Vinnerliste

Var finvær i går, så jeg tok en liten tur til Langvannet øst for Østmarkskapellet. Det er med andre ord i Østmarka Annet enn det var det ikke mye spennende å fortelle. Kåttelætta på bålet til middag og downmat under åpen himmel. Ble relativt kjølig på natten. Ikke heeelt sommer enda. Standard bål og kjele bilde: Frosty Osprey

Flott program i kveld! Er med å vise den store variasjonen i skandinavisk natur. Sleit med å treffe sikkert denne gang.

Kom akkuratt hjem, og da lå det en pakkelapp fra zpacks i postkassa. snudde selfølgelig, og plukka opp pakken på posten. Kjøpt meg en zpacks 20fahrenheit, xxl long, xx-wide pose, totalt, så kom den vell på ca 3500kroner. har selvsagt krabba nedi posen, og synes den er sånn passe stor. Har en alta wide, som kansje er hakket for stor, men denne er jo helt super. lett er den og! Da blir d zpacks-testing i påska

Kart på tur er en selvfølge om man oppholder seg i ukjent terreng. Først og fremst for å finne frem naturligvis, men også for å kunne planlegge ruta bedre, for å gå utenom stup og andre risikofylte farer. En kartmappe og et turkart veier fort 200-300 gram og er i seg selv ikke all verden, men er du på jakt etter å kutte på vekta, så er det enkelt å spare inn litt. Et turkart inkluderer store områder man ikke har behov for, så jeg printer kun ut det kartet jeg trenger for ruten på ut.no. Jeg laminerer det og sitter igjen med et vanntett kart på 17 gram inkludert reimen til å ha rundt halsen. http://uteligger.com/wordpress/?p=1500

En kjeft kaffe på siljuknatten idag

Ettermiddagstur til Storeknuten i dag. Måtte nyte godværet mens det enda varer. Var litt for sene til å få myk snø ned igjen, begynte å fryse på så ble noe hardt, men flott tur uansett og god trim

For 9 år siden la jeg ut på en tur utenom det vanlige. Jeg gikk i tre dager og to netter med utstyr for under 1000 kroner. Igjen og igjen spurte jeg meg selv: Hvorfor gjør jeg dette? Ikke var det et veddemål, ikke hadde jeg noe å bevise, og for å gjøre det komplett så fortalte jeg aldri noen om turen. Så hvorfor gjorde jeg det? Hvorfor gikk jeg på tur med utstyr for under 1000 kroner? Jeg har fremdeles ikke noe godt svar. (På grunn av lengde og formatering anbefales artikkelen å leses på bloggen) Utstyrshysteri Det hele startet med at jeg kjedet meg en sen sommerkveld. Jeg klikket meg rundt på nettet og havnet på diskusjonsforumet til magasinet Friluftsliv. Der fant jeg en tråd med tittelen «Utstyrshysteri», eller noe lignede. Det var den samme diskusjonen som har pågått på nett helt siden noen fant ut at det var lurt å putte en spiss stein fremst på pilen. «Trenger en skalljakke til 4000 kroner, eller holder det med billigklær?». «Da jeg startet med friluftsliv…». Holder det med en Ludviksekk til 100 kroner på tur? Noen hadde luftet tanken om en tur med utstyr for under 1000 kroner. Jeg leste, og kommenterte at en lett finner en brukt Ludviksekk til 100 kroner. Flere kommenterte med hva en kunne finne billig, og hvor unødvendig det var med skikkelig utstyr. En tanke snek seg inn i bakhodet. Jeg skrev det ikke, men der satt jeg og ga «gode» råd om ting jeg ikke hadde forsøk, og det var sikkert mange andre som gjorde det samme – snakket om ting vi egentlig ikke hadde erfaring med. Var det derfor jeg dro på tur? Tja, egentlig ikke. Saken var den at jeg hadde en gammel Ludviksekk i kjelleren, og, som sagt, så kjedet jeg meg. Et realitykonsept: Tusenkronersturen Etter å ha lest ferdig snurret tanken om en tur med utstyr for under 1000 kroner fortsatt i bakhodet. Dette kunne være en ide til en realityserie: Deltagerne får utlevert et kart med inntegnet rute og tusen kroner til å skaffe det nødvendige utstyret. I hodet mitt hørtes det ut som en god ide der og da, så jeg tenkte: «Hvorfor ikke? Jeg gjør det». Jeg fant frem notatboka, og utvidet realitykonseptet stadig mer. Noen regler må en jo selvsagt ha før en kan legge ut på tur: Du skal gjennomføre en tur langs ruten som er tegnet inn på kartet. Turen skal gjennomføres alene, og uten assistanse fra andre personer. Du får 1000 kroner, og skal selv skaffe utstyret til turen. Du velger selv hva som du skal ha med, og hvor du handler utstyret. Det skal maksimalt være 20 ting med på turen. I tillegg til utstyret skal det være med mat og en sikkerhetspakke. Dette er ikke med i beløpet, men må få plass i sekken. Det skal være med et kamera til å dokumentere fadesen. Ut på handletur Dagen etter fant jeg frem et ark, og satte opp en handleliste. Så startet første oppgave: Skaffe turutstyr for under 1000 kroner. En presenning fra Felleskjøpet er billigere en et telt, så det valget var enkelt. Det er mange steder en kan finne billig turutstyr som holder for en tur eller to. Blant mye skrot på Fretex og loppemarkeder ligger det enkelte brukbare ting. Europris, Biltema og andre billigbutikker har gjerne ting de kaller for friluftsutstyr. Går en innom et militærutsalg koster det ikke mye for gammel og brukt utstyr. Jeg startet med å ta turen til en butikk med gamle militæreffekter litt utenfor Molde. På militærutsalget fant jeg tykke ullsokker, solide støvler, en ny feltbukse og litt annet utstyr som ikke en gang forsvaret ville bruke lenger. Deretter gikk turen videre til Europris og Felleskjøpet for å se om jeg fant noe som kunne brukes på turen. 2 timer senere hadde alt jeg trengte for tusenkronersturen. Utstyrslista ved start I god Thoreau stil førte jeg nøye regnskap over alle utgifter til tusenkronersturen. Noe av utstyret lå allerede og støvet ned i kjelleren, så det sjekket jeg bare prisene på. Klær Underbukse: Sjekket billigste på Europris og brukte en fra skapet: 20 kr T-skjorte: Reklameskjorte: gratis. Ullsokker: Solide ullsokker fra forsvaret: 30 kr Bukse: Eldre modell feltbukse fra forsvaret, ubrukt: 100 kr Skjorte: Eldre modell arbeidsskjorte fra forsvaret, brukt: 75 kr Jakke: Regnjakke med kamomønster, brukt: 75 kr Genser: Forsvarets ullgenser, brukt: 100 kr Hodeplagg: Svensk feltlue, ny: 50 kr På beina: Viking slagstøvler fra militært overskudd, ubrukt: 150 kr Utstyr Sekk: Forsvarets Ludviksekk brukt av 66 Johansen fra Alta: 100 kr Sovepose: Brukt militær kneppepose med tre lag: 90 kr Kniv: Morakniv med rødt skaft fra Europris: 27 kr Presenning: Grønn, 3x5m fra felleskjøpet: 50 kr Tau: 10 meter fra Europris: 30 kr Myggolje: STOPP fra Europris til: 40 kr Fyrstikker: Hva koster en pakke? 5 kr Toalettpapir: Stjal noen meter fra et offentlig toalett: Gratis Vannflaske: Tom saftflaske, panten er 2,50, men ble pantet etter bruk: Gratis Kokekar: Hermetikkboks med spagettigryte: Gratis (mat) Regnskapet for hele turen ble: Klær: 600 kroner Utstyr: 342 kroner Totalt: 942 kroner Så med utstyret på plass, og penger til overs, var det tid for å pakke sekken og stikke på tur. Jeg fant, jeg fant Neste dag tok jeg sekken på ryggen, gikk ut bakdøra og var klar for et mikroeventyr. Det tok ikke lang tid før jeg gikk forbi noen rester etter et sauegjerde. «Jeg fant, jeg fant», sa jeg som Espen Askeladd i eventyret, og plukket med meg litt streng fra gjerdet. Strengen kunne helt sikkert brukes til noe senere. Litt stålstreng kan sikkert brukes til noe. Fem timer senere var jeg fremme ved Langdalsvannet og spente opp presenningen som en gapahuk, før jeg sanket ved til bålet. Med stor grundighet sorterte jeg veden etter størrelse og bygde opp et perfekt bål. Never i bunn, tynne kvister, litt tykkere kvister, og et godt lager av grovere kubber for å fyre ut over kvelden. Deretter var det bare å sette fyrstikken bort til neveren og se flammene spre seg. Stolt over å ha fyrt bålet med en fyrstikk fant jeg frem boksen med Spetti for å lage meg et kokekar. Først brukte jeg Morakniven til å åpne boksen, så kom strengbiten fra gjerdet til nytte. Jeg laget et hull i hver side av boksen, og bøyde strengbiten til som hank. Mens kveldens middag putret over flammene, spikket jeg en liten skje av en bjørkekvist. Skjeen fungerte bedre enn Spettien smakte, men jeg ble da mett av en liter ubestemmelig pasta imitasjon. Etter middagen rullet jeg ut min nye trelags sovepose til 90 kroner. Modell 1945, stod stemplet på trekket. Den ble et tykt og behagelig underlag resten av kvelden mens jeg lå i gapahuken og stirret inn i flammene. Bålkveld. Til slutt var veden oppbrent, og jeg krøp jeg ned i soveposen. Eller, navigerte meg frem mellom lagene, til jeg omsider fikk alt på plass, og kunne strekke meg ut. Gnagsår og leverposteikaffe Morgenen etter kastet jeg sekken på ryggen. Den kjentes lett ut, helt til den traff mine såre skuldre og frembrakte et umiddelbart flashback til aspiranten. Så inderlig godt husket jeg hvordan vi hatet Ludviksekken, og jubelen den dagen vi ble tatt opp på oppklaringslinja og fikk utlevert Reckon Pack. Reckon Pack med polstrede skulderreimer og skikkelig hoftebelte. Aldri mer skulle vi bære på en Ludviksekk med skolisser til skulderreimer. Jeg fortrengte flashbacket og satte i marsj mot Lunddalsvatnet. Turen videre gikk gjennom fuktig myr, og mine nye flotte Vikingstøvler kom til sin rett. Jeg kunne vade over små bekker og holdt meg både tørr og varm på beina. Grepet var ikke like imponerende, så da det begynte å gå nedover forsvant beina under meg og jeg endte på ræva. Etter noen timer merket jeg at støvlene, med stor iver, hadde gnagd seg inn i hælene. Etter hvert hadde blemmene vokst seg til respektabel størrelse, så etter at gapahuken var satt opp ble jeg sittende med bare føtter ved bålet resten av kvelden. Kaffekopp hadde jeg glemt på utstyrslista, selv om jeg kunne tatt med en snyltekopp uten å sprenge budsjettet. Dermed måtte jeg improvisere. En bjørkegrein med passende vinkel ble splittet og tilpasset slik at den fungerte som en hank på en tom leverposteiboks. Første koppen hadde en tydelig bismak av tidligere innhold i koppen. Leverposteikaffe. Etter et par kopper var det slutt på bismaken, og jeg kunne nyte ekte bålkaffe resten av turen. Etter turen Dagen etter lå jeg lenge før jeg pakket sammen og gikk hjem igjen. Ludviksekken ble satt bakerst i boden, og der ble den stående til jeg flyttet noen år senere. Utstyret hadde fungert fint på tur selv om jeg savnet polstrede skulderreimer, hoftebelte, telt med myggnett og gode sko. Uka etter pakket jeg sekken og reiste på fisketur i Sunndasfjella. Ludviksekken fikk stå i fred innerst i boden med alt utstyret urørt. Turen ble gjennomført med telt, skikkelig sekk og gode fjellsko som ikke ga meg gnagsår, helt uten dårlig samvittighet. På nett fortsatte diskusjonen, og redaksjonen i Friluftsliv hoppet på ideen om en tur til under tusen kroner. Det endte senere i en serie spredt ut over tre nummer av magasinet. En lignende artikkel uten beløpsgrense har også endt opp i Fjell og Vidde, der det handlet om brukt utstyr fra brukthandel. Loppemarked er enda ikke brukt, så den kommer snart. Alle disse artiklene handler om det samme. Noen som har utstyrsboden full prøver å vise at en ikke trenger nytt og flott utstyr for å dra på tur. Utstyrshysteri og anti-utstyrshysteri Debatten om hva en trenger på tur er like gammel som menneskeheten, tror jeg. Helt siden en kreativ steinalderjeger banket til en flintstein og satte den fremst på en pil har debatten rast. «Vi greide jo å fange dyr før, så hvorfor skal vi lage nye piler?», var helt sikkert den første reaksjonen fra resten av jaktlaget. Diskusjoner om utstyrshysteri er en gjenganger på nettforum om friluftsliv. I frustrasjon over at folk stadig skal ha noe nytt, forsøker noen å gjenskape utstyrshysteriet med motsatt fortegn. Dermed er debatten i gang. Utstyrshysteri eller anti-utstyrshysteri, kall det hva du vil. En trenger ikke å bytte jakke hver gang det kommer en ny farge. Samtidig er det like meningsløst å hevde at en ikke skal kjøpe kvalitetsutstyr. Det er mulig å tenke kritisk over hva en har behov for, uten å gjenskape utstyrshysteriet med motsatt fortegn. Det handler om å velge det en selv er komfortabel med. 9 år etter tusenkronersturen Jeg fortalte aldri noen hele historien den gangen jeg var på tur, men lot den støve ned i turdagboka. 9 år senere ligger jeg med feber og leser i den gamle turdagboka fra 2005. Mellom en tur på Hardangervidda og Dovrefjell finner jeg notatene fra turen. I turdagboka står historien med realitykonsept, detaljert budsjett og tanker om utstyrshysteri. 9 år senere tenkte jeg det var tid for å dele historien, til skrekk og advarsel for andre som måtte ha lignende tanker. Jeg vet enda ikke hvorfor jeg gikk turen. Det eneste jeg er sikker på er at jeg brukte flere hundre kroner på utstyr jeg aldri brukte igjen. Og så kjedet jeg meg den uken. Vis hele artikkelen og flere historier på bloggen

Rolig rusletur nedover Nidelva bare. Lei sukkersnø i marka og gidder ikke finne frem skiene for å lete opp noe snø i år.

En tur i Drammensmarka/Finnemarka. Ikke stort å si om det. Hengekøye og enkle gleder . Krølla måtte ta vendereis da magan var i ulage. Ett lite bål for varme og matlaging. Bilder lasta jeg opp på bloggen min sia det ble en del. Kompis komenterte da jeg traff han på vegen hjem at jeg oste bål

Var i Stussdalen for å sjekke forholdene i dag, då eg er i omtrent samme situasjon som deg. Kun snøflekker igjen der sola ikkje når til, men tynn is på sætravatnet. Synes området var så fint at min neste tur går garantert der. Er bilvei og parkering heilt opp til sætrevatnet, er på privat område så ta med kontanter for parkering. Nedre sætrevatnet, ved den nedbrente bjørn west-hytta. Fleire bilder her http://imgur.com/a/ElcrY

Vet ikke om Finn var funnet opp en gang da jeg gjorde dette. Var tross alt i 2005. Brukte heller ikke så lang tid på å planlegge, eller tenke. Er som det står i teksten. Jeg leste på nett, tenkte over saken, noterte ned 20 ting jeg trengte og brukte noen timer på å handle dagen etter, og så var det ut på tur. Ren impulsen en uke da jeg kjedet meg. Fabuleringen om realitykonsept og slikt var et resultat av litt for mange kopper kruttsterk kaffe mens jeg var på tur Jeg er klar over at du har startet en tråd om utstyrshysteri her på Fjellforum. Historien er ikke rettet mot din tråd, men startet som en impulstur etter en diskusjon på det gamle forumet til friluftsliv.no. Turen ble gjort i 2005, og alt som står over (med unntak av siste avsnitt og litt lett redigering) ble notert i turdagboka den gangen. Om jeg hadde et mål om å vise noe med turen, eller historien, var det nettopp det du selv skriver. Utstyrshysteri og anti-utstyrshysteri er like meningsløst. Det står også i teksten: Så får jeg heller beklage om noen føler seg støtt av mine overdrivelser og anstrengte forsøk på humor når jeg nevner steinalderjegeren og pilspissen.

Magasinet selger tomannsteltet CAVE 2 for kroner 269. Løp og kjøp. Så billig at det sletts ikke lønner seg å pakke det ned etter bruk. Ta det med deg på neste festival. Du trenger ikke en gang tørke spy av det. Bare forlat det på festivacampen sammen med resten av skrotet ditt. Eller på den flotte teltplassen inne i skogen ved det fine vannet sammen med tomme ølbokser og flasker. Andre rydder alltid opp og hiver det på dynga. Herregud så greit vi har det i kjøp og kast boblen vår..........

Veldig bra program og godt å se Monsen tilbake i turform! Navigeringen uten kompass er imponerende!

Monsen viser igjen sin klasse ved å greie å orientere seg i meget utfordrende lende. Flatt skogs-og myrterreng er vanskelig! Virkelig et par perler han campa i da. Idylliske steder ved vann og elver som plutselig dukka opp inni skogen. Jeg håper han blir sendt lengre nordover snart, er jo der den virkelige villmarka befinner seg.

Har hatt et lignende telt i 10 år. Aldri impregnert det, og i bruk av ungene i alll slags vær hver sommer. De kommer hjem like tørre hver gang... Biltema har foresten et telt ned i 149 kr...

Greit nok program fra Hærjedalen i kveld. Men for meg alt for kjedelig natur. Myr, skog og noen småkoller. Gå i flere dager uten å se et eneste fjell. Nei takk.

En Exped downmat 9 vil sikkert være et godt valg. Da sover man like komfortabelt som i senga hjemme og det gir også maksimalt isolasjon mot underlaget. Ikke pump disse altfor hardt, de er mest komfortable når de ikke er maks pumpet opp.

De letteste dynafit bindingene er vel det som må være mest egnet. Men da må du også ha en plastsko med feste for techbinding. Blir ikke helt billig, men dette er nok lett nok til å også kunne brukes til litt lengre turer selvom hovedformålet er å gå opp på en topp og renne ned igjen. http://www.vpg.no/Avdelinger/Ski/Bindinger/Skibestigningsbindinger/Dynafit-TLT-Speed-Turn-uten-stopper-149949-p0000094286 http://www.vpg.no/Avdelinger/Ski/Støvler/Randonèstøvler/Herre/Dynafit-DyNA-PDG-29-5--162441-p0000205704

Ja det er for jævlig at folk får lov å skaffe seg billig turutstyr...

Endelig noe som er billig her i landet.

Har foresten en liten ide til en sånn mikroekspedisjon her. 50 mter fra stueveggen renner det en bekk som kommer fra fjellet over her. En artig ide hadde jo vært å følge bekken til kilden, siden jeg vet at den kommer fra en kilde Kan bli en artig rusle tur oppover bekkejuvet det, med litt småklatring og kjempeutsikt over Vågsfjorden og Tjeldsundet...vet om en liten trollskoglund rett under tregrensa hvor jeg kan overnatte i hengekøya...er nok pass sliten når jeg kommer dit Får gjøre det til en minmalist-tur, med hjemmelage hengekøye av fallsjermsilke, fjellduk som sovepose, og poncho som tarp. Men lar det nok bli sommer først...ha ha

Tøft Terreng i parkveien 19 ( Oslo ) har fortsatt endel utstyr igjen til 50 og 70 % prisavslag. Bla mye dunjakker, noe skiutstyr, terra nova telt, pariserpulker, artic bedding, pulkposer og både dun og fiber soveposer. Bla fikk de inn en WM Alpinlite "6 i dag, den ble byttet inn mot en WM Versalite

Apropos standarder og vinterekspedisjoner...

Jeg synes det er forfriskende med folk som bidrar til forenkling av denne debatten som etterhvert har dratt seg helt over i det rene vanvidd. Personlig sliter jeg stort med purister, ekstremister og generelle kranglefanter av arten som har tatt over helt i denne tråden, og jeg anbefaler advokat Brage å prøve å skjønne hva andre sier - ikke bare være så opptatt av eget budskap.... men det er vel for mye forlangt? Kranglefanter, og i særdeleshet nevnte advokat, er forøvrig også en vektig grunn til at jeg ikke lenger bruker fjellforum. Jeg til dags dato vært mer plaget av troll på fjellforum enn scootere i naturen, og fra det jeg kan se her - så tror jeg trollene kommer til overgå scooterkjøringa også i fremtiden. Lykke til

Hvis du ikke kan betale en arm og et øye for å leie en hytte i påsken så kan jo Bergen Turlag være et alternativ. Sjekk opp om de har noen hytter / hus som passer. F.eks. så har du Hallingskeid ved Bergensbanen, over tregrensa, men bare 200m fra jernbanestasjonen. Noen lokallag av Turistforeningen har hytter eller hus som leies ut til familier eller små grupper, men jeg vet ikke hva de har i Bergen. Stavanger Turistforening har f.eks. Gaudland i Sokndal, http://www.stavanger-turistforening.no/cabin.php?ca_id=545 og Nodhagen på Bersagel utenfor Sandnes. http://www.stavanger-turistforening.no/cabin.php?ca_id=1853 Ellers så var jeg medlem av Røde Kors Hjelpekorps fra jeg var 17 år og da hadde jeg verdens billigste påskeferie, på Rødekorshytta midt i det populære påskefjellet hvert eneste år i over 20 år. Jeg vet ikke hvor Bergen Røde Kors Hjelpekorps ligger i påsken, men hvis du blir medlem der så kan det hende at både påskeferien og mange andre helger er sikret i tiden fremover. Selvfølgelig må du da også delta i tjenesten deres og hente hjem brukne armer og bein, men vanligvis er det også mye fritid innimellom.

MSR Carbon Reflex 3 ser ut som en tro kopi av Exped Venus II, en meget bra design.

Det er helt greit at noen tar på seg å si hva de mener om fokus på utstyr. Selv har jeg ikke noen sterke meninger om den saken, annet en at jeg ikke handler annet en det jeg har behov for. Ting repareres om det er mulig, og byttes når det er utslitt. Burde kanskje tatt med hvorfor jeg valgte utstyret, og min bakgrunn i historien, men det stod ikke i turdagboka. Historien er vel også alt for lang for å leses på nett, selv etter at jeg slettet over halve. Grunnen til at jeg valgte militært overskudd var at det var tilgjengelig på en kort handletur den dagen jeg pakket sekken. Har også erfaring som survivalinstruktør i forsvaret, så var godt kjent med både utstyret og det å gjøre det enkelt på tur.

Artig at du kommer med dette nå. Har tenkt på det samme flere ganger i det siste, sånn alt i alt synes jeg utstyrlisten din så grei ut. Men hadde prøvd meg på finn`s "gi bort" og fått meg et par M77(E.l) og en slaskete gammel Bergans/TNF sekk, da ikke av Ludviktype, den leksen på rekrutten er ikke glemt.

@brage Det var ikke snakk om å opprette en "pro-nettside" . Det var snakk om å opprette en nettside for å registrere ulovlig snøscooterkjøring, med dato, bilder og stedsangivelse etc.

Har blitt litt for glad i komfort med årene, så har ikke planer om å prøve på vinteren. Men skulle nok latt seg gjøre, så lenge en kunne fyrt stort nok bål

Var på tur til Austlendingen 812 moh i kveld, fantastisk solnedgang. 2 timer 15 minutt opp, ca 1 time 45 minutt ned. Blir nok bedre sko samt noko varmt å drikke neste gong. Tok ein selfie og nokon fleire bilder på turen, sjekk https://www.flickr.com/photos/erlnd/ om du er interessert

Et lignende forslag kom for sikkert 40 sider siden. Det er for mange innlegg her til at jeg gidder lete meg fram til det igjen. Men hvorfor skriver du at det var en god idè for så å skrive at det er en meget dårlig idè? Det bekrefter jo bare det jeg mener om at om et forslag er bra eller ikke avgjøres på grunnlag av hvem som kom med forslaget og ikke forslaget i seg selv.

Har du egentlig lest det @Elisabeth-81 skrev ? Hun har ikke sagt at hun er imot forslaget til en slik nettside. Hun stiller derimot spørsmål ved at denne ideen når den blir framsatt av en som er imot den nye prøveordningen blir applaudert, men da den samme ideen ble framsatt av en som er tilhenger av den nye prøveordningen så fikk ideen motsatt reaksjon.

Aleksander Gamme har visstnok sagt i en avisartikkel at: Begrepet "ekspedisjon" er personlig. Det handler først og fremst om å sette nye mål, nå nye horisonter, ta et steg til siden og gå utenfor den verden du ser til vanlig.(Marius Nergård Pettersen, Oslos beste villmark, side 137). Sabla godt sagt, spør du meg.

Mountain Laurel designs duomid. 550 gram, helt grei plass til to voksne karer, kjempeplass til en. Tåler alt av vær.

Familietur til Tangen fort i Langesund på søndag. Fint vær, fint område og fin tur. Å lete etter de mange fossilene som ligger i fjellet der er en spennende aktivitet for små og store. Spesielt når vi har med oss en geolog Fjellet der er blant Norges eldste bergarter, omtrent 500 millioner år gamle, fra perioden kambrium, ordovicium og silur. "populært" kalt Kambrosilur. Helt ytterst på odden for å sjekke vanntemperaturen. Det var kaldt. M/F Stavangerfjord på vei inn i bakgrunnen. Stavangerfjord på vei inn mot sundet. Trilobitt. Veldig, veldig gammelt krepsdyr. Krinoide. Stilk av veldig, veldig gammel vannplante. Alle mann på leit etter noer spennende. Skjæregg. Hjem igjen i herlig vårvær.

Første kanotur på Vigdarvatnet i år. Villmarksstemning selv kort fra sivilisasjonen.

Fra Sessegga i Gloppen, Hyefjorden over kanten her hite. Mot Ålfote-/Gjegnalundsbreen. Gråfjellet bak til ve, med Gjegnabu litt hitover mot hø, oppgang fra Hope via Lavesteinen helt fra ve. Gjegnen gjemmer seg i tåka langt til hø. Skiføre til tusen.

Har et MSR Carbon Reflex 3. Veier 2,1kg, lett å slå opp og meget vindstabilt. Åpning i begge ender så det blir nok oksygen. Brukes mest i høyfjellet da man kun trenger en pressening og litt tau i skauen.

Brukte to dager på å bygge snøhule i en skavel på Dovre igår og søndag, ble rimelig stor. Fikk også besøk av helikopteret fra St. Olavs da noen sikkert hadde ringt inn en mulig hendelse der oppe i en snøskavel på seinkvelden! Ettersom skavlen var solid og trygg måtte også de naturlige hulene inni skavelen utforskes! Undertegnede fotografert for en gangs skyld! Snøskavel-hula! Hovedutgangen av den hula vi gravde med Drivdalen der nede Nød-utgangen til vesntre, hovedutgangen nede til høyre. Etter 10.5 timers graving så det slik ut.

Spør du meg, er det snarere omvendt.