Vinnerliste

En fridag er nok! Vel, bedre enn ingen er mer riktig ordvalg. Onsdag etter jobb tok jeg nok en gang bussen til Skar. Målet var å gå til jeg ikke gadd mer og det gjorde jeg. Teltet ble satt opp. Leirplassen så overraskende bra ut. Noe søppel er det alltid å finne, men etter et lite bål var det meste borte. Skjønner godt at pappen til en engangsgrill og en tom melkekartong blir for tung å bære hjem for enkelte... Noe ikke brennbart ble med meg hjem. I tillegg la jeg klar litt ved til nestemann. Kvelden ble brukt til blåbærplukking, kantarell lokalisering, kaffekos og jeg rakk til og med en øl før fiskestanga måtte klargjøres. Årets første tur med harvefiske resulterte i 6 ørret. Den største snuste, på en god dag, på 4hg`s merket. De to minste fikk friheten tilbake. Torsdag våknet jeg til like fint vær. Frokosten kan du lese om her: http://www.fjellforum.no/topic/33096-real-sjokolademusli/#entry301908 På veien hjem sikret jeg meg 1,2 kg kantareller. Middag og dessert: En helt vanlig torsdag i hovedstaden altså...

Jaja. Da får vi konkludere med at jeg har vært gal siden 2010.

Helgens største, et sted på Hvaler.

Meg og packraften min på tur.. Så var det endelig tid for alenetur. Klarsignal for avreise gitt fra mandag ettermiddag. Værmeldinga sier at jeg nok får regn iallefall den første kvelden og gjerne litt neste dag og, men så klarner det opp til å blir bare overskyet. Helt perfekt! Målet for turen har vært klart lenge nå. Jeg vil finne ut om det er mulig å padle øvre delene av Kvina eller Kvine. Start er satt til Håhellervatn. Via Rågeloni til Øyarvatn og deretter bare følga Kvina nedover til Kvifjorden. Derfra gå til Gaukhei og padle nordover mot Håhellervatn igjen, via Søra- og nordra Monsvatnet, Sandvatnet og Øyuvsvatnet. Underveis skal det selvsagt fiskes, og troa på at premiefisken biter er STOR! Klokka er blitt 18.00 innen båten er rigga og pakka å jeg vinker farvel til bilen. Parkerte på rasteplassen ved Håhellervann. Det er ganske surt og litt regn i lufta i det jeg legger utpå. Padler ganske hardt for å holde varmen, og for å i det hele tatt komme noen vei i motvinden. En sluk henges på slep i god tro. Der blir den hengende ganske så ifred! Gjør ikke lange etappen ut av dagen, og i sydenden av Håhellervatn finner jeg en fin plass å slå leir for natta. Prøver noen kast på kvelden fra land og men overaskende lite aktivitet. Sovna tidlig etter litt kveldsmat. Natta var ganske kald. Kan vel skylde på en godt brukt Helsport Alta LT og et skumplast underlag bare. Våkna grytidlig morgenen etter til tjukk tåke og lettere regn inne i teltet. Ble en slapp morgen med mye kaffe. Men etterhvert letta tåka til en fin dag. Fra Håhellervatn måtte jeg bære båten ned til Rågeloni. Det var ikke så lange stykket. Her padler man forbi flotte sandstrender og flotte innos. Angret nesten litt på at jeg ikke telta her om natta. Her var det og tid for første fisk på kroken. En liten ørret som måtte hatt selskap av mange flere for å fylle ei steikepanne. Det vaka tett og fisken tok villig på flue og. Alle jeg fikk svømte videre. Måtte bære forbi et lite stryk under ei hengebro mellom Rågeloni og Øyarvatnet. Her stod sauene å kikka dumt på meg. Skjønner ikke hvorfor? Sydover i Øyarvatnet gikk det trått. Motvind og plaskebølger. Gjorde vel og 10 bytter på hva jeg hadde i enden av snøret bak båten, for det var ikke antydning til liv her heller. I sydenden av vannet ventet en litt lenger bæring til nedsiden av demmningen. Det ble med et roligere i været når jeg kom ned i "elva" og etter ei lite stund kom sola og ut en liten tur. Det gikk ikke fort nedover resten av dagen heller, det var så fint at jeg ofte bare lå å dreiv å kikka meg rundt. Et par småbæringer til ble det og før jeg fant en fin plass i Kotådalen å bosette meg for kvelden. Morgenen etter våkna jeg til strålende SOL! Dette blir en HERLIG dag! Videre nedover måtte det en del bæring til, forbi fosser og små demmninger. Men og lange loner og vann som kunne padles. Her fant jeg og noen små stryk som kunne padles, MEGET morro for en komplett amatør. Fikk testa om packraft er så solid som det sies. Og jeg tror på det iallefall. Ble over mange stein, istedet for rundt dem. Laga en liten video med GoPro som kan ses her: https://www.youtube.com/watch?v=v6nkO50apgo Nede ved Langlona ble det igjen stillevann å padle. Her var det uhorvelige mengder meget bitevillig fisk. Ok størrelse, men desverre tynn og mager fisk. Tydeligvis overbefolket. Her tok jeg og en avgjørelse på å gjøre om på ruta mi litt. Har ikke tro på at stort mer av elva er padlbar, å velger derfor å pakke ned båt å traske østover. Målet for dagen ble dermed Skrubbhusvannet. I kulpene oppover var det plenty av fisk, og jeg fikk samla meg nok til å få ei god fiskesuppe. I fiskerus gikk tida fort og jg måtte plutselig innse at jeg måtte finne teltplass i mørket. Det var ikke i overflod av egnede plasser, så teltet ble satt på den tørreste delen av ei myr Men det var nå iallefall mykt . Morgenen etter var det igjen strålende vær og mulighet for tørking av litt utstyr og klær Båten ble blåst opp på nytt for å padle lengden av Skrubbhusvannet med sluk på slep. Atter en gang resultatløst fiske. Skylder selvfølgelig på forholdene, tilnærmet vindstille og sol er vel ikke optimalt. I enden av vannet ble båten pakket ned i sekken igjen for å "klatre" over Dansarfjellet og komme meg ned til Søra Monsvatnet. Herfra skulle jeg etter min tro kunne padle helt opp til nordre enden av Nordra Monsvatnet. Nå hadde det og blitt en liten trekk som gav meg medvind hele veien. På toppen av Dansarfjellet. Båten rigges igjen ved Søra Monsvatnet Padlinga over Monsvatna gikk som ei kule. Måtte bære opp et lite stryk mellom de bare, ellers klarte jeg å padle resten i motstrøm. Dagen ble avsluttet med en bæring opp til Sandvatn hvor jeg slo leir i herlig kveldsol. Neste morgen ble det kjapp nedpakking av leir. Litt fiske mens jeg padla over Sandvatnet, selvfølgelig resultatløst. Bæring opp til Øyuvsvatnet. padla kjapt inn i vestenden hvor det vokste helt enorme mengder fine store blåbær. Tok meg en liten time med rumpa i været å plukka meg et lite kilo. Fint å ha til pannekaker første morgenen hjemme igjen. Deretter bar jeg båten ned til Håhellervatnet og la ut på siste lille padleturen tilbake til bilen. Ganske nøyaktig 4 døgn på tur. Helt utrolig fornøyd med packraften og turen i det hele P.S Første turrapporten min...

Vi var på tur denne helga. Det var vannvittig mye folk som gikk Besseggen på lørdag. Var visst 1500 som ble fraktet i båt den dagen i tillegg til de som gikk videre eller kom dagen før... Vi gikk som planlagt fra Gjendesheim. For at det ikke skulle bli for hektisk med Bukkelægret på søndag og båt kl 16 fra Gjendebu ville vi komme lengst mulig lørdag. Vi vurderte å legges oss omtrent ved bekken der stien svinger bratt ned mot Memurubu, men fant ut av vi orket enda litt. Dermed passerte vi Memurubu og tok den første tøffe stigningen mot Bukkelægret før vi fant le og fantastisk utsikt i en dump på toppen.

Er akkurat kommet hjem fra helgetur med to overnattinger, med litt garnfiske og mye fisking fra båt. Har spist mye fisk og jegergryte som middag på fredag. Kjempemessig! Skal se om jeg får snekret sammen en fyldigere rapport fra helgen.

Jeg har to alvorlige feil. Den ene er at jeg er så glømsk. Den andre husker jeg ikke.

Nu är jag hemma från en flott tur i Jotunheimen och otroligt nog använde jag bara min GoPro och inte den andra kameran. Jag kom hem med helt otroliga bilder och batteriet räckte en hel vecka och då ingick 560 bilder plus lite filmning på toppen av Surtningssue. Jag kan verkligen inte vara mer nöjd Här är en bild jag tog från toppen av Surtningssue som är helt oredigerad (eller ja den är förminskad).

Hatt en fin og fuktig tur i Suldalsheiene denne helga

Glemte hele turen en gang. Så stod det en kompis på trappa med sekk ...

Den lette turen. Morgen på Langavatn er alltid kjekt. Hytta ligger på 940moh og har utsikt nedover dalen mot rundevatn. Hytta er kompakt, og krever ikke mye renhold og rydding før avgang. Nå hadde jeg det ikke travelt denne dagen. Det er ikke så mange timenes tur ned til Blåfjellenden, og jeg hadde ikke planer om å jobbe på hytta. Værmeldingen hadde vært bra. Et par som ankom hytta kvelden før fortalte dessverre at det nå var meldt om regn fra kvelden av. Og himmelen i vest var ikke klar, men fortsatt uten den stålgrå fargen som gir regn. Litt arbeid er det tross alt som må gjøres før avgang. Jeg feid og vasket. I det jeg holdt på å avslutte arbeidet, kom det en hel gjeng karer. Det var sauefolk fra Blåfjellenden. De skulle starte sankingen den dagen. Og noen skulle ta heia over Blåstøldalen, mens andre skulle gå lengre inne. En mann var avsatt til den enkle jobben og ta Blåstøldalen. Det vil si at den enkel jobben er først å gå opp til Langavatn, så få med seg alle sauene på turen tilbake. Enkelt – bare en god 6 timers tur. Jeg tok følge med karen nedover mot Rundevann. Vi møtte en av sankerne fra Lyseheia. Han fortalte at han hadde gått fra en sau med to lam lengre ned. Om vi så sauen, kunne vi sette fart på den oppover? Vi fant sauen og satte fart på dyrene. Med roping og høylydte brøl. Litt lengre nede satt heiesjefen selv oppe i lia. Han ba pent om at jeg forsøkte å ta meg fram på andre siden av dalen, utenom t-merket sti. Det skulle gå en sti der. Jeg krysset over og prøvde å finne denne stien. Uten hell. Det ble til at jeg måtte jobbe meg fram nedover mot Blåstølmyrane. Det tar vesentlig lengre tid enn å gå den godt oppgåtte stien. Nede på myra kunne jeg gå inn på stien igjen, med saueflokken bak meg. Men da hadde jeg gått ute i terrenget og både hoppet og krøpet. Ute på de åpne myrene gikk jeg langs stien, litt ute i myra. Den var så pass tørr at dette var lettest. Det skal gå en sti tvers over myra, i stedet for over og langs. Jeg burde antakelig ha ventet på saueflokken og tatt følge nedover. Da hadde jeg fått greie på hvor denne stien går. De siste kilometrene inn mot Blåfjellenden går over en del småhauger. Det er opp og ned noen høydemeter. I tillegg er det mye stein og ikke lett å gå. Til sammen gjør det at det blir tungt på slutten. Selv om turen ikke hadde vart mer enn tre timer, var jeg glad da jeg kunne sette meg ned på terrassen på Blåfjellenden og nok en gang beundre utsikten nedover dalen. Jeg var alene på hytta og benyttet anledningen til å få noe sol på kroppen. Ut på ettermiddagen kom broderen. Vi fikk noen fine timer på terrassen før hytte begynte å fylles opp. Ikke for å klage på værmeldingen, men de tok feil. Det vil si at de egentlig hadde rett tidligere på torsdag morgen. Fredag ble værmessig en god dag. Selv om det var skyer, så var det sol inne i mellom, og temperaturen var høy. Det er ikke så ofte det er opp mot 20 grader på terrassen i september. Og kvelden ble som dagen. Fin og varm. Det var mulig å sitte ute til solen gikk ned. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Det er et par tråder om sopp på Fjellforum. Jeg burde muligens ha lagt inn dette som en post, men det passet liksom ikke helt. Er dette soppstuing?

En mager trøst får være at du ikke er alene!

TS. Greit at du ønsker større skjerm. Men når det gjelder utstyr, så går det også på kompromier. Selv med 4" skjerm, er det for lite til å ha god oversikt kilomertervis rundt deg i terrenget. Til det, trenger du et "papirkart". Og som en sikkerhet trenger du likevel et papirkart, så stor skjerm, er kanskje ikke så vesentlig. For meg er GPS kun et hjelpemiddel, spessielt i dårlig vær og for de nærmeste 2- 3 hundere meterene. Og det, kan du se på ennå mindere skjerm. For meg, er da batteritiden vesentlig. Større skjerm, kortere levetid på batteriene. Så hvis det er av interesse, sjekk hvor mye strøm div. GPSer bruker av strøm. Det er dramatisk forskjell! Jeg er godt fornøyd med min Dakota 20 og den har ennå mindere skjerm enn din. Valget er ditt.

Det gikk ikke helt etter planen. Dette ble turens største: 1,7kg

Har laget en oversikt over presenninger/tarp. En ny oppdatert versjon mars 2016: Tarpoversikt Jeg har fjernet pris, da dette er ferskvare, samt en del annen spesiell informasjon. Oppdatert med innspill som har kommet inn. Fortsatt firkanta med unntak av Hilleberg tarp 5. Lighterpackversjon: http://lighterpack.com/r/1xlnr5 Google spreadsheet: https://docs.google....dit?usp=sharing Utgangspunktet er norske butikker/norske nettbutikker. Sortert etter vekt. Tanken er å kunne sortere på både tilgjengelighet, pris, størrelse og vekt. Vet ikke om material også burde være en faktor. For noen kan antall bardunfester også være avgjørende.

For seks år siden avsluttet jeg en femdagerstur på Spiterstulen. Det første som møtte en sliten vandrer var ei bestyrerinne som regelrett hudflettet en av sine ansatte, en ung mann. Stakkaren var tydeligvis ny i jobben, og trengte hjelp til å håndtere kassen. Alle som var tilstede i resepsjonen fikk ta del i hvordan gutten ble ydmyket på det groveste av sjefen. Kanskje han ikke hadde fått riktig eller tilstrekkelig opplæring, det vet ikke jeg, men det han fikk da jeg var tilstede var en lang skyllebøtte av sjefen. I påhør av alle. Kan ikke tenke meg at det er en spesielt god start på yrkeslivet og få høre at en er dum, evneveik, udugelig og at en ikke klarer noe som helst. Jeg oppholdt meg ved resepsjonen i noen timer mens jeg ventet på bussen, og det fløt av eder og galle mot både ansatte og gjester som tydeligvis ikke visste noe om hvordan man skal oppføre seg ved Spiterstulen. Episoden gjorde såpass sterkt inntrykk på meg, at jeg har unngått å reise dit igjen. Det var rett og slett utrivelig. Denne helgen reiste likevel en vennegjeng, både voksne og barn, til Spiterstulen for å gå Galdhøpiggen. Mye planlegging, noen fjellvante og noen uten særlig erfaring. Jeg gikk i resepsjonen for å registrere oss inn, mens sjåføren ventet ved bilen. Ei hyggelig ung dame ordnet med telt- og parkeringsavgiften, og rett før jeg skulle gå kom jeg i skade for å spørre bestyrerinnen om noe. Jeg fikk et skarps spørsmål om det var vi som hadde med tilhenger til Spiterstulen. Det svarte jeg bekreftende på, og det som så fulgte var en lang tirade hvor jeg "var for dum til å være i fjellet", "ikke voksen nok til å kjøre bil", "en løgner fordi det var umulig å ikke se skiltet hvor det står at tilhenger ikke er tillatt", "at jeg nå hadde forårsaket stor skade(!)" og at jeg nå måtte påregne å bli anmeldt, utvist og å betale ekstra parkeringsavgift. Denne skyllebøtten fikk jeg foran sønnen min, og tonen var så aggresiv at jeg kom ikke til orde med annet enn at hun fikk bestemme seg for om det ble anmeldelse eller ekstraavgift for hengeren. Samtidig fikk sjåføren en voldsom og truende leksjon av kokken(!) ved Spiterstulen for at vi hadde kjørt med henger. Litt av en start på vårt opphold. Nå hadde vi faktisk ikke lagt merke til noe skilt hvor dette sto, men vi antok jo at det var riktig. Jeg må innrømme at jeg stusser litt over at en tilhenger kan "forvolde stor skade", for det går jo faktisk buss til Spiterstulen hver dag. Vi hørte aldri noe mer fra bestyrerinnen om dette, men utelukker vel ikke at det vanker en anmeldelse. Mon tro hvilken lov vi har brutt eller hvilken skade vi har forvoldt. Da vi kjørte ned fra fjellet så vi etter dette skiltet som man "måtte være helt evneveik for å ikke se". Vi fant det helt neders i dalen. På skiltet er det et symbol som viser en capingvogn med et kryss over. Med liten skrift står det at campingvogn/tilhenger ikke er tillatt. Det burde vi ha sett, men det gjorde vi ikke. Forøvrig skriver ikke Spiterstulen et ord om dette på sine nettsider, så her har de et potensiale til å informere bedre. Så ja, vi gjorde feil. Men det er ikke grunn nok til at bestyrerinnen og andre ansatte ved Spiterstulen oppfører seg helt uten dannelse. Slik behandler man rett og slett ikke betalende gjester. Jeg har selvfølgelig satt min ben på Spiterstulen for siste gang.

Heisann, jeg har et par TLT 5 sko tilsalgs, (sjekk kjøp og salg bolken) Har brukt disse skoene til TLT speed Turn, samme binding som du har, bare at den er litt svakere og billigere. Skoen har fungert optimalt, den er ikke varmebehandlet, så den venter egentlig bare på foten din ellers passer de fleste sko til bindingen du har, men jeg vet at noen av scarpa sine modeller ikke har det pin systemet bak

Prøv amatørradio på Hardangervidda! LA1FDG er en radioamatørgruppe med kallesignalet LA1FDG, vi skal holde Field Day ved Bjoreidalstjørna ved Dyranut på Hardangervidda helgen 6 og 7 september 2014. I den forbindelse ønsker vi å invitere alle interesserte til å ta seg en tur opp og se hva vi holder på med. Spesielt på Field Day er at også ulisensierte får lov til å operere radioen under tilsyn av lisensierte radioamatører, dette er derfor en gyllen anledning for å få prøve amatørradio! Field Day er en internasjonal konkurranse og nødsambandsøvelse som går ut på å oppnå kontakt med flest mulig radioamatører i flest mulig andre land ved å bruke midlertidige antenner og uten strøm fra el-nettet. Field Day blir arrangert flere steder i landet denne helgen og i år har vi i radioamatørgruppen LA1FDG valgt å holde vår Field Day ved Bjoreidalstjørna på Hardangervidda. Bjoreidalstjønna ligger ca. 3,5 km fra Riksvei 7 langs Tinnhølvegen. Man tar av fra Riksvei 7 på Tråastøl ca. 1 km fra Dyranut når man kjører mot Geilo. Det går for øvrig an å overnatte på Dyranut. http://dyranut.com/ Posijonen til Bjoreidalstjørna er: 60:20:55,1 Nord 007:32:53,5 Øst Alle er velkomne! Følg LA1FDG på Facebook: https://www.facebook.com/groups/la1fdg/ Ved spørsmål, kontakt meg på PM eller spør i denne tråden!

La min Hilleberg Tarp10 UL på vekta og den sa 778g. Det er 8 stk 3mm barduner på den, veide en bardun, den veier 23g med strammer, det blir 184g i bardunvekt. Bardunvekten kan nok halveres ved å bruke 2mm barduner og mini strammere i stedet (clamcleats). Kunne kanskje tenkt meg at det var 2 bardunfester ekstra på den ene halvdelen av langsiden på den.

Jeg har rettet etter dine mål, @Rino Holt Larsen. Om å gjøre å ha det mest riktige. Blir spennende å se hva @kivbyd kommer med av vekt på Magasinettarpen. Denne har nemlig fire bardunfester på to langsider, hvilket er mer i retning av hva jeg vil ha. Dessuten er den desidert billigst. Er nummeret før jeg tar med vekt i butikken...

Hyggelig med tilbakemelding. Som sagt så har jeg gjort dette for egen del, men tenkte at kanskje flere kunne ha nytte av det/komme med innspill som jeg ikke kjente til. @Rino Holt Larsen. Jeg må sjekke ut vekta på DD tarp skjønner jeg. Tar med Hilleberg fordi det viser hva man betaler for merke, samtidig som det er mange andre like gode alternativer.

Super tråd, akkurat dette eg var ute etter, bra jobba!

Fant ut av hvor man kan få grafitt-tape/flak. Kan kjøpes av en som kaller seg Trojandog på spiritburner.com, ellers så brukes det også i reparasjon av bildeler tror jeg.

Kjæresten og jeg har vært i Storlidalen (Trollheimen) i helga. Firmahytta er ideell som base for toppturer, for toppene ligger på rekke og rad på begge sider av dalen. Det er tre år siden jeg var der for første gang, og jeg har «plukket» noen topper siden den gang, men Kråkvasstind (1700 moh, kalles Sandåhøa på nyere kart) var enda ubeseiret, så det var helgens store mål. Toppen sees fra stua på hytta, så jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har sittet der med kaffekoppen og kikket opp på den. Værmeldingene viste at det skulle bli mye sol og varmt i helgen, så det måtte bli Kråkvasstind denne gangen. To ganger tidligere har vi forsøkt oss uten å lykkes. Første gangen var det en flomstor bekk i vårløsningen som stoppet oss, gangen etterpå hælbetennelsen min (som heldigvis er historie nå). Alle gode ting er tre, ikke sant? Lørdag opprant med skyfri himmel (iallefall ble det det når morgentåken forsvant). Varmt og vindstille var det også; en ideell dag for topptur med andre ord. Kvart på ti var vi i gang oppover lia fra Ångårdsvatnet. Omtrent samtidig med oss startet to karer som vi senere skulle finne ut også skulle på Kråkvasstind. Selv om vi bare gikk i t-skjorte silte svetten etter kort tid. Det var rene, skjære sommerværet i fjellet denne dagen. Bare fargene og solas høyde på himmelen avslørte at det ikke var midt i juli, men starten av september. Utsikt ned mot Storlidalen. Vi fulgte stien langs Sandåa til vi var over tregrensa og enda et godt stykke mot Sandåtjønna, før vi krysset bekken, og bega oss oppover i terrenget mot den østre flanken av Kråkvasstind. Det er flere muligheter mht. rutevalg på dette fjellet, men vi gikk for den slakeste varianten. Direkte slakt kan jeg vel ikke si at vårt rutevalg var heller, men slakere enn å gå «rett opp». På vår vei mot foten av den østre ryggen måtte vi krysse et parti med grov steinur, og senere møtte vi igjen steinur ved tjernet på høyde 1446, men stort sett var det veldig greit å gå. Steinura var forresten grei nok den og, siden den var såpass grov at steinene lå mye i ro. Vi tok det rolig på vei oppover. Nøt sommerværet og utsiktene som stadig endret seg. Det kjentes deilig når vi var kommet helt inn til ryggen av fjellet. Først da kjente jeg meg rimelig sikker på at jeg skulle komme til topps denne gangen. Kroppen funka fint og turen er en av de fineste jeg har gått i sommer med tanke på variasjon og skjønnhet. Ryggen opp til topplatået er bratt, men likevel lett å gå. Hvis man ikke er høyderedd, er det fint å gå helt ut mot kanten av ryggen der fjellet stuper ned mot bunnen. Topplatået på Kråkvasstind er stort og flatt. Jeg fikk litt assosiasjoner til Blåhø da jeg kom opp, og det kjentes utrolig deilig å bare kunne «surfe» innover mot varden og nyte utsikten 360 grader. Tre år etter at jeg kikket mot toppen av Kråkvasstind for første gang, sto jeg endelig på toppen. Det er topper, og det er topper, men Kråkvasstind er virkelig verdt alle høydemetrene som må forseres. Særlig på en så nydelig dag som dette var. Omkring oss var det fjell og bare fjell. Snøhetta var synlig i sør, og innover mot Innerdalen, Kårvatn og Gjevillvassdalen sto kjente og ukjente fjell på rekke og rad. Ikke så mye som er lite «melisdryss» på noen av dem, og selv snøfonner som ofte ligger på fjellene året rundt var nå smeltet. Det har virkelig vært en supersommer og det ser ikke ut til at den noen ende vil ta. Kråkvasstind – endelig Klokka var nå langt ut på ettermiddagen, men en lang pause på toppen tok vi oss likevel tid til. Utsikter som dette i slikt vær, må nytes lenge, og det var ingenting som hastet.Samtidig med oss på toppen var de to karene som startet samtidig med oss fra Ångårdsvatnet. Et par enslige damer kom og gikk mens vi satt der, men direkte folksomt i fjellet var det ikke akkurat. Merkelig på en så fantastisk flott dag som dette. De to karene vi møtte valgte å gå ned langs den vestre flanken, men kjæresten og jeg returnerte samme vei som vi kom opp. Ned i Sandådalen valgte vi en rute direkte mot Sandåtjønna der vi tok en liten pause ved vannet. Tror vel ikke at jeg kommer til å velge denne traséen en gang til, for det var ekkelt bratt ned mot hytta ved tjernet. Tror det er bedre å gå på skrå og treffe på stien i Sandådalen litt lenger ned mot Storlidalen. Fra Sandåtjønna la vi inn turbogiret og en drøy time senere var vi tilbake ved bilen. Sjelden har en iskald cider smakt bedre enn ved stuevinduet denne ettermiddagen. Endelig kunne jeg kikke opp mot Kråkvasstind og vite at jeg har vært der. Dette er definitivt en topp som skal besøkes igjen! Hvis knærne vil da… De har kranglet siden Sylanturen i juli, og har definitivt ikke blitt bedre når det går bratt nedover, og det gjør det jo ofte på toppturer. ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Original bloggpost med flere bilder finnes her: http://stifinner.wordpress.com/2014/09/08/sommerhelg-i-hostfjellet-med-innlagt-topptur/

Jetboil har egen stekepanne. Som, om mulig, er for effektiv og rask. Rekker ikke kaste eggeskallet før egget er stekt. Får det aller meste i ekstrautstyr.

Jeg er veldig fornøyd. Lette, men sterke nok til nedfarten. Er som skrevet over her smale, men prøvde Mastraelen sammen med TLT6. synes ikke det var store forskjellen i passformen. Likte TLTen best.

Lortabu - Langavatn Endelig var værmeldingen god. De ble meldt om godt vær fra onsdag til over helga. Og det passet også inn med andre planer å ta en tur over flere dager. Det er alltid litt frem og tilbake hvor turen skal gå. Det er ikke videre fornuftig å bruke to av tre dager på transport, så nærområdet er lett å velge. Heldigvis er det mulig å få til en tur med noen skikkelig lange dager innenfor en helg. Også denne høsten ble det planlagt med en tur rundt i frafjordheiene. Første dagen fra Lortabu, inn mot Sandvatn og videre over Strålausheia til Langavatn. På parkeringsplassen var det en bil utenom min egen. For alle som ønsker ensomhet må midtuketurer være det rette. Som oftest ikke en kjeft å se. Slik var det også for meg denne torsdagen. Innover mot Sandvatn har jeg gått mange ganger. Stien er godt merket og det er få utfordringer. Det står 3 timer på turen, men det er ikke vanskelig å gå noe raskere. Jeg var på Sandvatnhytta noe før det var gått tre timer. Og på hytta var jeg selvsagt alene. Jeg sjekket protokollen for å se om det hadde gått noen oppover mot Langavatn den dagen. Ikke torsdag, men dagen før hadde det gått to personer. Etter litt mat og en liten pause, var det å ta fatt på resten av turen. Den mest krevende delen. Først måtte jeg over den nye brua. Tidligere var det en hengebru her. STF er i gang med å skifte ut alle de gamle bruene med stålbruer. Brua over ånå fra Sandvatn er nå skiftet og jeg håper den får stå i noen år. Stien mellom Sandvatn og Langavatn går i høyden. Ikke det at det er spesielt høyt. Men stien kravler seg opp til over 1100moh og i våre heier er det nesten så høyt du kan komme. Det står at det vil ta en time fra hytta til stidelet mot Børsteinen. Her tror jeg noen har hatt det travelt. For meg går det i hver fall mer enn en time. Og fra stidelet bærer det opp i høyden. Ikke så veldig bratt, men opp svabergene tar tid. Det er selvsagt mer enn en bakke. Det er alltid en bakke etter den første. Og det er lurt å ha fylt vannflaska nede ved stidelet. Det er ikke så veldig mye rennende vann øverst. Utsikt derimot… Jeg synes det er skikkelig kjekt å komme slik opp i høyden. Det er vid utsikt i alle retninger, og lite som stenger. Det er mulig å finne populære topper innover i heia, og plukke ut de kjente toppene som ligger ute ved kysten. I finværet og med fravær av vind, ble det en skikkelig fin tur over heia. Og den heter Strålaus med god grunn. Det er riktignok en del grønne flekker, men det er granitt og flytteblokker som dominerer. Øverst oppe går stien ned en liten dal før den igjen tar opp i høyden. På forsommeren og utover et stykke ligger det ofte en fonn akkurat her. Og fonna ender ut i et lite vann. Her er det mulig å isbade tidlig i sesongen. I år lå det fortsatt snø og is her da jeg passerte, og jeg tror ikke hele fonna kommer til å forsvinne før nysnøen atter dekker landskapet. Akkurat denne fonna kan godt ligge. Den gjør det lettere å komme over den lille dalen. Fra Strålausheia bærer det bratt ned nesten til Blesevann, før stien atter går opp en bakke. Etter en del timer på tur, og sånn helt på slutten av dagen, går det ikke akkurat fort opp bakken. Vel oppe og et lite stykke mot neste dal, kommer Langavatnhytta til syne. Langt der nede. Og det er alltid spennende om det er folk på hytta. Denne gangen var vi 5 stykk til sammen. Det var med andre ord god plass. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Blir bare dere to da eller ?

Kanskje disse funker

Nå har jeg sjekket disse soppene på nettet og jeg har helt klart gått forbi de fleste av dem. Men kommer jeg til å ta dem neste gang? Neppe. Jeg får kanskje si som fiskeren fra Finnmark som fikk servert steinbit for første gang. "Fy faen men æh har kasta mykje god mat".

1:Alder og bosted, evt. navn Emma, Linköping Sverige, 24. 2:Første topp - Glittertind 1997. 3:Antall hittil og kriterium for samlingen (Røyne, 30 m p.f. osv.) 6, jag följer 10pf listan på peakbook. 4:Flotteste topptur så langt Surtningssue via Hestdalen, helt otroligt väder! 5:Hvorfor en samler För att få motivation att gå ännu mer, plus att det är roligt att samla och se hur många man lyckas ta. 6:Planlagt progresjon og eventuelt største hinder i progresjonen Några toppar om året tills mina ben inte bär mig längre. Jag hoppas att jag aldrig blir för gammal 7:Hvordan det hele startet Jag blev intresserad av toppar ända sedan min första som 7åring och på den banan är det.

Ser akkurat ut som rimsopp vi også fant i dag. De vi gikk med hadde kontrollert denne hos kontrollør i går. De sa ingenting om at det skulle bli rødt etter skjæring.

Er det ikke kult å bo i en hovedstad hvor alt det der er kun en kort busstur unna? Digger Oslomarka.

På fredag kom dagen jeg hadde ventet på. Så og si på dagen som ble lovet av Sean @ Oookworks kom "hentelappen". Har ikke så mye informasjon å komme med om selve innerteltet akkurat nå. Rakk kun å sette det opp under en familiemiddag på hytta i dag. Todelt innertelt -Cuben bunnduk -Myggnetting på øvre deler samt hele vegger ved inngangsparti -Cuben på nedre deler av vegger - med myggnetting som forsegler overganger fra bunnduken til overdelen. -Glidelås i inngangsparti Legger til noen bilder for å tilfredstille sulten til @RuneH Siden jeg ikke får anledning til å knipse noen in action på tur med det første.

Lundhags anbefaler at man bruker skoa minst en gang i mnd (tror jeg d var), da unngår man å miste blodomløpet i beina...

Fantastisk rapport! Pasvik står på lista over steder jeg absolutt må få besøkt. Helst før, ikke senere. Det er blitt tradisjon at jeg "gleder meg" til sensommeren og høsten, for da kan jeg lese alle de flotte rapportene fra Anders og Katrine, Bjarne og dere andre Skulle ønske jeg var like flink til å reise og dele selv!

Nok en vakker og varm høstdag i Trollheimen. Etter gårsdagens topptur ble det en litt slakere tur i dag. Gikk innover Halsbekkdalen til tjønna ved foten av Halsbekkhøa. Nesten ikke folk å se, men 8 flotte reinsdyr møtte vi på.

Har nett kjøpt Olympus OM-D E-M10. Har ikkje fått prøvd deg så mykje enno, men likar det veldig godt. Nokon som har erfaring med dette kameraet? http://m.fotovideo.no/foto/Speilløst/Olympus/Olympus-OM-D-E-M10-m-14-42mm-EZ-16Mp--Stabilisator--Wi-Fi--ISO-200-25600-135598-p0000176257

Nå er kanskje dette en tråd for dårlige erfaringer og ser at mange har slengt seg på, også de som ikke har vært der, sic. Imidlertid tror jeg det også er ganske mange som er fornøyd med oppholdet, all den tid Spiterstulen har eksistert i mange år og har godt belegg. PS Jeg har ikke noe forhold til Spiterstulen utover som gjest. Jeg er altså en av de fornøyde! Har over tid vært der en 15 ganger og alt har "vært på stell". Hyggelig betjening og bra service, okei mat og senger uten lopper . Og jeg har hatt alt fra enkelt overnattinger inne, bodd i telt og vært på ukesopphold. Av mer minneverdige opplevelser kan nevnes: * Leirskole opphold og første fjellopplevelse med kveldsunderholdning (sanger, musikk, historier, leker), proffe guider og variert turopplegg. * Kom seint inn en kveld ut på høsten, ble da invitert inn til sofakroken nær kjøkkenet og påspandert vin og historier. * Hadde planlangt tur til Galdhøpiggen, men nevnte i resepsjonen at vi ikke tok sjansen, pga tidlige vinterforhold og is. Ble da sporenstreks ført over til utstyrslageret hvor vi fikk låne tau, stegjern og isøkser, free of charge. * Overnatta i telt og etter ett par svette dager nevnte vi til betjeningen at det hadde vært fint med badstue og bad, men hadde glemt badesaker. Det var ikke noe problem, ta turtrusa gjennom dusjen så går det bra. Free of charge. Jeg synes dette ble for mye skittkasting og kverulering, så sorry om det kan oppfattes som kritikk, men det kan være at andre oppfatter det annerledes: Henger : sikkert jævlig mange som prøver seg ila sesongen, og det er trangt oppover der. Du fikk bøtta, ta det som en mann. Du kan oppleve tøffere ting i fjellet, men selsagt enig i at litt moderasjon av utskjellinga hadde gjort seg. Fullt busslass: Kanskje dere var en 30-40 stk som kverna rundt i resepsjonen høye på sukker og topptur. Mange gjester synes det er sjenerende. Komme seint: dersom i snitt 1-2 hver eneste kveld kommer for seint, så får de aldri lagt seg før kl 1. Og det er ett helvete med alle disse som skal dasse rundt i støvler midt på natta eller styggtidlig, for de andre som faktisk prøver å få sove. Tilrettelagt leiplass: Ære være at Spiterstulen ikke tilrettelegger mer, og holder naturen som den er, trenger du helt flat plass så sov på plenen hjemme. Utskjelling av ansatt: Enig, det bør foregå andre steder og i bedre former.

Her følger et par bilder fra en tur i sommer gjennom fjellene i indre Troms. Høydepunktet her var et intenst bjørnemøte på kort hold, anslagsvis 35-40 meter. Bjørnen kom rett ut av skoddebeltet, løpende 8-10 meter mot oss, før den reiste seg opp på to. Stort dyr. Den granska oss noen veldig lange sekunder før den, etter jeg tok et steg mot den og ropte noen kommandoer, la beina på nakken og fløy ned i krattet så kvistene knakk. Vi så også en annen bevegelse noen meter bort, så vi antar at det var en unge der også. Mektig naturopplevelse på kort hold. Ellers var turen vidunderlig flott gjennom mange mil med mektig fjellandskap, med strøkent og varmt vær, som det forsåvidt var i Nord-Norge i hele juli. http://i63.photobucket.com/albums/h134/syttergard/OslashK3_zpsdb599f71.jpg

"Mørketida" er verre i Bergen. Sjeldan snø og heilt svart med nakne tre, tungt skydekke og regn.

Jeg jobber med service. Det faktisk slik at ingen butikk, restaurant, hotell eller hva det skal være, er bedre enn sitt svakeste ledd. Ja, kanskje dette er massesuggesjon. Men det er ganske mange som har negative opplevelser. Det koster, fordi det å gi EN kunde en negativ opplevelse betyr at den opplevelsen ALLTID blir fortalt til andre. Det er sikkert mange på Spiterstulen som gjør en fantastisk jobb. Derfor er det så veldig, veldig trist at en person skaper så mye misnøye blandt gjestene. Denne tråden burde vært sendt til Spiterstulen på epost, og så kan man jo gi de en ny sjanse? Se om de tar kritikk til etterretning?

Enig med @qwer993, dette er en håpløs debatt. Dette er en enkel sak som trekkes langt ut av proporsjon. Vi står ikke ovenfor noen stor nedslakting av hunder, her er det snakk om en hund som er blitt skutt av en mann og det er vel rimelig sikkert at dersom noen har gjort noe ulovlig så vil det bli reist sak. Jeg er glad hunder, men dattera er hysterisk redd for dem etter at hun fikk en hund opp i ansiktet som 2-åring. Den ville jo bare hilse... Vær så snill å hold hunden i bånd når du må. Hvis du ikke er sterk nok til å holde hunden(e) du har under kontroll når de går i bånd burde du nok ikke ha de(n).

At katter er ein større trussel mot fauna enn laushund er det eit utsagn eg ikkje er enig i. Eg har aldri sett ein katt ta rådyrkalver, hjortekalver, rypeegg eller husdyr. At den har ein innverknad på lokal smågnagar og småfuglbestand er nok så men det er nok den totale konsekvensen for fauna og næring som ligg bak ei vurdering for bandtvang, i tillegg til den kulturelle delen med at hunden faktisk er naturleg å ha i band, og det er vel det som ligg bak lovgiver sin vurdering her (og eg understrekar at det ikkje er eg som her har laga denne lova). Stor grad av evne til læring er ikkje eit mål på inteligens. Når sauene spring framfor sykkelen din er det jo dette den flataste og raskaste vegen å springe, som flokkdyr er den beste måten å overleva å halde saman med flokken, ikkje å køyre solo innimellom grantrea. Når svermene med stær blir angripne av rovfugl dukkar dei ikkje ned i skogen men går berre tettare og dannar ein større "masse". Dette har ingenting med inteligens å gjera men er evolusjonært den mest effektive måten å overleva på. Når sauen, kua, hjorten etc etc vert sett i ein situasjon så vil dei nytte instinkt, nemleg føl flokken og spring. Dersom ein sau stikk ut av flokken med eit rovdyr i hælane så er det dette individet som er lettast å ta. Når hest eller hund har stor evne til å utføre tillærte handlinger så er dette ein egenskap som flokkdyr innarbeidar fordi det sikrar overlevelse i eit skiftande miljø, ikkje fordi dei tenkjer at dette var ein god strategi. I noreg er det over 2 mill sauer på utmarksbeite kvart år, eg trur at det er rundt 120 000 som døyr av ulike årsaker (ca 40 000 av rovdyr). Sauene står ikkje rett opp og ned og kreperar på ståande fot, 6% dødlighet er ikkje eit mål på inteligens. Det er antatt at f eks parasitter er årsak til større tap enn rovdyr. Folk som har fått borelia er ikkje mindre inteligente enn folk utan. Dersom du slapp 2 mill hundar ut på fjellet i 4 mnd, kor mange ville overleva? Sauer og hundar er eit produkt av genene sine, der vi har avla på egneskapar som ikkje nødvendigvis er dei beste for å overleva under naturlege tilhøve. Vi vil kategorisera dyr inn i inteligent og mindre inteligent ut frå evne til å utføre handlingar som vi ser som nyttige men som ikkje nødvendigvis aukar overlevnaden i naturen.

Vi trenger mere sau i marka... kulturlandskapet er i ferd med å gro igjen. http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norge-gror-igjen-se-historiske-bilder/a/23263298/

Knut Nærum om ulvedebatten: «Hvis jeg har en bærbar pc og går ned på Jernbanetorget og legger den på en benk og kommer tilbake tre måneder etterpå, og den er borte, betyr ikke det at jeg kan skyte alle narkomane med hagle.» Når det er sagt så er det to vidt forskjellige hendelsesforløp som har kommet fram i media fra partene. Med mindre det dukker opp uavhengige vitner vil vi sannsynligvis aldri få vite det eksakte hendelsesforløpet. Jeg syns egentlig det er litt trist at en offentlig person som Lars Monsen til de grader tar parti i en sak som han umulig kan kjenne alle faktaene bak. Når han atpåtil stiller retoriske spørsmål om hvor mange menneskeliv som har gått tapt på grunn av sau i veibanen blir det litt i overkant.

Det er jo en kjensgjerning at beitedyr holder vegetasjonen nede. Husdyr på beite er en vesentlig faktor der. Mindre beite gir også mere flått. Monsen, av alle, burde jo erfaringsmessig hilse frittgående beitedyr mer enn velkommen.

Det finnes sorte får over alt, også blandt sauebønder og ikke minst blandt hundeeiere. Som oftest er nok problemet motsatt at hund dreper sau fordi hundeeier ikke respekterer at det er dyr på beite og trur at de har kontroll på hunden sin. Men må ærlig innrømme at nakkehåra reiste seg når jeg leste om den saken og er den rett fremstillt så håper jeg bonden får en skikkelig smekk på fingra av politiet/rettssystemet.

fjellørret på 3,1 og 1,7 kg