Vinnerliste

Sommer, sol og kortbukser. For siste gang…. Heldigvis ikke turen inn til Blåfjellenden, men for siste gang med start fra jobben. Og det får meg selvsagt til å tenke på at som pensjonist kan jeg ta flere turer innover, ikke færre. (Øh, ikke nevn dette for bestyrerinnene…) Med planer for helgen og kommende uke, måtte det bli en torsdag - fredagstur til Blåfjellenden. Og torsdag ville være siste dag på jobben, Egentlig et godt utgangspunkt. Avskjeder tar tid. Jeg hadde lagt opp til en liten minnestund klokka 14, (Beskjeden til kolleger var at “begravelsen har funnet sted i stillhet, og det ønskes ikke blomster”. Bårebukett derimot…) Broderen ville være med. Ikke på minnestunden, men på turen. Og det ville være skam og skjensel, og ikke ta på tur om mulighet var tilstede. Det har ikke vært for mye bra vær. Torsdag - fredag var værmeldingen sol og sommer. Og den stemte for det meste. Innover heia torsdagsettermiddag, var det sol, medvind og bra temperatur. Det var litt kjølig øverst, men nede i dalen hadde det vært varmt. Selv om den helt store sommervarmen manglet, var det ingen grunn til å ta på vinterutstyr. Det ble en kjekk tur i kortarmet bluse og kort bukse. Som så mange ganger før, oppdaget vi at det mangler litt pift. Etter en dag på jobben før tur med sekk, er det ikke overskudd til å sette rekorder. Bakkene må tas i rolig jevnt tempo. Og det er ikke vits i å sjekke klokka for ofte. Men vi kom inn i forholdsvis god form. Kvelden gikk fort. Godt selskap sørget for det. Morgenen gikk også usedvanlig greit. Arbeidet ble gjort fort og greit, alle deltok Og vi skulle alle skulle samme vei, tilbake til Hunnedalen. Vi startet bak en del av de andre gjestene. Ikke langt oppe i bakken, tok vi igjen en tysk far med sin datter på 14. Det å ta igjen folk gir litt ekstra insitament til å gå fortere. Og da vi så neste gjeng, ble det på ny litt ekstra speed. Ikke helt som i gamle dager, men i hvert fall mer fart enn det som har vært vanlig den siste tiden. Nå var ikke været noen stor hindring denne dagen heller. Men vinden hadde blåst skikkelig om natten (på tross av værmeldingen som meldte om lite vind) og det blåste fortsatt da vi tok ut. Midt i mot. Det ble en tur oi motvind som gikk kjapt. Bra å kjenne at vi pensjonister fortsatt er i stand til å gå i et bra tempo. Nå gjenstår det bare å få trent nok til å holde tempoet i mer en to timer… 　 　 　 　 　 　 　 Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

https://turhistorie.blogspot.com/ Hva gjør man når pappsen fyller 60 år? Jo, går Hjørundfjorden rundt. Det må da være en fin måte å markere en slik merkedag på. Jeg, mine to brødre og fattern. Blant mange regnes dette som en av de flotteste og mest spektakulære turene her i området. Menn mot natur, oss mot elementa, "male bonding" og alt det der. Vi tok utgangspunktet i ruta som du finner på ut.no. Siden vi ikke hadde så mange dager til rådighet som anbefalt ble det bestemt å korte ned ruta noe. Dessuten er det ikke til å komme unna at dette er en forholdsvis tung tur, med lange dagsetapper, opp og ned bratte fjell. Siden vi, eller jeg da, ikke ville ødelegge kroppen helt ble vi enig om at dette var lurt. Vinteren har mildt sagt vært drøy og vi var litt skeptisk til snøforholdene der oppe, men da endelig dagen kom var det ingen vei tilbake. Anders, Magnus, Kristian og Kalle (pappa) på en slags pilgrimsreise Hjørundfjorden rundt. Det hørtes hvert fall tøft ut. To generasjoner Eriksen. Dag 1: Melbøsætra - Standalhytta: Det var forholdsvis grått i dag og vi så tåken ligge tett oppe i fjellheimen. Fire motiverte karer ruslet seg rolig oppover mot Molladalen. Endelig var vi i gang. Stien gikk langs Molladalselva mellom Svinetinden og Nyfjellet. Da vi ankom Storevatnet, som er det største vatnet i Molladalen hadde vi brukt ca to timer. Helt etter planen. Siden ikke været var helt på vår side fikk vi ikke sett alle de vakre toppene man kan se her. Men inn i mellom lettet tåken noe og pappa kunne peke ut den ene toppen etter den andre. Med min gullfisk-hukommelse ble navnene glemt like fort som de ble nevnt. Men flott var det. Ved det siste vatnet før oppstigningen over skaret til Grønetind ble det en liten pause. Her ble det fylt på med ny energi i form av sjokolade og polarbrød. Vi rakk jaggu en liten kopp kaffe også, her skulle det ikke stresses. Herfra lå det mye snø oppover og heldigvis hadde pappa vært smart nok til ordne isøks til alle man. Den kom godt med, for her var det bratt. Han hadde til og med med seg stegjern (til seg selv), noe som vi andre mente var totalt unødvendig før turen. Men nok en gang viste det seg at de gamle er eldst, og det var ikke tvil om at stegjern kom godt med. Etter en del pusting og pesing var vi oppe. Vi stod ei stund her å betraktet omgivelsene rundt oss, bratte fjell på alle kanter, og jeg skjønte godt at noen mener dette er selve indrefileet av hva naturen kan by på i disse trakter. Nedstigningen mot Ytre Standalsetra gikk relativt kjapt, vi sklei på snøen nesten hele veien. Da vi var trygt nede var det på tide med en ny pause, og det var veldig fortjent. Klar for tur. Ustabilt vær. Motivasjonen er på topp. Opp langs Molladalselva. Bratt parti langs elva, her var det lagt ut en kjetting som man kunne holde seg i. Toppene skjuler seg i tåken. Molladalselva. Alle kom tørrskodd over. Pappa peker ivrig på den ene toppen etter den andre. Så begynte vi på skaret opp mot Grønetind. Molladalstindane viser seg nesten. Pappa hadde med stegjern. Veldig morsomt. Klar for bratta. Pappsen i godt driv. Magnus lar seg tydeligvis imponere. Så var vi oppe. Magnus er fornøyd. Kristian speider nedover Standalen. Litt skeptisk til nedstigningen? Mye snø mot Litlekoppen. På tide å traske nedover. Dette gikk unna. Det ble en god time med kviling i lyngen, rikelig med kaffe, sjokolade og skitpreik. Akkurat slik det skal være. Oppover mot Litlekoppen fulgte vi en forholdsvis god sti før snøen nok en gang dekte landskapet foran oss. Opp mot Kvandalsskardet måtte isøksa fram igjen, her var det om mulig brattere enn skaret til Grønetind. Sakte, men sikkert jobbet vi oss oppover. Det var en helt spesiell følelse å bevege seg her med mektige fjell som stod majestetisk foran oss. Kvandalsskardet leverte. Men vi begynte å merke det på kroppen nå, det hadde vært en lang dag, og det var fortsatt et stykke til Standalhytta som vi skulle overnatte på. Første del av nedstigningen gikk fort denne gangen også, snøen er veldig praktisk sånn. Pappa satt seg like godt ned på regnbuksa si og sklei nedover som om han satt på et akebrett. Nedover Kvanndalen gikk det saktere og saktere, men endelig kunne vi se hytta ned i dalen. Da vi var innendørs ble det en kjapp middag før vi like godt tok kvelden. Det ventet nok en lang dag i morgen, og det tok ikke lange tiden før snorkeduren av fire slitene fjellvandrere brøt stillheten på Standalhytta. Stakkars de andre som skulle sove her denne natten. Nok en pause før vi skulle gå mot Litlekoppen. Vi fulgte stien innover før den forsvant i snøen. Is på Litlekoppvatnet. Til høgre for elven gikk vi opp til Kvandalsskardet. Det var bratt. Fram med isøksen igjen. En sprek sekstiåring. Snart oppe. Sliten og fornøyd. Fornøyd, ikke sliten. Her fikk vi mektige fjell tett på. Alle lar seg imponere. Jaggu spiss disse fjella her. Klar for nedstigningen mot Standalhytta. En effektiv måte å komme seg ned på. Sommer sa du? Magnus og Kristian leder vei. Så dukket endelig Standalhytta opp. Endelig framme. Dag 2: Standalhytta - Sæbø: Etter god natts søvn og en solid frokost gikk turen videre. Fra Standalhytta gikk vi langs grusvegen til vi tok av opp mot Nøvedalen. De første par hundre høydemeterne oppover gikk greit, og når vi var oppe første bakken ble det en liten pust. Her kom det en rev springende forbi oss, rakk akkurat å ta noen bilder før den forsvant bak haugen. Kjekt. Stien videre innover var grei å følge, men nok en gang forsvant den i snøen etter hvert som vi kom høyere opp. Grønvatnet og Storvatnet var islagt og jeg tenkte at det var like greit at fiskestangen ikke ble med denne gangen. Måtte i så fall blitt isfiskeutstyr. I siste bratta før vi var på toppen av Høgreset kjente jeg at noe "murret" i det venstre kneet. For vært steg jeg tok kom det en stikkende smerte i kneet. Ikke bra tenkte jeg, men som evig optimist var det bare å håpe på det beste. Vi ble ikke lenge på toppen av reset, her var det surt og kaldt. Nå var det ett bratt pari ned mot Sæbø. Kneet mitt gledet seg ikke. Desto nærmere vi kom Sæbø desto værre ble smertene, til slutt måtte jeg krype til korset å låne stavene til pappa. Det hjalp noe. Det gikk treigt nå, hvert fall med meg. Da vi endelig var nede på asfaltvegen var det bare noen hundremeter ned til Sæbø. Her fant vi ei campinghytte som skulle huse oss for natten. Det skulle bli godt. Vi rakk akkurat å kjøpe noen øl før butikken stengte og resten av kvelden ble brukt til inntak av flytende smertestillende. Heldigvis var det ikke bare meg som slet med smerter, både Magnus og Kristian kjente på det samme. Sekstiåringen var i kjempeform og kunne flire av den pysete ungdommen. Kjekt for han det. Pakket og klar. Takk for nå til Standalhytta. Oppover der skulle vi. Neste mål var Sæbø. Nydelige monstermaster. Rev. Ikke så mye annet å si. Kaffipause. Videre Innover Nøvedalen. En del snø her også. Høgreset i bakgrunn. Siste oppstigning. Så var vi oppe. Bratt nedstigning mot Sæbø. De andre ligger foran, jeg ligger etter. Undertegnede som halter seg nedover. Endelig nede. Det ble hytte på Sæbø. Smertelindring. Dag 3: Sæbø - Trandal: Etter en lang prat til morgenkaffien ble det lagt om på planene. Kneet mitt var ikke særlig bedre og det var nok mest fornuftig å ta det rolig i dag også. Dessuten bekymret snøforholdene på noen av de kommende etappene oss. Det var noen bratte partier som skulle passeres og vi vurderte at det kunne bli vanskelig slik forholdene var nå. Dermed ble det bestemt at turen skulle kuttes ned. Fra Sæbø gikk det ei ferge til Trandal, da sparte vi oss for to etapper. Det viktigste var jo uansett at vi skulle ha det kjekt sammen, om turen ble kortere gjorde for så vidt ikke så mye. Som sagt så gjort, og resten av dagen ble brukt på puben i Trandal med god mat og drikke. Her fikk vi leid oss to rom for natten og kroppen fikk dermed etterlengtet hvile. Nå var det bare å håpe på at en lang dag med "smertelindring" ville gi resultater i morgen. Og da i form av et kne som fungerte, ikke bankende hodepine og kvalme. Ho ho. Ferga til Trandal. Ikke noe å si på utsikten her. En dag med mye god mat og drikke. Obligatorisk bilde når man er her. Vittig. Kveldsstemning. Dag 4: Trandal - Ikornes: Da vi startet neste morgen var kneet bedre. Dagen med hvile i går hadde virkelig fungert. Dagens etappe startet med å følge grusvegen oppover Trandalen, en grei start. Ca 400 høydemeter fra sjøen. Etter en kort pause fortsatte vi 600 høydemeter opp til Blåbreskardet. Dette var bratt og hjertepumpa fikk virkelig kjørt seg. Men til tross for at det var tungt, holdt vi tempoet jevnt oppover. Steg for steg og meter for meter, og etter et par timer kunne vi ta middagspause ved et islagt Skarrabbvatnet (1025 moh.). Her tok vi oss god tid. Snø måtte smeltes til matlagingen, og etter en drøy etappe var det godt å slappe av med et solid måltid. Da energilageret var fylt på, gikk vi siste høydemeterne opp til Blåbreskardet. Her fikk vi ei nydelig utsikt nedover Riksemdalen. Nå var det kun nedovarbakke resten av turen. Nok en gang kunne vi sette oss og ake ned den første renna, det gikk unna. Det begynte å nærme seg slutten nå, og nok en gang begynte kroppen å krangle. Det hellsikkes kneet, men det var bare å fortsette. Fjerdevatnet, tredjevatnet og Storevatnet ble passert og nok en gang stod vi på en grusvei. Den skulle følges hele veien ned mot Ikrones. Kristian fikk også problemer med kneet, og nå var det han sin tur å låne stavene til fatteren. Jeg vekslet mellom å gå baklengs og forlengs. Selvom det sikkert så ganske dumt ut, hjalp det faktisk noe. Da vi endelig var nede var alle ganske kjørt. Denne dagen hadde vi holdt på i tolv timer. Da er det lov å være sliten, men nå var vi i mål. Å gjett om det var deilig. For en tur vi hadde hatt. Første del av etappen startet på grusveg. Slutt på grusvegen, nå skulle det bli bratt fremover. Sakte, men sikkert oppover. Langt der nede kom vi fra. Dette ble en slitsom etappe. De siste høydemeterne igjen. Her var det fortsatt mye snø. Endelig middag. Her tok vi oss god tid. Det obligatoriske gruppebildet. Så var det siste oppstigningen til Blåbreskardet. Kristian var først oppe og speider nedover Riksemdalen. Nok en dag med imponerende fjell. Jubilanten på toppen. Utsikt nedover Riksemdalen. Så begynte nedstigningen. Her går det unna. Nok en gang kunne vi ake nedover renna. Trygt nede. Storevatnet. Så var det grusveg resten av turen. En som sliter med knærne. Endelig fremme. Dette ble virkelig en flott tur, og jeg kan gjerne gå god for at dette er noe av det flotteste naturen her på vestlandet kan by på. Joda turen ble en del kortere enn planlagt, men det gjorde absolutt ingenting. I etterpåklokskapens navn kan vi si at det var vel ambisiøst å legge opp til en så lang tur, i løpet av såpass kort tid. Så et godt råd er å kanskje ha ei uke tilgjengelig for å gå Hjørundfjorden rundt i sin helhet. Uansett er jeg sikker på at pappsen var godt fornøyd med sekstiårsgaven, og det aller viktigste var jo at vi gjorde dette sammen. Så var det jo litt "kjekt" at det var vi "sunne ungdommen" som gikk på en liten smell i form av vonde knær, mens far sjølv holdt hele distansen uten noen plager. Det hadde jeg ikke trodd før turen. Så kudos til pappa, du er jaggu en sprek sekstiåring. Nå kan vi bare begynne å planlegge hva vi skal gjøre når du fyller 70. Uansett hva vi finner på er jeg sikker på at du klarer det, mens det er vi andre som kommer haltende etter. Grattis med dagen! https://turhistorie.blogspot.com/

Tänkte här dela med mig av några erfarenheter hur jag minimerar kondens i tältet. 1. Håll ventilerna öppna! Det är speciellt viktigt vid regn. Undantaget är vid kraftiga vindar som blåser vatten eller snö in i ventilen eller vid så kraftig storm att oro för att duken ska hålla uppstår. Stäng då ventilen som det blåser mot, lämna ventil i lä öppen. Ha gärna dörren eller delar av dörren öppen när vädret tillåter. 2. Värm upp tältet så lite som möjligt. Ju större skillnad i tältets innetemperatur i förhållande till dukens temperatur (i princip utetemperaturen), desto mer kondens uppstår. Undgå att laga mat i tältet, utom i absoluta nödfall, fyra inte för värme, båda dessa ger både temperaturforskjeller och vattendamp! Om matlagning MÅ ske inne i tältet,ha dörren öppen om det är möjligt. Idealet är att krypa ner i sovepåsen när man är i tältet, då blir det minimal uppvärmning av tältet av kroppsvärmen och ingen fyring i tältet behövs, du är varm ändå. 3. Torka kläder i yttertältet. Yttertältet har bättre genomtrekk än innertältet, så kläder som hänger här torkar fortare än kläder i innertältet. Dessutom är yttertältet någon grad kallare än innertältet, så vattendamp från kläderna skapar mindre kondens. Är det torrt och blåsigt ute, så häng kläderna utomhus! Jag har stort sett aldrig kondens i tältet, och aldrig mer än få droppar vid absiden när det uppstår (oavsett tält jag brukar), så detta fungerar. Om man ser något eller några av dessa punkter som vanskliga att ta till sig, så är ju lite kondens inte farligt, ta med en klut och torka av duken innan läggdags och på morgonen, samt eventuellt vid kisserunda på natten, så är det minimalt med droppar som når innertältets duk. Lycka till med torra tältturer!

Kom hjem fra to dager på Skrim i kveld. Trøste og bære for et eldorado Kommer mer bilder og tekst på www.eremitten.com i mårra

Preferanser kan endres. Kuppeltelt er langt mer praktisk og vær-/vindbestandig spør du meg.

Ikke noe å tenke på. Det tåler regn. MEN, kikke kanskje heller på et kuppeltelt! Sjekk ut Reinsfjell SL 2. Veldig bra telt.

Jeg bestemte meg for en tur til Dyna, som er en topp på 1212m i Hallingdal. Jeg kjenner den bare fra vinterturer, så nå skulle den sjekkes om sommeren. Vi startet fra Skårsrudstølen som er ett fint hytteområde. http://www.fjellforum.no/gallery/image/3666-/ Det finnes ca. 13500 hytter i Halingdal, så det er vanskelig å unngå dem. Men selvfølgelig er det en grunn til det, det er ett veldig fint turområde, sommer som vinter. Turkompisen ville helst tjuvstarte. http://www.fjellforum.no/gallery/image/3667-/ Stiene er stort sett fint merket i Hallingdal. http://www.fjellforum.no/gallery/image/3668-/ Ett utmerket fiskevann på vei opp. Men jeg husker dessverre overhodet ikke hvor den ligger hen. http://www.fjellforum.no/gallery/image/3672-/ Trollskog og elver måtte krysses. http://www.fjellforum.no/gallery/image/3671-/ http://www.fjellforum.no/gallery/image/3670-/ Toppen i sin full prakt. http://www.fjellforum.no/gallery/image/3673-/ Herifra ser man bl.a. Hemsedalfjellet og Hallingskarvet. http://www.fjellforum.no/gallery/image/3674-/

Onsdag var jeg en tur i Nordgruvfeltet ved Røros. Ruslet en tur innover til Christianus Sextus-gruven. Fasinerende å se restene av det gamle gruveområdet. Fulgte også noen stier ut fra "hovedområdet" og før jeg visste ordet av det, sto jeg på en liten topp. Tror det må ha vært Storkletten. Flere bilder på bloggen https://stifinner.wordpress.com/2015/08/14/christianus-sextus-og-en-overraskende-topptur/

Har Ringstind 1-2 og Fjellheimen 3, begge i Superlight utgaver - meget værbestanding

Legg gjerne inn ett par tennisballer sammen med posen om du kjører den en runde i tørketrommelen. Man får også kjøpt dedikerte "tørketrommel-baller" (har ikke anelse hva de kalles ) Dette vil bidra til å spre duna bedre. (Funker også på syntetpose)

Hei noen som har prøvd den nye serien lurte litt på lyng

Overnattingstur i telt i et område jeg ikke har gått tidligere. Satt fra oss bilen på P- plass ved Tunga i Brøstedalen. Planen var Pyttbua første dag siden dette var første tur med storsekk ( 25 kg ) på noen år faktisk

Absolut mer väder och vindbeständigt, men mer praktiskt? Beror på behoven, förtältet i ett Fjellheimen är ju större, mer utrymme finns i tremanstältet och så vidare. Är det stort förtält man vill åt är Reinfjell mindre praktiskt. Just nu spörr jag ingenting, men det är @stigd som undrar om duken är tät. Jodå, både på Fjellheimen och Reinsfjell.

En stor vaskeklut, fjerner det meste av vannet på hunden. Kan vris opp, opp til flere ganger. Og tar liten plass i sekken.

Ja det er sikert betre med kuppeltelt men har ringstind 2 men savner av og til litt mer fortelt når hund er våt og matlaging og så har eg et pent brukt på hand. Vil ha et lett når eg skal gå aleine på langtur. Men tenkte litt på at det ser så tynn duk ut.

Spurte Helsport ang. Reinsfjell Superlight 2 da jeg fant litt forskjellige mål rundt om. Fikk beskjed om at noen av tallene stammer fra prototype, tallene på nettsiden pr dags dato stemmer.

Gratulerer som pensjonist og et turliv som ikke nødvendigvis må legges til fridager. Som @Dag G følger jeg kanskje hans eksempel til samme tid. Kan ikke si annet enn at jeg gleder meg. Ja ikke til å bli gammel, men til å råde mer over egen tid. Lykke til med mange turer i heia.

Jeg ville helt klart byttet ut liggeunderlaget. I middels maivær på 50 moh så har jeg våknet frossen om natta i en Ajungilak Tyin 5 season. Dette er en sovepose med komfort temperatur på 22 minusgrader! Med tynt liggeunderlag så hjelper ikke soveposen, for den klemmer du flat mot bakken og bakken er kald. Etter mange nok timer har den deilige kroppsvarmen forsvunnet ned i bakken.

Oops, my bad.. hittade systemet för drickeblære nu!

Hjelper vel noe med en tur I tørketrommel med lav varme.

Fjällkartan: kso2.lantmateriet.se Eller www.eniro.se for flyfoto eller en litt annen type kart. Begge kan du bruke avstandsmåling i kartet på, men de fungerer ikke som lommekjent der man kan lagre ruter og se høydekurve osv

Takk for info. Valget står mellom Femundsmarka og Tafjordfjella. Har ei uke fri fra og med neste helg, det er jaggu ikke lett å bestemme seg. Vi får se...

Jeg bruker Talon, og det er mulighet til å bruke drikkeblære. Rommet ligger mellom sekkeposen og bæresystemet. Det fungere fint.

Talon 22 er jo en fantastisk sekk med det du etterspør og til en fornuftig penge. Dog kan jo de fleste gode 30-litere strammes inn til å romme mye mindre. Så for min del hadde jeg ikke sett helt behovet. Har for min del ospreysekker på 22, 58 og 88 og synes jeg har sekker mer enn nok.

Jeg har i lang tid nå ikke kjøpt meg en mellomstor sekk. Fordi jeg hadde en fra før, kjøpt for to år siden. Men i helgen fikk jeg bruk for den, og da viser det seg at jeg har ikke en sånn likevel. Kvitteringen har jeg, så jeg har nok kjøpt den en gang, men om jeg har gitt den bort eller hva, det vet ikke jeg. Men i hvert fall, det ante jeg jo ingenting om selv, så jeg har sett masse tilbud på passende sekker, men ikke kjøpt fordi jeg "hadde en" fra før. (Det går nok snart over, men i så fall kommer det i en annen tråd her…)

Kjøpte meg nye fjellsko i går, da de jeg har hatt vel har gjort unna nytta si. I dag har jeg kjøpt meg gnagsårplaster...

Hei på dere. Lenge siden jeg har skrevet en turrapport nå. Dette er ingen rapport fra en eller annen spinnvill telttur. Dette er bare en bilderapport (med litt tekst) fra en uke på hytta (Ål i Hallingdal) hvor jeg på dagtid har vært ute i denne flotte naturen, mens jeg på kveldstid har vært bestekompis med sofaen, sett på serier og spist ostepop. Om to uker reiser jeg tre måneder til Namibia i forbindelse med studieretningen jeg tar, så det er en stund til jeg skal ferdes i den norske fjellheimen. Vi kan starte med lørdag 8. august. Dette var dagen da jeg skulle prøve meg på Urevassnuten (1753 moh) via Rossdalen. En ganske så markant topp som ligger langs veien mellom Hol og Aurland. Da jeg kom frem til toppen (var bare oppover) viste GPSen at jeg hadde en gjennomsnittsfart på 3,3 km/t. Jeg vet ikke hva folk ligger på til vanlig (?), men følte selv at jeg holdt et OK tempo. Her ser vi brua over Rossdøla langs DNT-løypa mellom Geiteryggen og Steinbergdshytta (som er stengt, visstnok). Urevassnuten ble synlig etter hvert Ikke mye sommer her oppe. Jutulvatnet (1540 moh). På toppen. Gopro-fjellfie på kanten. Vi ser Blåbergi til venstre, Strandavatn i midten og Hallingskarvet til høyre. Strandavatn ligger ca. 700 meter lenger nede. Mye snø i fjellet. Her sier vi ned mot Hestebotn, Vierbotn og Urdvassberget. Ferdig med den ganske kule turen jeg gikk. Her et bilde fra Kyrhovda hvor man ser stort sett hele Skarvheimen. Hallingskarvet rett vest og Reineskarvet nordover. Stokksennvatnet. Litt artig historie fra da jeg var der nå. Satt og stirra utover vannet da en eldre kar kom bort til meg, og dere ser for dere typen når det første han sier til meg er; - Ære du som driver å fisker her?? Og han var også voldsomt lei disse kanoene som lå på land. De lå jo midt i glaninga. Jeg fiska forøvrig ikke. Avslutningsbilde av moi, der jeg benytter meg av gamlemåten for å komme meg fremover på vannet

Djupevatn ligger ved den kjente Tomannsbu som er STF sin hytte. Jeg tok den samme ruta innover som de som skal til hytta bruker og traff folk både på hjem og på vei inn. Denne gangen ble det ikke noe hytteovernatting da teltet ble pakket med istedenfor. Turen innover starter veldig bratt og flater så utover for å gå ned og opp igjen noen fanger før du er fremme. Jeg brukte 2 timer en vei uten pause, har du med barn bør du beregne en time ekstra. Vel fremme satte jeg opp teltet ikke så langt unna Tomannsbu og jeg så at det kom en del folk innover utover dagen/kvelden. Veien innover var veldig gjørmete nå, sen smelting av snø og is samt kaldt vær har ikke hjulpet noe her dessverre. Fikk ellers anledning til å ta meg en liten tur til det nærliggende vannet Langevatn og på vei tilbake dit til teltplassen skremte jeg opp en gigantisk Hubro, den må ha hatt et vingespenn på minst 2 meter. Så ellers også falk (eller var det en Våk?) ved Breievatn. Multer var det ikke mye av og det lille som var var enda umodent. Kan også nevne at det blei kaldt på natta, kun 3 plussgrader så anbefaler å ta med en varm sovepose for de som skal ligge ute i telt Her er link til turen God stigning helt fra start Tilbakeblikk ned til Hunnedalen og p-plassen Litle Øyevatn Store Øyevatn Djupevatn skimtes STF hytta Tomannsbu Enkelt utstyr men fin kilosfisk alikevel

Balder fikk seg en ny topptur i dag. Hommeknuten 657 på Evje vesthei. Viste god form på stiene og måtte vente en del på herrskapet. Men i ulendt terreng var det godt å ha ei skulder å henge på.

1804 gram div spekepølser 900 gram tørket frukt 15 pakker Yumyum 14 pakker iste litt sjokolade(skal kjøpe mye mer ) Da er jeg godt i gang med maten til 2 uker i Nordland

Fikk to fine turer på Austra i helgen På lørdag gikk jeg opp fra sørvest til toppen på Tyskenghatten. Der møtes to fylker og tre kommuner i et felles grensepunkt - fra Nordland fylke stiller Bindal kommune, mens Nærøy og Leka stiller for Nord-Trøndelag. Her ser man toppen litt til venstre i bildet, mens til høyre ser man skyer innhylle Heilhornets topp. Fikk det travelt etter å knipset det bildet, da jeg snudde meg og gløttet bakover. Der var det en temmelig mørk bygesky på tur mot meg, så jeg la inn et ekstra gir og kom meg til toppen og fikk spent opp en tarp et halvt minutt før regn og vind slo til Satt under tarpen og spiste niste mens jeg ventet på bruttern og de to spreke nevøene, som kom oppover fra motsatt side. Det ble etterhvert trivelig på toppen og en fin tur ned igjen. I går la jeg i vei opp til Reppavatnet. Der slo jeg opp teltet, spiste kveldsmat med rødvin og tilbrakte natten. Måtte opp i 4-tiden for å stramme bort blafring i teltduken som holdt meg våken, vindkastene ble sterkere utover natten. Etter oppstrammingen sov jeg godt til i 8-9-tiden i dag morges. Da var det tid for en uvanlig velsmakende morgenkaffe med bållukt Angret på at jeg ikke tok med fiskestang, det var livlig aktivitet blant ørreten i morgentimene. I stedet lette jeg etter multer på turen nedover - men dessverre har den kalde sommeren medført at de fleste bærene ennå er umodne. Måtte la minst tre fjerdedeler stå igjen, så resultatet av sankingen var vel ikke særlig imponerende kvantitativt. Kvalitativt vil jeg dog hevde at selvsankede nymodne multer vanskelig kan overgåes uansett

Tidligere skrev jeg på veggen at vår destinasjon skulle være Femund. På grunn av alt for mange baller i luften, og lange arbeidsdager tok vi en avgjørelse på at vi ønsket å gå mer enn vi skulle kjøre bil. Derfor gikk turen fra Gjøvik, til Liomsetra, i Gausdal. Når vi drar på tur har vi forskjellige ønsker. Jeg kan for øvrig starte med å fortelle hvem vi er. Mads, min kamerat er en ivrig fisker som nesten sier han kan lukte fisken på 300 meters avstand. Til tross for det skal du få høre senere hvor stor fisk han fikk. Så har du meg, og bikkja mi. Jeg skal nok ikke skryte på meg at jeg er en ivrig fisker inn til hjerteroten slik som mange andre. Jeg liker det, men har verken peiling på vassdrag, hvordan fisken står eller for den saks skyld hvilken fisk jeg får! Bare den er stor nok til å spise så er det greit for min del. Derimot vandring, det er jeg glad i! Det var noe av grunnen til at jeg ønsket meg en Alaska Husky, vi er begge glad i å vandre, og han kan til og med hjelpe meg. Vi hadde som mange andre på en todagers tur pakket godt med varer. Før vi dro var det siste jeg skulle putte inn i sekken noen få øl. Jeg veide ikke min, men Mads hadde målt sin til 18 kg. Min var nok på rundt det samme. For to dager, og jeg er fullstendig klar over at dette angivelig i mitt tankesinn må være omtrent like mye som det Monsen eller Nansen pakker og pakket for 1 mnd! Briste eller bære, jeg blir hvert fall sprek tenkte jeg! En av våre første utfordinger skulle bli bekken. Været var fantastisk, og temperaturen var god å gå i. Bingo som er vant til å gå i spann er ikke veldig vant med å gå på tur i fjellet. Derfor får han vanligvis lov til å ha sele på for å dra meg. Men slik som når vi kom hit skulle han få krysse alene. Vi kara gikk over, og han sto igjen på andre siden. Det har seg slik at han er ikke veldig glad i vann. Det skal nok mer enn 1 godbit til for at han skal bli våt på beina! Så jeg tok av meg sekken, muntret han opp litt og prøvde og få han til å gå selv. Til mitt store svik måtte jeg nok hjelpe han med labbene ut i vannet. Han kom seg fint over når han først var uti, og det går over i en fart jeg aldri har sett maken til når vi først er i gang. Det var ikke langt vi skulle gå før vi hvertfall hadde følelsen av at vi ikke var i nærheten av mennesker. Vi viste jo at det ligger en seter like innenfor der vi var, som er godt befolket. Men like vell er det bare ett kvarter ut fra normal sti, så kunne vi ikke ense en sjel. Der var det mulig å følge vannet videre oppover, i fint terreng som var lett og gå i. Fisken vaket mer enn noen gang, den spratt rundt alle steder. Bare på ett lite øyekast ned på vannet kunne jeg se 4 vak. Og neste gang jeg tittet kunne jeg se 2! Her lovet det bra. Etter det vi hadde lest gikk det også kilos fisk her, Kanskje var det mulig å klatre over den magiske kilo grensen. I luftlinje fra hvor vi startet var det 2,5 kilometer inn til stedet hvor vi satte opp camp. Vi la oss til på en liten kamm slik at vi kunne se elven på begge siden når vi åpnet teltet. Samtidig akkurat så langt unna at vi ikke fikk det brasende voldsomme drønnet fra vannet som slo mot steinene. Det er vell på tide og si det, til de som ikke allerede har skjønt det at jeg er ingen erfaren villmarkskar. Jeg har ikke mange ekspedisjoner krysset av i boka, eller overnattinger generelt. Jeg har noen, men ikke mer enn 1 håndfull. Det skal det skje en endring på nå. Derfor hadde vi blant annet pakket både telt og Tarp. Vi slo opp tarpen, men brukte den ikke. Teltet mitt er heller ikke noe voldsomme greier. Jeg ledet meg langt vekk fra det som kalles erfaren kunnskap, og tok ett telt for en lekker tusenlapp som heter Easy Camp Spirit 300. Til min store overraskelse står det til forventningene. Det er tungt, men virker bra! 4,5 kg veier det når jeg har pakket det, og størrelsen tar nesten hele sekken min så jeg må pakke på sidene. Så nå vet jeg en ting jeg skal gå til anskaffelse av når jeg skal oppgradere. Mindre og lettere telt, ute tvil! I dette bildet kan du se oss alle mann alle! Jeg som tar selfie, og min fiskervenn Mads bak.. Helt til sist har du Bingo! Min gode venn og følgeskamerat! Jeg er en tilhenger av og lage seg litt god bålmat, som ikke veier for mye i sekken. Jeg hadde tatt med meg Villsvin gourmet pølser, og potetmos. En venn av meg som jakter, hadde såpass mye at han kunne selge meg av denne delikatessen. Det er absolutt til å anbefale, for det gir en særdeles større smak enn hva andre pølser gjør, og jeg må si det. Kjøttet er utrolig godt! Alt smaker godt ute, men jeg skal legge til at dette smakte jeg på hjemme etterpå, og det var langt ifra likebra! Så dette blir tur knasken min! Det er ett veldig fint område og gå i, om man holder seg ned til vannet. Fisket var så som så der vi var, men jeg kan røpe så mye som at vi fikk en fin Ørret på 340 gram, og to på nesten 300. Disse er ikke skryt eller noe om en sen lørdagskveld osv. Det er rett og slett fordi lengre ned, i en litt større dam var det en som hadde tatt 3,2 kg ørret på mark! Da var jeg ikke stolt lengre, men fisk er fisk. Det beit på stanga mi også! Memo til meg selv, neste tur skal jeg ha bedre sovepose

Tusen takk for mange gode stalltips, her var det mye å lære! Tror rett og slett alta-posen er litt gammel (10-15) år og ikke pent behandlet (ligget komprimert hele tiden). Var mest kald på underkroppen, overkroppen var ikke så værst. I etterpåklokskapens lys var det vel ikke så lurt å legge seg uten stilongs og ullsokker (og lue) heller, men jeg kom ikke på at det var nødvendig på en fin sommerdag. Live and learn! Har nå bestilt en exped downmat 7 UL LW, en lakenpose og en Mountain equipment Helium 800 dunpose med komftemp -4 (tilbud på fjellsport, jippi!). Gleder meg som en unge til å dra på tur igjen, krysser fingrene for at det gjør susen Øyungen. Dessverre, prøvde både mark, sluk og flue....

Har ikke kjøpt meg nye vandrestaver. De jeg har ble gjenglemt på hytta søndag, så da ble det en ekstra tur hit for å hente staver før ferden går videre til Trollheimen i morgen.

Her er det visst både det ene og det andre. For lite bit, for gammel Photoshop, for gammelt OS, og helt sikkert masse annet også. Og det Olympus har sendt med som faktisk går an både å installere og oppdatere, er så r@va at det gidder jeg i hvert fall ikke. Forresten har jeg ikke kjøpt meg masse klær i dag heller, selv om jeg har sett på masse nettbutikker mens jeg har ventet på diverse (forsøksvise) oppdateringer...

Pocket Rocket kaller jeg for velte petter siden den er så høy og ustabil selv med ekstra fot på boksen.... Liker BRS-3000t, 25gram(!), flammejustering fra jetmotor til stearing lys til litt over 100kr så å bære med seg 2 itilfelle rottefelle går helt fint. MEN variabel kinakvalitet gjør at jeg ikke kan anbefalle den, iallefall ikke uten å demontere den for å sjekke at ting er på stell. Omtale/vedlikeholds tråd her http://www.backpackinglight.com/cgi-bin/backpackinglight/forums/thread_display.html?forum_thread_id=100258&skip_to_post=877256 http://www.fjellforum.no/gallery/image/3619-/

Jeg har en Siberian husky valp, som skal bli min faste turkamerat Birk heter han

Hei, Takk for svar. Husker du hva rute dere gikk? Vi skal gå Lemosho ruten trur jeg det het Har snakka med en erfaren fjellgåer og han sier at man heller kan regulere temperaturen med det man har under jakken. Han sa også at jeg bør velge den jakka med best hette. Skoene er i boks for min del. Har allerede begynt gå i de for å gå dem inn før turen. Brukte du joggesko frem til du nådde en viss høyde?

Sjekk ut AKAM sin nettside. De har mange gode omtaler av ulike kameraer. http://www.akam.no/tester/

Jeg har et par med Sealskinz All Season som jeg bruker året rundt. Jeg bruker de til sykling, fjellturer, fisking etc, og jeg har aldri følt at de er for store. Hanskene er vann- og vindtette, og selv om de er ganske tynne holder de på varmen, og i tillegg har de geiteskinn i grepet, noe som gir god sliteevne.

Toppen er å sitte på en fjelltopp under fullmånen og plukke fram denne Epica låten !!!