Vinnerliste

Jeg er nysgjerrig på hva dere svarer! Kopier og fyll ut med egne svar da vel. Hvor langt går du per dag når du går i fjellet? Helst mellom 15 og 28 kilometer. Kommer litt an på terrenget. Hva savner du mest når du er i fjellet alene? Kan ikke komme på noe.. Foretrekker du å sove i telt eller på hytte? I telt. Uten tvil. Er det ikke kjedelig å gå alene? Nei, da hadde jeg gått sammen med noen! Hvilken type fjelltur liker du best? En med lange dagsmarsjer og klare mål. Gjerne oppom en topp eller to. Er du ikke redd for å skade deg eller gå deg bort? Jeg er forsiktig, så jeg er ikke redd for å skade meg egentlig. De fleste rutene jeg går alene er godt merket, dessuten har jeg alltid med meg GPS. Hva er din drømmetur? Akkurat nå drømmer jeg om å gå på ski fra Hjerkinn til Lillehammer! Selvfølgelig i strålende sol og -7 grader hele veien. Hva er den beste turen du har vært på til nå? Uten tvil Trekanten i Trollheimen. Det var helt magisk. Hvor var du på tur sist? Topptur til Blåhøa, fra Gjevilvasshytta. I strålende sol! Hvor går neste tur? Muligens topptur til Svarthetta, fra Jøldalshytta. Eventuelt høsttur i Forollhogna. Hva er det typisk å glemme når man pakker sekken? Har pakkliste, så det er sjelden jeg glemmer noe. Å laste inn det riktige kartet på GPS-en kan jo være smart å huske. Nevn tre småting du absolutt ikke klarer deg uten på fjelltur! Tanntråd, ørepropper og gnagsårplaster. Nevn tre litt større ting du helst vil ha med deg! Bortsett fra telt, soverpose og sekken min kan jeg jo nevne en hund, kamera og en stor ullgenser. Ditt beste tips til de som skal på langtur i fjellet? Pakk lett, planlegg nøye og ikke overvurder deg selv. GOD TUR!

Idag har jeg vært på Skåldalsnipa på Espeland. Været var kanonbra.

Kutt ut grensa og gebyr - høres ut som løsningen med minst arbeide på alle kanter. Personlig bryr jeg meg katten om beløpsgrenser og gebyr så lenge prisen eller tilgjengeligheten her til lands er hinsides.

Hvor langt går du per dag når du går i fjellet? Sån ca 2mil Hva savner du mest når du er i fjellet alene? Å ha noen å snakke med, og planlegge andre turer. Foretrekker du å sove i telt eller på hytte? I telt!! Hvilken type fjelltur liker du best? Når man kommer til ein topp og ser ein fin utsikt og ha noen små mål. Er du ikke redd for å skade deg eller gå deg bort? Egentlig ikke, men på plasser eg aldri har vert før er eg litt redd Hva er din drømmetur? Å gå på fjellet i flere dager men overnatting i telt med hund. Hva er den beste turen du har vært på til nå? Det må være når eg var på jakt og hadde noen fjelltopp mål som ble gjennomført Hvor var du på tur sist? På elgjakta på Tjynnan og gjekk ein flott tur på 2 mil Hvor går neste tur? Den samme. Hva er det typisk å glemme når man pakker sekken? Har med kamera, men glømmer minnebrikka... Nevn tre småting du absolutt ikke klarer deg uten på fjelltur! Kikkert, kniv, Nevn tre litt større ting du helst vil ha med deg! Kameraet mit, soveposen og liggeunderlaget. Ditt beste tips til de som skal på langtur i fjellet? Ikkje gå ein plass du aldri har vert før uten GPS.

Liker denne. Flott ide Miss Winther! Hvor langt går du per dag når du går i fjellet? Mellom 10-15 kilometer Hva savner du mest når du er i fjellet alene? Sol Foretrekker du å sove i telt eller på hytte? Hytte Er det ikke kjedelig å gå alene? Nei, stillhet er en stadig større luksus! Hvilken type fjelltur liker du best? Topptur Er du ikke redd for å skade deg eller gå deg bort? Nei, prøver å ta forholdsregler. Går som oftest etter merkede ruter når jeg går alene Hva er din drømmetur? Norge på langs, 4-5 mnd. i sommerhalvåret Hva er den beste turen du har vært på til nå? Helgelandsbukken i Meløy, Nordland. Nordlandsnatur på sitt beste! Hvor var du på tur sist? Holden fjellgård, Snåsa Hvor går neste tur? Trekanten i Trollheimen - starter i dag... Hva er det typisk å glemme når man pakker sekken? Småting - gjerne tannkrem, tannbørste, lykt, førsthjelpspakke Nevn tre småting du absolutt ikke klarer deg uten på fjelltur! Sjokolade, kaffe og mer sjokolade Nevn tre litt større ting du helst vil ha med deg! Thermos, gåstaver, ullgenser Ditt beste tips til de som skal på langtur i fjellet? Kjenn din grense og respekter den. Å snu i tide er alltid smart GOD TURHELG

Hvor langt går du per dag når du går i fjellet? Alt etter som. Ski eller til fots ? Foretrekker å være i bevegelse. Hva savner du mest når du er i fjellet alene? Ingenting Foretrekker du å sove i telt eller på hytte? Etter et par netter i telt kan det være godt med ei hytte. Er det ikke kjedelig å gå alene? Hæ ?? Hvilken type fjelltur liker du best? Det blir nok toppturen det Er du ikke redd for å skade deg eller gå deg bort? Nei. Før hadde jeg alltid med satelitt telefon, men nå er jeg såpass gammel at jeg foretrekker å gå alene. Men GPS'n er grei å ha med. Hva er din drømmetur? Neste tur Hva er den beste turen du har vært på til nå? Folgefonna nord syd en fantastisk pinse Hvor var du på tur sist? En tur med frua til Himmelsyna. Pliktløp med hennes 10-topper. Hvor går neste tur? Mangler noen kommunetopper i Telemark som står for tur. Hva er det typisk å glemme når man pakker sekken? Tørkerull Nevn tre småting du absolutt ikke klarer deg uten på fjelltur! Kaffe, snacks og en liten skarp en om kvelden Nevn tre litt større ting du helst vil ha med deg! Kamera, kart og GPS Ditt beste tips til de som skal på langtur i fjellet? Just do it GOD TUR!

Nok et flott treff er over og jeg nevnte vel i et anfall av "tro på god tid" - at jeg skulle skrive noen ord fra den flotte vandringen vi hadde innover til Jengelen. Like mye som turrapport - så kan jo dere andre legge ut deres bilder fra turen i denne tråden. Jeg og Lill tok ikke så mange (bra) bilder. Men til forskjell fra vanlig hadde vi denne gangen med proff fotograf, og forholdene burde ligge tilrette for minst ett blinkskudd Dette treffet har altså vært planlagt i lang tid . Deltagere var meg, min samboer @LillM, @graham, @tronn, @hvalhai. Også @Soela og @ragnar olaus var med - de lå i hvert sitt telt utenfor hytten. Området ved Jengelen er det mest besøkte området av Børgefjell NP, og det skulle vel passe godt at 50 års jubilanten får besøk fra 10 års jubilanten Fjellforum Dette flotte og frodige fjellområdet som ligger i Børgefjell - Sør-Helgeland er lite tilrettelagt, men her ligger et par hytter fra Vefsn og Grane Jeger og fisk og det er hytta fra Vefsn Jeger og fisk vi skal benytte - Jengelhytta har en svært spennende historie - som man kan lese om her. Distansen inn er ca 15-16 km, og det er noe myr innover. Det foregår nå en jobb med å klopplegge de verste myrene med 2" brede furubord. Disse legges mot vadestedet som er absolutt korteste trase. Broa er mest brukt om elva er flomstor. ****************************************************************************** Onsdag 2 oktober 2013 Jeg og Lill stresser avgårde innover til hytta vår på onsdagen. Soela sitter på hos oss, og graham kommer også på kvelden til hytta vår. Vi tar tidlig kveld på hytta, men det er en fantastisk vinterhimmel ute og Soela benytter sjansen til å få tatt noen bilder. Vi tømmer vel noe leftover som holder på å gå ut på dato på hytta også den kvelden tronn og Hvalhai kjører fra Oslo på onsdagen og overnatter underveis. ****************************************************************************** Torsdag 3 oktober 2013 "Tilfeldigvis" kommer tronn og Hvalhai samtidig til Thomasvatn (ved Majavatn) så vi blir 6 stykker som skal gå innover i lag. Vi holder god fart opp fra Thomasvann selv om sekkene nødvendigvis er noe tunge. Har man store sekker må man jo fylle de før man skal på tur. Vi tar en liten pustepause og nyter utsikten utover mot vest og der vi kommer i fra. Været er jo bare helt fantastisk - vindstille og T-skjortevær. Vi hadde jo gått ut med en godværsgaranti, men etterhvert som turen skred frem ble det vel heller snakk om en værgaranti: Dette med T-skjortevær ble en stående vits de siste 2 dageme.. PÅ bildet over ser man Kvigtinden litt hvit helt til venstre i bildet. Storelva har svært liten vannføring for tiden og noen velger å krysse elva uten å ta av støvlene, mens noen velger å vade i barføttene. Jeg visste at det var ganske mye myr, men trodde det var lagt klopper - og da i mot broa slik at man kunne slippe vading og myr, men det er ikke tilfelle. Det er visst sjelden det er behov for å benytte broa. Vi kommer snart inn på disse store plankene som Fjelltjenesten legger ut. Hver planke veier 120 kg, så de er avhengige av gode GPS posisjoner for å få de på rett sted med snøcooter. Vi finner stien oppover Orrekskardet ganske tung. Myrdragene er tunge - terrenget er vått og det er ingen god sti å gå på. Etter som vi vinner høyde blir stien lettere å finne - mindre myr og kratt. Det er såpass sent på ettermiddagen så vi tar oss ikke tid til å fiske i Orrekvatnet. Ragnar har for øvrig teltet her ved Orrekvatnet - og vi forventer å treffe han ved hytten når vi kommer om ettermiddagen - noe vi også gjør. Det blir etterhvert en fin ettermiddag - vi tar pause i sola. Solen varmer godt i det vindstille fjellskardet. Det er helt stille i naturen nå - bare en og annen pesende fjellforumer som kan høres - for de skulle ha ører. Ja og klikkingen fra kameraene. Vi har nå bare stigningen opp til skardet over mot Jengelenområdet Vi kommer omsider over mot Jengelenområdet og får en flott utsikt ut over mot sørlige deler av Børgefjell NP. Ved ankomst hytta treffer vi Ragnar Olaus med hund - som hadde slått opp teltet ved hytta. Alt gikk som planlagt med denne innmarsjen. Vi får kommet oss til rette i hytta - innmarspilsen ble fort konsumert og den smakte fortreffelig. Vi oppdaget fort at vi ikke hadde koordinert innkjøpet av vin - men man skal da kose seg litt på tur Denne hytten er litt spesiell siden den er basert på parafinoppvarming - blir litt lesing i bruksanvisningen før vi får tent opp ****************************************************************************** Fredag 4 oktober 2013 Neste morgen er det frost og helt vindstille ute. En stor reinsdyrsbukk går og beiter ikke langt fra hytta. Teltet til Ragnar ses i det fjerne her på dette bildet. Vi er noe trege på morningen - uvisst av hvilken grunn. Lang innmarsj dagen før kan være en årsak, for lite rødvin kan være en annen. Uansett er det OK meldinger for denne dagen også, så vi setter kursen nordover mot Lille Kjukkelen og eventuelt også Vajavatnet Lill prøver fiskelykken i Lille Kjukkelen. Kvigtinden ligger uberørt av oss denne turen, men det ble jo kastet noen blikk oppover dit. Vi snakket vel om det - men skulle man opp dit måtte man stått opp tidligere enn tidlig (før føglan pisser) Sluken sklir utover på isen når vi kaster fra land ved lille Kjukkelen..Vinteren er tydeligvis i anmarsj her inne. tronn, graham, meg og soela. En stille stund ved vatnet. Ikke ofte det er så vindstille i disse traktene i oktober. Det beiter store mengder reinsdyr i området. Antallet ligger rundt 5000 dyr. I Børgefjell er reinen stor og velfødd. Vi bestemmer oss for å sette kursen mot Vajavatnet - som ligger noen hundre høydemeter over der vi befinner oss, på ca 930 moh. I det fjerne skimtes Gaukarvatnet og alle disse småvannene - som nok har storfiskhemmeligheter å by på. Bak til venstre blir mot Store Børgefjellet og svensk side Vi nærmer oss vannet Frem med fiskeutstyret! Vi kaster og kaster. Vinden begynner å blåse - solen går ned - og vi er vel nærmest halvveis bestemt på å gå ned - da det plutselig hugger til. For å gjøre en kort historie enda kortere. Fisken var på 1035 gram. Jeg vil ikke gi den karakteristikken "i god kondisjon", for den var lang og noe tynn, med stort hode. Fisken burde nok veid rundt 2 kg var vi enige om Uansett - vi fikk blod på tann - og aldri har det vel flydd så mye kobber og stål over vannflaten som nå - men det blir med den ene. Jeg har ikke med meg kamera, så det ble ikke noe skrytebilde av denne fisken - men det kommer kanskje fra noen andre? Vi går via fjellet Store Kjukkelen (1030)på veien tilbake til hytta og blir belønnet med en uforglemmelig utsikt fra toppen. Jeg har kun med meg et jallakamera opp her, så utsiktsbildene får komme fra noen andre! På veien ned fra fjellet går Soela og jeg i lag, mens graham og tronn strener litt lenger ned. Jeg og Soela mener vi skal klare å komme ned før de, men når vi kommer til hytten er de alt i hytta og varmer seg. På kvelden har vi fellesmiddag. Vi hadde viltgryte - der alle stilte med noe kjøtt osv - det var en stor suksess - alle ble mer enn mette som vanlig. Kvelden gikk til generellt turprat og fliring. Vi snakket ikke om turutstyr... Eller kanskje vi gjorde det - ****************************************************************************** Lørdag 5 oktober 2013 Om de to første dagene har vært fine - så blir de to siste noe regnfyllte - for å si det mildt. Det var meldt noen få mm med nedbør, men det blir ganske kraftig regn i støytan - og noe vind. Noen av oss (tronn, graham og jeg)setter ut båten for å prøve fiskelykken. Det var ikke så mye fribord når vi satt der så det spørs om det var nok med oss i båten og at det passet godt at vi fikk bare 2 fisker 2 stk Børgefjellørreter i veldig god kondisjon landes - akkurat nok til middag for alle sammen på ettermiddagen. ****************************************************************************** Søndag 6 oktober 2013 På morningen er tronn og Hvalhai avgårde veldig tidlig. De har foran seg en lang og lengre enn lang hjemreise. Imponerende og sprekt å kjøre så langt for en tur! Vi andre kommer ut av hytta sånn i 1015 tiden - og er nede ved parkeringen før 3. Det regner ganske heftig - og jeg snakker med tronn for å høre om elva fortsatt er kryssbar. Det er den heldigvis. På veien ut treffer vi Fjelltjenesten som er oppi skardet for å planlegge til vinterens klopplegging - GPS posisjoner etc skal noteres. Ivrige folk som er på jobb på søndagene. Som en avrunding av denne turrapporten må jeg bare si at hele turen kun var positiv. Ikke en klage fra noen selv om skoene kanskje var fulle av vann eller sekken var tung. Alle sammen bidro både i indretjeneste og på å gjøre dette til en minneverdig opplevelse/tur i fjellet. Som jeg kanskje har nevnt før - disse forumturene gir en ekstra dimensjon til forumet med at man treffer likesinnede. Flere av de som deltar på disse forumtreffene - treffes nå på andre turer eller i andre sammenhenger - og varig vennskap spleises - noe som kun er positivt! Takk for en super tur alle sammen!

Hvor langt går du per dag når du går i fjellet? Mellom 15 og 25 km Hva savner du mest når du er i fjellet alene? Å ta stopp når jeg bør… Foretrekker du å sove i telt eller på hytte? STF selv/ubetjente hytter Er det ikke kjedelig å gå alene? Nei, det er som oftest folk på hyttene – får med begge deler. Hvilken type fjelltur liker du best? Sol, litt vind åpne heier, med en badekulp eller to Er du ikke redd for å skade deg eller gå deg bort? Jeg er forsiktig, og har med satelittelefon – og har alt brukket foten alene på tur. Hva er din drømmetur? Ryfylkeheiene i god vær. Hva er den beste turen du har vært på til nå? Den siste? Hvor var du på tur sist? Blåfjellenden Hvor går neste tur? Blåfjellenden. Hva er det typisk å glemme når man pakker sekken? Noen hvite små greier mannen sier jeg må ta. Nevn tre småting du absolutt ikke klarer deg uten på fjelltur! Lue, vanter og lang under. Nevn tre litt større ting du helst vil ha med deg! Bacon, egg og kvitseidsmør Ditt beste tips til de som skal på langtur i fjellet? Pakk lett.

Sverre0 skrev: Ja, det var veldig hyggelig å hilsen på dere på Heiahornet denne formiddagen. Av alle fjell i Rogaland, så skulle vi "gå på hverandre" her. I utgangspunktet hadde jeg tenkt å gå motsatt vei, men jeg ombestemte meg. Jeg fikk med meg fem av syv topper denne dagen. Måtte hoppe over to for å nå bilen (19.45) før det ble mørkt. https://www.facebook...53448550&type=3 Ikke dårlig det ta ta fem, Sverre0. Jeg og Rune diskuterte etterpå om du ville greie å gå rundt på alle 7 før det ble mørkt, men vi konkluderte med at det ville bli vanskelig med den børa du bar på ........... .

https://turhistorie.blogspot.com/ I slutten av juli og begynnelsen av august i 2010 var jeg og Øystein på en tre ukers fisketur på Ifjordfjellet. Dette hadde vi planlagt i to år og vi gledet oss stort. Vi hadde aldri vært på en så lang tur før og vi kjente spenningen dirre i kroppen. Et av våre mål, bortsett fra å kose oss og ta det ganske rolig, var å få en ørret eller røye på over kiloen. Det hadde vi aldri gjort før, og vi hadde store forhåpninger at det skulle skje på nettopp denne turen. Ville vi oppleve drømmeforhold på ifjordfjellet? Det kriblet bra i magen når endelig den store dagen hadde kommet. Da vi landet i Lakselv tok det ikke lang tid før vi hadde ordnet en taxi som skulle kjøre oss til sentrum. Vi spurte taxisjåføren om han visste om en campingplass vi kunne innlosjere oss på til neste dag. Han mente at det beste vi kunne gjøre var å slå opp teltet bak rutebilstasjonen. Da var vi nært bussen som skulle gå til Ifjord og diverse butikker som hadde utstyr og proviant som ikke allerede hadde blitt pakket i sekken. Vi var ikke vanskelig å be, og kort tid etter var teltet slått opp. Vi fikk handlet det vi skulle, blant annet 3 bokser gass, vi turte ikke å basere oss på bålfyring hele turen, det er jo tross alt ikke så mye å fyre bål med på vidda. Planen var å gå fra Ifjord mot Dollajavri og videre mot Lakselv, så fikk vi se hvor langt vi kom. Ut på kvelden tok vi oss ei pils på den lokale puben før vi krøp i soveposen og drømte om all storfisken vi skulle få. Turens fineste leirplass. Neste dag hadde det begynt å regne og blåse, vi så skeptisk på hverandre der vi sto ved bilvegen og så oppover fjellsiden vi skulle gå. Men med mye pågangsmot og alt for tunge sekker fikk vi gått noen kilometer før vi slo leir mellom to fristende vann. Fiskestangen ble montert og vi fisket oss grundig rundt begge vanna. Ingen fangst. Ut på kvelden begynte vi å bli sulten og vi bestemte oss for å lage middag. Da jeg skal skru gassboksen på primusen var det noe som ikke stemte, den ville ikke feste seg. Tabbe! Vi hadde kjøpt feil type gass. Hva skulle vi gjøre nå? Vi bestemte oss for å spise sjokolade til middag å ta kvelden. Neste dag skulle vi gå ned til Ifjord på bensinstasjonen å kjøpe gass der. Når morgenen kom lot vi alt utstyret ligge igjen og vi gikk til Ifjord, men her hadde de ikke gass. Kjipt. Det hele endte med at vi måtte gå tilbake til leiren, pakke sammen sakene, spurte ned til vegen i et skikkelig dritt vær så vi akkurat rakk bussen som gikk tilbake til Lakselv. Når vi kom hit fikk vi kjøpt riktig gass, men fant da ut at det ikke gikk buss tilbake til Ifjord før over-imorgen. En hel ekstra dag bak rutebilstasjonen var jo akkurat det vi hadde håpet på da. For en generaltabbe. Vi følte oss som to idioter. Var det mulig? Men noe positivt kom ut av det. Vi la en ny plan, vi bestemte oss for at vi skulle gå av bussen i Kunes og gå anleggsvegen derfra mot Dollajavri, så kunne vi bruke de drøye to ukene vi hadde igjen til å bevege oss mot Ifjord. Dette ville gi oss god tid til å jakte på kilosfisken. Dessuten fikk vi lettet de alt for tunge sekkene for en god del unødvendig mat og utstyr. Det var dårlig vær da turen skulle starte. Vi har gått av bussen og er klar for å starte, lite visste vi om at neste dag måtte vi ta bussen tilbake. En skuffet vandrer som sitter på bussen på veg tilbake til Lakselv. Teltet er på nytt slått opp bak rutebilstasjonen. Her ble det en gjennomgang av mat og utstyr. De ble en tung marsj da vi gikk på anleggsvegen fra Kunes, gå på hard asfalt var ikke noe særlig med så tunge sekker. Etter en så "dårlig" start på denne turen begynte humøret å bli labert. Det var ikke sånn vi hadde sett for oss turen skulle bli, og det ga jo ikke den store villmarksopplevelsen å gå etter denne forbanna asfaltvegen, frustrasjonen vart enda større da vi så tyske turister freste forbi oss i store bobiler. Etter en lang etappe slo vi opp teltet ved et lite vann ikke langt unna vegen. Stengene ble montert, og vi hadde ikke særlig trua på noe bra fangst her. For å være helt ærlig begynte vi å tvile litt på hele opplegget og spørsmål som, om langturer var noe for oss? Sirkulerte i knollen. Hadde vi overvurdert oss selv? Vi trodde jo en slik tur skulle bli kos fra dag en. Jeg satt meg ned på ei lita tue og var deppa over hele situasjonen, for et dritt opplegg. Plutselig ropte Øystein, FISK! Jeg sprang bort til han og kunne se at dette var snakk om større fisk enn hva vi er vant med. Kort tid etter lå en fin 8 hektos ørret i håven. Vi jublet og ga hverandre en god bamseklem. Alt som var negativt i tankene våre var blåst bort på et lite øyeblikk. Nå var turen i gang, skikkelig i gang, det var vi begge enig om, og vi gledet oss til fortsettelsen. I ettertid har vi snakket om hvor viktig akkurat denne fisken var, det var den som snudde den negative trenden, det som fikk oss til å tenke positivt. Jeg kan fortsatt huske den gledesrusen vi opplevde akkurat da denne ørreten ble landet, og det tror jeg vi begge kommer til å huske resten av livet. Akkurat det lille øyeblikket. Kanskje den viktigste ørreten vi noen gang har fått? Turens viktigste fisk. Den ble et vendepunkt for oss. Humøret var tilbake. Turens første fiskemåltid. Vi bestemte oss for å forlate anleggsvegen og gikk med lyng under beina mot Dollajavri. Herlig. Vi stoppet og slo leir to ganger før Dolla, og fisket var bra. Vi dro opp både ørret og røye, ikke av de største, men fine hallkilos-fisker. Solen skinte og vi hadde forlatt anleggsvegen. Humøret var tilbake. Selv om humøret var bra var sekken fortsatt tung. Øystein tar en liten knert mens han legger en slagplan for hvordan fisken skal lures. Så var det min tur å få fisk. Herlig terreng å bevege seg i. Turens første røye, den var rød! En fornøyd kokk. Dagens mål var Dollajavri. Vi fisket oss ned Dollajohka uten å få den store fangsten. Da bestemte Øystein seg for å prøve den nyinnkjøpte kystwobbleren. Jeg hadde ikke særlig trua, men da sluken ble kastet ut bet det en fin 9 hektos ørret på før wobbleren i det hele tatt hadde truffet vannflaten. Øystein jublet over ny personlig rekord, men ville vi passere kilosgrensen før turen var ferdig? Stor fisk og en fisker med et stort glis. Tatt med kystwobbler. Kunne ikke miste sluken, da måtte det vasses. Da vi kom til Dolla kunne vi se at det lå ei hytte på andre siden, den var opptatt og vi slo derfor opp teltet. Kort fortalt ble de neste dagene veldig bra. Vi fikk en del ørreter som lå akkurat under kiloen, rundt ni hekto. Etter to netter i telt, ble Dollahytta ledig og vi innlosjerte oss der. Vi unnet oss et lite bad den siste kvelden før vi skulle gå videre, noe som ble en heller kald opplevelse. Leir etablert ved Dollajavri. En glad fisker. For en kvalitet på ørreten. Ca 600 gram som fikk leve videre. Ni hektos ørret og livet er godt. Fiske i en av elvene i nærheten. Feit Dolla-ørret. En av mange fine kvelder. Etter et bad fungerer vindtørking bra, helst i full spurt. Helt grei natur. Speider etter storfisken. Dollahytta. Vi begynte nå å gå nordover. Sola skinte og humøret var fortsatt på topp. Neste leir ble med et større vann som tilhørte et vassdrag vi hadde hørt mye bra om. Etter noen få kast kjente jeg et solid rykk i stangen og mothugget ble gjort. Vi kunne se at dette var turens største så langt. Ville den passere kilosgrensen? Da fisken var trygt i land fant Øystein fram vekten, og den viste 9,9 hekto. Så nær, men likevel så fjern. Vi begge brøt ut i høy latter da vi så hvor nær jeg var målet. Men rett skulle være rett, kilosfisken var enda ikke tatt. Vi fikk en del fisk utover kvelden, men ikke noe som var større enn nestenfisken min. Vi fant vedsekker som lå strødd rundt omkring vannet og det gjorde det lett å fyre kveldsbålet. Villmarkstemningen var satt. Naturens egen sofa. Nok en drømmeleir. Litt mygg hørte med. 9,9 hekto, nesten kilos! Bål som ble fyrt opp med ved som lå å ventet på oss i sekker rundt vannet. En uforglemmelig kveld. Magisk. Kveldsmat. Etter et par dager bestemte vi oss for å gå videre. Det ble ikke lange etappen. Vi slo opp teltet ved et lite vann som tilhørte samme vassdraget. Da vi satt å spiste lunch bestående av en potetmos pose som vi delte kunne vi se flere fine vak ut på den lille pytten vi hadde campet med. Da var det min tur å sette på kystwobbleren. Rett ved land, like før jeg skulle løfte sluken opp fra vannet og gjøre et nytt kast, bet det en solid rugg på. Bremsen hylte og jeg hylte. Etter en liten kamp og Øystein hadde håvet fisken, viste vekten 1,1 kg. Kilosgrensen var brutt og mitt mål for turen var innfridd. Jeg fikk en del fisk her, men ingen som var større enn rekordfisken. Noen hadde spist et solid måltid her. 1,1 Kg. En grei dag på jobben. Når kilosgrensen var brutt var det lov å slappe av. Turen gikk videre til Silisjavrrit. Etter en dag med fint vær kom det tåke og nedbør. Det endte opp med to hele dager i teltet. Litt kjedelig, men samtidig var det deilig å ligge å kikke opp i telttaket og fundere over livet og turen så langt. Vi klarte å fyre et lite kaffebål ved Silis den første kvelden. Så kom det noen dager med dårlig vær. Teltdager. Øystein navigerer mot neste mål. Etter et par dager i telt var vi rastløse og klare for å komme oss videre. Etter en ikke så lang etappe fant vi en teltplass ved et lite vann i nærheten av Suolojavri. Vi fisket oss rundt og jeg fikk ei fin røye på nettopp 9,9 hekto, så det ble ikke noe kilosrøye på meg. Øystein fisket fortsatt innbitt for å kunne ta kilosfisken. Jeg kunne merke en ørliten frustrasjon over at han ikke hadde innfridd målet sitt enda. Ut på ettermiddag tok vi oss ei ny runde med stangen, jeg stilte meg opp ca 50 meter fra Øystein og kastet ut sluken. Plutselig hørte jeg et skrik som sikkert skremte alt levende i nærheten, inkludert meg selv. Du må komme! Jeg har storfisk på kroken! Jeg rakk ikke engang å sveive opp sluken min før jeg tok tak i håven å spurtet i full galopp mot Øystein. Vi så ei kjemperøye bryte vannflaten, vi så på hverandre og tenkte at dette må være turens største så langt. Da fisken endelig lå trygt på land og vi fikk veid den jublet han enda høyere enn hva jeg trodde en voksen mann kunne gjøre. 1,3 kg! Kilosgrensen var brutt for Øystein også, for en lykke. Øystein gjør seg klar for å fange kilosfisken. 1,3 kg og Øystein kunne senke skuldrene. Vi så en del reinsdyr på denne turen. Fin røye. God mat. Og god drikke. Et reinsdyr som krysset vannet da vi sto å fiska, bra ikke den bet på kroken Suolojavri. Når en bekk skal krysses, er det best å gjøre det ved å løpe med høye kneløft. Turen begynte å nærme seg slutten. Vi gikk noen kilometer til et nytt vann som ikke ga den helt store fangsten. Her fyrte vi bål hele kvelden og utpå natta pakket vi sammen og gikk videre. På morgenkvisten sto vi med bilvegen noen kilometer fra Ifjord. Vi hadde da gått ned bratte partier, krysset noen små elver og gått gjennom forholdsvis tett skog før vi kunne sette beina på hard asfalt igjen. Alt dette uten noen særlig dramatikk, bortsett fra at Øystein klarte å miste fiskestangen sin. Men takket våre egne gps-spor klarte vi å finne den tilbake uten å måtte gå alt for langt. Vi satte oss på en benk utenfor bensinstasjonen, som ikke hadde gass da vi var her sist, og ventet på bussen. Da vi kom til Lakselv tok det ikke lang tid før vi hadde fylt opp noen handleposer med herlig mat og snop som vi hadde drømt om de siste nettene. Begge spiste seg til bristepunktet og gikk rett i koma i teltet som så klart var slått opp bak rutebilstasjonen. Det ble noen netter her gitt. Dagen etter tok vi flyet sørover og turen var over. Det siste leirbålet før siste etappe av turen skulle bli gjort. Nattvandring på Ifjordfjellet. Den siste suppeposen blir spist. Det tettet seg til med skog siste del av etappen. Endelig i sivilisasjonen. I bakgrunnen kan vi se hvor vi kom fra En trøtt og sulten fisker. Fråtsing. Vi er i ettertid enig om at dette var en prima tur, selv om det ble en litt tung start. Uansett så lærte vi mye av denne turen som vi har fått god nytte av i ettertid, hvert fall at det er lurt å ta med riktig type gass. At begge fikk kilosfisk var jo veldig kjekt, men jeg er ganske sikker på at selv om vi ikke hadde fått storfisken hadde vi begge sett tilbake på turen med utelukkende positive minner. Denne turen gjorde meg hektet på å dra på litt lengre fiske/vandreturer i villmarka, og det har blitt en del døgn i telt i ettertid. Så får vi håpe at jeg og Øystein får anledning til å reise på en lignende tur en gang i fremtiden. Vis artikkelen på bloggen

Det jeg liker best med disse folka (Gjeldnes, Gamme og for så vidt Cecilie Skog) er at de ikke lager en greie ut av at de skal på tur. De går ikke for et (mer eller mindre konstruert) formål. Det å dra på store turer er målet. Å ta noen rekorder er viktig for å skaffe seg en posisjon som kan bidra til å finansiere videre turer, men de skal ikke "sette lys på klimasaken", "gå for rent vann i verden", "kreftsaken" eller lignende. Jeg har inntrykk av Gjeldnes også som en slik type. Fine folk, og noen enorme prestasjoner. Jeg skulle ønske jeg hadde en liten prosent av den gutsen disse folkene har..

Jeg mener dagens lovgivning om motorisert ferdsel i utmark er restriktiv og god. Den gir anledning til dispensasjoner som gjelder nødvendig kjøring som nyttekjøring, transportkjøring, kjøring av funksjonshemmede m.m. Rekreasjonskjøring etter led har jeg observert i Sverige og jeg skjønner ikke at noen vil ha noe slikt i Norge. Det er min mening. Man får heller bygge ut flere snøscooterbaner så folk får rast fra seg, ikke ulikt bilsportbaner. Når det kommer til lokal/kommunal forvaltning av "Lov om motorisert ferdsel i utmark og vassdrag" har vi sett nok av eksempler de siste årene, hvor dette er prøvd ut i enkelte kommuner; at forholdene er små og at påvirkningskraften er stor i disse sakene. Både i sør, midt og nord. Dette er ikke noe nytt, ref vedlagt bilde.

Motorisert ferdsel i nasjonalparkene er vel uansett uaktuelt? At kommunene skal klare å styre dette selv har jeg stor tiltro til. Kommunene styrer bygging i strandsonen helt eksemplarisk, kommer til å gå kjempebra med scooterkjøring også. Er ikke en kjeft som har fått bygge i strandsona i Oslofjorden

Definitivt en haukugle! Tverrstripet bryst og gule øyne er typiske hauketrekk, men her har vi det karakteristiske ugleansiktet i tillegg. Derfor en Haukugle. Haukugle er en art som trekker over store områder, og det er ikke unaturlig å påtreffe den høyt til fjells utenfor hekkesesong. Det er en invasjonsart som først og fremst er hos oss i gode smågnagerår Hilsen en med noe så sært som mastergrad i ugler..

Hvor langt går du per dag når du går i fjellet? Dagsturer m/ lett sekk: max 35 km Med tung oppakning: max 22-23 km Hva savner du mest når du er i fjellet alene? Ikke annet enn utsikten, hvis denne uteblir Foretrekker du å sove i telt eller på hytte? Telt Er det ikke kjedelig å gå alene? Nope Hvilken type fjelltur liker du best? Toppturene er de gjeveste Er du ikke redd for å skade deg eller gå deg bort? Har faktisk aldri skadet meg gjennom min over 20 år lange "turkarriere" På regulerte stier i urbane områder derimot... Hva er din drømmetur? Har ingen drømmetur med stor D. Men er strålende fornøyd hvis jeg får ca 20 varierte turer i året (av en viss lengde og varighet) Det er dessuten tilfredsstillende når eldgamle turideer omsider blir realisert. Hva er den beste turen du har vært på til nå? Så mange... umulig å velge... Hvor var du på tur sist? Andfjellet i Rana, og før det Børgefjell Hvor går neste tur? Hmm, med den fotskaden jeg har pådratt meg ser det litt skrint ut framover Hva er det typisk å glemme når man pakker sekken? Følger pakklister Nevn tre småting du absolutt ikke klarer deg uten på fjelltur! Lue, kamera, kaffe Nevn tre litt større ting du helst vil ha med deg! En god jakke, joggesko el.l. for å ha i leiren, shorts. Ditt beste tips til de som skal på langtur i fjellet? Nyt turen - ikke bare turmålet

Hvor langt går du per dag når du går i fjellet? Veldig avhengig av terreng, oppakning og form. Har en skade i foten som stopper meg, prøver å finne steder jeg kan sykle et stykke før jeg labber ut i ingenmannsland Men, mellom 400m og 25 km Hva savner du mest når du er i fjellet alene? En gang savnet jeg gassen som lå igjen hjemme Ellers savner jeg ikke noe. Foretrekker du å sove i telt eller på hytte? TELT!!!!! Er det ikke kjedelig å gå alene? Nei, har jo alltid med Bajas, så er aldri helt alene, men noen ganger kan jeg bli mer stressa av å ha han med enn om jeg hadde gått alene. Tenk om jeg skulle falle og slå meg i svime. Han hadde jo blitt fra seg og redd. Men å ikke ha med andre er ikke et savn og det blir ikke kjedelig, er flink til å diskutere med meg selv Hvilken type fjelltur liker du best? De med et mål som man ikke må nå. Er du ikke redd for å skade deg eller gå deg bort? Hehe...det var jeg jo inne på i sta, er ikke redd for å skade meg, men jeg er redd for å bli så ute at jeg ikke kan ta meg av hunden min. Er det bare jeg som tenker på det? Hva er din drømmetur? Hmm...jeg elsker isbreer, eller egentlig de små, knallblå vannene som ligger inntil isbreen. Hardangerjøkulen f.eks, skal utforskes om anklene mine blir bra. Hva er den beste turen du har vært på til nå? Bortsett fra at jeg fikk feber, så er min beste tur der hvor profilbildet mitt er tatt. Memurubrean i Jotunheimen Hvor var du på tur sist? Norefjell, blir mange turer dit i løpet av et år Hvor går neste tur? Mulig en liten tur på Haukeli. Har ingen direkte planer. De fleste turene blir ganske spontane Hva er det typisk å glemme når man pakker sekken? Om jeg går alene glemmer jeg ikke noe, har ikke gjort det hitil ihvertfall. Er når den ene tror den andre tok med...o.s.v, da kan både gass og mat stå igjen på kjøkkenet hjemme Nevn tre småting du absolutt ikke klarer deg uten på fjelltur! Sportstape, tannkrem og lue (om det er en ting) Nevn tre litt større ting du helst vil ha med deg! Kamera, inreach og hund (selvom 18 kg i mine øyne er en ganske stor ting ) Ditt beste tips til de som skal på langtur i fjellet? Bruk hodet! GOD TUR!

Hvor langt går du per dag når du går i fjellet? Kommer helt an på terreng og type tur. Hva savner du mest når du er i fjellet alene? Ingenting.... Foretrekker du å sove i telt eller på hytte? Åpen himmel, tarp/gapahuk, telt og hytte. I den rekkefølgen. Er det ikke kjedelig å gå alene? Nei. Hvilken type fjelltur liker du best? Alle. Er du ikke redd for å skade deg eller gå deg bort? Nei. Hva er din drømmetur? Den neste. Hva er den beste turen du har vært på til nå? Vanskelig å si. Alle turer har en verdi det er vanskelig å rangere. Se forøvrig svaret på neste spørsmål. Hvor var du på tur sist? Jeg og jentungen (4) var på en liten dagstur til et lokalt fiskevann for noen uker siden. Nydelig høstvær og jentungen fikk sin første fisk. Kanskje den beste turen jeg har vært på til nå.... Hvor går neste tur? Det vet jeg ikke. Tar det ofte litt på sparket. Hva er det typisk å glemme når man pakker sekken? Sjelden jeg glemmer noe viktig, men noen småting blir alltids glemt. Nevn tre småting du absolutt ikke klarer deg uten på fjelltur! Gode sko, en god kniv og fyrstikker. Nevn tre litt større ting du helst vil ha med deg! Øksa, fiskestamga og mark. Ditt beste tips til de som skal på langtur i fjellet? Gode sko og god sekk. Løft hodet og se deg rundt innimellom.

Denne tråden liker jeg, Miss Winther. Her er min liste fra sengekanten: Hvor langt går du per dag når du går i fjellet? Kommer veldig an på terreng, form og plan. Alt fra 0 til 30 km. Vil i hvert fall ikke stresse, men kan godt gå på litt hvis jeg har et mål om det, eller først er i siget. Hva savner du mest når du er i fjellet alene? Fint lite. Det hender jeg savner sigaretter, men jeg har sluttet å røyke. Og noen ganger angrer jeg på at jeg ikke tok med en lommelerke, siden det hadde passet så godt med en stram en i kaffen. Men ikke viktig. Foretrekker du å sove i telt eller på hytte? Ja takk, begge deler. Kan også tåle noen netter under åpen himmel. Er det ikke kjedelig å gå alene? Nei. Det er som meditasjon. Og sansene skjerpes. Hvilken type fjelltur liker du best? Helst vil jeg slå leir ved et vann hvor det vaker, og hvor bålveden ikke er altfor langt unna. Men det viktigste er at jeg kommer meg ut i naturen, og får ren luft under vingene og i kroppen. Om det er i fjellet, i skogen, i fjæra eller på havet; det som gjelder er å være der, virkelig føle at man er til stede. Er du ikke redd for å skade deg eller gå deg bort? Jeg har kjent på følelsen. Har ikke sånn gps-dings, og har virret rundt uten kart og kompass noen ganger også. Har dessuten klatret så langt oppi steinura at det har vært for sent å snu, og kjent hjertet dunke mens løse steiner har falt ned i dalbunnen. Dumdristighet er ingen god egenskap i fjellet, men man lærer så lenge man lever. Og forhåpentligvis gjør jeg det en stund til. Hva er din drømmetur? Har en drøm om å gå Norge på langs en gang, men da skal jeg ha god, god tid. Og med enda bedre tid; Norge på kryss og tvers og opp og ned. Tid er i det hele tatt et nøkkelord, så inntil videre handler vel drømmeturen om komme seg noen timers reise hjemmefra – og helst bli der et par-tre dager. Hva er den beste turen du har vært på til nå? Hadde en deilig tusletur i Sangefjell i sommer (har akkurat lagt ut turrapport), fulgt av fire dager alene i Trollheimen uka etter. Også har jeg massevis av flotte barndomsminner fra turer i Romsdalsfjella, Trollheimen, Meldalen, Rondane og Telemark. Og fra turer i robåten mellom holmene innenfor havgapet i Søre-Fræna. Er i det hele tatt takknemlig for at foreldrene mine dro meg ut før jeg skjønte at jeg kunne nekte. Hvor var du på tur sist? Jogge- og tusletur til Hattehulene i Fredrikstadmarka sammen med de to guttene mine, på søndag. Hadde egentlig tenkt planlagt fisketur i skogsvannene i Vestfjella, vest for Aremark. Men det ble ikke tid … Hvor går neste tur? Blir nok en løpetur i Fredrikstadmarka i morgen, men det teller vel ikke. Har håp om et par-tre overnattingsturer i løpet av høsten, trolig ett eller annet sted i Østmarka, Nordmarka, Vestfjella eller Ytre Hvaler Nasjonalpark. Også blir det hyttejul i Sangefjell i Ål, og dermed blir det skiturer hver dag i en hel uke. Kanskje vi prøver en natt i snøhule også. Hva er det typisk å glemme når man pakker sekken? Vannflaske. Meitemark. Reserve-sene. Nevn tre småting du absolutt ikke klarer deg uten på fjelltur! Kaffekjele (med kaffe), fyrstikker, kniv. Nevn tre litt større ting du helst vil ha med deg! Sovepose, fiskestang, vind- og vannavstøtende ytterplagg. Ditt beste tips til de som skal på langtur i fjellet? Pakk så lett du kan, men ikke la mangelen på nytt og superlett utstyr hindre deg fra å dra. Og planlegg, men ikke til minste detalj. Pust inn, pust ut. Jeg sender ballen videre: GOD TUR!

Denne går jeg for Hvor langt går du per dag når du går i fjellet? Litt avhengig av formål, oppakning (turens varighet) og terreng mellom 5 og 35km Hva savner du mest når du er i fjellet alene? Det jeg la frem dagen før jeg dro for å være sikker på at jeg husket det, for så å finne ut at jeg har glemt det. Foretrekker du å sove i telt eller på hytte? Ingen av delene, uten tvil. Under åpen himmel Er det ikke kjedelig å gå alene? Nei, det er deilig å være alene til tider. Hvilken type fjelltur liker du best? De turene hvor jeg går helt i kjelleren og nesten gir opp, men allikevel overtaler meg selv til å fullføre. På fjellski med feller i urørt terreng. Er du ikke redd for å skade deg eller gå deg bort? Nei, begge deler er innenfor komfortsonen. Hva er din drømmetur? noen måneders jakt og fisketur i villmarka med en god venn. Hva er den beste turen du har vært på til nå? Nysætre-skredahøin på ski i mars, i strålende sol med 3 gode venner kun iført truse, sekk, ski og staver Hvor var du på tur sist? Fra mokk til sjækervola over badstubekkvola, retur gjennom storbekkskaret. Hvor går neste tur? tja. det blir ikke lenge til! Hva er det typisk å glemme når man pakker sekken? At den skal bæres etterpå Nevn tre småting du absolutt ikke klarer deg uten på fjelltur! lommelerke, lighter, snus. (kan nok klare meg uten, men vil ikke!) Nevn tre litt større ting du helst vil ha med deg! Børse, kompis og sluttstykket til børsa... Ditt beste tips til de som skal på langtur i fjellet? Gå inn skoa på forhånd og klin til ! Det er bare sjarmerende med dress og telemarksko på jobben i noen uker før tur

Takk for en fin turskildring. Jeg er en av de som de siste 15 åra har stått i kø når annleggsveien fra Kunes og opp på fjellet åpner den 20. juli ved midnatt for å oppleve friluftslivets årlige høydepunkt. Jeg kan underskrive de fleste av de fantastiske opplevelsene som beskrives. Men det blir litt feil hvis man får inntrykk av at kilosfiskene står i kø. Fisk får man alltids, men det kan gå noen timer mellom hver gang man får noe over halvkiloen, og de over kiloen - det er ikke tilfeldig at de har klart å bli såpass stor - de er lur! Det er store fjellområder i terrenget Laksefjordvidda/Ifjordfjellet med hundrevis av store og små vann, men etterhvert har motorisert frerdsel både sommer og vinter begynt å sette spor ved de mest populære vannene. Så her er det et ansvar, både for den enkelte turgåer, og for våre myndigheter å gjøre alt for å bevare disse fantastiske områdene slik de enda framstår - som et sted der sjelen får fred, adrenalinet får fri flyt når storørreten slår til, og kroppen får de fysiske utfordringer den trenger for å handtere en travel hverrdag i mer siviliserte strøk.

"Bagatellgrensen” er i dag 200 kroner som forbruker kan handle varer for fra utlandet uten å måtte betale moms eller toll. Dette beløpet bør vi beholde eller aller helst redusere. Utvilsomt et viktig politisk virkemiddel som kan sikre norsk næringsliv mer rettferdige rammebetingelser. Trodde blåblått var opptatt av denslags ........

Her ifølge Google: http://www.sportsdepotet.no/

Tja, handlarna framställer det som katastrof. Och det är det kanske för vissa. Men redan nu är priskillnaderna på en del produkter så stora att det här knappast spelar någon roll. Det fungerar tydligen utmärkt att driva butik i Norge och ta dubbelt så mycket betalt som i t.ex. Sverige för samma produkt. Folk köper ändå, tydligen. Vissa saker vill jag dock se själv först innan jag betalar och ha en fysisk butik jag kan gå till om något går fel.

Minner om at det er Toilldag i Trondheim på Lørdag.

Hei. Kom endel snø øst i Trollheimen i natt. Har kun vært på Svarthetta vinterstid, så jeg vet ikke hvordan underlaget er. Ser for meg at det er brattere og mere ur enn Blåhø, men hvis snøen setter seg litt, kan jo det bedre forholdene. Hvis hunden din går bak og ikke trekker, er det vel ikke noe problem. Snøgrensa i dag gikk på ca. 1000 m.o.h.

Eg køyrer telemark sjølv, dog utan at det på nokon måte kan minne om å "danse" i løssnøen når eg køyrer Eg har også berre middels greie ski, men gode sko, dog noko køyreretta (hadde greidd meg fint med noko mindre aggressivt), så det er litt å drasse på når eg skal på topptur (Sunnmøring her også). Det einaste konkrete tipset eg kan kome med, som er noko eg sjølv vil tenkje på neste gong eg skal kjøpe ski, er binding. Av ein eller anna grunn (bevistlaus i gjerningsøyeblikket) kjøpte eg dei skia eg brukar på topptur med rottefella cobra..... I forfjor vinter kjøpte eg eit par ski til, nokre skikkelig breie laussnøski på vårsalg på den lokale sporten. Vi monterte på gamlebindingane til min sambuer som har konvertert til randonè. Desse bindingane har gå-modus (meinar bindingen er ein G3 binding), Dette gir BETYDELEG mindre bøyemotstand på turen opp.... Noko som kjennest i lange seige Sunnmørsbakkar! Har irritert meg at randofolka går så lett, men med ein slik binding har ein i alle fall jamna det ut litt

Aaargh! Samtidig som det her helt herlig å lese en slik nydelig turrapport, bidrar det jo bare til at det begynner å klø enda mere i turfoten...! Så istedet for å stappe føttene inn i tøflene og gripe fatt på arbeidsoppgavene som iflg madamen er en selvfølge mens man har pappaperm, så sitter jeg nå og ser i kart.... Jeg kommer garantert til å skylde på deg @ når madamen kommer hjem og ser at ingenting er gjort !

Takk fordet. Min pers er 1,3 (ørret eller røye) så 1,5 hadde vært kjekt. Hadde ikke klaget på 2 kg heller:) Etter at Kathrine (samboeren) fikk ei røye på 1,5 i Femundsmarka i sommer er det hun som står med den største fisken. Det er en rekord jeg akter å bryte, kanskje i Dividalen neste sommer?

I denne sammenhengen ikke sært, bare riktig. Takk for hjelpen. Vi var i tvil, men...

    Dersom det er Roald A, du tenker på, brukte han hundar til å dra sledene sine. Men den gongen var det bare om og gjera å vera fyrst, det var ingen sjølvpålagte konkuransereglar.

Hr. Gjeldnes brukte både kite og skiseil, fjellski og "seileski". Gamme gikk tur/retur, så la ut depoter til seg selv. Blant annet dette http://www.youtube.com/watch?v=vC8gJ0_9o4M . Gamme utviste forresten fantastisk sportsånd på denne turen. To Australske(?) karer hadde planlagt i årevis å bli de første som gikk tur retur uten etterforsyninger. De begynte før Gamme men han tok de igjen. Når Gamme kun hadde et kort stykke igjen for å fullføre turen ledet han med flere dager. Han la seg da i teltet og ventet på de andre, slik at de kunne fullføre sammen. Utrolig flott gjort Jeg har veldig sansen for turen til Gjeldnes Også Amundsen brukte seil på sledene sine..

Fuglen på bildet er uten tvil ei haukugle. At det ikke er en falk skulle vel jeg av alle være best til å fastslå?

Eg er ein av dei som ikkje likar real fordi eg vart lei for mange år sidan. Ettersom rasjonane alltid har vore for små for meg, det vil seie at eg må lage meir mat i tillegg, kan eg likegjerne lage heile måltidet av anna mat. Derfor er eg heller ingen storforbrukar av real (det er vel omlag 15 år sidan sist eg åpna ei slik pakke). At pakkene har fått endå mindre innhald, gjer dei ikkje meir aktuell for min del. Dersom porsjonen hadde vore stor nok, skulle eg nok brukt real til enkelte anledningar.

Jeg ville følt meg beklemt om jeg hadde med et lite barn på en selvbetjent hytte med mye folk. Men hadde jeg vært på en sånn hytte og det kom noen med barn ville jeg bare synes det var hyggelig

Jeg ville bestemt unngå små selvbetjente hytter der alle må være i samme rom. En baby vil kunne legge for mye føringer for hvordan alle andre må oppføre seg. Større, betjente hytter går helt fint. Og som Kikut sier, ville jeg av hensyn til andre gjester booket rom og ikke sovesal.

Hvor langt går du per dag når du går i fjellet? Det varierer, måler sjelden i km, men mellom 3 og 11 timer - 9 timer i myr oppoverbakke er hittil verste dagsetappe. Hva savner du mest når du er i fjellet alene? Har ikke vært i fjellet alene, hadde nok savnet en å dele opplevelsen med, tror jeg... Foretrekker du å sove i telt eller på hytte? Under åpen himmel er bedre enn telt, gammel koie er veldig koselig. Særlig når det blåser så man kjenner vinden gjennom veggene. Er det ikke kjedelig å gå alene? Aner ikke, men tror ikke det. Hvilken type fjelltur liker du best? Liker alle, aldri kresen på tur. Er du ikke redd for å skade deg eller gå deg bort? Nei, tar ikke unødige sjanser - men har "gått meg bort" i Bymarka i tett tåke Det tok etpar timer å finne vannet vi lette etter. Hva er din drømmetur? Jeg har mange forskjellige, den neste håper jeg går til Børgefjell. Hva er den beste turen du har vært på til nå? Beste turen er alltid den hvor det skjer noe uforutsett, det glemmes aldri! Hvor var du på tur sist? Femundsmarka Hvor går neste tur? Tydal - litt usikkert hvor Hva er det typisk å glemme når man pakker sekken? Glemte søppelsekk til å dekke vinduene på siste tur. Våknet grytidlig, sovemaske faller alltid av. Nevn tre småting du absolutt ikke klarer deg uten på fjelltur! En bok, leste sider blir opptenning. Bitteliten saks, har hatt bruk for den på hver eneste tur. Crocks, fine å vade i og ypperlige leirsko. Nevn tre litt større ting du helst vil ha med deg! Husbonden, tykk ullgenser og det supergode liggeunderlaget som gjør at jeg sover godt hver eneste natt. Ditt beste tips til de som skal på langtur i fjellet? Husk at været skifter veldig fort, bruk vettet og kos deg.

Dessverre representerer frilufts sortimentet veldig lite av maten de produserer. De er hoffleverandører til Forsvaret. Både her i Norge og en stor del av de andre skandinaviske landene. Samt andre land i Europa. Så det å klage til dem er nesten nyttløst. For min egen del er porsjonene nå mer passelig så jeg klager ikke. (bare på prisen)

Drytech lager allerede store porsjoner som de selger til forsvaret. Jeg har selv spist en del slike, og da har de alltid vært del av et komplett måltid - slike som Kjell Iver linker til. Middagsrettene i slike pakker er imidlertid helt identisk med de vanlige bortsett fra at de militære pakkene er litt større og inneholder mer mat/energi (og er grønne). Problemet med at mange synes de vanlige pakkene er for små hadde vel blitt løst om de militære større posjonene også hadde blitt solgt til det sivile markedet. Jeg tenker da på selve middagsrettene solgt løst slik at man slipper de komplette måltidene. Da ville forbrukerne hatt et valg - vanlige små pakker eller de litt større. Vinn - vinn Jeg oppfordrer i alle fall Drytech til å begynne med dette.

Alle vil vel ha bedre smak på Real. Når drytech kutter på innholdet i posen, er det jo klart mange kunder vil ta det negativt. For veldig mange kunder er et av hovedpoengene med et turmåltid, at det er er energirikt. Og for mange av hankjønn var allerede realposene i minste laget.

Tror ikke en dame som synes det er for mye mat i en pose real, vil bry seg om det blir mindre, nei.

Jag är uppväxt med friluftsliv och skriver rätt mycket om det här: friluftsemma.se om det är någon som är intresserad. Det här med friluftsliv och barn förespråkar och rekommenderar jag i bloggen då jag själv har levt hela mitt liv med det. Besteg Glittertind när jag var 7 år och Galdhöpiggen när jag var 8 år. En galen friluftsande svensk med andra ord

Dæven det var en inspirerende rapport! Fantastisk stemning, kontrastfylt og med høy grad av måloppnåelse. Hva er neste grense som skal brytes? 1,5 ?

Jeg tror lokal forvaltning er fallitt. Det er hvertfall ikke demokrati i bygdene dette gjelder, med befolkning på kanskje et par tusen mennesker. Her er det den som kjenner flest på kommunehuset og roper høyest i bystyremøtene og lokalavisa som vinner frem. Man kan jo se hva lokal forvaltning hadde gjort med våre 4 store rovdyr, om dette ikke ble lagt føringer for sentralt. Jeg er like pessimist som Ida. Jeg håper dog Koppen får rett, ikke oss.

Turen ned. Det er enklere å gå ned enn opp. Nedover Fidjadalen er en helt annen tur enn opp. Det blir helst to forskjellige turer. Og det er ikke bare på grunn av at det går mer ned enn opp, men også fordi det er mer å se nedover dalen enn oppover bakkene. Etter å ha kommet opp til hytta på torsdag ettermiddag, hatt en vanlig kveld på hytta i godt selskap med andre, ble det å ta fatt på turen nedover fredags morgen. At fredagens tur ble noe annet en torsdagens, skyldes også været. I løpet av natten var det klaret opp. Det hadde sneket seg ned en kuldegrad eller to, og de satt godt fast i plankene utenfor hytta, som ble såpeglatte. Men klarværet gir en fantastisk himmel, og det er vel ikke noe som er bedre enn klar kald høstluft. Som turvær er det bort i mot perfekt. Jeg må innrømme at det kriblet litt i beina før jeg tok fatt. At det antakelig var på grunn av at langturen dagen før satt i beina, er en annen historie.På hytta kom det et par, som også ville ned dalen. Den fredagen ble vi i hvert fall tre som tråkket stien nedover. Om det kom noen i mot, ville jo vise seg. Myrene under hytta og mot Fidjastølen var ikke frosset, men det var likevel enklere å krysse nedover enn opp. Det var rim og frost, og passe kaldt i skyggen av fjellet. Så sent på året, og så tidlig på dagen, blir det skygge helt ned til stien går oppe i lia over Månvannet. Nedover er det vidt utsyn over dalen, og flere plasser kan stien under skimtes på forholdsvis lang avstand. I dette terrenget vil det si noen hundre meter…I motsetning til oppover, går det svært greit å gå ned til Fidjavannet, og langs vannet er det mulig å lange ut. Men så har en jo bakken opp mot Gjertrudjuvet. Det er en 3’er bakke. 3 ganger så lang som en vanlig bakke, og helst litt brattere. Hvor lang en vanlig bakke er? Det er en tredjedel av bakken opp til Gjertrudjuvet. Nede i skogen ved elva under Månastødelen, var det rester etter leirbål og telt, men det var lenge siden noen hadde vært her. Jeg fikk selskap av bjørkeblader som falt. Det var tydelig høst og inne i skogen falt det blader fra trærne hele tiden. I sola oppe i lia ble det varmt. Det ble tid for lettelse i antrekket. I ura under Månvannet hadde sola fått tak og tørket opp steinene. Det var vesentlig enklere å krysse tilbake enn opp. Nede på slettene ved Mån, kommer det snikende en følelse som jeg gjenkjente. Det er alltid trist å se slutten på en skikkelig fin tur. Selv om det kjennes i beina, og jeg er sår under fotbladene av å tråkke på stein, så hadde det vært kjekt å kunne fortsette en liten stund til. Det var dagsturister på Mån. De kikket litt underlig på meg som kom nedover i ullbluse og skitten til knærene. Det kom ingen i mot, og det var ikke mange biler på parkeringsplassen. Ned Fidjadalen er fortsatt en mektig opplevelse. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Bilder og kart: http://peakbook.org/tour/16329/To+av+de+syv.html Overnattet i bilen ved parkeringa for Botnkrona og Grytfoten, nærmere bestemt ved el-kraftstasjonen nær Elvåsen. På forhånd var det meldt om uvær og torden denne dagen så overraskelsen var stor da jeg måtte stå opp for tidlig på grunn av smellhete i bilen. Ute skinte sola på alle de syv søstre som stod der i all sin prakt! På å spare energi til de neste turdagene og på grunn av ei lårhøne i venstre ben droppet jeg å raide over alle de syv søstre, men begrenset meg til Botnkrona (høyeste i Alstahaug kommune) og Grytfoten. Møtte et par som hadde tenkt seg opp til Grytfoten, og jeg var spent på når jeg skulle møte på dem siden jeg skulle ta Botnkrona først. Ønsket dem god tur. Var merket god sti oppover mot Botnkrona. Først på traktorvei før en sti oppover til Fjellsåsdammen som dessverre var drikkevannkilde. Skulle gjerne tatt en dukkert der i denne varmen! Herfra og opp til Grytfotvatnet bød på enkelte bratte partier der det var hengt ut tau. Av prinsipp benytter jeg meg aldri av ferdig utlagte tau i norsk utmark. Bena mine føltes ganske tunge ut i dag også, glad jeg ikke skulle over alle de syv søstre. Telte høydemeterne på klokka og kikket bort på Dønnmannen som referanse for hvor høyt jeg var kommet. Tok meg en lengre pause på toppen av Botnkrona etter drøyt to timers gange der jeg fikk servert en storslått utsikt. Videre bort til Grytfoten gikk greit for seg. Først litt tilbake på den bratte stien nordøst for Botnkrona før den rundet ned til høyre og snart steg opp mot Grytfoten. Jeg var den første som skrev meg inn i boka i dag, så tydelig at paret jeg møtte ved parkeringsplassen ikke hadde nådd toppen enda. Ned den mer direkte stien fra Grytfoten mot Elvåsen var fin å følge. Blankskurte sva som joggeskoene mine stortrivdes å følge. Møtte mannen i paret like før vannet på 323, og han beredte om at kona hadde gått i forvegen. Merkelig at jeg ikke hadde sett henne da... Vi tok en hyggelig prat om fjell og kommunetopper før vi ønsket hverandre god tur videre. Det første jeg gjorde etter å ha kommet ned til bilen var å dra ned til Sandnessjøen og internettkaféen Lilletorget for å sjekke yr.no. Meteorologen spådde godvær for Nord-Norge og drittvær for Sør-Norge. «Du fåkkje meir moro enn dårlig vær sørpå», sa en nordlending til meg. Akkurat nå var jeg fullstendig enig. 4t 30min 1210 hm 11,5 km