flott å kunne dele slike erfaringer oss eventyrere imellom

Mange gode tips. Tenkte selv på radio og kjøpte en miniradio på expert men den viste seg å bare brukes med øretelefoner så den returneres. Turen min er nå gjennomført (egen turrapport). Tok ikke med sandaler siden sen avmarsj men siden veldig vått (bl.a sti I et vann!) og myr oppover angret jeg på det. Men ble ikke kald så overlevde det. Chairkit hadde vært gull - men da må tur til camp være kortere/enklere. Sekken var mer enn tung nok... Men frister til flere turer. Men nok til at jeg investerer i lettere sekk og chairkit??? Hmmm. Må tenke. Hadde jeg vært 35 år så ja, men det er lenge siden nå...

Jeg skulle ønske jeg hadde en sånn bug som gjorde at alt fjellutstyr stod som "utsolgt" i butikken, det hadde vært gull for økonomien min.

Virker som en lite sannsynlig måte å legge ned en nettbutikk på. Sikkert bare k** i computern...

Hvis mitt innlegg om en kjedelig påskevakt ikke skulle bli oppfattet som ironi, så kan man kanskje lure på hvorfor jeg holdt ut i over 20 år med frivillig innsats, ulønnet fravær fra jobb, timevis med kurser, dager og netter med øvelser, aksjoner og vakter der man selv måtte betale for både mat og transport. Jeg pleier å si at jeg har vokst opp mellom to bedehus på vestlandet, og mange av mine barndomsvenner fortsatte i dette miljøet da jeg som 17 åring ble medlem av Hjelpekorpset. I denne perioden av livet er man veldig lett påvirkelig av det miljøet man vokser opp i og hvis jeg i dag sammenligner meg med noen av de ivrigste av mine kamerater som fortsatte i bedehusmiljøet så angrer ikke jeg på at jeg valgte som jeg gjorde den gang. Mitt menneskesyn og mine politiske meninger er nok blitt ganske godt påvirket av tiden i Røde Kors, og i lys av dette så ville det være veldig merkelig hvis jeg satt i solveggen på Rødekorshytta og ønsket at folk skulle skade seg. At man i en situasjon med lite oppdrag opplever litt "galgenhumor" er vel helt naturlig. Forslag som å snike seg opp i slalåmbakken om natten for å strekke opp snubletråder i løypene kan kanskje virke brutalt på de som ikke kjenner hjelpekorpset og den interne sjargongen, og derfor blir slike vitser som regel aldri servert blant folk på "utsiden". Røde kors (Røde halvmåne) er en politisk og religiøst nøytral organisasjon. Deres prinsipper er: Humanitet, Upartiskhet, Nøytralitet, Uavhengighet, Frivillighet, Enhet og Universalitet. Dette har ført til at denne organisasjonen stort sett blir respektert av alle kulturer og religioner i hele verden. Det samme kan jeg dessverre ikke si om det arbeidet som springer ut fra misjonsforeningene som jeg vokste opp med.

Jeg tror dere alle som leser REs sitt innlegg bør lese det avsnittet om "Kjedelig" med et hint av ironi. Jeg er selv aktiv i røde kors, ingen av oss går rundt og HÅPER at noen knekker lårhalsen, at lille Ole på 7år går seg bort fra foreldrene eller lignende. Det (Jeg håper hvertfall) de fleste i røde kors mener er: Nei vi ønsker ikke at du skader deg, men vi ønsker å være der HVIS du skader deg. Vi har lagt ned så ekstremt mange timer i å tilegne oss den kunnskapen vi har at vi så veldig gjerne vil få lov til å gjøre noe og da kan galgenhumoren som ofte blir brukt høres helt feil ut for folk på utsiden. Men til syvende og sist ønsker vi ingen ting annet enn at alle kommer hele hjem og igjen får spise middag med sine nære. Utover det så er jeg enig med REs, hvis vi begynner å diskutere om en leteaksjon var unødvendig eller ikke så beveger vi oss EKSTREMT langt utpå kanten av stupet. Det er fort gjort som han sier at vi da begynner å merke oss en "pris" på et menneske. Kjør på med 100 unødvendige leteaksjoner fordi noen var oppriktig bekymret for et turfølge som valgte å gå videre istedefor å slå seg til ro på en hytte for natten. Det er verdt det, både i mennesklig omtanke for hverandre men også i søkserfaring for de fra politi, forsvaret, Hjelpekorps, norsk folkehjelp, redningshundene, NRRL, Norsk Aeroklubb og andre frivillige som 24timer i døgnet 7 dager i uken står i beredskap, klar til å lete etter akkurat DEG den 101. gangen noen ringer inn en bekymring og du FAKTISK har knekt foten langt pokker på vidda uten mobildekning.

At folk bryr seg er som regel bare bra, men det er kanskje ikke så bra når slike menneskers omtanke fører til unødvendige leteaksjoner. Men hvordan kan vanlige folk vite når det er grunn til å engste seg. Det som er uforsvarlig oppførsel hos noen kan helt sikkert være forsvarlig for andre. Fire tyskere som frøs ihjel bare noen hundre meter fra hytta på Taumevan i februar 2011 hadde møtt andre skiløpere som rådet dem til å snu, men de mente selv at de hadde både kunnskap og utstyr nok til å klare seg i den typen vær. Dette viste seg ikke å holde stikk, og da fikk denne turen det tragiske utfallet som sikkert alle kjenner til. http://www.klartale.no/norge/dode-rett-ved-hytte/ Det er vel bedre å sette i gang en leteaksjon for mye enn en for lite. Staten bruker jo ellers en masse penger på ting som for meg kan virke som unødvendig sløsing. Men det er det heldig vis ikke min oppgave å bry meg om. Jeg har vert aktiv i Røde Kors Hjelpekorps i mer enn 20 år, og i denne tiden har jeg opplevd hvor kjedelig det er med en påske der ingen skader seg eller går seg bort i fjellet. Men jeg har også opplevd hvor godt det føles når vi, slitne og trette, kunne gå til køys og vite at uten vår innsats så hadde sannsynligvis naturen, nok en gang, tatt enda et eller flere menneskeliv. Jeg synes det blir feil å diskutere pengebruken ved slike operasjoner. Da kan vi risikere å ende opp med å diskutere pengeverdien av et menneskeliv, og da er ikke veien så veldig lang før vi ender opp som i Kina. En journalist i Kina var en gang vidne til en trafikkulykke der noen var drept men hvor ingen forbipasserende så ut til å ville hjelpe. Kommentaren fra hans kinesiske reisekamerat var ganske enkelt at om det dør et menneske eller flere i en ulykke så er det litt trist for familien, men vi har jo så mange folk at noen fra eller til ikke spiller noen rolle. http://www.nettavisen.no/nyheter/28-dde-i-trafikkulykke-i-kina/3459598.html Jeg tror det var Elie Wiesel som sa at "Det motsatte av kjærlighet er ikke hat, men likegyldighet". Og er det noe vi rike nordmenn har nok av så er det likegyldighet. Jeg fant noen klipp på You Tube av slike tragiske ulykker i kinesisk trafikk. men de som er interesserte i dette kan ta et søk selv. Jeg vil ikke ha skylda for at forumets medlemmer mister matlysten, blir kvalme eller det som verre er.

Siden denne tråden handlet om turmat så kan jeg nevne et par favoritter. Turmat trenger ikke stekes på pinne eller blandes med vann i en pose. Det er ikke vanskelig å lage god mat ute i naturen hvis man bare har en steikepanne og kanskje en gryte. En god biff veier ikke mer enn et par pølser og hvis den vakuumpakkes så holder den lett et par døgn i sekken. (Indrefillet importert fra pampasen i Argentina eller Uruguai koster vanligvis ikke mer enn ca. kr. 200,- pr. kg.) Råstekte poteter, enten skåret opp med ostehøvel eller i små terninger smaker godt til biff og er lette å lage til i en steikepanne. Stek biffen først og la den hvile seg 10 - 20 minutter mens potetene stekes. Hele sjalottløk forsiktig stekt i pannen med litt honning eller sukker setter prikken over i-en. Og vil man ha en saus så kan jo den lages fra en pose eller kanskje jeg tar med en av mine ferdige favoritter som f.eks. en rødvinssaus fra Jacobs favoritter eller en Whiskysaus fra Knorr. (Vet ikke om den selges i Norge, jeg har et solid lager som ble kjøpt i Danmark.) Eller en enkel turwook. Løvskåret biff stekes raskt i varm panne Valgfrie grønnsaker i strimler eller små biter stekes / sauteres raskt i stekepanna. Bland kjøtt og grønnsaker og tilsett en ferdig østerssaus eller f.eks. en eller to poser fra Blue Dragon. Spises med ris eller nudler. Ellers finnes det mange forskjellige måter å tilberede fisk på når man bare har et bål og en stekepanne eller en gryte. Pakket i folie, pakket i et tykt lag myrmose, på spidd over bålet, hengt på et trestykke eller en kvist ved siden av bålet, varmrøkt, kaldrøkt eller kokt.(Stor fisk er det enklest å dele i stykker og koke.) Her er det bare fantasien som setter grenser, men jeg spiser aldri rå fisk samme hvor moderne det er. Jeg tar aldri rå kylling med i sekken. Bakteriebombe som kan bli dårlig på noen få timer hvis du er riktig uheldig.