Vinnerliste

Det er ikke alltid man trenger dra så langt, noen ganger er 1km akkurat passe. Turkompisen og jeg har vært på mange turer med de eldste ungene, begge 7, men småsøsknene har ofte måttet bli igjen hjemme. De klarer ikke gå så langt, eller det er for kaldt, det passer ikke denne gangen osv har blitt brukt som unnskyldning. Men endelig skulle det bli en tur med de minste ungene igjen, på deres premisser; det vil si bøtter og spann med kakao, lek og moro! Ikke så langt og ikke så lenge, men akkurat nok til at de kan si de har vært ute en vinternatt før. Egentlig skulle vi dra ganske langt hjemmefra, en 20 minutters kjøretur kan føles ganske lang når det eneste som blir sagt er "Er vi snart fremme?". Men da vi ankom planlagt sted var det andre folk der og Georg (3.5 år) måtte innse at han nettopp hadde gått 1km til ingen nytte, så vi måtte snu og traske tilbake til bilen. Litt godteri hjalp på motivasjonen. Dermed ble det nok en biltur og vi dro dit vi egentlig burde dratt med en gang, i Vår Egen skog. På vei innover i skogen på leting etter den perfekt leirplass fant vi restene av en gapahuk på en liten topp med flott utsikt. Her ble det vurdert om vi skulle gjøre den i stand igjen, men så kom vi på at det var jo ungene som skulle få bestemme, og de ville ha telt. Skikkelig telt og ikke bare en ussel presenning. Georg klatrer i gapahukrestene. Vi tuslet ned til vannet igjen, fant en fin plass og samarbeidet om å slå opp teltet; annenhver teltplugg, rettferdig må det være. Neste prosjekt var kakao / kaffe / pølser. Jeg trodde det fantes grenser for hvor mye kakao som kunne drikkes, og hvor fort man kunne få i seg en kakaokopp, der tok jeg skammelig feil gitt. Den neste timen dreide seg stort sett om å koke opp vann, røre inn kakaopulver i vannet og pent formane ungene om å ikke søle så veldig mye på tøyet sitt. Plutselig ble det leggetid og joda, det ble litt "Jeg vil hjem til mamma" i noen få minutter, men det ga seg heldigvis raskt. Bøker ble lest, bamser ble kost og ritualer ble fulgt. Og før vi visste ordet av det sov vi alle fire. Helt til to av oss våknet igjen og satte kursen ut mot bålet for litt voksentid Nå som ungene sov kunne vi jo nyte en øl eller to, og pølsemiddagen var egentlig mest for ungene, så vi delte en pose Fuizion Freeze Dried Coq Au Vin og noen flasker Austmann Onkel i Amerika. (Om Fuizion så synes jeg det er god smak og bra mat, men porsjonene er litt små, og de veldig dype og smale posene er utrolig upraktiske, man ender jo opp med bare griseri.) Neste morgen våknet vi brått og med kjempesmil om munnen. Og da vi omsider fikk somlet oss inn i klær og ut av teltet ble vi overrasket av et lyst og hvitt landskap. Snø! Her måtte det utforskes på nytt! Vi sanket ved, fant uttallige grevlinghuler, beverspor og ikke minst ekornspor. Joda, helt sant. "Morrabålet er det beste bålet" pleier jeg å si, og her ble det servert eggerøre, kakao, bacon, kakao, polarbrød med nugatti og kakao. Og kaffe selvsagt. Og kakao. Det finnes grenser for hvor lenge en treåring kan holde seg varm ved å drikke kakao og før man vet ordet av det så er man kald og man vil hjem. Nå. Soveposer, liggeunderlag, krimskrams, sekker og telt ble pakket i rekordfart og vi gikk den korte turen ned til bilen. Tur med unger er alltid gøy og denne turen var intet unntak. Men tur med små unger er ikke bare ferie og lek, det er også masing og enda mer masing Men det blir bedre etterhvert, helt klart. Og så får vi bare håpe at de husker noe av dette når de blir eldre og at et bittelite frø blir sådd slik at de også drar på akkurat passe lange turer med sine barn, en gang i fremtiden.

Ser ut som vi kan gratulere @Martin HJ med rundens seier. Han vinner da også en billett til Rondaståk, God tur Og det blir Martin HJ sin oppgave å finne nytt tema for ny runde

Det er blitt en tradisjon etter hvert. Komler på skjærtorsdag. Også i år spanderer vi komler på overnattingsgjester skjærtorsdag til langfredag. Nå gjelder det bare at værgudene samarbeider, noe de ikke gjorde i fjor. Påsken var velsignet med et usedvanlig godt vær – unntatt torsdagen selvsagt. Heldigvis gir ikke fastegjester opp så lett. Fem friske ungdom tok turen i det dårlige været, og vi fikk en hyggelig stund rundt komlene. Dette året får vi håpe været skikker seg, og at det blir anledning for flere å ta turen til Blåfjellenden. Vi, bestyrerinnen og jeg, skal i hvert fall gjøre vårt til at ingen går sultne fra bordet denne dagen. Hytta vil også være klargjort for sesongen 2015. Selv om ikke alt er på plass, så vil det ordne seg i løpet av uka. Det er nok snø, og løypa inn fra Hunnedalen har fått nye kvister til erstatning for de første som ble satt opp. Ta gjerne kontakt om det er behov for ytterligere opplysninger om turen eller hytta. Det hadde også vært kjekt å fått en tilbakemelding om noen tenker på å ta turen inn skjærtorsdag.

La folk definere turen sin og formålet med den selv. Forøvrig er "den enkle turen" fortsatt den vanligste og praktiseres av store deler av befolkningen hele tiden. Artikkelen er både velskrevet og har mange gode poenger, men den har for mye preg av en intellektuell overklasses spark mot middel- og arbeiderklassens "feil" bruk av naturen. Det blir litt som å se på Campingliv og Sydenliv på TV og la seg sjokkere av hvor harry det er mulig å bli.

"Den enkle gåturen" bedriver vi så og si hver dag, hundene og jeg. Vi bor slik til at vi aldri behøver å bruke bilen til slike turer her oppe øverst i Songdalen kommune i Vest-Agder. Her er et eksempel på en slik tur (lørdag 21. mars), kopiert fra min Facebookoppdatering samme kveld: Dagens tur ble litt lenger enn vi pleier. Startet som vanlig hjemmefra, slik at slapp å bruke bil. Og hvorfor skulle vi nå sette oss i en bil og kjøre til et annet sted når vi tross alt bor midt i et sted med utrolig mange fine turmuligheter? Videre gikk turen via gamle Eikeli gård og ned til Mannflå og Mandalselva. Der ble den lille rødspritbrenneren vår plukket fram, og kaffen kom på kok. Så ble det kjeks for hunder til hundene, og sjokoladekjeks til mor. Og kaffe med noe godt i. Ja, for vi hadde med oss ei lita lommelerke denne gang. Så bestemte vi oss for å følge veien langs elva et stykke, før vi ruslet rolig langs hovedveien over heia og ned til Breivoll. Derfra var det bare å traske hovedveien hjem til hula vår igjen. Det er faktisk ganske langt å gå den runda. Med innlagte kaffepauser, tissepauser, jakte på mus i veikanten (Neros Buhunds spesialitet), kjefte opp et ekorn og et rådyr og en tiur, litt røykepause med noko attåt, og sånn bortetter, så brukte vi sånn omtrent syv timer. Men du verden så koselig!!

Noen som har gjort det? Jeg har grublet meg til at jeg kan starte i Lønsdal og ende til slutt opp i Misvær. Har en Gammel-Onkel som gikk der for ca 70 år siden og han sa at det var en fin tur. Hvis jeg tar hytte til hytte kan jeg kanskje starte i Lønsdal, gå til Saltfjellstua, bjellåvasstua, tverrbrennstua og da ende til slutt opp i Misvær. Høres det logisk ut eller? Ute på nettet klarer jeg ikke å finne noen eksakte merkede stier som kan lede meg dit. Jeg må vel gå til anskaffelse av et lokal-kart av turistforeninga? Er den lengste turen jeg skal ta til nå så jeg er litt spent Blir nok iløpet av juni.

Takk for seieren og flott premie Men den helgen jobber jeg, så da kan vel billetten gå videre til andreplassen @JanRH og hans flotte bidrag Teamet neste runde blir Vann.

Hvis du begynner å summere i sammen antall litre på liggeunderlag, soveposer, telt osv, og i tillegg tar høyde for at man må ha med skikkelig mat og klær - så ville jeg tro at 75 liter er for lite. Jeg ville anbefalt en sekk som kan forlenges i høyden - slik at du om nødvendig kan ha større volum i sekken. Jeg bruker Norrøna Svalbard 100 - men denne sekken er gått ut av produksjon nå. Uansett er bærekomfort veldig viktig selvsagt. Vi har kjøpt av de korteste liggeunderlagene som Exped har - til ungene - og de duger helt OK. Vi har ikke kjøpt dunpose til våre enda, men har vurdert det!

Takk for alle tips og ikke minst tilbud om å låne sykkelvogn. Her er det flere alternativer enn det jeg har tenkt på. Akkurat nå er fokuset påsketur, men jeg plukker opp dette så snart vi er tilbake. Lover å oppdatere dere om hva vi gjør!

Jeg mistenker at forfatteren (mis)bruker disse "enkle turene" til å bli inspirert til å skrive slike tekster, og dermed oppnå anerkjennelse for sin forfekting av det rene og umotiverte friluftsliv, satt i et filosofihistorisk perspektiv. Pokker, finnes det ikke folk igjen i naturen uten baktanker?

Snø på Høgjæren. Søndagsturen ville bli annerledes enn lørdagsturen. Det var både storm og YR enige om. De meldte begge om nedbør. Det ble en del titting på værsidene både lørdagskvelden og på søndagsmorgen. Hvor ville det bli anledning til å ta turen – helst uten å vasse i vann for mye, og aller helst uten å bli gjennomvåt. Nå har jeg gått tur i regnvær i noen år, så det er så avgjort ingen nyhet… Jeg satset på en tur på Hørjæren. Synesvarden og Steinkjerringå er et greit turmål og en grei tur, uten tunge og lange bakker, men med innlagt naturlig intervall et par plasser. En god treningstur som fort tar tre timer fra parkeringsplassen i Tovfdal til Steinkjerringå og tilbake. Men ingen nevnte snø. Det ble til at jeg startet tidlig. Årsaken var at værmeldingen lovet regn først et stykke ut på dagen, og om jeg startet tidlig kunne jeg muligens unngå noe av nedbøren. Det var 3-4 grader hjemme. Og det var yr på bilruta hele veien opp mot parkeringsplassen. Det siste stykket var det ikke nødvendig å bruke vindusviskerne. Ikke fordi det ikke var nedbør, men fordi den kom som snø. Det var jeg ikke helt forberedt på. Det var kaldt i vinden, selv om det ikke blåste noe særlig. Til å begynne med smeltet snøen på bakken. Det var egentlig tørt etter solskinnet på lørdagen. Første delen gikk greit – eller som vanlig. Nedover mot Holmvatn fikk jeg været og vinden litt i ryggen, og da var det greie forhold. Det tegnet til å bli en heller grei tur. På vei mot Steinkjerringå kom det mer og mer snø. Vinden frisknet på. Hetta måtte tas i bruk og det ble heller surt. Det var selvsagt andre på tur. Jeg møtte folk som jeg også har truffet før. Vi fikk en liten prat før jeg igjen tok avgårde. Nesten ved Steinkjerringå traff jeg en hel gjeng. Det var besteforeldre, mor og far og sønn på antakelig 5-6 år. De tok pause og forsvant bak da jeg gikk mot Holmavatn fra Steinkjerringå. Og noe til min overraskelse dukket de opp ved Synesvarden – i snøkavet. Litt snø og vind var ingen hindring for søndagsturen. For fra jeg snudde ved Steinkjerringå og til jeg igjen var ved bilen, ble det mer og mer hvitt. Det ble vinter. Til å begynne med var det bare litt snø i kanten av stien og i groper ute i terrenget. Etter hvert ble det mer og mer hvitt, og siste stykket var det vinter. Turen startet med tørr bakke og helst vårstemning, og ble avsluttet med vinterstemning. Det ble kaldt. Og jeg gikk og funderte på hva som er best: snø eller regn. For at det skal komme snø, må det være kaldt. Regn kommer med litt høyere temperatur. Regn vil gjøre at jeg før eller siden blir gjennomvåt. Snø kan være kaldt, men jeg holder meg tørr lengre. Og det er alltid mulig å ta på mer tøy, selv om jeg meget sjelden har tatt spranget og kledd av meg skalljakke for å hive på fleece’en. Jeg tror jeg foretrekker nedbøren som snø. Men ikke om det blir glatt. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Lørdagstur i selskap med mange andre. Turen til topps i Sandnes er en vår og høst tur. Det ble meldt om finvær og sol alt i begynnelsen av uka. Og jeg fikk selvsagt lyst på denne spesielle vårturene. Turen er en skikkelig fjelltur, og gir god trening for senere langturer i heia. Normalt tar jeg denne turen for første gang på våren rundt 2. påskedag. Det har nærmest blitt en «tradisjon». Nå er det fortsatt en stund til påske, men finværet lokker. Broderen er nesten fast følge på søndagsturene. Med god melding for lørdagen og ikke fullt så god for dagen derpå, ble det endring i det vanlige opplegget. Det ble to på tur lørdag. Og vi ble så langt fra alene. Parkeringsplassen på Seldalsheia var langt fra full, men det var opp mot 20 biler og folk på vei. Vi startet sammen med et par, og holdt sånn passe følge til topps. Det gikk så pass greit, at vi passerte en hel del på veien. Nå var det greit å gå, selv om det var sorpe og glatt enkelte steder. Steinene var tørre, og vi måtte helt opp i Svartdalen før vi støtte på snø og is i stien. Litt oppe i høyden hadde det nok vært frost om natten. Vi gikk på noen fenner, og det var dekket av et lag med is. Det ble skikkelig glatt. I den lille dalen før siste kneiken opp mot kanten, ligger det ofte en fonn. Den var på plass i år også. Tidlig på året er det mulig bare å gå rett fram og ned i dalen på fonna. Det var tydelige spor – fra dagen før eller tidligere. Vi gikk forsiktig rundt, og kunne se at folk bak oss også tok det rolig og forsiktig her. I kneikene opp mot kanten ble det tydelig at vi ikke helt hadde sommerformen inne. Vi måtte ta det litt med ro, det var ikke mulig å holde presset på. For å gå rett bak folk, så forbi, og så bak igjen oppover, gjør ofte at det blir tatt ut litt mer enn «heldig». Da blir de siste bakkene tunge. På toppen var det mindre snø enn vanlig så pass tidlig på året. Innover heia var skillet mellom snø og barmark tydelig og det lå et stykke oppe i høyden. Det kunne se ut som om Røssdalen alt var snøfri, og da er det ikke lenge før Mån også kan være et turmål. Utsikten var bra. Det var mulig å se Feistein fyr og langt inn i heia. Nedover tok vi det som vanlig rolig. Det er ikke særlig stas å få en skade som gjør det umulig å komme seg ut på tur. Spesielt rett før påske og vår. På vår vei nedover, møtte vi selvsagt de vi hadde gått forbi, men også en del i tillegg. Det hender at turen til Bynuten oppleves som et sammenhengende syttendemaitog, men da helst på en glad søndag i mai. Og det var det spesielle denne gangen. Det var lørdag og så pass tidlig som i mars. Kan det være at det er flere som går på tur nå enn tidligere? At flere ser nytten av å bevege seg i naturen? I så fall er det bare greit. Men det kan være at alle ikke helt har kontroll på hvor lang turen er, og når det blir mørkt. Da vi kom ned til parkeringsplassen etter en vel gjennomført tur, passe mør i beina, var det en gjeng som salte opp. Da var klokka rundt 3 og de kan få problemer med daglyset om de ikke gir på oppover – og nedover, om turen går mot toppen i Sandnes. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Flere klipp fra en overnattingstur ihelgen. Mye ruskevær og 0 sikt iblant. Forsåvidt meldt det men greit å praktisere slikt uvær også

Synes disse jentene er helt greie. Kan ikke forvente 60 års erfaring selv samlet i to 23 års kropper. Var likeens jeg på den alderen. Min første hagle kjøpte jeg da jeg var 16 år på dagen. Den første rev ble skutt på for langt hold, sprang som gal og fikk av gårde det fellende skudd. Nå er ikke det viktigste for meg å skyte noe - hvis man ser bort fra mink og kanskje kråke/ravn/skjære. Der ser jeg resultater av dette på private holmer og skjær blant sjøfugl. Liker egentlig ikke bilder der 60 - 70 stk Grågjess ligger, eller Ærfugl skutt. Av flere årsaker, ikke minst at Ærfugl var husfugl her i tidligere tider. Grågåsa er også husvarm nå grunnet ørn. Men når mengden felt vilt er så stor at den høyst sannsynlig ikke blir spist, da er det noe som sier stopp hos meg. Blir som en lokal Elgjeger sa det, da jeg spurte hvor stor kvote de hadde. De hadde 8 dyr på kvoten, men skjøt bare 6 stk sist høst, fordi de ikke greide å spise flere Elg. For øvrig er ikke ribbe stort bedre........ Har jobbet på slakteri i 2,5år - riktignok som kjøttskjærer. Grisa skreik som griser gjør, skulle slåes i svime med strøm før de ble skutt...og skoldet. De fleste ble slått i svime med elektrisitet, men noen ble ikke skutt, og våknet til livet i skåldekaret..... For ett liv og for ett leven før man fikk avlivet den lidende gris. Dette ser ikke den urbane bruker og kan således gå med ryggen rak...tenker hun og han kanskje?

Fin overnattingstur på Ørskogfjelleti går. Strålende vær og godt føre. Fikk prøvd litt utstyr, bl.a Bergans Wiglo telt, Fireball varmer, og Biolite M/ grill. Teltet stod til forventningene

"107 gås på en morgen" Hentet fra Kammeret.no

Jeg er langt på vei enig med deg, men det er en del ting med de aktivitetene de (tvillingene) nå har deltatt på som ikke kan anses som jakt i mine øyne, som å skyte alligator i bånd. Det samme gjelder villsvinjakt i Sverige og fasan- og hjortejakt i Danmark for ikke å snakke om troféjakt i Afrika. Det har ikke så mye med jakt som å skyte på blink eller ren avliving å gjøre. Sammenlignet med f.eks villreinjakt hvor en sniker seg innpå en flokk hele dagen for å komme i posisjon uten at viltet værer jegeren - det er jakt. Det krever faktisk litt list å jakte. I mine øyne. Og det er gledelig å se søstrene si at de ikke ønsker å skyte på blink i dyrehagen.

Fordelene med å ikke jakte er mange. Her i stor omkrets får alt untatt elg gå i fred. Skaper et tillitsfult forhold mellom fugl, dyr og mennesker. Slikt som nå ved frokosten...

Jeg dør nok ikke av å ikke spise bever, men dersom jeg likevel vil spise en, da må den nok jaktes på først. Men uansett, ALT kjøtt må drepes før man spiser det, også tamdyr. Forskjellen på slakting av tamdyr og på skyting av vilt er bare dødsmåten. Og tro meg, jeg har sett ting i et slakteri som er mye verre enn det jeg har sett under jakt.

Jeg er jævlig misunnelig på jentene, som kan leve slik de gjør. Det skulle gjerne vært meg. De drar til fjells, fisker og jakter, og tilbereder fisken og viltet de får i teltet eller lavvoen, eventuelt hjemme samme kveld. De lever midt i et villmarksparadis, ett av de vakreste naturområdene i Norge, hvor skogen og fjellet bugner av naturgitte ressurser de kan høste av. Deres dyptgripende lidenskap for naturen, hundene sine og veidemannslivet er beundringsverdig. Tvillingene Thybo har, til å være så unge, en enorm kunnskap om, og respekt for naturen. De som kjenner de, vet dette. Trådstarter, med sin agenda mot jentene, fremstår bare enda dummere. Ikke bare ut fra sine gjentatte tvilsomme og løgnaktige påstander om jentene, men også i lys av hvordan man blant annet i gårsdagens episode, kunne se litt av det de står for.. For øvrig heter serien "Jegertvillingene".. Ikke "Jakttvillingene". Venter også fortsatt på en link til sesong 1..

Å være i USA, er en kulturkolisjon. Samme med deres jaktformer/metoder og villsvin, også denne måten å bruke hund på. Men å bruke kniv i halspulsåre, etter felling, er ikke uvanlig. Mulig det var et lite kultursjokk å bruke kniven, uten at dyret er skutt først. Men, det er da en rask avlivning! Hva med en elg her hjemme, som har fått et dobbeltsidig lungeskudd og likevel kan løpe 1,5 - 2 km, før det segner om? Er det mer humant?

Jeg så mesteparten av første sesong, og også episode 1 i denne sesongen. Det er rart hvor mye jantelov og drittkasting som kommer, spesielt fra folk som ikke har sett programmene. Vi snakker om to jenter som hoppet av skolen etter åttende klasse. Da var de lei, og skolevesenet var tydeligvis ikke tilpasset dem. Så vidt jeg kan forstå har de siden livnært seg som jegere, og hva andre slags jobber de måtte ha skaffet seg. Språkbruken deres, og forsåvidt sigarettforbruket også, er grov, men også sterkt preget av lite skolegang og hva jeg vil gjette på er et resultat av jaktopplæring i et sterkt mannsdominert miljø i Reisadalen. Nå er jo nordlendinger (alt nord for Trøndelag) kjent for å snakke rett fra levra, og disse er intet unntak. Jentene har altså lite skolegang, men kvalifisert og godkjent som jegere på bl. a store rovdyr. Nå er jeg overhodet ikke jeger, men jeg gjetter på at folk som har (norsk) godkjenning for jakt på ulv og Bjørn kan sine saker. Nok om det. TVNorge har invitert jentene med til USA for at de skal få oppleve jakt der. Serien er en samfunnsstudie i hvordan jakt delvis/tydeligvis foregår der borte (igjen: jeg kan lite om jakt) og interresant ut fra perspektivet at man kan lære noe der og. Det er verdt å merke seg at jentene (så langt) fremstår som seg selv og ikke som noe regissert. Om bøffelepisoden, som det bare er vist teaser fra så langt, ser man at en av jentene takker nei til å skyte, da jakten er ren troféjakt, eller bærer preg av det, og det strider mot hennes prinsipper. Villsvinjakten derimot, og også krokodillejakten er jakt på skadedyr slik det fremstilles. Serien viser to viljestreke jenter, som mot samfunnets vilje (ikke følge normal skolegang) likevel kommer seg frem på sitt vis. Temaet er jakt, hvor også avliving vises. Med tanke på hvor mye vold, skyting og generell dårlig oppførsel som vises på TV i dag, både gjennom serier, men også på nyhetssendinger, så er det som vises i denne serien rimelig harmløst. NOAH gjør mye bra, men når det kommer til realisme omkring vanlig dyrehold (type gårdsbruk og jakt) og hva dette (kan) innebære®, mener jeg de er rimelig langt ute på prærien/viddene.

Dette utsagn har nok større rot i forfatterens eget patetiske selvrealiserings prosjekt og forherligelse i et perspektiv fra det (media)dominerende urbanisert friluftsliv. Å reise inn i nauten for å ikke “… oppnå noe eller for å trene, ikke for å nå et bestemt mål, men bare det å komme seg ut, hvor avvekslingen er en verdi i seg selv”. Dette blir jo fullt så målorientert som det forfatteren for alt i verden vil ta avstand fra – med det har så klart større «akademisk» verdi, og høres veldig flott ur i media. Virkeligheten er jo den, formålet eller fraværet av formål, bare kan defineres av den som utfører handlingen. Ho som springer til toppen av fjellet, er kanskje ute etter det samme som han som ligger i lyngen. Store undersøkelser viser at størstedelen av befolkningen selv definerer deres ferd i naturen, som «enkle turer i nærmiljøet» og med «stillhet», «avveksling» og «avkobling» som dominerende motivasjonsfaktorer. Her avslører nok forfatteren mere om seg selv, end virkeligheten. I hvert fall i perspektivet av den virkelighet jeg ferdes i, for den er sammensatt av nået helt annet – men her betyr det heller ikke så mye for folk flest om dagens tur kommer på facebook, eller blir til en artikkel i et eller annet selvopptatt magasin. Her går folk både ut og inn i naturen, uten at det betyr så mye for dem hva samfunnets oppfattelse blir av det de driver med inni der.

Er den forsvunnet da? Har inntrykk av at den lever i beste velgående, men folk som kanskje har litt andre mål også dermed er mer opptatt av å søke info om utstyr, turmål etc etc, tar mer plass på internett. Og de som ikke har mål og mening med turene sine har vel heller ikke noen grunn til å ta plass på internett.

Står juni.. Akkurat det kan jo bli spennende, tror det er mye snø i år, så da ville jeg nok ventet til vi tippet over i juli...

Har den vanlige Camp 4, og har brukt det mye på fjellet i til dels hard vind. Det står godt synes jeg, bare man er nøye med barduneringen. Det eneste jeg synes er et minus, er at det blir fort kontakt mellom inner og ytterdtelt i bak-kant, men går greit så lenge man ikke er over 190 lang. Det store forteltet er et kjempepluss og gjør matlaging og tørking av klær veldig enkelt.

Så første episode - den med villsvin. Har hørt fine damer banne mye styggere enn disse ungjenter Uten at jeg vil si hva de sa, så har jeg hørt mange styggord fra den kvinnelige del av fiffen. Røyker gjør de også - noen av dem, men røyker da ikke Petterøe,s nr.3 men sigaretter og gjerne via munnstykke. Selv røkte jeg Tidemanns Rød og Gul da jeg var 23 år. Banne kan jeg også i følge omgivelser. Jeg liker også at de har interesse for ting som i hovedsak har vært så mannsdominert, selv om det har vært en del kvinnelige jegere tidligere. Samme gjaldt for en yngre kvinne som drev sjarkfiske alene i en TV-episode for 10 - 20 år siden.

Har selv sett begge episodene og gleder meg til i kveld til den neste Jentene er så ekte som man får det. Fint å få noen jenter som ikke er redde for å løpe uten sminke. Sminken deres er heller unødvendig mye jaktklær Ja, de har et heftig språk og kniser ofte, men kjenner ikke at det gjør noe. Nå banner jeg ikke mye selv , men jeg kniser utrolig mye - om ikke mer.

Fire menn i 20-årene fra Sandefjord kan vente seg det politiet kaller en kraftig bot for ulovlig snøskuterkjøring i Vinje kommune i Telemark. http://www.dagbladet.no/2015/03/21/nyheter/innenriks/snoskuterkjoring/38332871/

Jeg klarte jaggu å presse ut noen ord ja Håper det kan være til inspirasjon!

Tusen takk @steingrd. Akkurat så enkelt, men og så beskrivende at det er god inspirasjon for andre (kremt - meg). Heldige unger du har.

Anker funker fint på pulk også. Fest det gjerne i linefestet til hundene, på samme måte som med slede. Hvis det er en hund med stivt drag, så har jeg gjerne festet det rundt bøylen bak på draget, der den er festet til pulken. Det kan være kinkig å få ankeret til å henge på pulken når du kjører, men hvis du har strikk som holder bagasjen på plass, kan det gjerne smettes under et strikk.

Turrapport fra dag 32 på turen: Hwabangjae - Pijae: Tarjei

Ja, det var skispor omtrent rett ut fra busstoppen.

En solo-overnatting for en uke siden, det var en varm natt med tanke på at det var midten av mars, brukte underlaget som vises og en -5 grader-pose i et 3-seongs-telt.

Kommersiell men likevel flott: Rallarvegen. Enkel å komme til med tog. Om du er vestpå: øyhopping på nordøyane eller Værlandet og bulandet

SVEA 123 tilbake på salg til 795,- på cdon.com Klarte ikke la være...

Vel, det er vel kjent terreng for deg, men Mylla eller Tverrsjøstallen kan kanskje være fine steder å starte? Ellers er jo Lillehammer-Ringebu-Rondane-området et fjellområde med mange fine sykkelveier, men mulig det blir for langt. Sikkert like fine muligheter i skogsterreng fra Hamar og Gjøvik, uten at jeg kjenner godt til det. Du kan antakelig få låne min Nordic Cab som transportvogn om turen går i juli.

Det er vel greit å ha meninger, diskutere, være ueninge, også brenne for saker. Men følte dette ble så veldig feil og når du kommer med både halv-sanneheter og kommer med påstander som er feil. Eks. for lang skyteavstand (relatert til USA oppholdet) og ikke leitet etter rype. Samtidig henger du deg opp i språkbruk, væremåte og fnising og gjør et nummer av dette! Ja - de fniser (jeg kommenterte også det, i den andre tråden, som noe negativt), men hva så? Hadde kanskje vært mer realt, om du hadde skrevet litt mer da du startet tråden, om at du ikke likte jakt som underholdning. Men, da bude du angrepet TVN og ikke jentene! Det hadde også vært mer realt å diskutere jaktmetoder i utlandet, eks USA, enn å angripe jentene. De er i USA og på deres premisser. Og det blir noe annet enn jakt i Norge. Og det er vel en del av poenget med serien.

Tenkte det samme men konkluderte raskt med at det kan like godt skyldes klipping. Å se to jenter kontrollere våpen for n'te gang er ikke akkurat tv-underholdning.

Har nok ikke brutt meg inn enda, men kanskje en dag.... Spiser aldri kylling fordi jeg synes de har det for jævlig. Spiser aldri oppdrettsfisk fordi næringen ødelegger mangfoldet i naturen. Jakter ikke. Har gjort det i 20 år før jeg tok til fornuft. Her i distriktet foregår kun trofejakt. Nesten alle jaktrettigheter er solgt til pengesterke som ikke jakter for matens skyld. Skal jeg først gjøre noe ulovlig blir det vel heller å sprenge et par vindmøller... Flere "søprsmål" ? Bare å spørre.

Nei.

Vennligst støtt oppropet: https://www.change.org/p/tv-norge-dear-tv-norge-please-do-not-air-the-show-jegertvillingene

Huff for noen umoralske blodtørstige fjortiser dette er,og for ikke å snakke om for et dårlig ordforråd de har.

Dette er feil. De letet veldig lenge og var lei seg over at de ikke klarte å finne fuglen.

Jeg ser vel ingen her på FF som hyller disse jentene, og ser heller ingen grunn til å kalle noen idioter, men synes ikke det er noen grunn til å mene at jentene bør beskyttes mot seg selv. De er langt fra A4, og jeg er sjeleglad for at vi lever i et land hvor vi kan få lov til å være den vi vil. Kanskje vi heller skulle diskutere intelligentsiaen i Paradise Hotel?! Jeg har nemlig aldri sett den serien, så da kan jeg diskutere like skråsikkert som deg, Dag...

Jeg har ikke sett den nyeste serien så kan ikke uttale meg noe om den. Men etpar punkter til debatten så langt: Det må være helt greit å mene at dreping av dyr ikke egner seg som underholdning på tv, og det uten å ha sett programmene. Den forrige serien som gikk for noen år siden så jeg etpar episoder av og jeg synes tvillingene har en litt vel nonchalant holdning til risikoen for skadeskyting; Altså at man skyter selv om man langt ifra er rimelig sikker på å treffe og avlive dyret. Håper dette ikke er gjennomsnitt-jegerens holdning.

For en herlig rapport! Kjekk lesing på sengekanten så man sovner med et smil, og med lengsel ut i fjellheimen [emoji4] trur eg må finne fleire av dine turer og lese!

En ting jeg lurer på. Sparer men egentlig vekt på å ta med mat som er tørket, og annen mat som man må tilberede med vann (eks. havregryn) på en tur som varer en helg eller en langhelg? (2-3 dager). For å få til å spise denne maten må man ha med både brenner, nok drivstoff til å lage all denne maten, kjeler, en dyp tallerken, bestikk (en skjè). På vintertur er det vel slik at mat fryser uansett, og da trenger man allikevel noe varmt. Men på tur i plussgrader, som bare varer ett par dager, vil man ikke da komme lettere unna med vanlig mat som man ikke trenger å tilberede med primus? Kanskje litt kjedelig, men hvis vi kun tenker vekt nå. Hva blir tyngst?