Vinnerliste

En fridag er nok! Vel, bedre enn ingen er mer riktig ordvalg. Onsdag etter jobb tok jeg nok en gang bussen til Skar. Målet var å gå til jeg ikke gadd mer og det gjorde jeg. Teltet ble satt opp. Leirplassen så overraskende bra ut. Noe søppel er det alltid å finne, men etter et lite bål var det meste borte. Skjønner godt at pappen til en engangsgrill og en tom melkekartong blir for tung å bære hjem for enkelte... Noe ikke brennbart ble med meg hjem. I tillegg la jeg klar litt ved til nestemann. Kvelden ble brukt til blåbærplukking, kantarell lokalisering, kaffekos og jeg rakk til og med en øl før fiskestanga måtte klargjøres. Årets første tur med harvefiske resulterte i 6 ørret. Den største snuste, på en god dag, på 4hg`s merket. De to minste fikk friheten tilbake. Torsdag våknet jeg til like fint vær. Frokosten kan du lese om her: http://www.fjellforum.no/topic/33096-real-sjokolademusli/#entry301908 På veien hjem sikret jeg meg 1,2 kg kantareller. Middag og dessert: En helt vanlig torsdag i hovedstaden altså...

Jaja. Da får vi konkludere med at jeg har vært gal siden 2010.

Helgens største, et sted på Hvaler.

Meg og packraften min på tur.. Så var det endelig tid for alenetur. Klarsignal for avreise gitt fra mandag ettermiddag. Værmeldinga sier at jeg nok får regn iallefall den første kvelden og gjerne litt neste dag og, men så klarner det opp til å blir bare overskyet. Helt perfekt! Målet for turen har vært klart lenge nå. Jeg vil finne ut om det er mulig å padle øvre delene av Kvina eller Kvine. Start er satt til Håhellervatn. Via Rågeloni til Øyarvatn og deretter bare følga Kvina nedover til Kvifjorden. Derfra gå til Gaukhei og padle nordover mot Håhellervatn igjen, via Søra- og nordra Monsvatnet, Sandvatnet og Øyuvsvatnet. Underveis skal det selvsagt fiskes, og troa på at premiefisken biter er STOR! Klokka er blitt 18.00 innen båten er rigga og pakka å jeg vinker farvel til bilen. Parkerte på rasteplassen ved Håhellervann. Det er ganske surt og litt regn i lufta i det jeg legger utpå. Padler ganske hardt for å holde varmen, og for å i det hele tatt komme noen vei i motvinden. En sluk henges på slep i god tro. Der blir den hengende ganske så ifred! Gjør ikke lange etappen ut av dagen, og i sydenden av Håhellervatn finner jeg en fin plass å slå leir for natta. Prøver noen kast på kvelden fra land og men overaskende lite aktivitet. Sovna tidlig etter litt kveldsmat. Natta var ganske kald. Kan vel skylde på en godt brukt Helsport Alta LT og et skumplast underlag bare. Våkna grytidlig morgenen etter til tjukk tåke og lettere regn inne i teltet. Ble en slapp morgen med mye kaffe. Men etterhvert letta tåka til en fin dag. Fra Håhellervatn måtte jeg bære båten ned til Rågeloni. Det var ikke så lange stykket. Her padler man forbi flotte sandstrender og flotte innos. Angret nesten litt på at jeg ikke telta her om natta. Her var det og tid for første fisk på kroken. En liten ørret som måtte hatt selskap av mange flere for å fylle ei steikepanne. Det vaka tett og fisken tok villig på flue og. Alle jeg fikk svømte videre. Måtte bære forbi et lite stryk under ei hengebro mellom Rågeloni og Øyarvatnet. Her stod sauene å kikka dumt på meg. Skjønner ikke hvorfor? Sydover i Øyarvatnet gikk det trått. Motvind og plaskebølger. Gjorde vel og 10 bytter på hva jeg hadde i enden av snøret bak båten, for det var ikke antydning til liv her heller. I sydenden av vannet ventet en litt lenger bæring til nedsiden av demmningen. Det ble med et roligere i været når jeg kom ned i "elva" og etter ei lite stund kom sola og ut en liten tur. Det gikk ikke fort nedover resten av dagen heller, det var så fint at jeg ofte bare lå å dreiv å kikka meg rundt. Et par småbæringer til ble det og før jeg fant en fin plass i Kotådalen å bosette meg for kvelden. Morgenen etter våkna jeg til strålende SOL! Dette blir en HERLIG dag! Videre nedover måtte det en del bæring til, forbi fosser og små demmninger. Men og lange loner og vann som kunne padles. Her fant jeg og noen små stryk som kunne padles, MEGET morro for en komplett amatør. Fikk testa om packraft er så solid som det sies. Og jeg tror på det iallefall. Ble over mange stein, istedet for rundt dem. Laga en liten video med GoPro som kan ses her: https://www.youtube.com/watch?v=v6nkO50apgo Nede ved Langlona ble det igjen stillevann å padle. Her var det uhorvelige mengder meget bitevillig fisk. Ok størrelse, men desverre tynn og mager fisk. Tydeligvis overbefolket. Her tok jeg og en avgjørelse på å gjøre om på ruta mi litt. Har ikke tro på at stort mer av elva er padlbar, å velger derfor å pakke ned båt å traske østover. Målet for dagen ble dermed Skrubbhusvannet. I kulpene oppover var det plenty av fisk, og jeg fikk samla meg nok til å få ei god fiskesuppe. I fiskerus gikk tida fort og jg måtte plutselig innse at jeg måtte finne teltplass i mørket. Det var ikke i overflod av egnede plasser, så teltet ble satt på den tørreste delen av ei myr Men det var nå iallefall mykt . Morgenen etter var det igjen strålende vær og mulighet for tørking av litt utstyr og klær Båten ble blåst opp på nytt for å padle lengden av Skrubbhusvannet med sluk på slep. Atter en gang resultatløst fiske. Skylder selvfølgelig på forholdene, tilnærmet vindstille og sol er vel ikke optimalt. I enden av vannet ble båten pakket ned i sekken igjen for å "klatre" over Dansarfjellet og komme meg ned til Søra Monsvatnet. Herfra skulle jeg etter min tro kunne padle helt opp til nordre enden av Nordra Monsvatnet. Nå hadde det og blitt en liten trekk som gav meg medvind hele veien. På toppen av Dansarfjellet. Båten rigges igjen ved Søra Monsvatnet Padlinga over Monsvatna gikk som ei kule. Måtte bære opp et lite stryk mellom de bare, ellers klarte jeg å padle resten i motstrøm. Dagen ble avsluttet med en bæring opp til Sandvatn hvor jeg slo leir i herlig kveldsol. Neste morgen ble det kjapp nedpakking av leir. Litt fiske mens jeg padla over Sandvatnet, selvfølgelig resultatløst. Bæring opp til Øyuvsvatnet. padla kjapt inn i vestenden hvor det vokste helt enorme mengder fine store blåbær. Tok meg en liten time med rumpa i været å plukka meg et lite kilo. Fint å ha til pannekaker første morgenen hjemme igjen. Deretter bar jeg båten ned til Håhellervatnet og la ut på siste lille padleturen tilbake til bilen. Ganske nøyaktig 4 døgn på tur. Helt utrolig fornøyd med packraften og turen i det hele P.S Første turrapporten min...

Vi var på tur denne helga. Det var vannvittig mye folk som gikk Besseggen på lørdag. Var visst 1500 som ble fraktet i båt den dagen i tillegg til de som gikk videre eller kom dagen før... Vi gikk som planlagt fra Gjendesheim. For at det ikke skulle bli for hektisk med Bukkelægret på søndag og båt kl 16 fra Gjendebu ville vi komme lengst mulig lørdag. Vi vurderte å legges oss omtrent ved bekken der stien svinger bratt ned mot Memurubu, men fant ut av vi orket enda litt. Dermed passerte vi Memurubu og tok den første tøffe stigningen mot Bukkelægret før vi fant le og fantastisk utsikt i en dump på toppen.

Er akkurat kommet hjem fra helgetur med to overnattinger, med litt garnfiske og mye fisking fra båt. Har spist mye fisk og jegergryte som middag på fredag. Kjempemessig! Skal se om jeg får snekret sammen en fyldigere rapport fra helgen.

Glemte hele turen en gang. Så stod det en kompis på trappa med sekk ...

Jeg har to alvorlige feil. Den ene er at jeg er så glømsk. Den andre husker jeg ikke.

Nu är jag hemma från en flott tur i Jotunheimen och otroligt nog använde jag bara min GoPro och inte den andra kameran. Jag kom hem med helt otroliga bilder och batteriet räckte en hel vecka och då ingick 560 bilder plus lite filmning på toppen av Surtningssue. Jag kan verkligen inte vara mer nöjd Här är en bild jag tog från toppen av Surtningssue som är helt oredigerad (eller ja den är förminskad).

Hatt en fin og fuktig tur i Suldalsheiene denne helga

Den lette turen. Morgen på Langavatn er alltid kjekt. Hytta ligger på 940moh og har utsikt nedover dalen mot rundevatn. Hytta er kompakt, og krever ikke mye renhold og rydding før avgang. Nå hadde jeg det ikke travelt denne dagen. Det er ikke så mange timenes tur ned til Blåfjellenden, og jeg hadde ikke planer om å jobbe på hytta. Værmeldingen hadde vært bra. Et par som ankom hytta kvelden før fortalte dessverre at det nå var meldt om regn fra kvelden av. Og himmelen i vest var ikke klar, men fortsatt uten den stålgrå fargen som gir regn. Litt arbeid er det tross alt som må gjøres før avgang. Jeg feid og vasket. I det jeg holdt på å avslutte arbeidet, kom det en hel gjeng karer. Det var sauefolk fra Blåfjellenden. De skulle starte sankingen den dagen. Og noen skulle ta heia over Blåstøldalen, mens andre skulle gå lengre inne. En mann var avsatt til den enkle jobben og ta Blåstøldalen. Det vil si at den enkel jobben er først å gå opp til Langavatn, så få med seg alle sauene på turen tilbake. Enkelt – bare en god 6 timers tur. Jeg tok følge med karen nedover mot Rundevann. Vi møtte en av sankerne fra Lyseheia. Han fortalte at han hadde gått fra en sau med to lam lengre ned. Om vi så sauen, kunne vi sette fart på den oppover? Vi fant sauen og satte fart på dyrene. Med roping og høylydte brøl. Litt lengre nede satt heiesjefen selv oppe i lia. Han ba pent om at jeg forsøkte å ta meg fram på andre siden av dalen, utenom t-merket sti. Det skulle gå en sti der. Jeg krysset over og prøvde å finne denne stien. Uten hell. Det ble til at jeg måtte jobbe meg fram nedover mot Blåstølmyrane. Det tar vesentlig lengre tid enn å gå den godt oppgåtte stien. Nede på myra kunne jeg gå inn på stien igjen, med saueflokken bak meg. Men da hadde jeg gått ute i terrenget og både hoppet og krøpet. Ute på de åpne myrene gikk jeg langs stien, litt ute i myra. Den var så pass tørr at dette var lettest. Det skal gå en sti tvers over myra, i stedet for over og langs. Jeg burde antakelig ha ventet på saueflokken og tatt følge nedover. Da hadde jeg fått greie på hvor denne stien går. De siste kilometrene inn mot Blåfjellenden går over en del småhauger. Det er opp og ned noen høydemeter. I tillegg er det mye stein og ikke lett å gå. Til sammen gjør det at det blir tungt på slutten. Selv om turen ikke hadde vart mer enn tre timer, var jeg glad da jeg kunne sette meg ned på terrassen på Blåfjellenden og nok en gang beundre utsikten nedover dalen. Jeg var alene på hytta og benyttet anledningen til å få noe sol på kroppen. Ut på ettermiddagen kom broderen. Vi fikk noen fine timer på terrassen før hytte begynte å fylles opp. Ikke for å klage på værmeldingen, men de tok feil. Det vil si at de egentlig hadde rett tidligere på torsdag morgen. Fredag ble værmessig en god dag. Selv om det var skyer, så var det sol inne i mellom, og temperaturen var høy. Det er ikke så ofte det er opp mot 20 grader på terrassen i september. Og kvelden ble som dagen. Fin og varm. Det var mulig å sitte ute til solen gikk ned. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Det er et par tråder om sopp på Fjellforum. Jeg burde muligens ha lagt inn dette som en post, men det passet liksom ikke helt. Er dette soppstuing?

En mager trøst får være at du ikke er alene!

TS. Greit at du ønsker større skjerm. Men når det gjelder utstyr, så går det også på kompromier. Selv med 4" skjerm, er det for lite til å ha god oversikt kilomertervis rundt deg i terrenget. Til det, trenger du et "papirkart". Og som en sikkerhet trenger du likevel et papirkart, så stor skjerm, er kanskje ikke så vesentlig. For meg er GPS kun et hjelpemiddel, spessielt i dårlig vær og for de nærmeste 2- 3 hundere meterene. Og det, kan du se på ennå mindere skjerm. For meg, er da batteritiden vesentlig. Større skjerm, kortere levetid på batteriene. Så hvis det er av interesse, sjekk hvor mye strøm div. GPSer bruker av strøm. Det er dramatisk forskjell! Jeg er godt fornøyd med min Dakota 20 og den har ennå mindere skjerm enn din. Valget er ditt.

Lundhags anbefaler at man bruker skoa minst en gang i mnd (tror jeg d var), da unngår man å miste blodomløpet i beina...

Det gikk ikke helt etter planen. Dette ble turens største: 1,7kg

Har laget en oversikt over presenninger/tarp. En ny oppdatert versjon mars 2016: Tarpoversikt Jeg har fjernet pris, da dette er ferskvare, samt en del annen spesiell informasjon. Oppdatert med innspill som har kommet inn. Fortsatt firkanta med unntak av Hilleberg tarp 5. Lighterpackversjon: http://lighterpack.com/r/1xlnr5 Google spreadsheet: https://docs.google....dit?usp=sharing Utgangspunktet er norske butikker/norske nettbutikker. Sortert etter vekt. Tanken er å kunne sortere på både tilgjengelighet, pris, størrelse og vekt. Vet ikke om material også burde være en faktor. For noen kan antall bardunfester også være avgjørende.

For seks år siden avsluttet jeg en femdagerstur på Spiterstulen. Det første som møtte en sliten vandrer var ei bestyrerinne som regelrett hudflettet en av sine ansatte, en ung mann. Stakkaren var tydeligvis ny i jobben, og trengte hjelp til å håndtere kassen. Alle som var tilstede i resepsjonen fikk ta del i hvordan gutten ble ydmyket på det groveste av sjefen. Kanskje han ikke hadde fått riktig eller tilstrekkelig opplæring, det vet ikke jeg, men det han fikk da jeg var tilstede var en lang skyllebøtte av sjefen. I påhør av alle. Kan ikke tenke meg at det er en spesielt god start på yrkeslivet og få høre at en er dum, evneveik, udugelig og at en ikke klarer noe som helst. Jeg oppholdt meg ved resepsjonen i noen timer mens jeg ventet på bussen, og det fløt av eder og galle mot både ansatte og gjester som tydeligvis ikke visste noe om hvordan man skal oppføre seg ved Spiterstulen. Episoden gjorde såpass sterkt inntrykk på meg, at jeg har unngått å reise dit igjen. Det var rett og slett utrivelig. Denne helgen reiste likevel en vennegjeng, både voksne og barn, til Spiterstulen for å gå Galdhøpiggen. Mye planlegging, noen fjellvante og noen uten særlig erfaring. Jeg gikk i resepsjonen for å registrere oss inn, mens sjåføren ventet ved bilen. Ei hyggelig ung dame ordnet med telt- og parkeringsavgiften, og rett før jeg skulle gå kom jeg i skade for å spørre bestyrerinnen om noe. Jeg fikk et skarps spørsmål om det var vi som hadde med tilhenger til Spiterstulen. Det svarte jeg bekreftende på, og det som så fulgte var en lang tirade hvor jeg "var for dum til å være i fjellet", "ikke voksen nok til å kjøre bil", "en løgner fordi det var umulig å ikke se skiltet hvor det står at tilhenger ikke er tillatt", "at jeg nå hadde forårsaket stor skade(!)" og at jeg nå måtte påregne å bli anmeldt, utvist og å betale ekstra parkeringsavgift. Denne skyllebøtten fikk jeg foran sønnen min, og tonen var så aggresiv at jeg kom ikke til orde med annet enn at hun fikk bestemme seg for om det ble anmeldelse eller ekstraavgift for hengeren. Samtidig fikk sjåføren en voldsom og truende leksjon av kokken(!) ved Spiterstulen for at vi hadde kjørt med henger. Litt av en start på vårt opphold. Nå hadde vi faktisk ikke lagt merke til noe skilt hvor dette sto, men vi antok jo at det var riktig. Jeg må innrømme at jeg stusser litt over at en tilhenger kan "forvolde stor skade", for det går jo faktisk buss til Spiterstulen hver dag. Vi hørte aldri noe mer fra bestyrerinnen om dette, men utelukker vel ikke at det vanker en anmeldelse. Mon tro hvilken lov vi har brutt eller hvilken skade vi har forvoldt. Da vi kjørte ned fra fjellet så vi etter dette skiltet som man "måtte være helt evneveik for å ikke se". Vi fant det helt neders i dalen. På skiltet er det et symbol som viser en capingvogn med et kryss over. Med liten skrift står det at campingvogn/tilhenger ikke er tillatt. Det burde vi ha sett, men det gjorde vi ikke. Forøvrig skriver ikke Spiterstulen et ord om dette på sine nettsider, så her har de et potensiale til å informere bedre. Så ja, vi gjorde feil. Men det er ikke grunn nok til at bestyrerinnen og andre ansatte ved Spiterstulen oppfører seg helt uten dannelse. Slik behandler man rett og slett ikke betalende gjester. Jeg har selvfølgelig satt min ben på Spiterstulen for siste gang.

Prøv amatørradio på Hardangervidda! LA1FDG er en radioamatørgruppe med kallesignalet LA1FDG, vi skal holde Field Day ved Bjoreidalstjørna ved Dyranut på Hardangervidda helgen 6 og 7 september 2014. I den forbindelse ønsker vi å invitere alle interesserte til å ta seg en tur opp og se hva vi holder på med. Spesielt på Field Day er at også ulisensierte får lov til å operere radioen under tilsyn av lisensierte radioamatører, dette er derfor en gyllen anledning for å få prøve amatørradio! Field Day er en internasjonal konkurranse og nødsambandsøvelse som går ut på å oppnå kontakt med flest mulig radioamatører i flest mulig andre land ved å bruke midlertidige antenner og uten strøm fra el-nettet. Field Day blir arrangert flere steder i landet denne helgen og i år har vi i radioamatørgruppen LA1FDG valgt å holde vår Field Day ved Bjoreidalstjørna på Hardangervidda. Bjoreidalstjønna ligger ca. 3,5 km fra Riksvei 7 langs Tinnhølvegen. Man tar av fra Riksvei 7 på Tråastøl ca. 1 km fra Dyranut når man kjører mot Geilo. Det går for øvrig an å overnatte på Dyranut. http://dyranut.com/ Posijonen til Bjoreidalstjørna er: 60:20:55,1 Nord 007:32:53,5 Øst Alle er velkomne! Følg LA1FDG på Facebook: https://www.facebook.com/groups/la1fdg/ Ved spørsmål, kontakt meg på PM eller spør i denne tråden!

La min Hilleberg Tarp10 UL på vekta og den sa 778g. Det er 8 stk 3mm barduner på den, veide en bardun, den veier 23g med strammer, det blir 184g i bardunvekt. Bardunvekten kan nok halveres ved å bruke 2mm barduner og mini strammere i stedet (clamcleats). Kunne kanskje tenkt meg at det var 2 bardunfester ekstra på den ene halvdelen av langsiden på den.

Kjæresten og jeg har vært i Storlidalen (Trollheimen) i helga. Firmahytta er ideell som base for toppturer, for toppene ligger på rekke og rad på begge sider av dalen. Det er tre år siden jeg var der for første gang, og jeg har «plukket» noen topper siden den gang, men Kråkvasstind (1700 moh, kalles Sandåhøa på nyere kart) var enda ubeseiret, så det var helgens store mål. Toppen sees fra stua på hytta, så jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har sittet der med kaffekoppen og kikket opp på den. Værmeldingene viste at det skulle bli mye sol og varmt i helgen, så det måtte bli Kråkvasstind denne gangen. To ganger tidligere har vi forsøkt oss uten å lykkes. Første gangen var det en flomstor bekk i vårløsningen som stoppet oss, gangen etterpå hælbetennelsen min (som heldigvis er historie nå). Alle gode ting er tre, ikke sant? Lørdag opprant med skyfri himmel (iallefall ble det det når morgentåken forsvant). Varmt og vindstille var det også; en ideell dag for topptur med andre ord. Kvart på ti var vi i gang oppover lia fra Ångårdsvatnet. Omtrent samtidig med oss startet to karer som vi senere skulle finne ut også skulle på Kråkvasstind. Selv om vi bare gikk i t-skjorte silte svetten etter kort tid. Det var rene, skjære sommerværet i fjellet denne dagen. Bare fargene og solas høyde på himmelen avslørte at det ikke var midt i juli, men starten av september. Utsikt ned mot Storlidalen. Vi fulgte stien langs Sandåa til vi var over tregrensa og enda et godt stykke mot Sandåtjønna, før vi krysset bekken, og bega oss oppover i terrenget mot den østre flanken av Kråkvasstind. Det er flere muligheter mht. rutevalg på dette fjellet, men vi gikk for den slakeste varianten. Direkte slakt kan jeg vel ikke si at vårt rutevalg var heller, men slakere enn å gå «rett opp». På vår vei mot foten av den østre ryggen måtte vi krysse et parti med grov steinur, og senere møtte vi igjen steinur ved tjernet på høyde 1446, men stort sett var det veldig greit å gå. Steinura var forresten grei nok den og, siden den var såpass grov at steinene lå mye i ro. Vi tok det rolig på vei oppover. Nøt sommerværet og utsiktene som stadig endret seg. Det kjentes deilig når vi var kommet helt inn til ryggen av fjellet. Først da kjente jeg meg rimelig sikker på at jeg skulle komme til topps denne gangen. Kroppen funka fint og turen er en av de fineste jeg har gått i sommer med tanke på variasjon og skjønnhet. Ryggen opp til topplatået er bratt, men likevel lett å gå. Hvis man ikke er høyderedd, er det fint å gå helt ut mot kanten av ryggen der fjellet stuper ned mot bunnen. Topplatået på Kråkvasstind er stort og flatt. Jeg fikk litt assosiasjoner til Blåhø da jeg kom opp, og det kjentes utrolig deilig å bare kunne «surfe» innover mot varden og nyte utsikten 360 grader. Tre år etter at jeg kikket mot toppen av Kråkvasstind for første gang, sto jeg endelig på toppen. Det er topper, og det er topper, men Kråkvasstind er virkelig verdt alle høydemetrene som må forseres. Særlig på en så nydelig dag som dette var. Omkring oss var det fjell og bare fjell. Snøhetta var synlig i sør, og innover mot Innerdalen, Kårvatn og Gjevillvassdalen sto kjente og ukjente fjell på rekke og rad. Ikke så mye som er lite «melisdryss» på noen av dem, og selv snøfonner som ofte ligger på fjellene året rundt var nå smeltet. Det har virkelig vært en supersommer og det ser ikke ut til at den noen ende vil ta. Kråkvasstind – endelig Klokka var nå langt ut på ettermiddagen, men en lang pause på toppen tok vi oss likevel tid til. Utsikter som dette i slikt vær, må nytes lenge, og det var ingenting som hastet.Samtidig med oss på toppen var de to karene som startet samtidig med oss fra Ångårdsvatnet. Et par enslige damer kom og gikk mens vi satt der, men direkte folksomt i fjellet var det ikke akkurat. Merkelig på en så fantastisk flott dag som dette. De to karene vi møtte valgte å gå ned langs den vestre flanken, men kjæresten og jeg returnerte samme vei som vi kom opp. Ned i Sandådalen valgte vi en rute direkte mot Sandåtjønna der vi tok en liten pause ved vannet. Tror vel ikke at jeg kommer til å velge denne traséen en gang til, for det var ekkelt bratt ned mot hytta ved tjernet. Tror det er bedre å gå på skrå og treffe på stien i Sandådalen litt lenger ned mot Storlidalen. Fra Sandåtjønna la vi inn turbogiret og en drøy time senere var vi tilbake ved bilen. Sjelden har en iskald cider smakt bedre enn ved stuevinduet denne ettermiddagen. Endelig kunne jeg kikke opp mot Kråkvasstind og vite at jeg har vært der. Dette er definitivt en topp som skal besøkes igjen! Hvis knærne vil da… De har kranglet siden Sylanturen i juli, og har definitivt ikke blitt bedre når det går bratt nedover, og det gjør det jo ofte på toppturer. ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Original bloggpost med flere bilder finnes her: http://stifinner.wordpress.com/2014/09/08/sommerhelg-i-hostfjellet-med-innlagt-topptur/

Jeg er veldig fornøyd. Lette, men sterke nok til nedfarten. Er som skrevet over her smale, men prøvde Mastraelen sammen med TLT6. synes ikke det var store forskjellen i passformen. Likte TLTen best.

Har vel som de fleste andre glemt småting, som dopapir og fyrstikker eller bestikk. Det mest vesentlige, og som jeg har tatt med meg videre, er å ikke smake på maten før tur. Vi var fire ungdommer som gikk en uke i fjellet. Ungdommelig pågangsmot tilsa at vi skulle leve på havregrøt til frokost. En glemte at han hatet havregrøt og endte opp med å spise mye annet godt, vi andre hatet havregrøt før halve turen var over.

Blir bare dere to da eller ?

Kanskje disse funker

Da klipper du til underbuksa. Eller noe annet. Man må kunne improvisere!

Nå har jeg sjekket disse soppene på nettet og jeg har helt klart gått forbi de fleste av dem. Men kommer jeg til å ta dem neste gang? Neppe. Jeg får kanskje si som fiskeren fra Finnmark som fikk servert steinbit for første gang. "Fy faen men æh har kasta mykje god mat".

1:Alder og bosted, evt. navn Emma, Linköping Sverige, 24. 2:Første topp - Glittertind 1997. 3:Antall hittil og kriterium for samlingen (Røyne, 30 m p.f. osv.) 6, jag följer 10pf listan på peakbook. 4:Flotteste topptur så langt Surtningssue via Hestdalen, helt otroligt väder! 5:Hvorfor en samler För att få motivation att gå ännu mer, plus att det är roligt att samla och se hur många man lyckas ta. 6:Planlagt progresjon og eventuelt største hinder i progresjonen Några toppar om året tills mina ben inte bär mig längre. Jag hoppas att jag aldrig blir för gammal 7:Hvordan det hele startet Jag blev intresserad av toppar ända sedan min första som 7åring och på den banan är det.

Ser akkurat ut som rimsopp vi også fant i dag. De vi gikk med hadde kontrollert denne hos kontrollør i går. De sa ingenting om at det skulle bli rødt etter skjæring.

Er det ikke kult å bo i en hovedstad hvor alt det der er kun en kort busstur unna? Digger Oslomarka.

Det er ganske sikkert rimsopp, ja. Se forskjellen i mønsteret på stilken over og under ringen, det er typisk. Jeg har ikke sett at kjøttet i stilken blir rødt ved kutting, og det er ikke nevnt i mine soppbøker. Rimsopp er en flott matsopp, men ikke min favoritt. Vær oppmerksom på at den har evne til å ta opp cesium (radioaktivt stoff). Etter Tjernobyl-ulykken ble det registrert temmelig høye nivåer i rimsopp i visse deler av Norge, og det ble frarådet å spise for mye av den.

På fredag kom dagen jeg hadde ventet på. Så og si på dagen som ble lovet av Sean @ Oookworks kom "hentelappen". Har ikke så mye informasjon å komme med om selve innerteltet akkurat nå. Rakk kun å sette det opp under en familiemiddag på hytta i dag. Todelt innertelt -Cuben bunnduk -Myggnetting på øvre deler samt hele vegger ved inngangsparti -Cuben på nedre deler av vegger - med myggnetting som forsegler overganger fra bunnduken til overdelen. -Glidelås i inngangsparti Legger til noen bilder for å tilfredstille sulten til @RuneH Siden jeg ikke får anledning til å knipse noen in action på tur med det første.

Fantastisk rapport! Pasvik står på lista over steder jeg absolutt må få besøkt. Helst før, ikke senere. Det er blitt tradisjon at jeg "gleder meg" til sensommeren og høsten, for da kan jeg lese alle de flotte rapportene fra Anders og Katrine, Bjarne og dere andre Skulle ønske jeg var like flink til å reise og dele selv!

Hallais. Hvorfor er det ikke egnet til å bruke på snø? Jeg har mange døgn i Ringstind II Light på snø. Fungerer helt flott! ** Fiksa riktig bilde. .

Garmin Montera. http://www.xxl.no/villmark/turutstyr/gps-kart-og-kompass/garmin-monterra/p/1100296_1_style

Tja, det må være den gang jeg hadde kjøpt ny steikepanne til å ha over bålet..og glemte den hjemme da den skulle testes...synd for maten jeg hadde med var av typen: Må stekes i stekepanne. Og jeg hadde ikke noe annet å tilberede maten i med meg. Men toppen av glemskhet står en kompis av meg for. Vi var en gjeng som skulle på fisketur til Sjøvegan. Med overnatting i telt ved elva. Da vi kom fram viste det seg at kompisen hadde glemt fiskestengene hjemme... Men ok, vi satte opp teltet, og dro for å ordne med fiskekort...lommeboka til kompisen lå hjemme. Men ok, penger til fiskekort gikk greit, og han fikk lånt reservestanga til en annen i gjengen. Vi fisker til langt på natt, det blir kaldt og det regner. Tid for å komme seg i sovepsoen...kompisen har glemt soveposen hjemme...ble en kald natt for han. Da vi leverte han hjemme stod fiskestang og sovepose på trappa...han måtte skreve over den for å komme seg uta av huset da vi dro...

Trasset dårlig værmelding og var klar for tur i 7:30 tiden lørdag morgen. Sjekket Storm og Yr og de lovet ikke regn før et stykke ut på ettermiddagen, men lokalsendingen på radioen advarte mot ekstreme nedbørsmengder. "To mot en". jeg stolte på Storm og Yr. Det skulle jeg ikke ha gjort. Avtalen var å møte min danske venn ved porten til Vatneleiren, en nedlagt militærleir like utenfor Sandnes. Noen har kanskje hørt om HTKSØ, (Hærens transportkorps, skole og øvingsavdeling.) Nedlagt og overtatt av kommunen. (Hva skal vi med et forsvar, Vi er jo så snille at det sikkert ikke er noen som vil gjøre noe mot oss. De få soldatene og utstyret som vi har sender vi jo bare ut i kriger som USA starter like vel.) Det var allerede noen regndråper i luften da jeg plukket ham opp, men vi fortsatte med friskt mot, og en halvtime senere var kanoen på vannet. Vi svinge innom noen av mine mange kantarellsteder, men utbyttet ble ganske magert. Men vi måtte jo ha litt mat så vi fikk satse på en fet ørret eller to. Jeg hadde ikke satt ut noen garn, noe jeg hadde hatt planer om for et par dager siden, sånn for sikkerhetsskyld, men uten garn så fikk vi prøve lykken selv. Først forsøkte vi oter, burde være bankers, men nei. Ikke et eneste napp. Så ble fiskestengene montert og vi fisket med alle slags sluker og spinnere, fra kanoen og fra land, men uten resultat. Så etter ca. 3 timer og etter å ha passert en flokk med speidere som forsøkte å ta seg hjem fra tur i kano, noe de slet en del med, så gikk vi i land øst i Forenesvatnet, i Fattlia for de som er lokalkjente. Vi håpet på å finne noen kantareller her, men nå regnet det slik at ingen av oss var særlig interessert i å traske rundt mellom gress og bjørketrær, i dette været, på jakt etter sopp, så det ble bål på stranden. Ingen av oss hadde regntøy med så etter en stund måtte dansken hente tørt tøy i den vanntette sekken, mens jeg, som ikke hadde med noe ekstra, bare måtte konstatere at en tynn ulltrøye og en Arcteryx Goretex skalljakke holdt meg tørr og varm på overkroppen, men fra jakken og ned var jeg våt som en vaskefille. Det surklet i skoene når jeg gikk. Men tøffe gutter klager ikke, og nå hadde det nesten sluttet å regne, så vi fant frem diverse medbrakte remedier og så ble det stekte kantareller, varme ostesandwich, en pose jegergryte fra en "real turmat kopi" av ukjent merke, solbærtoddy og kaffe og så var humøret på topp igjen. Det regnet nesten ingen ting hele hjemturen og på ny så vi en flokk speidere, også de på vei ut på tur med kano. De styrte rett inn til det området hvor jeg tidligere her på forumet har klaget over forsøpling og vandalisering av naturen, men i dag tenkte jeg kun på å komme meg hjem. Våt og sulten og med et bilde inne i hodet som viste tørre klær, en iskald pils og lørdagsmiddag med familien var mer interessant enn å starte en diskusjon med speiderne, ute i en våt natur, Forhåpentligvis ville disse oppføre seg finere enn de som hadde vert der før, vi kan bare håpe. Kanoen ble tømt for vann og bagasje, lagt på plass i naustet og så bar det hjemover. Vi hadde så vidt kommet oss inn i bilen før himmelens sluser åpnet seg på nytt. Det regnet så kraftig, og fløt så mye vann på motorveien inn mot Stavanger at det nesten var uforsvarlig å kjøre. Jeg lurer litt på hvordan speiderne hadde det der ute på holmen i dette været. Men vi kom oss vel hjem og "alle var enige om at det hadde vert en fin tur".

I dag ble det delfinsafari i Kragerøskjærgården!

Har nett kjøpt Olympus OM-D E-M10. Har ikkje fått prøvd deg så mykje enno, men likar det veldig godt. Nokon som har erfaring med dette kameraet? http://m.fotovideo.no/foto/Speilløst/Olympus/Olympus-OM-D-E-M10-m-14-42mm-EZ-16Mp--Stabilisator--Wi-Fi--ISO-200-25600-135598-p0000176257

Nå er kanskje dette en tråd for dårlige erfaringer og ser at mange har slengt seg på, også de som ikke har vært der, sic. Imidlertid tror jeg det også er ganske mange som er fornøyd med oppholdet, all den tid Spiterstulen har eksistert i mange år og har godt belegg. PS Jeg har ikke noe forhold til Spiterstulen utover som gjest. Jeg er altså en av de fornøyde! Har over tid vært der en 15 ganger og alt har "vært på stell". Hyggelig betjening og bra service, okei mat og senger uten lopper . Og jeg har hatt alt fra enkelt overnattinger inne, bodd i telt og vært på ukesopphold. Av mer minneverdige opplevelser kan nevnes: * Leirskole opphold og første fjellopplevelse med kveldsunderholdning (sanger, musikk, historier, leker), proffe guider og variert turopplegg. * Kom seint inn en kveld ut på høsten, ble da invitert inn til sofakroken nær kjøkkenet og påspandert vin og historier. * Hadde planlangt tur til Galdhøpiggen, men nevnte i resepsjonen at vi ikke tok sjansen, pga tidlige vinterforhold og is. Ble da sporenstreks ført over til utstyrslageret hvor vi fikk låne tau, stegjern og isøkser, free of charge. * Overnatta i telt og etter ett par svette dager nevnte vi til betjeningen at det hadde vært fint med badstue og bad, men hadde glemt badesaker. Det var ikke noe problem, ta turtrusa gjennom dusjen så går det bra. Free of charge. Jeg synes dette ble for mye skittkasting og kverulering, så sorry om det kan oppfattes som kritikk, men det kan være at andre oppfatter det annerledes: Henger : sikkert jævlig mange som prøver seg ila sesongen, og det er trangt oppover der. Du fikk bøtta, ta det som en mann. Du kan oppleve tøffere ting i fjellet, men selsagt enig i at litt moderasjon av utskjellinga hadde gjort seg. Fullt busslass: Kanskje dere var en 30-40 stk som kverna rundt i resepsjonen høye på sukker og topptur. Mange gjester synes det er sjenerende. Komme seint: dersom i snitt 1-2 hver eneste kveld kommer for seint, så får de aldri lagt seg før kl 1. Og det er ett helvete med alle disse som skal dasse rundt i støvler midt på natta eller styggtidlig, for de andre som faktisk prøver å få sove. Tilrettelagt leiplass: Ære være at Spiterstulen ikke tilrettelegger mer, og holder naturen som den er, trenger du helt flat plass så sov på plenen hjemme. Utskjelling av ansatt: Enig, det bør foregå andre steder og i bedre former.

Sigarettpapir. Fra den tiden jeg røkte.. Trodde jeg hadde ei hel pakke med papir i sekken til ei uke på Hardangervidda. Hadde bare tobakken. Var innom Lågaros og prøvde å rulle med matpapir og hytteboksider uten suksess. Til slutt fant jeg et gammelt nytestamente som lå der. Det ble redningen. Jesus, så godt…

Det ble Selvikstakken. Jeg kom litt sent hjemmefra siden jeg har en familie som enten er på skole eller jobb og da tror de at jeg som er hjemme kan fikse hva som helst for dem. Men omsider kom jeg meg av sted. Det var faktisk åtte biler på parkeringsplassen når jeg kom, men en kjørte nesten med en gang. Overraskende med så mye folk på en vanlig onsdag. Det første stykket av veien er alltid litt kjedelig siden det går på traktorvei, men det er da noe å se langs veien like vel. Like før jeg skulle ta av fra veien så tikket det inn en melding på telefonen. En "fordel" med mobiltelefon er at man aldri klarer å stikke seg vekk. Det var en tidligere kollega, dansken som liker så godt å være med meg på tur. Han har vert fem uker hjemme i Danmark og nå vil han på tur igjen. Jeg fristet ham med en "selfi", så kunne han se hvor fint jeg hadde det mens han satt inne på kontoret. Så var det bare å fortsette mot målet. Det er ikke tvil om at vi har et fint land og hvis vi bare har tid til å stoppe opp og se oss rundt så må jeg innrømme at vi er ganske heldige selv om det står digre høyspentmaster og går høyspentledninger på kryss og tvers både her og der. En liten pause, ikke fordi jeg var trett, men stillheten og naturen må bare nytes mens man kan. Nei, skal man på toppen og komme hjem før familien begynner å bli engstelig så er det bare å trave på videre, og etter en stund, der ser jeg toppen. Nå er det bare det bratteste partiet igjen og så kan oppstigningen til toppen begynne. (Løypa går opp det grønne partiet midt i bildet over. Toppen er merket med en pil.) Midt i det bratteste partiet møtte jeg fire personer som var på vei tilbake. De hadde gått hele runden, Bynuten, Selvikstakken og det var tydelig at de begynte å bli riktig slitne. De hadde visst ikke vert her før. Der var den første bratte stigningen unnagjort og så var det bare toppen igjen. Sist jeg var her så hadde jeg med meg min danske venn, og da han stod på toppen av denne stigningen og tørket svetten og jeg viste han hvor toppen var så spurte han litt forsiktig om det var absolutt nødvendig å gå helt opp, men med litt diplomatisk overtalelsesteknikk så ble han med like vel. Og han angret ikke. Det ser ganske tøft ut å bestige denne toppen etter at du først nesten har klatret på alle fire opp den første kneika, men når du først står på toppen så er det en fantastisk utsikt. Endelig oppe, og så dette fine været. Litt disig innover mot Stavanger og innløpet til Lysefjorden, men varmt og fint og nesten ingen vind. Her var det bare å finne frem primusen og kaffekjelen og så var alt perfekt. Det er lite ved her oppe så jeg pleier å safe med en gassboks eller en skvett parafin hvis det er vinter og kaldt. På turen tilbake kom jeg til å tenke på at jeg flere ganger har lurt på om det var mulig å gå vestover og ned ura ned til Løypedalstjønna i stedet for å følge stien, og i dag var jeg i humør til å forsøke. Jeg har flere ganger her på forumet klaget over diverse helseproblemer, men det skal jeg la være denne gangen. Men jeg vil bare nevne at dette som har plaget meg i snart et år uten at noen klarer å finne ut hva det er, har resultert i en sånn litt, ja kanskje litt vel mye,"gi faen holdning". Jeg er mye mindre redd for at noe skal skje og det merkes både i hverdagen og når jeg er ute på tur. Derfor besluttet jeg å teste ut denne veien. Det så litt skummelt ut siden det ikke var umulig å se enden på ura, men det var bare å klatre videre og håpe at steinene ikke begynte å bevege på seg. Et blikk bakover viste at det sikkert ikke var så mye lettere å gå tilbake enn det var å gå ned, Det var bare å fortsette å håpe på det beste. Det var ikke så ille som det kunne se ut til fra toppen og vel nede så var det faktisk litt ved til et bål også hvis det skulle bli nødvendig en annen dag. Jeg fylte på med nytt vann i bekken og begynte på hjemturen. Litt på avstand så ser ikke denne ura så skremmende ut, men jeg tror det er bra at den merkede løypa går utenom selv om dette nok blir en del lenger. Selv om jeg nå syntes at jeg begynte å kjenne lukta av middag så hadde jeg tid til å nyte utsikten litt mens jeg gikk. Noe sopp var det også, men hva det var vet jeg ikke så den fikk stå i fred. En kjempefin tur, og så på en helt vanlig onsdag. Nå kan REJOHN sitte på jobben og se på bildene og drømme seg bort. Det er ikke lenge til helg igjen, og værmeldingen er visst ganske god.

"Mørketida" er verre i Bergen. Sjeldan snø og heilt svart med nakne tre, tungt skydekke og regn.

Ja den er visst tatt bort nå. Heldigvis er filmen i sin helhet tilgjengelig her: https://www.reelhouse.org/mathieulelay/laquetedinspiration/laquetedinspiration Den er så pen og vellaget at den fortjener noen skarve kroner. Se traileren og døm selv.

E9

Monsen starter sitt innlegg med; "En sauebonde har gjort det igjen", og så serverer han 21 spørsmål for å skape debatt. Tvilsomt. Han har jo slått leir flere mil inne på hundeeiernes banehalvdel. Hvor mange av de 21 spørsmålene var rettet mot hundeeieren? Ganske nøyaktig null. Kanskje det ikke finnes forbedringspotensiale i den leiren? Så hvorfor bruker han denne tragiske hendelsen for å skape debatt? Det er nok lettere å få støtte for sitt syn når man kan vise til sauebønder i lite flatterende situasjoner. Jeg lurer på hvordan det hadde blitt tatt i mot om en saubonde hadde brukt følgende sak på samme måte som det Monsen gjør, og gått i strupen på hundeeierne. Jeg har ikke hund, har ikke sau, kjenner ingen sauebonder og er heller ikke så glad i saue/lammekjøtt. MEN, jeg er for at bønder skal kunne drive med sau.

Knut Nærum om ulvedebatten: «Hvis jeg har en bærbar pc og går ned på Jernbanetorget og legger den på en benk og kommer tilbake tre måneder etterpå, og den er borte, betyr ikke det at jeg kan skyte alle narkomane med hagle.» Når det er sagt så er det to vidt forskjellige hendelsesforløp som har kommet fram i media fra partene. Med mindre det dukker opp uavhengige vitner vil vi sannsynligvis aldri få vite det eksakte hendelsesforløpet. Jeg syns egentlig det er litt trist at en offentlig person som Lars Monsen til de grader tar parti i en sak som han umulig kan kjenne alle faktaene bak. Når han atpåtil stiller retoriske spørsmål om hvor mange menneskeliv som har gått tapt på grunn av sau i veibanen blir det litt i overkant.

Monsen stiller nokre spørsmål og det er heilt greit, men det ber preg av mykje følelse og lite refleksjon. Det er faktisk bandtvang på hund og hundeeigaren her bryt soleis lova (og for ordens skuld så støtter eg ikkje saueeigarar som skyt hundar). Hundeeigaren er her ansvarleg for å følgje dette regelverket. Eg er deltidsengasjert i sauesanking kvart år og det er nesten årleg at vi finn sau med bittskader som stammar frå hund. Bittskader på vaksne sau stammer ikkje frå rev, fordi desse ikkje går til åtak på vaksne sau. Jerv har så stor kraft i bittet at dei vil knuse nasepartiet (som er der dei angrip). Hundar har for lite kjevetrykk til å gjera dette og det vert berre bittskader, typisk over naseparti. Prooblemet er at hundeeigarar ser på alt utanfor tettbygd strok som ein plass hunden kan springe fritt, uavhengig av lovverket. I tillegg så er lovverket ikkje berre til for å sikre sauene sine interesser, men og for å sikre fuglereir og ungar, hareungar, rådyrkalver med meir. Norsk sauenæring produserar mat, ganske mykje mat. Det finne ingen anna kjøtproduksjon i Europa som har så stor positiv dyrevelferd eller der dyra nyttar så store mengder naturleg fòr. Norsk hundehold gjer ingenting nytte for seg egentlig. Derfor er det kanskje naturleg at sauehold ikkje vert likestilt med hundehald. Synes denne debatten ber preg av at enkelte ynskjer at naturen skal vera ein rekreasjonsplass for egen nyting og gløymer at utmark har vore ein vesentleg ressurs for norsk husdyrhald så lenge det har vore landbruk i noreg, og før friluftsliv vart innført.

Det finnes sorte får over alt, også blandt sauebønder og ikke minst blandt hundeeiere. Som oftest er nok problemet motsatt at hund dreper sau fordi hundeeier ikke respekterer at det er dyr på beite og trur at de har kontroll på hunden sin. Men må ærlig innrømme at nakkehåra reiste seg når jeg leste om den saken og er den rett fremstillt så håper jeg bonden får en skikkelig smekk på fingra av politiet/rettssystemet.

fjellørret på 3,1 og 1,7 kg