Vinnerliste

Har jeg tolket deg og flere innlegg helt feil når jeg trodde at dere mente at dette tilbudet (som jo var alt for godt til å være sant) burde fortsatt ut året? Når Fjellsport sier til meg på telefonen at de på svært mange ordrer til brukere hos oss har solgt med direkte tap - hva skal jeg svare på det? Skal jeg forlange at de skal fortsette å subsidiere brukere her fra Fjellforum? For meg blir det fullstendig feil - og de vel ga et veldig godt plaster på såret. De har ikke brutt noen avtale med oss og den avtalen vi hadde var svært uvanlig og helt urimelig for dem. De ble som jeg har nevnt før - oppmerksomme på det når jeg sendte ut den eposten - greit nok. De som benyttet seg av det fikk mange gode kjøp og det var over svært lang tid - hele 4 måneder. Jeg har en liten bug så jeg får ikke fjernet annonsene fra fremsiden for sponsorene - men det skal jeg fnne ut av i morgen

Innledning ... en kjapp titt på Google maps; hold til høyre rundt det første vannet forså å krysse gjennom skogen til leir-plassen – easy as, tenkte jeg. Hauktjern ligger tross alt nesten i byen, så med en plan om tidlig avreise og rutebeskrivelsen mentalt lagret var alt lagt til rette for en kjapp spasertur i dagslys og fritt valg av innbydende furulegger. Kapittel 1 - Fanget Fredag 15.40 Planen om å resie fra jobben før 15 røk da innboksen formerlig eksploderte idet amerikanerne kom på jobb...... 14.50 ble til 15.10 som ble til 15.40 før jeg endelig kom meg avgårde. Kapittel 2 – Endelig fri Fredag 16.05 Et klikk fra nøkkelen og bildørene er låst. 48 timer gratis parkering - sweet. Jeg nikker fornøyd, slipper nøkkelen ned i lomma og entrer lysløypa rett øst for parkeringsplassen. Grusveien nedover var frossen, og jeg registrerer noe overasket at det ligger is på vannet allerede – skulle jeg tatt med vann alikevel ? Hagla ligger igjen hjemme, men jeg har med kniv, så hull på isen skal jeg vel alltids klare å lage. Det hadde vært enklere med hagle. Kunne kanskje kommet i avisen også. Kapittel 3 – En dragning mot skogen Fredag 16.10 Mitt instinkt om å holde til høyre ble utfordret nesten umiddelbart med en avstikker. Fra stor grusvei til en litt mindre en, som snart ble til bratt traktorvei hvor rennende vann hadde funnet sin vinterdvale i frosne hjulspor. Det begynte å snø og idet jeg nådde toppen av bakken ble jeg ønsket varmt velkommen av et lokalt lavtrykk med kuling i kastene. Minst. Og sannelig skrudde ikke noen av lyset også. Frem med lue og hodelykt, no worries. Lysene fra lysløypa og Oslo trengte fortsatt gjennom trærne. Traktorveien ble til et Y kryss og fortsatte som to stier. En mot venstre og en annen mot høyre. Kapittel 4 – Gråbein (i noen kretser bare under navnet mørkredd) Fredag 16.20 Jeg var litt forfjamset for jeg kunne ikke huske dette krysset fra Google maps, men det var i grunnen ikke et vanskelig valg. Så bar det av sted ned mot høyre på stien som forsvant inn mellom granleggene og det dype mørket. Gråbein lusket rundt meg og jeg måtte stadig skremme ham vekk ved å brå-snu meg og lyse innover i mørket. Faren med å gjøre det er, som vi alle vet, at når du da snur deg for å fortsette står han rett foran deg. Det gikk heldigvis bra denne gangen. I alle fall en stund, for om litt dreide stien mer mot høyre og jeg kunne skimte et islagt vann nede til venstre. Dette stemte overhodet ikke med at jeg skal holde høyre og gå rundt vannet, tenkte jeg. Jeg fisket opp mobilen. I og med at vi skulle være i skauen hele helga hadde jeg ladet fullt før jeg forlot jobben og skrudd av Wifi, GPS og datatrafikk for å spare strøm. Problemet var bare at kartet på telefonen plasserte meg mitt blandt lavblokker og rekkehusene på Oppsal. Jeg skal innrømme at jeg ikke visste hvor jeg var, men jeg visste hvor jeg ikke var og det var mellom juledekorerte småhus i en av Oslos drabantbyer. Kapittel 5 – Telefonsamtalen Fredag 16.40 Smart som jeg er hadde jeg lagret nummeret til @tronn før jeg reiste: - Ja det er Eirik - ... ummm...@tronn...? - Ja - ..ok ?....Det er @7homas fra Fjellforum. Jeg tror jeg har gått meg bort... - Hehe, ok, hvor er du nå ? - Hadde jeg visst hadde jeg ikke ringt, men jeg gikk fra parkeringa og tok av første til høyre, inn en traktorvei og nå er jeg på en sti - Du skal gå et stykke på grusvei, det er bare det siste stykket på 5-600 meter som er på sti Fortsettelse følger, i neste episode presenteres bl. a disse nye kapitlene: Kirkeruinene, Foræderen, Turistforeningen, Den forsvunne blå-løypa m.m.

Syntes denne var litt morsom. http://www.5080.no/2013/11/over-400-snoscootere-tatt-av-rovdyr-i-ar/ En dag i -40 og stiv kuling høyt oppe på et fjell vil jeg møte på et monster av en jerv. Eneste utvei er å sloss til en av oss dør. Har også konfrontert morder-tiuren ved flere anledninger.

Tid for hengekøyetreff? Må nok bli ei natt det svinger av, trur eg..

Jeg pleier å si at hvis man ikke er så veldig vandt til å bære sekk så bærer menn 20% av kroppsvekta og damer 15%. Hvis man har trent en stund, med sekk, vekter teller ikke, og er godt vandt til å bære sekk så bærer menn 25% og damer 20% av kroppsvekta. Jeg har erfart hva som skjer hvis men er sterkere i hodet enn i beina. En liten uke med 22 kg på ryggen, for liten trening og 8 - 10 timers dagsmarsjer resulterte i at ryggen sluttet å verke etter 3 dager og menisken i venstre kne sprakk etter 4 dager. Dag 5 og 6 var ingen fornøyelse, alene på fjellet med sprukket menisk. Men nu går alt så meget bedre som han sa gamle Willoch, nå har jeg vert en tur innom en klinikk i Bergen og der fikset de menisken min. Så nå, hvis jeg ikke er "for tøff i trynet" så går det som en drøm over både stokk og stein. Men nå trøbler det andre kneet også og hvem vet, kanskje må det også under kniven. Dette er bare en liten advarsel til de som har sett for mye på Lars Monsen og 71 grader nord. Blir lasset for stort så må noe gi seg, og knærne er et svakt punkt.

Mye gode kjøp på Black Friday. Bare så synd at den skulle samfalle med Blakk Fredag...

Filmen fra ekspedisjonen kommer på TV2 i jula. Her er første bittelille smakebit:

Liker du ikke de nye planene om å gi tilgang til motorisert ferdsel i naturen? Støtt da gjerne dette oppropet fra turistforeningen. http://www.turistforeningen.no/stillenatur/ http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Turistforeningen-i-strupen-pa-Regjeringens-snoscooter-politikk-7385292.html

Og her er traileren: Kommer på TV2 30. Desember.

Å sammenligne en aksjons underskrifter der man vil forsøke å stoppe noe, med en avstemning i en nettavis for eller imot noe som de fleste ønsker velkommen blir søkt... Eneste gode sammenligningsgrunnlag ville vært om det også ble samlet inn underskrifter FOR, med trusselen i bakhånd at dette kunne blitt endret. Da hadde man fått likt engasjement hos begge parter. Svært få som gidder å engasjere seg i noe de tror de får uansett. Underskriftskampanjen som går nå har enda et godt stykke igjen før det er 1% av befolkningen som har gitt sin underskrift....

Jeg skjønner ikke helt diskusjonen Hva er valutaen i Norge, Prosent eller Nkr? For meg er det prisen som gjelder, ikke hvilken rabatt jeg får. Enkelt sagt; Hvem er billigst...?

Samme her. Jeg er verken stor eller kraftig, men for meg er det avgjørende å ha en god sekk som er riktig for ryggen min, med gode skulderstropper samt et bredt og godt hoftebelte som bærer og stabiliserer. Er sekken i tillegg pakket med riktig fordeling av tyngde og innhold , betyr dette mye mer enn antall kilo på vekta. Man kan like gjerne bære på seg skader med lett belastning som sitter feil på ryggen og er galt pakket, som en tung sekk alene.

Eg bær per i dag 1/3 av kroppsvekta mi greit over fleire dagar, og kan også bære så mykje som 50 % av kroppsvekt, men då ikkje over mange dagar, då streikar høgre Akilles. Dette er kapasitet bygd opp over år. Eg er nøye med å variere korleis eg bær sekken. Sent from my C6903 using Tapatalk

Det er sant. En må trene på det man skal gjøre til enhver tid. Skal du bli god i sykling hjelper det lite å bare trene jogging. Selv om du trener opp O2 opptaket og får en bedre kondis som basis så blir belastningen en annen. Selv om jeg trener mye forskjellig så må det å gå med sekk bygges opp hver vår(er ikke så mye ute på vintern). Men jeg tar gjerne en 70 liters sekk som dagstursekk i marka og stapper oppi mat, brenner, ved, klær etc så jeg fort har optil 10 kilo vekt, får jeg litt trening jevnlig.

Personlig mener jeg det er viktigere å være vant til å bære enn at du er godt trent generelt. Ikke misforstå, det er viktig å være godt trent, men det hjalp ikke meg å sykle 5 mil etter jobben annehver dag/ 2500km ila sommeren da jeg tok på sekken og gikk ut fra Spiterstulen. Måtte bare innse mine begrensinger og snu i tide. Ble ikke sliten i musklatur som var trent, men i den som ikke var vant til å bære sekk, nakke, skuldre, armer, korsrygg, hofter, tåballer

Kapittel 12 – Disney on ice Fredag 18.05 Jaja, så var tredje bomtur et faktum, jeg tok det ikke så tungt lenger, bare å snu og følge fotsporene mine tilbake til lysløypa. BANG ! og der lå jeg rett ut på stien. Litt au. Høyre foten traff litt sjult is og skvatt til venstre. Enda en dråpe, men jeg har stort beger. Kapittel 13 – Forræderen II Fredag 18.20 Vel nede på grusveien igjen stopper jeg ved skiltet (tidligere nevnt i kap.8 ). Joda, det sto fortsatt Hauktjern med pil opp den stien jeg akkurat hadde testet. Hauktjern. Rød pil. ”Løype” står det på skrå med liten font. Herregud! Det er skiltet for skiløypa til Hauktjern. Håndflate i panna. Kapittel 14 – Bittert håp Fredag 18.30 Jeg går bort til ruinene igjen, ser oppover stien jeg trodde jeg var smart som gikk forbi halvannen time tidligere og rister oppgitt på hodet. Surt, men nå er jeg i alle fall snart framme. Det er ingen tid å miste - skal man få en bra plass gjelder det å få ræva i gir. Det er tross alt 16 påmeldte i tråden på FjellForum, minus et par som hadde biltrøbbel og noe annet, men 14 hengekøyer – det er 28 bra trær det, i passe avstand fra hverandre og i nærheten av leirplassen. Er ikke sikkert hengekøyeplassene vokser på trær...hmm.... Stien går selvsagt oppover igjen, og jeg hiver inn en ny audition for Bambi, the musical. Denne gangen holder jeg på å sli rett utfor en skrent, men stopper akkurat på kanten. Forrige gang var det hånda som fikk seg en smell, nå var det kneet. Best å passe litt ekstra på videre nå for neste som treffer isen er vel skallen. Kapittel 15 – Monumentet ? Fredag 19.00 På veien oppover finner jeg en enslig vedsekk henslengt mer eller mindre midt i stien. Jeg slenger den over skuldra, men det er kjipt å gå på skakke oppover og med dårlig rygg fra før setter jeg ned sekken igjen etter 50-60 meter. Jeg føler jeg har gått i en evighet da jeg mer eller mindre plutselig er på toppen av åsen. Jeg begynner å bli litt sliten og må ta et par 10 sekunder power breaks på vei oppover. Her oppe, med god utsikt over de sør-østre drabantbyers nattlige utsonderinger, tar vinden godt i klærne. Jeg drar opp glidelåsen i jakka akkurat idet jeg endelig kommer til skiltet @tronn snakket om: ”Farlig terreng ->” Det er tre andre skilt på samme trestamme og en av disse er ”Hauktjern kløftene”... i samme retning som det er farlig terreng. I motsatt retning står det ”Kroktjern” Jeg virrer litt rundt for meg sjøl i 10 minutter og plutselig er jeg usikker på hvilken sti jeg egentlig hadde kommet opp... mørke tanker måtte lokkes vekk med løfte om ehandel fra kartbutikken.no i nærmeste framtid. - Ja @7homas? - Nå står jeg ved det farlig-terreng-skiltet - Ok, da følger du stien til høyre forbi monumentet Jeg lyste rundt meg - Monument? Det var i alle fall ikke noe monument i en radie på 25 meter - Ja, det er rett ved farlig terreng skiltet Ny runde inn i mørket med klementinen jeg hadde teipet til lua uten å se noe jævla monument - Øhhh....ummm....nei, det er ikke noe monument her. - Ok, men du skal ta til høyre ved det skiltet – ikke gå mot det farlige terrenget. - Men det farlige terrenget er til høyre... Samtalen fortsetter en stund uten av vi egentlig sier noe nytt. - Det er masse fotspor på den stien til høyre - Ok, da tar du denne Høyre – det er ikke sikkert dette er et godt valg... Kapittel 16 – Tom tank Fredag 19.20 Ikke lenge etter at jeg har satt avgårde nedover på stien til høyre som vissnok går forbi et monument, noe Speider greier, kommer jeg pinadø til enda et Wfarlig terreng” skilt. I alle dager. Nå begynte jeg virkelig å merke at jeg har hatt på meg sekk i tre timer og ikke spist eller drukket noe siden 12.00. Med sekken på bakken og en neve eller to blandet energi innabords ringte jeg @tronn igjen. Han var på vei oppover fra Sarabråten sammen med @Tor Magnus. Etter litt frem og tilbake blir vi enige om vi skal møtes ved vedsekken. Jeg håper bare jeg tar riktig sti ned igjen... Kapittel 17 – Møtet, også det jævla monumentet Fredag 19.35 Jeg hører stemmer der nede et sted. Nå så jeg et lysglimt også. Tror jeg. Joda, der var det igjen. Jeg stopper for å vente på dem. Føler ikke akkurat trangen til å fortsette nedover bare for å snu og gå opp igjen samme vei. Har i grunn aversjoner mot nedoverbakker – enten har jeg akkurat kastet bort masse energi på å gå oppover eller så venter en slitsom oppoverbakke om ikke lenge, but I digress. Et par minutter senere er de oppe på hylla jeg står på. Vi hilser pent, måler hverandres ansiktspryd og fortsetter oppover stien. @Tor Magnus har vedsekken på toppen av den vanlige ryggsekken. @tronn har en vedsekk i ryggsekken sammen med en masse annet, bl.a en UQ (under quilt) jeg har fått låne av @Tor Magnus. Det tar ritkignok ikke så lang tid før @tronn stopper og sier han lurer på om vi har gått feil... feil, jeg smaker på ordret. FEIL. Really....IGJEN ?! Han forsvinner nedover og ber oss vente. Etter 5 minutter ringer han og ber oss komme nedover, han har funnet riktig sti. I mørket var det visst flere som gikk seg litt bort. Og her, endelig, passerer vi det sagnomsuste MONUMENTET,[edit] - og tro det eller ei - enda et "farlig terreng"-skilt.... og det peker mot venstre....ahhh....nå gir hele kvelden litt mer mening. Kapittel 18 – Landkjenning Fredag 19.55 Den lille kolonnen vår slanger seg gjennom terrenget. Jeg ovetar vedsekken fra @Tor Magnus og den er mye enklere å bære på toppen av ryggsekken enn slengt over den ene skuldra, men det er deilig da vi endelig kjenner lukta av bål og annet fanteri. Vi runder en knaus og der rett forut ser vi tre skikkelser som sitter rundt den blafrende ilden. 40 minutters tur tok 4 timer, men Vinterheng 2013 er i gang ! (og hadde telefonen min lastet kart i tillegg til bare å vise en pil midt på skjermen hadde jeg kanskje truffet mål litt tidligere...) [edit] har lagt til litt tekst jeg ser har falt ut... håper det forklarer litt, hehe Kart, rute inn:

Takk for gode svar, alle! Alle mine primuser fungerer nå perfekt. Nå kan vinterstormer og strømbrudd komme. Ved til ovnen, og primuser til kaffekokinga. Og kanskje det blir en aldri så liten vintertur.

Som tidlegare nevnt er vurderinga av terrenget ein nøkkel ( i tillegg til alder, trening osv). Terrengvurdering er viktig ikkje berre i forhold til kapasitet. Det er også viktig i forhold til å førebygge skadar...feiltrakk i ur med 10 kg på ryggen og feiltrakk i ur med 27 kg på ryggen kan sjå nokså ulikt ut for ein ankel eller eit kne. Når det er sagt har eg alltid synest det har sett snodig ut med desse stavane folk drassar med overalt....ikkje har eg fått til å gå med dei tidlegare heller, gjekk seinare med stavar enn utan, då eg følte eg fekk 4 føter.... Dette heilt til eg av rasjonelle/førebyggande årsaker bestemte meg for å venje meg til det. No tek eg med stavar om sekken overstig 15 kg. Eg tenkjer at det også er viktig å hugse at muskelstyrke går raskare å byggje en senjar/ledd/ligament greier å auke kapasiteten. Mange vel difor å kjøre på etterkvart som dei vert sterkare, utan å tenkje på at det er meir enn den tverrstripa muskulaturen som skal styrkast og venjast. Då ber ein gjerne om bråk

Kapittel 6 – Dødsangst Fredag 16.50 Snøværet var over like brått som det begynte, forskjellen på før og etter var bare at all is nå i tillegg til å være usynlig også var tilført ekstra glider i form av et sjikt av pudder oppå. Jeg tråkket varsomt tilbake nedover den bratte traktorveien da et sjebnesvangert nedslag med høyrefoten traff svartisen - og hei som det ble action ! Hvert skritt var en symfoni av tynnslitte nerver og ukontrollert farstøkning. Hvert skritt etterlot 60-70cm lange sklispor i snøen og det virket ikke osm om det neon ende ville ta. På et blunkt passerte livet i revy og det føltes som om noen kappet fortøyning akkurat idet jeg fikk låne et par av Asbjørnsen og Moe’s 7-mils støvler. Jeg var helt sikker på at jeg i det minste kom til å få jævlig vondt, men mirakuløst nok hellet plutselig veien mot venstre...og spyttet meg ut mellom to store steiner – rett i en telefonstolpe. Flaks. Kapittel 7 - Kirkeruinene Fredag 17.00 Med Eiriks veianvisning var jeg tilbake på rett kjøl og da jeg kom til ruinene på Sarabråten visste jeg, utifra hva Eirik hadde sagt, at det bare var ca 5-600 meter opp til campen. Jaja, litt etter skjema, men ingen fare, det var jo flere som ikke kom seg unna før litt seinere alikevel så god-trærne var nok fortsatt ubesudlet og jomfruelige, beskyttet fra tafsende køye-entusiaster enn så lenge. Det gikk en sti opp rett ved ruinene, men denne var ikke merket med skilt. Det vil si, det er flere skilt der, men ingen hvor det står ”Hauktjern”. Jeg ville nødig gå feil en gang til så jeg speidet litt rundt og hundre meter lenger bort ser jeg en annen sti som tar av mot venstre. Denne er også skiltet så jeg bestemmer meg for iallefall å sjekke hva det står der før jeg tar en avgjørelse. Kapittel 8 – Foræderen* Fredag 17.10 Fremme ve den adnre stien pustet jeg lettet ut "Hauktjern ->" sto det - Puh, jammen bra jeg ikke gikk opp den første stien og gikk meg vill en gang til...det hadde gjort seg, hehe. Med et bredt smil om munnen satte jeg fornøyd kursen inn i mørket på ny. Stien fulgte delvis et bekkeleie og med den nye snøen var ded mange sjulte skøytebaner man måtte se opp for. * Forklaring følger i et senere kapittel Kapittel 9 – Turistforeningen Fredag 17.20 Etter en stund kom jeg til en Turistforening T> som viste hvor blå løype fortsatte ut av bekkeleiet oppover til høyre, like etter ringer Eirik og lurer på om jeg har tatt av fra grusen enda. "Jada" sier jeg. "Er du på vei oppover" er neste spørsmål. Dette bekreftes og han kan fortelle at jeg kommer til et monument omtrent på toppen og jeg skal holde høyre av det. Også blir vi brutt, men jeg har jo fått beskrivelse så det er bare å trave på innover. Kapittel 10 – Den forsvunne blå-løypa Fredag 17.30 Stort sett går det greit å se de blå merkene på trærne, men noen steder er de litt slitt eller også er det såpass mørkt at den lille ”telt-hodelykta” ikke er sterk nok. Jeg karrer meg oppover og stien blir etterhvert såpass smal at sekken tar borti greiner og kratt. I tillegg er det en stund siden jeg har sett noen blå merker så jeg stopper opp for å prøve telefonen igjen. Den laster en blå pil for å indikere min posisjon, flott, men men uten kart blir jeg ikke særlig mye klokere. Jeg ringer @tronn igjen. Han bekrefter at ”joda, det er blå-løype hele veien inn” så jeg slår retrett og finner omsider stedet hvor blå-løypa tar av bratt opp til venstre og ikke rett frem den stien jeg hadde tatt. Kapittel 11 – Över bakkar og berg Fredag 17.50 Etter å nærmest å ha klatret opp blå-stien flater den ut og terrenget er behagelig å vandre. Jeg føler jeg tar igjen litt av det tapte. Ergelig å ha gått feil enda en gang. Får vel vurdere å skaffe et papirkart over området til neste gang. Jeg kommer til sted jeg må klyve nedover og på det sleipe underlaget er det en prøvelse å komme seg helskinnet ned. Stien fortsetter å slange seg gjennom terrenget, men jeg må da ha gått mer enn 5-600 meter nå!? – Ja, @7homas? Jeg har ringt @tronn igjen – Det skal være litt klyving på denne stien? - Nei - Hmm... Jeg tror jeg har et vann foran meg fordi terrenget har begynt å synke og jeg synes å skimte en åpning i skogen nedenfor meg. Prøver kartet på telefonen igen og nå lastes kartet. Jeg er nesten framme ved vannet. Men det er ikke Hauktjern – det er Igletjern.... faen og. Fortsettelse følger (men ikke nå), i neste episode presenteres bl. a disse nye kapitlene: Topptur, Angst, Monumentet, Farlig terreng, Møtet m.m

Mobbing av etniske minoritetsgrupper synes å ha gode levevilkår for tiden. Men utnyttelse av systemet finner vi over alt og blant alle. Trenger bare å kjøre et par mil til denne sauebonden: http://www.fvn.no/lokalt/kristiansand/Krever-ett-ar-og-sju-maneders-fengsel-for-Aseral-bonde-2502674.html

"New Land 2013" er en spennende ekspedisjon over Ellesmere Island som setter i gang i løpet av kort tid. følg gutta her, de skal forsøke å oppdatere relativt hyppig underveis, så langt det går. http://newland2013.generasjongronn.no/

Exped downmat XP 9 LW

Larsdx: Jag har sett på Terra Nova Voyager XL i butik. Såg bra ut. Problemet är att man måste sätt upp innertältet först och det är därför bara användbart i fint väder. Men lätt är det! Ett tält som går att slå upp även i regn och snöväder utan att få in nedebörden i tältet är Mountain Hardware Skyledge 2DP. Inte lika lätt, men skapligt. Det har dock bara nät i taket på innetältet, så det kanske inte är helt optimalt som vintertält. Gott om plats. Hilleberg Akto anävnds även på vintern av folk som tydligen överlever med god marginal. Stort som ett soulo ungefär, men 1,3 kg utan extra bottenduk (vilken jag skulle ta med på vintern, och då är vi uppe i 1650gram. Jag är själv på jakt efter något som går att tälta med på fjället i hårt väder och som inte väger något men har insett att akto är ungefär det närmaste jag kan komma. Går man ned i vikt blir det i minsta laget (Terra Nova Laser 1) eller så blir det för vindkänsligt eller så måste innetältet sättas upp först = går bara att använda i fint väder eller en kombination av alla dessa nackdelar.

Larsdx: kan kanskje være interessant? : http://terrybnd.blogspot.no/2013/04/force-ten-nitro-lite-200-review.html

Ein siste skanse for europeisk produksjon har vore på skofronten, men ser at fleire og fleire merkje no har flytta produksjonen langt.... Nokon som veit kvar Alfa lagar sine? Svenskane har litt produksjon sjølve: Lundhags og Jörnkängan sko, klede frå Woolpower, nokre småvarer frå Härkilä. Meiner óg at Lundhags har ullklede som er laga i Sverige.

    Legg ikkje ut på langtur utan trening står det i ein av fjellvettreglane. Den treninga er ikkje fyrst og fremst trening i treningstudio som eg forstår at byfolk driv med. Det er relevant turtrening det handlar om. Ein treng ikkje vera i spesielt god form for å legge ut på langtur, men ein må kjenne sine eigne begrensingar, og ta hensyn til dette. I forhold til denne tråden handlar det om å vera trent på å gå med sekk. For å vera godt budd på langtursekk, er eg ikkje så nøye på om dagstursekken har nokre kg overvekt. Kor mykje kvar enkelt kan greie, er veldig avhengig av kroppsbygnad, trening, terreng og turopplegg generelt. Men dersom ein går mykje med sekk, vil ein også erfare kva som er praktisk grense for seg sjølv, både kofortmessig og kva som virkar forsvarleg å legge ut på tur med. Eg kan love at 20 eller 25% av kroppsvekt ikkje er noko fasitsvar. Ein feit sofaslitar på 120kg kan ikkje bera tyngre sekk enn ein senesterk sekkvant beinrangel på 70kg.

Ikke dumt, å gjøre det innimellom iallefall, for de er jo veldig digg å bare ha med en liten rumpetaske eller 20 ltr sekk med det aller nødvendigste også

Dette var artig lesning på morgenkvisten. Synes rett og slett litt synd på deg når vi ikke visste hvor du var, 3 timer etter at du forlot bilen. Kjente frustrasjonen gjennom telefonen Men vi fant nå fram til slutt. Og da vet vi til neste gang at papirkart eller preloada kart på mobil er tingen.

Handle lokalt fra nå av

Jeg leste en plass at man burde ikke bære mer enn ca.20% av kropsvekten. I samme artikkelen stod det at, for hver 100 gram man fikk av føttene ( lettere sko) kunne man ha 1 kg mer i sekken. Selvølgelig er alt dette individuelt og avhenger av tereng man skal gå i, og hvor langt. For en halvfeit fyr som meg synes jeg det er en god tommelfingerregel for en 4-5 dagers tur.

Jeg mener det er forståelig. Når et tilbud er for godt til å være sant så er det ikke det- og tilbudet har jo vært utrolig bra for oss så lenge det varte. De vet hva de gjør nå - men kanskje de ikke helt var klar over hva de gjorde da de la inn rabattkode til oss på 15% også på det som alt var rabattert. Det virket som at de ble oppmerksomme på dette i går da jeg sendte ut 12000 eposter om det. Slik som rabattkoden nå fungerer er det vel den fungerer ellers på andre nettbutikker jeg har vært borti. De tilbød seg - som et plaster på såret- å videreføre rabatten på 15% et helt år (hele 2014)- noe jeg synes er svært raust gjort. I tllegg har de jo sponset oss med soveposen til premien som kjent. Jeg må si - for min egen del - så er jeg noe usikker på om vi skal fortsette å profilere butikker/firma etc slik. Om vi heller skal holde oss helt uavhengig av det igjen - men det er en helt annen diskusjon.

Hehehe, ja den som forstår alt det. Ga opp etter delta L... Men uansett, lyden er faktisk ikke så ille som enkelte har framstilt den til å være. Tror (merk tror) også de som er sterkt imot snøscootere lar seg irritere bare de ser en. Dette vil jeg kalle psykisk/visuell støy som er opptil hver enkelt å vurdere om de faktisk vil la seg irritere over.

En flaske Oma Barbera d`Alba ble med hjem fra polet i dag. Den skal sørge for julestemning i fjellteltet til helgen, sammen med prefabrikkert pinnekjøtt på primusen. Vi er tre jenter i lag på vår årlige Lucia-tur før jul, så da blir det 3 primuser å koke på og gastronomiske opplevelser under stjernene Gleder meg

Ser det er nevnt, men det er jo betydelig forskjell på hva en veier selv også da. Er veil litt urimelig at en på 60 kg, skal bære like mye som en på 120 kg? Som et eksempel er 40 kg nevnt. Det blir bare 1/3 av kroppsvekten til en på 120 kg. Mens det er 2/3 av kroppsvekten, til den på 60 kg. Skulle dette bli rettferdig så burde jo den på 120 kg, bære 80kg, når den på 60 bærer 40. Så det er ganske vilkårlig hva hver enkelt kan bære, avhening av kroppsvekt, fysisk form, terreng og lengde på bæringen. Har en bekjent, som trente seg opp (til reinsjakta) hvert år, med å bære murstein i store sekker opp og ned bratte skråninger i nærområdet. Før høsten gikk han med sekker på ca 60 kg og veide vel bare ca 10 kg mer selv. Men for en som ikke er vant med å bære og veier 50 kg, så kan selv 15 kg være tungt. Uansett - skal en bære tungt (i forhold til kroppsvekt), så bør nok kroppen trenes til det

"I am starting with the man in the mirror......" "Det agregerte nivå er summen av individers valg" Og slik kan vi halde fram... For meg står miljøomsynet fremst ved kjøp av brukte ting. At der er ein miljøgevinst er logisk. Etterspørsel = produksjon. Enkelt og greit. For ikkje å snakke om at på en del områder (til dømes ski), kan ein for ein gitt sum få bra brukt utstyr i staden for dårleg nytt. Konsum er noko eg kunne debattert i det vide og det breie trur eg, men filosofien min er at "litt slit skaper karakter". So då satsar eg på å bygge min karakter gjennom å greie å slite ut dei delane av utstyrsboda mi som ikkje er optimale også Og gjerne det andre ikkje gidd slite ut Når det er sagt vil det ikkje seie at eg berre handlar brukt. Det er ikkje alltid råd å få til, desverre.

Har et par eldre Icebug joggesko. De er litt stive til jogging men fine til å gå med. FIne og skarpe pigger enda. Til jogging bruker jeg VJ Sarva Piggsko. Har og et par støvler fra Icebug som heter Sorix Bugrip2. Det er varme og høye vinterstøvler med pigger. Supre på tur i marka hvis det har vært mildvær og fryst på igjen. Men Icebug har og trekkingsko og lettere vintersko med pigger, kanskje mer egnet til ditt bruk. XXL fører en del av de http://www.xxl.no/search?text=icebug Alt i alt er jeg fornøyd med med det jeg har fra Icebug, apesielt er vinterstøvlene varme uten at de bllir så store og klumpete.

Kan annbefale Snowline Brodder. Har 2 par selv og suverene på is og snø. Og veldig greie å bruke ellers der det er glatt og sleipt. Kan også slipast til når du føler piggene ikke griper godt pga slitasje. Tåler mye juling og bruk.Lett å ta på og av etter behov. Prøvd mye brodder med tiden og desse er suverene både til vinter og sommerbruk

Det målet er nådd. Hvordan? Startet for fullt og har siden bare gitt på mer og mer.... Treningsopplegg: 20 år med tur to ganger i uka, med sekk gir antakelig godt nok grunnlag.

Hehe, du kan jo kikke på treningsprogrammet til våre aller beste: http://forsvaret.no/utdanning-karriere/spesialstyrke/fsk-hjk/spesialjeger/Documents/Treningsprogram%20Spesialjeger.pdf

Vi er en familie på to voksne og to barn som ønsker oss lavvo. Vi står i mellom Helsport Varanger Camp 8-10 med bunn og innertelt, og Helsport Finnmark komplett med innertelt. Noen som har erfaring med disse to lavvoene fra Helsport og vil dele med oss?

For det første, dasspapir er ekkelt, det er ikke noe mer trivelig å støte på det selvom man vet det blir borte etterhvert, spes når man vet at det koster deg knapt en kalori å gjemme det under noen steiner. Ironisk er det vel også at det gjerne er de samme folkene som klager over hundemøkk som slenger fra seg sin egen dritt overalt. Men, greit å vite, jeg sender bikkja mi til deg neste gang han stinker av folks dritt, siden du ikke syns det er noe ekkelt så kan jo du vaske det bort Femundsmarka, mellom Elgå og Haugen gård, 26.07-30.07 2009. Hardangervidda, området rundt Glitreberget 31.07 2010. Imingfjell, Buvatn 12.09 2010 Hardangervidda, Halnetjørna 16.09 2011 osv osv osv.... Kommer ikke på noe mer i farta. Forsvinner stortsett bort fra stier så fort som mulig. Om steder i skogen også er av interesse kan jeg komme med en haug, men da kan jeg ikke komme med datoer. Men for all del, tro hva du vil. Jeg styrer unna alt som har med DNT å gjøre

Den kan sikkert minne om det, men i dette tilfellet kom den fra noen som egentlig kunne vært ganske langt nede, men som nekter å gi opp. Og jeg er ikke noen sterk person, jeg bare gidder ikke legge skyld eller ansvar over på andre, selvom jeg faktisk i mitt tilfelle kunne gjort det. Livet er ikke rettferdig, det må man bare lære seg å leve med. Jeg vil heller ikke ha vidda full av scootere, men jeg har ingen rett til å nekte andre å ville det. Istedefor å tro at verden kommer til å rase sammen pga dette så finner jeg heller de stedene hvor man aldri kommer til å se en scooter Jeg syns bare folk er litt vel trangsynte og egoistiske. Sett i et annet perspektiv, nå "nekter" vi jo alle rullestolbrukere adgang til fjellet istedefor å gi dem muligheten til opplevelser.

Det var en lang og uklar redegjørelse fra Drytech. Vi kunder legger merke til to ting: 1) Innholdet i posen målt etter vekt, har gått ned 2) Innholdet i posen målt etter antall kalorier, har gått ned Drytech mener dette er gjort for å forbedre produktet, hvilket vi kunder selv får avgjøre etter endt måltid. Drytechs uklare redegjørelse forteller videre at "den totale mengden på 500 gram mat pr pose, er ikke redusert." Dette betyr bare en ting: Kundene spiser mer vann til middag, når de kjøper de nye posene. Som kunde sitter jeg derfor fremdeles og undres over hvorfor Drytech har gjort dette? Det eneste jeg kommer på, er at Drytech prøver å tjene mer penger på meg som kunde. Prøver å få meg til å kjøpe to poser istedet for en, feks. Drytech hevder at prisøkningen på produktet er "lavere enn prisøkningen på råvarer inn til oss". Dette er det alle bedrifter svarer når de skal forsvare prisøkninger, uten å virke for usympatiske. Mange produsenter eier dessuten sine underleverandører, slik at fortjenesten uansett går til de samme eierene, vet ikke om dette er tilfellet med Drytech.

Trur dette vil gå bra. Vi har mye natur i landet så burde være plass til å tilfredsstille flere behov. For en god del personer så er ikke vinterfriluftsliv ski, pulk & endeløse vidder så synes ikke vi som liker dette kan ha monopol på å nyte naturen slik. Kjenner mange som har skuter og har også vært med på skutertur i løypenett på finnmarksvidda og i Finland. Det du møter på en slik tur er personer som er dedikert og liker det de holder på med. De gjør som skifolket, nyter naturen på sin måte. Enten det er isfiske med familien som er målet eller bare det å komme seg ut i fjellet. Det er en måte å drive rekreasjon på som gir de livsglede og bolyst der de er, på samme måte som de som sverger til ski i fjellet. Vært mange tema som har vært opp til debatt i tråden og det "selges" mange myter. - Sikkerhet og kompetanse til å ferdes ute på fjellet, der er det nok akkurat som skifolket mye forskjellig. Noen er veldig erfraren og noen er nybegynnere. På alt fra teknisk med en snøskuter til friluftslivferdigheter. Et løypenett er i utgangspunktet en stor stor sikkerhetsforbedring, den begrensede forskningen vi har på skuterulykker indikerer klart at de fleste alvorlige ulykker skjer utenfor løypenett under såkalt frikjøring. Så en merket & vedlikeholdt skuterløype vil gi tryggere ferdsel. Det vil selvsagt være noen som vil bryte lover & regler. Men dette gjelder på alle samfunnsområder enten det er tullkjøring med båt eller skuter. - Forsøpling. De fleste som bruker skuter er nok like glad i naturen som en på ski, så de er som skifolket; "De rydder opp etter seg og tar gjerne også den søpla som tullingen før hadde lagt igjen." Konkluderer hvertfall med at å åpne for skuterløyper i flere kommuner er postivt i den forstand at flere vil bruke og nyte naturen, dog på forskjellig vis. Og er ganske sikker på at vi som liker å ferdes i stillhet på ski fortsatt vil ha veldig store valgmuligheter under turplanleggingen.

Det er selvfølgelig en mulighet, men en halv pose blir for lite. Måtte nok delt 3 poser på 4 dager, kanskje 2 poser på 3 dager. Da begynner man snakke avansert matte + at jeg enten måtte laget spenstige mikser eller spist det samme hver dag. Uansett er jeg skikkelig lei Drytech, så med mindre de begynner å lage noe godt med veldig mye mindre salt så spiller det ingen rolle for meg hvor mye det er i posen

Takk for at dere gjorde oss oppmerksom på dette ! KlageMail er sendt

Dette er jo ingenting annet enn en veldig snedig prisstigning. De kunne jo bare lagt på prisen, men da ville jo alle oppdaget det. Når de krymper innholdet er det bare de absolutt aller aller mest observante som legger merke til det.

Jeg kjøpte også noen Real til en tur nylig og så at posene var blitt mindre enn tidligere. Men jeg antok at dette kun gjaldt selve innpakningen og ikke innhold. og tenkte at det var jo fint at pakkene var blitt litt mindre (lavere) enn før. Fint at du faktisk har sjekket dette _OS_, Jeg for min del hadde jo egentlig ønsket at innholdet heller hadde økt litt enn minket.

Mine erfaringer og refleksjoner etter å ha bodd i Finnmark i en mannsalder, og hvor såkalt fritidskjøring etter merkede løyper har vært tillat, er følgende: 1 snøscooter er blitt allemannseie. Det finnes i dag omtrent like mange registrerte snøscootere som det finnes biler i Finnmark. Dette gjør at “hele folket” er på tur de siste ukene før ferdselsforbud inntrer i begynnelsen av mai. Det kreves en omfattende infrastrukturutbygging i form av parkeringsplasser, løypemerking, søppelhandtering osv 2 de aller fleste forholder seg lovlydig til det lovlige løypenettet. Men det krever et ganske omfattende kontrollapparat for å holde “disiplinen” 3 man får raskt et “scooter-industrielt kompleks”, bestående av scootereiere, forhandlere, serviceleverandører, interesseorganisasjoner etc, som representerer en formidabel politisk kraft, og den vil bli særlig sterk på kommunenivå. Disse vil presse på for stadig økte bruksmuligheter og ytterligere liberalisering. Slik sett settes det i gang en prosess som vil være svært vanskelig å reversere i retning av en mer restriktiv politikk. 4 det heter at den norske fjellheimen er stor og at det er plass til alle. Problemet er at det ofte er naturgitte ferdselsårer som er interessant å bruke, både for snøscooterkjøring og for skigåing, slik at det lett oppstår arealkonflikter/brukskonflikter. Etter alle disse årene har jeg akseptert at snøscooteren er kommet for å bli i Finnmark, og jeg har funnet det formålstjenlig å tvangsmessig la være å irritere meg over dem. Det går an, men tidvis koster det litt.

Hvis du ser bunnduken i forhold til den totale vekten av teltet er det 10% av vekta... Synes du burde fortelle hunden at den kan værsågod bære sin egen mat.