Vinnerliste

Ble skitur i kveld til tross for at man befinner seg på flatbygdene og kallendern snart viser mai

Jeg kan bære shempetung sekk! Men det er kun fordi jeg er tøff! Jeg har forresten sett folk pakke så tunge sekker at de setter seg selv og de rundt seg i fare når sekken skal svinges opp på ryggen(som for øvrig er feil teknikk i utgangspunktet). Da bør det ringe en bjelle

Fredag 10. Januar 2014 Fredag rundt 23.30 er nok litt i seneste laget å begynne å pakke sekken, men gammel vane er vond å vende, især når man er så forbanna treig som meg. Jeg hadde sikkert en god unnskyldning – måtte jobbe en time eller to lenger, la oss si to så var jeg ikke hjemme før 19.00. Deretter måtte jeg i butikken for å handle; både det som skulle fylle kjøleskapet neste uke og det som skulle være med på helgetur til Nordmarka. Så da var jeg sikkert hjemme sånn i 20.30 tida. Så måtte jeg lage noe middag og ta meg en dusj. Slappe av litt og reflektere etter en lang arbeidsuke (var jo et sjokk for systemet å begynne å jobbe igjen etter 3 ukers ferie ifm jula). Når jeg tenker meg om var det forbanna bra innsats å komme igang med pakkinga allerede 23.30. Bra innsats, klapp på skuldra og ekstra agurkskive og isbit i neste gin tonic – det har jeg fortjent ! Lørdag 11. Januar 2014 Ca 8km Opp om mårran. Det viser bare karakter det. Speller ingen rolle om du var ferdig med å pakke sekken kl. 01.30. Så kan man heller prøve å få ned pakketiden fra 2 timer til 10-15 minutter. Det burde ikke være så vanskelig, men man må være litt organisert og ikke minst ha ørlittegrann erfaring fra før så man har en viss rutine og forståelse for hva man trenger på akkurat denne turen og om det er det samme som på forrige tur. Men da burde det også helt klar være mulig å komme seg ned mot 20 minutter. Halvtimen maks. Uansett, jeg hadde en avtale, så jeg måtte reise fra Moss senest 08.30 Jeg skulle ta toget fra Oslo S sammen med Eirik kl. 10.42. Jeg er ikke veldig kjent i sentrum og jeg gadd ikke betale parkering i P-hus i halvannet døgn, så jeg fant et sted i nærheten av jobben og tok 401-bussen derfra ned til sentrum. Var ute i ganske god tid, kjøpte billett til Hakadal og kom på at den ene tingen jeg skulle ha gjort denne lørdags morgenen, lage matpakke, hadde gått i glemmeboka. Så jeg svinset bort på Burger King og kjøpte en Whopper et eller annet og en liten fries. Kostet nesten hundre kroner, minst åtti kroner mer enn det var verdt. Eirik kom og vi ble sittende på en benk, og mens jeg kylte i meg den overprisende, lunkne, smakløse klumpen med kjøttdeig, pratet vi om hva vi hadde pakket med oss og hva vi hadde av forventninger til turen. Jeg møtte Eirik for første gang på Vinterhenget i desember 2013, hvor vi fort fant tonen, med omtrent like dårlig humor og samme fysiske utfordringer til å bevege oss lekende elegant gjennom villmarken, som å finne turklær som passer. Gjøvikbanen forlot Oslo S som NSB hadde planlagt og togets lett duvende manøvre førte oss nordover ut av Oslo og tvers igjennom Nordmarka, Oslos stolte og urørte villmark med sine hundretusener av daglige brukere og nettverk av gruslagte autostradaer. Værmeldinga sa -2C på det varmest og -4C på det kaldeste, men vi er ikke nybegynnere så vi har pakket med en ekstra genser. Vi gikk av toget på Hakadal stasjon. Det var nok et par grader kaldere enn de -3C vi hadde regnet med, noe som mitt lille termometer også bekreftet; -9C Eirik (t.h) og Thomas (t.v) som fastslår at det er kaldere enn meldt på både YR og Storm Som sagt er det en del veier og destinasjoner i Nordmarka, så det beste er vel å følge umerket vei til neste skiltpost. Heldigvis har Eirik kart og han vet nesten hvordan man bruker det. Det som kom av snø i løpet av desember og frem til ca begynnelsen av januar hadde smeltet og fryst igjen uttalige ganger. Den siste uka hadde det kommet ca 5 cm så det var til tider livsfarlig med speilblank ruglete is i hele veiens bredde, med et tynt snølag over. Det var litt Chaplin takter til tider. Vi forlot etterhver veien og tok diverse stier omtrent i den retningen vi mente vi skulle. Snøforholdene varierte en del og det var for det meste omtrent som på veien, med en ruglete is-såle etter tidligere vandrere med nysnø oppå. Temperaturen holdt seg og det begynte å snø omtrent akkurat i det vi hadde tatt unna den værste høydeforskjellen fra Hakadal st. og marka. Vi bøyde et tre for å merke hvor vi tok av fra stien og navigerte fritt innover i terrenget. Som regel var grunnforholdene som dette, men det hadde tydligvis fokket en del før jul for noen steder var det opp mot 30-40cm tykk skare som holdt vekta vår omtrent annenhvert skritt. Noen ganger lå skaren på rett på bakken andre ganger hang den oppå blålyngen. Det var faktisk litt slitsomt å gå. Eirik skulle være borte hele natta og hadde derfor full sekk. Vi rota litt rundt et juv og kom oss til slutt helskinnet ned den stupbratte bakken ned til Holmetjern fra nord-øst. Etter få minutter fant vi igjen Eiriks leiplass fra tidligere i høst, med bålplassen og ved-stabelen hans intakt. Dette er omtrent den ruta vi gikk inn til Holmetjern Vi dumpet sekkene, og tok fatt på vedsankingen med en gang. Snøen lavet nå ned og siden det var litt før midten av januar ble det plutselig bekmørkt. Vi fant en del ved, iallefall nok til å holde oss varme med saging og kløyving en stund. Eirik fyrte opp bålet. Eirik fyrte opp bålet. (Nei... jeg skrev det to ganger med vilje).... Eirik fyrte opp bålet (igjen !) og med noen liter ekstra oksygen tilført tok det etterhvert skikkelig fyr. Jeg hadde med min Coleman Exponent Feather 442 med full tank. Den er veldig lett å fyre og å holde fin, jevn, lav varme så man kan kokkelere litt skikkelig. Først skulle vi bare ha en kopp varmt et eller annet, så mens jeg pakket opp og gjorde klart kjøkkenet tok Eirik med seg øksa og en kjele for å hente vann. Det gikk raskere å åpne sekken og ta fram brenneren enn det tok å gå ned til vannet, så imens begynt jeg å sage noe ved. Eirik hamret og slo langt om lenge før det plutselig ble stille. Enten er han av typen som blir helt stille når noe går galt, som å hugge seg i beinet med øksa, eller så er han ikke det – hva vet vel jeg, jeg kjenner ikke fyren - så jeg fortsatte å sage. Litt etter kom Eirik opp med en kjele vann. Han hadde måttet hugge seg 30cm nedover før det ble hull på isen. Ved senere inspeksjon var hullet 50-60cm i diameter, 30cm dypt på midten og med et 1,5x2cm hull i bunnen hvor vannet sivet inn i isbaljen han hadde laget. Synd jeg ikke tok bilde av det egentlig, det hele var ganske vakkert. Det snødde hele tiden og temperaturen hadde passert -10C med noen desimaler Eirik satte i gang med middagen, mens jeg fant mer ved Neida, han ruller ikke en joint, han skreller hvitløk Det ble kokkelert etter evne med to kjeler og en stekepanne i drift i omganger. Smakte helt fortreffelig. Medbrakt fluidium skoftet det ikke på og det var mye mer enn to personer burde konsumere, hvilket vi heldivis heller ikke gjorde. Ingen av oss stiller i ultra lett (pakke) klassen Snøen ville ingen ende ta og det ble stadig kaldere. Jeg hadde tatt på meg den ekstra ullgenseren med en gang vi kom frem. Men en tynn merino stilongs innerst med en ullgenser over og en uforet shell jakke var rett og slett for lite. Så ingen av oss var veldig tykt kledd og det var ikke sånn at vi trengte pauser fra bålet, men på et tidspunkt måtte vi også finne et ok sted å henge opp tarp’n til Eirik. Det at vi bare hadde med en tarp var også basert på YR og Storm.....Heldigvis hadde Eirik iallefall en ok hodelykt, for min passer best til å lese bruksansningen på vinflasken. Etter 10 minutter fant vi en overaskende bra plass ca 50 meter unna bålet. Den var helt flat med fine trær å forankre i og alikevel var det helt åpent. Det var nesten noe kunstig over den plassen. Liggeunderlag ble blåst opp; jeg har en Exped synmat 7 pump, så jeg sto på kne og dekket til annehvert hull med hendene til madrassen var full av marka-luft. Eirik hadde akkurat investert i en downmat 9 med schnozzle bag. Fancy greier gitt. Kvelden kom til en naturlig avslutning da temperaturen nådde -15C og snøen fortsatt lavet ned. Leiren ble ryddet sånn nogenlunde før vi tok med sekkene opp til tarp’n. Det var grisekaldt å krype ned i posen. Min Tyin fra 1994 fungerer fortsatt, men den er nok ikke like bra som da den var ny...selv med Grevling trekk ble det en lang og kald natt og lite søvn for min del. Veldig kald på føttene, men vi ble alikevel liggende til 10-tida før vi sto opp. Kanskje vi sov litt mer enn først antatt alikevel. Søndag 12. Januar 2014 Ca 12km Det hadde sluttet å snø og himmelen var knallblå. Jeg var oppe en tur ”midt på natta” og da snødde det fortsatt tett, så jeg ble veldig positivt overrasket over tingenes tilstand. Det hadde kommet omtrent 10 cm siden i går ettermiddag, men i.o.m at det var såpass kaldt var det dunlett og knitrende. Ord ble vekslet rundt hvordan natten hadde vært og det var lett å se at det var kaldt. Innsiden av tarp’n var dekket av iskrystaller og det samme var soveposene. Det var nå -16C Eirik Thomas The perfect spot, skulle nesten tro noen hadde anlagt den Frokosten bestod i og en kopp kaffe en pakke instant noodles (til hver). Vi hadde begge med en pakke nudler til for å lage lunsj senere på dagen, men akkurat i det nudlene hadde kokt perfekt lenge slokket brenneren. Tom for fuel. En hel tank borte. Hmm, bruker altså ganske mye mer fuel når det er såpass kaldt (hadde ikke skjerm rundt som forhindret varmetap). Klokka hadde rukket å bli nesten 11.30 så det var bare å ta apostlene fatt. Man skulle jo faktisk gå helt til Oslo. Nå går fylkesgrensa mellom Akershus og Oslo midt i Holmetjern, så det var ikke lange biten for å komme seg til Oslo, men det er ikke uten grunn at Oslo er verden største hovedstad (regnet i areal), så det fortsatt et stykke å gå før vi er framme ved bussen. Ikke noe i veien med retningssansen... Eirik og Thomas Etter å ha krysset isen (og unngått elveoset) tok vi veien nedover Vi fulgte veien et godt stykke. Det var en kjempefin formiddag med sol fra skyfri himmel. Selv om vi gikk i skyggen for det meste. Men det var noen flotte vinterformasjoner å beskue langs veien også Veien er lett å gå på, men det er mye lengre enn stiene, også er det jo ikke så interessant å følge en grusvei til fots heller da. Ved andre anledning tok vi av veien og fulgte en flott sti innover (den første anledningen var så bratt at vi omtrent måtte hatt tau med oss) Ferden videre gikk på sti når vi kunne - og vei når vi måtte. Vi hadde et par alternativer til endestasjon så vi lot klokka og formen avgjøre. Det ble korteste og raskeste vei. Vi endte opp med å gå ned til Skar og ta bussen ned Maridalsveien til Tåsen traktene. Derfra byttet vi til t-bane og vi skilte lag på Carl Berner stasjon da Eirik skulle ned igjen til sentrum hvor han bor, mens jeg skulle opp til Ulven via Økern for så å kjøre hjem til Moss. Alt i alt en flott tur, den gode tonen fra Vinterhenget ble bekreftet og forsterket og et nytt vennskap spikret. Omtrent ruta ut igjen

Jeg har kjøpt hytte og gleder meg til å utforske terrenget rundt!

Det fungerer fint det. Her har du en liten "bruksanvisning" på å lage av vanlig bjørk, http://uteligger.com/wordpress/?p=364

@brage Har mottatt sekken nå, takker og bukker Om jeg var deg så ville jeg ikke gitt opp rammeløse sekker helt enda. Sekken du sendte meg er av den aller enkleste varianten og den har heller ikke et hoftebelte til å overføre vekten til hoftene. Dette er en sekk som kun vil passe for de aller letteste børene, for meg kan den brukes på dagsturer eller evetuelt de aller korteste turene. Det er jo litt individuelt, men jeg tror ikke jeg ville gått særlig langt med mer en max 6kg i denne med tanke på at all vekten må bæres kun av skuldrene. Det finnes mange gode lette rammeløse sekker som takler vekt opp mot 10-12kg minst like godt som en sekk med ramme (om den har et godt hoftebelte og man vet hvordan man pakker den)

Kommer det en ny sesong kunne det vært artig om han var et sted på Svalbard når han får bindet vekk fra øynene.

Lars Monsen har gått svenskegrensen på langs, vært 90 dager i Børgefjell, 365 dager på Nordkalloten og vandret Alaska og Canada på kryss og tvers. Men ser han et fjell tror han automatisk at han er på Vestlandet, et område han tydeligvis bare har sett bilder av og aldri satt sine føtter i. For mange "utenforstående" tror jeg kanskje Strømdal var et litt rart element i programmet. -Hvem er han? -Er han mentoren til Monsen? Jeg savnet litt mer introduksjon rundt Strømdal, ikke bare "kompisen". Sånn sett kunne kanskje Strømdal fått mer plass og Rimmen litt mindre. Det har vært diskutert tidligere i tråden hva Skandinavia innbærer, men jeg hadde likevel håpet at han kunne blitt plassert litt andre steder enn i "Øst-Trøndelag" når de først var utenfor Norge. (Har ikke sett siste program men forstår at han er i Finnmark der?) Jeg er ganske sikker på at det kommer en sesong 2 av denne serien men håper da at vi får se mer av Monsen stavrende rundt på flyplasser osv slik de påstår at han gjør uten å vise det.. Disse postene med en koffert med ekstra mat osv syns jeg var litt for mye 71 grader nord. Et annet alternativ kunne kanskje vært å gitt Monsen mange kart, hvorav han ved hjelp av terrenget må konkludere med hvilket kart som er riktig osv. Uansett syns jeg denne programserien var "typisk Monsen" og derfor verdt å bruke en time på!

Her er min pakkliste, https://docs.google.com/spreadsheets/d/1cHgctqTVpZwTiZhday3lFVUGL9PZOBieeBwSxtKito4/edit?usp=sharing

Fyringsparafin er, etter min mening, det grommeste og mest trygge du kan kjøre en primus på. Siden den har stått på en tank, anbefaler jeg at du siler den før du tar den i bruk, for å få bort evt. rust og rusk som kommer fra tanken. Kaffefilter i trakta fungerer utmerket.

Morsomt å lese om turen. Det behøver ikke være så langt og avansert for å være fint! Den kløften du skriver at dere gikk rundt, utforsket dere den? Det er Hyttetjernskløften, kjempespennende å utforske. Det henger en geocache der, i en serie som på godt norsk heter Oslo Fairytale Forests, og jeg tok dette bildet da vi besøkte cachen for et par vintre siden:

Er vel ikke vekta på person som bør være høyest mulig. Er mer en illustrasjon for størrelse på personer. En person på 60 kilo er i snitt lavere enn en på 80 kilo. Finnes selvfølgelig lave folk som er veldig tjukke og da veier mye. Men tanken her er vel at vekt er proposjonalt med høyde i forhold til en fornuftig BMI. Så for to personer med samme bmi, fettprosent, treningsmengde etc vil en person på 80 kilo normalt føle det litt lettere å bære 20 kilo sekk en en person som veier 60 kilo.

(noen dager forsinket, så mer Hvor har du vært på tur for noen dager siden): Brukte siste dag i påsken til å gå meg en lang tur i Østmarka i det flotte været. Gikk fra Skullerudstua og krysset over til Fjerdingby (Rælingen). På veien møtte jeg på noen kjentmannsposter, en huggorm, en gigantisk golfball og mange glade turvandrere. Østmarka er nesten så godt som snøtomt nå. En herlig dag, nesten som det skulle vært sommer. Turen kan leses om her. Utsikt fra Ramstadslottet.

Har i fleire aar hatt lyst aa gaa ein klassikar blandt vaarskiturane i Sunnmoersalpane. I dag klaffa det med ver og turfoelge. Kvitegga var ein fantastisk tur. Gjentas herefter aarlig.

Endelig er jeg vekket til live igjen, etter et langre fravær fra Fjellforum. Denne tråden passer meg utmerket, jeg begrenser meg stort sett til turer i nærområdet for tiden. I dag tok jeg en rask tur heimefra opp i Estenstadmarka og gikk innover Styggdalen for å ta en sjekk på rumpetrolldammen der inne. Sist jeg var der, bare for noen få dager siden, var det fortsatt en ishinne der. Men nå er all isen borte så eggleggingen kan vel snart ta til. Etter et par bilder fra dammen gikk turen via Månen til Estenstadhytta og en vel fortjent kopp varm kakao. Men turorienterings konvoluttene som skulle ligge til salgs der var ikke å oppdrive. Blir vel en tur til byen i morgen for å få ordnet det innkjøpet. Et alle tiders vær, med varme i luften og passe med sol ga allikevel en fin heimtur som endte med en herlig varm dusj og en fortreffelig middag - i grunnen ganske greit å være pensjonist innimellom Hvis det er noen som gjerne vil se hvor jeg gikk, så ligger sporet her: http://www.endomondo.com/workouts/328006795/1626521 Og bildet av dammen ligger her:https://plus.google.com/photos/109886826385069469291/albums/6005563235745261041/6005563234981976130

Er dem ikke litt stive da ?

Da har jeg nettopp kjøpt meg Primus EasyLight gassdrevet lampe til teltet og har i skrivende stund fyrt den opp på utsiden av vinduet mitt. Jeg kommer til å sitte oppe i natt, så jeg skal la den brenne til den slukker av seg selv. (Så lenge den da ikke brenner lenger enn 7-timer, for da skal jeg legge meg) Har mopntert en 250gr. gassbeholder (full) og har skrudd styrken på full guffe. Jeg har ikke skrudd gasshjulet så det er pip åpent, men har skrudd det så langt så man ikke lenger kan se noen bedring av lys. Jeg er overhodet ikke noen Lars Monsen så dette er helt nytt for meg. Ikke er jeg spesielt vant til friluftslivet (ikke siden millitæret for 20 år siden) og selv om jeg liker å være ute i naturen etc. så har jeg aldri drevet med primuser og teltovernattinger siden den gang, men en gang må jo bli den første i senere tid Den hvite mantelen (den hvite tøybiten man monterer på Easylight'en) var meget lett å montere og selv jeg klarte dette uten problemer. Etter ett par videoer på Youtube så gikk dette som en lek. Oppdatering av tråden kommer og i mellomtiden kan detjo kanskje passemed bilde av EasyLight'en i aksjon som jeg nettopp tok:

Datoen var 08 mars og turen som hadde vært planlagt i lengre tid skulle endelig bli en realitet. Lygna-Gjøvik på ski med en overnatting. Hadde her fått med meg en kompis, Tommy Engelund, som skulle holde meg med selskap på den (for oss uten trening) krevende turen på ski Vi la ivei mor Lygna tidlig lørdags morgen slik at vi skulle klare å gå ihvertfall halveis. Sola strålte og på Lygna var vi langt fra de eneste med ski på beina så vi kasta oss uti det og satte igang. Vi var fulle av iver og det gikk overaskende lett, tross i at vi hadde overpakka med alskens godsaker i pulk og sekk, for herregud som vi skulle kose oss på overnattingstur på vintern. Nevner noe av luksusen: Øl, Jaegermeister, ved(!!!???!!!) herregud hvem er det som tar med seg ved ut i skogen....jaja, vi var vel redde for å ikke finne tørr ved Turen opp på den første toppen var lang og hard, det var altfor mye i pulken og sekken, men siden føret var gnistrende og været helt konge så hadde vi likevel tonnevis med motivasjon og belønningen på toppen var en flott utsikt Så bar det nedover igjen og det var nesten like slitsomt som oppover for både jeg og tommy er noen pyser på ski enda så det blei ploging og nestenvelt hele tiden, men til bunn kom vi uten å tryne Der foran oss ser vi noe som kommer til å forandre litt på motivasjonen..... vi var forholdsvis høyt oppe enda så det her lova ikke bra, myra kom opp gjennom snøen og det var plaskvått.... Hva i helvete tenkte jeg, det er da ikke normalt at det skal være slik på 5-600 meter i begynnelsen av mars? Men med tanke på den snøfattige vinteren i lavlandet og det fine sommerværet som hadde vært siste 14 dager (regn og 10 grader) så er 2 + 2 = 4 Med tankene i høygir om åssen det her kom til å gå når vi skulle krysse store myrer mye lavere enn høyden vi var på nå så kom vi oss rundt denne myra og begynte på nytt å gå oppover...fyy faaen for en bakke opp mot høgkorshytta og i tillegg så skulle vi ikke dit(!!!) vi gikk feil, så det var bare å snu, men utsikt fikk vi på ny Vel nede i veikrysset som vi bommet på oppover var vi back on track, riktinok etter å ha banna og pusta og pesa oppover og tatt av skiene og gått på beina nedover, hehe, ikke født med ski på beina. Etter alt slitet og dumheten med å gå ned en bakke med skia i hånda var vannet i den forrige myra glemt en liten stund og igjen var motivasjonen på topp. Det skulle ikke vare lenge... Her bhadde vi kommet inn i Eina sitt omeråde og løypekjørerne her hadde ikke vært så ivrige....greit nok, men påfyll av energi, klister å bytte på å dra pulken tok vi her. Det var en befrielse å gi fra seg pulken til Tommy. Litt usikker på om han følte det samme, hehe. Etter å ha gått på uoppkjørt løype full av granbar ei stund møtte vi dette: Jaja en elv, det er jo ikke noe stort problem egentlig, men med myra i stad i minnet kom de stygge tankene igjen, men vi ga gass og kom oss over uten å velte eller tryne i vannet så vi ga oss godkjent på den kryssinga. Nå begynte vi å snakke om hva som muligens venta oss lenger ned og vi var vel egentlig enstemmig pessimister på dette øyeblikket, men bleei fort enige om at slike tanker ikke hjalp oss nevneverdig.... Det skulle ikke gå lenge før vi kom til den største utfordringen hittil som gjorde alt annet til ubetydelige drittproblemer. Her går skiløypa midt i myra og et stykke som ikke synes på bildet, vi prøvde og gå over men for hver meter sank vi lenger ned så vi gikk tilbake og begynte å gå rundt inne i tette skogen. Her blei det ikke tatt et eneste bilde for det eneste som vi produserte på de timene vi dreiv å kåla inni skogen var banneord og høye skrik....! Da vi hadde brukt en time på 500 meter var vi nesten ute av skogen. bare litt til. Jeg tryner, tryner, tryner, tryner og tryner, og det er faen meg sikkert at det er ikke lett å reise seg med 20 kg på ryggen midt inne blant busker og kratt og masse råtten snø. Skulle egentlig vært filma den skogsturen utenom myra....hehe. Vi kom oss ut og på noe som ligna skiløype, eller hadde vært en skiløype. For det som nå møtte oss var nedoverbakke, masse nedoverbakke med rein is. Etter vår forrige skogstur så valgte vi isen og forsøkte å ploge så godt vi kunne, men det her gikk på grensa til livsfarlig hvis en av oss skulle tryne skikkelig feil... så etter en stund ga vi opp, det begynte å bli mørkt og vi var ikke halveis. Fant raskeste vei ned til kjørbar vei og ringte etter skyss..... På bildet over er vel kanskje det snilleste partiet, var strekker uten snø overhodet i sporet, kun is... Heldigvis var fattern hjemme så han kom og kjørte oss hjem... Skuffa som få og jævlig forbanna lagde vi maten vi egentlig skulle ha på tur og satt og surva i sofaen.. Jeg har gått mange runder med meg selv om jeg i det hele tatt skulle gidde å legge ut det her siden vi måtte bryte hele greia pga forhold vi ikke kan rå over, og havna ofte på: nei jeg driter i det og glemmer hele greia. Men så er jo det å vite når man skal gi seg en del av å ferdes ute i naturen. Det er ingen skam og snu, sier dem.....litt skam var det å fortelle folk at vi måtte bryte men alt i alt så lærte både jeg og Tommy mye. Og turgleden har ikke blitt mindre, tvert imot. Å prøve og feile er en del av dette gamet, så ikke la deg stoppe om du møter veggen på en tur. For alle bilder: http://ferskingeriskogogmark.blogspot.no/2014/04/vinterturen-som-gikk-til-helvete-lygna.html

Etter hjemmepåske med bleieskift og gulping for første gang så gikk turen til hytta ved Randsfjorden, nærmere bestemt Gjærvika, på lørdag etter en tur til "fredelige" Ikea Furuseth. Lureste påfunnet noen gang, men heldig som jeg er fikk jeg og lille Oline sitte igjen i bilen mens Monica var på en rekordrask runde inne, flink er hun På hytta hadde vi på forhånd ordna barnevakt slik at vi kunne stikke opp i skogene og toppene som raget over Randsfjorden på søndag. Været var upåklagelig, med varme man egentlig kan forvente i slutten av Mai. Så her måtte vi bare komme oss ut i skauen Turen gikk på skogsvei med snø i skyggevendte partier, og der gikk jo jeg tvers igjennom med mine 110 kilo pluss sekk på ryggen Så om det ikke var slitsomt nok å gå i bratte bakker blei det ihvertfall slitsomt nå. Men jeg unngikk hjerteinnfarkt denne gangen også, så da skal jeg ikke klage I bakgrunnen er det fremdeles islagt på Gjærsjøen. Utsikten blei bedre og bedre jo høyere vi kom, nå var det også slutt på vei så endelig blei det litt vandring i skogsterreng. Ved en saltstein for vilt kom vi over tre spor etter hverandre, men det var det, vi prøvde og se etter hvor de gikk eller hvor de kom ifra men ingenting, som forduftet. Noen som har greie på spor? Hund, rev eller hva kan det være??? Det var ikke det eneste som fanget oppmerksomheten vår, og ferskinger som vi er klarer ikke vi og se forskjell på div. fugler så hva er det her. Ørn er det vel ikke, men kanskje spurvehauk.....eller er jeg helt på jordet? Håper noen kan fortelle oss hva slags fugl det er, morro var det og se den ihvertfall. Og skikkelig majestetisk der den fløy Ny opplevelse nok en gang, naturen er helt rååå!!! Vi fant en fantastisk plass med utsikt over Randsfjorden og la oss ned og nøt utsikten. Vi kokte vann til kakao fra pissgult bekkvann, men kakaoen blei god den og magen slo seg ikke vrang så det gikk nok bra Så vi koste oss og lagde mat, pølser stekt på primusen. I den grad det kan kalles mat, men for en dagstur og bare kos så var det helt greit det Lå og slappet av, koste oss i vårsola før vi tok fatt på turen nedover igjen og tilbake til bleieskift og gulping Og selvfølgelig all den kosen med å ha en baby i hus Også runder vi av med et skikkelig klisje kjærestebilde Men herregud så koselig det er å være på tur med deg Monica, håper du blir med på noen av sommerens turer Love you baby

Starter en aldri så liten "vårferie" i dag og begynte med en tur inn til Herberndammen. Det vakre aprilværet vil ingen ende ta

Det er lettere å være lettvekter med små sko ser jeg

Amazonas!

@7homas, jeg tror du traff blink med bilde nr. 2 der, var det ren flaks? Tror nemlig det er ei kongeørn. Hvite tegninger under vingene passer ikke med så mange andre av rovfuglene våre. Og iallfall ikke med ravn. Dessuten, se på størrelse vinger kontra hode. For ikke å snakke om formen på vingene - som er "bak fram" i forhold til en ravn.

hei Parafin lukt forsvinner også i løpet av noe tid- og så vil jeg heller ha litt lukt enn eksplosjonsfare. jeg har parafin ovn på hytta og er godt vant med søl på hansker om vinteren ved tapping fra kanne til fat. Henger hanskene ute er lukten borte etter et døgns tid. Hilsen Elgen Elgen

Og her kommer min helt subjektive mening: Skal du ha noe mer stabilt er neste størrelse flytebrygger. Jeg har padlet en god del båter med 60 cm bredde og den type cockpit, og for meg blir det som å kjøre med for store sko og for lange slalomski. Det kipper og er lite lekent. Jeg er 1,78 og 80 kg. Disse båtene er tungpadla, har lav maksfart, har breiere og mer ineffektivt åre isett og man skramler rundt inni dem når man padler parallelt med bølgene. Du vil hente utrolig mye på å gå ned litt på bredden, f.eks til 55-56. Bittelitt mer utfordrende i starten, men gir så mye mer tilbake, bedre åreiføring, bedre i grov sjø, mykere gange, bedre balanse når de ikke er lastet, mer fartpotensial og ikke minst bedre feeling/kontakt med båten, da det er du sammen med båten og åra som utgjør den endelige stabilitet .

Jeg våger meg innpå med en generell kommentar, siden jeg bare har padlet seabirden. Når man skal skaffe seg sin første kajakk blir det gjerne til at man fokuserer litt vel mye på stabilitet. Det er ikke mer enn noen timer på vannet før man opplever at man er helt sikker i båten. Kjæresten min hadde aldri sittet i en kajakk, og ble helt trygg i Seabird expedition (LV) i løpet av ei helg. Sånn i ettertid har vi kommet til at vi nok kunne gått for en smalere kajakk til henne (selv om hun er godt fornøyd med den). Det jeg ville si er altså at dersom du har normal balanse, så trenger du ikke se så nøye på hvilken kajakk som er mest stabil. De er mer enn stødige nok begge disse.

Nei, preliminær testing i sofaen i går kveld tyder på det stikk motsatte - svært mykt og behagelig! Jeg tror bambus er på vei inn for fullt nå - sjekk f.eks utvalget hos Stormberg: http://www.stormberg.com/no/catalogsearch/result/?q=bambus#stormberg_concept=20&gan_data=true Jeg kjøpte forøvig herfra, for å unngå klein dekor på greiene: http://www.optimistofnorway.no/shop/product/t-skjorte-farge-hvit-og-sort?tm=om-oss-kontakt/nettbutikk-voksen Er en viss prisforskjell som jeg håper gjenspeiles i kvalitet

Veldig viktig at man, i en tråd som gir råd til uerfarne om vekt på sekken, gir tydlig uttrykk for at det er snakk om anbefalt vekt i forhold til BMI og ikke reel vekt. Det er like viktig på nevne at online BMI kalkulatorer ikke tar noen subjektive hensyn. 20% av 80kg er 16 kg

Nuuka på 10 måneder er en finsk lapphund som egentlig er min datters, men pga en del omstendigheter har hun nå bodd hos meg siden hun var åtte uker. Energisk, men utrolig snill med både folk og andre hunder. Hun elsker å løpe i skog og mark, skulle bare ønske hun hadde mer respekt for orm! Lettlært og lydig i situasjoner som ikke varer for lenge, men vi har et stykke igjen før vi kan definere henne som en generelt lydig hund. Bortsett fra noen få "spøkelsesnykker" (alderen?) er hun modig og utholdende. Fe-rister, gjerdeklyvere, vann etc. forserer hun uten å nøle. Ingen reaksjon på torden og nyttårsraketter, men hun liker dårlig når det hagler. Er ofte med meg på jobb, da klarer hun å forholde seg til åpen kontordør uten å falle for fristelsen å smette ut i korridoen eller gå på besøk til andre. Også nå jeg tar meg noen småærend til kopimaskinen, kjøkken, toalett osv. Er så smått begynt å jogge med henne, men ikke fortere enn at hun holder seg i trav. Snart skal vi kjøpe kløv og fylle med bobleplast e.l., så får tyngden komme etterhvert.

Forskjellen er omfanget, da må du sammenligne med andre forsøk som f.eks * stemmerett for 16 åringer * direktevalg på ordfører jeg husker ikke flere, men det har ihvertfall vært et fåtall kommuner med på slike forsøk, men da med en grundig evaluering.

Hva med 20% (25% hvis trent) av ideell kroppsvekt (høyde/bmi osv)...?

Hmmm…. Nesten litt trist at jeg prøver å trimme vekta på både utstyr og kropp, for om jeg skulle fulgt logikken til flere av bidragsyterne i tråden her, så kunne jeg bare smelta alle favorittsjokoladene i ei gryte og tyllet suppa i meg slik at jeg ble feit, (eller dvs feitere… ) slik at kroppsvekten økte og jeg dermed kunne bære tyngre sekk.

Joggetur i går på 5,5km og dagen før der på 5,5km. Joggetur 8,2km med Støver jenta og en liten lufte tur med 2 andre hunder på 2km i dag Ny joggetur etter frokosten i morra med min gode følgesvenn

Nå er det nå slik da at også forrige regjering ville kjøre forsøk, også da for på sikt å myke opp forbudene. I de siste månedene har vi jo sett at det er ganske mange som er åpne for å lempe på forbudet, og at det er fler og fler som skjønner at en organisering av scooterkjøring ikke vil være særlig skadelig. Blir det gjort på en god måte så er det også begrenset hva noen spor i snøen skaper At Terje Lien Aasland (Ap) dermed er ute og snakker om en raskere tilnærming til å revidere loven nå er dermed ikke veldig overraskende. Aasland er godt kjent for å ha en annen politisk overbevisning enn sittende regjering, han er til tider omtrent like panisk benektende til at andre partiers mening kan ha noe for seg som enkelte fremfører i denne tråden. Vi har fortsatt en fungerende Fylkesmann i hvert fylke, og det embedet skal også bestå fremover. Dermed vil det nok ikke bli noen manko på kontroll- og ankeinstans i fremtiden heller. Og med en økt formalisering av trafikken blir det også fremtvunget flere bevilgninger til kontrollvirksomhet. Kontrollvirksomheten her i fylket er bra, til tross for at enkelte hevder det motsatte. Med flere løyper på papiret så har også politiet noe konkret å vise til av behov når budsjett settes opp og bevilgningsønsker fremsettes. Hittil så har jo forsøksordningen blitt utvidet omtrent kun fordi Ap i starten satte seg på bakbeina med å revidere lovtekster ettersom de ikke selv styrer skuta. Det er godt å se at sist valg har kommet litt i bakgrunnen nå, og at de ser frem mot neste valg istedet

Det ble mye myggsnakk i denne tråden. Lars Monsen bruker pepperspray som myggolje...

33 liters sekk. Det blir ikke særlig vekt i den. På en større sekk blir opp mot 65 :% av vekta overført til kroppen via hoftebeltet. På en slik minisekk er hoftebelte mer for stabilitetens skyld. Har aldri savnet polstring av hoftebeltet på småsekker.

Noen ganger er det nesten gratis. Fast føre opp og flott renneføre ned igjen. Sol og stilt på toppen, av med skisko og sokker. Kanskje det viser på bildet, en rastunge (sementsnø) frem mot skisporet og hengeskavler på hø side oppe? Jeg hørte bråket fra toppen, best å holde seg midt på breen, på dager som denne. Ceciliekruna.

@ tremon: Jeg ved ikke, om Adidas fås med -8, men princippet burde fungere. Det glas, der går langt ud til siden og bagud, er et solbrilleglas uden styrke. Styrken sidder i et klart glas, som sidder i en indsats inde bagved. Glassene i indsatsen er forholdsvis små, og dermed burde de ikke blive så tykke i kanten - selv ved -8. Jeg bruger selv ca. -3,5.

Rustfri turpanne m/kobberbunn... 15 kr på Fretex, passe djup og virker ok for gass.

Nei, jeg har ingen erfaring med den tarp'n du spør om. Men etter min mening er 1,25kg dobbelt så tungt som det trenger å være..... Mye å velge i fra utlandet som er både bedre (mer gjennomtenkt design) og lettere Superfly tarp: http://www.warbonnetoutdoors.com/superfly/ Trailstar tarp telt: http://www.mountainlaureldesigns.com/shop/product_info.php?products_id=102 Basic tarp setup: http://youtu.be/UHuUmNOwBAw

Ny ettermiddags/kveldstur i Bymarka. Denne gangen fra Ila-siden. Fulgte driftsveien innover og tok av mot Tyandalsvannet, og før jeg visste ordet av det var jeg på full fart ned mot Trolla der gårsdagens tur startet- Brakk av på stien og gikk i retning Svarttjønna i stedet. Aldri vært der før, så det passet jo fint. Ved denne idyllen av et tjern ble det kafferast. Litt vind ble det der siden det er åpent terreng runt tjernet, men med sommerdunjakka på, var ikke det noe problem. Koselig selskap av et andepar hadde jeg også. Nok en nydelig kveld i bynære strøk.

Flotte dagen måtte bare utnyttes til fisketur! Sekk ble pakket med kaffe, foto og fiskeutstyr! (jervenduken ble også med, da det blåser katter og kuer her!) (turen gikk til paulens geiderøy på Flekkerøya, med nydelig utsikt mot grønningen fyr) Fikk trasket inn til en godplass og rigget stangen med en møresilda svart/sølv holo 15g! Tanken var å traske rundt denne lille øya et par ganger, men med et basseng fult av sjøørreter på opp til 2-3 kg ble jeg liksom stående! Selv om jeg hadde flere takes og følgere, klarte jeg ikke å lande en eneste en, men opplevelsen var god allikavel:) Kommer tilbake med fluestangen til kvelden;) (godt jeg fant meg en plass i le, ellers hadde jeg måttet pakke ut jerven)

Mens vi er inne på det. Det er vel på tide å starte en karmatråd (en enkel Pay-It-Forward tråd).

Jentungen på vei til topps på vår lille topptur i påska. Greit vær, perfekt føre.

Litt dårlig liste, men der er den i hvert fall. Blir stadig gjort endringer. Kommer til å bruke en liten tarp mer på tur nå, og skal prøve meg litt fram med hjemmelagd spritbrenner. Sparer noen gram der. Med vedlagte pakkliste var vekt uten mat i underkant av 4.5 kg. Jeg mener at det ikke er ekstremt sparsommelig. En helg i nordmarka skal ikke kreve all verden. Omtrent samme mengde utstyr brukte jeg på jotunheimstien i høstferien. Fungerte utmerket.

Det er helt korrekt. Nå er det vel få GPS-enheter som koster så mye mer enn rundt 3000 kr, så med mindre du skal handle veldig mye annet, så er ikke dette noe problem. Du går bare på grønt når du skal igjennom tollen. Handler du for mer, så må du gå litt fortere, og se litt mer uskyldig ut når du går igjennom grønt.

Samme her. Jeg er verken stor eller kraftig, men for meg er det avgjørende å ha en god sekk som er riktig for ryggen min, med gode skulderstropper samt et bredt og godt hoftebelte som bærer og stabiliserer. Er sekken i tillegg pakket med riktig fordeling av tyngde og innhold , betyr dette mye mer enn antall kilo på vekta. Man kan like gjerne bære på seg skader med lett belastning som sitter feil på ryggen og er galt pakket, som en tung sekk alene.

Jeg pleier å si at hvis man ikke er så veldig vandt til å bære sekk så bærer menn 20% av kroppsvekta og damer 15%. Hvis man har trent en stund, med sekk, vekter teller ikke, og er godt vandt til å bære sekk så bærer menn 25% og damer 20% av kroppsvekta. Jeg har erfart hva som skjer hvis men er sterkere i hodet enn i beina. En liten uke med 22 kg på ryggen, for liten trening og 8 - 10 timers dagsmarsjer resulterte i at ryggen sluttet å verke etter 3 dager og menisken i venstre kne sprakk etter 4 dager. Dag 5 og 6 var ingen fornøyelse, alene på fjellet med sprukket menisk. Men nu går alt så meget bedre som han sa gamle Willoch, nå har jeg vert en tur innom en klinikk i Bergen og der fikset de menisken min. Så nå, hvis jeg ikke er "for tøff i trynet" så går det som en drøm over både stokk og stein. Men nå trøbler det andre kneet også og hvem vet, kanskje må det også under kniven. Dette er bare en liten advarsel til de som har sett for mye på Lars Monsen og 71 grader nord. Blir lasset for stort så må noe gi seg, og knærne er et svakt punkt.

40 kg? Har du både peis og køyeseng i sekken?

Onsdag 28 juli hadde jeg pakket ferdig en 30 kg tung oppakning med telt, mat, kokeapparat, sovepose, liggeunderlag og fiskeutstyr. Været var strålende å gå i, og skoglandskapet og fjellet viste seg fra sin beste side. Jeg hadde på forhånd bestemt meg for å gå ca 10 km inn til foten av Selslinatten. Jeg visste turen inn til Selsli ville gå mye i bratterreng. Turen starta på 450 m.o.h og jeg skulle opp til 760 m.o.h. Jeg og Easy tok den første delen med ro. Jeg kjente ganske fort at jeg hadde sekken på ryggen og at formen helt sikkert kunne vært litt bedre, men staheten og gleden av å komme inn i et folketomt området, fikk meg til å overse og glemme smerten i skuldrene og beina. Da vi kom inn på Løkjestulåsen så lettet det en stor Tiur fra blåbærmyra kun noen få meter foran føttene våres. Det er helt magisk å få en så stor og majestetisk fugl på så nært hold. Da vi kom innover mot Havsteinbu og foten av Solfoknatten, så skjønte jeg at vi hadde kommet inn i storfuglens rike, vi hørte for det meste storfugl men fikk også se flere storfugl lette i disse fantastiske myrområdene. Her bør sjansene være store for å få med seg en leik eller to på våren. Etterhvert åpnet landskapet seg mer og mer og bjørka og furua blei mer og mer krokete, da var det to letta turgåere som forsto at nå var det ikke langt igjen til vi var oppe på Selsli. Etter en drøy kilometer til så kom vi endelig frem til Selslihytta, herifra hadde jeg pekt meg ut noen fjellvann som jeg ville forsøke fiskelykken i. Spesielt ett vann hadde jeg pekt ut til leirplass. Med krampetendenser i låret og en smule sliten hund og eier så kom vi fram til fjellvannet jeg hadde pekt meg ut. Da var det bare å ta en kort pust i bakken før fiskestanga skulle klargjøres og teltet settes opp. Det var enormt med mygg, i størrelsesorden som vi kun ser på fjellet, så bålet måtte også etableres fort, for myggmiddel hadde jeg selvfølgelig glemt, igjen... Det var blitt meg fortalt at Fjellvannene her oppe kunne være fisketomme, så det var ikke en veldig optimistisk fisker som satt de første timene bak fiskestanga uten å se ett eneste vak, men da mørke kom sigende på så hørte jeg flere store vak og optimismen steg noen hakk igjen. Ved midnatt var både hund og eier så slitne og trøtte i kroppen etter 10 km vandring at da fristet soveposen så mye at vi krøyp inn i teltet og tok kvelden som vassfis. Torsdags morgen så våknet jeg og Easy til en umisskjennelig lyd. Regnet nærmest pisket mot teltduken og jeg vurderte å gjøre om planene jeg hadde for dagen, og heller ligge "værfast" til eventuelt bedre vær. Det fristet ikke mye å pakke ned det våte teltet og vandre videre med såre skuldre og støle bein. Jeg angret akkurat ikke på den planen, for utpå formiddagen så gikk jeg ned til vannet for å sjekke marken på stanga. Mens jeg sveivet inn så kruset det i vannet bak marken og en flott fjellørret fulgte etter marken. Den tok marken kun fire meter fra land, og tok med seg dupp og krok til bunns, og jeg skjønte straks at denne må jeg jobbe med for å få landet, for maken til sprek fisk er det lenge siden jeg har kjent på stanga. Etter flere utrusinger så fikk jeg endelig tak på den inne ved sivkanten på vannet, og lykken var stor etter at den første ørreten på 800 gr var på land. Etter at jeg hadde jobbet med å få opp fisken, så hadde jeg blitt dyvåt på beina og avgjørelsen om å bli ved dette vannet til fredag, da jeg kun hadde med meg ett ekstra skift var i grunn ganske enkel. Resten av dagen, kvelden og natta så regnet det ustanselig og fisket ble derfor lite effektivt. Mesteparten av tiden ble tilbrakt i teltet med en radio som såvidt klarte å overdøve piskregnet ute. På fredags formiddag så lettet heldigvis regnet og da bestemte jeg meg for å fiske mer intensivt. Jeg forsøkte å kaste med litt forskjellige sluker. En enorm fisk fulgte etter den ene sluken og slo til akkurat i det sluken forlot vannskorpa helt inne ved land, men falt like raskt av som den hugde til. Jeg forsøkte derfor mark og dupp igjen, mens jeg småpakket litt utstyr til hjemreisen. Kun to minutter tok det før duppen forsvant ned mot bunn og stanga nærmest vrengte seg. Jeg kjente straks at dette var en mye større fisk enn den jeg fikk dagen i forveien. Jeg hadde fisken inn ved land fire eller fem ganger, men hver gang så ruset den ut og ned i dypet igjen. 10 minutter måtte vi kjempe mot hverandre før jeg endelig fikk fisken inn i det samme sivet som jeg landet den forrige fisken. Skjelvende på hånda så fikk jeg tak i ørreten som veide 1,5 kilo ferdig rensket. Da gjensto det bare å pakke utstyret og komme seg ned til Lisleheradmarka før ettermiddagsbygene skulle komme. Det ble en våt opplevelse, da stiene hadde blitt til bekker, bekkene hadde blitt til små elver og myrene lå som våtmarksområder. Det var en god del lengre å gå enn det jeg hadde regnet ut på forhånd. Hele 12 km ble det ned igjen til Dårstul, da privatsjaføren vår kom å hentet oss. Hjemme så kontrollveide jeg fisken og tenkte tilbake på en fantastisk tur som jeg garantert skal gjenta, men da skal jeg følge mer med på værmeldingen. Ønsker du å se turvideo fra denne turen også? Trykk på linkene: Selslifjellet Del 1 - http://www.youtube.com/watch?v=XRZ4QjrbzQE Selslifjellet Del 2 - http://www.youtube.com/watch?v=PE715jJ1H2g